Stortinget - Møte torsdag den 28. april 2022

Dato: 28.04.2022
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 259 S (2021–2022), jf. Dokument 8:111 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [13:23:31]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Sandra Bruflot og Mari Holm Lønseth om en mer bærekraftig og sirkulær tekstilindustri (Innst. 259 S (2021–2022), jf. Dokument 8:111 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletiden – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Første taler er Siv Mossleth, som er sakens ordfører. Siv Mossleth representerer Senterpartiet – og er ikke til stede i salen. Da går vi videre til statsråd Espen Barth Eide.

Statsråd Espen Barth Eide []: Skal vi lykkes med å løse klima- og naturkrisen, må økonomien gjøres mer fornybar, mer sirkulær og mer bærekraftig. Tekstilbransjen har et svært stort klima- og miljøfotavtrykk. Dagens form for produksjon, forbruk og avfallshåndtering av tekstiler må gjøres mer bærekraftig. Vi må gå fra en lineærøkonomi med bruk og kast til en sirkulærøkonomi hvor minst mulig ressurser går til spille og ender opp som avfall. Vi må alle ta innover oss at vårt høye forbruk av klær og tekstiler ikke er bærekraftig. Jeg er derfor svært glad for at et samlet storting støtter opp om det viktige arbeidet som blir gjort, og som skal gjøres framover for å redusere fotavtrykket av tekstiler i alle ledd.

Tekstiler er høyt på agendaen i EU. EU-kommisjonen la i mars fram sin strategi for en bærekraftig og sirkulær tekstilindustri. Kommisjonen foreslår en ambisiøs politikk hvor de vil se på hele livssyklusen til tekstilene. Dette er viktig i norsk sammenheng fordi vi har en liten produksjon av tekstiler, men et svært høyt forbruk. 80 pst. av et produkts miljøpåvirkning avgjøres i designfasen.

Mange av EUs forslag i tekstilstrategien vil bli fulgt opp allerede i 2022 og i 2023, slik som f.eks. forslaget om produsentansvarsordning og såkalt økomodulering, også kjent som økodesign. Det er forventet at EU-kommisjonen før sommeren 2023 vil foreslå krav om produsentansvarsordning for tekstiler med slik økomodulering. Dette vil da også bli gjeldende for Norge, men det må forventes at landene – som på andre områder – får anledning til å finne en riktig innretning på en slik ordning.

Jeg deler fullt ut komiteens syn om at det er ønskelig å utrede produsentansvarsordning for tekstiler i Norge. Miljødirektoratet vil om kort tid levere sine anbefalinger om hvordan vi kan forbedre de eksisterende produsentansvarsordningene vi har i Norge. Denne gjennomgangen vil gi nyttig innsikt i hvilke særnorske forhold vi bør ta hensyn til i forbindelse med utvikling av en slik produsentansvarsordning for tekstiler. Miljødirektoratet har også sendt på høring EUs tekstilstrategi, og jeg ser fram til å motta relevante aktørers innspill.

Jeg ønsker at vi får en tekstilbransje hvor avfallsmengden blir så liten som mulig. De ordningene vi har, hvor det mange steder er mulig å levere klær til organisasjoner som Fretex, er med på å legge til rette for mer ombruk, men det er selvfølgelig i dag en veldig liten del av klærne som går i den retningen. Derfor ønsker jeg vedtaket – som jeg forstår skal bli enstemmig – velkomment og ser på dette som et tydelig signal til bransjen om at det er nye tider i emning. Jeg har derfor invitert bransjen til et innspillsmøte i juni for å diskutere hvordan vi skal gjøre dette bedre og raskere når det gjelder våre tekstiler, og også utfordre dem med tanke på hva man gjør med destruksjon av usolgte varer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Nå skjer det store ting for å få en mer bærekraftig tekstilindustri, både i EU og i Norge. Jeg er veldig glad for at Høyre i dag får gjennomslag for to viktige forslag. Det ene er en produsentansvarsordning, noe jeg vet statsråden har vurdert lenge, men som jeg er glad for at regjeringen nå må ordne. I innstillingen i dag argumenterer Arbeiderpartiet og Senterpartiet mot en produsentansvarsordning og heller for frivillige miljøavtaler med tekstilindustrien, men som statsråden også understreker, er en produsentansvarsordning i ferd med å komme i EU. Den bør også komme i Norge, for det handler om å ansvarliggjøre produsentene.

Økomodulerte vederlagssatser er litt nyvinning som kommer til å kreve god utredning. Mitt spørsmål til statsråden er først hvordan han nå skal gå fram for å sikre at det blir en god utredning, at den skjer raskt, og at man ikke trenger å vente på Miljødirektoratets andre utredninger for å få i gang dette arbeidet.

Statsråd Espen Barth Eide []: Det er viktig både å utrede og å utrede raskt. Det er viktig å ha mest mulig kunnskap om hvordan dette kan gjøres i den norske sammenhengen, og så får vi, som representanten Tybring-Gjedde helt riktig påpeker, veldig god drahjelp av at dette nå allerede skjer i EU. Norge sitter ikke bare passivt og venter på videreutviklingen av EUs regelverk; vi deltar aktivt i veldig mye av dette arbeidet og støtter varmt opp om den retningen EU her tar.

Her, som på veldig mange andre felt, ser vi at EUs grønne giv og EUs Klar for 55-strategi går foran. Der kombinerer man klimahensyn med hensyn til en mer sirkulær økonomi og mer bærekraft. Jeg kommer til å følge dette veldig nøye og sørge for at vi gjør det vi skal i tråd med det vedtaket Stortinget kommer til å fatte i dag, og som, slik jeg har forstått det, blir et enstemmig vedtak.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Det er veldig bra om Arbeiderpartiet og Senterpartiet har snudd og nå er med på forslaget fra Høyre om et produsentansvar og en utredning av det. Det er jeg i hvert fall veldig glad for, selv om man argumenterte motsatt i innstillingen. Men la det ligge.

Jeg er også opptatt av det som skjer framover nå, både i Norge og i EU. En av tingene som skjer i EU som jeg mener Norge kanskje bør være enda mer tydelig på i framtiden, er den interne debatten om hvordan man skal kalkulere fotavtrykket fra tekstilprodukter. Der er det stor lobbyvirksomhet gående i Brussel, der det bl.a. er kontroverser rundt hvordan man skal vurdere holdbarhet. De signalene vi får nå, tyder på at naturfibre, som bomull og ull, kommer dårligere ut enn f.eks. syntetiske fibre i den klassifiseringen. Det er ganske urovekkende, for det som er driverne for «fast fashion», er syntetiske fibre. Det er jo plasttyper som polyester, og vi vet at det sprer mikroplast.

Hvordan skal statsråden følge opp dette? Skal statsråden være tydelig på at hele miljøbelastningen bør inkluderes i den kalkuleringen?

Statsråd Espen Barth Eide []: Igjen er jeg helt enig med spørsmålsstiller i at man må se på hele miljøbelastningen. Det paradokset som er godt referert fra representanten Tybring-Gjeddes side, er at hvis man bare ser på sirkularitet, vil plastholdige varer ofte ha en høy grad av sirkularitet fordi man har tatt plast som kanskje har vært i flasker eller emballasje, og laget polyesterbaserte produkter. Så kommer problemet i den andre enden, for når disse klærne f.eks. vaskes eller – enda verre – destrueres, vil den plasten tilbakeføres til naturen likevel. I den sammenhengen kan man ofte se at rene naturfibre vil være bedre i en livsløpssyklus.

Dette kan vi være enige om, men dette må vi jo få dokumentert gjennom solid vitenskapelig forskning på hva som er best i hvilke sammenhenger. Jeg har hatt en rekke møter med dem som arbeider med klær og sirkularitet, Fretex og andre som jobber med dette, og de mener ofte at også når det gjelder varighet, altså hvor lenge man kan bruke et produkt, vil naturfibre være det beste utgangspunktet.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg er veldig glad for at statsråden sier at Norge skal presse på dette inn mot EU, for det er et av forslagene som ikke får flertall i dag, men jeg forstår statsråden slik at Norge skal jobbe for det.

Det er en annen, ganske lang merknad i denne innstillingen som heller ikke får flertall, men som jeg også håper statsråden allikevel kommer til å jobbe med, og det er bekymringen en del har knyttet til utsorteringskravet for tekstiler innen 2025. Det er veldig bra at det kravet kommer. Vi trenger bedre resirkuleringsløsninger, bedre sorteringsløsninger, men det er også bekymring for at kravet vil gjøre at gjenbrukbare klær sendes veldig raskt til avfallsdunken og eventuelt til gjenvinning, i stedet for at man styrker gjenbruksmarkedet. Det er en bekymring også fordi vi i dag ikke har gode utsorteringsløsninger som skiller mellom tekstilavfall og det som kan være gjenbrukbare tekstiler.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Har statsråden noen planer for å ivareta og styrke gjenbruksmarkedet for tekstiler i årene framover?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg mener ledd nummer én i en sirkulærøkonomikjede rett og slett er å bruke varen lenger. Når det gjelder f.eks. klær, kan det være at klærne er fine, men at de ikke lenger passer på kroppen til den som hadde dem før, eller at moten har endret seg, og kanskje noen andre vil ha dem i stedet. Det er en utrolig viktig del. Det som har lavest miljøfotavtrykk, er selvfølgelig at man fortsetter å bruke produktet som produkt før det går til en eller annen form for resirkulering. Dette blir en del av det arbeidet vi nå skal gjøre, både i Norge og i samspill med EU. Hvordan kan man sørge for at man tar vare på varen, altså klesplagget eller tekstilplagget, i lengre tid før det skal inn i en sirkuleringskjede? Det vil definitivt være en del av det.

Representanten Tybring-Gjedde peker også helt riktig på at de som jobber med nettopp ombruk av klær, gjerne skulle sett at man allerede i sorteringsleddet var flinkere til å skille mellom klær som er ment å bli brukt av andre, og klær som nærmest blir sett på som avfall og da eventuelt skal inn i en sirkulærøkonomisk tilnærming.

Ola Elvestuen (V) []: På dette feltet, som både representanten Tybring-Gjedde og statsråden peker på, skjer det veldig mye innenfor EU, og de prosessene regner jeg med at statsråden følger veldig tett. Vi har påvirket dette også tidligere. Her har Norge en reell innflytelse.

Innenfor tekstiler skjer det også mye i de enkelte land, både i Norden og i Europa. Sverige har skatteinsentiver for reparasjoner, bl.a. Det jeg lurer på, er: Er det noe samarbeid på dette feltet, f.eks. innenfor Ministerrådet i Nordisk råd? Eller ser man på resultatet også land for land, om det er noe vi kan lære av, der de kan vise til at det gir en positiv effekt?

Statsråd Espen Barth Eide []: Allerede på mandag og tirsdag i neste uke er det møte i Nordisk ministerråd – klima- og miljøministermøte, et forum som representanten Elvestuen kjenner godt, og som vi har formannskapet for. Der er nettopp et av punktene på dagsordenen hvordan vi kan lære av hverandre med hensyn til hvordan vi gjør økonomien vår mer bærekraftig, og i det hele tatt hvordan Norden kan ta en særlig ledende posisjon i fellesskap på gjennomføringen av alt det som nå skjer i EUs grønne giv. Det er jo slik at 80 pst. av norske miljøregler kommer fra EU, og EU sparer oss for fryktelig mye arbeid, for veldig mye av dette er regler vi før eller siden hadde kommet fram til selv, men det blir da gjort unna for oss.

Det som er vår jobb, er å passe på at vi både følger med på det, påvirker det der vi har synspunkter, som vi diskuterte med representanten Tybring-Gjedde om innhold, og selvfølgelig implementerer det på en måte som egner seg for Norge. Når det har vært fokusert litt mindre på dette i Norge før, tror jeg det er fordi vi har en liten klesindustri, men vi har til gjengjeld et veldig høyt forbruk, og det er vi blitt mer bevisste på nå.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Siv Mossleth (Sp) [] (ordfører for saken): Sak nr. 5 gikk ekstremt effektivt unna i dag!

Som saksordfører vil jeg takke komiteen for et stort engasjement i denne saken. Det er bra at det er bred politisk enighet om viktigheten av en mer bærekraftig og sirkulær tekstilindustri. Vi debatterer nå et representantforslag fra tre av Høyres representanter om en mer bærekraftig og sirkulær tekstilindustri. I sakens behandling har komiteen mottatt svarbrev fra klima- og miljøministeren med merknader til de enkelte forslagene i representantforslaget. Det er også holdt en skriftlig høring i saken.

I saken er det i innstillingen fra komiteen fremmet åtte forslag fra ulike mindretall, og komiteens tilråding til vedtak består av to forslag. I tillegg er det fremmet et løst forslag. Jeg antar at representantene som tar opp forslagene, presenterer disse i innleggene sine.

Dette var detaljer i saken. Nå går jeg over til den politiske delen av innlegget mitt. Regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, står ikke inne i tilrådingen, for vi oppfatter det som smør på flesk – altså helt unødvendig – å be regjeringen om å gjøre noe den allerede gjør. Jeg vil presisere at også Senterpartiet og Arbeiderpartiet sterkt støtter regjeringas arbeid for en mer bærekraftig tekstilindustri, og vi stemmer selvfølgelig for forslagene.

Denne saken viser heldigvis at det er en bred og god støtte fra Stortinget til arbeidet som pågår i regjeringa. Jeg har også merket meg at Virkes leder for bærekraft, Tord Dale, har vist til at regjeringa har invitert til dialog med næringen for å følge opp EUs tekstilstrategi. Virke representerer flere store kleskjeder. Fellesforbundet og Norsk Industri er også viktige aktører å ha dialog med i dette arbeidet. Den norske tekstilindustrien blir ganske liten i global sammenheng, men den er viktig, og den er veldig langt framme i skoene når det gjelder kvalitet og bærekraft. Trepartssamarbeidet er viktig i Norge, også her. Det er også mange andre aktører som er opptatt av bærekraft, og det var tydelig under høringen.

Regjeringa tar ansvar, EU tar ansvar, men forbrukeratferden er også viktig. Vi har et ansvar selv for bærekraftig tekstilindustri. I dag er det faktisk relevant å peke på kjolen min. Jeg synes den er ganske stilig, selv om den er over 20 år gammel.

Presidenten: Presidenten vil minne om at det er god rutine å være tidlig ute til debatter i salen, men nå har vi kommet gang med debatten, så det går bra.

Tom Kalsås (A) []: Det er på høy tid at vi tar tak i og fokuserer på klima- og miljøfotavtrykket til tekstilindustrien. Vi kan ikke fortsette å se på at tekstilbransjen produserer produkter som ikke er egnet til materialgjenvinning, eller som vanskelig lar seg reparere. NRK-saken om at tonnevis med klær blir dumpet i ørkenen i Chile er et skrekkeksempel på hvilket omfattende problem vi står overfor, og hvor mye det haster med å ta tak i dette problemet.

Derfor er jeg glad for at vi har en offensiv klima- og miljøminister som er utålmodig og allerede har startet arbeidet for å innføre ytterligere tiltak for å skape en mer bærekraftig og sirkulær tekstilindustri. Det er bra at en samlet energi- og miljøkomité deler dette engasjementet.

Jeg kommer fra en plass hvor tekstilindustrien var en stor og viktig industri. Med tilgang på både kraft og ull lå alt til rette for storstilt tekstilproduksjon. Min oldefar reiste derfor til Ålgård og fikk seg jobb på DFU, De Forenede Ullvarefabrikker. På begynnelsen av 1900-tallet var fabrikken på Ålgård en av de største arbeidsplassene i Rogaland, og folk kom fra hele landet for å få seg jobb der. Nå lurer sikkert mange på hvorfor jeg drar dette inn i denne saken. Poenget mitt er at det som for noen generasjoner siden var en stor og viktig industri mange plasser i landet vårt, må i dag kunne sies å være en relativt liten industri. Det har derfor begrenset betydning om vi sitter i Norge og vedtar strenge reguleringer alene. Vi må jobbe internasjonalt.

Når vi vet at 80 pst. av et produkts miljøpåvirkning avgjøres allerede i designfasen, vil tiltak rettet mot akkurat denne fasen være det som er mest effektivt, og det forutsetter internasjonale regler og standarder på europeisk og globalt nivå. Samarbeid med EU og andre internasjonale fora er derfor helt avgjørende.

Det pågår, som tidligere nevnt, allerede et viktig arbeid. EU-kommisjonen la nylig fram sin strategi for bærekraftig og sirkulær tekstilindustri. Man foreslår en ambisiøs politikk hvor de vil se på hele livssyklusen til tekstilene. Jeg er glad for at statsråden er tydelig på at mange av EUs forslag i tekstilstrategien vil bli fulgt opp allerede i 2022 og 2023. At det allerede pågår et så omfattende arbeid, som også omfatter forslag om produktansvarsordning for tekstiler, gjør at forslaget vi behandler i dag, strengt tatt ikke er nødvendig. Arbeidet som etterspørres er allerede i gang, men det gjør det også uproblematisk for oss å stemme for forslaget om å utrede en produktansvarsordning for tekstiler og gjennomgå regelverket og vurdere endringer for å sikre at klesbransjen i større grad gjenbruker usolgte tekstiler i stedet for å destruere dem.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: I dag tar vi et stort skritt vekk fra «fast fashion» også i Norge. Det er en viktig miljøseier. Jeg vil begynne med å takke alle som har kommet med innspill og kjempet for dette veldig lenge.

I januar kunne vi se forferdelige bilder fra ørkenen i Chile, der det ligger 40 000 tonn brukte moteklær fra Asia, Europa og USA. Materialene trenger ned i bakken og forurenser grunnvannet, og mikroplast flyr med vinden i alle retninger, bl.a. ut til havet. Dette er et resultat av «fast fashion» – enorme mengder tekstiler av billige materialer.

Heldigvis har miljøproblemene i tekstilindustrien kommet på agendaen. Nylig lanserte EU sin strategi. Det er mange viktige tiltak. Det er krav til økodesign, slik at klær kan vare lenger, repareres og gjenbrukes, å stramme inn på grønnvasking og forby at klesbransjen ødelegger fullt brukbare klær, og krav om produsentansvar. Dette er viktige tiltak som tar mange av de grunnleggende utfordringene i bransjen på alvor, og vil forhåpentligvis føre til at en mindre mengde tekstiler produseres og selges i EU.

Men djevelen ligger i detaljene, og disse tiltakene må tilpasses norske forhold. Jeg er opptatt av at Norge går foran på en del av disse punktene og ikke venter på EU. Jeg er derfor veldig glad for at Høyre i dag får flertall for to viktige tiltak, og også for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet – litt overraskende – snur i aller siste liten i de to forslagene der de får et flertall mot seg. Jeg skulle nok ønske at de også hadde snudd i de andre forslagene, for da kunne de faktisk sikret flertall for flere tiltak og en mer ambisiøs politikk, men sånn er det politiske spillet.

Det ble sagt her at dette er smør på flesk. Det er det ikke. I komitéinnstillingen argumenterer Arbeiderpartiet og Senterpartiet for frivillige miljøavtaler og mot en produsentansvarsordning. Heller ikke statsråden lovet at man skulle utrede en produsentansvarsordning før nå, fordi vi får flertall for et veldig viktig grep. Statsråden ville heller ikke gjennomgå regelverket for å sikre at usolgte klær blir gjenbrukt og ikke destruert, men nå må regjeringen gjøre også det. Det er jeg glad for, men dette er egentlig bare starten, for det er veldig mange flere ting som må på plass.

I løpet av tre år skal Norge ha et system for å sortere ut alle tekstiler fra restavfallet i Norge. Da trenger vi nye gjenvinningsløsninger, vi må ha et nytt system for utsortering, og ikke minst må vi unngå at kravet om kildesortering fører til at fullt brukbare klær blir avfall langt tidligere enn de trenger, i stedet for å kunne gå inn i gjenbruksmarkedet. Det siste vil jeg understreke, for det er mange spennende, nye forretningsmodeller i gjenbruksmarkedet nå, og de må styrkes og ikke svekkes.

I dag kan vi juble. Vi må unngå et overforbruk av naturressursene våre, og startskuddet for klesbransjen går i dag.

Presidenten: Presidenten vil anta at representanten ønsker å ta opp forslag?

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Det er helt riktig.

Presidenten: Da har representanten Mathilde Tybring-Gjedde tatt opp de forslagene som Høyre har sammen med andre partier.

Lars Haltbrekken (SV) []: I dag skal jeg gjøre noe jeg skal love ikke å gjøre til en vane: Jeg skal skryte av Høyre. Jeg synes Høyres Mathilde Tybring-Gjedde har gjort en solid jobb i denne saken. Jeg vil strekke meg så langt som å si at det har vært irriterende godt jobbet av representanten.

Vi ser at det – heldigvis – har blitt en større bevissthet rundt vår klesproduksjon. Særlig hos mange unge ser vi i dag utstrakt bytting av klær, hvor man sikrer at klærne får en mye lengre levetid enn før. Det er ulike ordninger som nå gjør dette enkelt for folk. Det arrangeres også klesbyttedager land og strand rundt. Det var et hundretalls klesbyttedager ganske nylig, hvor folk kan komme med klær som fortsatt er fullt brukbare, men som de selv av ulike grunner ikke ønsker å bruke, og så få byttet dem inn i andre fullt brukbare klær som de har lyst til å bruke.

Vi får flertall i dag for noen viktige forslag. Vi skulle gjerne også fått flertall for et forslag som ville ha gjort det ulønnsomt for klesbutikkene å kaste klær. I dag er det faktisk sånn at det har større lønnsomhet for klesbutikkene å kaste klær og få dem destruert – de klærne som ikke selges – enn f.eks. å gi dem til Fretex eller andre bruktbutikker. Det er noe vi må se på framover, og sørge for det.

SV kommer ikke til å støtte det løse forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om momsfritak på reparasjon av klær i dag. Vi ønsker en utredning av hva momsfritak på reparasjon vil bety. Vi vet ikke i dag om dette er et tiltak som virker. I Sverige har man en sånn ordning uten at det nødvendigvis har gitt økt reparasjon av varer.

Jeg tar med det opp de forslagene som SV står bak sammen med andre.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp de forslagene han refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Rødt vil også rose partiet Høyre for å foreslå en rekke forslag om å regulere tekstilmarkedet. Det er noe uvanlig kost med både ros fra Rødt og regulering fra Høyre, men det er bra og nødvendig. Markedet fungerer nemlig ikke. Vi har en overproduksjon av billige og dårlige klær, mens det ofte er dyrt og vanskelig å ta vare på og forlenge levetiden på tekstiler.

Det er en rekke grep som kan og bør tas for å endre på dette, og det er først og fremst et politisk ansvar, ikke et personlig forbrukeransvar. Grunnen til at jeg vil understreke det, er ikke at jeg har noe imot at folk tar egne grep – tvert imot, det er helt supert – men det er vanskelig, for ikke å si umulig, all den tid kynisk markedsføring og rå kapitalisme dominerer.

Selv om det er litt på siden av saken, nevner jeg det her også: Reklame virker. Hvis ikke hadde ikke klesindustrien brukt milliarder på milliarder på å fortelle folk at de trenger nye klær for å bli lykkelige. Så tror jeg dessverre realitetene er det motsatte – dette presset bidrar til at mange, ikke minst de med dårlig råd, blir ulykkelige.

I dag kan det være billigere å kjøpe en ny Hennes & Mauritz-genser enn å kjøpe den samme Hennes & Mauritz-genseren brukt hos Fretex. Det sier seg selv at det da er noe riv ruskende galt med systemet, og da kan ikke ansvaret skyves over på folk med vanlig og dårlig råd som skal få hverdagen til å gå opp, samtidig som eierne av f.eks. Hennes & Mauritz heller ikke bør slippe unna.

Da trengs det grep på systemnivå. Det trengs politiske grep. Rødt er skeptisk til noen av de reguleringene som har kommet fra EU så langt, der f.eks. ull ikke regnes som miljøvennlig, mens plasten kommer ganske godt ut av det. Så fins det andre ting fra EU som er bra. Poenget er i alle tilfeller at Norge er nødt til å ta egne og helst bedre grep for å begrense overforbruk av tekstiler, slik mange av forslagene som Rødt også støtter i dag, og dem Rødt er med på å fremme, bidrar til.

Presidenten: Stortinget tar pause i forhandlingene, og det ringes til votering.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten: Stortinget går da tilbake til behandling av dagens kart og sak nr. 6, og neste taler er Ola Elvestuen.

Ola Elvestuen (V) []: Først: Takk for mange gode innlegg i saken om tekstiler før vi gikk til avstemning. Dette er en stor og viktig sak, og jeg vil også berømme Høyre, som har tatt den opp. Den berører alle de store temaene og problemene vi står overfor, enten det er klimakrise, naturkrise eller den enorme forurensningskrisen som vi står overfor.

Etter at vi for noen år siden begynte å ta tak i plast, er tekstiler det neste store området som samarbeidet i Europa konsentrerer seg om. Dette er en av kjernene for å få til den sirkulærøkonomien vi må ha, dette målet om at vi skal ha en markedsøkonomi innenfor naturens tåleevne. EU er i førersetet på dette feltet, og heldigvis er vi for alle praktiske formål medlem av EU.

Jeg er også glad for at statsråden bekrefter hvor nært departementet jobber opp mot disse prosessene i EU, for her er vi virkelig en del av utformingen av direktiver. Det er fram til at EU tar sine beslutninger, at vi må få gjennomslag for våre mål og være en del av den utviklingen. Her må man se på hele verdikjeden for tekstilene og bruken av klær.

Det jeg ville påpeke, er at det også er viktig at vi, når EU har tatt sin beslutning, klarer å gjennomføre vedtakene raskt i Norge, at vi ikke blir hengende etter. Det beste eksemplet jeg har, som jeg har vært med på, er det forbudet mot engangsplast som vi klarte å vedta i Norge på samme dag som det ble gjort i EU. Jeg tror kanskje dette er mer komplisert, men det bør i hvert fall være et mål. Siden vi er så tett på prosessen, bør det være mulig for oss å gjøre vedtakene raskt i Norge.

Jeg er glad for at det er to flertall. Det ene er det med produsentansvarsordning. Forhåpentligvis blir dette et felles europeisk ansvar og mål og politikk, men det er også viktig at vi kan gå foran. Det andre er dette med gjenbruk av usolgte tekstiler.

Jeg tror også det er viktig at vi beholder insentivene for at folk hele tiden skal gjøre ting selv og ikke bare følge reglene. Så jeg er opptatt av at vi – selv om det ikke får flertall i dag – fortsetter å jobbe med å styrke Svanemerket og de miljømerkeordningene som vi har. Jeg synes også at det framover er viktig å se videre på hvilke skatteinsentiver og andre insentiver vi kan ha for å gjøre det mer attraktivt å reparere.

Til slutt vil jeg si at vi vil støtte Miljøpartiet De Grønnes løse forslag.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: At representanten Mathilde Tybring-Gjedde ofte er irriterende god, er ingen nyhet, og jeg vil takke henne for arbeidet med denne saken.

En samlet opposisjon gir i dag en tydelig marsjordre til regjeringen om å ta tak i de enorme miljøproblemene i klesindustrien. Dette har miljøorganisasjonene og bransjen etterspurt lenge, og nå tar vi endelig et skritt i riktig retning. Men det er fortsatt store utfordringer i klesindustrien som krever at vi gjør mye, mye mer.

Billige klær av lav kvalitet rulles ut til forbrukerne og har skapt et vanvittig overforbruk. Listen over miljøproblemer knyttet til produksjon, bruk og kast av klær er lang. Røde Kors oppgir at det å produsere ett par jeans krever omtrent 7 500 liter vann. I tillegg slippes en halv million tonn med mikrofiber ut i havet hvert eneste år. Og klimagassutslippene fra klesindustrien er nå større enn de samlede utslippene fra internasjonal fly- og skipstrafikk.

På toppen av dette har Framtiden i våre hender kartlagt at over halvparten av klærne som kommer til Norge, produseres i land som har systematiske brudd på arbeiderrettigheter. Dette er overhodet ikke akseptabelt.

Avsløringene om at det lønner seg for kjedene å kaste klær de ikke får solgt, er rystende. Her i Norge har de fleste av oss langt flere klær enn vi bruker, og hele ett av fem plagg blir kastet før de i det hele tatt er i bruk. Sånn kan vi ikke fortsette. Heldigvis ønsker stadig flere, også i klesbransjen, å ta grep, og mange velger nå å handle brukt framfor å kjøpe nytt.

Men enda flere ville valgt miljøvennlig om vi ga dem muligheten, og da må vi politikere stille opp, ikke bare med krav, regler og avgifter, men også med saftige gulrøtter. Ansvaret for en ansvarlig klesindustri skal legges på produsenten, og vi trenger også insentiver som gjør det attraktivt for forbrukerne å velge miljøvennlig. Derfor vil Miljøpartiet De Grønne kutte momsen på reparasjon, på frukt og grønt og på kollektivtransport.

I denne saken fremmer Miljøpartiet De Grønne i dag forslag om å fjerne momsen på reparasjon av klær og sko, i tillegg til at vi, sammen med SV, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, fremmer forslag om tiltak som vil gjøre det mer attraktivt å reparere ødelagte tekstiler framfor å kjøpe nytt. Jeg håper at flere partier vil støtte alle de gode forslagene i denne saken, som tar oss et skritt bort fra bruk-og-kast-samfunnet, og som kan bidra til en mer anstendig og bærekraftig klesindustri.

Jeg tar med dette opp forslagene fra Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Da har representanten Lan Marie Nguyen Berg tatt opp de forslagene hun refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: For eit par generasjonar sidan var eit klesplagg så mykje verdt at det stod oppført i skiftet etter døde personar, i lag med jord og gard, og skulle med i arveoppgjeret. I takt med den industrielle utviklinga der produksjonskostnader per eining har gått ned og klede har blitt billigare, har dette snutt. Det har vore mykje bra med at ein har fått rimelegare klede, men no er vi i ein situasjon der vi må ta tak i dette store forureiningsproblemet.

Vi har blitt fanga i eit globalt lineært økonomisk system og ein marknadsliberalisme der råvarene blir mata inn i den eine enden og avfallet veltar ut i den andre. Det har blitt eit brutalt kappløp om marginar der klede, og for den del andre bruksgjenstandar, har blitt billigare og billigare på kostnad av miljø, arbeidsforhold og kvalitet. Vi brukar ressursar til meir enn to klodar, og OECD-rapporten om berekraft som kom for nokre dagar sidan, seier at resirkulering og arealbruk er våre største utfordringar når det kjem til berekraft i Noreg.

Som med andre produkt er det i designfasen mykje blir bestemt, om det er kvalitet, om plagget kan resirkulerast, og om det inneheld miljøskadelege stoff. Kanskje kan det å stille krav til miljø og forstå desse verdikjedene betre føre til at ein til og med kan starte opp med ny industriproduksjon i Noreg, slik gründerane på Sunnmøre, i Sykkylven, ivrar for, med 3D-printing og 3D-strikk av tekstilar.

Vi treng i alle fall å finne ut korleis vi skal samle inn, sortere, resirkulere og gjenvinne klede på ein betre måte. Eg trur også det vil verke positivt på den psykiske helsa at ein kan få gjort noko med dette, for det er mange som er bekymra for framtida på grunn av forureininga. Difor treng vi å greie ut ei produsentansvarsordning. Klede må vere sporbare, og vi treng å gjere det meir attraktivt å reparere framfor å kjøpe nytt. Ikkje minst treng vi å opplyse forbrukarane om kvalitet, så det er mogleg å vite kva ein kjøper, og om produkta inneheld miljøgifter.

Det er ei stor oppgåve å ta tak i dette, men med godt samarbeid mellom land, næring og forvalting kan ein få til veldig mykje. God merking og godt opplysningsarbeid er også viktig. Så må vi gjere det på ein måte som gjer at vi også tek vare på dei som i dag lever av å produsere klede, og ikkje late dei i stikken.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Det kom så mange hyggelige ord her at jeg ble nesten rørt der jeg satt i salen. Jeg vet ikke om man som Høyre-dame kan glede seg over ros fra Rødt, SV og MDG hver dag, men i dag gjør jeg det nettopp fordi det er et veldig viktig grep å innføre et produsentansvar. Jeg vil bare få understreke at jeg mener det er et kostnadseffektivt grep. Det er svært viktig for husholdningene og forbrukerne, for alternativet for mange av dem ville vært at man måtte betale ganske dyr renovasjonsavgift, for innen 2025 skal vi ha utsortering av alt tekstilavfall. Hvis ikke produsentene tar ansvar, er det forbrukerne og husholdningene som sitter med regningen.

Så er jeg ikke så veldig bekymret for at det skal være konkurransevridende, nettopp fordi man i EU nå ser på produsentansvarsordninger i veldig mange ulike land. Det er også en del land som har innført dette. Jeg tror sånn sett det er et godt virkemiddel.

Jeg tar egentlig ordet for å kommentere endringer i skatte- og avgiftssystemet – økonomiske insentiver til reparasjon og til andre sirkulære forbruksmønstre. Jeg mener det er veldig viktig. Det er åpenbart noe man må se på på flere områder, for vi har et skatte- og avgiftssystem som er innrettet for en ganske lineær økonomi.

Årsaken til at vi i Høyre har kviet oss for å foreslå og å gå inn i forslag som innfører konkrete endringer nå, eller nye utredninger, er at vi har et skatteutvalg, Torvik-utvalget, som gjennomgår økonomiske virkemidler, også innenfor sirkulærøkonomi. Jeg er veldig spent på hva utvalget lander på, nettopp fordi de må se helheten i hva som kan endres. For dette er for viktig til å gjøre små endringer som kanskje gir feil insentiv. Jeg vil be statsråden i sitt siste innlegg kommentere hvordan han har tenkt å følge opp dette utvalget. Utvalgets mandat er såpass bredt at jeg håper at dersom utvalget ikke går dypere inn i en del av de forslagene som har kommet når det gjelder økonomiske virkemidler, er det noe statsråden kan følge opp med en gang og eventuelt be om ytterligere utredninger om. For det er veldig mange endringer som foreslås, som jeg synes er ganske rasjonelle og logiske, men hvor vi trenger fakta på bordet før vi vedtar dem.

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg føler behov for å slutte meg til gratulantenes rekker, jeg også, og si at det er veldig bra at representanten Tybring-Gjedde har drevet fram denne saken.

Selv om dette er ting regjeringen både jobber med og har ønsket å jobbe med, og ting som kommer fra EU, er det faktum at det er enstemmighet i salen til denne voteringen, et veldig viktig signal til bransjen. Hvis noen trodde man kunne håpe på en annen regjering, og så ville man bli kvitt disse kravene, er det nå lagt dødt. Et samlet storting – alle partier, fra Fremskrittspartiet til Rødt – innfører nå ekstraordinært sterke grep for å regulere en bransje som har vært ganske uregulert til nå. Det er en merkedag, og det tror jeg rett og slett vi skal glede oss over.

Saksordføreren for regjeringspartiene har gjort det klart at de stemmer for de to forslagene som har flertall. Jeg vil også understreke at flere av de andre tingene som er tatt opp, men som ikke får flertall, er tematikk som kommer likevel. Det kommer via EU. Det er nettopp poenget: Vi her snakker om en type varer som uansett sirkulerer i hele EØS-området. Derfor er det veldig meningsfullt at det reguleres i nettopp EU, og at vi, som representanten Elvestuen var inne på, er tungt involvert i å påvirke det. Det er grenser for hva man kan gjøre i ett land alene, men kraften i EUs grønne giv og ikke minst vekten på sirkulærøkonomi og det å få giftige kjemikalier ut av alle produkter vi omgir oss med, også klær, er en viktig del av dette.

Derfor er jeg også glad for det representanten Tybring-Gjedde nettopp sa om at enkelte tiltak som både kan virke fornuftige og kanskje faktisk er fornuftige, som endringer i regelverket, moms på reparasjon og sånt, er det lurt av Stortinget ikke bare å vedta uten videre. Det er en del av et samlet skatte- og avgiftsopplegg og har å gjøre med både sirkulærøkonomien generelt og momspolitikken generelt. Det er altså temaer som definitivt står på dagsordenen. Jeg kan bekrefte at alle disse temaene vil inngå i et større arbeid om hvordan vi kan gjøre om økonomien vår og den europeiske økonomien vi er dypt integrert i, fra lineær til sirkulær.

Dette er altså tematikk vi kommer til å jobbe mer med, og som vi kommer til å komme tilbake til Stortinget med når vi skal implementere et regelverk som nå er under utarbeidelse i Stortinget. Det inkluderer produsentansvar, som vi nå alle er for. Det går på hvordan man tilrettelegger for mer ombruk. Det går på hvordan man kan legge til rette for mer reparasjon. Og det går på hvordan man kan videreutvikle miljømerkingsordningene. På det nordiske møtet jeg nevnte i stad, vil også sjefen for Svanemerket være til stede for at vi skal se på om f.eks. de nordiske erfaringene med miljømerking kan bidra til utviklingen av europeiske regler. Så det er høyt trykk på dette, og jeg er veldig glad for den brede støtten i dag til arbeidet regjeringen gjør på det.

Siv Mossleth (Sp) []: Det er vel på tide å begynne å runde av en god debatt om en bærekraftig og sirkulær tekstilindustri. Alle som har hørt på denne debatten, er veldig klar over at viljen til forbedringer og endringer er stor i denne salen.

Forslagsstiller Tybring-Gjedde m.fl. er heldigvis veldig utålmodige, men om vi ser dette i en litt lengre tidslinje, kunne kanskje høyrerepresentantene vært noe mer framme i skoene tidligere, i forrige stortingsperiode. I 2020 fikk Miljødirektoratet i oppdrag å gjennomgå og foreslå forbedringer av produsentansvaret i Norge. Det hadde vært mulig å ta et mulig nytt produsentansvar for tekstiler inn i det mandatet.

Men som en oppsummering er vi veldig enige om at tekstiler og klær med kvalitet er det aller viktigste. Så kommer reparasjon, gjenbruk og etter hvert gjenvinning gjennom en god sirkulærøkonomi. Jeg synes vi har hatt en god debatt, og jeg har lyst til å berømme ministeren og regjeringen for å være utålmodige og opptre klokt og på en måte som gjør at Virke og andre ønsker å være i dialog med regjeringen i en viktig sak.

Jeg tror jeg stopper der, og jeg ser fram til endringer på dette feltet.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Jeg føler nesten jeg må beklage til salen for at jeg kom så seint her. Jeg trodde jeg hadde trykket for å be om ordet litt tidligere.

Jeg har også lyst til å takke for gode innlegg fra talerstolen, og jeg har lyst til å takke for det arbeidet statsråden har orientert om. Jeg syns det er veldig bra. Det er ikke tvil om at en mer bærekraftig tekstilindustri er helt nødvendig, så jeg er veldig glad for det arbeidet regjeringen har satt i gang.

Det er én ting strategien ikke tar innover seg, og det er arbeidsforhold i deler av tekstilindustrien. Arbeidere, uansett land og sektor, har rett til trygge arbeidsforhold. Vi har vel alle sett med skrekk og gru enkelte reportasjer om hvordan ansatte har det i klesindustrien. Før hadde motehusene gjerne et par kolleksjoner i løpet av året, men nå er det sånn at de har opp imot 16 kolleksjoner i løpet av et år. I det som kalles «fast fashion» – nå blir til og med av og til «ultra fast fashion» brukt – er det sånn at fra tøyet ligger på tegnebrettet og til det er ute i butikkene, er det gått to uker. Prisene blir presset nedover på grunn av et større marked og konkurranse, og bak ligger det ikke-innfridde rettigheter.

Åpenhet om fabrikkene, som vi vet at mange av våre produsenter i Norge fokuserer på, er en av de tingene som helt klart vil hjelpe oss forbrukere til å ha et mer bevisst forhold til hvor vi handler tøyet, og hvor det er produsert. Jeg håper statsråden husker på det når han er i dialog med EU, for dette handler også i veldig stor grad om bærekraft.

Til slutt en liten ting: Representanten Tybring-Gjedde var, i sin replikk til statsråden, innom at ull ikke er bærekraftig, men at plast er det. Det var noen som beskrev dette som litt ko-ko da det kom – det var vel Nationen, tror jeg – og jeg må si jeg er enig. Jeg håper at statsråden, når han reiser til EU og løfter fram Norges interesser i dette, husker å passe på ulla vår.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se tirsdag 3. mai