Stortinget - Møte tirsdag den 8. mars 2022

Dato: 08.03.2022
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 157 L (2021–2022), jf. Prop. 6 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [10:31:37]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (partsbegrepet mv. i utlendingssaker) (Innst. 157 L (2021–2022), jf. Prop. 6 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Sørvik (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil først benytte anledningen til å gratulere med den 8. mars, og så vil jeg takke komiteen for en god jobb med denne saken.

Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i lovproposisjonen forslag om en tydeligere regulering og forankring i utlendingsloven av hvem som regnes som part, adgangen til bruk av fullmektig, og hvem som har klagerett i utlendingssaker.

Komiteen har merket seg regjeringens vurdering av at utlendingssaker har flere særegne problemstillinger, som gjør at det er behov for enkelte særregler utover forvaltningslovens alminnelige regler. Saksområdet som behandles i proposisjonen, er i dag delvis regulert i forvaltningsloven og delvis i utlendingsforskriften. En samlet komité er enig i at det er en fordel at hovedspørsmålene knyttet til dette reguleres på en helhetlig og oversiktlig måte i utlendingslovgivningen.

Regjeringen foreslår i denne lovproposisjonen å flytte legaldefinisjonen av partsbegrepet fra utlendingsforskriften § 17-1 første ledd til en ny § 80 a i loven, med enkelte justeringer i ordlyden. Det foreslås i tillegg en hjemmel for nærmere regulering av partsbegrepet i forskrift.

Regjeringen foreslår videre å innta dagens bestemmelser i utlendingsforskriften § 17-1 annet ledd, om retten til å la seg bistå av fullmektig i utlendingssaker, i ny § 80 a i utlendingsloven.

I tillegg er det foreslått en hjemmel i utlendingsloven til å fastsette i utlendingsforskriften hvem som skal ha klagerett i utlendingssaker.

Når det gjelder muligheter for familiemedlemmer til å ha rettslig klageinteresse i utlendingssaker, viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, til at saker på utlendingsfeltet er av svært personlig karakter, og at dette kan gi behov for særregler om klageretten. Flertallet viser til at lovforslaget § 80 a fjerde ledd inneholder en hjemmel for at slik særregulering kun skal skje i forskrift, og legger til grunn at departementet følger opp med å utrede og gjennomføre eventuell nødvendig forskriftsregulering.

Grete Wold (SV) []: Utlendingssaker kan være krevende for vårt system å håndtere. Det er mye informasjon, men også ofte manglende informasjon og særegne problemstillinger knyttet til at personer ikke oppholder seg i landet. Det er derfor forståelig at man jevnlig må justere lovverk og forsøke å gjøre det mest mulig hensiktsmessig og effektivt. Det er mange hensyn som skal tas, og noen må vektes tyngre enn andre.

SV stiller seg derfor bak NOAS’ høringsuttalelse, der man bemerker at det er saker hvor det kan være krevende og kanskje også umulig for en søker å ivareta sine egne rettigheter. Da må familiemedlemmer kunne gis en partsstatus. Spesielt i saker som berører barns rettssikkerhet og i utvisningssaker bør dette være mulig. Barns beste vektlegges ikke i tilstrekkelig grad i dagens praksis, og konsekvensene for barna og deres familietilknytning blir alvorlige. Oftere og oftere ser vi enkeltsaker som berører oss, saker der lokalmiljø og enkeltpersoner står opp mot urimeligheter, og at barn lider under et saksbehandlingssystem som synes å være mer tro mot streng regeltolkning, enn en skjønnsmessig vurdering av barnas beste.

SV fremmer derfor to forslag i saken. Vi foreslår at regjeringen utreder og fremmer et forslag om at familiemedlemmer bør ha rettslig klageinteresse i utlendingssaker. Vi mener dette bør være en mulighet som vil bidra til å ivareta rettssikkerheten og med det bedre belyse sakene og få korrekte beslutninger.

Det andre forslaget vi også står bak, er at vi ber regjeringen igangsette et arbeid for å styrke barns og familiemedlemmers rettigheter til informasjon, medvirkning og klageadgang i tråd med innspillene og synene fra flere av høringsinstansene som er omtalt i denne saken. Ved å støtte disse forslagene vil man ta et par skritt videre i arbeidet med å snu en i dag streng praksis mot en mer human og solidarisk politikk på dette feltet.

Jeg tar med det opp de forslagene som SV er en del av.

Presidenten: Representanten Grete Wold har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg glemte å gratulere med dagen i stad, så da benytter jeg anledningen til å gjøre det nå.

I høringsuttalelsen fra Norsk organisasjon for asylsøkere, NOAS, til denne saken bemerkes det at det kan forekomme saker hvor det vil være vanskelig for en søker å ivareta sine partsrettigheter, og at andre familiemedlemmer bør gis status som part. Dette vil særlig være aktuelt i saker hvor hovedpersonen befinner seg i utlandet, men det kan også tenkes å være aktuelt i andre tilfeller.

Vi vet med god grunn at det er på tide å styrke barns rettigheter, og da særlig i saker om utvisning av barns foreldre. Rødt støtter derfor at det utredes nærmere på hvilken måte barnets og familiens rettigheter til informasjon, medvirkning og klageadgang kan styrkes. Likevel mener Rødt at de eksisterende rettsmekanismene som vi har i dag, som skal ivareta barns rettigheter, ikke er tilstrekkelige, og at utlendingsmyndighetenes praksis viser at hensynet til barnets beste, som skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn, jf. bl.a. Grunnloven § 104, ofte ikke vektlegges i tilstrekkelig grad.

Rødt fremmer derfor i dag sammen med SV forslag om at Stortinget ber regjeringen styrke barns og familiemedlemmers rettigheter til informasjon, medvirkning og klageadgang i tråd med innspillene og synene fra flere av høringsinstansene som er omtalt i denne proposisjonen. I tillegg mener Rødt, i likhet med SV og Venstre, at det er god grunn til at familiemedlemmer bør ha rettslig klageinteresse i utlendingssaker, noe også Justis- og beredskapsdepartementet selv, lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet og Høyesterett har understreket. Derfor fremmer Rødt sammen med SV og Venstre forslag om at Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om at familiemedlemmer bør ha rettslig klageinteresse i utlendingssaker. Med det viser jeg til de forslag som Rødt er en del av.

André N. Skjelstad (V) []: Justis- og beredskapsdepartementet foreslår en tydeligere regulering og forankring i utlendingsloven av hvem som regnes som part, adgangen til bruk av fullmektig, og hvem som har klagerett i utlendingssaker. Dette er i utgangspunktet en fornuftig tydeliggjøring av lover og forskrifter slik at intensjonen bak forslagene kommer bedre fram. Når det gjelder intensjonen bak forslaget vi diskuterer i dag, er dette delvis regulert i forvaltningsloven og delvis i utlendingsforskriften. At hovedspørsmålene knyttet til dette reguleres på en helhetlig og oversiktlig måte i utlendingslovgivningen, er fornuftig.

Det er bra at departementet forutsetter bl.a. at det vil være aktuelt med forskrifter om at barn som ikke faller inn under definisjonen, men som likevel blir berørt, skal kunne gis partsrettigheter i spesielle situasjoner hvor barnets foreldre selv ikke er i stand til å ivareta sine rettigheter som part i saken. Utlendingssaker har flere særegne problemstillinger som gjør at det er behov for enkelte særregler utover forvaltningslovens alminnelige regler.

Det er positivt at det nå utredes hvordan barnas rett til å bli hørt kan bli ivaretatt på best mulig måte i utvisningssaker som berører dem. Det er tross alt utrolig viktig at barns rettigheter, spesielt i slike saker, ivaretas på best mulig måte. Departementet og Høyesterett har selv understreket at det er god grunn til at familiemedlemmer bør ha rettslige klageinteresser i utlendingssaker. Det er derfor beklagelig at vi ikke har et slikt forslag å diskutere på dette tidspunkt. Derfor fremmer Venstre et forslag sammen med SV og Rødt der vi ber regjeringen «utrede og fremme forslag om at familiemedlemmer bør ha rettslig klageinteresse i utlendingssaker.»

Statsråd Emilie Mehl []: Dette lovforslaget, som ble fremmet av den forrige regjeringen, innebærer at hovedspørsmålene knyttet til partsbegrepet i utlendingssaker skal reguleres helhetlig i utlendingsloven, for å få et mer oversiktlig lovverk.

Siden utlendingssaker er saker av svært personlig karakter, er det viktig å sikre at «hovedpersonen» får mulighet til å kontrollere hvilken personlig informasjon som deles med andre. Dersom hovedpersonen i saken ønsker at familiemedlemmer eller andre skal kunne få de rettighetene som partsstatus i saken innebærer, kan vedkommende velge å gi et familiemedlem en fullmakt til å opptre på hans eller hennes vegne.

Et partsbegrep som er begrenset til hovedpersonen i saken, er også viktig for en effektiv behandling av sakene, og jeg merker meg at dette i høringen har blitt framhevet av bl.a. Advokatforeningen.

At nære familiemedlemmer i mange tilfeller kan bli sterkt berørt i utlendingssaker, taler i utgangspunktet for at disse også bør kunne få partsstatus. Det er imidlertid et begrenset faktisk behov for å gi familiemedlemmer partsstatus i første instans, siden andre regler – både i utlendingsloven og i annet lovverk – ivaretar deres grunnleggende rettigheter.

I spesielle situasjoner hvor det er særlig vanskelig for parten å ivareta sine partsrettigheter, er det forutsatt at andre familiemedlemmer på samme måte som i dag skal kunne opptre uten skriftlig fullmakt, og dermed utøve fulle partsrettigheter på vegne av hovedpersonen i saken.

Selv om barn som ikke selv søker en tillatelse, ikke får partsrettigheter, har både utlendingsloven, Barnekonvensjonen, Grunnloven og EMK regler som sikrer at barns interesser og rettigheter blir ivaretatt.

I spesielle situasjoner hvor barnets foreldre selv ikke er i stand til å ivareta sine rettigheter som part i saken, f.eks. fordi de befinner seg i et område eller i en situasjon uten mulighet for kontakt med norske myndigheter, kan barn gis partsrettigheter.

Spørsmålet om hvem som bør ha klagerett i utlendingssaker, ble ikke drøftet i høringen. På bakgrunn av at flere høringsinstanser ønsket en nærmere presisering, er det foreslått en særskilt hjemmel i utlendingsloven for forskriftsregulering. På denne måten synliggjøres det at det kan være aktuelt med en særregulering av hvem som har klagerett i utlendingssaker. Jeg har bedt Utlendingsdirektoratet om å utarbeide et forslag til klageregler innen begynnelsen av neste halvår.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel