Stortinget - Møte mandag den 30. mai 2022

Dato: 30.05.2022
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 317 S (2021–2022), jf. Dokument 8:178 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [14:07:24]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Guri Melby, Sveinung Rotevatn og Alfred Jens Bjørlo om å nå Norges mål om 30 pst. vern av natur innen 2030 (Innst. 317 S (2021–2022), jf. Dokument 8:178 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Une Bastholm (MDG) [] (ordfører for saken): Jeg får begynne med å gjøre salen oppmerksom på at når jeg snufser, betyr det ikke at jeg er trist, jeg har bare hatt et nyseanfall.

Jeg vil starte med å takke Venstre for et viktig forslag og komiteen for et godt samarbeid i saken.

Arter forsvinner og naturmangfold ødelegges i veldig høyt tempo nå, og det skjer som følge av menneskelige inngrep. Siden 1970 har to tredjedeler av bestandene av ville dyr i verden gått tapt. Tap av natur er nå en av de største utfordringene verden står overfor, og vi ser at det er en tett kobling mellom klimakrisen og naturkrisen.

Denne utviklingen ser vi også i Norge. Store naturområder bygges ned til motorveier, til hyttefelt og til kraftutbygging. En av fem arter i Norge står i fare for å dø ut, og i 2021 kom 333 nye arter inn på rødlista, deriblant villreinen.

FNs naturpanel har lagt fram et utkast til naturavtale som skal vedtas, forhåpentligvis, i Kina senere i år. Der foreslås det at landene forplikter seg til å beskytte minst 30 pst. av klodens naturområder. Norge er ikke i nærheten av å ha vernet så mye her hjemme, verken på land eller til havs. Det betyr at vi må verne mye mer. Det tror jeg ganske mange her er enige om, men vi er kanskje mer uenige om tempoet, og hva vernet bør bety i praksis, og det reflekteres også i innstillingen som vi behandler nå.

Flertallsinnstillingen fra komiteen fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. De tilrår at forslaget om å nå Norges mål om 30 pst. vern av natur innen 2030 ikke skal vedtas. Mindretallet, som består av Miljøpartiet De Grønne, SV, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, fremmer forslag om at regjeringen skal legge fram en konkret plan for hvordan Norge skal nå sitt vedtatte mål om 30 pst. vern av natur innen 2030. Det samme mindretallet fremmer også forslag om utvidelse av naturmangfoldlovens virkeområde til å gjelde i hele Norges økonomiske sone for å sikre et juridisk grunnlag for vern av havområdene.

Videre legger SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fram forslag om at Norge inntar en pådriverrolle for en forpliktende avtale hvor forurenser-betaler- og føre-var-prinsippet legges til grunn i forhandlinger om en ny global naturavtale.

De samme partiene ber også regjeringen utrede metoder for god involvering av kommuner, lokalsamfunn og ungdom i arbeidet med å ta vare på arter og natur.

Med dette tar jeg snufsende opp de forslagene Miljøpartiet De Grønne er en del av!

Presidenten: Då har representanten Une Bastholm – med snufs – teke opp dei forslaga ho viste til.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: I år får vi forhåpentligvis endelig en global naturavtale etter at forhandlingene har blitt utsatt på grunn av korona i et par år. Det er helt nødvendig, for vi står midt i to fundamentale miljøkriser, både klimaendringene og tap av natur. En million arter er truet av utryddelse, og natur- og økosystemer forfaller i alarmerende tempo overalt i verden. Vi vet at naturareal også er i sterk nedgang i Norge, og at vi taper biologisk mangfold og også slipper ut mer CO2 som en konsekvens. Så det haster med å snu utviklingen.

Norge har på flere områder tatt en veldig viktig rolle internasjonalt for å sikre at vi får en mer helhetlig og tverrsektoriell politikk for naturmangfold. I Kunming må Norge sikre at naturavtalen blir tilstrekkelig ambisiøs. Det betyr bl.a. å få støtte for de alliansene vi er en del av. Vi har allerede forpliktet oss til flere høyambisjonsallianser. 30 pst. globalt vern av land og hav, å halvere fotavtrykket ved produksjon og handel og å redusere forurensning fra plast og gjødsel med 50 pst. innen 2030 er eksempler på det. Men vi må også sikre et bedre rammeverk for å følge opp avtalen. Jeg understreker det, for det er der vi har sett det har feilet tidligere, at man ikke har fått den gjennomføringen og de mekanismene som må være på plass. Vi trenger en god gjennomføringsmekanisme. Det må være felles oppdatering av nasjonale planer og rapportering, og vi må gi støtte til land slik at de kan utarbeide f.eks. havforvaltningsplaner.

Så skal dette følges opp hjemme. I forrige periode foreslo Arbeiderpartiet og daværende stortingsrepresentant Barth Eide at man burde utarbeide en strategi og en tverrsektoriell handlingsplan for implementering av naturavtalen i Norge. Jeg er spent på om statsråden fremdeles mener at det er den riktige måten å gjøre det på. Vi i Høyre er helt enig i at man trenger en plan for hvordan Norge skal følge opp og oppnå målene i rammeverket, og vi ønsker, som vi også har skrevet i innstillingen, at dette legges fram for Stortinget senest innen utgangen av 2023.

Så har det blitt gjennomført veldig mange viktige satsinger på natur de siste årene. Skogvern er prioritert med nær 3,3 mrd. kr, vi har økt støtten til restaurering av natur, og vi endte med å etablere ni nye marine verneområder i 2020. Det er viktig at dette følges opp bl.a. ved at man oppretter flere nye marine verneområder de neste årene.

Det hjelper imidlertid lite at regjeringen tar en aktiv rolle globalt og legger fram en nasjonal plan dersom regjeringen har tenkt å fortsette slik den nå har startet både i statsbudsjettforslaget som ble lagt fram for 2022, og i revidert budsjett. Det har blitt foreslått kutt i bl.a. skogvern og restaurering av myr og annen våtmark.

Forhåpentligvis blir verdens land enige om en naturavtale med forpliktende mål, og så må dette følges opp hjemme med forpliktende tiltak.

Siv Mossleth (Sp) []: Langsiktig og ansvarlig forvaltning av natur er viktig. Som mennesker har vi et stort ansvar for å ta vare på både natur og miljø. Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre. Det står i Senterpartiets program. Menneskets framtid er avhengig av at naturens produksjonsevne og mangfold opprettholdes. Biologisk mangfold og sårbare økosystemer må sikres gjennom en kombinasjon av internasjonale avtaler, et godt nasjonalt regelverk og god, langsiktig lokal forvaltning. Gode forvaltningstradisjoner gir gjerne et bedre og mer langsiktig vern enn det formaliserte vernet.

Som komiteen påpeker i saken, skal Norge være en aktiv pådriver i arbeidet for å sikre en best mulig naturavtale under FN-toppmøtet. Avtalen må balansere bruk og vern av natur. Norge har sluttet seg til to høyambisjonskoalisjoner, og gjennom dem har vi forpliktet oss til å arbeide for å verne, eller på annen måte bevare, 30 pst. av alle hav- og landområder innen 2030, og dette er et globalt mål.

Når man snakker om å bevare, er fornuftig og bærekraftig forvaltning en god måte å bevare natur på. Mye av det biologiske mangfoldet i Norge er avhengig av bruk. Om lag en tredjedel av de norske artene som er utrydningstruet, hører hjemme i kulturlandskapet, i beiteområder og i slåttemark. Derfor er fortsatt bruk av norsk natur til matproduksjon viktig for å opprettholde naturmangfoldet og for å sikre leveområder for pollinerende insekter. Det er særlig viktig å opprettholde aktiv beiting, også i marginale strøk. I enkelte tilfeller er vern av naturtyper og dyre- eller plantearter nødvendig. Vern er imidlertid et middel for å bevare naturen. Det er ikke et mål i seg selv. Men når det er poengtert: På Fastlands-Norge, inkludert Svalbard og Jan Mayen, er hele 26 pst. av Norges landareal vernet. Det er en fjerdedel av alt areal, og i Saltdalen, hvor jeg kommer fra, er nesten 70 pst. av arealet vernet. Dette er areal som er brukt gjennom mange generasjoner. Der er det dyrket, beitet, jaktet, fisket og høstet.

Sofie Marhaug (R) []: Rødt er med på flere mindretallsforslag knyttet til denne saken, som er et godt initiativ. Men problemet med deler av klimapolitikken og etter hvert også naturpolitikken er at man fastsetter veldig ambisiøse mål, og så gjennomfører man dem ikke i praksis.

I Goethes «Faust» omskriver Goethe Bibelen og sier at i begynnelsen var ikke ordet, i begynnelsen var handling. Det synes jeg egentlig Stortinget også burde begynne å gjøre etter hvert. Vi har nettopp behandlet en sak der vi sa nei til å stanse sjødeponi, nei til å stanse rasering av naturen, nei til å verne naturen i praksis, og så snakker vi alle her om hvor viktig det å være en pådriver for internasjonale avtaler om vern av naturen. Det er en type dobbeltmoral som kanskje er bedre enn ingen moral, men som likevel undergraver hele prosjektet, fordi tilliten til de politiske vedtakene blir dårligere når vi undergraver dem i praksis.

Bit for bit bygges naturen ned gjennom enkeltstående vedtak, enten det er dumping i fjorden eller vindkraftanlegg i beiteområder. Der har vi tradisjonelt en god kombinasjon av bruk og vern, sånn som representanten fra Senterpartiet var inne på, men det har blitt ødelagt og rasert gjennom vindkraftkonsesjoner til pengeinteresser, som til og med har blitt felt i Høyesterett uten at det har fått noen konsekvenser, foreløpig. Så når det gjelder naturvern, har vi rett og slett en del problemstillinger som er utfordrende, også for selve demokratiet, fordi de politiske vedtakene ikke blir fulgt opp i praksis. Det er et stort problem, selvfølgelig for naturen, men også for den demokratiske legitimiteten i de vedtakene som vi fatter, bl.a. her på Stortinget.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Å vandra rundt i storslått natur, hausta inn av ressursane i naturen og pusta inn rein luft er ikkje lenger ei sjølvfølgje for alle. Fleire og fleire held til i ulevelege område og langt frå naturen, og naturen forsvinn stykkevis og delt både globalt og nasjonalt.

Det er få menneske som bagatelliserer dette bildet i dag, men det er eit positivt signal at det aldri har vore fokusert meir på problemstillinga. Det blir fokusert på handlingar, planar og utfordringar, og planar og handling er i frammarsj.

Me veit i dag at det er menneska som står for inngrepa, og me veit at det er denne generasjonen som må ta ansvar. Naturen er livsgrunnlaget vårt. Me haustar mat, vatn og medisinar. Naturen regulerer klimaet og lagrar karbon. Han gjev oss frisk luft og ressursane me byggjer samfunna våre på. Me har vore storforbrukarar av naturen utan å sjå konsekvensane. Kunnskapen om naturen og rolla det biologiske mangfaldet har for klimaet, er ikkje ny, men me har starta å lytta til naturen.

FNs naturpanel har kome med eit utkast til avtale med forslag om at landa skal forplikta seg til å beskytta minst 30 pst. av naturområda på kloden. Regjeringa har signalisert tiltak som kan teljast inn frå Noreg, som oppfyller globale mål om minst 30 pst. bevaring av natur – av hav og land.

FNs klimapanel seier at å bevara naturen er blant dei rimelegaste tiltaka for å avgrensa klimaendringane. Løysingane naturen har for karbonlagring, er både betre og billegare enn teknologien. Den sjette hovudrapporten til FNs klimapanel framhevar at ei klimarobust utvikling er viktig for å sikra naturmangfald og økosystem. Ei klimarobust utvikling krev at me tek vare på naturmangfaldet. Difor er eg i dag glad for at me har ei regjering som tek på alvor tap av sårbar natur og har førebygging og reparering på agendaen, og at regjeringa inkluderer klimaet i dei framtidige planane sine.

Ola Elvestuen (V) []: Det er som flere har påpekt: Verden befinner seg i en akutt naturkrise. Hele livsgrunnlaget for planeten står i fare. 68 pst. av bestandene av ville dyr er borte siden 1970-tallet. Så denne krisen er dramatisk. Det er en like stor krise som klimakrisen og forurensningskrisen – vi må også ha med bl.a. all plasten og den marine forsøplingen, som er like alvorlig som dette.

Det er bra at vi nå jobber fram en enighet – forhåpentligvis blir det enighet – under FNs konvensjon for biologisk mangfold. Det er avgjørende at den får en betydning for naturen, som Parisavtalen har for klimaarbeidet, selv om resultatet fortsatt ikke er sterkt nok. Det er også bra at det foreløpig legges til grunn minst 30 pst. vern.

Venstre har lagt fram dette forslaget, for vi mener at det haster med å komme i gang med arbeidet. Vi er allerede med i to høyambisjonskoalisjoner, bl.a. den globale havalliansen. Der er det nå 72 land, som er det siste tallet jeg har hørt – det kan godt hende det er flere nå. I høyambisjonskoalisjonen for land og folk var det 90 land, men det kan godt hende det også der har blitt flere nå. Gjennom disse høyambisjonskoalisjonene forplikter vi oss til 30 pst. vern, eller til en annen måte ta vare på naturen på, som det også står om. Men det er viktig at dette reelt sett fører til mer vern – at vi ikke nå setter i gang en prosess der vi ikke verner mer, men omdefinerer det vi allerede gjør, sånn at det kan regnes med i de målsettingene. For det er riktig, som det ble sagt: Tar vi med Svalbard og Jan Mayen, er 26 pst. av landområdene i Norge vernet. Men det er slett ikke et representativt vern. Det må også være et representativt vern, og mangfoldet i naturen må være en del av dette.

Nå pågår det et supplerende vernearbeid som vil kunne være med på å bidra til dette. Men vi har tidligere vedtak, bl.a. i forbindelse med naturmangfoldmeldingen, om 10 pst. skogvern, som foreløpig bare er halvveis nådd. Og til havs ser det slett ikke så bra ut. Tar vi med det som er havområdene innenfor Norges økonomiske sone, er det bare 1 pst. som foreløpig er vernet. Så vi trenger å ha mer vern etter naturmangfoldloven, men først og fremst trenger vi at naturmangfoldloven gjelder for hele vår økonomiske sone, sånn at vi der kan ha et formelt vern som er sterkere enn det som er i dag.

Statsråd Espen Barth Eide []: Dette er en utrolig viktig sak, som også står svært høyt på regjeringens og min agenda. Allerede i morgen er det en rekke møter i Stockholm som skal legge enda større trykk på arbeidet med å få til en best mulig naturavtale i Kunming – eller hvor det nå blir, for det er faktisk også litt uklarhet om hvor dette møtet blir gjennomført. Men i prinsippet skal det altså skje i Kunming; det er i hvert fall enighet om at et slikt møte skal holdes nå i høst. Der deltar Norge, som omtrent samtlige har sagt, i flere høyambisjonskoalisjoner, inkludert den som heter «30 by 30», altså «30 innen 30», og er veldig aktiv i den. Det kommer vi til å fortsette med også i dagene som kommer. For det er helt riktig: Naturkrisen er like alvorlig som klimakrisen. De to forverrer hverandre, men de må også forstås hver for seg, for de er sider av samme sak, men de er ikke det samme.

Vi taper natur i et sjokkerende høyt tempo. Også i Norge har det i en rekke år vært en altfor rask nedbygging av natur, og vi mister naturmangfold også her hos oss. Det er helt avgjørende viktig at vi gjør det som Stortinget også diskuterte da vi hadde en initiativdebatt i fjor, bl.a. på mitt initiativ, og følger opp naturavtalen. Så det skal vi definitivt gjøre.

Til representanten Tybring-Gjeddes spørsmål: Det skal komme en strategi for implementering av naturavtalen, slik vi snakket om da. Det er veldig godt å vite at også viktige opposisjonspartier er for det, for dette tror jeg det er viktig å få mest mulig tverrpolitisk enighet om at vi også skal gjennomføre her i Norge.

Jeg har lyst til å si at selv om det som heter vern og andre områdebaserte bevaringstiltak – som representanten Elvestuen riktig påpekte – skal nå 30 pst., noe som vi er svært opptatt av å gjennomføre også hos oss, er det viktig å legge til grunn at all natur skal forvaltes bærekraftig, også den som er utenfor de 30 pst. Det betyr f.eks. at også den skogen som skal brukes til drift, forvaltes på en mest mulig bærekraftig måte. Derfor har vi innledet en dialog med skogbrukets organisasjoner om f.eks. hogstmåter og andre tilnærminger til hvordan man kan få til det. Vi har en tilsvarende dialog med landbrukets organisasjoner om mest mulig bærekraftig bruk av det arealet som er satt av til landbruk. Vi har også gode prosesser på andre deler av dette i Norge.

Når det gjelder spørsmålet om utvidelse av naturmangfoldloven til utenfor 12 nautiske mil, er det under arbeid. Det er et stort og viktig spørsmål. Jeg tror det er den veien det bærer, men vi kommer tilbake til Stortinget når arbeidet er gjennomført. Det pågår nå mellom Utenriksdepartementet og mitt eget departement.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg synest det er ganske utruleg. No har me akkurat debattert saka om fjorddeponi i Førdefjorden og Repparfjorden. Samtidig går me inn i dette med vern, og statsråden er ivrig etter å kome i gang med det. Ser statsråden at det er ein veldig konflikt mellom desse to tinga – altså at regjeringa er heilt på feil kurs med omsyn til kva me må gjere?

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Espen Barth Eide []: Nei, jeg ser ikke det. Jeg mener det er svært viktig at vi forvalter naturen og ressursgrunnlaget på en best mulig måte. Jeg er samtidig for at menneskene også i framtiden skal bruke naturen – lage mat, lage produkter og utnytte næringsgrunnlaget som ligger i naturen – men på en mye mer bærekraftig måte.

Det var også grunnlaget for den diskusjonen vi hadde i stad, at dersom det vil være behov for å deponere arealer, må det deponeres på den faglig minst inngripende måten. Det mener jeg nettopp er et eksempel på dette, og betydelig bedre enn på forhånd å bestemme, uavhengig av faglige råd, at én type deponiform er verre enn en annen, selv om våre fremste fagmyndigheter sier det motsatte. Det mener jeg er et eksempel på bærekraftig forvaltning. Altså: Det enkelte tiltaket er ikke det, men tilnærmingen er mest mulig bærekraftig. Så svaret er nei.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Betyr det då at desse gytefelta, som dei einaste kjende for blålange i norske fjordar per i dag, som sannsynlegvis blir øydelagde av den fjorddumpinga, ikkje betyr noko i denne samanhengen, om 30 pst. vern?

Statsråd Espen Barth Eide []: Nå hadde vi en grundig diskusjon om det i stad, og det er sikkert fortsatt ulike syn på den saken, men det er jo ikke slik at fordi man skal verne 30 pst., får det automatisk en konsekvens for et bestemt prosjekt i Førdefjorden. Dette handler om at man skal sette av minst 30 pst. av arealet enten til klassisk vern eller til det som heter andre områdebestemte forvaltningstiltak, som f.eks. regulering av fiske, eller hva det måtte være.

Jeg tror det er veldig problematisk om vi derfra skal slutte til å si at nå skal all aktivitet stoppe opp. Det tror jeg heller ikke jeg vet om noen i FN-systemet som mener. Man mener at menneskenes omgang med naturen, både her hjemme og i alle andre land, skal være så bærekraftig, sirkulær og fornybar som mulig og mest mulig i tråd med FNs utviklingsmål, selv om vi fortsatt skal ha både mat og næringsvirksomhet på kloden.

Ola Elvestuen (V) []: Venstre vil også stemme for forslagene nr. 3 og 4. Det glemte jeg å si fra talerstolen.

På land har vi naturmangfoldloven, og man har 17,6 pst. på fastlandet og det som er på Svalbard. Det som er utfordringen for regjeringen, er å vise framdrift nok til at vi når målet på 30 pst., og at det blir et representativt vern. Jeg er spent på å se hvordan skogvern og dette utvikler seg framover, med de kuttene som er der. Til havs er det egentlig en mer akutt situasjon – vi har få vernede områder samtidig som vi har mange ambisjoner, f.eks. på havvind. Da blir spørsmålet: Ser statsråden at vi har behov for å sette i gang nå og se på hvordan 30 pst. vern skal nås til havs, og at dette må gjøres parallelt med at planene for f.eks. havvind skal gjennomføres?

Statsråd Espen Barth Eide []: For det første er det ikke slik at kravet er 30 pst. av hver enkelt naturtype. Dette er sammensatte, helhetlige mål, men det er åpenbart at havet er en viktig del av det. Det er definitivt viktig når vi nå går inn i utviklingen av en ny næring til havs, som havvind er – en positiv, bra ny næring, som gir både ren, grønn energi og arbeidsplasser – at det gjøres med minst mulig konflikt med både natur og andre næringer, som f.eks. fiske og ikke minst trålfiske, som er det som utfordres mest.

