Sak nr. 5 [12:05:47]
Innstilling
frå familie- og kulturkomiteen om Lov om pengespill (pengespilloven) (Innst. 163 L (2021–2022),
jf. Prop. 220 L (2020–2021))
Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Åse Kristin Ask Bakke (A) [12:06:37 ] (ordførar for saka):
Regjeringa Solberg la fram eit solid og godt forslag til pengespellov
i juni i fjor med Prop. 220 L for 2020–2021. Proposisjonen byggjer
på Stortingets mange debattar og vedtak knytte til pengespel dei
siste åra. Lovforslaget har vore omfattande behandla i komiteen, med
både høyring og innspel frå mange delar av samfunnet.
Som saksordførar
vil eg nytte anledninga til å takke partia i komiteen og komitésekretæren
for eit godt samarbeid.
Som det blir vist
til i lovforslaget, blir einerettsmodellen vidareført, og òg i forbindelse
med behandlinga av Meld. St. 12 for 2016–2017 slutta ein seg til
ei vurdering om at einerettsmodellen skal vidareførast og styrkjast.
Føremålet med lovforslaget elles er å samle og erstatte gjeldande
lover og førebyggje problematisk speleåtferd, førebyggje økonomisk
misleghald, avgrense privat forteneste og ta omsyn til at mest mogleg
av inntektene frå pengespel skal gå til gode føremål.
Pengespelbransjen
er blitt blant Europas største næringar. I ei årrekkje har utanlandske
uregulerte selskap reklamert for ulovleg verksemd i Noreg og dermed
vist total mangel på respekt for norsk lov. Samtidig har dei gjort
framstøyt for å bli legale konkurrentar til Norsk Tipping. Det dreier
seg sjølvsagt om ein stor del pengar, men truleg òg at ein trudde
at førre regjering skulle opne opp for lisensordning.
Det overordna
målet i den norske pengespelpolitikken er å sikre at spela blir
tilbydde i trygge og ansvarlege former, for vi veit at altfor mange
enkeltpersonar og familiar er ramma av speleproblem. For kvar og
ein betyr speleproblem og avhengigheit uforholdsmessig tidsbruk,
økonomiske problem og kanskje opparbeiding av gjeld, problem med
studium og jobb, psykiske plager, og det går ut over familie, venar
og jobb.
Den siste store
rapporten om pengespel frå Universitetet i Bergen, frå april 2020,
viser at minst 55 000 menneske er problemspelarar, og at 122 000
har moderat risiko. Eit av hovudfunna er at fleire som brukar pengespel,
viser til at auka reklameeksponering betyr noko for auking av speleproblem.
Negative konsekvensar av pengespel må derfor vere det aller viktigaste
omsynet bak norsk pengespelpolitikk.
Arbeidarpartiet
står fullt og heilt ved einerettsmodellen. Det gjer vi fordi modellen
har tent samfunnet vårt godt. Kunnskapen må vi vidareføre, òg for
å redusere antalet problemspelarar. Pengespel kan mest sannsynleg
aldri bli utan problem, men vi som samfunn må gjere det vi kan for
å minske problema. Gjennom vårt felles tippeselskap kan staten regulere
ein del utan å gå via lov og forskrift.
Stortingsfleirtalet
har stått fast på einerettsmodellen, trass i ein organisert og økonomisk
godt stilt internasjonal spelbransje som på ulike måtar har gjort
kva dei vil for å få til ei avvikling. Det er grunn til å rose Organisasjons-Noreg,
som bad partia om å leggje vekk tanken om å dele ut spellisensar
til utanlandske selskap. Organisasjonar og fleirtalet har vore opptekne
av å sikre sosial ansvarlegheit samtidig som dei har vore opptekne av
at overskotet frå spel på ein rettferdig måte er med på å finansiere
idrett og kultur og samfunnsnyttige og humanitære organisasjonar.
Samfunnsoppdraget
til Norsk Tipping handlar om å verke attraktivt for dei av oss som
spelar, samtidig som ein handterer eit tydeleg sosialt ansvar. I
fjor blei det i tillegg delt ut over 6,1 mrd. kr til store og små
aktivitetar rundt om i heile landet, noko som har sikra fleire musikkinstrument,
betre kortilbod, sterkare frivilligheit, og det har gått til mange
gode føremål. Over heile landet er det spor etter Norsk Tipping,
i både bygd og by. For Arbeidarpartiet er det opplagt at ideen om
sosial ansvarlegheit og norsk frivilligheit må trumfe den internasjonale
kommersielle spelindustrien.
Eg vil fastslå
at Solberg-regjeringa har lagt fram eit godt forslag til ny pengespellov.
Samtidig er det forunderleg at fleire av dei partia som sjølve var
ein del av Solberg-regjeringa, allereie no vel å avvise viktige
delar av lovforslaget. Det gjeld forslag som i tillegg til å vere
godt grunngjevne òg byggjer på langvarig praktisk erfaring, juridiske
vurderingar og kunnskap bygd på EØS-avtalen. For Arbeidarpartiet
står einerettsmodellen med dei nødvendige tiltaka for å førebyggje
speleproblem støtt.
Til slutt vil
eg trekkje fram at dei som har einerett til å tilby noko i eit samfunn,
òg må følgje krav og reglar. I tillegg er sjølve einerettsmodellen
avhengig av europeisk godkjenning som regulerer konkurranse.
I tillegg til
Norsk Tipping har vi òg einerett til å tilby pengespel på hest,
der vi òg kjem med ei rekkje forslag for å sikre at ein skal ha
ei trygg næring.
Tage Pettersen (H) [12:11:58 ] (komiteens fung. leder): La
meg starte med å takke saksordføreren for godt arbeid med en sak
som har skapt mye debatt og engasjement.
Høyre støtter
selvfølgelig at det etableres en ny felles lov om pengespill. Vi
støtter at det etableres en rangordning mellom målene i lovens formålsbestemmelse,
der det understrekes at å forebygge spilleproblemer og andre negative
konsekvenser av pengespill er lovens hovedformål. Vi støtter også
de fleste av forslagene som ligger inne i proposisjonen.
Jeg ser imidlertid
at de rød-grønne partiene stiller seg svært undrende til at vi ikke
slavisk stiller oss bak alt som foreslås i loven. Det er en undring
som gjerne kan omsettes i læring, og for oss handler det om å lytte
også til dem som har skoene på der ute.
På vegne av Høyre
skal jeg være tydelig på at enerettsmodellen ligger til grunn for
pengespillpolitikken i denne stortingsvalgperioden. Men når det
er sagt, vil jeg også være tydelig på at departementet eller regjeringen ikke
eier definisjonsmakten over hva det betyr. Verden utvikler seg hver
eneste dag, og dermed er det også både behov og rom for å gjøre
justeringer for deler av pengespillene innenfor modellen, uten at
den skal svekkes. Både legitimiteten på den ene siden og kanaliseringsgraden
på den andre er faktorer vi må styre ut fra.
Norsk Tipping
har på mange måter fungert utmerket siden 1947. Samtidig må vi ikke
glemme at selskapet skaper avhengighet og spilleproblemer for mange,
faktisk et økende antall de siste årene, på tross av innstramminger
for de utenlandske selskapene. Norsk Tipping får markedsføre seg
direkte og indirekte for svært store pengesummer, og de får en stor
og eksklusiv eksponering i beste sendetid hos NRK. Da framstår det
for meg som et paradoks at digitalisering av lotteriene til f.eks. Blindeforbundet
framstilles som en trussel mot enerettsmodellen, eller at § 7lotteriene
ikke kan få slå sammen sine lisenser innenfor det totale omsetningstaket,
uten at det er en stor trussel.
Departementet
er opptatt av å sikre kanaliseringen av pengespill, men sier samtidig
at Rikstoto ikke skal få muligheten til å utvikle digitale og virtuelle
spill på hest. Dette er noe selskapet ønsker nettopp for å fange
opp spillere som i dag satser hos utenlandske spillselskaper, for
logikken henger ikke sammen. Men jeg er glad for at SV sikrer oss
flertall for et godt forslag som åpner for denne muligheten i dag.
Enda merkeligere
er det at Norsk Rikstoto, som ble opprettet i 1982, plutselig framstilles
som den farlige aktøren. Etter 40 år må staten enten få instruksjonsmyndighet
over selskapet eller sikre seg selv flertallet i styret. Departementet
sier at en ekspropriasjon, som det i praksis er, er eneste mulighet
til å sikre fortsatt lisens for enerett til å tilby pengespill på
hest.
Jeg må også benytte
anledningen til å minne om at både Arbeiderpartiets og Senterpartiets
utsendte var svært tydelig på generalforsamlingen til Det Norske Travselskap
i fjor. Staten skulle ikke inn med flertall i styret i Rikstoto
om deres parti fikk bestemme. Nå er det deres partier som bestemmer.
Jeg må også innom
Lotteritilsynet. De har en viktig rolle i utøvelsen av pengespillpolitikken,
og de skal sikres å kunne utøve sitt tilsyn på en effektiv og tilfredsstillende
måte. Men i loven foreslås det omfattende endringer i roller og
virkemidler som en rekke aktører under høringen var kritiske til.
Blant annet pekte Justisdepartementet på at forhold som gjelder
Grunnloven og menneskerettighetene, særlig retten til privatliv
og respekten for eiendomsretten, bør vurderes nærmere.
Av den grunn stemmer
vi i dag mot § 26 og ber regjeringen komme tilbake med en ny vurdering
av denne paragrafens innhold. Det er et råd Høyre inviterer flere til
å være med og lytte til.
Siden regjeringspartiene
lot seg forundre over at vi kunne være uenig i deler av loven, vil
jeg helt til slutt gjøre oppmerksom på at Høyre også denne gangen
er uenig i, og derfor stemmer mot, forslaget om DNS-blokkering.
Jeg tar med dette
opp de forslagene Høyre er en del av.
Presidenten: Representanten
Tage Pettersen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Margrethe Haarr (Sp) [12:16:27 ] : Det er bra at vi nå får
en lov som samler dagens lov på pengespillfeltet til en ny lov,
og som samtidig har med seg nye bestemmelser som ivaretar den utviklingen
vi har sett innenfor feltet.
For Senterpartiet
er det viktig at det er nasjonale retningslinjer for alle tilbydere
av pengespill i Norge, og at vi har en enerettsmodell, der Norsk
Tipping og Norsk Rikstoto har eneretten på pengespill. Senterpartiet
ønsker i tillegg tiltak for å motvirke spilleavhengighet og sikre
at overskuddet fra pengespill fordeles til idrett, kultur og frivillighet
og bidrar til anlegg og aktivitet i hele landet.
Senterpartiet
støtter derfor lovforslaget, med noen merknader, men jeg må si at
jeg er undrende til at visse partier ikke støtter lovforslaget,
da det er forrige regjering som har utformet det. Hvis jeg skal
tolke representanten Pettersen rett, har ikke regjeringen Solberg
lyttet til dem som har skoene på.
Enerettsmodellen
står sterkt i Stortinget. Det er en modell vi har sett fungere godt,
og som det er bred enighet om skal videreføres. For å tilfredsstille
kravene som EØS-retten krever, må det være en streng statlig kontroll av
enerettstilbyderne. Enerettsmodellen er det viktigste virkemiddelet
vi har for å følge opp hensynene bak pengespillpolitikken, og det
er avgjørende at vi gjør de nødvendige grepene for å sikre en videreføring
av modellen.
I behandlingen
av lov om pengespill er det viktig å minne om hvorfor Norge har
valgt å regulere pengespill så sterkt som vi har, hensynene bak
den norske pengespillpolitikken og begrunnelsen for enerettsmodellen. Et
av de viktigste hensynene er å forebygge spilleavhengighet og andre
negative konsekvenser av pengespill. Store deler av befolkningen
har spilt ulike former for pengespill. Men nye typer spill, på flere
ulike plattformer og kanaler, øker tilgjengeligheten og spillingen.
De fleste av oss
har en kontrollert bruk av pengespill, men det er altfor mange som
har et problematisk forhold til det, og tallene blir stadig høyere.
I min tidligere jobb møtte jeg flere personer med spilleavhengighet, personer
som har spilt bort alt som er viktig i livet: familie, venner, hjem
og jobb. Avhengigheten til pengespill styrer hele hverdagen. Det
er personer som sitter igjen med store gjeldsutfordringer, der det
er vanskelig å finne veien ut av problemene.
Spilleavhengighet
er et stort samfunnsproblem, og det rammer mange. Det er derfor
viktig at vi gjør det vi kan for å forebygge dette, gjennom tiltak
mot spilleavhengighet og å bistå de personene som har utfordringer med
spill. Jeg er derfor glad for at det hensynet står så sterkt i spillpolitikken,
med en sterk regulering av pengespill og at en del av overskuddet
skal brukes til tiltak mot spilleavhengighet.
Det er viktig
å sikre og beskytte enerettsmodellen. Dette lovforslaget tar grep
for å styrke og beskytte modellen. Det krever en streng statlig
regulering og kontroll, og det settes tydelige krav til dem som
skal tilby spill. Dette er med på å påvirke både Norsk Tipping og Norsk
Rikstoto. Norsk Rikstoto får gjennom lovforslaget enerett til å
tilby pengespill på hest. Direkte tildeling kan skje uten konkurranse
så lenge staten har tilstrekkelige muligheter for kontroll med aktørene.
Dette ivaretar lovforslaget ved å gi staten rett til å utnevne flertallet i
styret til den som har tillatelse til å tilby pengespill på hest.
Dette kravet har skapt bekymringer hos Norsk Rikstoto. Det er viktig
å påpeke at denne endringen er kommet for å sikre at Norsk Rikstoto
også i framtiden skal ha eneretten til å tilby pengespill på hest,
og at hensikten ikke er å begrense Norsk Rikstoto eller ramme hestesporten
negativt.
Jeg ønsker i den
sammenheng å understreke flertallsmerknaden fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV som sier at det blir viktig å sikre at styret
har god kjennskap til hestesporten og hestenæringen, og at minst
to av styremedlemmene som staten utnevner, skal ha kompetanse og
erfaring fra trav- og galoppsporten. Senterpartiet forventer at
dette blir fulgt opp av departementet.
Samtidig er det
en forventning om at Hurdalsplattformen følges opp av regjeringen,
og at de senere gjør en vurdering av tapsgrensen til Norsk Rikstoto
og deres spillportefølje. I vurderingen av spillporteføljen skal muligheten
for å tilby digitale spill vurderes, og Senterpartiet ser den muligheten
som god. Men det er viktig å få gjort en grundig vurdering først
for å sikre at muligheten til å tilby digitale spill ikke bryter
med prinsippene i enerettsmodellen.
Senterpartiet
er opptatt av å utvikle norsk hestenæring og hestesport, og det
er avgjørende at det jobbes videre med rammevilkårene for sporten
og næringen. Det er derfor betryggende at regjeringen har bestemt
seg for å gjennomføre en slik gjennomgang, og vi håper de raskt kommer
tilbake til Stortinget på egnet måte.
Silje Hjemdal (FrP) [12:21:37 ] : Det har i mange år vært bred
politisk enighet om bærebjelkene i norsk spillpolitikk. Man har
vært enige om at man skal bekjempe negative konsekvenser av spill,
deriblant spilleavhengighet, som flere har påpekt her fra talerstolen
i dag. Man har vært enige om at man skal la overskuddet komme ideelle
og samfunnsnyttige formål til gode, noe vi ser også ute i våre lokalsamfunn,
og man har vært enige om at man skal tillate spill som en fritidsaktivitet for
dem som ikke har store problemer. Men samtidig har det vært en uenighet
om hvordan man best når disse målene, så jeg er litt overrasket
over at så mange på talerstolen her i dag er sjokkerte over at enkelte
partier ønsker å utfordre det systemet vi har i dag.
Et flertall har
nemlig gjennom mange år stått hardnakket på den gamle enerettsmodellen
og at det er den beste løsningen, dette til tross for at utviklingen
har gått langt siden tippemonopolet ble etablert. Det kan også virke
som at flertallet har stivnet helt i troen på at verden er som den
var på 1940-tallet. Heldigvis har det vist seg at de fleste har
fått et langt bredere og bedre tilbud om spill, og at inntektene
til de ideelle har vært gode i mange år. Imidlertid kan man nå se
en tendens til at flere har utviklet spilleavhengighet, dette under
et strengt regulert spillmonopol, og at inntektene minker.
Utviklingen skyldes
kanskje flere forhold. Ingen kan hevde at dagens situasjon – med
kanskje halvparten av alt fra uregulerte aktører – er god. Jeg vil
også påpeke at Norsk Tipping har vist seg også å ha noen store svakheter.
Og når det snakkes om markedsføring, vil jeg påpeke at Norsk Tipping
er en svært aggressiv aktør, også der.
Nylig så vi at
Norsk Tipping ikke ville bidra til nordisk akademisk forskning.
Blant annet mistet vi et veldig viktig prosjekt i Bergen. Jeg vet
ikke helt hva de er redde for, men jeg frykter det er at en lisensordning
kan vise seg å være bedre enn nettopp et monopol. For Fremskrittspartiet
er det helt klart at en lisensmodell hadde vært mye bedre enn dagens
ordning, og at Norge burde lisensiere flere aktører. Ved å pålegge
aktørene lisenser vil det også følge med noen krav om å oppnå lavere
spilleavhengighet, og vi ville faktisk fått høyere inntekter.
Jeg synes det
er meget merkelig at Norge – som omtrent det eneste landet igjen
i hele Europa – skal befeste seg til denne monopolvirksomheten.
Erfaringen fra stadig flere europeiske land, også våre naboland,
viser nettopp en positiv utvikling. At Norge da skal klore seg fast
i et dårlig fungerende monopol, har ikke Fremskrittspartiet noen
som helst forståelse for. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at
dagens ordning fungerer svært dårlig og er en hån mot alle dem som
sliter med spilleavhengighet.
Til slutt må jeg
nesten komme innom Rikstoto. Jeg synes at representanten fra Høyre,
Tage Pettersen, hadde noen veldig gode momenter her, men jeg må
si at jeg finner det ganske overraskende og sterkt sjokkerende at et
stortingsflertall i denne perioden nå faktisk velger å ekspropriere
denne. Det er tydelig at flertallet ikke har tatt inn over seg alle
de henvendelsene vi har fått i saken, og en overtakelse av Rikstoto
er jeg faktisk veldig undrende til om er lovlig. Det har vi også
fått varslet at det gjerne blir et søksmål om. Det mest spesielle
er kanskje at det er Senterpartiet som er med på en sånn statlig
ekspropriasjon av hestesporten, og dessverre synes jeg det er litt
skammelig.
Ellers har Fremskrittspartiet
skrevet en rekke utfyllende merknader i saken. Vi har også fremmet
flere forslag og er medforslagsstiller på enda flere. I utgangspunktet
stemmer vi i dag imot loven som helhet, med unntak av punkt B.
Så tar jeg opp
forslagene Fremskrittspartiet alene står bak, og forslaget vi har
sammen med Venstre.
Presidenten: Da
har representanten Silje Hjemdal tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Kathy Lie (SV) [12:27:05 ] : Dette er en sak det har vært jobbet
lenge med, og det har vært vanskelig å sette seg inn i alle sakens
realiteter. Det har vært svært stor oppmerksomhet fra ulike aktører
og organisasjoner rundt ulike sider ved denne loven. Jeg er glad
for at vi endelig har kommet til finalen i behandlingen av ny pengespillov.
Jeg tror det blir bra at vi nå samler tre lover til én, og at hele
loven legges under ett departement. Det vil bli mye enklere å forholde
seg til for alle parter.
De store, overordnede
grepene og formålet med loven har det vært stor enighet om i komiteen.
Det er viktig at vi sørger for en pengespillov som regulerer pengespill
med hovedformål å forebygge problematisk spillatferd og økonomisk
mislighold, og som avgrenser muligheten for privat fortjeneste.
Flertallet er enige om at enerettsmodellen best ivaretar disse hensynene.
Flertallet er også enig i at det skal være forbud mot å tilby pengespill
i Norge uten løyve, og at det skal være forbud mot å formidle betalingstransaksjoner
fra pengespill som ikke har nødvendig løyve. Vi mener også det er
viktig å hindre ulovlig markedsføring av pengespill. Aktørene som har
enerett, forholder seg til gitte retningslinjer for markedsføring
som ivaretar at tilbudet skal være innenfor kontrollerte og ansvarlige
rammer.
Norsk Tipping
er den store enerettstilbyderen av pengespill i Norge, og selv om
det å generere store inntekter ikke er et hovedformål i loven, er
vi glad for og støtter opp om Norsk Tippings betydning i å generere inntekter
som fordeles til den brede frivilligheten i Norge. Dette bidrar
til betydelige inntekter til gode for idrettslag, kulturformål og
mange viktige organisasjoner i samfunnet. Vi vet at dette har stor
betydning for bl.a. barn og unge i hele landet.
Den andre enerettstilbyderen,
Norsk Rikstoto, har et annet og helt bestemt formål for sine inntekter.
Hele overskuddet går tilbake til norsk hestesport. Pengene går bl.a.
til barneidrett, utdanning, avl, forskning, hestevelferd og hest
i terapi, samt å bevare utrydningstruede norske hesteraser.
Norsk Rikstoto
har særlig vært opptatt av to ting. Det ene er forslaget om at staten
skal kunne oppnevne flertall i styret i Norsk Rikstoto, og det andre
er muligheten til å få lov til å utvikle digitale og virtuelle spill
basert på historiske hesteløp og hester. Begge deler har regjeringen
og departementet vært bekymret for, fordi de mener det utfordrer
enerettsmodellen. De viser til rettspraksis fra EU-domstolen, som
legger til grunn at direkte tildeling av enerett uten åpen konkurranse,
slik det gjøres i Norge, kan være lovlig så lenge myndighetene har
tilstrekkelig kontroll med aktørene.
Denne representanten
har vært usikker på det rettslige grunnlaget for at staten går inn
med flertall i styret i en privat stiftelse, men har valgt ikke
å utfordre dette punktet nettopp av hensyn til å sikre enerettsmodellen. Vi
er glad for at vi er enig med regjeringspartiene om å sikre at de
styremedlemmene som utnevnes, har god kjennskap til hestesporten
og hestenæringen.
Når det gjelder
ønsket om å utvikle digitale og virtuelle spill, kan vi ikke se
at dette utfordrer enerettsmodellen. Regjeringspartiene har sagt
at de ønsker å se på Norsk Rikstotos spillportefølje, men vi ønsker
å være mer konkrete og har derfor valgt å støtte et forslag om dette.
Vi mener staten fortsatt har tilstrekkelig kontroll gjennom flertall
i styret og det faktum at staten har tildelt enerett til å tilby
pengespill på hest til denne ene aktøren. Jeg er sikker på at Norsk
Rikstoto med dette vedtaket vil gå i dialog med departementet om
innretning og avgrensning av denne typen spill. Utover dette mener vi
det er bra at departementet ikke har tatt inn i lovforslaget muligheten
for å instruere enerettstilbyderne, at totalisatoravgiften ikke
vil bli gjeninnført, og at regjeringen vil se på Norsk Rikstotos
tapsgrenser.
Et annet tema
som har vært diskutert, og hvor vi har fått flere innspill, fra
bl.a. UNICEF, WWF, SOS-barnebyer og Røde Kors, er utfordringen ved
å drifte frivillige organisasjoners lotterier. Det er i dag tildelt
fem tillatelser til denne type spill, men bare to er i bruk: Pantelotteriet
og Postkodelotteriet. De ønsker at regjeringen skal se på hvordan
tillatelsene kan tilpasses slik at de sikrer inntjening, bl.a. ved
å kunne slå sammen lisenser, heve lotterienes omsetningstak og fjerne
utløpsdato på lotteritillatelser. SV støtter ikke de framsatte forslagene
til dette, men mener regjeringen bør se videre på hvordan de frivillige
organisasjonene som er tildelt tillatelser, kan sikres mulighet
for drift og inntjening innenfor enerettsmodellens rammer.
Vi er veldig strenge
i Norge, og det skal vi være, men per i dag har vi én enerettsaktør
som har et enormt utvalg av spill, lotterier, sportsbetting, casinovarianter
og poker. I Norsk Tippings app får man umiddelbart tilgang til over
300 lett tilgjengelige digitale spill. Med det som bakteppe er det
lett å forstå de små aktørenes ønske om og behov for en modernisering
som i det minste gjør dem litt mer tilgjengelig for publikum. Jeg
ønsker derfor at regjeringen ser på om disse små lotteriene kan
slippe å trykke lodd på papir, for det er gammeldags og utdatert
å trykke papirlodd i 2022.
Hege Bae Nyholt (R) [12:32:29 ] : Rødt er for en streng statlig
regulering av pengespill, og personlig synes jeg det er hjerteskjærende
å se hva spilleavhengighet kan gjøre med livssituasjonen til enkeltpersoner
og familier.
Rødt har programfestet
at det er uheldig at så store deler av breddeidretten i landet vårt
finansieres gjennom grasrotandelen fra Norsk Tipping, nettopp fordi disse
midlene har en bakside som ikke er særlig pen. Koblingen mellom
pengespill og inntekter til gode formål er etisk vanskelig, all
den tid regulerende tiltak betyr tap av inntekt til viktige organisasjoner.
Men samtidig er det svært viktig for Rødt at vi utvikler et lovverk som
ivaretar problemspillere framfor selskapenes konkurranseevne. Vi
er derfor glade for at man i lovforslaget stadfester at lovens hovedformål
er å hindre spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill, og
at en enerettsmodell videreføres.
Lovforslaget tar
skritt i riktig retning, men vi mener samtidig at loven ikke går
langt nok på et par punkter. Rødt synes ikke det skal gjøres unntak
fra 18 års aldersgrense for pengespill, slik det åpnes for å gjøre
i lovteksten. Tvert imot vet vi at spilleavhengighet kan utvikles fra
svært tidlig alder av, slik som Norsk Forening for Spillproblematikk
har framhevet i sitt høringssvar. Det ansvaret må vi som lovgivere
ta. Vi må sette klare og uunngåelige grenser.
Videre ønsker
Rødt å øke andelen av overskuddet fra pengespill som går til tiltak
mot spilleavhengighet, fra 0,5 pst. til 1 pst. Disse midlene er
svært viktige bidrag til frivillige organisasjoners arbeid med å
forebygge og informere om spilleavhengighet, og ikke minst i arbeidet
med å opprettholde støtteapparatet rundt en gruppe mennesker som
trenger nettverk og ressurspersoner rundt seg for å komme ut av
problemene sine. Her er frivilligheten helt sentral.
Både Norsk Forening
for Spillproblematikk og Spillavhengighet Norge understreker at
tiltakene mot spilleavhengighet er underfinansiert. Dette mener
Rødt må endres. Og med det tar jeg opp Rødts forslag.
Presidenten: Representanten
Hege Bae Nyholt har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Sofie Høgestøl (V) [12:35:00 ] : Venstre er glad for at pengespillmeldingen
fra 2016 er fulgt opp med Solberg-regjeringens proposisjon om en
ny lov om pengespill. De siste årenes utvikling i pengespillmarkedet
har tydeliggjort behovet for en helhetlig gjennomgang av pengespillpolitikken.
Venstre vil takke
medlemmene av komiteen for det konstruktive samarbeidet vi har hatt
i behandlingen av lovforslaget, med det mål å utforme en ansvarlig
pengespillpolitikk for framtiden.
For de fleste
av oss er pengespill en kilde til underholdning og litt uskyldig
spenning i hverdagen. For andre kan pengespill lede til avhengighet
og økonomiske problemer. Hovedformålet med en lov om pengespill må
være å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser
av pengespill. Dette tydeliggjøres i den nye lovens formålsbestemmelse,
som etablerer en rangordning mellom formålene. Øverst troner hensynet
til å forebygge spilleproblemer. Dernest kommer hensynet til at
pengespill skal gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte. Til
sist kommer det underordnede målet om å legge til rette for at mest
mulig av inntektene skal gå til ideelle og samfunnsnyttige formål.
Den nye loven
gir grunnlag for en helhetlig, sammenhengende og systematisk pengespillpolitikk.
Dette vil sikre at de overordnede målene for pengespillpolitikken
ivaretas på best mulig måte. Fram til nå har lovverket vært noe
fragmentert og uoversiktlig. Den nye loven erstatter de tre gjeldende
lovene for pengespill: lotteriloven, pengespilloven og totalisatorloven.
Dette sikrer en større brukervennlighet. I tillegg er loven modernisert
og går nye teknologiske utfordringer i møte.
Venstre støtter
de største grepene i lovforslaget. Venstre stiller seg bak forslaget
om at spillmonopolet og enerettsmodellen videreføres. Eneretten
gjelder altså pengespill som krever særlig offentlig kontroll fordi
de har høy omsetning og høye premier eller andre egenskaper som
gir høy risiko for spilleproblemer. Enerettsmodellen innebærer at
det er gitt enerett til Norsk Tipping og Norsk Rikstoto til å tilby
enkelte pengespill. Modellen er ment å sikre god offentlig kontroll
og styring av pengespillmarkedet. Enerettsbyrden underlegges streng
statlig kontroll, slik EØS-retten krever. Alternativet hadde vært
en lisensmodell, slik f.eks. Danmark og Sverige har. En lisensmodell
vil innebære at man åpner opp markedet for flere spillselskaper
enn i dag, mot at de underordner seg myndighetenes krav for å verne
om folk med spilleproblemer. En lisensmodell ville ha gitt større
skatteinntekter. Slik situasjonen er i dag, er enerettsmodellen
å foretrekke, fordi den gir en høyere grad av ansvarlighet enn en
lisensmodell.
Det er viktig
å ha i mente at økonomiske hensyn skal være underordnet hensynet
til å forebygge spilleavhengighet. Samtidig er det ikke til å komme
unna at utviklingen i den internasjonale konkurransen på sikt kan påvirke
relevansen til spillmonopolet.
Uregulerte aktører
utgjør allerede en utfordring for den norske pengespillpolitikken.
Den teknologiske utviklingen har ført til at pengespill blir distribuert
og formidlet på internett på stadig nye måter. Spill blir tilbudt på
nye plattformer med en helt annen utforming enn det vi kjenner fra
mer tradisjonelle pengespill. Situasjonen kan endre seg ytterligere
i årene som kommer. Spillmonopolet utgjør utvilsomt en restriksjon
i EØS-avtalens prinsipp om fri etableringsrett. Etter EØS-retten
vil en restriksjon på fri etableringsrett være lovlig dersom restriksjonen
er begrunnet i tvingende allmenne hensyn og samtidig er egnet og
nødvendig for å oppnå det formålet som forfølges. Spørsmålet som
kan aktualisere seg i årene som kommer, er om den norske enerettsmodellen
er egnet til å forfølge målsettingen den skal fremme, altså at den
er egnet til å forebygge spilleavhengighet.
Dersom utenlandske
spillselskaper tar en større del av spillerne i tiden som kommer,
vil en lisensmodell underlagt en viss grad av ansvarlighetstiltak
kunne være mer formålstjenlig. Venstre ber derfor regjeringen om
å følge tett med på pengespillområdet og påvirkningen fra internasjonale
aktører og senest i løpet av 2024 komme tilbake til Stortinget med
en evaluering av enerettsmodellen.
Venstre merker
seg at regjeringen har lagt bort forslaget om DNS-varsling og i
stedet valgt å gjennomføre en ny høring om DNS-blokkering. Venstre
viser i denne sammenhengen til at departementet i høringsnotatet vurderte
det som lite sannsynlig at DNS-blokkering vil kunne hindre dem som
ønsker å benytte seg av uregulerte spilltilbud, på en effektiv måte.
Dette er fordi tiltakene kan omgås ved hjelp av relativt ukompliserte
metoder. Eksempelvis finnes det VPN-tjenester som automatisk vil
omgå en slik blokkering.
Venstre merker
seg også at samtlige høringsinstanser med teknologisk bakgrunn som
uttalte seg på den åpne høringen, var udelt negative til forslaget.
De hevdet at det er langt enklere å omgå en DNS-blokkering enn det
proposisjonen omtaler. Eksempelvis vil en app installert på en telefon
ikke være avhengig av en spesifikk nettadresse. Istedenfor vil appen
bruke nettadressen som er bakt inn i koden. Da vil DNS-blokkering
ikke ha noen effekt. DNS-blokkering er med andre ord en lite treffsikker
metode som ikke er egnet til å bekjempe spilleavhengighet.
På denne bakgrunnen
ber Venstre regjeringen avslutte arbeidet med forslaget om å pålegge
DNS-varsling etter DNS-blokkering.
Statsråd Anette Trettebergstuen [12:40:16 ] : Pengespill er
for veldig mange litt spenning og litt moro i hverdagen. Noen skraper
et Flax-lodd i ny og ne eller støtter idrettslagets julelotteri
eller håper en lørdag innimellom på at storgevinsten i Lotto skal
slå til. Noen satser litt penger på hvem som scorer mål, eller hvilken hest
som vinner et travløp. Så er det dessverre igjen noen som taper
mer enn de har råd til, og som får problemer med jobb, samliv og
også vennskap på grunn av pengespill.
Den nye pengespilloven
vi behandler i dag, slår fast at det nettopp er hensynet til å forebygge
spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill som er
det sentrale og overordnede målet med loven. I tillegg er det bra
at loven er klar på og legger til rette for at inntekter fra pengespill
skal gå til gode formål.
Forslaget til
pengespillov ble lagt fram av den forrige regjeringen, og i Hurdalsplattformen
sier Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen at vi vil bevare og forsvare enerettsmodellen
og sette i verk tiltak for å forhindre spill på utenlandske spillselskaper
i Norge.
En ny pengespillov
er et viktig virkemiddel i den forbindelse, og det er ønskelig med
et bredt flertall bak loven. Den nye regjeringen støttet derfor
at lovforslaget fra den forrige regjeringen skulle tas til behandling
i Stortinget.
Vi ser at stadig
flere utenlandske spillselskaper og de som formidler betaling på
deres vegne, velger å trekke seg ut av det norske markedet. Det
er bra. Det blir vanskeligere og vanskeligere å ha et ulovlig tilbud
iverksatt her i landet. Det betyr at politikken vår virker. Flere
virkemidler igangsatt de siste årene virker positivt.
Jeg har i likhet
med flere av de forrige talerne med forbauselse notert meg at partier
som selv la fram dette lovforslaget da de satt i regjering, nå snur
ryggen til flere av sine forslag. Jeg hadde håpet at ansvarligheten
fra regjeringstiden skulle vare litt lenger, men dessverre ser den
altså ikke ut til å gjøre det når det gjelder partiene Venstre og
Høyre.
I Hurdalsplattformen
sier regjeringen klart og tydelig at vi skal styrke arbeidet mot
spilleavhengighet. I dette lovforslaget blir det nå lovfestet at
minst 0,5 pst. av Norsk Tippings overskudd skal settes av til tiltak
mot spilleproblemer. Dette vil gi en formidabel økning, fra dagens
17 mill. kr, som årlig følger planen mot spilleavhengighet, til
over 30 mill. kr årlig i framtiden. Med det kan vi få flere tiltak
som kan bidra til å forebygge, oppdage, reagere på og behandle spilleproblemer.
Pengespillpolitikk
skal først og fremst sikre at nettopp sårbare spillere ivaretas,
og det gjør vi bl.a. gjennom å gi to utvalgte tilbydere, Norsk Tipping
og Norsk Rikstoto, enerett på hvert av sine felt. Det har også skapt
litt debatt hva rollen som enerettstilbyder innebærer. Det å være
enerettstilbyder følges av at man må akseptere at staten har sterke
og effektive kontrollmuligheter for å kunne følge opp målene i pengespillpolitikken.
Det skulle bare mangle, og det er også et krav etter EØS-retten.
Jeg ser fram til
resten av debatten, og jeg ser fram til at vi nå i dag får en ny
og oppdatert pengespillov, som gir oss et godt grunnlag for å kunne
gjennomføre den ansvarlige pengespillpolitikken vår framover.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tage Pettersen (H) [12:44:36 ] : Jeg har bare behov for å gjenta
atter en gang at for Høyres del står vi trygt bak enerettsmodellen,
bare for å poengtere det.
Rikstoto er 40 år
i år, EØS-avtalen er 26 år i år, og plutselig er det behov for å
gjøre noe med lovverket for å kunne sikre Rikstoto en lisens til
å drive enerettsspill på hest i Norge. Man foreslår derfor i loven
at man skal ha en statlig styring gjennom retten til å oppnevne
et flertall av styrets medlemmer. Flere jurister har vært ute og
sagt at de ser på dette som svært problematisk med tanke på EØS-retten,
og selv SVs Kathy Lie har oppfordret til søksmål for å få klarhet
i denne saken.
Da har jeg lyst
til å spørre statsråden om hva begrunnelsen er. Hvilken endring
er det som har skjedd, siden dette plutselig er et krav vi må stille
til Norsk Rikstoto?
Statsråd Anette Trettebergstuen [12:45:38 ] : Premisset i spørsmålet
fra representanten Pettersen vil jeg hevde er feil. Det er altså
ikke slik at regjeringen gjennom loven ønsker å instruere eller
pålegge Norsk Rikstoto noe som helst, men i denne oppdaterte pengespilloven
stiller vi derimot krav til dem som skal være enerettstilbydere
av spill. Nå er det altså slik at Norsk Rikstoto i dag er enerettstilbyder
av spill på hest, og dersom de ønsker å være det også i fortsettelsen,
må man ta inn over seg at man må følge de kravene staten må kunne
ha til dem som tilbyr spill. Vi er nødt til å ha en sterk og effektiv
kontroll med enerettstilbyderne, og derfor er det også riktig at
dette kravet nå legges inn i loven. Det er altså ingen direkte styring
eller endring vi foretar oss overfor Norsk Rikstoto, men generelle
regler for dem som ønsker å tilby pengespill.
Tage Pettersen (H) [12:46:43 ] : Det var for så vidt ikke svar
på spørsmålet. Uavhengig av hvem som har lisensen, var spørsmålet:
Hvilken endring er det som har skjedd de siste 40 årene som gjør
at det er behov for den presiseringen eller endringen i loven nå?
Men la meg stille
et annet spørsmål og gå over til lotterier for små veldedige organisasjoner.
Hvordan kan det framstilles som et problem at små lotterier for
organisasjoner som f.eks. Blindeforbundet digitaliseres når det
gjelder salg og trekning, som de har etterspurt? Vi debatterte det
også i forrige periode, og da var flere av de rød-grønne partiene
for så vidt enig i at det var på tide å gå i den retning. Eller
hva er utfordringen for § 7-lotteriene ved å slå sammen flere av
lisensene, så lenge man forholder seg til det samme totale taket?
Hvordan ser statsråden at de to tingene kan være problematisk med hensyn
til EØS-retten?
Statsråd Anette Trettebergstuen [12:47:38 ] : Den norske enerettsmodellen
for spill går nettopp ut på at det i utgangspunktet bare er de statlig
kontrollerte aktørene, altså Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, som
skal tilby pengespill. Så har vi altså en tradisjon, som representanten
peker på, med et privat lotterimarked, som er et unntak fra dette
utgangspunktet. Det er altså et supplement til enerettsmodellen,
og et viktig vilkår for disse lotteriene er at de skal tilbys i
et svært begrenset omfang.
Det er hele veien
en veldig hårfin grense mellom det å utfordre enerettsmodellen og
det å kunne ha en – hva skal jeg si – fornuftig portefølje av spill.
Vi har vurdert disse ønskene og kommet til at vi ikke kan imøtekomme dem,
nettopp fordi vi er opptatt av å verne om vilkåret for enerettsmodellen.
Vi står fast på at disse lotteriene skal tilbys i et begrenset omfang
for å kunne være i tråd med det vi ønsker å bevare, nettopp den
norske spillmodellen.
Silje Hjemdal (FrP) [12:48:57 ] : Ja, departementet har fremmet
flere sterkt inngripende forslag til styringen av stiftelsen Norsk
Rikstoto. Først og fremst er det retten for departementet til å
oppnevne flertallet i stiftelsens styre.
Vi er blitt kontaktet
av flere i denne saken, også juridiske eksperter, som det ble påpekt
av Høyre, om det EØS-rettslige, men også om hvordan lovforslaget
er i overensstemmelse med stiftelsesloven. Da lurer jeg litt på:
I hvilken utstrekning har departementet vurdert forholdet til nettopp
stiftelsesloven, og hvilken juridisk ekspertise har blitt benyttet
i denne vurderingen?
Statsråd Anette Trettebergstuen [12:49:49 ] : Det ville jo
vært veldig spesielt dersom regjeringen fremmet et lovforslag om
å instruere eller gripe inn i de indre anliggender til Norsk Rikstoto
som stiftelse, men det er altså ikke det pengespilloven i dag gjør.
Vi setter opp noen regler og vilkår for dem som ønsker å være enerettstilbydere
av spill. I dag er det Norsk Rikstoto og Norsk Tipping. Det er selvfølgelig
slik at når man får lov til å være enerettstilbyder av pengespill,
må man også rette seg etter at staten trenger å ha virkemidler og
mulighet for å ha kontroll med det. Derfor kommer altså de reglene
som følger av den pengespilloven vi vedtar i dag, og det må da Norsk
Rikstoto velge å forholde seg til dersom de fortsatt har lyst til
å være enerettstilbyder av spill. Men det er en generell lov og
generelle regler, altså ikke regler som gjelder direkte for Norsk
Rikstoto.
Silje Hjemdal (FrP) [12:50:50 ]: Jeg registrerer at vi ikke
får noen vurdering av dette, men jeg avventer den varslede rettssaken
for å få en skikkelig juridisk vurdering av dette.
Jeg har et litt
annet spørsmål: Som ministeren er klar over, er verken jeg eller
Fremskrittspartiet glad i denne monopolordningen, eller enerettsmodellen,
og vi har jo i dag fremmet et forslag om nettopp en lisensmodell.
Siden ministeren også i sitt innlegg påpekte viktigheten av at disse
midlene går til samfunnsnyttige formål – kultur, idrett og så videre
– lurer jeg på om hun har et estimat på hvor mye norsk frivillighet
og idrett, f.eks. i dag, taper på at mange av disse pengene i dag
sendes ut av landet istedenfor at man etablerer en lisensmodell.
Statsråd Anette Trettebergstuen [12:51:49 ] : Der tror jeg
nok Fremskrittspartiet tar feil. Det er ingenting som tyder på at
innføring av en lisensmodell vil bidra til at frivilligheten, idretten
og kulturen får mer penger å benytte til sin aktivitet, tvert imot.
Det å innføre en lisensmodell vil føre til at noen av de pengespillene
som i dag er ulovlige, kanskje vil kunne underlegge seg en lisens,
men de fleste vil ikke komme til å gjøre det. Og det er gode grunner
til det, for hvis man blir underlagt det samme regimet som Norsk
Rikstoto og Norsk Tipping, ville man i prinsippet ikke kunne tjene
penger, og disse selskapene er her for å tjene penger. En ville
altså ende opp med å ha et nesten like stort uregulert marked av utenlandske
ulovlige tilbydere, selv om noen går over på lisens, samtidig som
Norsk Tipping og Norsk Rikstoto taper terreng. Så det er ingenting
som tyder på at dette vil føre til noe godt verken for kulturen,
for idretten eller for frivilligheten, og definitivt ikke for dem
som er de viktigste, og det er dem som står i faresonen for å bli spilleavhengige.
Silje Hjemdal (FrP) [12:52:57 ] : Ministeren virker veldig
skråsikker i sin sak. Derfor lurer jeg litt på hvorfor det da er
denne motstanden mot Fremskrittspartiets forslag om å ha en gjennomgang
av norsk spillpolitikk og en evaluering av dagens ordning og ikke
minst å se til våre naboland og hvorfor de har suksess med en lisensordning.
Mitt siste spørsmål
til ministeren blir da: Hvorfor er det så utrolig stor motstand
mot å evaluere ordningen – hvis ministeren allerede er så skråsikker
på at dette er en dårlig løsning for Norge?
Statsråd Anette Trettebergstuen [12:53:34 ]: Vi debatterer
og evaluerer det norske spillmonopolet jevnlig, og jeg har også
hatt gleden av – sammen med representanten Hjemdal, siden vi har
sittet i samme komité i mange år nå – i hvert fall et par ganger
i året å ha denne runden i Stortinget knyttet til enerettsmodellens
framtid. Vi har også sammen fått overlevert rapport på rapport fra
forskjellige aktører som nettopp går igjennom enerettsmodellens
styrker og svakheter. Det er altså ikke mangel på rapporter eller
mangel på kunnskap. Jeg respekterer at Fremskrittspartiet er ideologisk
uenig med regjeringen i at man ønsker å bevare et spillmonopol.
Det er helt greit, men vi har altså ingen grunn til å framskaffe
flere rapporter eller ha noen offisiell gjennomgang. Alle sidene
ved modellen er oppe til diskusjon hele tiden, og det bør de være.
Til syvende og
sist er det altså et politisk standpunkt hvorvidt man ønsker å bevare
og forsterke enerettsmodellen i framtiden, først og fremst for å
hensynta dem som står i faresonen for å bli spilleavhengige, men
også for å sikre at overskuddet går til veldedige formål.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Marte Eide Klovning (A) [12:54:59 ] : Vi tror nok ikke at folk
endrer atferd bare fordi vi fatter et vedtak i Stortinget. Men vi
er tydelige på at vi tror på at hvis Stortinget fatter et vedtak
om at vi ønsker å hindre reklame for ulovlige spill, og på annen
måte bidra til å hindre kommersielle aktører, vil det ha en effekt
på folk.
Vi tror at når
Stortinget foreslår å gi Lotteritilsynet bedre virkemidler for å
hindre transaksjoner, vil det påvirke det som skjer rundt spillene.
Vi har fremmet en rekke forslag gjennom lang tid som vil bidra til
at spilleavhengige får bedre beskyttelse, og ser selvsagt positivt på
at regjeringen har fulgt opp gjennom det forslaget vi nå behandler.
Målet for norsk
spillpolitikk må være å legge til rette for ansvarlige spill, slik
at færrest mulig utvikler problemer. Det er den viktigste grunnen
til at vi behandler spilloven i dag. For mange med problemer har
det endt med at de har mistet hus, jobb og familie. Jeg tror faktisk
at vi alle kjenner noen som har hatt eller i ulik grad har problemer
med spill. Derfor er det viktig at vi har ansvarlige aktører, og
at vi har en streng statlig kontroll.
Spill skal være
spenning og glede, ikke noe som får folk ut i uføre. Enerettsmodellen
er utviklet for å begrense spilleavhengighet og sosiale utfordringer.
Jeg er glad for at vi hegner om denne modellen, at overskuddet fra Norsk
Tipping går til frivilligheten, og at det ikke er utenlandske eiere
i skatteparadiser som sitter igjen med store deler av de milliardene
som fram til nå helt og holdent har gått tilbake til frivilligheten
i Norge.
Som kjent gis
det ikke tilskudd til idretten over statsbudsjettet, men det gis
i form av at deler av overskuddet i Norsk Tipping overføres til
idretten. Det gir mulighet for at barn og unge kan delta i idrettslag,
at de opplever idrettsglede og mestring, og at det kan bygges idrettsanlegg
i hele landet – også i de minste kommunene, som ballbingen på Utsira
og skateparken på Kvitsøy.
Også Organisasjons-Norge
ellers har glede av overskuddet til Norsk Tipping. Tippemidler finansierer
instrumenter til korps og band, og de bidrar til driften av ideelle
organisasjoner som Røde Kors, Kreftforeningen og Redningsselskapet.
Landet over finner man spor etter Norsk Tipping og deres bidrag
til kulturen, idretten og frivilligheten.
Himanshu Gulati (FrP) [12:57:51 ] : De siste tiårene har monopol
etter monopol falt, og det er egentlig trist at vi har denne debatten
i dag, hvor man velger å opprettholde dette monopolet – spesielt
fordi det ikke fungerer. Hvorfor fungerer ikke spillmonopolet? Det
mener jeg det er tre grunner til:
For det første
har det blitt flere problemspillere under dette monopolregimet.
De siste seks–syv årene har vi fått en dobling i antall problemspillere.
Den andre grunnen
til at monopolet ikke fungerer, ser vi i den store lekkasjen. Over
50 pst. av dem som spiller online, spiller på andre aktører enn
monopolaktørene. Det viser at monopolet ikke fanger opp spillerne.
For det tredje
gjør dette monopolet at samfunnsnyttige formål får mindre penger
enn det de ellers kunne fått. Vi har noen rapporter fra noen år
tilbake som viser at man kunne fått opptil 2 mrd. kr mer til samfunnsnyttige
formål. Det er ikke så rart når vi vet at flere hundre tusen nordmenn
hvert år legger igjen milliarder av kroner hos utenlandske spillselskap.
Det er helt åpenbart at man kunne fått noe av disse pengene inn
til nyttige formål hvis man hadde en ordning som tok disse aktørene
inn i det gode selskap.
Våre naboer må
enten ha et ønske om å skape flere problemspillere eller ha skjønt
noe vi ikke har skjønt i Norge, når de en etter en velger å gå bort
fra monopol og over til lisensordninger. I Norge velger vi fortsatt
å stikke hodet i sanden og late som at vi ikke har hundretusenvis av
nordmenn som hvert år legger igjen milliarder av kroner hos utenlandske
spillselskaper. Jeg skjønner at den virkeligheten som flere representanter
fra andre partier her beskriver, er noe man skulle ønske, en ideell virkelighet
for mange partier – nemlig at man kun hadde monopolaktører, som
var de eneste aktørene nordmenn spilte hos. Men sånn er ikke virkeligheten.
Hundretusenvis av nordmenn spiller i dag hos utenlandske spillselskaper.
De legger igjen penger i utlandet, og vi får ikke noen av dem inn
som norske skattekroner. Det er virkeligheten. Da kan man enten
prøve å få inn de kronene til gode formål eller stikke hodet i sanden
og late som at det ikke skjer.
Jeg skjønner at
det er sterke krefter som rører seg når man utfordrer monopolmakter,
og vi har sett at ikke engang forskning slipper unna. Selv forskning
med andre nordiske aktører sies det nei til med bakgrunn i at det
er utenlandske pengespillselskap som er involvert. Vi ser også at
det nye lovforslaget rammer både bingobransjen, private lotterier
– Blindeforbundet ble nevnt – og andre som det nå får negative konsekvenser for.
Jeg vil minne
om at det er lovlig for nordmenn å spille hos utenlandske spillselskaper.
Faktisk eier den norske stat og alle vi, gjennom oljefondet, aksjer
i flere av de selskapene som det her refereres til som ulovlige
spillselskaper. Jeg synes at mange av disse forslagene drar dette
i feil retning. Det er også skremmende å se hvor liten tillit regjeringspartiene
har til hestesporten når man nå tar statlig kontroll over Rikstoto.
Åse Kristin Ask Bakke (A) [13:01:08 ] : For oss i Arbeidarpartiet
er det viktig å hegne om einerettsmodellen. For å verne om han høyrer
det òg til i debatten at ein må konstatere det faktum som har blitt
godt diskutert i dag, at det er ulovlege utanlandske selskap som opererer
i den norske marknaden. Vi ser at det er utbreidd, og difor blir
det som nemnt òg føreslått tiltak, bl.a. med DNS-blokkering. Der
er det eit arbeid i gang, og det er synd at fleire parti snur før
ein har fått kunnskap av det arbeidet.
Eg vil oppmode
skeptikarar og motstandarar av einerettsmodellen til å sjå nøyare
på følgjande: I 2015 tok stortingsrepresentantar imot eit brev frå
16 av Noregs største organisasjonar, kor dei bad Stortinget vidareføre einerettsmodellen
som den beste løysinga for å avgrense omfanget av speleproblem.
Her deltok eksempelvis Norges Idrettsforbund, Raudekrossen, Redningsselskapet,
Frelsesarmeen og Kreftforeningen. Brevet var eit svar på den dåverande
høgreregjeringa sitt arbeid med å greie ut ein lisensmodell. Fjørtoft-utvalet,
regjeringa sitt strategiutval for idrett, leverte si innstilling
sommaren 2016, og av ho går det fram ei tydeleg tilråding om at
einerettsmodellen må bestå, og at lisensordning ikkje blir tilrådd.
Det var nok knytt
stor spenning til kva spelmodell Høgres landsmøte i fjor skulle
lande på. Heldigvis landa ein på einerettsmodellen, som førre statsminister
Solberg oppmoda landsmøtet til å stemme for for ikkje å skape meir
usikkerheit rundt finansiering av frivilligheit, idrett og kultur
på veg ut av pandemien. Ho sa: Lat oss sleppe å ha den debatten
på kvar einaste cup som blir arrangert utover hausten. Der må eg
seie meg einig med den førre statsministeren, Solberg. Ho har rett
i at idretten sikkert ville diskutert dette, og at det kunne blitt ubehageleg.
Ein ting er at det hadde blitt ubehageleg rundt cupane, men òg for
framtidige cupar. Eg konstaterer at både Solberg og – her – representanten
Pettersens utsegner har bekrefta at ein står ved einerettsmodellen, og
at han betyr mykje for breiddeidretten over heile landet. Men då
er det viktig at ein er for alle dei tiltaka som òg gjeld.
Mange organisasjonar
har som sagt teke til orde for å bevare einerettsmodellen, og Marit
Bjørgen, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Birgit Skarstein åtvara i
VG etter Høgres landsmøte og sa følgjande:
«Norsk spillpolitikk skal sikre
at inntektene fra pengespill kommer hele samfunnet til gode. Den skal
støtte opp under idretten og frivilligheten, men den skal også forebygge
at folk blir spillavhengige og hjelpe dem som sliter. Økte skatteinntekter
eller profitt kan ikke skygge for dette viktige målet.»
Overskrifta var:
«Norge trenger breddeidrett og frivillighet. Ikke mer pengespill.»
Og det er det
vanskeleg å vere ueinig i.
Masud Gharahkhani hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Olav Urbø (Sp) [13:04:16 ] : Denne saka har eit par veldig
sentrale element: Det er sjølvsagt lovas føremål, som mange har
vore inne på, og det er det heilt grunnleggjande, å slå ring om
einerettsmodellen. For å greie å gjere det krevst det faktisk eit
lovverk som er ganske presist.
Så forstår eg
at det skaper reaksjonar, bl.a. frå Norsk Rikstoto, og at det er
usemje om dette faktisk er nødvendig for å beskytte einerettsmodellen.
Men uavhengig av den usemja er einerettsmodellen heilt sentral i
å beskytte òg Norsk Rikstoto. Det må vi òg ha i mente.
Noko av det aller,
aller viktigaste, og kanskje det viktigaste når det gjeld hestespel
og hest generelt, er dei framtidige rammevilkåra for hestesporten.
Det er 16 000 tilsette i hestesporten, og Rikstoto aleine omset
vel for 3,4 mrd. kr – i ein slik storleik. Då er det ingen tvil
om – og det står òg i Hurdalsplattforma, at vi skal sjå på rammevilkåra
for hestesporten – at det er ganske så sentralt at hestesporten
har levelege rammevilkår i framtida. For utan levelege rammevilkår
trur eg heller ikkje det er spesielt mykje hest å spele på.
Det er eit punkt
som har vore lite framme i debatten, og det er at dette lovforslaget
forenklar det òg. Når det er snakk om små lotteri for små lag og
foreiningar, vert jo krav om registrering fjerna for det under 200 000 kr.
Tage Pettersen (H) [13:06:10 ] : Jeg har behov for å si at
jeg er litt forundret over så mye tid som Arbeiderpartiets representanter
bruker på de utenlandske spillselskapene og enerettsmodellen. Det
er kun ett parti i denne salen som er uenig med resten av oss i
det spørsmålet, så det er jo et underordnet tema i denne pengespilloven.
Derfor ble jeg også litt forbauset da statsråden sa at partier som
satt i den forrige regjeringen, ser ut til å løpe fra ansvarlighetslinjen.
Høyre står bak fem forslag som er fremmet i denne loven. Ellers
står vi inne i det som ligger i loven, og ikke minst i formålet
med loven, som jeg tok opp i mitt første innlegg.
Det første forslaget
vårt handler om styresammensetningen i Rikstoto, som har fungert
i 40 år. Jeg tror ikke det truer den norske enerettsmodellen, og
det er også juristene uenige om der ute.
Det andre forslaget
vårt handler om å digitalisere lotteriene for mindre, veldedige
organisasjoner, noe SV også har tatt til orde for i denne debatten,
selv om de ikke er med på forslaget. Jeg kan ikke se at det truer
enerettsmodellen på noen som helst måte eller er uansvarlig.
Det tredje forslaget
er å si nei til DNS-blokkering. Høyre har ikke snudd der. Høyre
har sagt nei til DNS-blokkering så lenge det har vært debattert
i denne salen, i forrige stortingsperiode, så vi står bak det samme standpunktet
som vi har stått bak gjennom de fire siste årene.
Det fjerde forslaget
vårt handler om en av paragrafene, § 26, der vi sier at «vi ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget», fordi bl.a. Justisdepartementet,
med mange andre, har betenkeligheter med deler av de elementene
som ligger der nå. Vi sier ikke at vi er uenige, men vi sier at
det er for dårlig utredet med hensyn til en del av de bekymringene
som er reist.
Det siste forslaget
vi fremmer, går på § 7-lotteriene, hvor vi ber om å se på muligheten
for å slå sammen en eller flere av de fem lisensene innenfor taket
på 1,2 mrd. kr – vi skal ikke omsette for flere kroner – og innenfor
EØS-retten. Ingen av de fem forslagene er å løpe fra ansvarlighet,
og vi står bak hovedlinjene i pengespilloven. Det er behov for å
si det.
Himanshu Gulati (FrP) [13:08:35 ]: I mitt forrige innlegg
snakket jeg litt mer overordnet om monopolet og systemet og den
endringen Fremskrittspartiet ønsker der, så nå tenkte jeg å berøre
noen av enkeltforslagene litt mer.
Det første jeg
vil snakke om, er DNS-blokkering, som tidligere er vedtatt, og som
regjeringen sier at man skal komme tilbake til. Dette er en form
for sensur som Fremskrittspartiet vil advare sterkt imot. Det er
å sensurere nordmenns nettsider og tilgang til nettsider på grunn
av noe det er lovlig for nordmenn å gjøre på internett. Det er en
nokså sterk sensur av internett, som vi vel ikke har på noe annet
område, og det er dermed også en begrensning av ytringsfriheten.
Så vi skulle ønske at flertallet slo fast at man legger bort DNS-blokkering
av utenlandske spillsider.
Det andre er et
tema som også flere andre har vært inne på i dag, nemlig at man
ikke tillater private lotterier og mange gode frivillige organisasjoner
å tilby mer digitale løsninger i tråd med både nåtiden og framtiden,
og i tråd med vår atferd på alle områder, nemlig at vi gjør mer
og mer digitalt, enten det er pengespill eller annet. Det man da
i praksis gjør, er å nekte flere forbund og frivillige organisasjoner
å ha disse spillene og dermed skaffe inntekter i framtiden gjennom
disse kanalene.
Jeg vil igjen
minne om at det å spille er lovlig for nordmenn, enten det er hos
monopolaktørene eller hos andre aktører, men man har valgt å føre
en politikk hvor man gjør det vanskeligere og vanskeligere for nordmenn
å spille, også hos lovlige aktører, slik som disse private lotteriene.
Jeg skulle ønske at man hadde en mer åpen holdning. Jeg skulle også
ønske at man valgte å foreta en evaluering av dagens monopolordning,
rett og slett fordi at ved å fortsette den linjen vi har i dag,
gjør man seg selv – og også de samfunnsnyttige aktørene som mottar
overskudd fra Norsk Tipping og Rikstoto – en bjørnetjeneste, ved
at man ikke lar dem ta del i de milliardene som forsvinner ut av
landet fordi nordmenn i dag spiller på utenlandske spillselskap.
Så det hadde vært en fordel for alle om man kunne foreta en evaluering
av dagens ordning. Da kunne vi gjøre det samme som mange av våre
naboland har gjort, nemlig modernisere vårt system til det beste
både for dem som mottar overskudd fra spilleinntekter, og for dem
som sliter med spilleproblemer, for en lisensmodell ville kunne
ha gitt en mer helhetlig, koordinert innsats mot spilleproblemer.
Kathy Lie (SV) [13:11:48 ] : Jeg er glad for at vi holder fast
ved det Fremskrittspartiet kaller monopolet, nemlig enerettsmodellen.
Selv om en del nordmenn likevel spiller på ulovlige spill, er ikke
løsningen på denne utfordringen å kaste enerettsmodellen på båten,
slik som Fremskrittspartiet foreslår.
Siden det ble
nevnt her at SV oppfordrer Norsk Rikstoto til å saksøke staten,
vil jeg bare si at det ikke er slik at vi går rundt og oppfordrer
folk til å saksøke staten. Det er nok en litt fri fortolkning av
Nationen. Vi har bare sagt at det kunne vært interessant med en
rettslig vurdering. Det er litt nyanseforskjell på det.
Det siste jeg
har lyst til å nevne i denne saken, er spørsmålet om DNS-blokkering.
I 2018 ble det fattet et anmodningsvedtak i Stortinget om å be regjeringen stanse
ulovlige pengespill ved å innføre DNS-blokkering av nettstedene
deres. SV støttet dette forslaget. DNS-blokkering er ikke en del
av dagens vedtak, men det har likevel skapt debatt. I saken står
det at regjeringen vil utrede hvordan en DNS-blokkering kan utformes,
og gjennomføre en ny høring på dette, og det er vi fornøyd med.
Men i debatten har det vært løftet fram noen utfordringer rundt
virkning og effekt. Vi har også mottatt bekymringer rundt sensurering
av internett og ivaretagelse av personvern ved at folk omdirigeres
til Lotteritilsynets sider, og at dette kan loggføres. Noen har
også vist til at DNS-blokkering ganske lett kan omgås for dem som
virkelig vil. Vi har likevel ikke stilt oss negative til DNS-blokkering,
fordi det også vises til at dette kan være en terskel som hindrer
særlig nye spillere i å gå inn på ulovlige pengespills nettsider.
Vi støtter at
dette utredes nærmere, og så oppfordrer vi regjeringen til å inkludere
de nevnte utfordringene i arbeidet med utredningen.
Statsråd Anette Trettebergstuen [13:13:52 ] : Det er i utgangspunktet
egentlig et stort paradoks at staten holder seg med et monopol for
pengespill for nettopp å unngå de negative effektene av pengespill.
Men vi må bare erkjenne at pengespill og internett er kommet for å
bli, og vi er nødt til å regulere det på best mulig måte. Derfor
er den norske enerettsmodellen så unik og så velfungerende: nettopp
fordi vi gjennom disse mange tiårene som flere har pekt på, har
klart å videreutvikle den og modernisere den i takt med den teknologiske utviklingen
og folks spillvaner.
Så er det slik
at Høyre og Venstre ikke kommer unna at de løper fra de forslagene
de selv la fram da spilloven ble lagt fram for Stortinget. Det gjør
svært lite inntrykk på meg at representanter fra Høyre ikke kan
se at de forslagene de nå løper vekk fra, truer enerettsmodellen. Det
er med respekt å melde en svært vanskelig balansegang å opprettholde
spillmonopolet, noe også de mange rettssakene mot spillmonopolet
støtt og stadig viser. Men vi har klart å forsvare spillmonopolet,
nettopp fordi vi klarer å ha denne forutsigbare og sterke statlige,
dynamiske styringen av måten både Norsk Tipping og Norsk Rikstoto
får reklamere på, kanalisere på osv.
Når vi i dag legger
fram en ny og oppdatert pengespillov, handler det om at vi også
skal klare å gjøre dette for framtiden. Derfor legger vi fram behovet
for nye virkemidler, f.eks. det at Lotteritilsynet på linje med
andre tilsyn får tilgang til informasjon, og det med at vi trenger å
legge noen føringer på f.eks. styresammensetning for å ha kontroll
med dem som ønsker å være enerettstilbydere av spill.
Så er det slik
at DNS-blokkering har kommet opp i debatten. Det er ikke en del
av denne loven, men jeg vil også bare varsle at vi i regjeringen
er fullstendig klar over alle fordeler og ulemper med DNS-blokkering
og motforestillinger som er kommet mot det. Vi kommer til å komme
tilbake til virkemiddelet DNS-blokkering ved en annen anledning.
Åse Kristin Ask Bakke (A) [13:16:37 ] : Eg takkar for ein god
debatt. Eg føler behovet for å klarere nokre ting heilt på tampen.
Det har vore ein god diskusjon om stoda til einerettsmodellen, og
heldigvis er det eit fleirtal for å bevare einerettsmodellen. Men
vi veit også kva konsekvensane blir av å ikkje styrkje einerettsmodellen
og eventuelt ha ei lisensordning – dei er mange. Om noko er usikkert,
veit vi iallfall frå andre land at det som vil auke, som vi ser
det i andre land, er reklame frå kommersielle selskap.
I ei oversikt
frå ein fagsjef i Norsk Tipping, Nikolaisen, publisert i 2019, går
det fram korleis marknadsføringa og reklame for pengespel har eksplodert,
og eksempel på innstrammingar er mange. I Sverige blei det brukt
over 7,4 mrd. kr. Danmark fekk eit kraftig auka reklametrykk, og
danske medlemer av EU-parlamentet ville ta opp forslag om å forby
pengespelreklame i Europa. Italia innførte forbod mot sportsspelreklame
frå og med 2019, og Spania ønskte å sidestille bettingreklame med
tobakksreklame. Eg har enno ikkje møtt nokon som ønskjer seg meir
spelreklame på tv i Noreg, og det kjem eg nok heller ikkje til å
gjere.
Til slutt vil
eg kommentere litt på det at vi skal vidareføre og òg styrkje einerettsmodellen.
Vi har ein god del tiltak for nettopp å styrkje han og sørgje for
at han heller ikkje blir trua. Vi snakkar ein del om Norsk Rikstoto
og deira spelportefølje. Representanten for Senterpartiet la godt
fram at i merknads form har Arbeidarpartiet og Senterpartiet funne
fram til ei løysing om at ein skal sjå på spelporteføljen, men òg
sjå det opp mot einerettsmodellen. I den samanhengen synest eg det
er synd at Sosialistisk Venstreparti går saman med partia på høgresida
i forslaget som opnar direkte for det. I SVs eige partiprogram er
dei for å bevare einerettsmodellen og å redusere spelavhengigheit.
Vi veit at meir spel aukar konkurransen, som igjen kan true einerettsmodellen
og ikkje minst auke rommet for spelavhengigheit, noko eg håpar at
alle her i salen verkeleg vil arbeide for å førebyggje. Takk for
debatten.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel