Stortinget - Møte torsdag den 21. april 2022

Dato: 21.04.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 237 S (2021–2022), jf. Dokument 8:110 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [16:12:02]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Roy Steffensen, Helge André Njåstad, Dagfinn Henrik Olsen, Bengt Rune Strifeldt og Sivert Bjørnstad om å utsette endringene i formuesskatten på oppdrettskonsesjoner (Innst. 237 S (2021–2022), jf. Dokument 8:110 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Mahmoud Farahmand (H) [] (ordfører for saken): La meg starte med å takke komiteen for ryddig og godt samarbeid og god dialog underveis. Det har vært lærerikt for en førstereisgutt.

Den saken vi skal debattere nå, er et representantforslag fra Fremskrittspartiet om å utsette endringene i formuesskatt på oppdrettskonsesjoner. Jeg ønsker å starte med et par sentrale poeng. Oppdrettsnæringen er en svært viktig næring for Norge. Den er vår nest største eksportnæring og verdens største produsent og eksportør av laks og regnbueørret. Dette har gitt Norge en viktig rolle globalt som produsent av bærekraftig mat. Denne næringen er lønnsom og gir grunnlag for arbeidsplasser i distriktene langs kysten vår. Ikke minst gir den oss betydelig matberedskap i den tiden vi er i nå.

I flere tiår har skatte- og avgiftssystemet i Norge vært basert på prinsippene om brede skattegrunnlag, lave satser og likebehandling av næringer, virksomhetsformer og investeringer. Dette er viktig for å kunne opprettholde et skattenivå som er overkommelig for næringslivet og husholdningene, men det krever at skattenivået ikke utgjør en uforsvarlig belastning på dem som berøres. Dette er en balansegang.

Solberg-regjeringen hadde en klar retning i de åtte årene den regjerte. Vi reduserte skatten på norsk eierskap og arbeidende kapital. Det ble gjennomført reduksjoner i satsene og økning av aksjerabatten. I statsbudsjettet for 2022 foreslo regjeringen Solberg å øke aksjerabatten til 50 pst. Dette ville også ha kommet eiere av oppdrettstillatelser til gode, men Støre-regjeringen gikk i motsatt retning. De reduserte aksjerabatten.

Utfordringen er ikke likebehandlingen, men Støre-regjeringens tilnærming til skattepolitikk og deres politiske prosjekt. Dagens regjering har økt beskatningen av norsk eierskap betydelig, noe som innebærer en stor ulempe for norskeide bedrifter og arbeidsplasser.

Dette har de gjort ved å redusere aksjerabatten og øke skattesatsene, noe som betyr en tilstramning i beskatningen av arbeidende kapital. Det gir en betydelig økning i den samlede skattebyrden for alle norskeide bedrifter, også dem som opererer innenfor oppdrett. Bedrifter må i større grad finansiere skattebyrden ved å ta utbytte fra virksomhetene. Støre-regjeringen har også vært gavmild der; de har også økt utbytteskatten. Det betyr at det er mindre midler tilgjengelig til investeringer, nødvendig omstilling og ikke minst gode formål i lokalsamfunn.

Det er innskjerpingene den sittende regjeringen har gjennomført som slår særlig hardt ut for virksomhetene vi nå debatterer. Det er derfor nødvendig at regjeringen vurderer om innfasingen av formuesskatten på disse tillatelsene skal gjøres gradvis.

Med det tar jeg opp forslaget Høyre er med på.

Presidenten: Representanten Mahmoud Farahmand har tatt opp det forslaget han refererte til.

Mona Nilsen (A) []: La meg starte med å si at havbruksnæringen er svært viktig for Norge. Den gir høy verdiskaping og viktige arbeidsplasser langs hele kysten. Den er også en av våre mest vekstkraftige og lønnsomme næringer.

For Arbeiderpartiet og Senterpartiet er det viktig å ha lokaleide selskaper som har vilje til å være i kommunen og skape lokale arbeidsplasser. De er også viktige for å skape robuste lokalsamfunn fordi mange av disse selskapene ofte er viktige bidragsytere innenfor både kultur og idrett, som skaper bo- og blilyst.

Derfor har man også videreført utvalget, som ble satt ned av den forrige regjeringen, som ser på tillatelsessystemet for havbruksnæringen. I det arbeidet skal utvalget se på effekter tillatelsessystemet har for havbruksnæringen, også når det gjelder eierstruktur.

Skatte- og avgiftspolitikken til regjeringen er tuftet på prinsippene om at den skal bidra til å redusere forskjeller, finansiere velferden og sikre forutsigbarhet for folk og bedrifter. Der den forrige regjeringen prioriterte skattekutt til de aller rikeste, har Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen en skatte- og avgiftspolitikk som er rettferdig og omfordelende. Enkelt forklart: Folk med vanlige og lave inntekter må betale mindre i skatt. Folk med høye inntekter og høy formue må betale mer i skatt.

Formuesskatten har vi gjort mer rettferdig ved at personer med høye formuer betaler mer i skatt, samtidig som vi har økt bunnfradraget. Formuesbeskatningen er et viktig virkemiddel som skal sikre mer rettferdig fordeling, redusere de sosiale og geografiske forskjellene og gi en sterk velferdsstat som er uavhengig av folks lommebok og bosted.

Så til selve representantforslaget: Det foreligger ingen gode faglige begrunnelser for en praksis hvor tidspunktet for tildelingen eller ervervelsen av en tillatelse avgjør om man blir ilagt formuesskatt eller ikke. Det er kommet en del reaksjoner på saken fra næringen og kystkommunene. Reaksjonene har ikke vært primært knyttet til hvordan konsesjoner skal inngå i grunnlaget for utregning av formuesskatten, men til prinsippene for verdifastsettelsen. Prinsippene om at det er omsetningsverdien som danner grunnlaget for utregningen, ligger fast.

Så er det varslet fra Finansdepartementets side at man kan gå over til en mer sjablonmessig ordning for verdifastsettelsen, og de innspillene som er kommet, skal vi også ta med i vurderingen for å skape både rettferdighet og forutsigbarhet for næringen i hele landet.

Geir Pollestad (Sp) []: Oppdrettsnæringa er ei viktig distriktsnæring. Seinast i går var me ei gruppe stortingsrepresentantar frå Senterpartiet i Brønnøysund og besøkte oppdrettsanlegg. Det er fantastisk å sjå kva ein har klart å skapa, og kva moglegheiter ein òg ser i framtida i oppdrettsnæringa.

Solberg-regjeringa la fram eit statsbudsjett der ein føreslo at det skulle innførast formuesskatt på eldre oppdrettskonsesjonar, eller at dei skulle inngå som ein del av formuesskattegrunnlaget. Samtidig innførte ein den same modellen for nyare konsesjonar i selskap som ikkje er børsnoterte. Dette har skapt eit engasjement, det har skapt reaksjonar, og det er vel all grunn til å seia at det politiske handverket i forkant av dette, av dåverande finansminister Jan Tore Sanner, var for dårleg.

Eg skal ikkje gjera dette om til ein debatt om formuesskatt generelt, men etter å ha høyrt innlegget til saksordføraren kan ein få eit inntrykk av at bedriftseigarar landet rundt har opplevd at med Høgre i regjering gjekk formuesskatten ned. Der er det nok litt blanda erfaringar av kva som skjedde. Nokon fekk lågare formuesskatt, mange fekk høgare, på grunn av prinsippa.

Så kort til saka og sakas innhald: Det er ei næring som har relativt høg inntening. Det er ei viktig distriktsnæring. Eg trur det er viktig at ein har ein politikk som spesielt tek omsyn til at me ønskjer dei små og mellomstore aktørane. Difor er det så viktig at det står slått fast i Hurdalsplattforma at ein skal gjera det.

Så til spørsmåla: Er det grunnlag for skatten på eldre konsesjonar, at det inngår i formuesgrunnlaget? Ja. Skal ein ha ei verdifastsetjing etter kva verdi konsesjonen har? Der er òg svaret ja, det skal ein ha. Så bør ein sjå på kva prinsipp for å finna denne omsetjingsverdien som er dei rette. Der har det kome mange innspel, og dei forventar eg at vert vurderte av regjeringa. Det ligg altså fast at dette skal inngå i formuesgrunnlaget, og at det er omsetjingsverdien som er utgangspunktet, men ein kan sjå på prinsippet og vurdera om det Jan Tore Sanner har lagt fram, var det rette, eller om me kan finna ei betre løysing.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Havbruksnæringen er en viktig næring for nesten hele kysten vår. Den sysselsetter tusenvis av mennesker og skaper enorme verdier for det norske samfunnet hvert eneste år. Næringen er definitivt et av de bena vi skal stå på, ettersom oljen og gassen kommer til å bety mindre for norsk økonomi framover. Vi har naturgitte fortrinn for å holde på med oppdrett av atlantisk laks og ørret, og vi har utviklet en veldig verdifull kompetansebase i de siste tiårene.

En annen stor styrke er mangfoldet av selskap i sektoren – små, mellomstore og store, børsnoterte og ikke-børsnoterte. Det kan nå dessverre være i endring med stortingsflertallets endring fra nyttår, for det som har skjedd, er at skatteregningen for mange eiere av små og mellomstore oppdrettsselskap har økt med opp mot 700–800 pst. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at det vil gå ut over noe. Pengene ligger nemlig ikke i madrassene. De er investert i utstyr, i maskiner, rundt omkring i selskapene.

Forslaget som ble vedtatt i statsbudsjettet, mot våre stemmer, tror jeg kan få fire utfall. Det første – og kanskje det beste, men mest naive – er at ingenting skjer. Det er det få som tror noe på. Det andre er at flere selskaper vil gå på børs. Det vil man også tape noe på, fordi man mener at det er en styrke at det finnes små og store selskaper, børsnoterte og ikke-børsnoterte. Det tredje er at man kan få et oppkjøpsraid fra utlendinger. Jeg tror det er få som ønsker det, men det er garantert gode investeringsobjekter for mange investorer utenlands. Det fjerde er at man får utflytting fra kysten – kanskje først til Bø. Men hva skjer etterpå, når disse eierne flytter ut av landet? Det taper hele AS Norge på. Selskapene vil da selvfølgelig bli tappet, fordi man må betale skatteregningen.

For oss som mener at det er en styrke at eiere, ledere og ansatte omgås også utenfor jobben – på butikken, på fotballtreningen, på foreldremøter – så er det vedtatte forslaget svært dårlig. Det er det ikke bare vi som synes. Det synes også f.eks. norske fjord- og kystkommuner. En rekke Arbeiderparti- og Senterparti-ordførere langs hele kysten advarer mot det vedtatte forslaget og ber partiene sine her i Stortinget om å støtte vårt forslag her i dag, men det ser det dessverre ikke ut til at man gjør.

Jeg er ikke det minste i tvil om at økonomene i Finansdepartementet mener at dette er et godt forslag, men at det har passert den politiske vurderingen – med en praktiker som finansminister – det overrasker meg.

Da tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Da har representanten Sivert Bjørnstad tatt opp det forslaget han refererte til.

Geir Jørgensen (R) []: Norge er fortsatt et urettferdig og klassedelt samfunn. Vi har gjennom skattesystem og den slags likevel sørget for at vi klarer å utjevne forskjellene her i landet.

De som tjener mest, er nødt til å skatte gjennom et progressivt skattesystem, og de næringene som har størst profitt, er nødt til å betale grunnrente fordi de opererer på fellesskapets ressurser. Sånn har vi klart det ved å skattlegge oljebransjen hardt, og sånn har vi klart det gjennom å skattlegge energiselskapene i vannkraften. Da det for ikke så veldig lenge siden var et forslag om å gjøre det samme med havbruksnæringen, opplevde vi at vi hadde en sterk lobbykampanje som faktisk klarte å skyte ned et veldig godt utredet forslag fra et regjeringsoppnevnt utvalg lenge før det kom til behandling her i Stortinget.

Det er få forunt å klare å omsette sin enorme økonomiske makt i politisk innflytelse, men havbruksnæringen er faktisk i stand til det. De som har fulgt med i debatten, har også sett at Fremskrittspartiets nestleder, Terje Søviknes, opptrådte som koordinator for partiets gruppe samtidig som han var i betalt oppdrag for et av disse selskapene som vil tjene godt på ikke å bli omfattet av denne skatteordningen. Sånn kan vi ikke ha det, og dette er dessverre ikke et enkeltstående tilfelle.

Nå er situasjonen den at vi mange steder har veldig rike folk som går rundt i fattige kommuner langs kysten. Det er ordførere som er nødt til å kutte i det normale velferdstilbudet folk skal ha, som likevel velger å gå i kompaniskap med de aller rikeste i sin kommune for å tale deres sak.

I Rødt har vi gått til valg på å avskaffe Forskjells-Norge. En av måtene å gjøre dette på er å bringe denne næringen under demokratisk kontroll og folkevalgt styring og stemme ned dette forslaget som kommer fra Fremskrittspartiet. Har man fått en konsesjon gratis før 1998 og i dag kan omsette den til en verdi på flere hundre millioner kroner, er det en selvfølge at det er en formue som skal beskattes.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er tilsynelatande eit veldig breitt fleirtal – alle parti bortsett frå Framstegspartiet – som står samla i denne saka, men det er då viktig å presisere at det ein står samla om, er hovudprinsippet om at verdiane av alle typar oppdrettskonsesjonar skal likebehandlast og inngå i grunnlaget for formuesskatt. Det handlar om likebehandling og å ha ein rasjonalitet i skattesystemet som gjer at ein ikkje har ei ulik behandling av ulike typar konsesjonar som er umogleg å forsvare for ettertida.

Det er viktig å merke seg at det er ein stor skilnad i tenking rundt skatt generelt, og formuesskatt spesielt, mellom partia Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti og dei andre partia som inngår i dette fleirtalet.

Det som òg har vore viktig for Venstre og dei andre partia i den tidlegare Solberg-regjeringa, er at vi skal ha eit breiare skattegrunnlag, men samtidig endre formuesskatten slik at ein får lågare skattesats og ein høgare aksjerabatt. Så har vi no fått ei ny regjering, som også er for eit breiare skattegrunnlag, men som vil kombinere det med høgare skattesats og lågare aksjerabatt i formuesskatten. Skilnaden på dei to skattesystema er ganske dramatisk og gjev eit dramatisk økonomisk utslag for små og mellomstore familieeigde oppdrettsselskap kysten rundt.

Representanten Pollestad sa at han og Senterpartiet ikkje ville gjere dette til ein debatt om formuesskatt generelt, og det må Senterpartiet gjerne ikkje ville, men det er dessverre rett og nødvendig. Med den nye politikken som ei ny regjering står for når det gjeld formuesskatt, vil dette i åra framover kunne bli ytterlegare dramatisk for dei norskeigde, familieeigde bedriftene, både i oppdrettsbransjen og i andre viktige distriktsnæringar.

Det raud-grøne fleirtalet må dessverre forhalde seg til at formuesskattdebatten vil kome vidare framover fordi han handlar om kva økonomisk grunnlag vi skal ha for norsk eigarskap, for familieeigd eigarskap og for å ha den krafta i desse bedriftene som er nødvendig for å ta ut det enorme potensialet som finst knytt til både oppdrettsnæringa og andre distriktsnæringar, i åra framover.

Difor er det viktig for Venstre at vi no ser på konsekvensane av det som her blir gjort, og vi ber regjeringa no vurdere ei gradvis innfasing av formuesskatten på oppdrettstillatingar erverva før 1998. Det er det minste vi skal gjere.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Forslagsstillerne ber regjeringen om å fremme forslag om å utsette krav om innbetaling av formuesskatt på oppdrettskonsesjoner ervervet før 1998, i påvente av utredningen til skatteutvalget.

Jeg vil først presisere at lovendringen for oppdrettskonsesjoner som ble gjennomført i 2022-budsjettet, går ut på at tillatelser ervervet før og etter 1998 nå skal behandles likt skattemessig. Det er vanskelig å se gode grunner for at tidspunktet tillatelsen er gitt på, skal være avgjørende for om det blir ilagt formuesskatt eller ikke. På samme måte som Solberg-regjeringen mente vi derfor at det er nødvendig med en opprydning.

Jeg mener også at oppdrettstillatelse må verdsettes ut fra skattelovens hovedregel om å ta utgangspunkt i markedsverdien. Det er også mitt inntrykk at næringen og kystkommunene særlig har vært opptatt av auksjonsprisens betydning for verdsettelsen. I budsjettproposisjonen står det – regjeringen har uttrykt det – at dagens auksjonspriser kan gi et utgangspunkt for å finne markedsverdiene på oppdrettstillatelsene, men det betyr ikke at auksjonspris skal legges til grunn i alle tilfeller. Det kan være konkrete forhold ved den enkelte oppdrettskonsesjonen som gjør at auksjonspriser ikke gir et godt uttrykk for markedsverdien. I slike tilfeller må det ses hen til flere forhold enn auksjonspriser for å finne fram til formuesverdien.

Skatteetaten vil utarbeide en utfyllende veiledning for denne vurderingen, og dette bør være ett svar for mange av dem som har vært bekymret for hvordan dette skal utformes. Jeg har også merket meg at det kan gi beroligelse til næringen når man formidler nettopp den viktige presiseringen fra regjeringen, som også står i budsjettproposisjonen.

Så skal jeg ikke innlede en stor debatt om formuesskatt her, men i denne saken er hovedprinsippet egentlig om vi skal ha ulike regler for oppdrettskonsesjoner ervervet før 1998 eller etter 1998. Jeg mener at det er logisk med den hovedendringen regjeringen har lagt opp til, og som så å si alle partier har lagt opp til, og så må man komme tilbake til den endelige verdsettelsen når vi har gjennomført det arbeidet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det er jo hyggelig at statsråden sier på talerstolen at han tror han kan berolige næringen. Da tror jeg ikke han har snakket med næringen de siste månedene, for de er ikke beroliget, verken av det som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2022, eller av dialogen med regjeringen i etterkant – snarere tvert imot.

Dette er et målrettet angrep på distriktsnæringslivet. Dette er bedrifter rundt omkring i distriktene, langs hele kysten, og når eiere da opplever å få 700–800 pst. skatteøkning, må de pengene tas fra en plass. Det skjer også, som statsråden var inne på, i kyst- og fjordkommunene, og veldig mange av dem er styrt av Senterpartiet. Jeg har hatt god dialog med dem hele veien, og de advarer sterkt mot dette.

Gjør det inntrykk når statsrådens egne partifeller mener akkurat dette?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det som er viktig, er at man har et godt og rettferdig skattesystem over tid, og at alle skal bidra etter evne. Jo sterkere evne man har, jo mer må man bidra, for det norske samfunnet er et spleiselag, og det har vært et vellykket spleiselag. Vi har ikke minst sett det siste året hvor viktig det er at vi har fellesfinansierte velferdsordninger.

Vi må også ha et skattesystem som gjør at folk som skaper verdier og næring, sitter igjen med gevinst, for de tar også økt risiko og legger inn økt innsats. Derfor er selvfølgelig Senterpartiets ordførere hele tiden opptatt av lokalt næringsliv og hvordan de kan ha evnen til å reinvestere og sørge for mer aktivitet. Derfor har jeg også dialog med dem.

Så vet jeg at én uro har vært diskusjonen om det bare er auksjonsprisen som skal legges til grunn, og det var det jeg også presiserte her, at det trenger ikke nødvendigvis å være sånn, for det kan også være andre forhold som gjør at det ikke blir rimelig.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det Senterpartiets ordførere er bekymret for, er nettopp at disse eierne skal forlate kommunene deres. Hva er det da som skjer? Jo, kanskje den eieren og en generasjon etterpå vil ha en tilknytning til den kommunen, til de tillatelsene, men generasjonene som kommer etterpå, vil sannsynligvis ha hele verden som investeringsunivers, ikke nødvendigvis den kommunen på Vestlandet, i Trøndelag eller i Nordland.

Jeg merker meg at statsråden er veldig tydelig på dette med likebehandling. Da har jeg et spørsmål i oppfølging av det: Er det da sånn at vi kan forvente at også verdsettelsen av fiskeritillatelser vil endres fra kostpris til omsetnings- eller markedsverdi?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Vi har ikke varslet noen andre endringer, og det vi har varslet i regjeringsplattformen, er at de kystsamfunnene som har store naturressurser, skal sitte igjen med større inntekter av dem. Ikke minst innenfor oppdrettsnæringen har det vært – heldigvis – en god del av selskapene som har tjent store og gode penger.

Så er Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen opptatt av at de samfunnene som har store virksomheter som skaper store inntekter, også skal sitte igjen med en stor del av verdiene – både når det gjelder havbruk og ikke minst vannkraft, og nå vindkraft og andre naturressurser. Noe av styrken i Norge har vært å få lokale kommuner til å sette av mer areal, om det er til oppdrett eller andre typer naturinngrep, og også at de får mer av verdiene.

Jeg tror det også er noe av suksessen for oppdrettsnæringen, at man ser at lokalsamfunn får igjen store verdier. Vi kommer også til å være opptatt av at kommunene skal sitte igjen med en vesentlig del av den verdiskapingen.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Sjølv om statsråden ikkje seier det direkte, reknar eg med at vi kan vere einige om at innanfor det samla prinsippet om likebehandling som vi er einige om i denne saka, vil kor mykje det enkelte selskapet skal betale i formuesskatt, til sjuande og sist sjølvsagt vere avhengig av kva prinsipp for fastsetjing av verdi som blir lagt til grunn, men også av skattesats og av aksjerabatt og andre innretningar av systemet. Då er det slik at ein vesentleg del av den kritikken som iallfall eg har opplevd, og uroa frå mange aktørar i næringa, kjem av at den nye regjeringa har skrudd opp skattesatsen og tatt ned aksjerabatten.

Så eg har lyst til å spørje finansministeren: Når han no ser alle dei reaksjonane som er komne, er det då slik at regjeringa no har nådd taket for kor høgt ein vil setje skattesatsen for formuesskatten, og kor lågt ein vil ta aksjerabatten? Eller kan det vere aktuelt å skru satsane ytterlegare til i komande statsbudsjett?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Regjeringen er veldig tydelig i sin prioritering, og det har vi også vist i vårt første budsjett: Folk med vanlige og middels inntekter – ganske høye inntekter, egentlig, opptil 750 000 kr – skal oppleve at de får lavere skatte- og avgiftstrykk. Så har vi ment at de som har høyere inntekter, må kunne bidra litt mer. Så vet vi alle at skatt er en kostnad, så det er til enhver tid om å gjøre at man bruker de offentlige pengene best mulig, men når vi skal løse nye fellesoppgaver, mener vi at det er de som har aller høyest inntekt og de største formuene, som må betale den største delen av det løftet.

Regjeringen bygger på det brede skatteforliket som var i Stortinget for to stortingsperioder siden. Vi mener at det er et veldig gode med Norge at noen grunnprinsipper står seg over tid, og der er bl.a. formuesskatt, aksjerabatt og en del andre ting omtalt. Så vi bygger på det skatteforliket som et ganske bredt flertall i Stortinget da sto bak.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg veit ikkje om det svaret var så veldig roande for dei som i dag sit med familieeigde bedrifter. Det er ikkje tvil om at dei er i den klassa som – for å seie det sånn – tener meir enn 750 000–800 000 kr. Men viss vi lagar oss eit system der det å drive lønsam næringsverksemd i Distrikts-Noreg blir sett på noko ein stadig kan skru til skruen for, fordi dei ligg over gjennomsnittet for det folk i Noreg tener, då er vi inne på ein ganske farleg galei, iallfall når det gjeld å sikre norsk eigarskap. Det spesielle med formuesskatten er at han ikkje rammar alle typar eigarar: Han rammar norske eigarar og ikkje f.eks. dei store børsnoterte selskapa.

Ser statsråden at det stadig å skru til formuesskatten ikkje berre handlar om – nær sagt – å redusere forskjellane blant folk, men at det òg faktisk er ein måte å vri eigarskapen i Noreg på, frå lokalt eigarskap, privat eigarskap og familieeigd eigarskap og over til eigarskap på børs og utanlandsk eigarskap?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er mange argumenter som brukes i diskusjoner om formuesskatt, og et av de argumentene som er rarest, er når man trekker inn distriktspolitikk som et argument mot formuesskatt. Hvis vi ser på hvordan formuesskatten blir fordelt, er det en enorm forskjell hvis man drar til f.eks. Nordland, der det er ganske mye oppdrett, sammenlignet med f.eks. sentrale Oslo. Det er en av de skatteformene som virkelig gir en stor geografisk skjevfordeling, fordi formuene er så konsentrert i visse deler av landet.

Jeg ser jo at det finnes argumenter – alle skatteformer har kostnader, fordeler og ulemper, og slik er det også med formuesskatt, men det er ikke et distriktsargument. Hvis man hadde tenkt ren distriktspolitikk, kunne man ha tenkt at formuesskatt er en av de minst belastende skatteformene å øke, men jeg mener at det blir altfor enkelt å gjøre det, for jeg ser også at det har kostnader og konsekvenser. Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet var jo med på et bredt skatteforlik i Stortinget for å skape forutsigbarhet, og noe av det vi mente var viktig da, var at vi skulle senke bedriftsbeskatningen generelt, slik at det skulle bli mer lønnsomt å drive bedrifter og aktivitet i Norge.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det var interessant nå når statsråden tok opp debatten om hvem som betaler formuesskatt, om det er folk i Oslo eller folk i distriktene. Da kan jeg prøve på en liten utfordring til statsråden. Når det gjelder dette forslaget som går på økt formuesskatt på disse gamle konsesjonene, kan han anslå hvor mange prosent av dem som er bosatt i Oslo?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Dette var en diskusjon om formuesskatt, og det var nettopp det som var hele poenget mitt, at jeg sa at jeg mener det er skummelt å bruke formuesskattdiskusjonen i en distriktsdebatt, for det blir altfor forenklet. Hvis vi hadde gjort det på formuesskatt, kunne vi sagt at det å øke formuesskatten isolert sett er en by/land-diskusjon, og det mener jeg er helt feil. Da banaliserer man politikken. Noe av grunnen til at vi også har formuesskatt i Norge, er bl.a. at vi har valgt å ha en lavere eiendomsbeskatning i Norge enn i mange andre land. Det er også en måte å finansiere de fellesgodene vi alle er opptatt av.

Regjeringen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet har vært opptatt av at de skatte- og avgiftskuttene som kommer, skal komme folk med vanlige og middels inntekter til gode, såkalte folk flest eller vanlige folk. For eksempel var et av de grepene vi gjorde – hvor Fremskrittspartiet hadde tatt en helt annen retning da de styrte, ved å øke elavgiften – å sette elavgiften ned, for vi mente det var et godt og målrettet tiltak som hjelper alle.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg ønsker å starte med en liten oppklaring. Jeg mener ikke å være respektløs når jeg står der, men jeg blir solbrent i bakhodet fordi jeg har så lite hår, og sola skinner rett på det.

For å komme tilbake til saken: Jeg takker for en god debatt og et godt replikkordskifte. Jeg legger merke til at regjeringspartiene ikke klarer å bli enige seg imellom om hvorvidt skattepolitikken Høyre førte, var bra eller dårlig. Det er stor spredning der.

Det som er interessant, og det vi på sett og vis observerer her, er hvordan det er en enighet om likebehandling rundt forskjellige typer næringer og beskatning av dem, samtidig som det er noen viktige poeng som har blitt framført her om at det ikke er likebehandlingen i seg selv, men nivået det legges på, som er utfordringen.

Det jeg kan si på vegne av Høyre, er at vi ser fram til å se løsningen og vurderingen som kommer fra departementet på denne sjablonmessige løsningen. Vi ser fram til diskusjonen som kommer der, og kommer nok til på en måte å være positive dersom den er av en god art.

Elles håper jeg at denne debatten ikke er ferdig ennå, for jeg tror vi har litt å diskutere.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se tirsdag 26. april
Forrige kapittel
Neste kapittel