Stortinget - Møte tirsdag den 8. mars 2022

Dato: 08.03.2022
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 175 L (2021–2022), jf. Prop. 14 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [10:12:38]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (innhenting av opplysninger fra utdanningsinstitusjoner mv.) (Innst. 175 L (2021–2022), jf. Prop. 14 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

André N. Skjelstad (V) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet.

Justisdepartementet foreslår å endre utlendingsloven § 84, om opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt for offentlige organer. Forslaget innebærer at kommuner, fylkeskommuner, universiteter, høgskoler, frittstående skoler, studentsamskipnader og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse plikter å gi opplysninger til det organet som behandler en sak etter utlendingsloven, dersom det er nødvendig for opplysning av saken. Formålet med endringen er å sikre effektivitet og brukervennlighet samt å legge til rette for automatisering av søknadsbehandlingen vedrørende oppholdstillatelse i studieøyemed.

Departementet foreslår også at det i utlendingsloven § 95 lovfestes en adgang for Kongen til å gi nærmere bestemmelse i forskrift om stønad til beboere i asylmottak, og det foreslår endringer i reglene om permanent oppholdstillatelse i utlendingsloven § 62 annet og femte ledd. Det foreslås å presisere, i § 62 annet ledd, at familiemedlemmer til utlendinger som har fått permanent oppholdstillatelse på bakgrunn av midlertidig oppholdstillatelse i medhold av utlendingsloven § 28 eller § 38, er omfattet av botidskravet på fem år. Det foreslås også en teknisk endring i utlendingsloven § 62 femte ledd.

Selv om Venstre støtter behovet for en effektiv og rettssikker saksbehandling i saker som omhandler oppholdstillatelser, vil jeg redegjøre kort for noen tanker. Vi ser bekymringen ved at man ikke trenger et samtykke for å innhente opplysninger, men det er også en situasjon der man ikke kan nekte dette, da myndighetene vurderer det som nødvendig for å få opphold. Det er viktig med gode og strenge vurderinger av nødvendighetskravet sett opp mot personvernet. Alle bør få muligheten til å bli hørt i saker som angår deres muligheter for oppholdstillatelse.

Når det gjelder delen om å tydeliggjøre at familiemedlemmer til utlendinger som har fått permanent oppholdstillatelse på bakgrunn av midlertidig opphold, også er omfattet av botidskravet på fem år, er det interessant at begge regjeringspartiene to ganger har stemt mot et sånt forslag. Det blir spennende å se hva som gjøres i tiden framover.

Mari Holm Lønseth (H) []: Ny teknologi gjør det mulig å automatisere saksbehandlingen i større grad, men skal vi klare å gjøre det mulig, er vi også avhengig av at regelverket åpner for at også personopplysninger deles på tvers. Det er også derfor dette lovforslaget er godt og viktig. Det sikrer at bl.a. kommuner, fylkeskommuner og universiteter plikter å gi opplysninger til det organet som behandler en sak etter utlendingsloven, dersom det er nødvendig for opplysningen av saken når noen søker om opphold i studieøyemed.

Når man gir denne typen hjemler, er det selvfølgelig også viktig at man vurderer personvernkonsekvensene før hjemmelen gis. Jeg synes det i proposisjonen er redegjort godt for hvorfor dette er i tråd med våre personvernregler, bl.a. at det er i tråd med nødvendighetskravet, og at det ikke innebærer noe uforholdsmessig inngrep for den enkelte.

Høyre støtter også at regjeringen skal ha adgang til å fastsette asylstønad i forskrift. Det er viktig at regjeringen har mulighet til å gjøre endringer raskt hvis det skulle være behov for det. Nå er vi i en veldig spesiell situasjon. Det er veldig mange som flykter i hele verden, og det er veldig mange som flykter fra Ukraina, og som forflytter seg til hele Europa. Mange av dem som kommer nå, flykter til kjente nettverk. De drar til sin egen familie, eller de bor privat. Det vi står foran nå, vil også kreve en formidabel innsats fra kommunene, driverne av asylmottak og lokalsamfunn. Det er også mange som har sagt at de vil åpne sine egne hjem. Det kan selvfølgelig også være en viktig avlastning for mottakskapasiteten, som nå skal bygges opp.