Vi er svært opptatt av at vi skal ha raske, effektive og gode prosesser som sørger for at vi reduserer konfliktnivået både næringene imellom og mellom f.eks. havvind og naturen i seg selv. Da trenger vi kunnskap, og vi trenger gode prosesser som involverer det, og det er en del av dette arbeidet.

Så er det faktisk sånn at det kan være at man i tilknytning til havvindparker kan oppnå andre fordeler. Det vil da nødvendigvis bli et slags verneområde for fisk, fordi man ikke kan tråle der, og kanskje kan man utnytte mulighetene på den måten. Det er ikke slik at vern betyr at man verner mot alt (presidenten klubber), men man verner mot en bestemt type aktivitet.

Presidenten: Tiden er ute.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg tror det er viktig at man skiller mellom det som er vern, altså å beholde det bestående, det som er restaurering og å restaurere områder, og det å gjøre endringer som likevel kan føre til mer liv, som havvindparkene kan gjøre. Dette er en diskusjon som kan gjelde her, i Oslofjorden, og også andre steder. Jeg tror det er viktig å legge til grunn at 30 pst.-vernet faktisk er et naturvern, og at man ikke omdefinerer for mye for å nå det målet.

Spørsmålet er: I svaret sier statsråden at man avventer resultatet av forhandlingene og deretter kommer tilbake til Stortinget når det gjelder hvordan man skal følge opp forhandlingene. Men når vi tilhører disse høyambisjonskoalisjonene, vet vi at våre ambisjoner likevel må være høyere enn avtalen som ligger til grunn, ellers vil ikke verden nå målene. Vil statsråden legge høyambisjonskoalisjonene til grunn og forplikte seg der (presidenten klubber), eller er det bare avtaleteksten som er det viktigste?

Presidenten: Presidenten setter pris på stort engasjement, men fortrinnsvis innenfor den tildelte taletid.

Statsråd Espen Barth Eide []: Det er klart at etter åtte år med veldig liten framgang når det gjelder f.eks. 10 pst-målet for skog, er det mye å ta igjen. Det er viktig at vi skal ta det igjen både gjennom tradisjonelt, betalt skogvern og også gjennom samarbeid med dem som forvalter skogen. For alle næringer i Norge har en forpliktelse på seg gjennom f.eks. regulatoriske grep, tillatelser osv. Det er en spennende og viktig dialog for å se hvordan vi kan få fortgang i akkurat det arbeidet.

Tilsvarende mener jeg at vi i en rekke sammenhenger gjør akkurat det representanten Elvestuen ber om. Vi lager naturbudsjett. Vi vil i nær framtid sette ned et naturrisikoutvalg for å få bedre innsyn i hvordan man i praksis reduserer risikoen for tap av natur, og også lære oss å sette bedre pris på natur – altså bokstavelig talt en pris, en kostnad for nedbygging, som skal gjennomsyre hele planleggingsapparatet i Norge, fra nasjonalt til lokalt nivå. Dette er tiltak som skal bidra nettopp i den retningen vi virker for internasjonalt.

Lars Haltbrekken (SV) []: Statsråden påpekte helt riktig at det gikk veldig tregt med skogvernet under den forrige regjeringen. Da er mitt spørsmål: Hvorfor foreslo den sittende regjeringen da å kutte 50 mill. kr i inneværende års budsjett for å verne mer skog frivillig?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det er bare ett svar på det, og det er at vi var nødt til å gjøre en rekke veldig tøffe prioriteringer, i en RNB-sammenheng først og fremst der man har fleksible budsjetter. Jeg bekymrer meg over dem, og jeg bekymrer meg enda mer over kuttene i f.eks. bistand, som er betydelig større, og som er kommet her. Det er altså nødvendige omprioriteringer innenfor et budsjett som er preget av ekstrem prisutvikling på mange varer og at det er krig i verden. Jeg skulle gjerne sett at beløpet var høyere.

Så vil jeg si – og understreke noe jeg sa i stad – at det er mer ved dette spørsmålet enn bare det som direkte betales av staten. Det er også viktig at vi nå har en bedre dialog med skogeierinteressene om hvordan de kan bidra direkte til tiltak som gjør at vi tar enda bedre vare på skogen vår, samtidig som vi utnytter trevirket til det som er fornuftig. Den dialogen har vi begynt. Den er ikke konkludert, men den er konstruktiv og spennende, og her kommer vi tilbake med mer.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret. Mitt oppfølgingsspørsmål er: Har statsråden noe anslag på hvor mye lengre tid det vil ta for oss å nå målet om 10 pst. skogvern, når det ble kuttet såpass mye i inneværende års budsjett?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det trenger egentlig ikke å forsinke noen ting, for dette er altså et beløp som er betydelig mindre enn et oppgjør som staten ved mitt departement skal ha med staten ved Statskog. Det kan teoretisk tenkes bedre løsninger enn at staten betaler staten for å gjøre noe staten mener bør gjøres. Dette er ikke nødvendigvis så dramatisk som det er framstilt som.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Økologi innebærer kunnskap om samspillet i naturen. Menneskets handlinger påvirker dette samspillet. «Sustainable development», bærekraftig utvikling, er nøkkelordene for Senterpartiet.

Klimakrisen gjør at mennesker i større grad må leve av den produksjonen som naturen og fotosyntesen legger grunnlaget for. Denne produksjonen må skje på en slik måte at fruktbarheten på våre arealer styrkes, ikke svekkes. Vern i henhold til naturmangfoldloven betyr i all hovedsak å ta arealene ut av bruk. Derfor må slikt vern gjelde sjeldne arter eller naturtyper hvor verneformålet er klart definert. Offentlig forvaltning av formålet må så følges opp hvert år. Verken klart definert verneformål eller offentlig forvaltning av formålet oppfylles i dag.

Det som kjennetegner denne innstillingen, er at den viderefører et forsøk på å etablere et nytt begrepsapparat. Mens det i min vitenskapelige og praktiske tradisjon brukes begrep som økologi, fotosyntese, primærnæringer, naturbruk, jordbruk, skogbruk og utmark, er ordet «bruk», enten det gjelder naturbruk, skogbruk eller jordbruk, konsekvent unngått både i forslaget fra Venstre og i komitéinnstillingen. Dette er etter min vurdering ikke tilfeldig. Nå heter det naturkrise, tap av natur, opprinnelig natur, restaurering av natur, naturavtale, naturpolitikk. Disse begrepene er abstrakte og innebærer politisk nytale. De må nå defineres, slik at vi kan være enige om hva vi snakker om. Hva er eksempelvis restaurering av natur – er det å fjerne spor av menneskene?

For Senterpartiet er det viktige spørsmålet hvordan vi skal forvalte naturen framover, altså hvordan vi skal bruke naturen ut fra beste kunnskap. Hvordan skal lovverk og økonomiske virkemidler fremme ønsket utvikling? Bruken av naturen, enten det gjelder eksempelvis skog eller jord, har endret seg med teknologiske, økonomiske, sosiale og politiske forhold. Sånn vil det også være i framtida. Hvis vi tar klimautfordringen på alvor, må en langt større del av det menneskene trenger av energi, eller karbonholdige materialer, skaffes fra sola – eller fotosyntesen. Det må bli fornybart, ikke-fossilt. Da må vi eksempelvis stille spørsmålet: Hva vil vi med framtidas skogbruk? På 1950-tallet fikk vi utredningen fra den offentlig nedsatte skogkommisjonen. Dagens skogbruk er tuftet på denne plattformen, det vet alle fagfolk. Det trengs derfor en ny skogkommisjon som ivaretar den økologiske helheten, avveier interessekonflikter og legger grunnlag for et mer lønnsomt skogbruk for yrkesutøverne. Dette må være Stortingets viktigste oppdrag til regjeringen om skog i denne stortingsperioden.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Både vern og bruk av skog er viktige tiltak, men av litt ulike grunner. Vern av skog kan være et godt tiltak om en treffer med vernet, og det å verne produktiv skog er i de fleste tilfeller ikke riktig bruk av skogen. For å lykkes i klimakampen må vi redusere de fossile klimagassutslippene, og vi må binde mer karbon enn vi slipper ut. Her er skogen en viktig del av løsningen. Vi må ta i bruk skogen i større grad enn vi gjør i dag. Bruk av produktiv skog er et viktig klimatiltak og ikke minst en viktig næring.

Skogvern er viktig av andre hensyn, som bevaring av biologisk mangfold, friluftsliv, kulturlandskap og beitelandskap. På kort sikt er det mulig å øke skogens karbonlagre kraftig dersom en lar skogen stå i stedet for å høste av den. Men vern vil imidlertid innebære at skogen ikke vil kunne bidra med biomasse som kan erstatte bruk av fossile ressurser og dermed redusere klimagassutslippene. Det er ikke tvil om at vi kan bruke mer tre i mange produksjoner enn vi gjør i dag.

Så er det ikke slik at all skog i Norge skal drives intensivt, men med god skogpleie, bruk av tre og planting av ny skog kan vi øke CO2-opptaket betydelig. Skogplanting er noe av det beste vi kan gjøre for klimaet.

I Norge verner vi skog for å ta vare på sjeldne og truede arter og natur, samt for å bevare et representativt utvalg av norsk skog. Jeg er derfor glad for at dagens regjering har sagt at de vil se på om skogvernet kan bli enda mer treffsikkert. Det mener jeg er klokt, for vi trenger at den produktive skogen er produktiv. Og så er det helt klart at det vil være ting som fremdeles kan vernes.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: I går møtte eg ein gledesstrålande ung mann på flyplassen: Bestanden av hummarar var i ferd med å auke der han bur, fredinga har virka – han var skikkeleg glad.

All vår verksemd er bruk av natur, vi er natur, og vi er avhengige av økosystemtenestene naturen gjev oss i form av mat, reint vatn og luft til å puste i. Det er så grunnleggjande at vi ikkje kan sjå vekk frå det på nokon måte. Dessutan er det veldig mykje god livskvalitet knytt til den naturen som omgjev oss, sjølv den naturen som er inne i byane.

Mykje biologisk mangfald er også avhengig av vår bruk. Kystlyngheiene og kulturlandskapet skapt av beiting og sviing eksisterer ikkje utan at ein også tek vare på den driftsforma.

Landarealet og havet er sterkt påverka av menneskeleg aktivitet, og artar forsvinn i rekordfart. Difor må det meir arealvern til i tillegg til kunnskap om korleis vi brukar utan å øydeleggje, slik som dumping i fjordane er eit godt eksempel på.

Den førre regjeringa slutta oss til Aichi-måla, 10-prosentvernet. Innan 2020 skulle vi stanse tapet av biologisk mangfald og ta tak i underliggjande årsaker til tap av natur. Men nådde vi måla? Nei, Noreg nådde ikkje måla sine. Men no er det vi som har ansvaret. I Kunming bør 30 pst. vere eit mål for Noreg, og vi bør ha ei pådrivarrolle, men då må vi rydde godt i vårt eige bu. Område som er særleg verdifulle for biologisk mangfald, må få eit særskilt vern. Like viktig er økosystemforståinga, å forstå samanhengane og bevare samanhengande areal som artar er avhengige av. Det nyttar ikkje berre å verne område der sjøfuglane har reira sine viss vi øydelegg gyteområda for fiskane dei lever av. Vi må bort frå sektorbasert forvalting ved særlover og gjere alle myndigheiter ansvarlege når det gjeld å ivareta natur. Med all ny aktivitet vi planlegg i havet, er det kjempeviktig. At vi tillèt gruvedumping i sjø, er f.eks. heilt forkasteleg. I tillegg til eit mål om 30 pst. vern av areal må vi få ei meir økosystembasert haldning til naturbruk. Naturmangfaldlova bør gjelde heilt ut til 200-milsgrensa og liggje som ein premiss for all annan aktivitet.

Med det presset som er på natur, er det på tide å frede meir både i sjøen og ikkje minst langs kyststripa på land og involvere lokalsamfunnet – særleg dei unge – i vernearbeidet for å auke forståinga og sånn sett få endra den praksisen som vi vil endre.

Ola Elvestuen (V) []: Statsråden påpekte at i de siste årene har det gått veldig sent med skogvern. Nå går det riktignok betydelig raskere enn forrige gang Arbeiderpartiet satt i regjering med de rød-grønne, for det har gått betydelig raskere de siste åtte årene.

Jeg er glad for at man ønsker mer skogvern, men jeg tror det ikke før jeg ser det, for det er foreløpig ingenting som er gjort for at det blir en økning – tvert imot er det et kutt. Jeg registrerer også at representanter fra det andre regjeringspartiet setter spørsmålstegn ved skogvern.

Det er klart at når det gjelder 10-prosentmålet som vi har satt i naturmangfoldmeldingen, snakker man om skogvern som naturreservater. Og så skal vi selvfølgelig ha et bedre vern også av den – vi skal ha en bedre forvaltning av resten av arealene, det er også en viktig del av politikken. Jeg ser fram til at man nå setter opp tempoet, sånn at vi kan nå det 10-prosentvernet, at det er en viktig del også at det er 30-prosentmålet som jeg forventer i avtalen, og som vi uansett har forpliktet oss til gjennom høyambisjonskoalisjonene.

Og så til representanten Lundteigen: Selvfølgelig skal man ha skjøtsel av arealer. Det er jo naturverdiene i området vi skal ivareta. Noen steder er det med rent vern: naturreservat. Andre steder er det å ivareta slåtteenger eller annet – som i Maridalen, som representanten kjenner godt til. Dette må være en del av den helheten vi skal ivareta. Samtidig skal alle områder skjøttes godt.

Formålet med dette forslaget er å rette oppmerksomheten mot de høyambisjonskoalisjonene vi har sluttet oss til, for akkurat som med Parisavtalen – for å få en rask nok reduksjon i utslippene etter Parisavtalen – må land gå foran, og det må være mange nok som har en sterkere vilje enn forpliktelsene i avtalen i seg selv. Sånn vil det også være med konvensjonen for biologisk mangfold: Mange nok land må være villige til å gå foran, både for å ha det restriktive vernet – som er de 30 prosentene eller mer – og for den helhetlige forvaltningen.

Det er de forpliktelsene vi legger i høyambisjonskoalisjonene, som må legges til grunn også for vår planlegging fram mot 2030. Og de trenger å komme i gang fort, for her, akkurat som med Parisavtalen: Det er bare 7,5 år til dette skal være på plass og være ferdig vedtatt, og vi vet at det er lange prosesser for å gjøre de formelle vedtakene for å følge opp både internasjonal avtale og eget lovverk.

Presidenten: Presidenten ser at det er flere innlegg som står i kø, og dermed tar vi nå pause i møtet for å ta voteringen.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten: Stortinget går da tilbake til behandlingen av dagens kart og sak nr. 9.

Statsråd Espen Barth Eide []: Da er vi altså tilbake i diskusjonen om 30 pst. vern av natur og i det hele tatt om naturmangfoldsarbeidet i FN og nasjonalt. Mot slutten av debatten hadde jeg lyst til å understreke et svært viktig poeng som fort ble litt borte. Det er at selv om det er viktig å oppnå det som Norge står i spissen for sammen med andre, altså et mål om 30 pst. vern, er det viktig at man bruker den avtalen til å sørge for at all natur blir brukt bærekraftig, for det er også veldig mye et spørsmål om bærekraftig forvaltning av den naturen som faktisk skal brukes.

Representanten Lundteigen var inne på flere viktige poenger i så måte, nemlig at vi må ha en faglig basert forståelse av hvordan vi kan optimere forholdet mellom menneskenes bruk av natur og det å ta vare på natur. Det betyr, f.eks. i skogbruk, at man må se på hele regnestykket når det gjelder klima og natur. Når man erstatter andre bygningsmaterialer med f.eks. trevirke, vil det som hovedregel være positivt – et pluss – i klimaregnskapet, for man unngår de utslippene som de andre materialene ofte bærer med seg. Samtidig kan det være et minus i den andre siden av regnskapet hvis den skogen er ikke-bærekraftig forvaltet, slik at man taper evne til karbonbinding f.eks. Det som er et veldig sentralt poeng da, er ikke om man er for eller mot, men at man sørger for at man forvalter på en slik måte at man oppnår mest mulig av det man vil ha mer av, og minst mulig av det man vil ha mindre av.

Derfor er Hurdalsplattformen veldig tydelig på at vi ønsker å sette egne mål for økt opptak av karbon i skog, for bevaring av biodiversitet og for en i det hele tatt mer bærekraftig forvaltning av naturen. Da snakker vi også om den naturen som faktisk skal brukes, og det er en sentral del av det internasjonale arbeidet. Det vil si at man ikke slår seg til ro med at bare man har vernet 30 pst., kan man gjøre hva man vil med resten, men at helheten ender i en mer bærekraftig forvaltning. Ellers går ikke regnestykkene opp, verken klimaregnskapet eller biodiversitetsregnskapet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Representanten Elvestuen sa at noen representanter setter spørsmålstegn ved skogvern. Ja, det er helt korrekt. Jeg er en av dem. Vi snakker altså om skogvern etter naturmangfoldloven. Jeg vil påstå at det skjer i dag på en veldig tilfeldig måte. Det er – jeg vil si det så sterkt – stort sett uten mål og mening. Skogvern gjennomføres i dag stort sett uten mål og mening, på en tilfeldig måte. Det er i stor grad skogeier som frambyr sine arealer til skogvern, og det blir akseptert. Hva som er forskjellen på de arealene som blir frambudt, og de arealene som ikke blir frambudt, kan ikke jeg se.

Hva er det som er formålet med dagens skogvern etter naturmangfoldloven? Jo, det er i hovedsak at skogarealene tas ut av bruk, altså at det ikke skal skje noen aktivitet der, i betydningen at en tar ut trevirke. Mye av argumentasjonen for skogvern er at det er for lite død ved. Faktum er at det aldri har vært så mye død ved i norske skoger som i dag. Det blir flere millioner kubikkmeter med død ved hvert eneste år. Det som i dag overstyrer i skogvernpolitikken, er prosenten – 10 pst.

Senterpartiet verner ut fra hva som er sjeldne arter og naturtyper. Vi ønsker å prioritere de områdene som innebærer sjeldne arter og naturtyper, for vi vet at ethvert vern – å ta arealer ut av bruk – innebærer en kostnad. Samfunnet har ikke råd til å verne uten mål og mening, slik som det i stor grad skjer i dag.

Representanten Elvestuen sier at vi selvfølgelig må ha skogskjøtsel. Jeg snakket i innlegget mitt om skogskjøtsel av de produktive arealene som ikke skal vernes, og så ga representanten meg en lissepasning på vernede arealer, eksempelvis en slåttemyr i Nittedal som blir forbilledlig vernet og forvaltet av leder av Maridalens Venner, Tor Øystein Olsen. Men det som er det spesielle, er at det Tor Øystein Olsen gjør, er å sikre at det er en slåttemyr – det er en myr som kan slås. De aller fleste slåttemyrer i Norge gror igjen med trær, sånn at det er umulig å slå dem. Det blir altså ikke noen slåttemyr. Det er det mest elegante eksemplet på at formålet ikke er klart definert, og det er ikke en skjøtselsplan som ivaretar formålet.

Se til Tor Øystein Olsen. Da kan en lære mye.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ola Elvestuen (V) []: Se til Tor Øystein Olsen, det kan jeg være helt enig i, så jeg håper regjeringen viderefører støtten til Maridalens Venner. Han trenger også å få den satt litt opp, fordi Oslo har kuttet såpass mye i den støtten tidligere.

Men så er jeg uenig med representanten i at vi har et skogvern som ikke har noe mål og mening. Det går framover fordi det er frivillig skogvern, men det er den muligheten vi har for å komme fram til 10 pst. vern. Og de fleste truede artene vi har i Norge, er i skogen. Derfor trenger man å ha et strengt vern i de naturreservatene som vi har, og som vi nå innfører, og der må vi opp på 10 pst. Det er ikke et tilfeldig valgt tall. Det ble satt som et mål fra Stortinget i 2015, i forbindelse med naturmangfoldmeldingen, og ut fra de faglige vurderingene av hvor mye man må ha av vern for å ta vare på artene i skogen. Det er ett vern, og så er det det andre, og det handler om å forvalte bedre.

Helt til slutt (presidenten klubber): Det er nok mer død ved, men det er ikke mye død ved … (Presidenten avbryter.)

Presidenten: Presidenten minner om at å si «helt til slutt» etter at tiden er ute ikke fungerer godt.

Representanten Per Olaf Lundteigen har også hatt ordet to ganger før og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: De fleste er enige om at hvis en skal verne en slåttemyr, må det være en myr som kan slås, da kan det ikke gro kjerr på myra. Derfor er det som skjer i Nittedal forbilledlig – det er ganske enestående.

Når det så gjelder frivillig skogvern, er det et eksempel på at det er ikke kvalitet, det er ikke sjeldne arter, det er ikke sjeldne naturtyper som danner grunnlaget for hva som blir vernet etter naturmangfoldloven, og hva som ikke blir vernet. Det må vi bort fra. Vi må prioritere det som er viktigst å verne. Det vil få anerkjennelse, det vil få oppslutning, og det vil bli billigere, og da har vi også mulighet til å forvalte det etter det som er verneformålet. Det skjer ikke i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se tirsdag 31. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel