Kirsti Bergstø (SV) [10:18:45] (komiteens leder og ordfører for sakene): I de sakene vi behandler nå, forlenges og gjeninnføres økonomiske tiltak som skal bidra til å avhjelpe negative økonomiske konsekvenser av pandemien og av smitteverntiltakene. Det fremmes nødvendige lovforslag og bevilgningsforslag knyttet til tiltakene. Jeg har lyst til å starte med å takke komiteen for et godt samarbeid, komitésekretariatet for usedvanlig fleksibilitet og også regjeringspartiene for konstruktivt samarbeid om saker der SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har kommet til en enighet.

I en av innstillingene behandles forslag til endringer i kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere, permittering, dagpenger, sykepenger, omsorgspenger og arbeidsavklaringspenger. Dette er ordninger som sikrer trygghet og forutsigbarhet i folks liv når pandemi og smitteverntiltak preger arbeid og setter begrensninger for livet og økonomien. Det har derfor vært viktig å forlenge og forbedre tiltakene fordi pandemien har blitt en forskjellskrise. Derfor må også krisetiltakene vare så lenge krisen varer. Selv om mange er vaksinert, flere kan være i arbeid gjennom lønnsstøtte og vi øyner et håp om normalitet, er det mange som fremdeles er hardt rammet, både i Norge og i verden. Globalt ser vi at de ti rikeste i verden har doblet sine formuer, mens 99 pst. av verdens befolkning har tapt enormt. Ulikhetene har økt noe voldsomt under pandemien.

Hvordan samfunnet møter krisen, er avgjørende for hvordan vi kommer ut på den andre siden, hvem som taper, og hvem som vinner, mulighetene for å bygge gode samfunn gjennom sterke fellesskap. Derfor har det vært avgjørende for SV å fremme en rettferdig krisepolitikk, en politikk som sier at de som står i front, ikke skal bære de tyngste byrdene. Det kan bare fellesskapet demme opp for, og det bidrar vi til i dag både gjennom at krisetiltakene forlenges ut mars – det gir forutsigbarhet og en økonomisk trygghet – og gjennom de forbedringene som ligger, f.eks. at de som opplever at det tidligere dagpengegrunnlaget er grunnlag for beregningen når man blir permittert på nytt, skal få en støtte på 1 500 kr i måneden. Det er for å demme opp for en skikkelig fattigdomsfelle siden mange av dem som er permittert, har jobbet i bransjer som i utgangspunktet har lave lønninger.

Det er også gledelig at flertallet samles om en viktig forsterkning av de sosiale ordningene for både arbeidsfolk og selvstendig næringsdrivende. Frilansere, taxisjåfører, kunstnere og andre selvstendige får kompensert mer av inntektene de har tapt som følge av den nye smittebølgen. 70 pst. av tidligere inntekt skal kompenseres, og vi ser at det har blitt godt mottatt av dem som trengte det budskapet.

Det er brede ordninger som treffer mange folk, men vi har også samlet oss om at de som har blitt kastet ut av arbeidsavklaringspenger, karensår, igjen kan søke seg inn i ordningen. Det vil kunne gi økonomisk trygghet til en gruppe som lever i stor økonomisk usikkerhet, og som har blitt ekstra hardt rammet av pandemien.

Det er en sårhet i samfunnet som politikken må plastre. Vi har sett musikere som har solgt instrumentene sine. Det er toner som ikke spilles igjen. Vi har møtt taxisjåfører som ikke ser ungene sine fordi dagene i bilen blir så lange i håp om inntjening. Det er en tid de aldri får tilbake. Butikkarbeidere, sjåfører, helsepersonell har utsatt seg selv og sin helse for et enormt press gjennom pandemien, og de som har møtt våre unger, som selv er ung, og som står på trappene av læretid og et liv som de forhåpentligvis snart skal komme ut i, og helt ut i, trenger at vi har en klok og fellesskapsorientert krisepolitikk som har bredden og rettferdigheten, og som sørger for at det er velferden som er grunnlaget for trygghet, mot en tryggere morgendag.

Tuva Moflag (A) [10:24:06]: Da dette nye Stortinget trådte sammen tidligere i høst, holdt jeg et innlegg hvor jeg sa: «Pandemien vi nå er på vei ut av (...)». Det var ord jeg kanskje ikke burde ha brukt når jeg ser tilbake, for det tok ikke så lang tid før vi på nytt var på full fart inn i pandemien igjen.

Regjeringen, både denne og den forrige, har snakket om lengde på krisen og hvor lenge tiltakene skal vare. Vi har vært tydelige på at de økonomiske tiltakene for arbeidsfolk skal vare like lenge som de inngripende tiltakene. Før jul ble det derfor varslet at regjeringen ønsket å forlenge disse kompensasjonsordningene ut februar, opprinnelig. Når vi nå behandler denne saken i Stortinget fem uker etterpå, vet vi at situasjonen fortsatt vil være krevende en stund framover. Derfor mener vi at det var riktig å forlenge disse ordningene med ytterligere én måned. Det gir forutsigbarhet, og det gir trygghet.

Samtidig ser vi veldig mange positive tegn rundt oss nå, heldigvis. Selv om smitten øker ganske kraftig, går innleggelsene ned. Jeg skal ikke si igjen at nå er vi på vei ut av pandemien, for det kan komme og bite meg i rumpa en gang til, men jeg har håp om at det vi ser nå, er positive tendenser som vil fortsette.

I tillegg til å forlenge ordningene ut mars, forbedrer vi flere av ordningene, for som kollega Kirsti Bergstø har vært innom, er det de som har vært rammet aller hardest, som ble rammet på nytt 13. desember. Jeg vil trekke fram tre viktige forbedringer vi nå gjør med ordningene. Det ene er at de som har dagpenger som en del av beregningsgrunnlaget sitt for nye dagpenger, får et tillegg på 1 500 kr i måneden. Det andre handler om selvstendig næringsdrivende og frilansere, som får økt kompensasjonsgraden fra 60 til 70 pst. Mange av dem som er selvstendig næringsdrivende og frilansere, er tilknyttet kulturlivet, en bransje som ble hardt rammet av de nye nedstengningene før jul, med planlagte julekonserter som ikke ble noe av, og eventer som er satt på vent.

Den siste forbedringen jeg vil trekke fram, gjelder arbeidsavklaringspenger. Selv om den underliggende tendensen i arbeidsmarkedet nå er tegn til bedring, og at arbeidsgiverne er på jakt etter arbeidskraft, vet vi at de som sto langt unna arbeidsmarkedet før pandemien, står kanskje enda lenger unna arbeidsmarkedet nå. Mange som går på arbeidsavklaringspenger, har opplevd å bli kastet ut i karens i et arbeidsmarked som har vært vanskelig. I denne enigheten vi behandler her i dag, får de som er på et karensår, lov til å søke på arbeidsavklaringspenger på nytt, uten at disse 52 ukene må gås fullt ut.

Jeg vil legge til en veldig god nyhet som arbeids og inkluderingsministeren har lagt fram i dag – som vi ikke behandler i dag, men som er varslet i dag – og det er at denne regjeringen foreslår å fjerne karensåret permanent. Det er også noe som bidrar til trygghet og forutsigbarhet framover.

Nå skal vi prøve å gå fra en unntakssituasjon, fra en ad hoc-situasjon, til å jobbe med langsiktige forbedringer for samfunnet vårt. Nå skal vi gjøre oss klare til å hjelpe dem som skal tilbake i jobb. Nå skal vi gå over fra kriseordninger til permanente ordninger. Vi skal gå over til å få folk inn i jobb, vi skal gå over til å kvalifisere folk i jobb, og vi skal gå over til å tette det kompetansegapet som har oppstått i samfunnet vårt. Problemet nå er at det er mange som har behov for arbeidskraft, men den arbeidskraften som er ledig, matcher ikke med det behovet som er der ute. Det er den virkelig store oppgaven vi står overfor i tiden framover.

Til slutt vil jeg selvfølgelig takke SV og Senterpartiet for veldig godt samarbeid med å komme fram til den enigheten vi skal vedta i dag. Jeg har også lyst til å takke de andre partiene i komiteen for tålmodighet og fleksibilitet, for det er sånn at man ikke alltid nødvendigvis kommer i mål på minuttet, og da er det fint med kolleger som er fleksible.

Henrik Asheim (H) [10:29:15]: Smitteverntiltakene som kom i desember, er noe vi etter hvert har blitt vant til. Etter hvert som smitten øker, er det også nødvendig å gjøre de nødvendige grepene for å sørge for at liv og helse settes først. Like fullt betyr det også at en hel del næringer og arbeidsfolk har opplevd nye restriksjoner og nedstenginger som har gått ut over dem.

Når vi nå ser at svært mange blir smittet av en mindre farlig virusvariant, omikron, betyr det at mange nærkontakter havner i karantene. Fraværet på mange arbeidsplasser kan bli svært stort, og det er ikke slik at alle jobber og alle bedrifter bare kan koble sine ansatte opp på hjemmekontor. Noen må være fysisk til stede for å kunne gjøre jobben sin.

Gjennom hele denne pandemien har det blitt gjort justeringer i kompensasjonsordninger, både for folk og for bedrifter. Det som er en utfordring her, er at usikkerheten er unødvendig stor. Regjeringen foreslår å rulle tilbake en del kompensasjonsordninger for næringslivet i februar. For arbeidsfolk kommer vi i dag til å vedta å forlenge ordningene ut mars, mens det først er i april regjeringen har varslet å komme med en ny strategi for hvordan de skal håndtere pandemien langsiktig. Dette gjør arbeidet naturligvis vanskeligere for oss på Stortinget, som skal ta stilling til disse spørsmålene, men først og fremst skaper det en unødvendig usikkerhet for folk over hele landet.

Som Høyre også gir uttrykk for i merknader i denne saken, er det gode grunner til å forlenge en rekke ordninger ut mars. Men vi vil samtidig advare mot risikoen ved at flere kan bli innelåst i ordninger samtidig som arbeidslivet, som representanten Moflag helt riktig påpekte, etterspør arbeidskraft, og vi vet at det samtidig er rekordmange ledige jobber. Vi må etter hvert tilbake til normale nivåer, og de særskilte tiltakene må avvikles så snart smittesituasjonen og nivåene på smitteverntiltak tillater dette. Det er altså rekordmange ledige jobber, og ledigheten samlet sett er svært lav. Vi må også sørge for at bedriftene våre har tilgang på folk.

Høyre er enig i at koronapandemien kan vanskeliggjøre enkelte aktiviteter som skal bidra til å kvalifisere flere mennesker til jobb, f.eks. de som deltar i kvalifiseringsprogrammet, eller som har aktivitetsplikt knyttet til sin sosialhjelp. Det kan derfor være gode argumenter for at de aktivitetene som ikke er mulig å gjennomføre av smitteverntiltak, bør kunne utsettes. Like fullt må det også være en klar forventning fra Stortinget om at terskelen for å avlyse denne type aktivitet skal være svært høy. Vi vil gjerne også minne om at svært mye kan gjennomføres innenfor de smitteverntiltakene som nå gjelder.

Så til noen konkrete uenigheter mellom Høyre og stortingsflertallet: Både Høyre og Fremskrittspartiet foreslår å redusere arbeidsgiverdagene på sykepenger til tre dager fremfor fem dager, slik som flertallet går inn for. Det mener vi er viktig fordi fraværet, som sagt tidligere, vil bli unormalt høyt i tiden som kommer. Sammen med de andre utgiftene som mange bedrifter nå opplever, rammer dette særlig de bransjene som ikke kan ha folk på hjemmekontor, også de bransjene som normalt sett blir utsatt for de strengeste smitteverntiltakene.

Så foreslår også flertallet å fjerne regelen om tre dagers ventetid for å motta dagpenger for dem som blir ledige eller permittert i mars måned. Dette gir svært lite mening, både for dem som ble permittert i desember, januar og februar, og for dem som blir det i april. Det er helt åpenbart at det er tekniske løsninger som gjør at man kun kan gjøre dette i mars. Like fullt gir det så lite mening at Høyre kommer til å gå imot dette forslaget. I forlengelsen av det er også verdt å stille seg spørsmålet om det er riktig tidsbruk for Nav å skulle nå utarbeide en ny ordning for en isolert gruppe som blir permittert i mars, fremfor å bruke tiden og kreftene på å hjelpe alle dem som er ledige.

Så foreslår flertallet å innføre en sjablongmessig utbetaling på 1 500 kr i måneden til dagpengemottakere som også har dagpenger som beregningsgrunnlag for sin nåværende dagpengesats, altså de som har vært permittert det siste året. Dette mener også Høyre at er en rar innretning, særlig ettersom det samme flertallet stemmer mot Høyre, Fremskrittspartiet og Venstres forslag om å utbetale 1 000 kr til alle som ble permittert, arbeidsledig eller er på AAP fra desember, som kompensasjon for strømprisene.

Så alt i alt er Høyre enig i mange av de forlengelsene som gjøres, og at de gjøres på kort sikt, selv om vi etter hvert må komme tilbake til normale nivåer. Samtidig mener vi at flertallet gjør en del små og merkelige grep som har større problemer enn de har fordeler.

Til slutt vil jeg ta opp de forslagene som Høyre er en del av.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:34:33]: Det vi nå skal behandle, er forslag om kompenserende tiltak overfor de store ekstrakostnader som pandemien betyr for norsk arbeidsliv. Jeg vil takke for grundige og langvarige, men krevende forhandlinger med SV. Resultatet må ha blitt bra, for det er støtte fra nærmest et enstemmig storting til det som vi kom fram til i fellesskap.

Det er veldig viktige inntektssikringstiltak som vi kommer med nå, som gjelder ansatte, sjølstendig næringsdrivende, frilansere og bedrifter. Det er mer enn ti ulike ordninger. Regjeringa hadde foreslått forbedringer i 2022 i en økonomisk størrelsesorden på over 2,2 mrd. kr. Nå plusses det ytterligere på. Det er forbedringer med en kostnadsramme på over 850 mill. kr. Vi snakker altså om totalt sett forbedringer for de gruppene som trenger det, i en størrelsesorden på snart 3,1 mrd. kr.

Alle ordninger blir utvidet minst til og med mars, altså en måned. Jeg vil si at alle de endringene vi har gjort i forhandlingene med SV, er målrettede endringer, som svar på det representanten fra Høyre sa. Slik er det også når det gjelder den såkalte sjablongmessige ordningen. Det gjelder ikke mange mennesker, men for dem det gjelder, er dette laget sånn at det skal ha størst mulig presisjon overfor dem som ble permittert etter den 13. desember, og som tidligere under pandemien har vært permittert og dermed nå har et lavere dagpengegrunnlag enn en ville hatt hvis en ikke hadde hatt en tidligere permitteringsperiode.

Vi har også fått forbedringer for sjølstendig næringsdrivende og frilansere. Det er en kompensasjonsordning som dekker inntil 70 pst. av tidligere inntekt inntil seks G, som også skal vare til og med mars.

Vi fjerner regelen om tre dagers ventetid for ansatte som mottar dagpenger for mars, og vi reduserer antall dager med arbeidsgiverfinansiering, fra seksten til fem dager, for fravær som skyldes covid-19-pandemien.

Når det gjelder sjølstendig næringsdrivende, er det tilsvarende. Sykepenger fra folketrygden gis i den samme perioden, fra sjette dag ved sykefravær. Men, som alle vet, inntektssikringen for sjølstendig næringsdrivende er langt lavere enn den 100 pst. dekningen som gjelder for lønnsmottakere.

Det er en viktig forbedring når det gjelder arbeidsavklaringspengene. De som søker på arbeidsavklaringspenger før 1. juli i år, skal ikke blir hindret av reglene om karensår. Og som representanten Tuva Moflag sa, fremmer regjeringa forslag om å ta vekk den generelle karensperioden. Samtidig, og det vil jeg understreke, er arbeidsavklaringspenger en midlertidig ordning. Det er ingen varig ordning, så her må en også ha søknader som da blir innvilget.

I forbindelse med arbeidsavklaringsordningen vil jeg si dette: Det er svært stort fokus på inntektssikringen i arbeidsavklaringsordningen. Det er altfor lite fokus på arbeidsavklaringen og ikke minst det som handler om å få arbeidskvalifisering. De som ikke er berettiget til uføretrygd og som skal ut i arbeidslivet, må få en langt bedre arbeidskvalifisering, slik at ikke AAP-ordningen blir det som det, under ulike regjeringer, i altfor stor grad har vært: et venteværelse. Det fortjener ikke disse menneskene. Her har regjeringa en stor jobb å gjøre.

Til slutt vil jeg bare si at partiet Rødts hovedlinje er generelt å by over regjeringas forslag og avtale med SV nærmest uansett. Jeg synes ikke det er særlig tillitvekkende. Jeg har lyst til å si det. Jeg har tenkt på å si det før, men nå sier jeg det. Jeg synes ikke det er særlig tillitvekkende. Jeg synes at en skal ha en nærmere avklaring av hvordan ordningene virker, og hvordan ordningene kan praktiseres. Vi fra regjeringssida er veldig opptatt av det og har presise løsninger ut ifra de premissene.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:39:55]: Først og fremst ønsker jeg å takke komiteen for samarbeidet i sakene som behandles under ett i dag. Det har vært jobbet på høygir for å lande sakene raskest mulig, og litt deviasjon fra normalen har vært nødvendig for å få fram de enkelte partienes mening.

Det er viktige saker, som dreier seg om arbeidstakerens stønad i en vanskelig periode, og om arbeidsgiverens minst mulige byrde i en pandemi med mye smitte. Komiteen er enig om tiltak som sikrer arbeidstakeren gode ordninger, men er ikke like enig om hvor gode ordningene skal være for å lette på arbeidsgiverens byrde i pandemien.

Regjeringspartiene og SV gjør ikke nok for å redusere de store kostnadene mange virksomheter har knyttet til høyt sykefravær disse dagene. Manglende handlekraft skaper utrygge arbeidsplasser. Det er vel og bra at regjeringen utvider tiltakene til å gjelde en måned ekstra for arbeidstakeren, men vi savner en utstrakt hånd til de bedriftene som nå står i svært krevende situasjoner grunnet høyt sykefravær. Vi risikerer at arbeidsplasser går tapt fordi den økonomiske byrden blir for stor. Vi er helt avhengig av et næringsliv som fungerer, for å ha trygge arbeidsplasser. Derfor mener Fremskrittspartiet at arbeidsgiverperioden for koronarelatert sykefravær må reduseres til tre dager. Det er helt nødvendig for å avlaste virksomheter med stort sykefravær.

Smittetallene i sommer og høst har vært svært mye lavere, og før oktober hadde vi en arbeidsgiverperiode på tre dager. Derfor er det lite logisk når regjeringen og SV bare velger å la folketrygden ta over sykepenger fra dag nummer seks, og vi undrer oss over hva man mener er annerledes, sett i forhold til i fjor. Tvert imot er situasjonen mer krevende for mange virksomheter. Disse ekstra dagene som arbeidsgiveren må betale for, utgjør store summer for enkelte bedrifter.

Regjeringen skriver i Prop. 1 S Tillegg 1 S for 2021–2022 at en forlengelse av særordninger med utvidet rett til sykepenger og omsorgsdager er viktig for å dekke «det økonomiske tapet enkeltpersoner ellers ville fått ved å følge helsemyndighetenes anbefalinger». Dette støtter Fremskrittspartiet. Videre skriver regjeringen i samme proposisjon at slikt fravær i all hovedsak skjer i løpet av arbeidsgiverperioden på 16 dager, og at folketrygden dermed ikke vil få merutgifter av betydning. Det kan ikke forstås på noen annen måte enn at regjeringen mener det er helt rimelig at arbeidsgiveren skal stå med en vesentlig del av kostnadene for at arbeidstakeren følger myndighetenes råd og anbefalinger. Å sende disse signalene til arbeidsgiveren kan ikke vi stå inne for, og vi mener derfor at jf. smittesituasjonen bør arbeidsgiverperioden reduseres til tre dager.

Øyeblikksbildet for tiden er at det settes nye smitterekorder. Regjeringen innførte før jul inngripende tiltak som rammet samfunnet og næringslivet spesielt, noe som medførte at mange titusener ble permittert. Noen av disse tiltakene er blitt lettet på, men fortsatt er mange permittert rundt om i landet. Regjeringen og Stortingets flertall med unntak av Fremskrittspartiet har bestemt seg for å stramme inn permitteringsregelverket fra 1. mars. Dette betyr at lønnsplikten for arbeidsgivere skal øke fra 10 til 15 dager. Vi mener at dette er et helt feil signal å sende ut til bedrifter som allerede har stått i det og tatt en stor støyt. Fremskrittspartiet mener at det eneste riktige er å etterkomme næringslivets ønske om å redusere arbeidsgiverperioden til fem dager.

Det kan se ut som flertallet i denne salen tror at norsk næringsliv er Sareptas krukke, og den er utømmelig. De økende kostnadene som næringslivet opplever, skjer samtidig som regjeringen sender en skatteregning på 10 mrd. kr til norsk næringsliv. Dette synliggjør at vi har fått en regjering med et støtteparti som ikke skjønner, eller i verste fall ikke bryr seg om, næringslivets utfordringer. I sum skaper regjeringen og SV med dette utrygge arbeidsplasser.

Det er viktig at vi stiller opp for norske arbeidsgivere, slik at vi ikke risikerer at arbeidsplassene går tapt fordi den økonomiske byrden blir for stor. Vi er som sagt helt avhengig av at næringslivet fungerer.

Med dette anser jeg Fremskrittspartiets forslag i sak nr. 4 som framlagt.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:44:26]: Da statsminister Gahr Støre kom til Stortinget den 30. november i fjor, var hovedbudskapet hans at pandemien ikke var over – og det hadde han dessverre helt rett i.

På det tidspunktet, altså i slutten av november i fjor, var alle krisetiltakene for arbeidsfolk i ferd med å bli avviklet. Derfor fremmet Rødt på det tidspunktet et hasteforslag om å forlenge den høyere dagpengesatsen og alle de andre kriseordningene for arbeidsfolk på ubestemt tid.

Det gjorde vi fordi vi tror at forutsigbarhet og trygghet har mye å si for folk. Det har noe å si om man bekymrer seg for at om tre uker, om fire uker, kommer man til å miste flere tusen kroner i måneden i inntekt, noe som skjer hvis den forhøyede dagpengesatsen ikke blir forlenget, eller – aller, aller verst – om man kan havne utenfor dagpengeordningen, noe som skjer hvis dagpengeperioden ikke blir forlenget.

Derfor har Rødt i flere omganger vært opptatt av at kriseordningene for arbeidsfolk ikke kan bli forlenget i små porsjoner av gangen, for forutsigbarhet og trygghet er veldig viktig for folk. Det mener vi også nå. Og til representanten fra Senterpartiet kan jeg si at det er litt rart at man skal synes det lite tillitvekkende at et parti for arbeidsfolk prøver å sikre gode, forutsigbare rammer for arbeidsfolk. Vi tror ikke at folk velger å være arbeidsledig, at hvis de ser at ordningene er kjempegode, så har de lyst til å være arbeidsledig. Vi tror at folk har lyst til å jobbe, og hvis de er arbeidsledige, skal de sikres inntekt og forutsigbarhet, og det vil de gjerne ha langt fram i tid.

Det ligger en veldig viktig politisk uenighet mellom regjeringen og Rødt, og det handler om det forhøyede dagpengenivået, altså at man får 80 pst. av inntekten opp til 300 000 kr. Det mener Rødt var en så god forbedring for arbeidsfolk at vi vil at det skal være en permanent ordning. Vi ser etter hver eneste mulighet til å styrke interessene til arbeidsfolk. Når det kommer en krise som gir oss muligheten til å få med oss selv høyresiden på å gjøre det midlertidig, ja da kjemper Rødt for at det skal bli en varig forbedring. Sånn pågår den politiske kampen fra arbeidsgiversiden, fra kapitaleierne, og sånn bør den også foregå for oss som støtter opp om arbeidsfolks interesser.

Derfor foreslår vi lengre forlenging for å sikre forutsigbarhet, og når det gjelder det forhøyede dagpengenivået, foreslår vi faktisk også i vårt alternative budsjett at det skal være en permanent forbedring av sikkerhetsnettet for arbeidsfolk fordi det helt spesielt treffer dem som har lav inntekt, godt. Det er en slags lavlønnstillegg, som egentlig er en rettferdighetstanke som jeg skulle tro at flere andre partier også støtter opp om.

Så er det i denne ordningen, som ble lagt fram nå – og Rødt kommer til å stemme for, det skal sies, både flertallets tilråding og mindretallsforslagene fra høyresiden – mange gode forbedringer, men det er også en gruppe som fortsatt ikke har krav på noe som helst når de mister jobben. Det er studentene. Vi har sett oppslag i f.eks. NRK om studenten Karina, som måtte flytte hjem til foreldrene sine fordi hun ikke hadde råd til mat. Det er ikke alle studenter som har foreldre som kan ta dem inn og dekke matregningen, eller sende dem et par tusen ekstra i måneden for å dekke strømregningen. Det er helt ulogisk at arbeidsfolk som tilfeldigvis også studerer, skal bli behandlet som annenrangs arbeidsfolk. De står side om side med andre folk i baren, på Kaffebrenneriet og i butikkene, og de bør ha de samme rettighetene. Derfor foreslår Rødt en midlertidig ordning som gjør at studenter også har rett på dagpenger.

Hvis vi skal bevare dugnadsånden gjennom krisen, kan man ikke kutte ordninger for dem som rammes hardest, eller forlenge dem i siste liten. Stortinget innførte bedre inntektssikring for koronaledige for å hjelpe dem da krisen traff oss. Mange trenger fortsatt den hjelpen. Alle de som blir, og som er permittert eller har mistet jobben og ikke kommer seg tilbake i arbeidslivet, har det fortsatt vanskelig økonomisk. Og i debatten som var rett før, som finanskomiteen hadde, snakket vi en del om kompensasjonsordningene for næringslivet. Og vi har sett ganske mange dårlige eksempler på at både store bedrifter og eiere som er blant verdens rikeste, beriker seg på den koronapolitikken som høyreregjeringen førte fram til nå. Derfor er vi i Rødt glade for at det kommer bedre innskrenkinger for næringslivet, men vi skulle ønske at man kunne sikre en bedre forutsigbarhet for arbeidsfolk i kriseordningene, og også se at i krisetider er det rom for varige forbedringer.

Jeg tar til slutt opp de forslagene Rødt er en del av.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:49:38]: Dei sakene som Stortinget handsamar i dag, både sakene frå finanskomiteen, frå arbeids- og sosialkomiteen og seinare i dag også frå energi- og miljøkomiteen, handlar sjølvsagt om pengar, om kroner og øre, for å hjelpe folk som slit med å få kvardagen til å hengje i hop, og for bedrifter og næringsdrivande som slit med å halde hovudet over vatnet. Men samtidig handlar dei også om kva signal vi sender ut, om kven vi ser, kven vi ikkje ser, kven vi strekkjer oss langt for å hjelpe, og kven vi ikkje strekker oss fullt så langt for å hjelpe, midt under ein pandemi eller for så vidt ei straumkrise, som vi har saker om seinare i dag.

Sakene er ein del av ein større heilskap, og eg trur at det er nettopp det som bl.a. til har ført det opprøret vi har sett, og framleis ser, i serverings- og utelivsbransjen og i kulturlivet i Noreg. Dei har under pandemien, kanskje spesielt den siste tida, fått ei kjensle av at vi driv med eit storstilt flasketuten-peikar-på-spel, og at flasketuten peikar på dei kvar einaste gong nye tiltak skal setjast inn. Det trur eg ikkje minst kulturlivet har følt på den siste tida. Det at vi får på plass rause og gode ordningar for å hjelpe både folk og bedrifter og aktørar i desse næringane, er etter Venstre sitt syn kolossalt viktig.

Eg har lyst til å seie to ord særskilt om kulturlivet. Kulturlivet er eit ganske mangfaldig økosystem. Det er lett å tenkje at det består av dei store institusjonane, ofte tungt finansiert over statsbudsjettet, og at det er mange frivillige som held på på dugnad. Men innanfor kulturlivet har ein òg veldig mange som driv og skal tene pengane sine, slik som andre bedrifter, og ein har ikkje minst veldig mange frilansarar, sjølvstendig næringsdrivande, folk som driv for seg sjølv, tek oppdrag og er ekstra sårbare når ei krise rammar og heile inntektsgrunnlaget deira forsvinn og blir pulverisert over natta. Difor må vi ha breie, gode ordningar som både sørgjer for at mest mogleg aktivitet kan haldast i gang, og som gjev skikkeleg økonomisk kompensasjon både til dei store og til dei mange små i kulturlivet, akkurat som i andre bransjar som blir særskilt råka.

Det er interessant når vi her høyrer Raudt snakke mykje om alle som har utnytta systemet og fått for mykje pengar dei siste åra. Venstre meiner at hovudproblemet ikkje er at så veldig mange har utnytta systemet og fått for mykje pengar. Hovudproblemet er at veldig mange små bedrifter, små næringsdrivande, mange som slit for å få hjula til å gå rundt også i næringslivet, ikkje har fått god nok hjelp. Det er dei vi må hjelpe, det er dei vi må strekkje oss endå lenger for å hjelpe enn det regjeringspartia og SV no har lagt opp til i innstillingane.

Venstre si hovudtilnærming er: Korleis kan vi berge arbeidsplassar? Korleis kan vi berge bedrifter? Korleis kan vi særskilt hjelpe dei små til å kome seg gjennom denne krisa? Difor går Venstre inn for at vi skal redusere arbeidsgjevarperioden i sjuketrygda ned til tre dagar, slik det var då pandemien først slo inn, i 2020. Det framlegget som ligg på bordet frå Høgre og Framstegspartiet når det gjeld det, støttar Venstre. Vi er ikkje medforslagsstillar fordi vi ikkje sit i komiteen. Tilsvarande meiner vi at frilansarar og sjølvstendig næringsdrivande må ha rett til sjukepengar frå folketrygda frå fjerde dag. Det er òg eit framlegg som ligg inne, som Venstre støttar heilhjarta. Vi kjem også frå Venstre si side til å støtte framlegget frå Raudt om at sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar skal ha ei kompensasjonsgrad på 80 pst. og ikkje 70 pst., slik det ligg inne frå regjeringspartia og SV. Det meiner vi er eit riktig og fornuftig handslag til nokre av dei som har strevd mest og opplevd mest usikkerheit under pandemien.

Frå Venstre si side er vi glade for at desse sakene no kjem på bordet. Det er sjølvsagt mykje i innstillingane som vi støttar. Omsider kjem det no saker som tek vekk mykje usikkerheit for mange, men på dei punkta eg no nemnde, meiner Venstre at regjeringspartia og SV ikkje stiller opp nok. Her vil vi gå lenger.

Statsråd Hadia Tajik [10:54:46]: Etter ei tid med ein noko nær normal kvardag snudde situasjonen brått på seinhausten i fjor. Mutasjonen omikron gjorde at situasjonen og den vidare utviklinga vart svært usikker, og regjeringa såg seg då nøydd til å innføra strenge smitteverntiltak. Me veit veldig godt at både smitteutviklinga i seg sjølv og smitteverntiltaka er ei stor påkjenning, både for arbeidstakarane og for arbeidsgjevarane. Regjeringa var difor raskt ute med å varsla og innføra tiltak som kunne bøta på påkjenningane for både arbeidsfolk og næringsliv.

Det er jo slik at tiltaka må vara like lenge som krisa varer. Det har vore utgangspunktet for denne regjeringa heile vegen. Prop. 48 L vart laga med situasjonen før jul for auge, og han vart lagd fram i starten av januar. Difor meiner me òg at det er heilt riktig no å få dei justeringane som Stortinget har lagt opp til, med Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV i spissen. Dette er endringar som legg vekt på sosial rettferd og på det å kunna ha ei inntekt å leva av, både under og ikkje minst etter pandemien.

Sjølv om arbeidsmarknaden og økonomien i landet i det store er i betring, er ikkje utviklinga like god for alle, og det er ein del bransjar som no opplever svært krevjande tider. Då er me nøydde til å jobba langs to spor. Det eine handlar om sjølve koronahandteringa; det handlar om å gje ein tryggleik til folk og til bedrifter i det som er ein svært vanskeleg situasjon. Det andre sporet handlar om å ta tak i dei underliggjande strukturelle utfordringane som me har i norsk arbeidsliv og norsk arbeidsmarknad, som var der før koronaen, og som kan verta forsterka ytterlegare av koronaen. Dels handlar det om veksten i unge uføre som me såg under den førre regjeringa, dels handlar det om utviklinga i talet på langtidsledige, og dels handlar det om å rydda opp i bransjar der det ikkje er tilstrekkeleg ordna forhold i dag.

Men denne proposisjonen og denne innstillinga tek altså for seg det første sporet, det som handlar om handteringa av koronasituasjonen. Det handlar bl.a. om forlenging av krisetiltak slik at dei varer ut mars, det handlar om å styrkja tiltak for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar, det handlar om å gje ei betre inntektssikring for folk som har vore permitterte i fleire omgangar, og det handlar om å fjerna dei tre ventedagane for å kunna få dagpengar.

Spor to ser eg veldig fram til å diskutera ved seinare anledningar, for det vil vera behov for fleire strukturelle endringar for å betra situasjonen til arbeidsfolk. Det handlar om forhold som den førre regjeringa ikkje gjorde nok for å få bukt med.

Kathy Lie (SV) [11:06:40]: Det er en gruppe mennesker som ikke treffes av noen av de andre ordningene som gjelder for ansatte, permitterte og arbeidsledige, som likevel har lidd store tap under pandemien. Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan ikke få lønnsstøtte og har ikke krav på dagpenger. Derfor er det laget en egen kompensasjonsordning for denne gruppen.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere finnes i mange næringer, men det er spesielt mange av dem som jobber i kulturbransjen. Store deler av kulturen måtte stenge på grunn av smitteverntiltak midt i høysesongen for juleshow og konserter. De fikk ikke noe permitteringsvarsel. De sto praktisk talt på scenen, og lyset slukket, og sceneteppet gikk ned.

Kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere ble foreslått å skulle dekke 60 pst. av tapt inntekt fram til 28. februar. Jeg er veldig glad for at vi nå har blitt enige med regjeringspartiene om å øke kompensasjonen til 70 pst. og å forlenge ordningen ut mars. Jeg er glad for at statsråden nå bekreftet at hun vil se på om det er nødvendig å forlenge ordningene hvis pandemien skulle tilsi det.

Selvstendige kulturarbeidere står fortsatt i en svært krevende situasjon, hvor mange i praksis fortsatt har yrkesforbud. De forbedringene som SV har fått gjennomslag for i forhandlingene med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vil føre til at flere kan klare å betale regningene sine og har råd til kanskje ikke biff, men smør på brødskiva.

Vi trenger kunst og kultur. Da er det svært viktig at vi sørger for at det er noen der ute som holder ut, noen som fortsatt ser en framtid som kulturarbeidere, også etter at vi har lagt pandemien bak oss. Bransjen frykter stor kompetanseflukt fordi hverdagen for folk blir for krevende og for uforutsigbar. Det er fortsatt utfordringer for selvstendige og frilansere i kulturnæringen. Men med det vi vedtar her, tar vi et skritt i riktig retning for at flere skal holde ut, og for at det skal være mulig å få kulturnæringen på fote igjen etter pandemien. Vi vet at det vil ta lengre tid for kulturnæringen enn for mange andre bransjer, så det er viktig at vi står på for best mulig ordninger for dem som rammes hardt nå.