Stortinget - Møte tirsdag den 8. mars 2022

Dato: 08.03.2022
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 177 S (2021–2022), jf. Dokument 8:26 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [10:44:10]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Kathy Lie og Andreas Sjalg Unneland om endring av straffeloven for å hindre seksuell utnyttelse av barn (Innst. 177 S (2021–2022), jf. Dokument 8:26 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ingunn Foss (H) [] (ordfører for saken): Takk til komiteen for et godt samarbeid, og takk til SV, som løfter en sak som har engasjert mange, og som fokuserer på et betydelig samfunns- og folkehelseproblem. Seksuelle overgrep mot barn er kriminalitet som er og må være høyt prioritert.

Denne saken handler om hvorvidt norsk straffelov er i tråd med Norges internasjonale forpliktelser, og et ønske om å endre lovens ordlyd i § 295 uten nærmere utredning. Straffeloven § 295 første ledd bokstav c var ment å oppfylle forpliktelsene i Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk, den såkalte Lanzarote-konvensjonen.

Forslagsstillerne ber regjeringen fremme forslag om å endre ordlyden i straffeloven § 295 første ledd bokstav c, slik at utnyttelse av en person under 18 år i en særlig sårbar situasjon omfattes av ordlyden. Forslaget er foranlediget av at Hålogaland lagmannsrett frikjente to menn for å ha utnyttet en beruset kvinne på 16 år og 2 måneder. Lagmannsretten mente begrepet «livssituasjon» ikke omfattet et enkeltstående tilfelle av beruselse med påfølgende redusert dømmekraft.

Det er viktig at endringer i straffelovens regler om seksuallovbrudd skjer på bakgrunn av et grundig arbeid, slik at endringene ikke gir utilsiktede konsekvenser, og at lovforarbeidene gir god veiledning og sikrer at lovgivers intensjon blir tydeliggjort. Bestemmelser som gjelder ulike seksuelle krenkelser samlet sett, må sikre at lovverket er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser.

Regjeringen Solberg ga i mars 2021 Straffelovrådet i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd, og det er naturlig at dette forslaget inngår som en del av denne gjennomgangen, noe statsråden også bekrefter i sitt svarbrev til komiteen datert 8. desember 2021.

Jeg anbefaler herved tilrådingen, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om ordet «livssituasjon» i straffeloven § 295 første ledd bokstav c bør endres til «situasjon», slik at bestemmelsen rammer det «å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar situasjon.»

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Gode president: Gratulerer med dagen!

Først vil jeg takke forslagsstillerne for å fokusere på denne viktige problematikken.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler forslagsstillernes bekymring for at ordlyden i lovverket ikke nødvendigvis treffer intensjonen. Det er grunnleggende viktig at lovtekster treffer slik de er ment, og ikke minst at de tar høyde for ulike konsekvenser formuleringene kan få. Om ikke vil konsekvensene av loven kunne få utfall som krenker og svekker enkeltmenneskers rettsvern.

Derfor er vi glad for at Justis- og beredskapsdepartementet i mars 2021 ga Straffelovrådet i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd. Dette inkluderer også straffeloven § 295 første ledd bokstav c, som rammer seksuell utnyttelse av en person under 18 år i en særlig sårbar livssituasjon.

En nærmere utforming av lovverket reiser en rekke spørsmål, der ulike hensyn må balanseres mot hverandre. Derfor er det nødvendig å vurdere flere bestemmelser i sammenheng. Det er viktig at endringene i straffelovens regler om seksuallovbrudd skjer på bakgrunn av et grundig arbeid, slik at endringene ikke gir utilsiktede konsekvenser, og at lovforarbeidene gir god veiledning.

Gode lovforarbeider sikrer at lovens intensjon blir tydeliggjort, og er selvsagt særlig viktig innenfor dette rettsområdet. Straffelovrådets gjennomgang av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd vil bidra til dette.

Bestemmelsene som gjelder ulike seksuelle krenkelser samlet sett, må sikre at lovverket er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser. Straffelovrådet er derfor riktig organ til å foreta slike vurderinger, og vil kunne belyse disse spørsmålene på en god måte.

Derfor mener vi at det fra departementets side legges opp til en god prosess når man skisserer at etter at Straffelovrådet har lagt fram sin tilråding, vil man komme tilbake med et helhetlig forslag til endringer i kapittelet om seksuallovbrudd, herunder nødvendige endringer i straffeloven § 295 første ledd bokstav c.

Vi har derfor sammen med et flertall i komiteen fremmet følgende forslag til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om ordet «livssituasjon» i straffeloven § 295 første ledd bokstav c bør endres til «situasjon», slik at bestemmelsen rammer det «å unytte en person under 18 år i en særlig sårbar situasjon.»

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det er en passende dag for å behandle et forslag som dette. Vold og seksuelle overgrep mot barn er et stort samfunnsproblem, og samfunnet har et ansvar for å sørge for å forebygge at vold og overgrep skjer, og sikre at lovverket i de tilfeller overgrep skjer, er i samsvar med våre internasjonale forpliktelser.

Når vi oppdager hull i lovverket, er det Stortingets ansvar å rette opp i det. For helt konkrete mennesker, helt bestemte liv, er de vedtakene i denne sal avgjørende. Fire bokstaver betydde forskjellen på hvorvidt de som utnyttet Tonje, som fortalte sin historie til NRK, kunne dømmes for seksuell utnyttelse av barn eller ikke, for norske domstoler har slått fast at det er forskjell på ordene «livssituasjon» og «situasjon». Dagens straffelov § 295 første ledd bokstav c er ikke i samsvar med intensjonen i Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk, Lanzarote-konvensjonen, artikkel 18 nr. 1 bokstav b annet og tredje strekpunkt. Dette gjør at tiltalte som i dag burde blitt dømt for seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn, går fri.

Bakgrunnen for forslaget er, som nevnt, en konkret sak som var oppe i lagmannsretten. To menn sto tiltalt for å ha skaffet seg seksuell omgang ved å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar livssituasjon. Fornærmede, som var 16 år, var beruset da hun kom til den ene av de tiltaltes bopel. Hun fikk servert alkohol mens hun var der. De tiltalte utnyttet dette til å skaffe seg seksuell omgang med henne. Påtalemyndighetene anførte at dette var tilstrekkelig til å si at fornærmede hadde vært i en særlig sårbar livssituasjon denne kvelden. Lagmannsretten frifant de tiltalte idet begrepet «livssituasjon» ikke ble funnet å omfatte et enkeltstående tilfelle av beruselse med påfølgende redusert dømmekraft. Lagmannsretten var i denne saken enig med aktor, forsvarerne og bistandsadvokaten i at dersom lovens vilkår hadde vært «særlig sårbar situasjon», ville de tiltalte forhold utvilsomt vært rammet. Fornærmede var et barn og burde ha krav på at de voksne hun treffer, ikke utnytter henne seksuelt.

Dagens lovbestemmelse bruker imidlertid ordet «livssituasjon», som av lagmannsretten ble tolket snevrere enn «situasjon». Lagmannsretten i den gjeldende saken leste da Lanzarote-konvensjonens artikkel 18 og den forklarende rapporten slik at konvensjonspartene pålegges å kriminalisere tilfeller der et barn som er under, eller gjennom gjerningspersonenes handlinger kommer under, påvirkning av alkohol, med den sårbarheten som derigjennom oppstår, utnyttes av gjerningspersonene til å skaffe seg seksuell omgang med barnet, noe som var tilfellet i denne saken.

Når lagmannsretten er så tydelig på at vi har en forpliktelse, da har vi som sitter på Stortinget, en jobb med og et ansvar for å klargjøre lovteksten slik at den er i tråd med Lanzarote-konvensjonens forpliktelser. Derfor mener vi i SV at vi i dag har en mulighet til å rydde opp i lovverket. Det ville være på sin plass. Dessverre får vi ikke flertall for det i dag. Vi får flertall for at regjeringen skal gå i gang med å vurdere endringer av lovverket. Det er bra og noe SV støtter subsidiært, men vi burde gjort mer.

Voldtekt er et stort samfunnsproblem. Én av ti kvinner opplever voldtekt i løpet av livet, halvparten før de fyller 18 år. Det er skremmende høye tall. Det krever handling fra oss på Stortinget. Det krever at vi gjør det som står i vår makt, for å forhindre at voldtekter skjer, og at når de skjer, skal straffesystemet virke. Da er det viktig at lovverket vårt er i samsvar med de internasjonale forpliktelsene, men også i samsvar med det som er riktig, og oppleves riktig. Derfor kjemper SV for at vi skal få på plass en samtykkelov. Derfor tar vi kampen for å endre lovbestemmelsene når de ikke ivaretar borgerne i samfunnet.

I dag er det 8. mars, den internasjonale kvinnedagen. I dag har vi muligheten til å tette et hull i lovverket. Jeg håper at Stortinget støtter SVs forslag.

Jeg tar med dette opp SVs forslag i saken.

Presidenten: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sofie Høgestøl (V) []: Jeg bruker vanligvis ikke store ord, men på en dag som denne, på selve kvinnedagen, føler jeg at vi svikter unge jenter og gutter som blir utsatt for seksuelle overgrep ved ikke å tette dette lovhullet nå.

Venstre stiller seg bak forslaget om at Stortinget skal be regjeringen fremme forslag om å endre ordlyden i straffeloven § 295, av hensyn til mindreårige ofre for seksuallovbrudd. På en dag som dette smerter det litt ekstra at vi er i mindretall.

Vold og seksuelle overgrep mot barn er et stort samfunnsproblem. Samfunnet har et ansvar for å sørge for å forebygge at slike overgrep skjer. Som lovgivende forsamling har vi et særlig ansvar for å sikre at straffelovgivningen verner om sårbare barn og ungdommer, og for å sørge for at lovteksten er egnet til å straffeforfølge personer som forgriper seg på mindreårige. Vi har også et ansvar for å sørge for at straffelovgivningen er i tråd med våre internasjonale forpliktelser.

I juni i fjor avsa Hålogaland lagmannsrett en dom som vekket både oppsikt og forargelse. Lagmannsretten frikjente to myndige menn som forgrep seg på en 16 år gammel jente. De serverte den allerede berusede 16-åringen alkohol, så reiste den ene mannen seg opp fra sofaen og ba henne følge etter ham. Hun sa nei. Deretter tok han henne i hånden, dro henne inn på soverommet og gjennomførte samleie med henne. Hun var for full til å gjøre motstand. Så hadde den andre mannen samleie med henne. Seansen ble filmet, uten jentens samtykke. Ni videoer fra en av de tiltaltes telefon ble framlagt som bevis i retten.

Lagmannsretten uttalte at det ikke var forhold i saken som var egnet til å skape tvil om fornærmedes forklaring. Lagmannsretten sa også at handlingene både var sterkt klanderverdige og straffeverdige. Allikevel ble begge mennene frifunnet.

Hvordan kunne så dette skje? Hvordan kunne lagmannsretten komme til en slik konklusjon? Forklaringen ligger i ordlyden i straffeloven § 295. Grunnen til at lagmannsretten frifant de to mennene, var at jenten som ble seksuelt utnyttet en kveld hun var overstadig beruset, ikke oppfylte lovens krav om at hun befant seg i en «særlig sårbar livssituasjon». Lovens krav ville vært oppfylt hvis hun hadde hatt et vedvarende rusproblem. Én kveld med beruselse var ikke tilstrekkelig. Hadde lovens krav vært at fornærmede befant seg i en særlig sårbar situasjon, hadde saken endret karakter.

Ordlyden i straffeloven § 295 slik den er i dag, er ikke i samsvar med intensjonene i Lanzarote-konvensjonen om beskyttelse av barn mot seksuell utnyttelse og seksuelt misbruk. Den aktuelle artikkelen i Lanzarote-konvensjonen bruker begrepet «særlig sårbar situasjon». I den forklarende rapporten til Lanzarote-konvensjonen, som det er vist til i straffelovens forarbeider, utdypes det nærmere hva som menes med dette. Der står det at begrepet også er ment å omfatte situasjoner hvor et barn har fått svekket dømmekraft som følge av inntak av alkohol og narkotika.

Når lagmannsretten allikevel faller ned på en konklusjon om at forholdet ikke skal straffes, er det fordi det på strafferettens område er et særlig krav til klarhet i lovteksten, og det er viktig i en rettsstat. Når ordlyden er som den er, hjelper det lite at lovteksten ikke er i samsvar med internasjonale forpliktelser. Med dette spiller domstolen ballen over til lovgiver. Lovgiver står med ballen ved føttene foran åpent mål og trenger bare å trille den inn. Allikevel skyter vi utenfor i dag.

I dag – på selve kvinnedagen – svikter vi, den lovgivende forsamling, unge jenter og gutter som vi lett kunne ha hjulpet med en liten lovendring. Vi kunne ha klarlagt rettstilstanden ved å fjerne fire bokstaver som ved en inkurie har sneket seg inn i lovteksten. Det velger vi ikke å gjøre. Istedenfor venter vi på Straffelovrådets utredning. Jeg har stor respekt for Straffelovrådet og deres utredningsevner, men her er det en mindre lovendring vi kan gjøre i dag, som vil ha effekt for dem det gjelder nå.

Vi får håpe at vi på kvinnedagen neste år kan møte unge ofre for seksuelle overgrep med hevet hode, se dem inn i øynene og si: I år – først i år – gjorde vi det vi kunne for å hjelpe dere.

Statsråd Emilie Mehl []: Først vil jeg takke forslagsstillerne for å ta opp et viktig tema. I dag er det kvinnedagen, og det føles ekstra godt å være her i Stortinget og diskutere vold og overgrep i lys av det.

Overgrep mot barn er et stort samfunnsproblem, og samfunnet har et ansvar for å forebygge at overgrep skjer. Vi må sikre at lovverket som skal beskytte barn og andre mot overgrep, er i samsvar med våre folkerettslige forpliktelser. Det er viktig for regjeringen at vi går grundig gjennom eventuelle endringer i straffeloven, for hvis vi ikke gjør jobben skikkelig, kan resultatet være at vi får et uklart lovverk som får andre konsekvenser enn det var tiltenkt på forhånd. Derfor mener jeg det ikke er riktig – over bordet og uten at man får forarbeider – å støtte en lovendring i straffeloven.

Straffelovrådet er nå i gang med å foreta en helhetlig gjennomgang av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd. De skal foreslå en regulering som samlet sett ivaretar den enkeltes seksuelle selvbestemmelsesrett og andre grunnleggende krav til en rettsstatlig utforming av straffelovgivningen. Rådet skal levere utredningen innen 15. desember 2022.

Spørsmålet om hvorvidt straffelovens bestemmelser i tilstrekkelig grad verner personer mot å bli utnyttet seksuelt når de er beruset, er blant de spørsmålene som Straffelovrådet skal vurdere. Den nærmere utformingen av reglene som skal beskytte personer over den seksuelle lavalderen mot seksuell utnyttelse, reiser vanskelige spørsmål. Det er viktig, som jeg sa innledningsvis, at lovendringer på et rettsområde som dette skjer på grunnlag av et grundig arbeid, sånn at endringene ikke får utilsiktede konsekvenser, og sånn at det gis god veiledning i lovforarbeidene om hva som er ment med det man vedtar.

Hva som ligger i de folkerettslige forpliktelsene, må vurderes nærmere, og bestemmelsene i straffeloven om seksuallovbrudd mener regjeringen det er viktig å vurdere i sammenheng. Disse er bestemmelser som utfyller hverandre, og det er viktig at vi får en helhetlig gjennomgang. Regjeringen mener det er viktig å være offensiv på dette området. Videre må ikke vernet mot seksuell utnyttelse gå så langt at den som skal beskyttes, i for stor grad fratas retten til å bestemme over sitt eget seksualliv. Det er også spørsmål som Straffelovrådet bør vurdere.

Jeg er positiv til intensjonen bak representantforslaget, men mener at vi bør avvente Straffelovrådets utredning før det tas stilling til om, og eventuelt på hvilken måte, straffeloven § 295 bør endres. Jeg synes derfor det er et godt forslag, det alternativet som foreligger fra flertallet i komiteen. Jeg vil komme tilbake med helhetlige forslag til endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det kan virke som at det er en misforståelse om hva som egentlig er forslaget til mindretallet, bestående av SV og Venstre, for det som har blitt foreslått, er at man ber regjeringen komme med et lovforslag for å endre loven, sånn at den er i samsvar med våre internasjonale forpliktelser. Det flertallet går inn for, med støtte av regjeringen, er jo at man skal vurdere om det er behov for å gjøre denne type endringer. Da vil jeg spørre ministeren om regjeringen er uenig i lagmannsrettens vurdering om at dagens lov ikke samsvarer med Norges internasjonale forpliktelser, for de er helt entydige på at de mener at den ikke gjør det, og at det må foretas en endring for at dagens lov skal samsvare med de forpliktelsene vi har. Deler ikke regjeringen lagmannsrettens forståelse av Norges internasjonale forpliktelser?

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen er opptatt av at vi skal ha et lovverk som beskytter barn, unge og voksne mot seksuell utnyttelse, mot voldtekt, og da mener jeg at det er riktig å la Straffelovrådet gå gjennom hele kapitlet om seksuallovbrudd og se dette i sammenheng, og ikke at vi låser oss til at det kan være én liten endring av en ordlyd som er den eneste riktige veien. Vi mener at det er viktig å se på: Kan det være andre hull i bestemmelsene? Hvordan skal vi se dette? Vi ønsker å innføre en samtykkelov. Det skal vi se på. Derfor mener jeg også i denne saken at det er riktig at vi tar oss tid til å gjøre grundige vurderinger, for her er det ingen enkle svar, og det er heller ikke klart hvilken utvidelse man eventuelt vil få av straffebestemmelsen, hvis man går inn for den endringen som er foreslått av mindretallet.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg må si meg uenig med justisministeren når det blir sagt at det ikke finnes noen enkle svar. Jeg vil jo påstå, som lagmannsretten også påstår, at det framstår som ubegrunnet og ikke redegjort for hvorfor man valgte ordlyden «livssituasjon», istedenfor ordlyden «situasjon». Man kan lese lagmannsretten på den måten at de mener at her må det ha skjedd en inkurie. Da synes jeg det er rart at regjeringens hovedargumentasjon er at man ikke ønsker å rette opp i denne inkurien, nettopp fordi man er redd for hvilke konsekvenser det har. Nå har vi sett hvilke konsekvenser dette har. Vi har sett en helt konkret sak som har vært i mediene, der lagmannsretten uttaler at de skulle ønske man kunne dømt i denne saken, men man kan ikke, fordi straffelovens strenge legalitetsprinsipp ikke er i samsvar med våre internasjonale forpliktelser. Hvordan vil ministeren sørge for at dette faktisk blir endret, og ikke bare vurdert endret?

Statsråd Emilie Mehl []: Først vil jeg understreke at jeg ikke kan gå inn i enkeltsaker.

Representanten belyser at det er uklart hvorfor en ordlyd i straffeloven er som den er, fordi man ikke har forarbeider som belyser dette. Det er noe av grunnen til at vi nå mener det er viktig å få et godt og grundig arbeid for eventuelle endringer i straffeloven, for når vi vedtar endringer, må vi også være sikre på at de får den tilsiktede konsekvensen, og at oppfølgingen i etterkant blir i tråd med intensjonen som var bak forslaget. Derfor er det viktig at endringer i straffeloven behandles på en grundig og skikkelig måte.

Så er jeg veldig glad for at en samlet komité er tydelig på at vold og overgrep skal vi kjempe mot. Vi skal ha et godt lovverk. Så registrerer jeg at det er to partier som er i mindretall, men jeg synes at vi skal være helt tydelig på at vi har felles intensjoner. Vi ønsker å skape forbedringer på dette området.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg vil først svare representanten Unneland: Ja, det finnes enkle svar, og jeg er overbevist om at det enkle svaret her er å fjerne disse fire bokstavene. Men samtidig må ting henge sammen, og det er en grunn til at den forrige justisministeren satte ned dette straffelovutvalget og ba dem om spesielt å se på kapitlene om seksuallovbrudd. Jeg deler fullt ut justisministerens vurderinger knyttet til dette spørsmålet. Jeg skulle gjerne ha endret disse bokstavene i dag.

Til Venstres representant: Jeg kan se folk i øynene etter det vi gjør i dag, for det er et poeng i seg selv å se dette i sammenheng.

Det er også interessant å se at de tre juristene som er i salen, ikke er helt enige om jussen i dette. Det viser jo at så lenge det finnes jurister, finnes det noe å diskutere.

I utgangspunktet skulle jeg gjerne ha gått direkte inn for en endring, men jeg mener at det å endre straffeloven uten et skikkelig forarbeid er uklokt, spesielt på dette feltet, hvor vi vet at også andre deler av dette lovverket er omdiskutert. Det er også eksempler på at det ikke er enighet mellom jurister i om sex uten samtykke er lovlig. Det verserer diskusjoner om det. Alt dette er ting vi forventer blir belyst gjennom dette arbeidet.

Så for å berolige alle sammen: Høyre er helt tydelige på at vi tror dette er en inkurie. Vi er overbevist om at dette bør endres, men vi ønsker å se dette i en sammenheng, og vi ønsker å få dette på plass. Da er det opp til regjeringen å legge fram forslag til endringer i straffeloven. Når det gjelder hvorfor det står «bør», er det fordi det er en språkform som passer i denne salen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se voteringskapittel