Stortinget - Møte torsdag den 21. april 2022

Dato: 21.04.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 236 S (2021–2022), jf. Dokument 8:112 S (2021–2022))

Innhold

Sak nr. 11 [15:53:07]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen om inntektspolitisk samarbeid gjennom lønnsoppgjøret (Innst. 236 S (2021–2022), jf. Dokument 8:112 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Frode Jacobsen (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid og er glad for at en samstemt komité slår fast at den norske modellen med et godt organisert arbeidsliv har vært et gode for det norske samfunnet og for norsk økonomi. Komiteen er også enstemmig i merknaden der vi sier:

«Komiteen vil understreke at et sentralt prinsipp i norsk arbeidsliv er at lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Historisk har partene gjennomført lønnsoppgjør som har sikret arbeidstakerne økt kjøpekraft, mens bedriftene har beholdt og styrket sin konkurransekraft.»

Det er viktig at Stortinget er tydelig på dette, og at dette prinsippet slås tydelig fast. Lønnsoppgjøret er og skal være partenes ansvar. Vi er heldige i Norge som har ansvarlige parter både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Vi har sett det også i år. For tre uker siden ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige i det såkalte frontfaget. Den norske modellen fungerte. Den sikrer arbeidstakere økt kjøpekraft med et tillegg på 3,7 pst., samtidig som arbeidsgivere også beholder sin konkurransekraft. Vi burde takke og gratulere partene for godt utført arbeid, helt uten at Stortinget har blandet seg inn.

Det er det som er det merkelige med representantforslaget vi nå behandler. I dag foreslår altså Fremskrittspartiet å bryte med det som har tjent Norge vel. Med Fremskrittspartiets politikk er det ikke lenger to parter som skal håndtere lønnsoppgjøret. Nå skal det være tre: arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverne og Stortinget. Det er bra at alle andre partier skjønner at dette blir feil. Det er trist at Fremskrittspartiet ikke forstår det og vil endre spillereglene i arbeidslivet så fundamentalt.

Hvert år vedtar Stortinget nivået på skatter og avgifter. De endringer vi gjør, har selvsagt betydning for økonomien til folk i landet vårt, enten de er i arbeid eller ikke. Når stortingsflertallet øker fagforeningsfradraget, betyr det skattelette for organiserte og er et signal fra stortingsflertallet om at det er ønskelig med et organisert arbeidsliv med sterke fagforeninger og seriøse arbeidsgivere. Da vi i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor satte ned både elavgiften og drivstoffavgiften, var det for å lette avgiftstrykket. Når vi øker skattene for dem med høye inntekter og store formuer, mens de med inntekt på 750 000 kr og mindre får mindre skatt, bidrar det til mindre forskjeller og økt kjøpekraft for dem med lavere og middels inntekt.

Det er i forbindelse med behandlingen av budsjettene og fastsettelsen av skatter og avgifter at vi i denne sal kan gi uttrykk for og stemme for og imot forslag vi mener er riktig å prioritere. Regjering og storting har de siste årene vist nødvendig handlekraft for å gjøre vedtak i forbindelse med pandemien og i møte med høye strømpriser, der strømstøtteordningen har kommet raskt på plass for å sikre forbrukerne og folk forutsigbarhet. Det har vært riktig og viktig, på samme måte som det er riktig og viktig at Stortinget ikke går inn og blir en part i lønnsoppgjøret.

Heidi Nordby Lunde (H) []: I en situasjon der vi ser at prisene på viktige varer øker og Norges Bank varsler renteøkninger, har det betydning hvor mye hver enkelt har igjen i lommeboka til å betjene løpende utgifter. Folk skal kunne leve av egen inntekt og kunne håndtere prissvingninger.

I løpet av åtte år med regjeringen Solberg ble det samlede skatte- og avgiftstrykket redusert med nærmere 38 mrd. kr. En gjennomsnittlig familie fikk redusert skatten med mellom 14 000 kr og 16 000 kr, noe som ga flere bedre råd og økt kjøpekraft. I tillegg ble det innført målrettede tiltak for å løfte dem som hadde minst fra før, som f.eks. gratis kjernetid i barnehagen for lavinntektsfamiliene.

De forslagene som fremmes i representantforslaget, er spørsmål som naturlig hører hjemme i det løpende arbeidet med budsjettene. Særlig viktig er det å se avgiftsendringer i en helhet der det er mulig å gjøre en vurdering av hvordan dette vil slå ut på økonomien som helhet, og hvilke effekter det kan forventes å ha for finansieringen av utgiftene på statsbudsjettet.

Strømprisene har vært ekstraordinært høye i Sør-Norge det siste halve året. Derfor var det helt nødvendig å få på plass en kompensasjonsordning som sikret at de ekstraordinære inntektene som tilfaller stat og kommune gjennom kraftselskapene, kommer strømkundene til gode. Dette ble behandlet i Stortinget rett før påske, og vi ser ingen grunn til å ta opp dette til en ny behandling nå, første uken etter påske.

Oppsummert er Høyre opptatt av at den enkelte og familiene skal kunne leve av egen inntekt, og at det samlede skatte- og avgiftstrykket er på et fornuftig nivå. Det gjør vi best gjennom det løpende budsjettarbeidet og ikke som et representantforslag som bryter med prinsippet om at lønnsoppgjørene skjer mellom partene i arbeidslivet, som har sikret kjøpekraft for arbeidstakere og konkurransekraft for norske bedrifter og arbeidsplasser over lang tid. Høyre står bak dette prinsippet og står også selvfølgelig da bak flertallsinnstillingen.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Senterpartiet deler forslagsstillernes uro for den utviklingen vi ser i Norge og verden, der vi ved utgangen av koronapandemien, og med Russlands angrep på Ukraina, opplever en betydelig prisoppgang på mange forbruksvarer. Jeg oppfatter representantforslaget som et forsøk på å gjøre hverdagen bedre for folk, og det er noe regjeringspartiene også er svært opptatt av. Vi varslet derfor i Hurdalsplattformen at vi vil redusere avgifter som rammer folk flest, slik som elavgift og drivstoffavgifter. Dette ble fulgt opp i tillegget for statsbudsjettet for 2022, der vi reduserte både elavgiften og drivstoffavgiftene sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag. Husholdningene har også fått strømstøtte, som nå er vedtatt videreført ut mars 2023.

I forbindelse med de ordinære budsjettbehandlingene, revidert nasjonalbudsjett og i statsbudsjettet for 2023 vil vi vurdere nye justeringer og endringer innenfor de rammene økonomien tåler. Regjeringens mål er at norske familier med vanlige og middels inntekter skal oppleve at kjøpekraften over tid går opp og ikke ned.

Forslagsstillerne foreslår avgiftslettelser som gjør at drivstoff, mat og strøm blir billigere. Disse avgiftslettelsene har selvsagt en pris og vil måtte finansieres med budsjettkutt eller økt oljepengebruk. Som forslagsstillerne selvsagt er kjent med, er det ikke bare størrelsen på statens inntekter som danner rammen for hvor mye penger man kan sprøyte inn i økonomien. Med det høye presset vi opplever i norsk økonomi nå, vil økt oljepengebruk, en mer ekspansiv finanspolitikk, kunne føre til en kraftigere renteøkning enn det som allerede er forespeilet fra Norges Bank.

For de fleste husholdninger vil en renteøkning være mer inngripende og bety en langt høyere samlet kostnad enn de besparelsene de foreslåtte avgiftslettelsene vil gi. Faren er at effekten av forslagene er at husholdninger som har boliggjeld og høye rentekostnader, kan få dårligere råd og ikke bedre råd, som er intensjonen.

Den norske modellen, med et godt organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og staten, har vært et gode for det norske samfunnet og for norsk økonomi. Et sentralt prinsipp i denne modellen er at lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Representantforslaget fra stortingsrepresentantene fra Fremskrittspartiet innebærer et brudd med dette grunnleggende prinsippet. Jeg er derfor glad for at et stort flertall i komiteen advarer Stortinget mot å be regjeringen gå inn som part i lønnsoppgjøret, slik det er redegjort for i representantforslaget.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg må først få oppklare en åpenbar misforståelse. Vårt forslag innebærer ikke et brudd med norsk tradisjon eller spilleregler for lønnsdannelsen i det norske samfunnet – snarere tvert om. Det å medvirke er noe helt annet enn å være en aktiv part i en forhandling, og det tror jeg Arbeiderpartiet og regjeringspartiene er fullstendig klar over.

Regjeringen skal altså ikke blande seg inn i lønnsoppgjøret direkte, men kan medvirke til et moderat oppgjør. Det var vel ikke tilfeldig at regjeringen kommuniserte ut både forlengelse av strømstøtteordningen og redusert elavgift rett i forkant av at Teknisk beregningsutvalg la frem sitt anslag for forventet prisvekst. Den viste seg å bli på 3,3 pst., og alternativt, uten disse signalene fra regjeringen, kunne den blitt på 4,1 pst. Det ville påvirket lønnsoppgjøret og gjort det vesentlig dyrere for bedriftene. Kravene ville vært mye høyere. Signalene fra Fellesforbundet i forkant av forhandlingene i frontfagene var også veldig tydelige. Man ønsket bidrag fra regjeringen, og da var det først og fremst fokus på strømstøtten og forlenget strømstøtte. Det er det prinsipielle.

Vårt forslag er ikke noe brudd med den praksis som har vært ført i Norge, ikke noe i strid med trepartssamarbeidet, men vi ville gått lenger i å bruke de ekstraordinære inntektene til staten for å bidra til et enda mer moderat lønnsoppgjør enn det regjeringen valgte å gjøre. Der er vi uenige om realitetene, men prinsippet er faktisk helt det samme. Vårt forslag, hvis det hadde blitt fulgt opp, ville hatt en positiv innvirkning på lønnsoppgjøret. Det ville ført til lavere krav. Det ville vært bra for norsk konkurranseutsatt industri, fordi kostnadsøkningene ville blitt mindre. Men vi må bare erkjenne at det er det ikke mulig å få et flertall for.

Så må jeg helt til slutt presisere for ordens skyld at regjeringspartiene i samarbeid med SV satte opp drivstoffavgiften ved årsskiftet og ikke ned.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Hans Andreas Limi har tatt opp det forslaget han viste til.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det som er noe av den virkelig store kvaliteten med det norske systemet, er at vi har ansvarlige parter som klarer å finne løsninger både når det er oppgangstider og i nedgangstider, som har et større perspektiv enn bare økt lønn for seg selv, og som ser hvordan man kan klare å skape stabilitet, trygghet, et trygt arbeidsmarked og en trygg økonomisk utvikling. Det norske systemet, der man er enige om tall, der man er enige om spillereglene, der man setter seg ned og finner løsninger, er en grunnleggende og god kvalitet som tjener oss alle, og som tjener oss som folkevalgte og regjeringsmedlemmer.

Nå ser vi også i årets oppgjør, som er et krevende oppgjør, at frontfagene klarte å komme fram til en løsning som både industri, næringsliv og arbeidstakere så seg fornøyd med. Det er ikke noen enkel oppgave, med så mye uro som er rundt oss nå, men det viser hvor viktig det er at vi har sterke organisasjoner. Derfor mener jeg at det regjeringen gjorde i fjor høst – Senterpartiet og Arbeiderpartiet, med støtte fra SV – som vi sikret flertall for her i Stortinget, å styrke fagforeningsfradraget for å prøve å bygge opp under en høy organisasjonsgrad og et velorganisert arbeidsliv, er et godt tiltak for oss alle.

Den bransjen vi diskuterte i stad, der det var bekymring for rekruttering og stabilitet med tanke på arbeidskraft, altså reiselivsnæringen og restaurantbransjen, er en av de næringene der organisasjonsgraden er relativt lav. Også for den bransjen ville det over tid vært en fordel hvis man hadde fått opp organisasjonsgraden, og også skapt mer forutsigbarhet og trygghet for den enkelte arbeidstaker.

Regjeringen er enig i flertallsinnstillingen. Årets lønnsoppgjør og hvordan det har gått for frontfaget, også før dette forslaget er behandlet, viser at det blir veldig vanskelig å se for seg at Stortinget løpende, i de ulike lønnsoppgjørene, skal komme med ulike tiltak for å dra lønnsoppgjøret i den ene eller den andre retningen. Men selvfølgelig er det tryggheten, stabiliteten og det langsiktige skatte- og avgiftsopplegget som gjør at man også får en trygghet for dem som skal gjennomføre lønnsoppgjør, og at man ser at både Stortinget og regjeringen legger gode rammer for næringsdrift og for dem som er arbeidstakere.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Andreas Arff (FrP) []: Fremskrittspartiets forslag om en strømstøtteordning med full dekning av strømprisen over 50 øre/kWh, fjerning av særavgifter på drivstoff og halv moms på mat, bl.a., vil være et svært godt supplement til dagens lønnsoppgjør, og ikke en innblanding i lønnsoppgjøret, slik det forsøkes å tegne et bilde av her. Ikke bare vil de foreslåtte tiltakene dempe prisveksten, men de vil gi landets innbyggere og næringsliv forutsigbarhet, økt økonomisk handlingsrom og en større tro på framtiden.

Inntektene til staten strømmer inn om dagen som følge av svært høye inntekter fra kraft, olje og gass.

Norges Banks viktigste virkemiddel for å stabilisere prisveksten og den økonomiske utviklingen i norsk økonomi er styringsrenten. Norges Bank varsler nå hele syv renteøkninger innen 2023 og en boliglånsrente på ca. 4 pst. For en husholdning med 4 mill. kr i gjeld vil dette utgjøre 80 000 kr mer i netto rentekostnader. De foreslåtte tiltakene fra Fremskrittspartiet vil dempe inflasjonen og dempe rentebanen, da det er prisveksten Norges Bank nå forsøker å tøyle.

Storting og regjering har ingen betenkeligheter når det gjelder å ha et stort hjerte for andre nasjoner og globale organisasjoner. Vi har et bistandsbudsjett på over 40 mrd. kr, og for ikke mange månedene siden reiste statsminister Støre til Glasgow og delte ukritisk ut 14 mrd. kr i såkalt klimabistand. Det er derfor på høy tid at regjeringen nå viser den samme rausheten og det samme hjertelaget for landets innbyggere som for resten av verden.

Til slutt vil jeg særlig anmode Arbeiderpartiet, SV, Kristelig Folkeparti og Rødt, som brukte store deler av valgkampen på å snakke om forskjeller og fattigdom, til å støtte Fremskrittspartiets forslag. Disse forslagene vil direkte kutte fattigdom i Norge og gjøre livet enklere for svært mange folk og bedrifter, som nå opplever en stadig mer presset økonomisk hverdag.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg må innrømme at jeg var litt for treg til å be om replikk, så da fant jeg ut at jeg måtte ta et kort tilleggsinnlegg.

I og med at flertallet snakker veldig om at forslaget vårt egentlig bryter med det som er prinsippene for lønnsdannelsen og lønnsforhandlingene i Norge, har jeg bare lyst til å understreke at det gjør det ikke. Det er en stor forskjell på det å være direkte part i en forhandling og det å medvirke til at man får et moderat oppgjør.

Det var ikke tilfeldig at signalene fra regjeringen om en videreføring av strømstøtteordningen kom rett i forkant av at forhandlingene i frontfagene skulle starte. Det er klart regjeringen så en mulighet til å dempe kravene inn mot lønnsoppgjøret. Etter vår oppfatning var det helt riktig, og man burde gjort mer. Det ville Fremskrittspartiet, ref. forslag vi har fremmet, men prinsippet er det samme. Derfor håper jeg at man kan se at vårt forslag ikke er i strid med verken trepartssamarbeidet eller det som har vært tradisjon i Norge.

For øvrig har jeg også lyst til å understreke at da regjeringen signaliserte en videreføring av strømstøtten, var det helt uten inndekning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se tirsdag 26. april