I utgangspunktet er det sånn at hvis man ikke bor på asylmottak, har man heller ikke rett på asylstønad. Det er en stønad som skal gå til livsopphold. Det er bakgrunnen for at jeg herved tar opp det løse forslaget som Høyre fremmer i dag, hvor vi ber regjeringen raskt vurdere hvordan flyktninger med midlertidig kollektivt opphold som bor utenfor asylmottak, midlertidig kan sikres stønad til livsopphold. Det er viktig at en sånn stønad rammes inn på en god måte. Vi må ha kontroll med hvem som er her, hvor de bor hen, og det må selvfølgelig også avkortes mot annen inntekt. Vi fremmer det forslaget for å kunne hjelpe kommunene og mottakene i en krevende situasjon, og også for å klare å gi stønad til livsopphold til dem som nå kommer.

Presidenten: Representanten Mari Holm Lønseth har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg har vært i permisjon, så jeg kom inn på slutten av behandlingen av denne saken. Fremskrittspartiet står bak innstillingen da vi her mener det er viktig med mest mulig åpenhet og best mulig informasjonsflyt, og at den tilgjengelige informasjonen som er der, faktisk skal tilgjengeliggjøres, sånn at vi sørger for at de som får opphold, får det på korrekt grunnlag.

Jeg tok ordet til forslaget som akkurat ble fremmet fra Høyre. Fremskrittspartiet har det til vurdering og skal klargjøre senere helt eksakt hva vi gjør med det. Mye tyder på at vi kommer til å støtte forslaget selv om det i utgangspunktet ikke er vårt primære syn, for tanken bak forslaget er veldig god. Det å sørge for at ikke alle nødvendigvis må bo på asylmottak hvis de har andre alternativer, er en tanke Fremskrittspartiet støtter, kanskje spesielt i den situasjonen vi er i nå.

Samtidig er det verdt å minne om at Fremskrittspartiets primære syn på løsningen heller vil være arbeids og oppholdstillatelse, og dermed ville behovet for dette forslaget falle bort. Mye tyder også på – ut fra det regjeringen varslet i slutten av forrige uke, og som regjeringen skal komme og redegjøre for i Stortinget nå på torsdag – at det blir kollektiv beskyttelse, og da kan dette forslaget ha noe for seg. Jeg vil bare komme med den presiseringen nå.

Grete Wold (SV) []: Det er helt avgjørende at vi har gode systemer som sikrer rettssikkerhet og effektiv saksbehandling i saker som omhandler oppholdstillatelser. Dette er saker som berører enkeltmennesker og familier på det aller, aller sterkeste og krever den største etterrettelighet. SV stiller seg bak tilrådingen i saken.

Men det er alltid rom for forbedringer i en sak, og her støtter vi MiRA-senterets og Jussbuss’ refleksjoner rundt hvor viktig det er å ha strenge vurderinger av nødvendighetskravet. Vi har i en digital og gjennomsiktig verden fått økt og nødvendig oppmerksomhet på personvern og behovet for å eie egne personopplysninger. Det må gjelde alle, også mennesker som beveger seg mellom ulike land. Det må derfor foreligge en streng vurdering av nødvendighet og av at opplysningene er vurdert å ha betydning for sakens utfall, før man setter grunnleggende rettigheter som personvernet til side. Dette bør vektlegges i det videre arbeidet og i praktiseringen av lovverket.

Det foreligger et forslag i denne saken som er en konsekvens av tidligere beslutninger, nemlig endring av regelen om permanent oppholdstillatelse. Man ønsker å presisere at botidskravet for familiemedlemmer økes fra tre til fem år. Dette er et omstridt tema og har møtt kritikk fra flere partier under forhandlingene om statsbudsjettet for 2021, deriblant regjeringspartiene. Forslaget fikk også kritikk da det ble fremmet i 2015, og det viser at det nå burde være flertall for et nytt vedtak her. Regjeringen har en god mulighet til å gjøre noe med dette, så selv om det ikke er naturlig å ta det i denne saken, forventer vi at dette ved et nytt forslag kan få en god behandling og kanskje også et flertall for å endre tilbake til tre år, som etter SVs mening burde være tilstrekkelig.

I denne saken nøyer vi oss med noen merknader, og vi håper de leses og legges til grunn i det videre arbeidet.

Tobias Drevland Lund (R) []: Rødt viser til høringsinnspill fra MiRA-senteret, som mener dette forslaget kan være i strid med nødvendighetskravet i EU-forordningen, der det kreves at personopplysninger må være nødvendige og viktige for utfallet av en sak. MiRA-senteret sikter da særlig til en formulering der departementet, selv om det påpekes at opplysningene som innhentes, må være adekvate, relevante og begrenset til det som er nødvendig for formålene, bemerker:

«Nødvendighetskriteriet må imidlertid ikke forstås så snevert som at det er et vilkår at opplysningene faktisk får betydning i den enkelte saken eller er avgjørende for utfallet av en enkeltsak. Det vil ofte være vanskelig å ta stilling til om en opplysning er nødvendig før den er vurdert.»

MiRA-senteret mener denne formuleringen er svært problematisk, og at den vage ordlyden med stor sannsynlighet vil føre til at innhenting av personopplysninger vil bli normen, også i saker der opplysningene ikke har noen relevans for utfallet i saken. Det er dette MiRA-senteret også mener er i strid med nødvendighetskriteriet i EU-forordningen, og de kan ikke se at den generelle henvisningen til kontrollhensyn og effektivitet kan brukes som begrunnelse for sterke inngrep i enkeltpersoners lovbestemte rettigheter, eller at det står i proporsjonalt forhold til den svekkelsen av personvern og vern om privatlivet som inngrepene i forslaget innebærer.

Videre viser Rødt til høringsinnspillet fra Jussbuss i denne saken. Vi deler også oppfatningen om at det må tas utgangspunkt i samtykke som behandlingsgrunnlag.

Det har kommet et løst forslag fra Høyre her i dag som Rødt støtter. Vi synes det er et viktig forslag, og det står vi fullt inne for, men vi kommer ikke til å stå inne for komiteens tilråding i denne saken her i dag.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg er glad for at et bredt flertall i komiteen ser ut til å støtte forslaget som gir utlendingsmyndighetene mulighet til å innhente personopplysninger direkte fra utdanningsinstitusjoner. For å sikre at forvaltningen legger korrekte og oppdaterte opplysninger til grunn, mener jeg at utlendingsmyndighetene bør kunne innhente nødvendige utdanningsopplysninger som utlendingen allerede har gitt fra seg til andre aktører, uten å gå via søkeren selv. En slik adgang vil føre til en mer effektiv saksbehandling, og det vil også være mer brukervennlig for søkeren.

Når det gjelder bruk av samtykke, følger det av ny personvernforordning at dette ikke bør brukes som et hjemmelsgrunnlag for innsamling av opplysninger der det er en klar skjevhet mellom den registrerte og den behandlingsansvarlige. Dette gjelder særlig når den behandlingsansvarlige er en offentlig myndighet. En tydelig og begrenset lovhjemmel, som her er foreslått, vil derfor styrke hjemmelsgrunnlaget. Forslaget er også en forutsetning for å automatisere saksbehandlingen av studiesaker, noe som vil bidra til å få ned saksbehandlingstiden.

Det kan ikke være tvil om at utlendingsmyndighetene gjennom sin saksbehandling ivaretar viktige samfunnshensyn og utøver oppgaver som er i allmennhetens interesse. Da er det avgjørende at de har tilgang til alle relevante og nødvendige opplysninger. Muligheten for effektivisering og bedre kontroll er viktig, men det er også sentralt at forslaget ivaretar hensynet til personvern. Dette gjøres ved at innhentingen begrenses til det som er nødvendig for å behandle bestemte typer utlendingssaker. Disse opplysningene kan ikke utleveres videre fra utlendingsmyndighetene til andre uten den registrertes samtykke eller særskilt lovhjemmel.

Behandling av utlendingssaker byr på krevende og omfattende vurderinger. Det er viktig å sikre et så bredt og godt beslutningsgrunnlag som mulig innenfor de rammene som kravet til personvern setter. Jeg mener forslaget ivaretar begge disse hensynene.

Så registrerer jeg at det er framsatt et løst forslag i løpet av debatten. Jeg må få tid til å se nærmere på hva som ligger i det forslaget før regjeringen kan ta stilling til om det er noe vi kan støtte over bordet.

Til det som handler om innkvartering for flyktninger fra Ukraina i private hjem: Det er en problemstilling som vi allerede er i gang med å se på. Det er viktig at de økonomiske rammene innrettes sånn at vi får flest mulig plasser til å ta imot ukrainere – det kan være i mottak, i private hjem og ute i kommunene – samtidig som vi ikke legger det opp slik at vi hindrer folk fra å komme ut i arbeid eller annet. Så vi må se nøye på innretningen i en eventuell ordning. Kommunene må heller ikke bli sittende igjen med store kostnader som følge av dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Mari Holm Lønseth (H) []: Mitt spørsmål knytter seg nettopp til det løse forslaget som vi fremmer i salen i dag. Bakgrunnen for at vi gjør det, er nettopp at vi må være forberedt på at det kommer veldig mange. Det er først og fremst bra – også hvis man åpner asylmottak og de får muligheten til å bli registrert og kontrollert der. Men det er også en situasjon hvor det kan bli nødvendig med avlastning av mottakskapasiteten hvis det kommer veldig mange på veldig kort tid, og det kan også være ønskelig for noen kanskje heller å bli boende med sine kjente og kjære.

For å understreke innrammingen som Høyre mener også må til: Det må selvfølgelig være begrenset tid, det må være begrenset til rent livsopphold, og det må selvfølgelig avkortes mot annen inntekt. Jeg støtter også at man må se på innretningen, slik at det ikke lønner seg å bli stående utenfor arbeid.

Hvis jeg forsto statsråden riktig i hennes innlegg, jobber man også med å se på noe av dette. Er det korrekt forstått? Er det eventuelt også mulig i dag å gi en nærmere vurdering av hvordan man stiller seg til forslaget fra Høyre?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg har ikke hatt anledning til å se på forslaget fra Høyre, så jeg kan ikke ta stilling til det her og nå. Det ble jo tatt opp under debatten, så hva regjeringspartiene gjør der, vil regjeringen komme tilbake til. Men jeg setter pris på at Høyre tar opp problemstillingen.

Det er ingen tvil om at med den enorme migrasjonskrisen vi står overfor i Europa – vi ser den i nabolandene nå, og vi ser at flyktningene begynner å komme til Norge – må vi tenke på hvordan vi kan ta i bruk de ressursene vi har rundt om i Norge, til å huse folk og sikre at vi ikke får en opphoping utover det vi har kapasitet til å ta imot. Da er både mottak, direkte bosetting og bruk av private hjem noe som inngår i vurderingene av hvordan vi skal løse det.

Mari Holm Lønseth (H) []: Takk for svaret. Spørsmålet er også om økonomiske ordninger for mennesker som eventuelt ikke bor på asylmottak, er noe regjeringen allerede nå ser på.

Statsråd Emilie Mehl []: Ja, det er en del av det store sakskomplekset som vi nå ser på, som knytter seg til migrasjonen til Norge fra Ukraina. Vi kommer til å iverksette en ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse raskt. Vi ser på innrammingen av det. Vi oppskalerer mottakskapasiteten, og vi jobber også mot kommunene med hvordan man kan ta i bruk ressursene der på en best mulig måte – både de ressursene som ligger i private hjem, i den grad vi kan legge til rette for det uten at det går på bekostning av andre hensyn, og hva kommunene ellers må stille opp med av integrering. Det er klart at en massiv tilstrømming av folk til Norge vil kreve at vi jobber veldig bredt. Her skal både kommunene, skolen og helsevesenet inn – i tillegg til alt det som handler om mottak i førstelinjen.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel