Lubna Boby Jaffery (A) [11:50:59] (ordfører for saken): Stortinget har fått Dokument 3:8 for 2020–2021, «Riksrevisjonens undersøkelse av årsaker til lang saksbehandlingstid i klage- og ankesaksbehandlingen i NAV og Trygderetten», til behandling. Målet med revisjonen har vært å undersøke i hvilken grad arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten behandler klage- og ankesaker på en målrettet måte og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Undersøkelsen omfatter i all hovedsak perioden 2014–2019, men det er også innhentet data for deler av 2020 for å belyse konsekvensene koronapandemien har hatt for saksavviklingen og saksbehandlingstidene på klage- og ankesaksområdet.

Nav behandler årlig om lag fire millioner søknader om økonomiske ytelser. Dersom en bruker får avslag på en søknad eller er uenig i vedtaket fra Nav, kan brukeren klage på dette. Klagen blir først behandlet av den instansen i Nav som har fattet det opprinnelige vedtaket, også kalt vedtaksinstansen. I 2019 behandlet vedtaksinstansen om lag 50 000 klagesaker.

Dersom vedtaksinstansen opprettholder det opprinnelige vedtaket, blir saken oversendt til Nav klageinstans for ny vurdering. I 2019 behandlet klageinstansen om lag 37 000 klagesaker.

Dersom det opprinnelige vedtaket også blir opprettholdt etter behandling av Nav klageinstans, kan brukeren anke saken inn til Trygderetten. I 2019 behandlet Trygderetten 3 800 ankesaker fra Nav.

På to punkter mener Riksrevisjonen at kritikknivået er alvorlig:

• Saksbehandlingstidene i klage- og ankesakskjeden i Nav og Trygderetten er for lange, og er blitt lengre over tid. Lang saksbehandlingstid fører til en større belastning og personlig påkjenning for brukerne og for nærstående som er avhengig av brukernes inntekter. Lang saksbehandlingstid fører også til at brukerne som har rett på en stønad eller tjeneste, men som har fått avslag, blir gående uten nødvendig bistand over en lengre periode enn nødvendig.

• I saker som omhandler uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og andre helserelaterte ytelser, vil utfallet ofte ha svært stor velferdsmessig betydning for brukeren. At disse brukerne opplever en særlig lang saksbehandlingstid, er alvorlig, gitt den økte belastningen og påkjenningen ventetiden innebærer.

På følgende punkter mener Riksrevisjonen at kritikknivået er kritikkverdig:

• Nav og Trygderetten har over tid ikke klart å styrke kapasiteten på nødvendig medisinsk kompetanse. Dette har bidratt til at brukere som klager eller anker på saker om helserelaterte ytelser, må vente særlig lenge på å få svar i sin sak.

• Det er lite oppmerksomhet om den totale ventetiden for brukeren i klage- og ankesaker.

• Arbeids- og sosialdepartementet har ikke sikret at prioriteringer i de ulike instansene i klage- og ankesakskjeden i tilstrekkelig grad ses under ett. Dette har bl.a. bidratt til at Trygderetten over tid er blitt en stadig trangere flaskehals i klage- og ankesakskjeden, og at ventetiden for brukere som venter på svar i sin ankesak, har økt.

• Arbeids- og velferdsdirektoratet har over tid ikke hatt tilstrekkelig oppmerksomhet på å utbedre påpekte svakheter i vedtaksinstansenes klagesaksbehandling.

• Det er i liten grad etablert mekanismer for å sikre god kvalitet i ankesaksbehandlingen som foregår i både Nav og Trygderetten. Dette har vært til hinder for tilstrekkelig kvalitetsutvikling i ankesaksbehandlingen.

• Til slutt: Man påpeker at tilgjengelige virkemidler for å avklare uenigheter omkring lovforståelse mellom Nav og Trygderetten i liten grad blir utnyttet. Økt bruk av disse virkemidlene vil legge til rette for en helhetlig og mer tidsbesparende saksbehandling av klage- og ankesaker.

Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens funn og kritikk.

Riksrevisjonen kommer med en rekke anbefalinger til departementet, bl.a. at det i klage- og ankesakskjeden blir gitt mer oppmerksomhet til brukernes totale ventetid før de får svar, herunder å vurdere hvilke frister som må gjelde i klage- og ankesakskjeden, og at man sørger for å redusere beholdningen av ubehandlede klage- og ankesaker.

Man anbefaler også at Nav og Trygderetten framover har tilstrekkelig tilgang på trygdemedisinsk kompetanse, og at man arbeider videre med å sikre riktig og enhetlig lovforståelse i Nav og Trygderetten.

Jeg vil også bemerke at tidligere statsråd Røe Isaksen uttalte at det ikke er gjennomført noen helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet siden etableringen av Trygderetten og Folketrygden i 1966. Komiteen imøteser den varslede gjennomgangen av klage- og ankesystemet i Nav og Trygderetten.

Avslutningsvis vil jeg som saksordfører ønske å takke Riksrevisjonen for undersøkelsen, og komiteen for det gode samarbeidet i behandlingen av saken.

Aleksander Stokkebø (H) [11:56:02]: Saksbehandlingstidene i klage- og ankesaker i Nav og Trygderetten er for lange. En lang saksbehandlingstid er en påkjenning for brukerne og familiene, nærstående og alle de som er avhengig av inntekten deres. Det gjør også at brukere som har rett på en stønad eller en tjeneste, blir gående uten den hjelpen de trenger fra det offentlige, lenger enn nødvendig.

Denne ventingen er spesielt en belastning og en påkjenning for dem som har saker som handler om uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og andre helserelaterte ytelser. Riksrevisjonen beskriver dette som alvorlig, noe vi er glad for at en samlet komité slutter seg til. Det er viktig for rettssikkerheten at klagene blir behandlet innen rimelig tid, på en god og tillitvekkende måte. Vi skal ha et sterkt sikkerhetsnett for dem som trenger det, enten det er hver dag eller i en kortere eller lengre periode av livet.

Riksrevisjonen har undersøkt i hvilken grad arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten behandler klage- og ankesaker i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger og på en målrettet måte. Perioden en har sett på, er 2014–2019, men det er også, som saksordføreren nevnte, inkludert data fra 2020 for å se på effekten opp mot pandemien. Resultatene viser et betydelig forbedringspotensial. Riksrevisjonen beskriver det som kritikkverdig at Nav og Trygderetten ikke har klart å styrke kapasiteten på trygdemedisinsk kompetanse sånn at de i større grad kan ta unna dem som venter. Det er også for lite oppmerksomhet i systemet på den totale ventetiden for den klagende, og koronapandemien har økt ventetiden ytterligere.

Derfor er det veldig bra at en samlet komité merker seg de anbefalingene som Riksrevisjonen er tydelig på overfor departementet:

• øke den trygdemedisinske kompetansen i Nav og Trygderetten

• øke oppmerksomheten på brukernes totale ventetid og hvilke frister som gjelder

• sikre kvalitetsutviklingen i behandlingen av klage- og ankesakene

• sikre en enhetlig og tydelig lovforståelse i Nav og Trygderetten

• sikre helhetlige prioriteringer i klage- og ankesakskjeden og ikke minst redusere det store etterslepet i ubehandlede klage- og ankesaker som rammer de berørte

Samtidig som vi må ta tak i det nevnte, ser vi at det er en del unødvendige klager som kommer inn i systemet. Derfor er det viktig å forebygge det med at sakene utredes godt fra starten, og at folk får hjelp til å forstå de vedtakene de får, og bakgrunnen for disse, tidlig. Mer ansvar og tillit bør ligge hos førstelinjen i Nav. Det ville gjort Nav mer tilgjengelig, ikke minst for de menneskene de er til for.

Så merker vi oss at den tidligere statsråden viser til at mange av tiltakene som kommer fram, allerede er kjent, at problemstillingene er kjent, og at en del tiltak er iverksatt. Fra 2019 har departementet økt oppmerksomheten på å få ned behandlingstiden for klage- og ankesaker betydelig. Som en del av det arbeidet har det også vært behov for bedre styringsinformasjon, og det er bakgrunnen for at departementet har gitt Nav i oppgave å igangsette et større arbeid for å bedre statistikkgrunnlaget.

Utfordringen med lang liggetid for klager og anker har blitt løftet i styringsdialogen med Trygderetten, så vidt vi har blitt informert om, og det er også gitt bevilgningsøkninger og tilrettelagt for effektivisering av driften. Etterspillet etter Nav- og EØS-saken har også synliggjort en del læringspunkter og behovet for å styrke Navs faglige og koordinerende rolle.

Det er en samlet komité som stiller seg bak Riksrevisjonen, og som imøteser den varslede gjennomgangen av klage- og ankesystemet i Nav og Trygderetten. Det er et arbeid Høyre ser fram til.

Nils T. Bjørke (Sp) [12:00:46]: Fyrst vil eg ynskja Marte Mjøs Persen til lukke med nye oppgåver. Det var krevjande der ho var, og det vert sikkert ikkje mindre krevjande her, så lukke til.

Så vil eg takka saksordføraren og komiteen for godt samarbeid, og eg vil takka Riksrevisjonen for denne rapporten. Me har visst lenge at det tek for lang tid å handsama klagar i Nav. Alt i 1995 laga Riksrevisjonen ein rapport om lang sakshandsamingstid i Trygderetten. Denne gongen har Riksrevisjonen fortalt oss kvifor det tek lang tid å handsama klagar på tvers av Nav og Trygderetten. Slik har det kome fram at det ikkje er gjort nokon heilskapleg gjennomgang i dette systemet sidan Trygderetten vart etablert i 1966. Det vert det no teke tak i.

Riksrevisjonen finn at det er for få mekanismar for å sikra god kvalitet i ankesakshandsaminga både i Nav og i Trygderetten. Dette var ting me såg då me handsama trygdeskandalen. Då peika me på at Nav måtte ha retningsliner for å vurdera om avgjerdene frå Trygderetten har teke stilling til eit rettsspørsmål, og skilja dei frå avgjerder som primært gjeld vurdering av fakta.

Tilrådinga frå Riksrevisjonen i denne rapporten er å sikra nok kvalitetsutvikling i klage- og ankesakskjeda framover. Å kunna skilja mellom rettsspørsmål og vurdering av fakta er grunnleggjande for kvaliteten.

Det var viktig at statsråd Røe Isaksen tok tilrådinga frå Riksrevisjonen på alvor. Han sette ned eit utval som skal gå gjennom heile klage- og ankesystemet i Nav og Trygderetten. Den nye regjeringa fylgjer dette opp.

Eg vil særleg leggja vekt på tilrådinga frå Riksrevisjonen om å sikra ei rett og einskapleg lovforståing i Nav og Trygderetten. Rapporten syner at sakene ikkje vert godt greidde ut i vedtaksinstansen, slik at brukaren ikkje vert sett i stand til å forstå vedtaka sine. Dette er alvorleg for folk som er avhengige av rettstryggleiken i Nav. Dette skapar fleire klagesaker enn det er trong for. Difor er eg glad for at fleirtalet i komiteen seier at fyrstelinja i Nav må styrkjast, og at styringa av Nav framover skal byggja på tillit til kompetansen hjå dei tilsette som gjer slike vedtak. Folk skal møta eit Nav lokalt som tek vare på rettstryggleiken og på heile mennesket. Eg ser fram til å fylgja dette arbeidet vidare.

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:03:24]: Takk for velkomsten til Stortinget!

Dette er en viktig sak. Riksrevisjonen har undersøkt i hvilken grad Nav og Trygderetten behandler klage- og ankesaker på en målrettet måte og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Riksrevisjonen påpeker først og fremst at saksbehandlingstidene for klager og anker er svært lange, og at de har blitt lengre over tid. Særlig i Trygderetten har saksbehandlingstidene økt.

Rask behandling av søknader og riktige vedtak i arbeids- og velferdsetaten har stor betydning for velferden til den enkelte. Regjeringen ønsker et sterkt sikkerhetsnett med velferdstjenester for dem som søker om stønad fra Nav. Et godt system for saksbehandling av klage- og ankesaker bidrar til dette.

Jeg er enig med komiteen i at det er viktig å gjøre vedtaksinstansen i Nav bedre i stand til å utrede sakene slik at vedtakene blir riktige. For å imøtekomme Riksrevisjonens læringspunkter er det bl.a. iverksatt tiltak for å styrke Arbeids- og velferdsdirektoratets faglige og koordinerende rolle. Blant annet er prosessene for å utarbeide rundskriv og forsterke etatens juridiske kompetanse blitt prioritert og blitt bedre.

Et av regjeringens viktige prosjekter er en tillitsreform i offentlig sektor. Reformen handler om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og den skal utformes tett i samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter. I arbeids- og velferdsforvaltningen er et av de sentrale premissene for reformen at Nav-kontorene og de ansatte i førstelinjen skal ha større handlingsrom til å benytte sin faglighet og kompetanse i arbeidet. Regjeringen har styrket arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett i 2022 for å gjøre etaten bedre i stand til å håndtere områder som er under press eller har stort utviklingsbehov.

Riksrevisjonen merker seg at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har økt oppmerksomhet på saksbehandlingen av klager og anker i styringen. Departementet har i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet stilt krav om å framskaffe mer og bedre statistikk og styringsinformasjon om klagesaksbehandlingen i arbeids- og velferdsetaten. Departementet har også stilt krav til Nav og Trygderetten om å ha bedre samarbeid og dialog om bl.a. prognoser for ankeinngangen til Trygderetten. Bedre prosesser for avklaring av regelverksforståelse har også kommet på plass.

Jeg ser fram til resultatet av den helhetlige gjennomgangen av klage- og ankesystemet i Nav og Trygderetten. Utvalget skal levere sin utredning den 15. desember i år. Regjeringen er opptatt av at bruker- og rettssikkerhetsperspektivet blir ivaretatt i utvalgets arbeid. Utvalget er derfor bedt om å se nærmere på mekanismene som skal sikre god kvalitet i behandlingen av klage- og ankesaker. Utvalget er også bedt om å vurdere arbeids- og velferdsetatens og Trygderettens virkemidler for å avklare eventuelle uenigheter om lovforståelse som Riksrevisjonen har tatt opp.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:07:00]: Jeg vil også ønske den nye statsråden hjertelig velkommen til gagns arbeid. Det er ikke noen enkel jobb vi har ansvaret for på dette området.

Dette er en veldig viktig revisjonsrapport, veldig mange saker er knyttet til uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Bare for arbeidsavklaringspenger er det over 130 000 mennesker som er inne i det systemet. Når det gjelder klagevedtakene, er for 2019 tiden nå oppe i 19,5 måneder. Sånn kan vi ikke ha det. Antallet ankesaker i Trygderetten har fordoblet seg på kort tid. Sånn kan vi ikke ha det.

Det er da gledelig at en samlet komité støtter Riksrevisjonens funn og kritikk og sier det er kritikkverdig. Det får full støtte fra komiteen.

Praksis ved behandling av saker er at det er nedsatt et utvalg som skal se på det, og det er vi veldig glade for. Det er viktig at man da har en rettssikkerhetsgaranti, at man har tillit, at man har stabilitet i systemet, men det er et problem at Nav yter både tjenester og har formelt ansvar for klage- og ankesaksbehandling. Det er et problem. Det er altså bra at vi har et utvalg, men det er avgjørende at det ved klager og ankesaksbehandling er objektivitet og distanse til Nav. Tillit krever uavhengighet fra Nav. Det er et faktum at vi nesten ikke har trygdefaglige saker i det ordinære rettssystemet. Det er til ettertanke hvordan det går med utvikling av rettsområdet og ivaretakelse av rettssikkerheten, når vi nesten ikke har trygdesaker i det ordinære rettssystemet. Det er anslagsvis 50–60 saker i året. Det er en utfordring.

Men før vi får en klage, før vi får en sak, er det en ordinær behandling, og det er det som komiteen har skrevet enstemmig om hvordan skal være framover, at her må det bli endring fordi det ikke utredes godt nok i vedtaksinstansene. Brukerne har ikke i tilstrekkelig grad forstått sitt eget vedtak. Man får en rekke unødvendige klager, og man får altfor mange klager. Derfor sier komiteen at «styringen av Nav skal bygge på tillit til de ansattes kompetanse». Altså må de ansatte få tillit, og det må til mer myndighet som skal delegeres til førstelinja, altså til det lokale Nav-kontoret.

Da kommer mitt poeng: Det har oppigjennom tida vært så mange riksrevisjonsrapporter, så mange enstemmige komitéinnstillinger, så mange enstemmige debatter som skulle tilsi at her ble det forandring. Forandring har det ikke blitt på tross av at det altså er gjort en god jobb i alle instanser. Jeg appellerer derfor til statsråden om virkelig å ta tak i dette og følge opp en enstemmig komité. Det blir ikke gjort vedtak, men det er en nærmest enstemmig komité, med unntak av Venstre, som ber om det jeg nå har sagt.