Stortinget - Møte onsdag den 8. juni 2022

Dato: 08.06.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Møte onsdag den 8. juni 2022

Formalia

President: Masud Gharahkhani

Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Jan Elvheim

Presidenten: Ærede medrepresentanter!

Den 17. mai 2019 døde tidligere stortingsrepresentant Jan Elvheim fra Hemnes og Harstad, 69 år gammel. Han representerte Arbeiderpartiet og Troms fra 1989 til 1993 og satt som medlem av sjøfarts- og fiskerikomiteen.

Elvheim vokste opp i en arbeiderfamilie i Hemnes, ble visergutt som 15-åring og sjømann som 16-åring. Etter fem år i utenriksfart flyttet han til Harstad og begynte som platearbeider på Kaarbøs Mek. Verksted, der han etter hvert ble klubbformann.

Jan Elvheim blir omtalt som en fagforeningskjempe og selve symbolet på det faglig-politiske samarbeidet i Harstad. Han var en fagforeningsmann og arbeiderpartimann av den gamle skolen. Humoren satt løst, men prinsippene var klare – og språket var klart. Det ble mang en tordentale i Harstad kommunestyre og i sammenhenger der verftsarbeidernes interesser sto på spill. Da han begynte å bli aktuell som stortingsrepresentant var praten blant arbeidskameratene på verftet: Vi vil ikkje at han Elvheim ska fær te Oslo og Stortinge', vi treng han som klubbformann her!

Under dette lå det også et alvor. Årene som klubbformann falt sammen med en svært krevende tid for verftet i Harstad, med massepermitteringer og konkurs. Det var tøft for mange, men de fikk samtidig se Jan Elvheims hjertelag. Han stilte opp for folk til alle døgnets tider, og det ble sagt at han en tid opererte mer som sosialkontor enn som klubbformann. Derfor var det ikke tilfeldig at kampen mot arbeidsløshet og for nye arbeidsplasser i nord ble hjertesakene hans i årene på Stortinget. Det var en prinsippfast, engasjert politiker og fagforeningsmann med mye humor og varme som gikk bort i 2019.

Vi lyser fred over Jan Elvheims minne.

Representantene påhørte stående presidentens minnetale.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes vil framsette et representantforslag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: På vegner av meg sjølv ønskjer eg å setje fram eit representantforslag om helseregister for sjøfolk.

Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på reglementsmessig måte.

Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten opplyse om at møtet i dag fortsetter utover kl. 16.

Sak nr. 1 [10:03:09]

Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling (Innst. 455 S (2021–2022))

Presidenten: Ingen har bedt om ordet.

Sak nr. 2 [10:03:21]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i bildeprogramloven mv. (oppheving av statlig forhåndskontroll av kinofilm (Innst. 348 L (2021–2022), jf. Prop. 79 L (2021–2022))

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg kan på vegne av komiteen si at behandlingen av Endringer i bildeprogramloven har vært en kort og smertefri prosess, og det blir derfor også en kort presentasjon av komiteens innstilling.

En enstemmig komité stiller seg bak lovforslaget. Forslaget er en oppfølging av NOU-en fra 2021, Barneliv foran, bak og i skjermen, og bygger på anbefalinger fra utvalget om å avvikle den såkalte kinofilmkontrollen. Det betyr at ansvaret for å fastsette aldersgrense på filmer overlates til distributørene. Medietilsynet kan imidlertid på eget initiativ vurderer å overprøve aldersgrensen som er fastsatt av distributøren.

Begrunnelsen for å avvikle kinofilmkontrollen er at den er lite hensiktsmessig eller nødvendig å fortsette med. Utviklingen i mediebildet viser at det går mot økt sam-/selvregulering på dette feltet, bl.a. i andre europeiske land, og komiteen er altså enige om at det ikke kan være en systematisk forskjellsbehandling av kinofilmdistributører, hvor disse betaler en avgift til Medietilsynet for tilsynets kontrollvirksomhet, mens andre distributører og formidlere av bildeprogram slipper.

Det foreslås også å oppheve Barneombudets klagerett over Medietilsynets aldersvedtak. Komiteen merker seg at bakgrunnen for å oppheve dette er at klageretten i praksis ikke er i bruk, og dessuten støtter Barneombudet forslaget.

Komiteen ser behovet for endringene og støtter de vurderingene som ligger til grunn for avviklingen av kinofilmkontrollen.

Hovedmålet med bildeprogramloven er å beskytte mindreårige mot innhold som av ulike grunner er vurdert som skadelig. Det kan tenkes, når aldersfastsettelsen på kinofilmer nå overlates til distributørene, at de setter den for høyt eller for lavt, men vi merker oss at Medietilsynets erfaringer er at bransjen tar sine plikter på alvor. Retningslinjene for aldersklassifisering og opplæring i disse, i tillegg til gjennomføring av tilsyn, oppfølging av publikumshenvendelser og veiledende dialogmøter, til sammen har gjort at aktørene i hovedsak setter riktige aldersgrenser. Så komiteen er med andre ord trygg på at bransjen vil utføre denne oppgaven på eksemplarisk vis framover.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Sak nr. 3 [10:06:07]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Himanshu Gulati, Per-Willy Amundsen, Sylvi Listhaug og May Helen Hetland Ervik om trygge fritidsaktiviteter (Innst. 370 S (2021–2022), jf. Dokument 8:193 S (2021–2022))

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Turid Kristensen (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil få begynne med å takke komiteen, som vanlig, for et godt samarbeid også i denne saken.

Det å delta i ulike fritidsaktiviteter er en veldig naturlig del av oppveksten for de fleste barn og unge. Mange tilbringer mange år på ulike idrettsarenaer, i fritidsklubber, i kultur eller på andre måter, og dette gjør de i den delen av livet hvor de samtidig gjennomgår mange viktige identitetsutviklende faser. At barn og unge skal være trygge når de driver med sine fritidsaktiviteter, er det naturlig nok en bred enighet om, også blant partiene i komiteen.

Det burde være en selvfølge at våre barn og unge er trygge for overgrep, men sånn er det dessverre likevel ikke i altfor mange tilfeller. Partiene i komiteen er enig i målene om å skape trygge fritidsaktiviteter, selv om ikke alle har samlet seg om forslagene som stilles, men det handler nok mer om veien fram mot målet enn om uenighet om målene i seg selv.

Jeg regner med at de ulike partiene selv vil redegjøre for sine standpunkter i denne saken, så jeg går nå over til å redegjøre for Høyres holdninger.

Jeg vil tro at de fleste av oss har fått med seg alle oppslagene i media den siste tiden som viser at altfor mange barn og unge ikke er trygge i sin fritid, ikke så trygge som vi skulle ønske at de var. Det handler ikke minst om barn og unge som utsettes for seksuelle overgrep. VG har bl.a. gjennom en serie oppslag vist oss at det også står verre til enn vi har fryktet at det skulle gjøre. Det er også vanskelig å tro det når vi leser om unge som har vært utsatt for overgrep, og så får overgriperen likevel fortsette i miljøet – og blir til dels forsvart av andre. Vi kunne f.eks. lese om Isabelles opplevelser i sprangridning, som var et miljø hvor jeg tilbrakte veldig mye tid i veldig mange år i min ungdom. Det er også overraskende å lese, f.eks. hos NRK, om hvordan mange klubber – på tross av at det er krav om politiattester – ikke innhenter dette fra sine ledere, lagledere osv.

Det er mange som har engasjert seg i dette, og det er også mange som jobber for å skape nettopp en trygg arena for barn og unge, f.eks. Frivillighet Norge, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Ungdom og Fritid, og ikke minst idretten selv, men det er likevel åpenbart at det må gjøres mer. Så jeg ble i hvert fall veldig glad da statsråden i sitt svarbrev til komiteen skrev at hun ønsker å legge fram en egen stortingsmelding om seksuell trakassering.

Høyre har fremmet noen forslag om momenter som vi mener man bør ta med i en slik vurdering, bl.a. etter anbefaling fra Norges idrettsforbund, og jeg håper at statsråden vil se hen til dette, uansett om det får flertall i dag eller ikke.

Så har vi også fremmet et forslag om å styrke ordningen med politiattester. Solberg-regjeringen gjorde noen grep. De satte i gang et arbeid og en høring for å utvide dette ytterligere, ikke minst til å omfatte flere aktører i private virksomheter, som f.eks. Lekeland og andre fritidsarenaer.

Jeg tar opp våre forslag.

Presidenten: Representanten Turid Kristensen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Som ordføraren for saka tok opp, er det eit veldig viktig tema som blir løfta. Debatten trengst absolutt både i samfunnet og i denne salen kor vi er i dag, for vi har som sagt dessverre sett eksempel på saker i media om seksuell utnytting av og overgrep mot barn i idretten og i andre fritidsaktivitetar. Ingen barn eller unge skal måtte oppleve dette. Det er vårt felles mål og ansvar å sikre at barn og unge får ein oppvekst fylt med gode fritidsaktivitetar der ein både skal føle seg trygg, og få fokusere på den gleda det er å spele fotball og vere i korps, og få lov til å vinne saman med kameratane sine den cupen som ein har trena for i lang tid. Det er dette som skal vere gleda med fritidsaktivitetar for barn og unge, og det er denne oppveksten som skal setje rammene for det. Difor er det trist å sjå sånne eksempel som eg har sett i media i dag.

Men sjølv om vi har kome eit stykke på veg, er det framleis ein lang veg å gå, der vi både som samfunn og som storting må gjere det vi kan, for å sikre dei ein trygg oppvekst med trygge fritidsaktivitetar. Sjølv om vi kanskje er ueinige om vegen framover, og korleis vi skal få det til, er vi einige om målet. Heldigvis har også regjeringa kome på bana allereie og både vist handlekraft og sett mål framover for å kome dit. I tillegg til å sikre gode, trygge tilbod for barn og unge har heldigvis regjeringa varsla at ein gjer grep for å sikre førebygging i form av ein eigen opptrappingsplan mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar, som er eit viktig arbeid som skal bli sett i gang.

Samtidig gjer idretten sjølv og organisasjonane ute i heile landet eit viktig arbeid for å førebyggje og sørgje for at ein får trygge mål der ein kan ha fritidsaktivitetane sine. Det er også viktig med opptrappingsplanen for å leggje til rette for både førebygging, kunnskap og tiltak som sikrar at ein ikkje blir utsett for seksuell utnytting og overgrep mot barn og unge. Det er heldigvis slik at ei rekkje tiltak og handlingar allereie er i gang, og eg gler meg til vi verkeleg får sett fart på arbeidet, for ingen barn skal måtte oppleve slike overgrep. Det er viktig at dei får ein trygg og god oppvekst, det er vårt felles ansvar.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: La meg først og fremst starte med å slå fast at seksuell trakassering, overgrep og det å utnytte jobben som trener, leder eller voksenperson for barn og unge som deltar i idretts- eller kulturaktiviteter, er uakseptabelt. Når det avdekkes saker som viser at barn ikke er trygge for voksne trenere og ledere, provoserer og engasjerer det meg og mange andre – forslagsstillerne også, noe som er bra, da dette er en sak som vi alltid må fokusere på.

Jeg kan forsikre om at både vi i Senterpartiet og regjeringen tar denne problematikken på største alvor. Regjeringen er derfor allerede i gang med en rekke tiltak. Jeg bl.a. kan nevne at den nye opplæringsloven vil inneholde bestemmer som skal sikre barn og unge bedre i musikk- og kulturskolen, og at vi får en viktig opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner der formålet bl.a. er å forebygge og avdekke vold og overgrep, å styrke samarbeidet mellom tjenestene og sektorene og å sørge for at vold og overgrep får nødvendig prioritering i hele straffesakskjeden.

Og så kommer regjeringen med en ny stortingsmelding om seksuell trakassering som skal kartlegge omfanget av seksuell trakassering i arbeidslivet, i opplæringssektoren og på kultur- og fritidsarenaer. I den foreslås det tiltak og innsats mot seksuell trakassering i arbeidslivet, i opplæringssektoren og på kultur- og fritidsarenaer. Det er en melding som Stortinget vedtok i forrige periode, men som dagens regjering har satt i gang arbeidet med, og som sammen med mange andre grep regjeringen er i gang med på området, ivaretar innholdet i representantforslaget godt, slik at vi ikke ser noen grunn til å støtte det i dag. Bl.a. vil kartlegging, forskning og dialog med relevante aktører naturlig nok komme til å være en viktig del av arbeidet. Det er et pågående arbeid med å tette hull i regelverket for politiattest. Men igjen: Det er veldig bra at forslagsstillerne setter fokus på saken, da den dessverre er like aktuell nå som da de satt i regjering.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det er helt riktig, som representanten fra Senterpartiet påpeker, at dette er like viktig nå som under tidligere regjeringer. Derfor er jeg litt skuffet i dag, for jeg og Fremskrittspartiet har tidligere, både da Fremskrittspartiet satt i regjering og etter at vi gikk ut, fremmet en rekke forslag i kampen mot overgrep mot barn, og til forskjell fra i dag har vi faktisk mange ganger klart å få med oss de andre partiene. Jeg synes det er litt skuffende at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i dag ikke kan stille seg bak noen av forslagene. Jeg synes det er litt trist, bl.a. hva gjelder politiattest, som omtrent samtlige av innspillsaktørene påpekte var viktig for å få trygge forhold for barn.

Bakgrunnen for at Fremskrittspartiet har fremmet også dette forslaget, er at over de siste årene har det vært mange saker i media om seksuell utnyttelse av og overgrep mot barn i idretten og innen andre fritidsaktiviteter. Mye tyder på at mørketallene er store, og at sakene som når domstolene, dessverre bare er toppen av isfjellet. Sakene forteller om sjokkerende og hjerteskjærende personlige historier, som viser at dette har store konsekvenser for ofrene selv og dem rundt.

Det er behov for mer kunnskap om omfang og risiko i alle fritidsaktiviteter. I løpet av de siste årene har det vært stort fokus på å styrke ordningen for innhenting av politiattester i idretten, men vi er fremdeles ikke i mål.

VG hadde en undersøkelse kalt Idrettsovergrepene. Undersøkelsen gikk gjennom domfellelser i tidsrommet 2005 til 2020 og identifiserte 211 ofre – 211 ofre. Det er helt vanvittig. Så jeg mener at det forslaget som Fremskrittspartiet har løftet her, er viktig for å ivareta barns framtidige sikkerhet, og de forslagene vi sammen med Høyre, og også Venstre når det gjelder ett forslag, har klart å finne sammen om, noe konkret, synes jeg også er riktige og viktige midler for å gå videre i kampen mot seksuelle overgrep mot barn.

Samtidig har jeg lyst til å rose statsråden for at hun i sitt svarbrev peker på at ting skal gjøres. Ingenting er bedre enn det. Men i dag hadde vi hatt muligheten til å sende et veldig klart signal om at vi mener at tiden løper fra oss i denne saken, spesielt hva gjelder politiattester, som også samtlige av innspillsaktørene har påpekt.

Statsråd Kjersti Toppe []: Signalet synest eg er klart. Dette er ei viktig sak. At vi må gjera mykje meir for å sikra tryggleiken til barn i fritidsaktivitetar, er klart. Fritidsaktivitetar skal vera den plassen barn og unge har for fellesskap, venskap, leik og meistring, og der alle skal kunna delta og vera trygge. Desto meir alvorleg vert det når barn og unge vert utsette for seksuell trakassering og overgrep nettopp her, der dei skal ha det bra, og der dei skal ha trygge vaksne rundt seg. Så noko av det viktigaste vi gjer både som vaksne og som politikarar, er nettopp å verna om barn og unge.

Mange frivillige organisasjonar, private og offentlege, som tilbyr aktivitetar for barn og unge, jobbar godt med å førebyggja seksuell trakassering og overgrep. Dei har gode system for varsling, og dei har tilsette og frivillige som har god kompetanse, og som gir tryggleik til barna. Samtidig må vi òg verna sjølvstyret ute i dei frivillige organisasjonane, i kommunar og i næringsliv. LNU, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, har f.eks. i fleire år jobba med prosjektet Trygg!, der dei hjelper organisasjonar med sjølv å utvikla og behandla varsel i sånne typar saker. Representantane har òg vist til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, som òg bevisst har jobba godt med det.

Så ønskjer representantane at regjeringa utviklar konkrete tiltak for å beskytta barn og unge mot seksuell trakassering, overgrep og uønskt seksuell merksemd i fritidsaktivitetar. Eg er veldig einig i at det er veldig viktig. Eitt tiltak som kan vera viktig for å tryggja barn og førebyggja seksuell trakassering og overgrep, er innhenting av politiattest for dei som jobbar med mindreårige. Det er gjort fleire endringar for å tetta hòl i dette regelverket, og det er òg eit arbeid som vi jobbar med no, med tanke på utviding.

Så er regjeringa i gang med fleire arbeid som adresserer desse utfordringane. Eg tenkjer på opptrappingsplanen mot vald og overgrep, stortingsmeldinga om seksuell trakassering og endringar i opplæringslova. Eitt forslag som er her om kartlegging, forsking og dialog med relevante aktørar, kjem sjølvsagt til å vera viktig i dette arbeidet.

Eg skal løfta tryggleik for barn og unge i fritidsaktivitetar inn i desse ulike arbeida som vi har vist til, og som eg har vist til i svarbrevet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Turid Kristensen (H) []: Som jeg sa i innlegget mitt, er jeg veldig glad for at statsråden har signalisert at den stortingsmeldingen skal legges fram, og jeg er også veldig glad for at Fremskrittspartiet igjen har satt dette på dagsordenen. Det er noe vi alle er opptatt av.

Så har jeg stor forståelse for at når man skal utarbeide en helhetlig handlingsplan, som jeg tror er bra på flere områder, er det nødvendig å se ting i en sammenheng. Så et par av forslagene går bare på å be regjeringen vurdere. Jeg registrerte at statsråden nikker til det, og jeg satser på at dette blir tatt med, for det er gode innspill fra idretten.

Men så er det dette med politiattest. Statsråden var selv inne på at det er gjort en del for å tette hull, og det ble også satt i gang et arbeid for å forbedre det. Likevel ser vi at det er store mangler, og noe av det idretten peker på, er nettopp at det er en ganske tungvint ordning. Det mangler digitale løsninger. Stortingsmeldingen kommer ikke før våren 2024, og det er ganske lenge til. Min opplevelse av det er at dette bør være et moment som kan vurderes løsrevet fra en helhetlig handlingsplan, og det vil kunne redde mange. Er statsråden villig til å se på dette tidligere?

Statsråd Kjersti Toppe []: Først kan eg lova at desse forslaga som ikkje får fleirtal, er gode innspel til det arbeidet som regjeringa gjer. Så vi tar dei med oss. Det er også bygd på det som kom fram i høyringa. Så det er viktige innspel.

Til det med politiattestar: Ja, politiattestar kjem i eit eige løp. Det vert nok ein del av ei stortingsmelding også, men det er starta eit arbeid av den andre regjeringa med ei arbeidsgruppe som såg nettopp på moglege utvidingar. Ein rapport har vore på høyring, og departementet jobbar no med ei utviding og ei styrking av politiattestordningane og moglegheit for f.eks. på dagar då dei kan, kan det verta ei plikt osv. Så det vert jobba med det i tråd med arbeidet med ei stortingsmelding.

Silje Hjemdal (FrP) []: Først vil jeg takke statsråden for å være mye mer positiv til Fremskrittspartiets forslag og innspill enn hennes kollegaer i komiteen dessverre var. Det synes jeg lover veldig bra, og jeg har full tiltro til at statsråd Toppe tar dette på det største alvor.

Imidlertid har jeg utfordret barneministeren og justisministeren en rekke ganger på prosessen hva gjelder politiattester. Her er det kommet flere innspill som vi fikk fra frivilligheten – om det gjelder fornying av politiattester, hvordan man eventuelt kan forenkle arbeidet med innhenting. Det gjelder også lovregulering av hvordan man skal kunne gjøre dette overfor private aktører, som f.eks. lekeland, svømmehaller osv. Nå er det en stund siden jeg fikk et skriftlig svar om at prosessen var godt i gang, og jeg vil gjerne høre når statsråden tror det kommer en sak på dette.

Statsråd Kjersti Toppe []: Arbeidsgruppa har gjort eit arbeid med det med politiattestar. Det har lege i departementet, men vi tar no tak i det og vurderer alle desse forslaga. Det har også vore ute på høyring. Akkurat kva tid det kjem, er litt vanskeleg for meg å seia, men det er iallfall ikkje slik at dette vert lagt inn i det lange løpet til ei stortingsmelding. Som eg sa i mitt førre svar, jobbar vi med dette her og no, men det vil nødvendigvis ta litt tid. Vi jobbar fram mot eventuelle lovendringar så snart som mogleg.

Så er det ein del ting av det som representanten tar opp, som ligg under justisfeltet, f.eks. det å ta ting opp på nytt, å fornya ein politiattest. Det ligg under justis, og dei lovendringane har eg ikkje det formelle ansvaret for, men det andre som er tatt opp, er slikt som vert vurdert i det arbeidet som no skjer i mitt departement.

Silje Hjemdal (FrP) []: Takk for svaret. Jeg har lyst til å vise til en kronikk som ble publisert på nrk.no den 10. mai, Ny arena for overgripere. Den var signert av Ada Sofie Austegard, generalsekretær i Stine Sofies Stiftelse. Kronikken belyser noen av de dilemmaene som oppstår når frivillige lag og organisasjoner som har aktiviteter for barn og unge, ønsker å publisere bilder eller videoer av sine aktiviteter. Hvis jeg har forstått det riktig, har det vært en intensjon om en type dialog her, nettopp fordi den stadige eksponeringen av barn og unge i ulike aktiviteter medfører også noen utfordringer hva gjelder barns trygghet. Det kan være barn som bor på hemmelig adresse. Det kan være barn som er sårbare og utsatt for overgrep o.l. Så jeg lurte på om statsråden kunne orientere litt om hvilke samtaler dette har vært.

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg har kalla inn både Stine Sofies Stiftelse, Norges Idrettsforbund, Datatilsynet og Medietilsynet til møte om akkurat denne viktige problemstillinga som er tatt opp. Heldigvis har vi alle skjerpa oss når det gjeld å fotografera barn, at ein skal ha samtykke bl.a., men det skjer framleis litt tilfeldig med strøyming av f.eks. fotballkampar og andre ting som skjer i frivilligheita og kulturlivet i samband med aktivitetar for barn og unge,

Som representanten sa, kan det vera barn som er ekstra sårbare, som absolutt ikkje må visast. Så veit eg at Norges Idrettsforbund jobbar godt med dette. Det er snakk om 13-års aldersgrense, men det er òg slik at alle har rett til å delta i ein aktivitet. Det er iallfall noko som eg jobbar med, og det er utruleg viktig at det har kome på dagsordenen.

Silje Hjemdal (FrP) []: Statsråden forespeiler at den meldingen som tar opp i seg en del av de forslagene som Fremskrittspartiet har i dag, som blir stemt ned, men som likevel statsråden skal ta med seg, tidligst kan legges fram våren 2024. Det er to år fram i tid, og så er det selvfølgelig en behandlingstid i departementet, hvordan man skal følge opp i Stortinget osv. Jeg er litt redd for at det vil bety at på de årene kunne en del barn vært reddet. Da lurer jeg på om det er slik at statsråden også vil være åpen for å justere kursen underveis, eller er det slik at alt i hovedsak, utenom politiattest, kommer i denne meldingen?

Statsråd Kjersti Toppe []: For vald og overgrep er det allereie ein eksisterande handlingsplan med punkt som vi jobbar vidare med, inntil det kjem ein ny opptrappingsplan. Det er ikkje slik at sjølv om vi har varsla at vi skal ha ei ny stortingsmelding og ein opptrappingsplan, jobbar vi ikkje med det. Det gjer vi heile tida, men vi har varsla at det skal koma ei ny overordna sak om dette. Det tenkjer eg er veldig bra. Da skal vi også jobba med innspel frå alle relevante aktørar. Det er sjølvsagt også slik at viss det er enkelte ting som vi fort kan fiksa, gjer vi det, og ikkje minst er det viktig korleis vi prioriterer i budsjettet. Vi har vist i årets budsjett at vi har prioritert pengar til tiltak for å oppfylla dei handlingsplanane som gjeld. Så kjem politiattestar utanom det løpet som går for dei store meldingane.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Sak nr. 4 [10:30:26]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken, Ingrid Fiskaa og Audun Lysbakken om mer og bedre kollektivtransport (Innst. 325 S (2021–2022), jf. Dokument 8:196 S (2021–2022))

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Morten Stordalen (FrP) [] (ordfører for saken): La meg først og fremst takke komiteen for et godt samarbeid. Representantforslaget tar opp bedre kollektivtransport. Det er komiteen enig i, men det er nok forskjell på forslagsstillerne og flertallet. Man bør ikke sette vei og bane opp mot hverandre, men gjøre begge deler. Videre får partiene redegjøre for sitt synspunkt.

For Fremskrittspartiet er det viktig at vi kan gjøre begge deler. For mange år siden diskuterte man veldig ofte enten–eller, særlig rundt de store byene. Ved innpendling til de store byene var det liksom enten vei eller bane. Der er vi ikke lenger. Nå snakker vi om begge deler for å ha en kombinert mobilitet. For Fremskrittspartiet er det ikke noen god idé å avlyse vei for å prioritere bare kollektiv. Vi må ha begge deler.

Kirsti Leirtrø (A) []: Kollektivtrafikken vår har hatt tøffe tider under pandemien når det gjelder utfordringen med å sørge for at folk som trenger det, skal komme seg trygt fram på jobb, mens man begrenser smitte og samtidig tilpasser tilbudet etter redusert behov. Vi har mange uløste problemstillinger og avklaringer som må gjøres videre også. Det er flere byer som ønsker seg byvekstavtale. Jernbanen må utvikles til å ta en enda større del av kollektivtilbudet i og rundt de store byene våre, med flere og oftere tog. Det er et skrikende behov for flere bussjåfører, og det er et betydelig større behov for et kollektivtilbud bedre tilpasset distriktene.

I Hurdalsplattformen er Senterpartiet og Arbeiderpartiet enige om å tilby å øke det statlige bidraget til 70 pst. i de store kollektivprosjektene. I tillegg ønsker vi, i motsetning til Høyre og Fremskrittspartiet, at avtalepartene selv skal bestemme hvordan midlene best brukes til å nå våre nullvekstmål. Vi vil ikke, som dem, at midlene skal økes fra 50 pst. til 66 pst. mens man samtidig sier at en forutsetning for å få de siste 16 pst., er at de skal brukes til å redusere bompenger og kollektivsatser. Det må bli opp til hvert enkelt byvekstavtaleområde å vurdere dette og hva som gir best effekt og det beste kollektivtilbudet.

Vi kan heller ikke være med på SVs forslag om å øke andelen til 80 pst., slik situasjonen er nå. Økt offentlig pengebruk i en situasjon med høy aktivitet i økonomien og mangel på tilgjengelige ressurser vil forsterke presset på priser og lønninger. Vi må i tillegg til målrettet satsing og prioritering holde igjen og vise ansvarlighet i pengebruken.

Erlend Larsen (H) []: Koronaen ga bruken av kollektivtrafikk et tilbakeslag. Smittefrykten flyttet passasjerene delvis over til biler, med alle de uønskede effektene det gir. Vi ønsker at alle som kan, bruker kollektivtransport – samtidig som det skal være mulig å bruke bil, motorsykkel eller andre transportmidler for dem som ønsker det eller har behov for det.

Vi skal nå våre klimamål og må føre en politikk som motiverer for å nå disse målene. Politikken skal så langt som mulig føres med gulrot og ikke med pisk. Det må være en ambisjon å øke kollektivandelen slik at den blir høyere enn hva den var før pandemien. Gode kollektivtilbud er en viktig gulrot. Busser, rutebåter, trikk og tog må ha så mange avganger som kundegrunnlaget tillater, og prisene for kollektivreiser må være på et fornuftig nivå.

I regjering økte vi statens andel til kollektivtrafikk fra 50 pst. til 58 pst. I tillegg økte vi med 8 pst. for å redusere bompengesatsene. En kan tenke seg at staten ideelt sett burde finansiere hele kollektivsatsingen, men det er greit å minne om at fylkene og andre som har kollektivansvar, får billettinntekter på kollektivtilbudene. Vi betaler tross alt billetter for å få reise, og dette er inntekter som må tas med i regnestykket.

Arbeiderpartiet i opposisjon kritiserte oss for ikke å øke den statlige andelen, for de skulle øke sin innsats til 70 pst. I saken ser vi at Arbeiderpartiet i posisjon ikke makter det de lovte i opposisjon. Realiteten om budsjettansvar har innhentet dem. Jo da, krigen i Ukraina koster budsjettene våre mye, og vi må vise hensyn til de ekstraordinære kostnadene krigen medfører. Så vidt jeg vet, har støtteordningene til korona kostet landet vårt langt mer.

SV vil på sin side øke kollektivsatsingen til 80 pst. Det er fint tenkt, men vi mener det er feil prioritering i en tid hvor økt offentlig pengebruk vil forsterke presset på priser og lønninger. Bruker staten for mye penger, får innbyggerne regningen gjennom høyere skatter og økt rente på huslånet, med høyere lønnskrav som resultat. Da er den negative økonomiske spiralen i gang igjen.

Å øke det statlige bidraget vil ramme andre områder og sette finansieringen av kollektivtransport opp mot motorvei. Det vil ramme andre deler av landet.

Det er ingen tvil om at det må satses på kollektivprosjektene rundt byene. Dagens statlige andel satser på økt kollektivtrafikk. Derfor støtter vi komiteens innstilling om å avvise forslaget fra SV.

Erling Sande (Sp) [] (leiar i komiteen): Senterpartiet deler målet om at fleire skal løyse transportbehova sine gjennom bruk av kollektivtrafikk. Felles transport på hjul, på skjener, på kjøl og på vengjer gjev folk god framkomst og er for mange heilt nødvendig for å kome seg til arbeid, på butikken eller for å besøkje slekt og vener. Når ein reiser saman, sparar ein miljøet og ein frigjer kapasitet til vegnettet for næringstransport og andre som ikkje har høve til å bruke kollektivtrafikken. For mange er av ulike grunnar privatbilen ikkje noko alternativ, og dermed er ein avhengig av ein velfungerande kollektivtransport.

Eit godt kollektivtilbod er også ein viktig føresetnad for at vi skal redusere klimagassutsleppa våre og nå dei offensive klimamåla som vi har sett oss. Forslagsstillarane har her stort fokus på kollektivtransporten i byane og tilbodet der. Der det bur mest folk, er effekten av kollektivtransport størst, men for Senterpartiet er det samtidig viktig å peike på at ein lyt ha eit godt tilbod over heile landet. Mange plassar dekkjer ikkje kollektivtilbodet det reelle behovet til innbyggjarane som bur der, og det er neppe realistisk at ein skal ha eit like godt tilbod over heile landet. Ikkje desto mindre er det viktig å hugse at landet ser ulikt ut frå plass til plass, og utfordringane varierer. I alle delar av landet finst det menneske som er avhengige av kollektivtransport. Det er difor viktig at vi ser heile landet når vi drøftar kollektivtransport.

Senterpartiet og Arbeidarpartiet har offensive målsetnader i arbeidet med å styrkje kollektivtilbodet. Statsråden peikar i sitt svar til komiteen på at regjeringa i denne omgang prioriterer å innføre auka fleksibilitet i tilskotsordninga og dermed moglegheit for større bidrag til kollektivtransporten, framfor å tilby statlege bidrag på 70 pst. no. Politikk handlar om å prioritere, og situasjonen med høgkonjunktur og fare for aukande løns- og prisvekst gjer at vi må vise varsemd med offentleg pengebruk. På denne bakgrunn kan vi heller ikkje stø framlegget om 80 pst. bidrag, slik forslagsstillarane legg opp til.

La meg til slutt leggje til: Senterpartiet og Arbeidarpartiet gjorde i budsjettet for 2022 viktige grep i lag med SV, der vi bl.a. styrkte den kommunale og den fylkeskommunale økonomien. Styrkt økonomi bidreg bl.a. til fylkeskommunen sin moglegheit til å styrkje kollektivtransporten dersom dei prioriterer det innafor sitt område.

Mona Fagerås (SV) []: I dag er det mange byer som sliter med å finansiere viktige kollektivløsninger. Disse kollektivprosjektene er avgjørende for at Norge skal nå sitt klimamål. Det er bred enighet om at vi ikke bare skal bruke pisk i klimapolitikken, og derfor er en bedre kollektivtrafikk et utrolig viktig tiltak for å nå klimamålene. Det er godt kjent at kvaliteten på kollektivtilbudet er det aller viktigste for at folk skal reise kollektivt. Derfor er det viktig å forbedre kollektivtilbudet for å nå klimamålene, men for å få fortgang i utviklingen må staten bidra mer.

Vi i SV mener at staten må øke sin finansiering av store kollektivprosjekter til 80 pst. for å få den kollektivsatsingen som dette landet trenger. I teorien skal staten finansiere 66 pst. av store kollektivprosjekter i dag, men man ser at det ikke skjer i praksis. 8 pst. av statens bidrag går til reduserte bompenger, noe som betyr at det faktiske statlige bidraget til store kollektivsatsinger bare er på 58 pst. I tillegg tar staten ingenting av eventuelle kostnadsøkninger etter avtaleinngåelse.

Det er også en del andre kostnader ved kollektivprosjektene staten ikke vil bidra til å dekke. Det ser vi i forbindelse med Fornebubanen i Oslo, hvor det f.eks. er trukket fra 1 mrd. kr hvor staten ikke bidrar i det hele tatt. Sånne eksempler finner man også i andre byer. Det haster med å sørge for mer midler til kollektivtransport. Mange kommuner står i en vanskelig økonomisk situasjon, og det haster å løse klimakrisen. Derfor mener vi i SV at bevilgningene til store kollektivprosjekter skal gå uavkortet til faktiske kollektivinvesteringer – det skulle bare mangle.

I tillegg mener vi at staten må ta en større del av regningen for store kollektivprosjekter for å sikre at Norge når klimamålene landet har satt seg. SV mener at pengene bør omfordeles fra miljøfiendtlige motorveier til noe som ytterligere vil forsterke klimaeffekten av forslaget. Vi mener dette forslaget kunne fått stor betydning for mange viktige kollektivprosjekter i dette landet.

Jeg tar dermed opp de forslagene SV står bak.

Presidenten: Da har representanten Mona Fagerås tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Det har vært en enorm utvikling i satsingen på kollektivtrafikk i Norge de siste ti årene. Før jeg havnet på Stortinget i 2013, var jeg byråd for miljø og samferdsel i Oslo. Den gangen, med rød-grønn regjering, fikk Oslo null i støtte fra staten – ikke én krone, ikke til drift, ikke til investeringer. Da vi bygde Løren-banen, var det null statlig støtte. Det kom riktignok litt det siste året, fordi det var en avtale herfra i forbindelse med klimaforliket, som Venstre var en del av.

I 2013 gikk vi til valg på å øke støtten til de store kollektivtiltakene til 50 pst. Det kom på plass gjennom forhandlinger, jeg tror det var i 2016. I 2019 forhandlet vi en bompengeavtale, og da økte vi det til 66 pst. – 66 pst. I dag har vi lagt inn et forslag – som jeg tar opp her – om at vi må øke dette videre, til 70 pst. Staten har altså tatt en større og større andel, og vi har fått et kollektivtilbud i de store byene i Norge som er noe vi bør være stolt av, også når vi sammenligner oss med det internasjonalt. Bare i år, med 66 pst. på de store tiltakene, er det vel nå i tillegg 3,8 mrd. kr inn i byvekstavtalene og belønningsordninger.

Og så ser vi det: Igjen har vi fått et rød-grønt flertall, og da stopper satsingen umiddelbart. Nå er vi tilbake til der vi var før 2013. Staten viser ingen vilje til å øke støtten for å ta tak i de tiltakene som trengs der det nå er problemer. Nå er det Fornebubanen som står og faller på at både staten, Oslo og Viken må strekke seg for å få til en løsning. Så ser vi at Arbeiderpartiet holder et internseminar. Det er altså det samme partiet som sitter i regjering og skal forhandle med SV, som sitter i byrådet i Oslo og har forhandlinger med SV også i Viken, og ikke klarer å finne fram til en enighet – ikke engang en foreløpig enighet så vi er sikre på at prosjektet føres videre.

Det internseminaret må ta slutt, og dette partiet som benevner seg selv som et styringsparti, avslører i denne saken at om det er noe de ikke klarer så langt, er det å styre. Og til SV: Det er ingen som bryr seg om hva SV mener. SV sitter nå i en maktposisjon, nå må de klare å levere.

Vi har klart å levere på kollektivtransport, både til drift og gjennomføring, gjennom åtte år, med enorm suksess. Nå må SV gjennom forhandlinger klare å levere også Fornebubanen.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Under pandemien endret vi reisevanene våre, og det var selvfølgelig på grunn av de strenge smitteverntiltakene. Vi fulgte i stor grad oppfordringene om å ikke benytte oss av kollektivtransporten. Samlet sett reiste vi mindre, og mange reiste på andre måter enn det de pleide å gjøre. Det er fortsatt usikkert hva som blir den varige eller nye hverdagen i kollektivtransporten etter pandemien. Så langt ser vi at kollektivtransporten har mistet konkurransekraft overfor privatbilen.

Det har vært en målrettet og sterk innsats på kollektivtransport over flere år gjennom byvekstavtalene. Store, kapasitetssterke kollektivløsninger er nå under bygging flere steder i landet og skal gjøre kollektivtilbudet mer attraktivt framover. I 2022 er det satt av 6 mrd. kr til statlige bidrag i byvekstavtalene. Store deler av dette beløpet er statlige tilskudd til kollektivtransporten. Dermed prioriterer denne regjeringen kollektivtransporten svært høyt, men jeg mener det ikke er nok med en ensidig satsing på kollektivtilbudet. Vi må fortsette å tilrettelegge for syklende og gående og gjøre det mindre attraktivt å velge bilen som alternativ transportform.

Vi må også ta hensyn til at det økonomiske handlingsrommet har blitt mindre. Regjeringen har nylig gjort grep som gjør det mulig for lokale myndigheter å styrke finansieringen av kollektivtransporten og øke bompengetakstene. Vi har også bedt Statens vegvesen om å vurdere bruksfordelene for elbiler i byområdene, knyttet til både bompenger, parkering og bruk av kollektivfelt. Jeg vil få Statens vegvesen sine anbefalinger før sommeren, og vi vil komme til Stortinget på egnet måte i denne saken.

Endringene vi har gjort nylig, er å innføre fleksibilitet for tilskuddsordningene som er knyttet til bompengenivået. Jeg er enig med representanten fra SV i at det ikke er en god løsning å kreve at deler av tilskuddet skal gå til reduserte bompenger, slik den forrige regjeringen gjorde. Det vil nå være frivillig for byene om de ønsker å bruke tilskuddet til å redusere bompengene, eller til å bedre kollektivtransporten.

Så er det ambisjonen rundt 70/30, som ligger i Hurdalsplattformen. Det kommer ikke regjeringen med nå, men det vi gjør, er å myke opp denne ordningen, slik at man kan bruke 66 pst. til kollektivprosjekter dersom byene ønsker det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Statsråden snakka om at kollektiv skal imøtekome klimamåla og leggje til rette for gåande og syklande. Korleis heng det då i hop at ein i Møre og Romsdal planlegg å byggje Møreaksen, snart 400 meter under fjorden, og ny europaveg gjennom Molde by, der ein ikkje i det heile kan verken sykle eller gå? Dei som i dag reiser gratis med nullutsleppsferje – mange hundre pendlarar – skal ha eit kollektilbod i denne gigantiske miljøverstinga av eit prosjekt som folk ikkje vil ha. Spørsmålet mitt er: Korleis kan statsråden meine at ein legg til rette for eit kollektivtilbod som skal imøtekome klimamåla, når det faktisk ikkje vil gjere det i denne klimaverstinga av ein tunnel? Korleis er det mogleg å leggje til rette for gåande og syklande i eit sånt prosjekt, med kryssing 400 meter under Romsdalsfjorden?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg må berømme representanten Sve for å klare å putte Møreaksen inn i denne debatten. Dette er en debatt om de store byene. Uten forkleinelse for verken Ålesund eller Molde er ikke de i den kategorien. Dette handler om byvekstavtaler i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger.

Det må gå an å ha flere tanker i hodet på en gang. Vi satser selvfølgelig på gange, sykkel og kollektiv. Det betyr ikke at det på alle hovedferdselsårene våre vil være gange, sykkel og kollektiv som får forrang for bilen. Det trodde jeg egentlig var et gjenkjennelig budskap, i alle fall for Fremskrittspartiet, så jeg er litt overrasket over at denne varme omfavnelsen av gange, sykkel og kollektiv fra Fremskrittspartiet nå kommer på den typen veistrekninger. Det skal bli interessant å følge det også på andre prosjekter rundt omkring i Norge – om gange, sykkel og kollektiv får så stor tyngde.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er liten tvil om at ein må satse på trafikktrygging. Gang- og sykkelvegar er viktige for trafikktrygging også i distrikta. Kollektiv er sjølvsagt viktig i byane og eigentleg over heile landet, men mitt poeng var at det verkar veldig rart når ein gjer stikk motsett i det prosjektet eg nemnde. Spørsmålet mitt er meir til det med kollektivsatsinga i byane og i byvekstavtalane. Der ser vi at det er bilistane ein skal flå. Det er bilistane som skal betale. Her er jo parti som ønskjer bilistane ein viss plass, og det er rart at det ein eigentleg ønskjer å fjerne, skal finansiere kollektivsatsinga i byane. Spørsmålet er regelrett kven det er som skal finansiere dette, viss ein oppnår målet om å fjerne bilane. Då er det jo nokon som må betale det. Er det ikkje snart på tide at dei som brukar tenestene, faktisk betalar, og ikkje at ein flår bilistane for slike tilbod?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det bildet er vel noe mer komplisert enn representanten Sve nå skisserer. For det første er ikke bilist en egen rase. De fleste av oss er enten bilister, syklister eller gående i løpet av en dag, eller i hvert fall i løpet av noen uker. Hvis vi bygger ut kollektivtransporten, blir det mer kapasitet i veinettet for dem som må kjøre, så her henger alt sammen med alt. Det er slik at den modellen vi har valgt oss i Norge for å finansiere store prosjekter, er at vi har bompengefinansiering, og det er dette Stortinget positiv til. Denne regjeringen har vært positiv til det, og den foregående regjeringen, med samferdselsministre fra Fremskrittspartiet, har også vært veldig positiv til det.

Fagerås (SV) []: Kommer vi til å nå klimamålene våre? I dag har det kommet fram nye tall; det ser ikke veldig bra ut. Det haster å gjøre mer for å løse klimakrisen. Vi i SV er svært kritiske til at staten ikke tar noe av regningen for kostnadsøkningen etter avtaleinngåelse. Mange byer sitter i dag igjen med hele regningen for prisøkningen som følge av f.eks. koronaen eller krigen i Ukraina – til tross for at det er kostnadsøkninger helt utenfor deres kontroll. Bør ikke pengene omfordeles fra miljøfiendtlige motorveier? Og er det ikke nødvendig for å forbedre tallene vi fikk i dag?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi skal nå klimamålene våre, det må vi være helt enige om i denne salen. Det betyr ikke at vi kan nærme oss dette på den måten som SV nå gjør. Staten skal ikke dekke kostnadsoverskridelsene i prosjektene; det har staten en tydelig politikk på. Vi forholder oss til KS2, og vi forholder oss da til å gå inn i prosjektet, men med 66 pst. Statens bidrag justeres årlig i henhold til SSBs prisindeks, så det er en viss justering av beløpene under hele prosessen med disse prosjektene.

Staten bidrar tungt i de store kollektivprosjektene, og det kommer altså gode kollektivprosjekter ut av det som bidrar til at vi når klimamålene i den andre enden av politikken.

Ola Elvestuen (V) []: Oslopakke 3 er et samarbeid med staten, Oslo og Viken. Nå er det problemer med framdrift i Fornebubanen, eller det er et enkelt vedtak i Oslo og Viken – etter avtalen vil framdriften føres framover, men det er usikkerhet på finansieringen over tid. Da blir mitt spørsmål: Vil statsråden engasjere seg for å finne en løsning for at Fornebubanen bygges og gjennomføres, eller er det noe statsråden ikke egentlig bryr seg om?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det siste er i alle fall feil. Som representanten vet, er staten inne med betydelige beløp og har allerede benyttet og brukt betydelige beløp i det som er under bygging, så det er klart i vår interesse at de pengene kommer samfunnet til nytte.

Når det er sagt, er statens tilnærming til dette at vi har byvekstavtale med Oslo og Viken, og dette er et fylkeskommunalt prosjekt som de styrer og har råderett over. Jeg antar at det nå pågår en prosess mellom partene for å forsøke å finne en løsning fram mot bystyrebehandling og fylkestingsbehandling.

Ola Elvestuen (V) []: Det er ikke første gangen det har oppstått problemer i prosjekter. Også t-baneringen – nå begynner det å bli en stund siden – skulle stoppe på Storo fordi det ikke var midler. Den gang fant man en enighet med daværende samferdselsminister. Da var det Torild Skogsholm. Man fant en løsning for at det kunne gjennomføres og bygges.

Spørsmålet er ikke om staten bidrar. Det gjør den, men det er ikke på grunn av vedtak statsråden har tatt initiativ til, det er på grunn av det tidligere flertall fram til sist valg har gjort. Det statsråden har gjort, er egentlig bare å si at nå skal fordelen for elbilister ikke være der. Greit nok, men det er fortsatt ikke tilstrekkelig.

Spørsmålet blir igjen: For å bygge Fornebubanen må både private gårdeiere, Oslo, Viken og staten strekke seg, ellers går det ikke. Vil statsråden være med og strekke seg for å finne en løsning for at Fornebubanen bygges?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Virkelighetsbeskrivelsen til representanten Elvestuen er ikke korrekt. Han glemmer tydeligvis at hans parti inngikk et bompengeforlik som innebar at man skulle bruke 8 pst. av disse tilskuddene på å redusere bompenger. Det har vi nå lagt til rette for å endre. Det betyr at med alt annet ellers likt kan Oslo og Viken bruke ca. 2,6 mrd. kr mer til Fornebubanen. Det er et betydelig beløp.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Kirsti Leirtrø (A) []: Jeg fikk et veldig behov for å korrigere historiefortellingen til representanten Elvestuen. Det er riktig at Venstre startet med belønningsmidler for byene allerede i 2003. Men jeg kommer fra Trøndelag. Der startet Miljøpakke Trondheim opp i 2009. Det ble da av Stoltenberg-regjeringen videreført prosjekt, og det var også kollektivinvesteringer før det. I 2009 skjedde det en stor endring, og det var at miljøpakkene ikke lenger var avhengig av hvert års budsjett, men fikk en flerårig avtale. Det var under Stoltenberg-regjeringen. Også belønningsmidlene ble betydelig økt.

Så er det historien om Fornebubanen. Vi er kjent med at det er store overskridelser. Vi på Stortinget, og også regjeringen, bør vente til partene har diskutert hva som vil gi det beste kollektivtilbudet for denne regionen, før en diskuterer, for det er ikke noen tvil om at en så stor overskridelse også vil gå ut over andre typer prosjekter.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Min gode og dyktige kollega Leirtrø hadde jo mange gode poenger i innlegget her og litt respons til Elvestuen.

Jeg ønsker også å gi en betraktning som er litt viktig økonomisk i den situasjonen vi er i nå, for det virker som om debatten om press i norsk økonomi ikke egentlig er fullt ut forstått. For både Venstre, på sin side, og Fremskrittspartiet kan si at ja, vi har penger til alt, og det er for så vidt riktig, men det er jo ikke tilgangen på penger som er spørsmålet i debatten om press i norsk økonomi. Det handler egentlig om hva vi skal prioritere folk og ressursene til for å unngå at prisene drives oppover. Det er jo åpenbart at et styringsparti, som Arbeiderpartiet er, må ta hensyn til at en får en milliardsprekk av en annen dimensjon, som er en av de største milliardsprekkene på et av de største fastlands-investeringsprosjektene som noen gang skal gjennomføres – potensielt – i norsk historie. Å ikke vurdere det seriøst ville jo være totalt useriøst.

Det er sånn at næringslivet vårt i Norge nå, enten det er industribedrifter eller annen type næringsliv som trenger kompetanse på maskiner og mekanikk, har faktisk litt utfordringer med å få tak i ungdom. Enten vi bygger firefelts motorveier eller Fornebubanen, må jo noen folk gjøre oppgaven, og det er det debatten om press i økonomien egentlig handler om. Det er noe som få nevner her, eller som media egentlig tar inn over seg. Vi må prioritere folkene der de trengs, og vi vet også at det er mindre tilgang på arbeidskraft utenfra, og da er spørsmålet: Hva får vi mest ut av å bygge velferd og verdiskaping for framtiden, og hvor sender vi ungdommene våre, i hvilke retninger?

Det er klart at den type prosjekter krever mye innsats. Jeg er også litt overrasket over at Elvestuen – og for så vidt også de andre regjeringspartiene fra forrige periode – i så liten grad nevner det veldig gode ekspertutvalget som var satt ned, nettopp for å se på hvordan vi får mer ut av pengene, for å skape bedre mobilitet. For prestisjeprosjekter er jo ikke et mål i seg selv; målet er at folk og varer skal komme trygt fram, og kanskje at vi i enda større grad faktisk utvikler teknologi og verdiskaping som Norge kan eksportere.

For er det én ting som er sikkert, er det at Erna Solberg gikk på et av de største løftebruddene som er gjort noen gang i norsk politisk historie. Underskuddet til fastlandsøkonomien vår ble doblet med Erna Solberg som statsminister, som såkalt skulle omstille økonomien. Ådne Cappelen i SSB sa det veldig godt, at hvis dette var en såkalt omstilling, så var det omstilling til mer oljeavhengighet. Vi må klare å ha et mer framtidsrettet syn på transportpolitikken, der vi faktisk bygger landet vårt for framtiden, for ungdommen og for verdiskapningen.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg har merket meg at representanten Elvestuen stadig utfordrer SV som forhandlingspartner, og at han forherliger alt det Venstre fikk igjennom med Fremskrittspartiets ulike samferdselsstatsråder. Jeg er ikke så sikker på at representanten Elvestuen har så mye å skryte av. Jeg tenker at de signalene den nye regjeringen har sendt med hensyn til at man skal se på både veinormaler og innretningen til Nye Veier, og at vi har fått tydelige signaler om at gigantiske motorveiprosjekt skal nedskaleres, er en helt annen retning enn det regjeringen til Venstre og regjeringen med Venstre som støtteparti sto for.

Vi i SV er selvfølgelig ikke fornøyd med alt regjeringen gjør, og overraskelsen var stor da revidert nasjonalbudsjett nylig ble lagt fram, der kuttet til kollektivtrafikk var større enn kuttet til vei. Men jeg forbeholder meg likevel retten til å tro at det er lettere for SV å forhandle med en Arbeiderparti–Senterparti-regjering enn det var for Venstre å forhandle med Fremskrittspartiet og deres ulike samferdselsstatsråder.

Det som er viktigst for SV i denne saken, er at kvaliteten på kollektivtilbudet er det aller viktigste når folk skal velge om de vil reise kollektivt. Derfor er det viktig – og det vil jeg gjerne gjenta – å forbedre kollektivtilbudet for at vi skal nå klimamålene våre. Vi er nødt til å få fortgang i den utviklingen, og da må staten bidra mer. Det kommer til å bli en viktig oppgave for oss når vi forhandler.

Ola Elvestuen (V) []: Det jeg forventer av SV, er at de er harde i forhandlinger og leverer resultater. SV skal måles på de resultatene, akkurat som vi andre. Venstre har levert det, enten det er på metrobuss, «busway», Bybanen i Bergen eller kollektivsatsingen i Oslo.

Den historien jeg hadde i stad, er ikke feil. Jeg var byråd i Oslo. Oslo fikk ingen statlige midler fra staten. Selv om det var byvekstavtaler, ble de levert til de andre store byene, hvor Arbeiderpartiet og SV også hadde flertall. I Oslo var det ingenting før i 2013.

Det eneste jeg hører når jeg hører på Arbeiderpartiet, er begrunnelser for ikke å gjøre noe. Det er argumenter for å stå helt stille. Fra statsrådens side handler det om at man skal tilpasse seg nye reisevaner. Hadde vi hatt den holdningen tilbake i 2009, 2010, 2011, 2012 og 2013, hadde vi ikke hatt den utbyggingen av kollektivsystemet og den veksten vi har hatt de siste årene. Hadde vi hatt holdningen at kollektivtransport handler om å tilpasse seg de reisendes behov der og da, får man ikke den satsingen vi har hatt de siste ti årene. Det har vært en enorm satsing – med et borgerlig flertall. Nå må de rød-grønne vise at de også har et snev av vilje på dette.

Ja, det er riktig at det er press i økonomien, men regjeringen har ikke akkurat lagt vekt på det på andre områder. På deres egne satsingsområder legges det inn penger, enten det er jordbruksoppgjøret eller andre områder. Dette presset i økonomien er ikke fra i år. Når vi skal betale ut for å ha Fornebubanen, er det utbetalinger fram til 2028. Man kan ikke ta de strategiske beslutningene ut fra en situasjonsbeskrivelse akkurat i dag. Dette handler om å ta en stor beslutning for å få på plass det viktigste kollektivtiltaket i Oslo nå. Det vil være med på å bygge oppunder hele kollektivsystemet. Det bedrer kapasiteten på T-banen, også i Groruddalen, det frigjør kapasitet for busstilbudet i sentrum, og det gir også muligheter for trikkeforbindelser, som vil få en helt annen effekt i årene framover.

Det er det valget Arbeiderpartiet nå må ta. Er dette noe Arbeiderpartiet skal ha ansvar for at ikke gjennomføres, eller skal man strekke seg for å få det på plass, akkurat på samme måte som vi på borgerlig side har klart i de periodene hvor Bybanen i Bergen var i problemer, eller med T-baneringen i Oslo, som jeg nevnte tidligere? Arbeiderpartiet sitter i posisjon til å kunne gjøre det. Nå må vi se at de faktisk har en styringsvilje for å få det på plass, og SV har et hovedansvar for å forhandle det inn.

Trond Helleland (H) []: Vi har vel ti–tolv saker til behandling, og hvis vi skal ta den store samferdselsdebatten i hver sak, kan det bli en lang dag. Representanten Sandtrøen møtte jeg i en debatt senest i går kveld, og han dro det samme resonnementet nå, nemlig et slags makroøkonomisk filosofisk resonnement om at nå må gutter og jenter slutte å kjøre gravemaskin og anleggsmaskin, og så må de begynne å jobbe på fabrikk med mekanikk.

Jeg sier det på en litt mer folkelig måte, fordi det er det Sandtrøen egentlig sier. Det er noen tenkte nye industriarbeidsplasser som er mye viktigere enn å få mobilitet i samfunnet, få logistikk og flyt, hvis det er det som er tankegangen til regjeringen. Jeg ser at statsråd Vestre er veldig aktiv ute og lover veldig mye, men samferdselsministeren lover veldig lite. Det er mulig det er sånn det er prioriteringsmessig i denne regjeringen – mekanikk i stedet for logistikk. Det må være det nye slagordet til regjeringen, for det eneste samferdselsministeren kan love oss bilister, er at han skal påføre bilistene i Oslo-regionen en ekstra regning på 2,6 mrd. kr ved å gi Oslo kommune, som jo vil suge til seg der de kan, muligheten til å fjerne den bompengereduseringen som lå inne i vårt kompromiss om bompengeavtalen.

Vi har økt samferdselsbevilgningene med det dobbelte. Vi har doblet dem. Vi har hatt en fantastisk balanse mellom jernbane, kollektivtrafikk og veiutbygging. Nå virker det som balansepunktet er et nullpunkt. Det er ikke snakk om noe satsing lenger. Det er mer en advarsel om at nå går det så bra at vi må spare. Ja, det går fantastisk bra i norsk økonomi, og jeg er enig i at vi skal holde renten under kontroll, og at vi ikke skal bevilge mer enn vi må. Men det er som Ola Elvestuen sier, at de vedtak som vi gjør her i dag, eller skal kunne gjøre her i dag, får kanskje effekt om fem–sju år. Det tar lang tid å bygge, det tar lang tid å planlegge samferdsel, og vi kan ikke nå slutte å bygge samfunnet videre fordi vi er i en ekstraordinær situasjon våren 2022 på grunn av krig og slutten på en pandemi. Vi må ha litt mer langsiktige tanker. Derfor synes jeg det er et flott initiativ fra SV om å sette seg et mål, men denne regjeringen har lovet 70 pst., og de kan ikke innfri det engang. Så de forhandlingene Mona Fagerås viste til, er jeg spent på å se resultatet av i revidert. Det ser ikke ut som det går så bra å forhandle med regjeringspartiene.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Kva næringsliv er det Sandtrøen skal utvikle og byggje? Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa har sørgt for skyhøge straumprisar og drivstoffprisar. Det er ingen som tør å starte næringsverksemd i Noreg fordi det er sånne kostnadsdrivarar. Det einaste Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa kan love, er kutt – kutt i infrastrukturbygging som eventuelle nye bedrifter er heilt avhengige av for å kunne få varene sine rundt omkring i Noreg og ut av landet. Viss ein ønskjer å vere bakpå og ikkje byggje landet, kan jo det vere ei løysing, men det er ikkje ei løysing for Noreg å byggje ned transportnæringa, byggje- og anleggsbransjen, der det er fleire hundre tusen årsverk i direkte næring og i binæringar rundt. Å stoppe utbygging av viktige vegprosjekt og infrastruktur har enorme konsekvensar for arbeidsmarknaden generelt.

Så til bompengar, for ein vil jo gjerne auke bompengeandelane for ytterlegare å loppe både vanlege folk og transportnæringa i dei byavtalane der ein skal finansiere nye kollektivløysingar. Det er sikkert veldig bra for fiskerinæringa på Vestlandet, som skal køyre laksen sin gjennom Gudbrandsdalen via Oslo og til utlandet, og slik får endå dyrare og endå dårlegare konkurransevilkår i utlandet.

Det einaste dagens regjering kan love, er å stoppe utviklinga av Noreg. Det einaste dei har bevist, er å gjere det ved å kutte i overføringane – eller i alle fall å varsle det for dei 19 mrd. kr dei skulle byggje veg for. I ein situasjon der ein tek inn over 350 mrd. kr i bil- og bilrelaterte avgifter, skal ein altså kutte i vegbygging – desse enorme, gigantiske motorvegane som Sosialistisk Venstreparti snakkar om. Det er jo dei tryggaste vegane. Det er ikkje der vi ser dei dødsulykkene som faktisk rir landet no – det er på dårlege vegar. Det å byggje fleire motorvegar – trygge, sikre vegar – er faktisk bra for alle, også for kollektivnæringa, som kan ferdast på trygge vegar dei også.

Det er ein sånn motpolitikk – som er stikk motsett når det gjeld både trafikktrygging og å byggje landet for å kunne utvikle samfunnet – Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa fører. Eg forstår rett og slett ikkje at det er mogleg å ha ein politikk der ein har som mål å ikkje levere noko som helst, men gå bakover inn i framtida.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Representanten Helleland har helt rett når han sier at det går fantastisk bra i norsk økonomi. Det går faktisk så bra at det aldri har vært flere nordmenn i arbeid enn det er per dags dato. Tenk på det! Aldri har det vært flere nordmenn som står opp om morgenen og går på jobb, enn det er nå. Snakk om resultater! Dette er noe annet enn det som skjedde i foregående periode, da det var en stor, synkende andel av folket i arbeid over store deler av perioden. For oss som er fra et parti som er tuftet på arbeid til alle, er dette selvfølgelig en gladhistorie, noe vi skal bygge videre på og må hegne om. Da må vi som styringsparti ta kloke avgjørelser og nettopp å se den praktiske makroøkonomien i sammenheng.

Så er det en annen ting. Når man hører Høyre-representanter og Fremskrittsparti-representanter som forsøker å tegne en litt udefinert fortelling om hva som skjer nå, la dem svare på de konkrete prioriteringene. Se i Agder på Batteriveien, hva vi gjør der nå. Det er en konkret investering på praktisk infrastruktur for industrien. Den siste tiden har vi hatt en lang rekke eksempler med ras – Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. I Suldal har debatten surret og gått i mange år. Så kom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i budsjettet. Pang, der satt pengene, og saken blir effektuert. Sånn skal det gjøres. Det er handlekraft. Høyre og Fremskrittspartiet bør svare for de konkrete sakene, ikke bare komme opp med sånne udefinerte fortellinger.

Så til det regionale arbeidslivet. Ja, vi har en annen politikk. Vi prioriterer norske, lokale og regionale entreprenører, helt i motsetning til det Høyre og Fremskrittspartiet drev på med. Bare tenk på Sotrasambandet. 17 mrd. kr, og det er ikke sikkert at det er en eneste norsk entreprenør eller en lærling lokalt som får nytte av det. Selv om vi har mye penger i dette landet, kan vi ikke holde på sånn. Det får være grenser. Derfor skal vi virkelig sette politikken inn på et bedre spor, der ting henger sammen for folk, land og ungdom og for verdiskaping i framtiden.

Når man hører på Elvestuen, er det som om han later som at koronaperioden ikke hadde noen betydning. Det er åpenbart at det hadde betydning. Det sier også Ruter-sjefen selv. Blant annet det at vi har fått flere som nå bruker hjemmekontor, ville kommet uansett. Koronaen var egentlig bare en kickstart som gjorde at det kom på et litt tidligere tidspunkt enn det ellers ville ha skjedd. Derfor er det klokt å sitere den britiske økonomen John Maynard Keynes. Han sa: «When the facts change, I change my mind. What about you, sir?» Det virker som Elvestuen hopper bukk over noen av de store driverne i det som påvirker økonomien vår nå.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ola Elvestuen (V) []: Nå kom Sandtrøen, helt på slutten av innlegget sitt, faktisk inn på kollektivtransport og ikke andre prosjekter. Men det eneste jeg hører, er igjen en begrunnelse for ikke å gjøre noen ting – at vi skal tilpasse til et nytt reisemønster, som jo innebærer at vi skal kutte i rutetilbudet. Da blir det mer biltrafikk. Folk kommer til å reise også framover, men de kommer kanskje til å reise på litt andre tider. Det vi må gjøre, er å ha et like godt tilbud etter pandemien som vi hadde før pandemien, og vi må bygge et kollektivnett framover som er framtidsrettet, for at folk skal reise mer. Det er næringspolitikk, og det er miljøpolitikk. Det er også et godt tilpasset tilbud for dem som allerede reiser i dag. Det er det ansvaret Arbeiderpartiet må ta, og det er det dette handler om: økt statlig støtte for de store kollektivtiltakene. Nå er det Fornebubanen det står om. Det er Arbeiderpartiet som nå må flytte seg.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Når eg høyrer på representanten frå Arbeidarpartiet, Sandtrøen, tenkjer eg på eit ordtak som seier at sjølvskryt kjem frå hjartet. Det er greitt viss det hadde vore tilfellet at ein kunne skryte av det ein har gjort. Det er då verkeleg slik at alle arbeidsplassane og arbeidsmarknader, at folk er i jobb, er resultatet etter åtte år med borgarleg regjering som ein no ser effekten av. Det er ikkje arbeidsplassar som starta i oktober, november, desember eller januar. Det eg høyrer ute på bygdene og i byane, er det stikk motsette, at dagens regjering byggjer ned moglegheitene for å skape nye arbeidsplassar, med skyhøge straumutgifter, der ein støttar både landbruket og innbyggjarane, men ikkje éi krone til næringslivet. Dei må betale tigangen i straumutgifter i dei store bedriftene i Norge.

Er det å byggje arbeidsplassar? Drivstoffprisane er gått til himmels og er oppe i 26, 27, 28 kr per liter. Er det å byggje arbeidsplassar? Definitivt er det ikkje det i distrikta. At det er mogleg å vere så – eg veit ikkje heilt kva ordtak eller uttrykk eg skal bruke, så eg trur kanskje eg skal la vere – men at ein prøver å ta æra for å ha skapt alle dei arbeidsplassane og skapt den situasjonen då regjeringa frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet kom inn i kontora i oktober 2021 – det er nesten ikkje mogleg å forstå at det går an å seie det.

Så er eg veldig einig i det Elvestuen sa. Det einaste vi kan sjå av dagens regjering, er eit argument for ikkje å gjere noko som helst. Det heng veldig dårleg i hop med det å slå seg på brystet og seie at ein har skapt så enormt mange nye arbeidsplassar, når det einaste ein jobbar for, er å ikkje gjere noko som helst.

Presidenten: Representanten Kirsti Leirtrø har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kirsti Leirtrø (A) []: Det kan bli en lang dag. Jeg vil tilbake til representanten Elvestuens historiebeskrivelse. Vis meg budsjettet ditt, så skal jeg fortelle hvem du er. I 2013 ble Nasjonal transportplan vedtatt av Stoltenberg-regjeringen. Der la Arbeiderpartiet inn 70 pst. til Oslo, 10 mrd. kr. Venstre i regjering leverte 50 pst. og betydelig færre milliarder. Det er virkeligheten. I dag styrer vi fortsatt under Solberg-regjeringens budsjett med noen endringer. Så vi får se på de budsjettene som kommer framover, men vi har hatt en pandemi som har utfordret, hvor vi også har gitt milliarder i støtte for å holde kollektivtrafikken gående, og det har vært nødvendig.

Erling Sande (Sp) []: Eg skal prøve å ikkje forlengje debatten unødvendig, men historiebeskrivinga til Framstegspartiet og representanten Sve er så drøy at det kan ikkje stå uimotsagt. Her presterer Framstegspartiet frå denne talarstolen å seie at når det gjeld sysselsetjinga, har den noverande regjering ingen del av æra. Derimot når det gjeld det auken i drivstoffprisar og i straumprisar, har den sitjande regjeringa alt ansvaret for det, trass i at Framstegspartiet har vore styrande i dette kongeriket i åtte år. Eg lar det vere med berre å nemne det.

Grunnen til at eg tok ordet, er den skarpe kontrasten det er mellom representanten Sve og Framstegspartiet sine innlegg her i salen, der dei angrip Senterpartiet og Arbeidarpartiet, og den etter måten gode og nøkterne beskrivinga representanten Larsen frå Høgre hadde kring norsk økonomi, der han i stor grad førte same argumentasjon som regjeringspartia gjer i denne saka. Faktum er at i denne sal er Framstegspartiet heilt, heilt aleine om dramatisk å auke den offentlege pengebruken i norsk økonomi i dag. Det er eit faktum.

Presidenten: Representanten Frank Edvard Sve har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Kva for ein pengebruk? Regjeringa sin pengebruk, som skal gå til klimatiltak, vindmøller og andre klimatiltak, betyr ingenting, men viss vi ønskjer å bruke pengar på å kutte avgiftene på drivstoff eller å kutte kostnadene på straum, er det heilt umogleg. Då er vi uansvarlege, då er vi dei einaste som er aleine. Realiteten er sånn: Når ein ser på Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering. er dei opptekne av at dei ikkje skal bruke pengar på det dei sjølve ikkje ønskjer, men det dei andre partia ønskjer å bruke pengar på, er uansvarleg. Slik er det ikkje. Det er faktisk ulike prioriteringar, og når ein ser på den totale framlegginga når det gjeld pengebruk, er ikkje vi noko annleis enn regjeringspartia. Det er også eit faktum.

Presidenten: Representanten Mona Fagerås har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Mona Fagerås (SV) []: Dette ble litt av en debatt. Jeg har lyst til å si til slutt hva forslaget fra SV egentlig handler om.

Dette forslaget kunne fått stor betydning for viktige kollektivprosjekter i dette landet. I Oslo kunne det føre til en nødvendig finansiering av Fornebubanen. For folk i Bergen kunne dette forslaget ha betydd at man sikrer finansiering til å bygge bybane i Åsane. På Nord-Jæren i Rogaland planlegges Europas lengste bussvei, og prosjektet skal knytte Sandnes, Stavanger og Sola sammen til ett effektivt kollektivsystem. I Trondheim ville dette forslaget kunne ha realisert utvidelse av metrobussen. Det er det dette forslaget handler om, men det forslaget vil ikke flertallet i denne salen støtte.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg har sittet og fulgt lite grann med på showet, og jeg må ærlig talt si at jeg kjenner meg ikke helt igjen. Nå har ikke jeg hele historien med meg, som mange av representantene har. Jeg har bare vært her i fire år. Mange har vært her mye lenger.

Det som jeg har fått med meg, er bl.a.: I en debatt vi hadde forrige uke, må det ha vært, om at man skulle bygge firefelts veier i hele Norge, spurte jeg: Hvor skal de veiene gå i Finnmark? Da fikk jeg klar beskjed om at de skulle gå til Steinkjer. Der stoppet det. Jeg bor nå tilfeldigvis litt lenger nord enn Steinkjer, og litt lenger nord for Steinkjer må det også være veier. Jeg regner med at Fremskrittspartiet kommer til å korrigere hvis det svaret som jeg fikk sist, er feil oppfattet.

Skal vi få vekst, er vi nødt til å ha veier i hele landet, også i nord. Vi er nødt til å få en blomstring der. For å få det til er vi nødt til å se på disse prosjektene som har vært, og de prosjektene har kostet vanvittig mye penger. Vi har ikke tog nord for Bodø. 50 pst. av det som er av midler, går til tog. Jeg bare sier det. Nå må vi begynne å se lite grann på det. Det er nesten ikke 5 øre til havner og farleder, og det må også komme inn. Det er mye fraflytting. Jeg kommer fra Finnmark, og vi ser hvordan det har gått der, hvor det har vært manglende satsing. Vi hadde nettopp en bru i Badderen som gikk over ende, og det skulle gå 14 dager før den skulle komme opp å gå. Det var ikke mye snakk om at vi må sette alle kluter til. Jeg hadde forventet at det skulle være krisemøter osv., men det var det ikke. Alt var helt rolig. Det kommer nok. Sågar fikk jeg beskjed om at det kanskje var det like greit at den gikk bare en vei – sørover, men jeg ønsker at det skal gå begge veier, at vi skal få ut produktene, og at vi skal få inn varene våre. Så jeg ønsker meg en litt annen debatt enn den vi har hatt til nå.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Sak nr. 5 [11:31:05]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutninger nr. 77/2022 og nr. 78/2022 av 18. mars 2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene (EU) 2020/1055 og (EU) 2020/105 (Innst. 437 S (2021–2022), jf. Prop. 105 LS (2021–2022))

Sak nr. 6 [11:31:37]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven (mobilitetspakken mv. (Innst. 436 L (2021–2022), jf. Prop. 105 LS (2021–2022))

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kirsti Leirtrø (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid. Det kan tenkes at denne saken ikke tar fullt så lang tid som den forrige.

EUs mobilitetspakke har til hensikt å modernisere europeisk mobilitet og transport og sikre at sektoren skal forbli konkurransedyktig i en sosialt rettferdig overgang til ren energi og digitalisering. EU-landene har forhandlet om innholdet i pakken i flere år. Det har vært store uenigheter mellom øst og vest om hvilke tiltak som skal til i kampen mot sosial dumping, men omsider ble mobilitetspakken vedtatt i EU-parlamentet sommeren 2020. Vi i Norge kan si oss fornøyd med resultatet. Det viser også de to høringssvarene vi i komiteen har fått i saken, fra Fellesforbundet og NHO Logistikk og Transport.

Norge har i mange år samarbeidet godt med EU-landene, kanskje spesielt med de ni landene som er med i organisasjonen European Road Alliance. Komiteen fikk også klare tilbakemeldinger ved sitt besøk hos Norges Lastebileier-Forbund om behovet for å innlemme felles europeiske rettsakter i norsk lov. I tillegg har vår regjering lagt fram et forslag til endringer i yrkestransportloven og veitrafikkloven, for å tydeliggjøre hjemmelsgrunnlagene og sikre en så effektiv kontroll som mulig.

For regjeringen er en aktiv innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet utrolig viktig og en av hovedbjelkene i Hurdalsplattformen. EUs mobilitetspakke vil gjøre internasjonalt samarbeid enklere, selv om vi fortsatt må styrke det tverrfaglige samarbeidet på kontroll, i henhold til de lovendringene vi i dag vedtar.

Så må jeg bare få sagt at kampen mot sosial dumping og mot de useriøse i transportbransjen også er viktige trafikksikkerhetstiltak. En uthvilt sjåfør med riktig utrustet tungbil er betydelig tryggere på veien er en sliten sjåfør med feil på vogntoget sitt.

Det er en samlet komité som legger fram sin tilråding til Stortinget om nødvendige lovendringer i henhold til mobilitetspakken.

Trond Helleland (H) []: Det er ikke så ofte EU-direktiv får allmenn tilslutning fra ytterste venstre til ytterste høyre, men så er dette en sak som det har vært jobbet med lenge, og som bl.a. Norges Lastebileier-Forbund, NHO og andre har vært opptatt av. Det handler i bunn og grunn om en seriøs transportbransje, og som foregående representant nettopp sa: Kampen mot sosial dumping og kampen mot uverdige arbeidsvilkår er viktig.

Helt siden Norge tilsluttet seg EUs Road Alliance i 2017, da vi satt i regjering og Ketil Solvik-Olsen var statsråd, har det vært jobbet aktivt for å få på plass mer seriøsitet i transportbransjen. Vi har alle hørt historiene om kabotasjekjøring og trailere som er dårlig skodd, som har underbetalte sjåfører som kjører rundt i Norge nærmest på måfå. Dette ryddes det nå opp i, og det er takket være at vi har et fungerende europeisk samarbeid som strekker seg gjennom hele EU og også inn i EØS-området.

Jeg er glad for de endringene som nå kommer. De har vært etterspurt. Jeg har bare lyst til, for det blir mye teknikk og mange fine ord når en snakker om dette, å gjengi det Bring har skrevet på sine hjemmesider om hva dette egentlig betyr for bransjen. De skriver:

  • Reglene for kabotasje blir strammet inn.

  • Det blir vanskeligere for «postkassebedrifter» å konkurrere.

  • Kjøretøy blir pålagt retur til hjemlandet senest etter åtte uker.

  • Sjåførene får rett til å dra hjem hver tredje eller fjerde uke.

  • Lønn må følge nivået i landet der transporten utføres.

  • Sjåførene får krav om å overnatte utenfor bilen ved normal ukehvile. Arbeidsgiver skal betale for dette.

  • Varebiler over 2,5 tonn må ha tillatelse og fartsskriver.

  • Digitale fartsskrivere med GPS skal være i alle nye kjøretøy og i alle kjøretøy fra 2025.

Dette betyr mer ryddighet, det betyr mer oversiktlighet, det blir mer trygghet på veien, og det blir bedre konkurransevilkår for de nordmenn som fortsatt velger å satse på lastebilyrket eller transportnæringen. Så dette er en god dag for transportnæringen i Norge.

Geir Inge Lien (Sp) []: Hurdalsplattforma er tydeleg på at regjeringen har som ei sentral målsetjing å forsterke arbeidet mot sosial dumping i transportsektoren. Føremålet med å modernisere europeisk mobilitet og transport er nettopp å sikre at sektoren skal hindre misbruk og svindel knytt til regelverket for sosiale rettar og for å vareta trafikksikkerheit og å bidra til lik konkurranse og like arbeidsvilkår innanfor den europeiske godstransportmarknaden på veg.

Forskriftsendringar som følgje av forordningane vil bl.a. omfatte reglar for kabotasje og nødvendige endringar og presiseringar i køyre- og kviletidsreglane. Konkret vil endringane innebere at føremålet med fartsskrivarar vert utvida til også å gjelde registrering utover køyre- og kviletid. Opplysningar om arbeidstid, ferie og sjukefråvær, posisjon til bilen, medrekna grensepasseringar, lasting og lossing mm. skal inkluderast i dette apparatet. Slike registreringar skal kunne nyttast til å kontrollere etterleving av reglar gjevne i medhald av vegtrafikklova, yrkestransportlova, arbeidsmiljølova og allmenngjeringslova.

Det vert også innført eit forbod mot å overstyre eller manipulere fartsskrivarane slik at bruken av utstyret fører til misvisande eller feilaktige opplysningar eller signal. Det vert også gjeve heimel for politiet og Statens vegvesen til å forby vidare bruk av motorvogna, om nødvendig å sikre bruksforbod ved hjelp av hjullås når fartsskrivaren anten manglar eller er manipulert.

Senterpartiet er positiv til endringane som vert føreslått. Senterpartiet har i lang tid hatt fokus på innstrammingar i regelverk og betre handheving av regelverk knytt til tungtransportnæringa. Tungtransportnæringa er ei næring prega av hard internasjonal konkurranse. Norske aktørar er tente med at regelverket no vert stramma inn, men då må det setjast av nok ressursar til at regelverket vert følgt opp. Det betyr fleire og meir omfattande kontrollar for å avsløre regelbrot.

Statsråd Jon-Ivar Nygård (A) []: Dette er en relativt stor begivenhet, for dette er en viktig sak som kommer til å ha veldig stor betydning for sosiale vilkår i transportsektoren, og som vil ha stor betydning for like konkurransevilkår i bransjen. Den har større betydning enn navnet på saken skulle tilsi. Det er en litt teknisk måte å beskrive sakene på, men det er det dette egentlig handler om.

Denne regjeringen er opptatt av at arbeidstakerne i Norge skal ha trygge arbeidsplasser, og at det skal være anstendige lønns- og arbeidsvilkår som er i tråd med norske standarder og verdier. Transportsektoren er en stor og viktig næring med mange tusen ansatte, og selv om de aller fleste driver seriøst og anstendig og er bevisst sitt ansvar for å ivareta arbeidstakernes rettigheter, trygghet og sikkerhet, er det dessverre ikke tilfellet for alle. Mangel på trygghet og seriøst arbeidsliv har en rekke alvorlige konsekvenser både for arbeidstakerne, for virksomheten og for samfunnet. Som varslet i Hurdalsplattformen, vil regjeringen forsterke arbeidet mot sosial dumping i sektoren. Dette lovforslaget er en viktig del av det arbeidet.

Mange av endringene som kommer med mobilitetspakken, handler bl.a. om nye krav til internasjonal transport med varebiler og gjennomføres ved forskriftsendringer. Enkelte av bestemmelsene gjennomføres ved lovendringer som foreslås i denne proposisjonen. Fartsskrivere skal kunne brukes til å kontrollere flere typer regler, bl.a. kabotasje. Fartsskrivere skal også registrere nye opplysninger. Regjeringen foreslår derfor å innføre en hjemmel i vegtrafikkloven for å kunne bruke fartsskrivere til nye kontrollformål og innføre en plikt til å registrere nye opplysninger i skriverne.

Registeret som utveksler informasjon om norske løyvehavere med andre EØS-land, skal ifølge forordningen inneholde nye typer opplysninger. Opplysningene skal kunne brukes til risikoklassifisering for å målrette kontroller bedre. Regjeringen foreslår derfor endringer i yrkestransportloven for å kunne inkludere slike opplysninger i registeret.

Vi foreslår endringer i yrkestransportloven for å gi kontrollmyndighetene adgang til å gjennomføre kontrollene på transportørenes forretningssted. Vi foreslår også endringer som ikke er nødvendig for å gjennomføre forordningene, men som er viktig for å forbedre kontrollbestemmelsene. Vi foreslår et tydeligere forbud mot manipulasjon av fartsskrivere og innfører hjemmel for bruksforbud der fartsskrivere mangler eller er manipulert.

I yrkestransportloven foreslås en revidering og språklig oppdatering av kontrollbestemmelsene. Dette lovforslaget gjør det lettere å avdekke og håndheve brudd på regelverk, noe som er avgjørende for å sikre etterlevelse. Det skal ikke lønne seg å bryte regler.

Jeg er glad for at hele transport- og kommunikasjonskomiteen stiller seg bak disse lovendringene og å innlemme EU-forordningene i norsk lov. Jeg er glad for Stortingets støtte til saken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trond Helleland (H) []: Vi er i hvert fall enige om én ting – at dette er en viktig begivenhet i transportnæringen – men jeg har et enkelt spørsmål. Skyldes vedtakelsen i dag av denne mobilitetspakken EUs nitide arbeid, eller skyldes det Hurdalsplattformen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Svaret på det er begge, men her er det klart EUs arbeid som har vært veldig viktig. Jeg er veldig glad for det arbeidet som har pågått i EU, og veldig glad for hva Road Alliance har fått til. Det viser at det går an å få til endringer innenfor internasjonalt regelverk som får betydning for norske arbeidstakere, og det er positivt.

Trond Helleland (H) []: Da kan en vel konkludere med at uten EU, ingen mobilitetspakke, men at vi uten Hurdalsplattformen vel kunne vært like langt som vi har kommet i dag.

Presidenten: Presidenten vil opplyse om at en må be om replikk og få ordet av presidenten. Men nå er den gjennomført, og da skal vi gi ordet til statsråd Nygård.

Trond Helleland (H) []: Unnskyld, beklager!

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Hurdalsplattformen er en viktig føring for oss i arbeidet med å lage en handlingsplan mot sosial dumping, og mobilitetspakken er en viktig del av det arbeidet. Her henger ting sammen. Jeg tenker at å ha polemikk om dette når vi er enige om hvilken retning vi skal gå i, neppe har særlig stor betydning.

Presidenten: Da er neste replikant Nils Kristen Sandtrøen. – Nei, det er visst et innlegg. Da er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det var ikke noen grunn til replikk der. Statsråden svarte det glimrende ut.

Bare for å følge litt opp til representanten Helleland, som lurer på om dette kun er noe vi har fått utenfra, eller om det egentlig er en rød tråd i det som skjer nå: Jeg kan forsikre om at det er en rød tråd. Det som gjør denne saken så bra, er at vi får ryddet opp i arbeidslivet, generelt i Europa, og det får også store positive konsekvenser i Norge. Det gjør at lastebilsjåfører, i den viktige jobben de gjør, og folk som er budbringere med mindre varebiler, får tryggere arbeidsvilkår, og vi kan rekruttere folk inn i denne viktige næringen for at samfunnet vårt skal fungere.

Derfor tenkte jeg på en ting mens representanten Helleland hadde ordet. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens politikk går jo hånd i hånd med denne gode saken. En ting som kanskje har gått litt under radaren i de tidene som nå har vært, med både korona og krig i Ukraina, er det grepet regjeringen gjorde veldig raskt, med å sørge for at folk med fagbrev som tungbilsjåfør allerede fra denne høsten kan være med og lære opp nye sjåfører. Tidligere har det vært sånn at det stort sett kun er de som har studiekompetanse eller har gått allmennfag, som får lov til å starte på trafikklærerutdanningen.

Men Arbeiderpartiet og Senterpartiet er veldig opptatt av satsing på yrkesfag og hvordan høy faglig kvalitet også bidrar til et godt og trygt arbeidsliv. Derfor er det sånn at det har vært en storstilt økning i søkningen til trafikklærerutdanningen, og 90 stykker av dem som nå søker seg inn til Nord universitet, har realkompetanse. Det vil være en ytterligere forsterking av nettopp trafikksikkerheten, som representanten Leirtrø var glimrende innom. Vi får nå utdannet en ny generasjon med lærere som kjenner norske vinterforhold, som kan håndtere kjetting, utstyr og last på en sikker måte, og som kan bringe dette videre til ungdommen vår.

Da er vi ved kjernen av det vi snakket om i stad: Hvordan sørger vi for et inkluderende arbeidsliv som får med enda flere? For selv om det er sånn som jeg nevnte i stad, at vi nå har historisk rekord i antall nordmenn som er i jobb, vil vi selvfølgelig enda videre. Vi stopper ikke her, vi skal opp. Denne mobilitetspakken kombinert med Hurdalsplattformen er et godt stykke positivt arbeid på den riktige veien for både trygghet for folk på veiene, trygghet for at varene kommer fram når de skal, og at denne viktige delen av norsk arbeidsliv blir en del av vårt samfunn som unge folk vil jobbe i de neste årene.

Kirsti Leirtrø (A) []: Det er full enighet i komiteen om innlemmelse av mobilitetspakken, men det er også her noe med historiefortellingen. EU vedtok dette i 2020, så det kunne godt ha vært innlemmet i norsk lov lenge før. Det hadde også vært mulig å innlemme alt dette i norsk lov i 2014 eller 2015. Vi kan altså endre lovverket. Arbeiderpartiet fremmet senest i 2018 en tipunktsplan i kampen mot sosial dumping, og mye av det vi nå innlemmer i norsk lov, var en viktig del av det.

Så kan en skryte av forrige regjering, som samarbeidet med de ni andre landene, men jeg vil si at resultatene er det faktisk Lastebileierforbundet som har gitt, i det internasjonale arbeidet de har gjort for å få lastebilnæringen i resten av Europa til å stå opp for egne rettigheter. Det er det vi må gjøre videre, sammen med næringen: utvikle de seriøse aktørene i bransjen.

Det som er fordelen nå, er at vi ikke trenger å stoppe folk på den norske grensen i samme grad. Vi kan regne med at det er færre vi trenger å stoppe for ulovligheter, fordi de blir stoppet andre steder eller slutter med den sosiale dumpingen.

I tillegg er det i samme periode gjennom avbyråkratiseringsreformen redusert i støtten til Arbeidstilsynet, til skattemyndighetene, så de har ikke fått gjort den jobben de burde ha gjort tverrsektorielt, sammen med Statens vegvesen, sånn at vi kunne fått økt kontrollen. Det er viktig også framover at vi får til det tverrfaglige arbeidet, sånn at bransjen blir enda mer seriøs.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 5 og 6.

Sak nr. 7 [11:50:51]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutninger nr. 396/2021 og nr. 398/2021 av 10. desember 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2018/956 og forordning (EU) nr. 2019/1242, med tilknyttede rettsakte (Innst. 435 S (2021–2022), jf. Prop. 106 LS (2021–2022))

Sak nr. 8 [11:51:25]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i vegtrafikkloven (krav til CO2-utslipp for tunge kjøretøy) (Innst. 434 L (2021–2022), jf. Prop. 106 LS (2021–2022))

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Jone Blikra (A) [] (ordfører for begge sakene): Da fortsetter vi EU-tilnærmingen, holdt jeg på å si – vi fortsetter i hvert fall å behandle EU-forordninger. Det overordnede målet som ligger til grunn for de innstillingene vi nå behandler, er å redusere utslippene av CO2 fra tunge kjøretøy, dvs. kjøretøy over 3 500 kg. Utslipp fra tunge kjøretøy har tidligere ikke vært regulert ved konkrete utslippsmål. I EU/EØS-området står tunge kjøretøy for ca. 6 pst. av de totale utslippene. I og med denne foreslåtte reguleringen forventes det et større fokus på nye teknologier og produsenter og leverandører av tyngre kjøretøy, og samtidig får man redusert utslippene.

En samlet komité tilrår at Stortinget godkjenner EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av to EU-forordninger. EU-forordning nr. 2018/956 er knyttet til overvåking og rapportering av CO2-utslipp fra og drivstofforbruk for nye, tunge kjøretøy. EU-forordning nr. 2018/1242 omhandler fastsettelse av CO2-utslippsstandarder for nye, tunge kjøretøy.

Transport- og kommunikasjonskomiteens innstilling er forelagt utenriks- og forsvarskomiteen, som ikke har noen merknader og slutter seg til innstillingen. Godkjenning av forordningene betinger også at gjeldende departement gis hjemmel til å fastsette forskrift. Dette gjøres gjennom en mindre endring i vegtrafikkloven § 13 b, som fremmes i Innst. 434 L for 2021–2022. En samlet komité tilrår den omtalte endringen i vegtrafikkloven.

Herved er transport- og kommunikasjonskomiteens samlede tilråding og forslag fremmet for Stortinget for behandling.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Statistisk sentralbyrå har i dag lagt fram foreløpige utslippstall for 2021. Disse viser at utslippene fra veitrafikken økte med 3,8 pst. fra 2020 til 2021. Det skyldes ifølge SSB økt aktivitet i samfunnet igjen. Både høyere salg av autodiesel og en lavere mengde biodiesel innblandet i drivstoffet har også bidratt til utslippsøkningen.

Utslipp fra veitrafikken står for en stor andel av de ikke-kvotepliktige utslippene i Norge, og utslipp fra tunge kjøretøyer står for om lag en tredjedel av veitrafikkens utslipp. Å redusere utslipp fra tyngre kjøretøy er mer krevende enn å redusere utslipp fra f.eks. personbiler, fordi utviklingen av nullutslippsteknologi ikke har kommet like langt for de tunge kjøretøyene.

Krav til CO2-utslipp fra tunge kjøretøy vil være et viktig bidrag til teknologiutvikling for tunge kjøretøy. For Norges del vil kravene kunne hjelpe oss med å nå våre klimaforpliktelser overfor FN og EU.

Med disse to siste reguleringene fra EU omfattes alle kjøretøygrupper, unntatt busser, av krav til utslipp av CO2. Mens det for personbiler og lette varebiler også er krav til utslipp av CO2 fra det enkelte kjøretøy, er det ikke samme regulering av utslipp av CO2 fra tunge kjøretøy. Men på samme måte som for personbiler og lette varebiler er det bygget inn et incentiv for at produsentene skal utvikle nullutslippskjøretøy.

Ved beregning av gjennomsnittlige utslipp blir hvert nullutslippskjøretøy regnet som to kjøretøy. For øvrig er selve beregningen svært teknisk, og jeg går ikke nærmere inn på detaljene i det her. Men det jeg vil nevne, er at dersom en produsent ikke overholder de fastsatte utslippsmål i det enkelte året, vil produsenten bli ilagt et overtredelsesgebyr. Det foreligger altså et betydelig økonomisk incentiv for ikke bare å opprettholde selve utslippskravet, men også for å utvikle nullutslippskjøretøy.

Norge har som kjent ingen lastebilprodusenter, og for Norge vil dermed innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen kunne innebære krav til rapportering som gjøres allerede. Reduserte utslipp fra tunge kjøretøy vil imidlertid bidra til reduserte utslipp av CO2 fra veitrafikken i Norge og dermed bidra til at vi når våre internasjonale forpliktelser og klimamål. Så dette er en viktig sak som også viser at vi er på vei mot et lav- og nullutslippssamfunn.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 7 og 8.

Sak nr. 9 [11:57:45]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Bjørnar Moxnes, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å prosjektere Furuset-lokket på E6 (Innst. 326 S (2021–2022), jf. Dokument 8:201 S (2021–2022))

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Trond Helleland (H) [] (ordfører for saken): Det er et representantforslag fra Rødt som vi har til behandling, om å prosjektere og bygge et nytt lokk over E6 ved Furuset. Det er sympatisk at et parti som Rødt, og også SV, ønsker å gå i gang med å prosjektere nye veiprosjekt. Problemet er bare at dette ligger inne i den porteføljen som har vært behandlet i Oslopakke 3, og det har ikke blitt prioritert i Oslopakke 3. Nå hadde vi en lang debatt i stad om kollektivsatsing og bysatsing, der bl.a. Fornebubanen ble nevnt, der andre prosjekter ble nevnt, og vi ser at det er vanskelig å få finansiering til de allerede framforhandlete forslagene som ligger i Oslopakke 3.

Statsråden har svart på dette ved å vise til at planressurser til E6-lokket ikke ble anbefalt prioritert fordi det er pågående lokalpolitiske forhandlinger om revidert Oslopakke 3, og at det er store utfordringer med å finne finansiering til eksisterende portefølje i Oslopakke 3. Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier også i merknadene at det vil være opp til lokale myndigheter å vurdere et lokk over E6 ved Furuset opp mot andre tiltak og prosjekter innen bompengefinansierte bypakker og Oslopakke 3.

Så peker vi fra Høyres side på at byrådslederen i Arbeiderpartiet peker på at ansvaret for dette prosjektet lå hos samferdselsministeren, og brukte det som begrunnelse for ikke å prioritere det lokalt. Nå merker vi oss at dagens samferdselsminister fra Arbeiderpartiet er uenig med byrådslederen og begrunner motstanden mot å bruke statlige midler til prosjektering med at prosjektet ikke er prioritert lokalt. Så det er litt avhengig av hvem som har statsråden, når det gjelder hvordan byrådslederen prioriterer å bruke sin energi. Uansett, Furuset-lokket er en god sak. Det er ingen tvil om at det er store utfordringer med bymiljø og forurensning rundt Furuset, og de som kjører på E6, ser de utfordringene. Problemet er at pengeboken, selv om den er stor, ikke strekker til. Det er ikke prioritert inn i Oslopakke 3, og dermed avviser flertallet forslaget.

Geir Inge Lien (Sp) []: Furuset-lokket er eit godt prosjekt, men det er eit prosjekt som ikkje er prioritert i Nasjonal transportplan for 2022–2023. Det er heller ikkje løfta av Oslo kommune i deira innspel til prioriteringa. Det er gjennomført utgreiingar og analysar av prosjektet, og konklusjonen er at det ikkje er anbefalt å prioritere statlege planressursar til eit E6-lokk no.

Statsråden viser til dei lokalpolitiske forhandlingane som er i gang om ein revidert Oslopakke 3, og til at det er store utfordringar med å finne finansiering til den eksisterande porteføljen i Oslopakke 3. Det er difor opp til dei lokale myndigheitene å vurdere om eit lokk over E6 ved Furuset skal setjast opp mot andre tiltak og prosjekt i den bompengefinansierte bypakka Oslopakke 3. Så er ikkje gjort, og dermed er fleirtalet veldig tydeleg på at det ikkje er noko lokalt ønskje om å satse på dette prosjektet no, og at vi derfor heller ikkje kan støtte representantforslaget.

Mona Fagerås (SV) []: Vi i SV ser på et lokk over E6 på Furuset som et kinderegg – tre ting på én gang: et byutviklingsprosjekt som vil redusere luftforurensing og støy. Dermed mener vi at det er viktig å få fortgang i dette arbeidet.

Støyen i dag er en stor plage for dem som bor i området, og går på skole der. Mange kan ikke bruke soverommet sitt hvis det er vendt mot veien, fordi det er for mye bråk. Du skal ikke ha kjørt denne veien mange ganger for å skjønne at det er et stort problem.

Området er også preget av svært høy luftforurensing. Det haster med å få bygget Furuset-lokket, som kan gi rom for mange nye boliger og grøntområder, lekeplasser og andre viktige funksjoner i nærområdet.

En viktig forutsetning for at SV går inn og støtter prosjektet, er at lokket ikke skal føre til kapasitetsøkning og mer bilkjøring.

Jeg tar dermed opp det forslaget SV står bak.

Presidenten: Representanten Mona Fagerås har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Seher Aydar (R) []: Furuset-lokket over E6 er landets største nærmiljøprosjekt. Lokket har vært snakket om i flere år – imens har trafikken på motorveien økt, økt og økt. Det passerer over 80 000 biler i døgnet. Ikke noe annet sted i landet bor det så mange mennesker så tett ved en så trafikkert motorvei. De ba aldri om denne trafikken; det er staten som har valgt å legge landets aller tyngste trafikk akkurat her. Det er brukt milliarder på å gjøre veien større, men det er aldri brukt penger på å gjøre noe med alle problemene det har skapt. I dag har Stortinget muligheten til å gjøre nettopp det.

I 2016 regulerte bystyret i Oslo motorveilokket. Det skal bygges opp mot 2 500 boliger på Furuset. For lokket er mer enn et miljølokk, det er også et gigantisk byutviklingsprosjekt. To sider av E6 skal bindes sammen, og tusenvis av nåværende og nye innbyggere skal få friområder, bedre nærmiljø og bedre tilgang til marka. En mulighetsstudie fra Vegvesenet viste at 600 meter lokk er mulig. Så ble det stille. I seks år har alle skyldt på alle når de skal forklare hvorfor lokket ikke bygges. Det settes ikke av penger i den lokale bompengeavtalen siden lokket ikke er ferdig planlagt, men lokket planlegges ikke ferdig siden det ikke settes av penger. Og der har vi stått i seks år.

Rødt foreslår å kappe over den knuten. Da må Stortinget ta ansvar for å få prosjektet videre. Alle partier har i valgkamp etter valgkamp i Oslo sagt at de er for lokket. Regjeringen peker på at Furuset-lokket ikke er omtalt i Nasjonal transportplan, og det er helt riktig. Men det er heller ikke nødvendig. Rødt har ikke foreslått å sette av penger til å bygge lokket; vi har foreslått at det skal planlegges for det, slik at det kan settes av penger i framtiden.

Stortinget skal senere i dag debattere Hammersborgtunnelen i Oslo sentrum. Der har staten og den forrige regjeringen planlagt å bruke 3 mrd. kr på en tunnel Oslo ikke vil ha. Hammersborgtunnelen er ikke omtalt i Nasjonal transportplan. De samme partiene som stemmer imot Furusetlokket i dag, stemmer for en tunnel i Oslo sentrum. Litt lenger vest, på Filipstad, er staten og Oslo kommune enige om å bygge 500 meter tunnel på E18. Avtalen ble inngått for to år siden. Filipstadtunnelen er heller ikke omtalt i Nasjonal transportplan. Tidligere er det bygget lokk over motorveien på Skøyen i Oslo vest, og det er bygget et lokk på Lysaker på grensen til Bærum. Akkurat nå legges flere lange partier av E18 i Bærum i tunnel og under lokk under småhusområder.

Hvorfor er det så lett å få på plass lokk over motorveier i Oslo vest og i Bærum, men ikke i Oslo øst? Det er det spørsmålet ingen vil svare på i dag. Da lurer jeg på: Er det fordi dere ikke bryr dere nok? (Presidenten klubber.)

Presidenten: Da er tiden ute.

Ola Elvestuen (V) []: Det er ingen tvil om at lokket på Furuset er et godt prosjekt. Det er veldig gode, positive effekter for byutvikling på Furuset, med muligheter for ny boligbygging, samtidig som det vil ta unna mye av de støyproblemene som er der. Venstre kommer til å stemme for forslaget fra SV, ganske enkelt fordi det, slik det er beskrevet her, er en diskusjon om hvem skal ta ansvaret for å ta planleggingen videre, slik saken står nå.

Som det ble påpekt, har byrådslederen i Oslo pekt på samferdselsministeren, den tidligere statsråden, som skulle gjøre dette. Venstre har også i Oslo bystyre tatt opp saken, men der skyves ansvaret over på staten, og når staten skal ta ansvar for en prosjektering for å komme videre, skyves ansvaret tilbake igjen, gjennom at det ikke er prioritert i Oslopakke 3. Det er riktig at det ikke er inne i Oslopakke 3 nå, men samtidig trenger vi å få en avklaring på hvem har ansvaret for å planlegge videre. Derfor stemmer Venstre for dette forslaget, slik at det er tydelig at det er staten som nå må prosjektere, og så må dette tas opp i kommende runder i Oslopakke 3, for ansvaret for gjennomføring må ligge innenfor Oslopakke 3. Slik sett tar jeg ikke helt kritikken fra Rødt, for Rødt er jo veldig for Furuset-lokket, men problemet er at Rødt er ikke for den enigheten som vil gjøre at Furuset-lokket kan gjennomføres, nemlig Oslopakke 3, som man har stemt imot i Oslo bystyre i alle år, og man stemmer vel imot disse bypakkene også her på Stortinget. Så det blir et slag i luften.

Skal vi få dette på plass, må vi være med på alle leddene, dvs. at det må tas et ansvar for planlegging. Der må staten inn, og slik at vi kommer ut av dyttingen mellom ulike nivåer. Det er den enkleste måten ikke å få noen ting gjort i Norge: å sitte og skylde på de ulike nivåene, på hvem som har ansvaret. Det må det bli slutt på, og så må dette jobbes inn i kommende forhandlingsrunder om Oslopakke 3, med en troverdig finansiering for dette også.

Så kjenner vi fra tidligere debatt at hva som skal prioriteres først, er en vanskelig diskusjon i Oslo og Viken – vel, framtidig Akershus – men det er et ansvar som må tas der. Nå handler det om at staten må ta neste steg i dette, ved at man tar ansvar for prosjektering.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Lokket over E6 på Furuset har vore jobba for lenge. Framstegsparti-gruppa i bystyret har jobba for det, og seinast i mars i 2019 var det fremja framlegg om å prioritere planlegging av det, og då klarte altså Arbeidarpartiet og Raudt å stemme imot det forslaget. Historia med at det ikkje ligg inne i andre område, har mange andre teke seg av. Så dersom Raudt hadde stemt for det forslaget, hadde det kanskje ikkje vore nødvendig å ha denne saka her i det heile i dag.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Som nær sagt alle har vært inne på, er det slik at Furuset-lokket ikke er prioritert i Nasjonal transportplan 2022–2033. Den ble behandlet her i Stortinget i juni i fjor. Men det er gjennomført noen utredninger og analyser som viser at lokk over E6 vil ha lav nytte i forhold til kostnadene.

Statens vegvesen gjennomførte en mulighetsstudie tilbake i 2010 om både langt og kort lokk over E6 ved Furuset i Oslo. Det ble også gjennomført en faglig utredning av lokkløsning i 2015. Disse resultatene tyder på at et kort lokk ikke vil gi ønsket forbedring i støy og luftsituasjonen for området, og at forholdene kun blir marginalt bedre ved et langt lokk. Et langt lokk på E6 vil svekke robustheten på en velfungerende europavei, og det vil kunne gi et mer sårbart veisystem på grunn av hyppigere stengninger på grunn av drift og vedlikehold og hendelser. Et lokk eller en kort tunnel krever også omkjøringsruter på tilstøtende veinett for uforutsette og for så vidt også for planlagte hendelser i større grad enn vei i dagen, der trafikken f.eks. kan ledes over på motgående felt på en enkel måte.

Alle utredninger og rapporter som er utarbeidet om E6-lokk ved Furuset, konkluderer med at det vil være krevende å bygge et lokk i dette området. Lengden på lokket vil måtte begrenses av krav til avstand mellom de to kryssene på E6, da det av sikkerhetshensyn ikke kan legges kryss under lokk. Det er ikke avsatt statlige midler i prosjektet i inneværende nasjonal transportplan, og det vil være opp til lokale myndigheter å vurdere lokket over E6 opp mot andre tiltak og prosjekter i Oslopakke 3, som flere også har vært inne på.

Ut fra dette kan ikke jeg anbefale å prioritere statlige planressurser til et E6-lokk på nåværende tidspunkt. Så vil det jo være slik at dersom det kommer veldig tydelige signaler fra Oslo om at dette prosjektet må vi ta inn, får vi jo ta opp den diskusjonen på nytt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Seher Aydar (R) []: Jeg lurer på hva som skal til for at Furuset-lokket skal bygges. Argumentene som har kommet fram, har vi hørt før. Det jeg håper samferdselsministeren kan svare på i dag, er: Hvis Oslo ber Stortinget prioritere lokket i neste Nasjonal transportplan, kommer regjeringen da til å følge det opp, eller kommer det til å bli enda en ny runde med bortforklaringer mens ingenting skjer? Hva konkret skal til for at vi kan se en framgang i dette prosjektet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg tenker at det er flere ting som må skje. Det må gis et veldig tydelig signal fra Oslo om at dette er et prosjekt man ønsker å prioritere. I tillegg må Oslo vise en vilje til å finansiere prosjektet. En del av utfordringen vår i nasjonale transportprosjekter er at vi ikke kan planlegge for prosjekter som vi ikke har tro på at kommer til å finne sted. Det er viktig at vi ikke planlegger prosjekter som ingen egentlig har tenkt å bygge.

Seher Aydar (R) []: Videre lurer jeg på følgende med hensyn til Nasjonal transportplan: Som jeg var inne på i innlegget mitt, har vi flere lokkprosjekter som ikke har vært en del av Nasjonal transportplan, f.eks. Hammersborgtunnelen. Den har vi snakket om, og vi kommer til å følge opp saken videre på Stortinget senere i dag. Hva er forskjellen mellom disse prosjektene, f.eks. Hammersborgtunnelen – som Oslo ikke vil ha – eller andre prosjekter som staten er villig til å prosjektere, versus Furuset-lokket, som heller ikke er en del av Nasjonal transportplan?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: De to prosjektene er nok ganske ulike. Hammersborgtunnelen handler om nytt regjeringskvartal. Den handler også om sikkerhet knyttet til nytt regjeringskvartal – jeg kan ikke gå nærmere inn på det. Det er nok sånn at noen i Oslo kommune har gitt signaler om at man ikke ønsker å ha denne veiløsningen, men Bymiljøetaten – som vi har hatt god dialog med – har også vært opptatt av hva det vil bringe med seg av overløp fra denne trafikkmengden ut i Oslos gater, som neppe vil være heldig på noe som helst vis hvis man ønsker et godt byliv og ønsker å bidra til gange, sykkel og kollektivtransport.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg har egentlig bare ett enkelt spørsmål. Alle er vel enige om at for å kunne bygge Furuset-lokket må det være en del av Oslopakke 3-enigheten – også for å få en finansiering derfra. Det handler egentlig ikke bare om Nasjonal transportplan; det handler om den enigheten. Fordi det også er en uenighet om hvem som har ansvaret for planleggingen, blir mitt spørsmål: Er statsråden enig i at det vil være staten som har ansvaret for videre prosjektering og planlegging?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Hvis det blir et prosjekt som ønskes prioritert, er dette en riksvei i en Oslopakke, og da vil det åpenbart være naturlig at staten er involvert i den prosessen.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Sak nr. 10 [12:17:42]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Larsen, Trond Helleland, Charlotte Spurkeland og Erlend Svardal Bøe om godkjenning av behandlersete i ambulanse (Innst. 323 S (2021–2022), jf. Dokument 8:210 S (2021–2022))

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Morten Stordalen (FrP) [] (ordfører for saken): La meg først og fremst takke komiteen for samarbeidet i det jeg vil kalle nok en teknisk sak. Det er ingen tvil om at transportkomiteen blir satt på prøve i mange forskjellige interessante saker.

Komiteen er enig om én ting, og det er rett og slett, som statsråden også skriver i sitt brev til komiteen, at merking av behandlersete er noe vi hilser velkommen. Videre regner jeg med at øvrige partier redegjør for sitt syn.

Flertallet mener i hvert fall, som statsråden viser til, at godkjenning og innkjøp i dag gjøres i tråd med både bilforskriften og Norsk Standard for ambulanser og ambulanseutstyr, og at sikkerheten til ambulansepersonellet dermed er ivaretatt allerede.

Det er ingen tvil om at det å jobbe om bord i en ambulanse og et hvilket som helst utrykningskjøretøy medfører en viss fare. Det er det ingen tvil om, for de er først på skadestedet, og det kan skje uhell. Så er det viktig for meg å presisere at det i en ambulanse fortrinnsvis, i hovedsak, er seks plasser – fem godkjente sitteplasser som er til bruk ved ordinær transport, og ett behandlersete. Siden det er behandlersetet vi diskuterer i dag, er det viktig å ha med seg det som er bakteppet: at det er nettopp til behandling av pasientene og står i enden av båren på en ambulanse. Sånn har det vært mer eller mindre siden 1971.

Det er, etter mitt skjønn, og jeg har vært i kontakt med både produsenter, brukere og Sykehusinnkjøp, slik at det er Sykehusinnkjøp som definerer hvordan de vil ha sine ambulanser, som ber om det setet, og som har bedt om det i alle år. Det er også slik at flere av produsentene merker tydelig i sine manualer at behandlersetet ikke skal brukes under ordinær transport, men fortrinnsvis på skadestedet. Det har aldri vært ønskelig fra produsentens side at det skal benyttes under transport, men vi vet at det kan forekomme.

Fremskrittspartiet er fornøyd med at statsråden også viser til merking om at setet ikke skal brukes til ordinær transport. Det er kun til nød. Det er i et utrykningskjøretøy. Det er vi enige om. Derfor støtter vi ikke forslagene til forslagsstillerne. Vi mener de er unødvendige. I dag godkjennes det i henhold til EU-regelverket, og så kommer man med en egen forskrift i Norge, hvor man ser på det med merking av setet, og det vil være klokt.

Det er klart det er uheldig dersom noe ambulansepersonell, som er utdannet, ikke har fått med seg at det ikke skal brukes til ordinær transport, slik forslagsstillerne påpeker. Da tenker jeg det er bra at det blir merket tydelig at det kun skal brukes til behandling og ikke under annen, ordinær transport.

Erlend Larsen (H) []: Ambulansepersonell er på veien som våre reddende engler. De setter seg selv i risikable situasjoner for å redde andres liv. De er profesjonelle, høyt utdannede og dedikerte mennesker som setter hensynet til pasienten over hensynet til seg selv.

Dagens ambulanser er som små sykehus med høy teknologi og utstyr av ypperste klasse – bortsett fra én ting: et sete som er montert mellom båren og sjåføren. Akkurat dette ene setet er ikke kollisjonstestet og ikke godkjent til bruk mens ambulansen er i fart. Setet er utstyrt med setebelter, så når helsepersonell skal følge bilen av ulike årsaker, vet de ikke at akkurat dette ene setet med påmonterte sikkerhetsbelter ikke er tillatt brukt mens ambulansen er i bevegelse.

Det store offentlige apparatet som skal sørge for at ambulansepersonellet har en sikker arbeidsplass, kunne sikret liv og helse til helsepersonell kun ved å merke setet med et eget skilt hvor det kunne stått «Setet er ikke tillatt brukt under kjøring», men dette er ikke engang gjennomført, ukjent hvorfor.

Sykehusinnkjøp HF, som har ansvaret for innkjøp av ambulanser, stiller altså ikke krav til leverandøren om at behandlersetet skal tåle en kollisjon på linje med bilens øvrige seter, men de stiller krav til at et ikke-godkjent sete skal ha sikkerhetsbelter. Som representanter for Sykehusinnkjøp skriver i et leserinnlegg i Tønsbergs Blad, er det en sitteplass i situasjoner hvor det er strengt nødvendig å behandle pasienter under transporten.

Våre statlig ansatte i Sykehusinnkjøp HF, som har ansvaret for at landet vårt kjøper inn ambulanser, henviser altså til nødretten, og så legger de vurderingsansvaret over på ambulansepersonellet ute i felt når de arbeider med pasienter med hodeskader eller andre skader som krever behandling av hode og overkropp. Dette er det svært vanskelig å forstå.

Dette er en sak som normalt skulle blitt håndtert i embetsverket og ute i byråkratiet. Denne saken hører ikke hjemme i Stortinget, men når de offentlig ansatte ikke tar tak i dette, må vi ta saken i denne sal. Som politikere forutsetter vi at de som har ansvaret, fyller det, men når medier utfører god research og oppdager systemfeil, slik Tønsbergs Blad har gjort i denne saken, må vi løfte saken til topps.

Saken er komplisert. Forskriften som skal regulere kravene til hvordan en ambulanse skal bygges, henviser til en forskrift som ikke er i bruk. Det er derfor bra at samferdselsministeren i sitt svar til komiteen informerer om at forskriftene skal oppdateres. Hele komiteen er altså enige om at dette setet skal merkes. Hva er det vi løser da? Jo, vi løser informasjonsbehovet om at det enkelte helsepersonell vet at setet ikke er tillatt brukt under kjøring, men samtidig parkerer vi alle ambulansene for pasienter med hodeskader. Det er altså ikke tillatt å ha dem i bevegelse når dette pågår.

Jeg tar med dette opp Høyres forslag i saken.

Presidenten: Representanten Erlend Larsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Forslagsstillerne og jeg er enige om at sikkerhet til ambulansepersonellet er svært viktig, og at regelverk for godkjenning av ambulanser bør gjenspeile nettopp dette. Forslagsstillerne ber regjeringen om å gjennomgå regelverket for godkjenning av ambulanse for å sikre at det er entydig.

Misforståelser om motstrid mellom bilforskriften og kjøretøyforskriften er allerede avklart i forbindelse med arbeidet med ny bilforskrift, og denne bilforskriften kommer i løpet av dette året. Den nye bilforskriften vil erstatte gjeldende bilforskrift og vil implementere EUs rammeforordning på området. Både etter gjeldende regelverk og etter den nye forskriften vil ambulansene måtte tilfredsstille kravene i den europeiske standarden for ambulanser og ambulanseutstyr. Verken bilforskriften eller den europeiske standarden krever at behandlersetet skal være godkjent for bruk under transport.

Jeg har fått bekreftet fra helse- og omsorgsministeren at den samme europeiske standarden gjelder for innkjøp av ambulanser. Rammeavtalen er utformet slik at det er den oppdaterte standarden på innkjøpstidspunktet som teller. Selv om rammeavtalen strekker seg over mange år, skal nye ambulanser leveres med oppdaterte spesifikasjoner. Statens vegvesen har også allerede startet arbeidet med å innføre krav om merking av sitteplasser som ikke er godkjent for bruk under kjøring.

Jeg forstår at ambulansepersonell settes i en vanskelig situasjon når hensynet til pasienten gjør at de blir nødt til å bruke behandlersetet under kjøring. Forslagsstillerne foreslår å innføre krav om at behandlersetet må oppfylle de samme tekniske kravene som en fullverdig sitteplass. Dette vil i så fall innebære å innføre særnorske krav som er strengere enn den europeiske standarden. Av hensyn til det felleseuropeiske markedet for kjøretøy, er vi faktisk forpliktet til å godkjenne biler som følger den europeiske standarden.

Det finnes bedre måter å løse dette på. For eksempel kan Sykehusinnkjøp, i samråd med Statens vegvesen, vurdere om det er mulig å stille strengere krav til behandlersete i innkjøpskontraktene sine enn det den europeiske standarden gjør. All denne informasjonen og kunnskapen tatt i betraktning, er jeg glad for at komiteens flertall ikke støtter forslagene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Erlend Larsen (H) []: Hensynet til helsepersonellets sikkerhet skal stå i høysetet. Det må stilles de samme sikkerhetskravene til behandlersetet som til de øvrige sitteplassene i ambulansen. Tønsbergs Blad skriver at avisen har vært i kontakt med flere titalls ambulansepersonell og fagorganisasjonen som representerer denne gruppen. Ingen av dem var klar over at setet ikke kan brukes. Dette har gått så langt at Sykehusinnkjøp har lovet Tønsbergs Blad å sende ut et informasjonsskriv til alle helseforetakene, hvor det opplyses om at setet ikke skal brukes. Ambulanseforbundet sier til avisen at de ønsker et godkjent sete og minner om at setet er nødvendig for behandling av pasienter under fart.

Tenke seg til at vi har et stort antall ambulanser med et sete som ikke skal brukes. Denne feilen har vært i mange år, under mange regjeringer, og å skylde på forgjengerne nå er irrelevant. Det er nå saken har blitt behandlet i Stortinget, og det er nå vi har muligheten til å rette opp gamle feil.

Så hvorfor kan vi ikke bare montere inn godkjente seter? Det står et tilsvarende sete mot akkurat den samme veggen som er godkjent, men altså ikke dette ene setet.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: I mitt innlegg var jeg inne på at det her foreligger europeiske standarder som vi forholder oss til. Jeg redegjorde også for – og det har flere representanter vært inne på – at vi nå går i retning av å merke dette setet. Jeg skisserte også en alternativ vei til målet, nemlig at man i kontrakt stiller andre krav, som gjør at man får dette på plass.

Erlend Larsen (H) []: Man kan stille strengere krav enn europeisk standard, men man kan ikke stille svakere krav, og så lenge det er like konkurransevilkår fyller man kravene. Dessuten er det krav etter den NS-regelen.

Det enkleste og rimeligste tiltaket vi kan gjøre for å sikre ambulansepersonell, er å merke behandlersetet med en tekst hvor det står at setet ikke er godkjent mens ambulansene er i bevegelse. Merking vil sikre ambulansepersonellet.

I statsrådens svar til komiteen skriver statsråden:

«EU-regelverket gir rom for å inntolke et krav om merking av sitteplasser som ikke er godkjent for bruk under kjøring. Statens vegvesen har til nå ikke praktisert et slikt krav ved godkjenning av ambulanser, men tar sikte på å innføre dette basert på en ny tolkning av gjeldende rammedirektiv og den kommende rammeforordningen.»

Snakk om handlekraft! Hvorfor bruker ikke statsråden myndigheten sin og beordrer umiddelbar merking?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg sa i mitt innlegg, og jeg gjentok i replikkordskiftet, at Statens vegvesen allerede har startet arbeidet med å innføre krav om merking av sitteplasser som ikke er godkjent for bruk under kjøring.

Erlend Larsen (H) []: I statsrådens svar til komiteen peker han på EUs regelverk og Statens vegvesen. Helse- og omsorgsministeren peker på Sykehusinnkjøp og leverandøren av ambulanser. Sykehusinnkjøp uttalte til Tønsbergs Blad at de regnet med at Tønsberg trafikkstasjon hadde glemt å merke setet. Det kommer fram i et internt dokument avisen sitter på. Noen peker på de ansatte i helsevesenet og antyder at de skulle ha lest dokumentasjonen og brukermanualer. Alle peker på noen andre og forutsetter at noen andre gjør jobben. I denne saken er det helt åpenbart at den ene hånden vet ikke hva den andre hånden gjør.

Vi ser også manglende handlekraft og vilje til å rette opp en systemfeil som aldri burde vært til behandling i Stortinget. Å forvente at helsepersonell leser opplæringsmateriell og dokumentasjon fra ambulanseprodusenter er som å forvente at stortingsrepresentanter leser regler for reiseregninger og bruk av pendlerleiligheter.

Når forskriften skal oppdateres, kan statsråden da garantere at den nye forskriften stiller krav til at nye ambulanser vil få montert behandlerseter som er testet og godkjent under bruk?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har i grunnen besvart det spørsmålet to ganger allerede. Det er noen standarder som ligger til grunn. Vi er nødt til å forholde oss til det som en nasjon som er med i EØSavtalen, og vi er i arbeid allerede med å gjøre noe med den konkrete saken gjennom at Statens vegvesen har påbegynt sitt arbeid. Jeg har også i mitt innlegg anvist en mulig vei slik at man kommer inn i en situasjon hvor man har seter som er sikret, til formålet.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg har bare behov for å si at her er nok Høyre og Fremskrittspartiet veldig uenige, og jeg synes statsråden svarer godt – at vi har europeisk regelverk å forholde oss til hva gjelder kjøretøy.

Jeg er redd ambulanser ville blitt veldig, veldig kostbare om en skulle bygge ytterligere om, til noe helt annet som ikke finnes i dag. Og jeg vil vel fraråde å si at det er farlig i dagens ambulanser – tvert om, det er ikke det – men jeg sa i mitt forrige innlegg at det medfører alltid en viss risiko å jobbe i et utrykningskjøretøy.

Så er det ikke slik at det ikke er tilgjengelige seter å sitte i for andre. Et ledsagersete er det som fortrinnsvis vil brukes av ambulansepersonell ved siden av båren, og som jeg sa, siden 1971 har det vært slik at det aldri har vært anbefalt å sitte i behandlersetet under transport. Det er derfor det heter behandlersete og ikke ledsagersete. Det er også flere seter tilgjengelig, som er godkjente, som medpassasjerer eventuelt kan sitte i.

Av respekt for alle produsentene – norske også – som produserer ambulanser, synes jeg vi skal være forsiktige med å si at det lages farlige ambulanser. Det er tvert om flere dyktige produsenter, og det er Sykehusinnkjøp som ønsker setene slik.

Jeg håper at statsråden følger flertallet og sier at vi merker setet – det blir bra. Vi må ikke drive å fordyre og gjøre dette umulig i framtiden – for å kunne få gode ambulanser, som vi har i dag.

Erlend Larsen (H) []: Jeg er normalt ganske enig med representanten Morten Stordalen, men jeg må si jeg ble litt opprørt av hans innlegg denne gangen. Å bruke som argument at det å ha et godkjent behandlersete gjør det kostbart, er etter mitt syn særdeles uheldig. Det er egentlig useriøst. En skal ikke sette en pris på annet personells sikkerhet.

Så blir det brukt som argument at det sjelden er uhell. Ambulanser er i bilulykker annenhver uke. Ca. 20 ganger i året eller mer er en ambulanse involvert i en ulykke.

Når dette setet heter behandlersete, ligger det i setets navn at det skal brukes til behandling, og det er plassert slik at det skal brukes til behandling ved skade på hode og overkropp. Og det er det leger og sykepleiere som normalt ikke jobber på en ambulanse, intuitivt tenker – at dette setet er godkjent for bruk, for det er jo tross alt krav om sikkerhetsbelter.

Stordalen har helt rett i det han sier om at produsentene ikke skal belemres for dette. Denne saken handler ikke om produsentene av ambulanser i det hele tatt, for de følger jo regelverket. De følger anbudet som sykehusforetaket legger ut, så produsenten har ikke noe ansvar her. Det er først og fremst sykehusforetak som legger saker ut på anbud, som skal følge regelverket, og det er Statens vegvesen som godkjenner gjennom skilting, men her forutsetter altså noen at noen andre gjør jobben sin.

Statsråden har egentlig gjemt seg bak EU-regelverket. Jeg som har fulgt denne saken i snart et år, siden september i fjor, da den første gang ble omtalt i Tønsbergs Blad, har også sett hvordan særlig sykehusforetak har dekket seg bak ulike argumenter. Det er faktisk første gang dette med EUs regelverk kommer opp, nå i denne salen. Statsråden svarte ikke det til komiteen heller i sitt tilsvar, da han hadde anledning til å svare på Dokument 8-forslaget som komiteen hadde til behandling.

M orten Stordalen (FrP) []: Jeg har vel til gode å bli kalt useriøs, men da ble jeg det i dag. Men det er som jeg sa i mitt forrige innlegg: Det er trygt, det skal være trygt, og det er slik at det er flere av produsentene som har opplæringsmanualer. Representanten Erlend Larsen henviste i et tidligere innlegg til at det var for godt til å være sant at noen skulle lese dem, men det er altså en opplæringsmanual i hver ambulanse. Den er ganske teknisk, det er ganske komplisert utstyr. Det er altså ikke som før da det var ren transport, det er faktisk en behandling. Så det er god og fyldig opplæring i ambulansene som gjøres – og skal gjøres – når de blir kjøpt inn, av brukerne. En må altså ikke si at dette bare er et enkelt kjøretøy, for det er det nemlig ikke.

Jeg står fortsatt på at det er ikke useriøst å ha et felles regelverk. Det er ikke useriøst når man har fem godkjente sitteplasser, inkludert båren – som er en av sitteplassene i en ambulanse – og at det sjette setet er et behandlingssete på skadestedet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Sak nr. 11 [12:37:47]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen og Tor André Johnsen om fornuftsbasert regulering av campingbiler (Innst. 330 S (2021–2022), jf. Dokument 8:211 S (2021–2022))

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [] (ordfører for saken): Som sakens ordfører har jeg lyst til å takke for samarbeidet.

Komiteen viser til det nevnte representantforslaget, som har i alt sju ulike forslag knyttet til bruk av campingbiler. I svarbrevet fra statsråden, samferdselsministeren, er det kommentert grundig på hvert av de sju forslagene. Komiteen viser i tillegg til at statsråden innledningsvis også framhever at regjeringen er positiv til å vurdere rammevilkårene for campingbiler i Norge. Så er det slik at forslag nr. 1 sorterer under Finansdepartementet, og svaret på dette forslaget er derfor utarbeidet av finansministeren.

Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Så det var en kort oppsummering. Ellers kan Stortinget informeres om at et forslag av lignende type var til drøfting her i desember i 2020.

Erlend Larsen (H) []: Bobil er svært populært. Salget av bobiler har økt voldsomt de siste årene. Vi nordmenn liker å være frie og uavhengige, reise dit vi vil og bli der så lenge vi vil, før ferden fortsetter til nye spennende mål.

Fremskrittspartiet har fremmet sju forslag som kan se fornuftige ut. Representantforslaget blir til og med kalt en «fornuftsbasert regulering av campingbiler». Det sies at fornuften er nokså likelig fordelt, men i denne saken må vi innse at Fremskrittspartiet står alene – de har ikke fått støtte av de øvrige partiene i komiteen. Da vi var i regjering, sto vi sammen med Fremskrittspartiet i arbeidet med å forenkle og gjøre hverdagen enklere for alle dem som har glede av bobiler, men disse forslagene kan vi dessverre ikke støtte.

Fremskrittspartiets forslag nr. 1 går ut på å endre forskrift om engangsavgift. Statsråden svarer opp forslaget på en god måte til komiteen. Han skriver bl.a. at Solberg-regjeringen gjennomgikk regelverket for bobiler, og at endringene innebærer en betydelig forenkling av systemet for registrering og fastsettelse av avgift for campingbiler. Endringene har også åpnet for at campingbiler kan registreres for bruk av flere personer enn det antallet sengeplasser kjøretøyet er utstyrt med.

I forslagene nr. 2, 3 og 4 ber Fremskrittspartiet regjeringen om å endre riksregulativet for ferjetakster og AutoPASS, slik at bobiler kan betale mindre for ferjebilletter og bompasseringer. Dette er et forslag som vi mener hører til budsjettbehandlingen, hvor kutt i prisene medfører at rabattene Fremskrittspartiet vil gi, må hentes fra andre steder.

I forslag nr. 5 vil Fremskrittspartiet legge til rette for at campingbiler kan øke tillatt totalvekt ved ettermontering av deler utført av andre enn sluttprodusent. Dokumentasjon fra utstyrsprodusent og uavhengig instans skal være tilstrekkelig for å godkjenne økt tillatt totalvekt. Jeg kan skjønne at eiere av bobiler kan ønske seg ominnredning eller montering av tilleggsutstyr, men jeg forstår ikke hvorfor Fremskrittspartiet foreslår å øke maksimalvekten på kjøretøyet. Motor, girkasse, bremser, sikkerhetsutstyr og mer til er tilpasset vektklassen kjøretøyet er registrert for. Å øke kjøretøyets vekt utover godkjent klasse fører til en rekke konsekvenser vi ikke kjenner til. Høyre kan ikke støtte dette.

Vi som har førerkort klasse B, kan i dag kjøre biler som veier opptil 3 500 kg. I forslag nr. 6 vil Fremskrittspartiet at denne grensen skal økes til 4 250 kg. Bilsertifikater er gjerne godkjent internasjonalt, slik at vi kan bruke dem i hele verden. Dersom vi lager særnorske regler, vil ikke sertifikatet være godkjent i andre land. Det virker ufornuftige på meg.

Vi støtter heller ikke forslag nr. 7, om å tillate den danske Tempo 100-ordningen, for dagens norske løsning er enklere for bileiere og myndigheter, mens en innføring av den danske Tempo 100-ordningen vil bli kostbar. Denne kostnaden må da dekkes inn gjennom høyere avgifter på bobiler, og da spørs det om gevinsten ved ordningen forsvarer kostnaden.

Vi er altså positive til å forenkle, og vi har gjort det mens vi var i regjering, men disse forslagene støtter vi dessverre ikke.

Morten Stordalen (FrP) []: Forrige taler sa at dette forslaget handler om at det skal være fornuftsbasert, og det er helt riktig. Det er helt riktig at den forrige regjeringen med Fremskrittspartiet – først i regjering og så på utsiden – forhandlet fram at man skulle endre det rigide regelverket for ordinære bobiler, der det liksom var gitt at det var antall sengeplasser og ikke sitteplasser med belte som avgjorde hvor mange som kunne sitte i bobilen. Men fortsatt ligger det kriterier igjen som er ganske uforståelige, og det gjelder rett og slett den typiske by-bobilen. Det er den ordinære varebilen som er innredet som campingbil. Den ser man nedover i hele Europa, men ikke i Norge. Det er fordi forrige gang Arbeiderpartiet og Senterpartiet var i regjering, var det en SV-finansminister som gjorde om det regimet. Man mente det var jåleri om noen kunne bruke den bilen privat, og derfor endret man avgiftssystemet. Det er det vi tar til orde for i saken, og jeg regner med at Høyres Erlend Larsen har lest det. Det er altså de ordinære varebilene som er innredet som campingbil, men som er mye dyrere enn de store bobilene.

Når det gjelder vekt, er det slik at det er 4 250 kg på klasse B. Det ble endret i starten av 2018 og trådte i kraft på elvarebiler. Svar til Stortinget fra tidligere statsråd Hareide var at man kunne endre til 4 250 kg på klasse B hvis det var egen kjøreopplæring. Men helt i det stille endret man for elvarebiler. Jeg har ikke hørt at det er noe eget kurs for det, men det klarte man å gjøre med et pennestrøk, ganske enkelt, og det er det vi tar til orde for her. Det selges en rekke bobiler i Norge, og de fleste kjører antakeligvis på kanten av hva man egentlig har lov til. Det er helt riktig. Med en begrensning på 3,5 tonn er det til slutt ganske mange bobiler som egentlig ikke har lov til å ha med seg noen passasjerer, fordi det ikke matcher med vekten. Det vi legger til rette for, er fornuftsbasert. Det er fordi man kan kjøre varebil på 4 250 kg, men ikke bobil – plutselig. Det handler ikke om å bygge om bilen – den er bygd for det. Det er som regel nedregistrert, sånn at flere kan kjøpe den.

Da vi tok til orde for å se på dette med AutoPASS, er det fordi Fremskrittspartiet også i regjering gjorde det, for bil med tilhenger og bil med campingvogn betalte ikke full pris da. Det var fordi man så at det var biler som var brukt så lite. Det var ikke det som knakk ferjesambandene rundt i Norge, og det er det vi tar til orde for å se på. Det er fornuftsbasert – det er helt riktig. Vi så under pandemien at det er bra når vi kan feriere i Norge, og at kjøpesterke nordmenn kan reise rundt og legge igjen penger på turisme rundt i landet. Det å kunne gjøre disse forenklingene er fornuftsbasert og ikke noe som er tatt ut av løse luften.

Presidenten: Presidenten antar at representanten vil ta opp forslag?

Morten Stordalen (FrP) []: Det er helt korrekt.

Presidenten: Da har representanten Morten Stordalen tatt opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg regner med at vi skal prøve å være litt kjappe nå. Jeg tar to av disse punktene.

Det ene bærende prinsippet for beregning av pris på ferge har vært at prisen skal stå i forhold til plassen som kjøretøyet med lasten eller tilhengerutrustning opptar på dekk. Dette prinsippet underbygger rettferdighet i prisfastsettelsen, og ren lengdemåling er enkelt å implementere i automatiske betalingsløsninger. Fergetakstregulativet har flere takstgrupper basert på lengdeintervall, og dette gjør at prisen står tettere i forhold til kjøretøyets lengde.

Sommertrafikken på enkelte fergesamband kan være dimensjonerende for tilbudt kapasitet. En gunstig ordning for campingbiler vil kunne utfordre kapasiteten på slike samband. Det skal bli spennende å se hva som skjer på de fergestrekningene som nå blir gratis. Jeg håper på mer fart i samfunnene. Så får vi heller dimensjonere ferger og fergetilbud ut fra behovet som eventuelt kommer.

Forslag nr. 5 lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at campingbiler kan øke tillatt totalvekt ved ettermontering av deler utført av andre enn sluttprodusent. Dokumentasjon fra utstyrsprodusent og uavhengig instans skal være tilstrekkelig for å godkjenne økt tillatt totalvekt.»

Jeg kan ha litt sympati med et slikt forslag ut fra min kjennskap til hva folk kjøper av bobiler. Selv kjører jeg campingvogn og trives med det. Det er også en del vektbegrensninger som er like på mange områder. Folk klarer å innrette seg etter det de har lov til å kjøre. Tatt i betraktning omfanget av utrednings- og utviklingsarbeidet som kreves og den begrensede nytten et slikt tiltak vil ha, er det ikke tilrådelig å endre regelverket som foreslått. Det enkleste er vel at produsentene fortsetter å produsere bobiler, og vi som kjører dem, kjører dem.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Til forslag nr. 1 vil jeg påpeke at campingbil er en egen avgiftsgruppe med lavere sats enn øvrige kjøretøy, og det er derfor nødvendig med regler som skiller campingbiler fra andre kjøretøy. Detaljerte krav til campingbilers utforming ble tidligere i år erstattet med krav til EU-typegodkjenning som campingbil og krav til minstehøyde. Endringene har forenklet systemet for registrering og avgiftsfastsettelse og muliggjort registrering uten framvisning på trafikkstasjonene.

Forslagene nr. 2, 3 og 4 omhandler innføring av særregler for takster for fritidskjøretøy uavhengig av kjøretøylengde. Det er et grunnprinsipp for prisberegning på ferje at prisen skal stå i forhold til plassen som kjøretøyet opptar på dekk. Ferjeregulativene har flere takstgrupper basert på lengde. Det er vanskelig å fastsette prisen basert på om kjøretøyet er brukt til fritidsformål eller ikke. Næringslivet benytter også i noen tilfeller campingbiler til servicereiser og som næringskjøretøy, som ikke er campingbil til fritidsreise.

Når det gjelder forslag nr. 5, vil jeg framheve at kjøretøy av trafikksikkerhetshensyn ikke bør belastes med større totalvekt enn det de er konstruert for. Skal det åpnes for å godkjenne kjøretøy med større tillatt totalvekt enn det fabrikantene garanterer for, kreves det grundig utredning av konsekvensene for trafikksikkerhet, miljø og avgifter. Det vil også kreves endringer i kjøretøyregisteret og systemene som brukes ved kjøretøykontroll og registrering.

Til forslag nr. 6 vil jeg påpeke at EØS-regelverket setter klare vektgrenser for førerkort klasse B. Den grensen er på 3 500 kg, og det er en naturlig grense for førerkort klasse B. Jeg anser det ikke formålstjenlig å arbeide for å utvide vektgrensen for førerkort klasse B for enkelte typer kjøretøy, f.eks. campingbiler. Jeg vil likevel selvfølgelig følge arbeidet med revisjon av førerkortdirektivet.

Når det gjelder forslag nr. 7, vil jeg bemerke at etablering av en ordning der Statens vegvesen foretar kontroll for den danske Tempo 100-ordningen, vil kreve omfattende utredningsarbeid. Skal norske campingbiler kunne få Tempo 100-godkjenning for Danmark, må ordningen innføres tilsvarende den danske. Godkjenningsprosessen vil måtte være like omfattende som det norske campingbiler må gjennom ved dansk kontrollorgan i dag. Gevinsten ved å etablere en slik ordning blir da begrenset. Hvor mange kjøretøy det blir aktuelt for, er også usikkert. Jeg anser det derfor ikke som fornuftig å etablere en slik ordning som foreslått.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Morten Stordalen (FrP) []: Statsråden sier at en ikke kan unnta og endre for opptil 4 250 kg. Men så er mitt spørsmål – siden man har gjort det for elvarebiler, og så lenge disse bobilene faktisk er godkjent, men som regel er «nedregga» for å være salgbare, og det foregår en sak i EU om førerkortdirektivet – vil statsråden påvirke og fra Norge i hvert fall være positive til å kunne endre den regelen? Dette er jo en felleseuropeisk utfordring, og jeg vet at det selges veldig mye bobiler i Norge som følge av at campingbilen, bybobilen, tydeligvis ikke skal være tilgjengelig for folk flest, men bare for de rike. Vil statsråden jobbe aktivt fra Norge for å sørge for at dette faktisk blir gjennomført også i EU med det nye direktivet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er jo slik at når vi tar førerkort, får vi opplæring knyttet til den type kjøretøy som vi skal benytte oss av. Vi er i Norge, og det tror jeg gjelder for hele denne salen, svært opptatt av trafikksikkerhet. Derfor har vi nullvisjonen, og derfor sier også denne regjeringen at vi skal intensivere det arbeidet. Det vil alltid veie tyngst i hvordan jeg tilnærmer meg denne typen problemstillinger.

Morten Stordalen (FrP) []: Når statsråden er opptatt av trafikksikkerhet og føreropplæring – det er også Fremskrittspartiet – må jeg nesten få litt hjelp og forklaring: Hva er da forskjellen på en elvarebil, 4 250 kg og en bobil, 4 250 kg, til opplæring? Hva er gjort med opplæringen, hvis man har endret det systemet, for det er jo nettopp endret? Hva er forskjellen på opplæringen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har svart på at når det gjelder førerkort klasse B, er det en standard som er europeisk, og som også i stor grad samsvarer med det som gjelder rundt omkring i resten av verden. Derfor er det naturlig at vi viderefører den ordningen. Det handler primært om trafikksikkerhet.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Campingbilar eller bubilar har fått same bompengetakst som vanlege privatbilar. I framlegget frå Framstegspartiet ønskjer vi same takst som for privatbilar også på ferjene. Grunnlaget for campingbilar og bubilar er at det er privatpersonar som brukar dei i fritida, og at dei då blir samanlikna med tungbilar, lastebilar og vogntog på ferjene. Ser samferdselsministeren at det er ganske urimeleg at vanlege folk skal måtte betale tungbiltakst på ferjene når ein faktisk kan betale som privatbil ved bompasseringar?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er, som jeg sa i mitt innlegg, med utgangspunkt i hvor stor plass kjøretøyet krever på fergen, at man gjør disse beregningene. For å trekke parallellen til bompenger generelt: Det er riktignok sånn at en bobil krever større plass på veien, men det er like fullt ikke sammenlignbart, fordi det er mye mer begrenset kapasitet på fergedekket. Der betaler man for den varen man får, og det er de meterne man har om bord på fergen. Det vil være veldig komplisert å gå over til en annen type regelverk her, som skal skille mellom fritidsreisende og andre reisende.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Spørsmålet er: Korleis vil samferdselsministeren handtere dette når det no blir gratis ferje? No betaler bubilane veldig mykje på ferjene, men kva når ein får gratis ferje til mange øysamfunn? Korleis vil ein då justere det når ein brukar argumentet om at det er problem med plass? Ein kan ikkje gjere det, ein kan ikkje likestille med private bilar på grunn av plass, og så får ein altså gratis ferje. Korleis vil han handtere det?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nå er det litt ulikt fordi det er fergetilbud til mange andre steder i landet enn bare der det er gratis. Det er tross alt sånn at hvis man ikke priser det på den måten at størrelse på kjøretøy har noen betydning, er det å fravike en innarbeidet praksis som vi har hatt over tid. Det tror jeg det er fornuftig at vi fortsetter med.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutt.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er få område i samfunnet som folk er meir opptekne av enn ferie og fritid. Campingbil og bubil har vorte utruleg populært, og spesielt no i pandemitida ser ein at bubilbruken og sal og kjøp har gått rett til himmels. Det har å gjere med at det er ein fantastisk flott måte å sjå landet på, og det er ein fantastisk flott måte å drive reiseliv på og kunne bruke til ferie. Då er det ganske merkeleg at ein ikkje ser på moglegheitene for å gjere dette mest mogleg praktisk for alle formål.

Eg har sjølv hatt bubil i mange, mange år, og eg har alltid undra meg over at når ein ser på antal ulike bilar, er det nokon som er i vektklasse heilt opp mot 3,5 tonn, og ein må omtrent setje av kjerringa eller husbonden for å kunne køyre vidare i ein kontroll, for då kan ein ikkje køyre med fulle tankar av bensin eller diesel eller vatn – ein må tappe ut vatn eller diesel eller noko slikt. Det er heilt aldeles håplaust. Desse bilane er faktisk godkjende for 4 250 kilo, dei er bygde for 4 250 kilo og klassifiserte ned, og då er det ganske vanvettig at mange av dei som køyrer på vegane i dag, faktisk køyrer med for høg vekt. Difor hadde det vore fornuftig å få klassifisert dette opp til 4 250 kg.

Underteikna var så lite smart at han ikkje fornya sertifikatet sitt i 2011 – trur eg det var – og då hadde eg 7,5 tonn stempla på lappen. Så vart ikkje det fornya, og så mista eg det. Det er veldig mange som har det fast i lappen sin frå før, og eg føler at eg på ein måte fekk teke frå meg noko eg hadde – det kan hende eg må ha meg ein prat med samferdsleministeren og sjå om eg kan gjere noko med det. Men heile poenget mitt er at det er ikkje nokre veldige bilar å køyre, og vi snakkar med pensjonistar som føler at det er tryggare å køyre ein bubil enn å køyre ein vanleg bil, ein har god oversikt, osv. Så det å få heva vekta kan vere både trafikktrygging og vere fornuftig, i staden for at ein utnyttar det på andre måtar.

Så til det med ferje, som vi var inne på i replikkordskiftet: Det er ganske urimeleg at ein skal ha den enorme avgrensinga for å kunne bruke bubilane – for det er det. Det er så dyrt med ferjene når ein må betale det same som eit vogntog. Det er urimeleg, og det burde vore ha gjort noko med, på same måten som vi gjorde det med bompengar. Det er ein fritidsbil, det er private folk, og det er vanlege folk sin tur til å kunne bruke bubil og sjå Noreg.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg skal prøve ikke å bruke hele tiden, men jeg savner litt svar fra statsråden. Når man altså kan kjøre en elvarebil på 4 250 kg med et klasse B-førerkort, men man ikke kan gjøre det med bobil, er det ganske inkonsekvent. Man refererer bare til at vi har et felles regelverk i EU, og at vi har ansvar for trafikkopplæring. Det er altså ganske store lasteskap og varebiler vi snakker om, Det er små lastebiler. Nettopp fordi elbatteri er så tunge, går det helt fint. Hvis en bobil er mye lettere, bare for å ha litt mer lastekapasitet, men fortsatt veier mye mindre, da er det tydeligvis trafikkfarlig. Jeg merker meg at bobilfolket kan legge seg på minnet at denne regjeringen altså ikke er for bobilfolket.

Det er også tydelig når det gjelder bybobil, den campingbilen vi snakker om når vi snakker om avgiftssystem. Det er ikke den som statsråden omtaler i brevet til komiteen, den ordinære bobilen en kjøper hos Scania-forhandleren, men den varebilen som heter bybobil eller citybobil. Det er egentlig en varebil som er innredet som campingbil, som er kjempedyr og i hvert fall ikke for vanlige folk, nettopp fordi det kunne hende at den bilen blir brukt også for å gjøre ærend på butikken og kjøre privatkjøring, sier statsråden. Ja, men hadde ikke det vært fint å kunne ha ett kjøretøy istedenfor å ha flere? Det ville lagt til rette. Det er litt merkelig.

Jeg savner svar på det jeg har spurt om flere ganger. Det får jeg kanskje ikke svare på her i dag, ser jeg, men fornuft er det i hvert fall ikke at man kan kjøre en ellastebil på 4 250 kg med førerkort klasse B, men altså ikke en bobil med det samme.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Sak nr. 12 [13:02:28]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, May Helen Hetland Ervik, Frank Edvard Sve, Marius Arion Nilsen, Bård Hoksrud og Morten Stordalen om MC som et praktisk transportalternativ som bør være tilgjengelig for flere (Innst. 328 S (2021–2022), jf. Dokument 8:214 S (2021–2022))

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Larsen (H) [] (ordfører for saken): Dette er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, May Helen Hetland Ervik, Frank Edvard Sve, Marius Arion Nilsen, Bård Hoksrud og Morten Stordalen om MC som et praktisk transportalternativ som bør være tilgjengelig for flere.

Først: Takk til komiteen for godt samarbeid.

Forslaget er i tre punkter og går ut på å avvikle engangsavgiften for MC og å fjerne volumkomponenten, at kun to hjul på kjøretøyet skal gi halv trafikkforsikringsavgift, og at det skal etableres en plan for motorsykkelens rolle innenfor bytransport. Planen forutsettes å omfatte tilretteleggingstiltak, sikkerhet og rett til å kjøre lett motorsykkel med førerkort klasse B.

Komiteen viser til den økte interessen for å bruke motorsykkel som et alternativt framkomstmiddel til bilen. Spesielt i og rundt storbyene bidrar MC til en effektiv trafikkavvikling, samtidig som kjøretøyet tar liten plass.

Komiteens flertall, dvs. medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er svært positivt at det fra september 2022 vil bli mulig å avregistrere et kjøretøy digitalt, uten at kjennemerkene må leveres inn til en trafikkstasjon. Dette vil gjøre det enklere å avregistrerte kjøretøy som kan brukes deler av året, som f.eks. motorsykler. Plikten til å betale trafikkforsikringsavgift løper ikke når kjøretøyet er avregistrert.

Flertallet mener vurderinger om avgifter, som f.eks. trafikkforsikringsavgift, må ses på som en del av det helhetlige avgiftssystemet, og at slike vurderinger bør tas i statsbudsjettet. Lavere inntekter til staten må dekkes inn, noe som synliggjøres i statsbudsjettet.

Flertallet legger til grunn at syklister, gående, motorsyklister, bilister og alle andre trafikanter blir hensyntatt i byplanleggingen og annen arealplanlegging.

Vi i Høyre vil bare minne om at Solberg-regjeringen gjennomførte en rekke tiltak for å forenkle og gjøre det er rimeligere å kjøre MC, slik som å avregistrere kjøretøyene digitalt, uten å måtte levere skiltene til en trafikkstasjon. Høyre støtter derfor ikke forslagene fra Fremskrittspartiet.

Geir Inge Lien (Sp) []: Representantforslaget frå Framstegspartiet om MC som eit praktisk transportalternativ som bør vere tilgjengeleg for fleire, er om mogleg overflødig. Det er ein aukande interesse for å bruke motorsykkel som eit alternativt framkomstmiddel til bil, spesielt i og rundt dei store byane. Dette bidreg til ein meir effektiv og miljøvenleg trafikkavvikling samtidig som køyretøyet tek liten plass.

Ønsket om lågare avgifter for motorsykkel er ivareteke. Frå september 2022 vil det verte mogleg å avregistrere eit køyretøy digitalt utan at kjennemerket må leverast inn til ein trafikkstasjon. Det vil gjere det enklare å avregistrere køyretøy som skal brukast delar av året, som f.eks. motorsykkel. Avgifter, som f.eks. trafikkforsikringsavgifta, må sjåast på som ein del av eit heilskapleg avgiftssystem.

Eingongsavgifta har ikkje nokon samanheng med bruken av køyretøyet og er ikkje meint å prise dei kostnadene som bruken påfører samfunnet i form av vegslitasje, kø, forureining og ulykker. Føremålet med eingongsavgifta er å stimulere til ein meir miljøvenleg bilpark og gje inntekter. Slike føremål var det òg då Framstegspartiet styrte Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet.

Det er, trass i avgiftene, ein aukande interesse for bruk av motorsykkel som eit alternativt framkomstmiddel til bil, spesielt i og rundt storbyane. Det er bra. Motorsykkel er eit miljøvenleg alternativ og tek mindre plass, som sagt.

Morten Stordalen (FrP) []: Det er skuffende at det ikke er flere som støtter Fremskrittspartiet i forslagene her. Jeg merker meg også at brevet fra statsråden er veldig passivt. Jeg ser at statsråden opererer med noen tall, men det er, i hvert fall ifølge SSB, inkludert mopeder, ca. 370 000 motoriserte tohjulinger, som det kalles, altså moped eller motorsykkel.

Så er det viktig når en snakker om trafikksikkerhet, og det er også Fremskrittspartiet opptatt av, det har vi sagt tidligere i dag: I år 2000 var det om lag 90 000 registrerte motorsykler i Norge. Da var antallet drepte 38. I 2021 hadde det mer enn doblet seg, som en da sikkert har skjønt, og tallet var 16 drepte. Det er altfor mange, men forholdsmessigheten ut fra salget, som er langt mer enn en dobling, har det gått riktig vei også der. Vi skal hele tiden jobber mot nullvisjonen, selvfølgelig.

Når det gjelder engangsavgiften, har også Fremskrittspartiet, i regjering, tidligere satt ned avgifter, rett og slett fordi det er flere og flere som ønsket å kjøpe seg og delta i det. Og som en følge av den bypolitikken som føres rundt i særlig de store byene i Norge – særlig den byen vi står i nå, kanskje, med arealknapphet – vil det være positivt å ha kanskje en enda tydeligere presisering framover og legge til rette for tohjulingene i sommersesongen, i sommerhalvåret. Det er flere og flere voksne mennesker som ønsker å kjøpe en lett motorsykkel, altså inntil 125 ccm. Det vi også foreslår, i et løst forslag, er å legge til rette med et 13 timers kurs, en lettere tilgang for dem som har hatt førerkort i klasse B i minimum to år, som betyr at en ferdig med prøvetiden. Det er for å gjøre det enda lettere, og for at enda flere kan ta del i det og bruke det i hverdagsreisene til og fra jobb, særlig i de store byene. Det ville vært fornuftig.

Så er det alltid sånn når en diskuterer motorsykkel, at det blir snakk om sikkerhet og hva som er farlig. Ja, alt er jo farlig, det er klart det er farlig. Det er farlig å kjøre, det er en økt risiko. Så fort en setter seg i et kjøretøy, er det en økt fare. Jeg kjører motorsykkel selv og vet akkurat hvordan det er og kan være. Men det er altså sånn at den opplæringen som er i dag, er god. Det er jo den samme vi tar til orde for i forslaget vårt, men vi sier at man skal slippe den praktiske prøven hos Statens vegvesen, og at det er trafikkskolene som har den teoretiske og praktiske øvingen selv.

Så skulle jeg ønske at statsråden var enda tydeligere i sitt svar. For én ting er å vise til Nasjonal transportplan, og at det har kommet inn noen kapitler– det er det jo Fremskrittspartiet som har presset på tidligere, for å få inn noen kapitler som snakker nettopp om MC, nettopp fordi det er så mange motorsyklister som fortjener en plass når man snakker om trafikkavviklingen i byene. Alle snakker om vei, bane og bil, og sykkel og gange, og så glemmer man motorsyklistene.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Skal representanten ta opp Fremskrittspartiets forslag?

Morten Stordalen (FrP) []: Helt korrekt!

Presidenten: Da har representanten Morten Stordalen tatt opp de forslagene han refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Bare noen få ord. Fremskrittspartiet trekker fram motorsykler og motorsyklenes betydning i byområdene, også som et miljøvernalternativ. Da synes jeg at man i forslaget ikke går langt nok, for det vi nå ser, også når det gjelder mopeder og motorsykler internasjonalt, er en voldsom rask overgang til elektriske motorsykler og elektriske mopeder. Elektrifiseringen av tohjulinger går i et enormt tempo, og det kommer raskt til å komme hit også. Da vil vi fra Venstres side mene at det er viktigere å beholde avgiftsfritaket på den omstillingen, på de elektriske alternativene, fordi dette kommer, og vi ønsker å drive det inn også der så fort som mulig. Nå er det jo også kommet en støtteordning fra Enova til elektriske motorsykler og elmopeder, som jeg også er for. Den kan være kortvarig, fordi dette kommer til å være konkurransedyktig raskt.

Så Venstre kommer ikke til å støtte forslagene her. Her støtter vi flertallet. Det er ingen tvil om at framtidens motorsykler og mopeder har en viktig rolle å spille i byene, men også ellers, som et miljøvennlig alternativ, men da må de ta steget helt over ved at de også blir nullutslippskjøretøy.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Forslaget om å avvikle engangsavgiften, fjerning av volumkomponenten og innføring av halv trafikkforsikringsavgift på MC hører inn under Finansdepartementets ansvarsområde, så derfor svarer jeg i samråd med finansministeren.

Først vil jeg informere om at det fra september 2022 vil bli mulig å avregistrere et kjøretøy digitalt uten at kjennemerkene må leveres inn på trafikkstasjonen. Dette vil gjøre det enklere å avregistrere kjøretøy som bare brukes deler av året.

Plikten til å betale trafikkforsikringsavgift løper ikke når kjøretøyet er avregistrert. Engangsavgiften og trafikkforsikringsavgiften har ingen direkte sammenheng med bruken av kjøretøyet og er ikke ment å prise de kostnadene bruken påfører samfunnet i form av veislitasje, kø, forurensning eller ulykker.

Forslagsstillerne vil i forslaget legge til rette for mer bruk av MC i byområdene ved egne parkeringsplasser og trygg ferdsel. Jeg viser til at parkeringsregulering i de store byene er et kommunalt virkemiddel. MC har for øvrig en særlig adgang til å benytte kollektivfeltet, og det foreligger ingen forslag om å avvikle dette.

Forslaget om rett til å kjøre lett motorsykkel med førerkort klasse B har som kjent vært til behandling i Stortinget flere ganger tidligere, og vurderingene som ble gitt tidligere, står fremdeles. Jeg vil påpeke at førerkompetanse er et helt sentralt element i trafikksikkerhetsarbeidet, og det er av helt avgjørende betydning for ulykkesbildet. En betydelig andel av trafikkulykkene skyldes åpenbart førerfeil grunnet manglende kompetanse eller uønsket atferd. Uerfarne motorsyklister er mest ulykkesutsatt. Det er derfor avgjørende for motorsyklistenes sikkerhet å bygge kompetanse.

Føreropplæringen for motorsykkel fokuserer sterkt på kjøretøyteknisk kompetanse for bl.a. å motvirke utforkjøringsulykker. En stor del av opplæringen går også ut på å gjøre motorsyklistene i stand til å ta gode taktiske og strategiske valg.

Motorsyklistene utgjør en uforholdsmessig stor andel av antall drepte og hardt skadde på norske veier, faktisk 20 pst. Ulykkesanalysene viser at førerfeil er utslagsgivende. Det å kunne kjøre trygt på motorsykkel krever andre ferdigheter og kompetanse enn å kjøre bil, og det er derfor sentralt at de som er i trafikken på motorsykkel, har disse ferdighetene. Å gi førerrett til motorsykkel uten praktisk prøve vil resultere i flere uskikkede motorsykkelførere, og det vil øke ulykkesrisikoen og gi ytterligere utfordringer i arbeidet med å redusere ulykkesrisiko for nettopp motorsyklister.

Motorsyklister er en svært sårbar trafikantgruppe, og førerfeil får ofte fatale konsekvenser. Disse endringene som foreslås, vil derfor ikke være i tråd med våre ambisjoner og mål for trafikksikkerhet i Norge.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Morten Stordalen (FrP) []: Statsråden sier at motorsykkel står for en stor andel av ulykkene. Men er statsråden enig i forholdsmessigheten ved at antall motorsykler er langt mer enn doblet de siste 20 år? Som jeg sa i mitt innlegg, var vel antall drepte mennesker på MC og moped 38 i år 2000, mens det var 16 i 2021, hvor det var mer enn dobbelt så mange MC-er. Er statsråden enig i at det går i riktig retning?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er fortsatt sånn at MC-ulykker utgjør en uforholdsmessig stor andel av ulykkene, og det er der vi har kommet kortest med hensyn til å få den positive utviklingen som vi har for bil. Da tenker jeg at vi må gjøre alt vi kan for at vi gjør dette på en så trygg, sikker og god måte som overhodet mulig. Vi skal ha gode føreropplæringer og stille krav, slik at vi bidrar til å minimere antall ulykker. Det tror jeg er i vår alles interesse. Det handler ikke bare om motorsyklistene; det handler også om at vi er andre trafikanter i det samme trafikkbildet.

Morten Stordalen (FrP) []: Det er helt riktig at vi er andre trafikanter også. Det ene forslaget vi fremmer fra Fremskrittspartiet, er nettopp at om man har hatt førerkort for bil i minimum to år, skal det være lettere å få førerrett for lett motorsykkel etter et kurs på 13 timer, som er det samme som i standardoppsettet ved trafikkskolene i dag. Den eneste forskjellen er at man ikke tar oppkjøring ved Statens vegvesen; det er trafikkskolen som skal avgjøre det. Man kan ta førerkort for lett motorsykkel når man er 16 år – uten erfaring fra trafikken. I forslaget vi fremmer om at man må ha hatt førerkort for bil i minimum to år, har man lært å lese trafikkbildet. Man skal ta det samme kurset, praktisk og teoretisk; det er kun oppkjøring ved Statens vegvesen man skal slippe.

Er statsråden enig i at man har en bedre trafikkforståelse etter to år i trafikken i bil og etter det samme kurset som 16åringer tar, og at det sånn sett ikke er så farlig som statsråden påstår at det skal være?

Jon-Ivar Nygård (A) []: I Norge har vi et godt prinsipp om at vi har Statens vegvesen og trafikkskolene, som foretar godkjenning og sikrer at vi har den kompetansen som skal til for å være ute i trafikken. Jeg har selv erfaring fra at jeg har en sønn som har tatt lappen på lett motorsykkel, og jeg vet at det var en ganske omfattende og god opplæring før han slapp ut i trafikkbildet. Og sånn bør det fortsatt være, tenker jeg. Det er best for oss alle sammen.

Morten Stordalen (FrP) []: Det er helt riktig at det er omfattende for en 16-åring – fordi man da ikke har vært ute og erfart trafikken før, noe man har når man har hatt førerkort for bil i minimum to år. Når det gjelder den obligatoriske biten på 13 timer, er det den samme vi tar til orde for i forslaget, som sånn sett ikke burde være uansvarlig.

Så jeg spør en gang til: Mener statsråden at en som har kjørt personbil i minimum to år, og som tar den samme obligatoriske teoretiske og praktiske øvingen ved en trafikkskole, i utgangspunktet er dårligere skikket enn en 16-åring?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg mener at vi bør ha førerkort som gjenspeiler den kompetansen man skal dokumentere.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det vert sagt frå statsråden at ein stor andel av ulukkene er med MC, men det vert ikkje sagt mykje om årsaken til det. Det vi veit om ulukker med både bil og motorsykkel, kanskje spesielt motorsykkel, er at vegbanen er veldig avgjerande for om det vert ulukke eller ikkje. Djupe spor, rifter i vegen og dårleg vedlikehald er grunnlag for mange ulukker, og då spesielt motorsykkelulukker.

Når statsråden seier det er så viktig med trafikktrygging – som underteikna sjølvsagt er veldig einig i – lurar eg på: Korleis heng det i hop med at regjeringa faktisk no i revidert har forslag om å kutte i løyvingane til asfalt og vegvedlikehald, som vil medføre større risiko for motorsyklistane?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: I mitt innlegg sa jeg følgende: «En betydelig andel av trafikkulykkene skyldes åpenbart førerfeil grunnet manglende kompetanse eller uønsket atferd.»

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Sak nr. 13 [13:21:24]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Frank Edvard Sve, Hans Andreas Limi og Marius Arion Nilsen om bedre rammebetingelser for veterankjøretøy (Innst. 334 S (2021–2022), jf. Dokument 8:224 S (2021–2022))

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [] (ordfører for saken): Det går fra motorsykkel til veterankjøretøy.

Følgende forslag fremmes:

  • «1. Stortinget ber regjeringen endre årsgrensen for veterankjøretøy fra 30 år til 20 år med fritak for omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift.

  • 2. Stortinget ber regjeringen innføre en garanti for at etanolfri bensin (98 oktan E0) skal være tilgjengelig i hele landet.

  • 3. Stortinget ber regjeringen inkludere alle kjøretøy i 50-årsregelen for EU-kontroll, slik Sverige har gjennomført.»

Komiteen viser til departementets svarbrev av 29. april 2022. Komiteen viser til at det kun er forslag nr. 2 og 3 i representantforslaget som er til behandling, da forslag nr. 1 er avvist i medhold av Stortingets forretningsorden § 39 annet ledd bokstav e.

Forslagsstillerne ber regjeringen innføre en garanti for at etanolfri bensin skal være tilgjengelig i hele landet. Det er litt rart at Fremskrittspartiet fremmer et slikt forslag nå, når Fremskrittspartiet for kort tid siden tilhørte et flertall som kunne ha ordnet dette.

Flertallet i komiteen forstår behovet for å sikre tilgang til etanolfri bensin framover, men mener at det er vanskelig for staten å regulere dette. Det bør kunne løses med avtaler i markedet.

I departementets vurdering av forslag nr. 3 i representantforslaget framkommer det at Statens vegvesens vurdering er at

«det også for kjøretøy over 50 år kan være mye brukspotensiale igjen, som nødvendigvis ikke vil begrense seg til sjelden eller begrenset bruk».

Statens vegvesen opplyser videre at

«et fritak fra EU-kontroll for kjøretøy over 50 år, uten ytterligere krav om bruksbegrensning, også kan bidra til at eldre kjøretøy oppleves mer attraktive som «billig» bruksbil/ ungdomsbil, noe de ikke ønsker å legge til rette for».

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

«Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Frank Edvard Sve, Hans Andreas Limi og Marius Arion Nilsen om bedre rammebetingelser for veterankjøretøy – vedtas ikke.»

Erlend Larsen (H) []: Det er mange veteranbilentusiaster i landet vårt, og det gleder oss i Høyre. Å ta vare på gamle biler er delvis å gi oss et rullende museum. Veteranbiler representerer vår nære historie og er en påminnelse om den imponerende teknologiske utviklingen som har skjedd gjennom bilens historie. Vi ønsker å støtte opp om dette, og noe har vi også gjort de årene vi var i regjering.

Mange veteranbiler er avhengige av etanolfri bensin fordi motoren ikke er bygd for etanol. Etanol tærer på slanger og pakninger og kan gi lekkasjer med fare for brann. Vi i Høyre forstår godt behovet for å sikre tilgangen til etanolfri bensin framover, men vi mener det er vanskelig for staten å regulere dette. Dette bør, så langt som mulig, løses med avtaler i markedet. Eiere av veteranbiler er en så stor gruppe at oljeprodusentene bør finne dem interessante som kundegruppe.

Også i denne saken foreslår Fremskrittspartiet å redusere avgifter uten samtidig å vise hvordan de skal dekke inn lavere inntekter til staten. Jeg mener at saker som handler om avgifter, hører til statsbudsjettet og ikke i et løsrevet representantforslag. Reduksjon i avgifter gir lavere inntekter, og da må det også vises hvordan dette skal løses.

Å redusere årsgrensen for veterankjøretøy fra 30 til 20 år vil bety at et stort antall biler vil få reduserte avgifter. Staten får lavere inntekter, noe som må kompenseres på en eller annen måte. Vil det bety at nyere biler skal få tilsvarende høyere avgifter? Det sier ikke forslaget noe om.

Solberg-regjeringen avviklet importavgiften for kjøretøy eldre enn 30 år. Også kjøretøy som var mellom 20 og 30 år gamle, fikk fritak for engangsavgiften. Da dette ble gjort, ble reduksjonen i inntekter dekket inn, slik det skal, over statsbudsjettet.

Biler som er registrert før 1960, slipper EU-kontroll. Fremskrittspartiet foreslår å gjøre denne grensen dynamisk, slik at alle kjøretøy som er eldre enn 50 år, slipper EU-kontroll. Vi i Høyre støtter ikke at biler som er mer enn 50 år gamle, skal slippe EU-kontroll. Det er dessverre ulykker med veterankjøretøy som gjør at vi mener at bilene skal gjennomgå en teknisk kontroll. Trafikksikkerhet og nullvisjonen om antall drepte i trafikken trumfer ønsket om å slippe kontrollene. Høyre støtter med andre ord ikke dette representantforslaget.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det ser ut til å vere vanlege folk sin tur til å ikkje verte høyrde når det gjeld område som dei verkeleg er opptekne av. Veteranbil er eit sånt område.

Det er enormt mange personar i Noreg som er opptekne av å ta vare på dei kulturskaparane som veteranbilane faktisk er, og setje dei i stand og bruke dei. Når vi er ute og køyrer, er det veldig mange som skryter av at dei såg ein flott veteranbil, og at det er kjekt å sjå veteranbilar på vegane, osv., men avgifter må vi passe på at dei betaler, på lik linje med alle andre. Det er ikkje ein vanleg bruksbil, det er ein kulturgjenstand. Det er det som er grunnlaget for at vi meiner at når ein bil er eldre enn 20 år, er det dags for at det er ein kulturgjenstand. I dag er snittvraktida på 19,2 år, så det er godt innanfor å senke den grensa til 20 år.

Eg oppfattar at dei fleste er einige i at veteranbilane er kulturgjenstandar, og at det ikkje er nokon grunn til å ha dei same avgiftene for dei som for vanlege bilar, men det er litt sånn at når ein begynner å kome på 98-oktan og etanolfri bensin, då skal ein ikkje bry seg noko om det, det må vere opp til drivstoffleverandørane å sørgje for det. Eg fryktar iallfall at ein då veit kor det går. Då er det vanskeleg å få sikra at desse kulturgjenstandane kan få det drivstoffet dei treng. Så det burde vere ei enkel sak.

Vi meiner veteranbil er viktig. Det er ei stor gruppe. Det er ein kulturgjenstand, og det burde vere grunnlag for å støtte det framlegget. Vi ser at det ikkje er det, og då er det, som sagt, vanlege folk sin tur til å ikkje verte lytta til.

Presidenten: Representanten skal ta opp de forslag som Fremskrittspartiet har fremmet i saken?

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er riktig.

Presidenten: Da har representanten Frank Edvard Sve tatt opp de forslagene han refererte til.

Jone Blikra (A) []: Vanlige folks tur … Det er ingen tvil om at det er stor entusiasme knyttet til veterankjøretøy, og det er viktig å vise respekt for dem som har interesse for stell og bruk av veterankjøretøy, og opplever kos og glede ved det.

I hine hårde dage, da jeg var lensmannsbetjent, måtte man bruke eget kjøretøy til utrykning. Da hadde jeg en Plymouth Road Runner, og på den tiden var det faktisk Norges eldste godkjente utrykningskjøretøy, så jeg vet hva dette er. Men vi må finne balansen. Gjennom 34 år i politiet har jeg også dessverre opplevd at trafikksikkerhet er avgjørende for liv og død. Når man kan oppleve at fem personer omkommer i en trafikkulykke på grunn av bremsesvikt på en veteranbil, sier det noe om at vi må balansere dette. Vi skal legge til rette for de gode opplevelsene, og vi må balansere med trafikksikkerhetshensyn. Heldigvis er det slik at det er svært få ulykker knyttet til veterankjøretøy. Men det er ikke slik at alle kjøretøy som passerer 50 år, automatisk går fra å være transportmiddel til å bli entusiastkjøretøy. Sånn er ikke virkeligheten for vanlige folk, og det er for å ta hensyn til vanlige folk at vi må balansere.

Dagens regelverk virker – det er få ulykker. Ved å utvide muligheten for å få eldre biler på veien utfordrer vi trafikksikkerheten, og vi utfordrer sikkerheten til vanlige folk.

Ola Elvestuen (V) []: Venstre er også for veteranbiler. Det er helt riktig at det er kulturgjenstander, og de får større verdi jo eldre de er. Nå er ikke det et av forslagene her, men jeg synes likevel at å sette grensen for veteranbiler ned til 20 år blir for lavt. Det må være et lengre tidsperspektiv, det er ikke så langt over det som er gjennomsnittsalderen på og brukstiden for en vanlig bil. En bør ikke ha avgiftsfritak når en kommer rett over 20 år, samtidig som vi, i hvert fall regjeringen, ønsker å innføre avgifter på de bilene vi ønsker å ha, også elbilene – som er det nye, som jeg mener er helt feil, men som man ønsker å gjøre fra neste år.

Ellers er jeg enig med dem som har snakket om at når det gjelder etanolfritt drivstoff, etanolfri bensin, er dette noe selskapene må kunne håndtere selv. Jeg ser ikke på det som et nasjonalt ansvar å ha et slikt tilbud over hele landet.

Også når det gjelder 50-årsregelen for EU-kontroll, og at alle kjøretøy skal inkluderes i den, vil vi sette trafikksikkerhet som det viktigste, og ikke støtte forslagsstillerne. Så fra Venstres side går vi inn for innstillingen fra komiteen.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Dette representantforslaget inneholder tre forslag. Forslag nr. 1 ble som kjent avvist, og derfor skal jeg konsentrere meg om å kommentere forslagene nr. 2 og 3.

Forslag nr. 2 gjelder garanti for at etanolfri bensin skal være tilgjengelig over hele landet. Det har vært knyttet til spørsmålet om å ta i bruk E10-bensinkvalitet, med opptil 10 pst. bioetanol. Ettersom det nå ikke innføres krav om E10, synes behovet for å gi regler om sikringskvalitet med lavere etanolinnhold å være redusert. Jeg vil anta at tilbudet av 98 oktan ikke bare er begrenset på grunn av omsetningskravet, men også på grunn av liten etterspørsel. Og hvis det ikke er markedsmessig grunnlag for en drivstoffkvalitet, vil det selvfølgelig heller ikke bli tilbudt av forhandlerne.

Jeg har merket meg at bensin med innblanding av etanol er en særlig utfordring for veteranbiler, og at disse har behov for tilgang til etanolfri bensin. Men jeg mener, i likhet med komiteens flertall, at dette bør kunne løses på en annen og mer hensiktsmessig måte enn med avtaler i markedet.

Som komiteens flertall også viser til, er EU-kontroll viktig i arbeidet for at Norge skal nå nullvisjonen. Norge er også bundet av EØS-regler, som har en streng regulering av også dette. EU-direktivet setter rammer for hvilke kjøretøy som kan unntas fra EU-kontroll, og jeg forstår direktivet slik at medlemsstatenes adgang til å gjøre unntak fra kravet om EU-kontroll av trafikksikkerhetshensyn er begrenset til kjøretøy som man svært sjelden benytter på vei.

Slik jeg forstår forslagets innhold, er det kun ett unntak, basert på et aldersskille uten krav om bruksbegrensning. Dersom det eneste kriteriet skulle være alder, vil det også kunne ha den konsekvens at ombygde kjøretøy likestilles med kjøretøy i original utførelse. Jeg mener det er viktig å sikre at slike kjøretøy fremdeles holdes i god teknisk og trafikksikker stand. Fatale ulykker med veterankjøretøy har synliggjort dette behovet.

Statens vegvesen opplyser at et fritak fra EU-kontroll for kjøretøy over 50 år, uten ytterligere krav om bruksbegrensning, også kan bidra til at eldre kjøretøy oppleves mer attraktive som billig bruksbil. Det vil da være uheldig hvis vi ikke kan sikre at disse holder god teknisk og trafikksikker stand.

Samlet sett er det sannsynlig at endringene som foreslås, vil gi uheldige konsekvenser for trafikksikkerhet og dermed være i strid med nullvisjonen. Dette er derfor tiltak jeg mener ikke bør gjennomføres.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Sak nr. 14 [13:36:46]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om å kutte ferjebilletten på Nordøyvegen (Innst. 343 S (2021–2022), jf. Dokument 8:237 S (2021–2022))

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Inge Lien (Sp) [] (ordførar for saka): Først vil eg takke representantane frå Framstegspartiet for representantforslaget. Så må eg berre få seie at dette representantforslaget liknar svært på ein proposisjon som vi behandla for nokre veker sidan.

Nordøyvegen vart, som eg sa, debattert no for nokre veker sidan. Det gjaldt Prop. 93 S for 2021–2022. Ved behandlinga av proposisjonen vart det eit fleirtal for å gjere ei vurdering av om

«statens bidrag gjennom fergeavløsningsmidlene til Nordøyvegen bør beregnes på nytt basert på dagens fergetakster, og at eventuelt økt bidrag benyttes til å redusere bompengesatsene i prosjektet».

Slik lydde det.

Fleirtalsvedtaket til proposisjonen har gjort at det er ein samla komité som står bak innstillinga vi har til behandling her i dag.

I Møre og Romsdal fylkeskommune har no gjeve fast vegsamband til Lepsøya, Haramsøya, Flemsøya, Fjørtofta, Harøy og Finnøy. Prosjektet er under utbygging, og optimismen der er stor. Ferjeavløysingsmidlane inngår i finansieringsopplegget frå fylkeskommunen. Fylkeskommunen er difor ansvarleg for nødvendig låneopptak og finansiering for prosjektet, uavhengig av korleis storleiken på framtidige tilskot, kompensasjonar og ferjeavløysingsmidlar vil bli. Men ferjene på delar av Nordøyane går framleis, og prosjektet er ikkje ferdigbygt. Det set prosjektet i ei særstilling.

Når regjeringa no har presentert ei storstilt satsing på å redusere ferjeprisar og gratis ferje til øysamfunn, kan det potensielt endre finansieringa av prosjektet. Denne senkinga av takstar ønskjer folket på Nordøyane å ta del i, og det er forståeleg nok. Det er difor vanskeleg ikkje å la dei få vurdert moglegheitene sine for det, og det har vi nettopp gjort i samband med behandlinga av ein proposisjon der det har vorte fremja eit forslag. Det lyder som så:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en vurdering av om statens bidrag gjennom fergeavløsningsmidlene til Nordøyvegen bør beregnes på nytt basert på dagens fergetakster, og at eventuelt økt bidrag benyttes til å redusere bompengesatsene i prosjektet. Før stortinget får vurderingen tilbake kan bompengeinnkrevingen starte i tråd med vedtatt Prop. 93 S (2021–2022).»

Dette er eit spennande prosjekt. Så ser vi at det no har vorte dyrare, og så får vi håpe at vi finn ei fornuftig løysing for folket utpå Nordøyane.

Liv Kari Eskeland (H) []: Skal bompengeinnkrevjing ha legitimitet, må det opplevast rettferdig. Finansiering av Nordøyvegen vart handsama i Stortinget 19. mai, og sånn sett burde denne saka vore handsama parallelt med den. I behandlinga av den proposisjonen vart det gjort to vedtak. Det eine var i tråd med proposisjonen sine føresetnader, det andre var å be regjeringa om ei ny vurdering, slik saksordføraren har gjort greie for.

Bompengeinnkrevjing for ferjeavløysingsprosjekt vert rekna ut frå nytteprinsippet, og sjølv om ferjetakstane med påslag er eit utgangspunkt for fastsetjinga, er det fleire forhold som avgjer bilistane sin betalingsvilje. I denne saka ser ein at dei generelle ferjekostnadene går ned på fleire samband, medan bompengesatsane for Nordøyvegen sitt ferjeavløysingsprosjekt står fast.

Samferdselsdepartementet har òg tidlegare svara fylkeskommunen, som har søkt om reduksjon grunna generelt lågare ferjetakstar, at det ikkje er ein bunden samanheng mellom fastsett gjennomsnittstakst for eit bompengeprosjekt og framtidige ferjetakstar.

Høgre har i arbeidet med saka, saman med Framstegspartiet, lagt inn ein merknad der ein seier at det kan vera hensiktsmessig å gjera ei ny vurdering av kva betyding ein slik reduksjon i ferjeprisane har for berekning av ferjeavløysingsmidlane, og om det kan bidra til at bompengetakstane kan reduserast tilnærma det som var utgangspunktet for handsaminga av finansieringsopplegget for prosjektet i Stortinget i 2017. Det var før ein såg at kostnadene i prosjektet vart auka, og som følgje av det fekk ein revisjon av bompengetakstane.

Samstundes har me merka oss at regjeringa i Prop. 111 S ønskjer å setja i gong ei evaluering av den statlege ferjeavløysingsordninga. Det kan vera naturleg å ta ei drøfting av dei forholda som vert løfta i denne saka, i ei slik evaluering, sånn at me får ei prinsippavklaring av kva som skal liggja i botn i framhaldet av dei framtidige og komande ferjeavløysingsprosjekta.

Det kan ha samstundes vera på sin plass å minna om at Høgre i sin regjeringsperiode gjorde fleire tiltak som betra ferjeavløysingsordninga, der det i RNB vart lagt fram ei ny tilskotsordning for å avhjelpa rentekostnadene dei første åra etter at eit vegprosjekt har avløyst eller korta inn eit ferjesamband.

Me ser med spenning fram til kva denne regjeringa vil gjera for ytterlegare å betra forholda for slike fastlandssamband, sånn at me kan få på plass fleire bruer utan at bompengedelen kveler tiltaka.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Vi hadde drøftingar i Prop. 93 S for 2021–2022 angåande finansiering av Nordøyvegen, og debatten rundt prisane var grundig oppe då. Det som er grunnlaget no, er at vi har moglegheit til å kunne gjere noko ytterlegare med saka. Det er tre forhold som er viktige for finansieringa av Nordøyvegen.

Det eine forholdet er at regjeringa har varsla gratis ferje til øysamfunn utan anna samband og til dei som har under 100 000 reisande i året. Ferjene til Nordøyane går i dag – i alle fall den eine ruta. Det er to ruter – rute 21 og rute 22. På den eine ruta er det godt under 100 000 reisande, og på den andre ruta er det på den eine stoppestaden over 100 000, og på den andre godt under. Det er eit forhold som ein må ta inn over seg, og det er ei forskjellsbehandling som regjeringa definitivt burde ha rydda opp i slik at ein kom innanfor og fekk den same behandlinga som andre øysamfunn.

Det andre er det som vart vedteke i behandlinga av Prop. 93 S, om å vurdere ferjeavløysingsmidlane, tidspunktet og innsatspunktet for det. Det er også eit viktig moment som ein må ta fatt i. Statsråden var litt uklar på kva effekt det ville ha, men det er i alle fall eit konkret område som på ein måte dannar grunnlaget for det.

Det tredje er i kva grad mindreforbruket i fylkeskommunen sitt prosjekt eller andre inntekter kan brukast til å kutte ned bompengesatsane. Der er det nokon som hevdar at ein kan gjere slik ein vil, og det er sagt når ein har diskutert litt før og under møtet, at det kan ein gjere med bakgrunn i bompengeproposisjonen. Men når eg les bompengeproposisjonen, kan eg ikkje heilt å sjå at det er slik, for der står det heilt annleis. Om det er ekstrainntekter, og det er ein avtale mellom bompengeselskapet og Statens vegvesen som dannar grunnlag for bompengelånet, kan då fylkeskommunen gjere det dei vil med det i eit partnarskap der ein har teke opp eit bompengelån. Eg kjem i alle fall til å bruke replikkordskiftet til å stille statsråden spørsmål om korleis det er, for det er litt uklart.

Eg fremjar då formelt eit laust forslag som går på at om det er eit mindreforbruk i prosjektet på Nordøyane, kan fylkeskommunen bruke det til å kutte i bompengesatsen – ikkje bompengetida, men bompengesatsen, for det er det som betyr noko for øyfolket. Det har vorte ein veldig høg sats. Det bør opnast for at det vert fleksibelt, og at regjeringa legg til rette for det. Så får vi sjå kva som vert utgangspunkt for det. Eg oppfattar at det aller viktigaste er å få taksten ned for dette prosjektet. Dei er urettferdig behandla, meiner i alle fall eg, når det gjeld det med gratisferje og det. Dei burde ha eit anna innslagspunkt på ferjeavløysingsmidlane, og det må vere opning for at eit mindreforbruk kan brukast til å kutte ferjeprisane. Så får vi sjå kva som vert resultatet.

Presidenten: Da har representanten Frank Edvard Sve tatt opp det forslaget han refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det er som sagt sånn at Stortinget skal vedta prinsipp, og så handlar politikk om å få ting til samtidig. På Nordøyane har eg budd heile livet, og folk har gledd seg skikkeleg til fastlandssambandet. Folk har alltid betalt ferjeutgifter, og ingen ber om å sleppe å betale bompengar, men det går rett og slett ei grense for kva det er mogleg å greie å betale. Om fylkeskommunen ikkje hadde bygd denne vegen, skulle desse øyane hatt gratis ferje, og det blir litt feil å leggje til grunn dei ekstraordinære passeringane i forbindelse med anleggstrafikken og vegbygginga når ein skal vurdere om det er over eller under 100 000 passeringar. Men eg reknar med at når Stortinget har bedt regjeringa sjå på dette ein gong til, vil det kanskje kome ei løysing der.

Poenget med vegbygginga var å leggje til rette for ei positiv samfunnsutvikling. Staten har ikkje løyvd ei krone til vegen og sparer pengar på at ferja blir borte. Realiteten for folk er at takstane blir høgre enn betalingsevna. For ein familie der to må pendle, og kanskje ikkje har dei mest vanlege arbeidstidene, vil det koste over 14 000 kr i månaden. Då seier det seg sjølv at det vil vere eit hinder for å busetje seg ute på øyane for ein ung familie.

Avstanden i kilometer er ikkje så stor, men det er kostnaden ved vegpassering det er viktig å få gjort noko med. Det høyrer også med til historia at mange av tenestene for desse øyane er på fastlandet, så ein får ein ekstra kostnad om ein skal besøke mor på ein sjukeheim eller dra til tannlege – same kva ein skal gjere. Det er mykje industri der ute, og det er viktig med rekruttering. Kanskje ein jobbar på fastlandet og ein på øyane. Det blir heilt kritisk for samfunnsutviklinga, for infrastrukturen og for tenestene på øyane at ein legg godt til rette for unge familiar å kome dit.

For staten er ikkje dette ei kjempestor sak, men for øysamfunnet er det rett og slett kritisk om ein ikkje får gjort noko med takstnivået på ein eller annan måte. Eg har ikkje inngåande kjennskap til detaljane ved vegfinansiering, men eg håpar inderleg at Stortinget finn ei løysing i denne saka for å redusere desse takstane, slik at ein får eit nivå som er bra for lokalsamfunnet.

SV støttar det lause forslaget til Framstegspartiet i denne saka.

Kirsti Leirtrø (A) []: Vi behandlet proposisjonen 19. mai, og jeg vil si at vi som komité kanskje har gjort en feil; at vi ikke samtidig behandlet dette Dokument 8-forslaget. Ingen ting er nytt siden 19. mai – det har akkurat like stor betydning for et lokalsamfunn å få fastlandsforbindelse – så jeg tar ikke opp betydningen av det igjen.

Fremskrittspartiet har fremmet et løst forslag i saken, om å be regjeringen legge til rette for at fylkeskommunen kan benytte et eventuelt mindreforbruk, til kutt i bompenger. Dette er en mulighet fylkeskommunene allerede har i dag. Vi behandlet en proposisjon om dette for flere år siden, så det som kom opp 19. mai handlet om en kostnadsoverskridelse, og hvordan den skal finansieres. Det står også omtalt i saken hvordan fylkeskommunen ser for seg at den skal løse et eventuelt mindreforbruk. Arbeiderpartiet støtter ikke forslaget.

Så har jeg lyst til å fortelle en historie om et annet prosjekt, om en riksveg, der det var statlige midler i sin helhet. Det var OPS-prosjekt, rv. 3 og rv. 25 i Innlandet, der mindreforbruket var på én milliard. Men med en fremskrittspartistatsråd ble de pengene brukt andre steder i landet, så bompengeandelen økte. Jeg tror bompengeandelen faktisk var oppe i 85 pst. Men det er det ordnet opp i nå.

Ola Elvestuen (V) []: Nordøyvegen har hatt en lang historie med kostnadsoverskridelser – og også strid om man faktisk skulle bygge den. Det har vært et viktig prosjekt som Venstre har vært for – og en pådriver for at skulle komme på plass. Så er det som flere har vært inne på: Nå har man kommet i en spesiell situasjon, der det blir veldig høye kostnader for dem som skal bruke vegen framover, samtidig med reduserte kostnader der man beholder ferja – og her vil det til og med ha vært gratis ferje. Så blir det en diskusjon om hvordan man skal forholde seg til dette, og det blir nærmest en rimelighetsbetraktning hvordan man kan gjøre situasjonen bedre for de som nå bor på øyene.

Venstre er godt fornøyd med det initiativet som for så vidt ligger i saken, og at dette ikke nedstemmes, men det vedlegges protokollen. Og det blir en oppgave for regjeringen, som må se på hvordan man ut fra en rimelighetsbetraktning kan bedre forholdene.

Det er kommet inn et løst forslag fra Fremskrittspartiet som Venstre ser på – og jeg mener at vi også kommer til å kunne stemme for det forslaget.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Representantforslaget handler om å kutte bompenger på Nordøyvegen. Som flere allerede har vært inne på, er dette et fylkeskommunalt prosjekt. Jeg har merket meg at medlemmene i transport- og kommunikasjonskomiteen i innstillingen viser til behandlingen av Prop. 93 S for 2021–2022, finansiering av prosjektet fv. 659 Nordøyvegen i Møre og Romsdal. Fylkeskommunen har for øvrig ingen merknader. Komiteens tilrådning fremmes også av en samlet komité.

Jeg viser til stortingsbehandlingen av Prop. 93 S 2021–2022, hvor Stortinget vedtok å be «regjeringen gjøre en vurdering av om statens bidrag gjennom ferjeavløsningsmidlene til Nordøyvegen bør beregnes på nytt basert på dagens fergetakster, og at eventuelt økt bidrag benyttes til å redusere bompengesatsene i prosjektet». Regjeringen vil selvfølgelig her komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Liv Kari Eskeland (H) []: No ligg det til grunn at ein skal ta ei ny vurdering av bompengegrunnlaget. Spørsmålet vert då: Vil statsråden sørgja for at oppgraderte berekningar av ferjeavløysingsmidlane for Nordøyvegen vert gjennomførte raskt, slik at denne informasjonen kan liggja føre i god tid før bompengeinnkrevjingsperioden skal starta?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi vil selvfølgelig jobbe så raskt vi kan med dette. Jeg har også lyst til å bemerke at dette – kanskje litt i motsetning til hvordan det er formulert – handler om penger innenfor den fylkeskommunale rammen. Så hvis dette prosjektet skal ha mer penger, hentes det ut av fylkeskommunens bevilgninger.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Når det gjeld spørsmålet om ferjeavløysingsmidlane, at det skal ha ein funksjon som gjer at ein flyttar pengar frå det eine til det andre, er kriteriegrunnlaget for det ei rekkje i ei stor samansetning – det har vi fått i eit svar frå ministeren om korleis dette er bygd opp. Eg viser til at eg vanskeleg kan forstå at det er slik at om Nordøyvegen får eit anna berekningsgrunnlag, så skal det gå ut over noko anna. Men la no det liggje.

Spørsmålet mitt går meir på at ein seier at ein ikkje skal ha gratisferjeprinsippet på Nordøyvegen. Der går ferjene på rute 22 i dag til eit område der det ikkje i det heile er over 100 000 reisande. Det er øysamfunn utan fastlandssamband. Kva er grunnlaget for at regjeringa ikkje legg desse øyene inn i den same porteføljen som dei andre prosjekta som no får gratis ferje til sånne øysamfunn? Kva er grunnlaget?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Her er poenget at det nå er etablert vei. Det er svaret på det spørsmålet.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det ikkje gjeld det heile. Rute 22 går til Dryna, til Fjørtofta og til Harøya, og der er det ikkje etablert veg. Det er under bygging. Der går ferjene framleis. Det andre området er akkurat opna. Så viss ein skulle bruke det prinsippet, ville ein iallfall kunne gje det gratis til den andre strekninga. Det ville uansett vere likebehandling. Så eg meiner framleis at det er ei forskjellsbehandling. Eg lurar på kvifor ein har innført ei sånn forskjellsbehandling.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg beklager, da svarte jeg feil på det spørsmålet jeg fikk. Jeg må komme detaljert tilbake til hvordan det henger sammen. Men det er nå sånn at disse pengene som nå benyttes både til å redusere fergepriser og til gratis ferge, er bevilget som rammefinansiering til fylkeskommunene. Så det er fylkeskommunene som må gjøre konkrete vurderinger av hvilke fergestrekninger de da velger å gjøre gratis, og hvor man reduserer priser.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg er frå dette lokalsamfunnet. Sånn sett er eg nesten inhabil. Forstår statsråden kor viktig det er for dette lokalsamfunnet no å få gjort noko med denne saka? Og kva kan staten gjere?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Dette er et fylkeskommunalt prosjekt, og fylkeskommunen har gjort noen valg i det prosjektet knyttet til både hvor kostbart prosjekt man ønsker å realisere, og hvordan man skal finansiere det prosjektet. Statens rolle har vært å legge fram en proposisjon. Slik norsk lov er innrammet, må vi ha det godkjent her. Primært er det fylkeskommunen som må håndtere det.

Så har vi nå fått et oppdrag hvor vi er bedt om å se på hvorvidt en ny beregning av fergeavløsningsmidler kan ha en betydning for prosjektet, og det akter vi å gjennomføre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Liv Kari Eskeland (H) []: Framstegspartiet har lagt fram eit laust forslag i salen. Høgre vil med dette varsla om at me ønskjer å støtta det forslaget frå Framstegspartiet. Det er uansett fylkeskommunen som skal ta risikoen med bompengeinnkrevjinga, og det er òg dei som då må få avgjera om det forslaget som ligg på bordet, er eit godt forslag.

(Innlegg er under arbeid)

Kirsti Leirtrø (A) []: Dette viser egentlig hvor viktig det hadde vært at denne saken ble behandlet samtidig med proposisjonen. Det er en del uklarheter, og så har vi gjort en del vedtak som gjør at regjeringen skal se nærmere på takstene. Hele hensikten vår både med ferjetakster og med bompengetakster er at det skal oppleves rettferdig, så forslaget fra Fremskrittspartiet mener jeg vel også må være en del av den vurderingen som regjeringen faktisk gjør når det gjelder den nye beregningen av ferjeavløsningsmidlene.

Erling Sande (Sp) [] (leiar i komiteen): Berre ein kort merknad til den problemstillinga som har vore oppe no mot slutten av debatten, altså korleis ein skal tolke regelverket knytt til reduserte kostnader i prosjektet. Dersom ein slik situasjon oppstår, kva moglegheiter har fylkeskommunen innanfor det? Det er eg einig i at det er behov for å få noko meir kunnskap om. Det ligg eit konkret forslag i salen her, så då får vi prøve å samsnakke litt før avstemminga. Eg varslar førebels at vi vil vurdere det forslaget, og så kjem vi tilbake.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Sak nr. 15 [14:05:08]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak (Innst. 402 L (2021–2022), jf. Prop. 80 L (2021–2022))

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Sørvik (A) [] (ordfører for saken): Først vil saksordføreren takke komiteen for et godt arbeid.

Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i lovproposisjon forslag til endringer i utlendingsloven om å lovfeste at Statsforvalteren er tilsynsmyndighet og skal føre tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak.

Det foreslås videre å lovfeste at Statsforvalteren kan gi pålegg til Utlendingsdirektoratet eller driftsoperatøren om å rette et forhold eller om å nedlegge driften dersom tilsynet avdekker forhold i strid med utlendingsloven og tilhørende forskrifter.

Det foreslås også å lovfeste at Statens helsetilsyn skal ha det overordnede ansvaret for tilsynet, og følgelig at Statens helsetilsyn er klageinstans for pålegg som gis av Statsforvalteren.

Videre foreslås det å lovfeste at Statsforvalteren og Statens helsetilsyn kan kreve at Utlendingsdirektoratet og driftsoperatøren, uten hinder av taushetsplikt, gir dem de opplysninger og den tilgangen som er nødvendig for å utøve sine tilsynsoppgaver.

I tillegg foreslås det å lovfeste at Kongen ved forskrift kan gi nærmere bestemmelser om tilsynsordningen.

Det var bred støtte fra høringsinstansene om at det etableres en statlig tilsynsordning for omsorgen for enslige mindreårige i asylmottak.

Departementet vurderer at enslige mindreårige som bor i asylmottak, er en særskilt sårbar gruppe, og at ressursinnsatsen til en statlig tilsynsordning for asylmottaksdriften derfor bør rettes inn mot oppfølgingen av denne gruppen. Oppfølgingen av andre deler av asylmottaksdriften anses ivaretatt gjennom eksisterende tilsynsordninger for asylmottaksdriften og UDIs kontraktsoppfølging.

Komiteens flertall støtter etableringen av en statlig tilsynsordning og mener dette vil bidra til å styrke rettssikkerheten til de enslige mindreårige som bor i asylmottak, og dermed sikre at deres behov blir ivaretatt.

Mari Holm Lønseth (H) []: I proposisjonen fremmer regjeringen forslag om bedre tilsyn med enslige mindreårige asylsøkere som bor i asylmottak. Saken er en oppfølging av et anmodningsvedtak som en enstemmig kommunal- og forvaltningskomité sto bak i 2016.

Asylmottak er et midlertidig botilbud for personer som søker beskyttelse, eller for personer som har søkt beskyttelse, fått opphold og venter på bosetting. Det er viktig å understreke at det botilbudet er midlertidig.

Allerede i dag, før vi eventuelt vedtar denne lovendringen, er asylmottak underlagt en rekke tilsyn, f.eks. er Arbeidstilsynet og Mattilsynet inne, og videre er det også kommunale tilsyn. Disse tilsynene virker. Det ser vi bl.a. ved at man har avdekket mangler også i den situasjonen vi nå er i, med mange flyktninger fra Ukraina, hvor det er avdekket svikt, og hvor driftsoperatørene har fått pålegg om å utbedre manglene. I tillegg har UDI tett kontraktsoppfølging med de enkelte driftsoperatørene. Derfor er Høyre enig med regjeringen i at det som et utgangspunkt ikke er behov for noe eget, uavhengig tilsyn for asylmottak generelt.

Til tross for at det generelt er gode tilsynsordninger, støtter Høyre at det i dag etableres et eget, uavhengig tilsyn for mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Det er en gruppe som kan være særlig sårbar, hvor det også kan være grunn til at det er nødvendig med et ytterligere tilsyn.

Det er imidlertid bare dagens gjeldende regler som skal ligge til grunn for tilsynet, slik at formålet med tilsynet er å undersøke om den enslige mindreåriges rettigheter er ivaretatt. Videre er tilsynet begrenset til områder hvor andre sektorer ikke er tilsynsansvarlig. Det betyr at Mattilsynet, Arbeidstilsynet og andre tilsyn vil fortsette som tidligere. Høyre støtter også at det er én statsforvalter som får ansvaret for dette tilsynet.

Høyre registrerer at regjeringen nå ikke finner grunnlag for at det er nødvendig eller ønskelig å gjøre flere skjerpinger i underholdskravet for familiegjenforening, utover at introduksjonsstønad ikke regnes som inntekt. Det er grunn til å sikre at de som også får familiegjenforening, kan forsørge dem de tar imot til landet. Det er en problemstilling vi også vil følge videre framover.

Erlend Wiborg (FrP) []: Slik saken nå foreligger, mener Fremskrittspartiet at dagens ordning når det gjelder tilsyn, er tilfredsstillende, for allerede i dag føres det omfattende tilsyn og kontroll med ivaretakelsen av barns rettigheter i asylmottak. Og det er viktig, for her snakker vi om sårbare barn, og da er det viktig at vi har et godt kontrollsystem som sørger for at de blir godt ivaretatt. Barnevernet som sektormyndighet har ansvar for å sikre ivaretakelsen av barns oppvekstvilkår og at det ytes nødvendig hjelp og omsorg til alle barn, uavhengig av om barn bor i asylmottak eller ikke.

Som et uavhengig tilsynsorgan har statsforvalterne en rett og en plikt til å føre tilsyn med aktører som forvalter lovpålagte plikter etter barnevernloven, både ved alvorlige hendelser og ved mistanke om ulovlig praksis. Dette må også ses i sammenheng med UDIs vanlige kontraktsoppfølging, med formål om å sikre at driften av asylmottak er i samsvar med kontrakt og øvrig regelverk for drift, og da ser ikke Fremskrittspartiet behovet for ytterligere tilsynsorganer.

Det Fremskrittspartiet også er bekymret for, er at vi nå vil kunne se en ansvarspulverisering ved at man får flere aktører som i praksis vil ha det samme ansvarsområdet, noe vi er redd for at kan gå ut over hensynet til barna, som er jeg sikker på er det som er målet til alle.

Så vil jeg også nevne punktet om underholdskravet, og jeg vil også ta opp Fremskrittspartiets forslag der. Jeg er glad for at Høyre vil følge det videre, men jeg vil da også oppfordre Høyre til å kunne støtte forslaget Fremskrittspartiet tar opp i dag. Det er jo et forslag som er helt identisk med det Fremskrittspartiet, sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, fremmet – og vedtok – i denne sal før valget. Det er eventuelt underlig hvis Arbeiderpartiet og Senterpartiet før valget mener at det er viktig å skjerpe underholdskravet, mens man etter valget mener det ikke er viktig. Det ener er at det er åpenbart at reell inntekt selvfølgelig må ligge til grunn. Det handler også om at personer som ønsker familiegjenforening, ikke kan skyve finansieringsansvaret over på alle andre, men at man må sørge for at de faktisk har en reell inntekt til å kunne forsørge den de henter.

Så jeg håper at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet fra denne talerstol kan forklare hvorfor de nå har snudd etter valget.

Presidenten: Da har representanten Erlend Wiborg tatt opp det forslaget han refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Venstre er en del av flertallet bak denne innstillingen. Vi ser veldig positivt på at det nå tydeliggjøres og lovfestes at Statsforvalteren er tilsynsmyndighet for asylmottakene og skal føre tilsyn med enslige mindreårige asylsøkere som bor på mottak. Det innebærer at Statsforvalteren kan gi pålegg til Utlendingsdirektoratet eller driftsoperatøren om å rette et forhold eller nedlegge driften dersom tilsynet avdekker forhold i strid med utlendingsloven og tilhørende forskrifter. Statens helsetilsyn skal ha det overordnete ansvaret for tilsynene, og følgelig er Statens helsetilsyn også klageinstans.

Når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere, er det hovedsakelig slik i dag at de som er under 15 år, får tilbud om plass på et omsorgssenter for mindreårige i barnevernet. De som er mellom 15 år og 18 år når de ankommer Norge og søker beskyttelse, får tilbud om å bo på asylmottak for enslige mindreårige. At noen enslige mindreårige mellom 15 år og 18 år bor på mottak, betyr ikke at barnevernet ikke er involvert. De skal følges opp av kommunen der mottaket ligger, og av barnevernet dersom de har behov for det. Det avgjørende punktet er ikke om mange enslige mindreårige er her eller der, men at de får et godt og tilpasset tilbud. Det innfører vi nå tilsyn for i denne saken.

Venstre støtter ikke en utvidelse av tilsynet til å gjelde alle asylmottak, i alle fall ikke på det nåværende tidspunkt. Som det framkommer av proposisjonen, er det i dag omfattende tilsyn med asylmottakene i Norge fra en rekke hold. Kommunene fører tilsyn med bygningsmassen, helsetilbud og brannsikkerhet. Mattilsynet fører tilsyn med kvaliteten på maten. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at arbeidsmiljøloven følges opp. Utlendingsdirektoratet følger også opp kontraktene for å sikre at vilkårene overholdes. Det er ikke mangel på tilsyn med asylmottakene, men det kan være at det burde bli gjort hyppigere. Det er i så fall noe som må følges opp, også av de ulike tilsynsmyndighetene. En kan selvfølgelig mene at kontraktene UDI har med driftere av asylmottakene, burde inneholdt flere konkrete bestemmelser om innhold og tilbud fra asylmottakene. For Venstres del er det viktig at vi sikrer høy kvalitet på mottakene. Det må i så fall følges opp ved kontraktsinngåelse og ved at revidering legges inn i anbudene.

Statsråd Emilie Mehl []: Enslige mindreårige er en spesielt sårbar gruppe, og det er særlig viktig å sikre deres rettigheter og omsorg i mottakene. Derfor foreslår regjeringen at Statsforvalteren og Statens helsetilsyn skal gjennomføre uavhengig tilsyn rettet mot denne gruppen. Jeg er glad for at det framlagte lovforslaget har støtte av flertallet i Stortinget.

Statsforvalteren og Statens helsetilsyn har høy kompetanse på tilsynsområdet, og jeg er sikker på at denne tilsynsoppgaven vil bli godt ivaretatt av dem. Som det framgår av proposisjonen, innebærer forslaget en oppfølging av anmodningsvedtak nr. 921 fra 2016. Anmodningsvedtaket ba om en uavhengig tilsynsordning for all mottaksdrift. Jeg merker meg at et mindretall i komiteen fortsatt ønsker dette. Jeg mener imidlertid at det ikke vil være hensiktsmessig fordi Utlendingsdirektoratet har kontraktsoppfølging med all mottaksdrift. Jeg mener det vil være en bedre løsning å rette det eksterne tilsynet inn mot enslige mindreårige, som er en særskilt sårbar gruppe.

Jeg er enig i at det også er andre sårbare grupper som bor i asylmottak, og at det er viktig at alle beboere i asylmottak får en forsvarlig og tilpasset oppfølging under mottaksoppholdet, men jeg har tiltro til at Utlendingsdirektoratet følger opp beboere i asylmottak på en forsvarlig måte, og at direktoratet gir en tilpasset oppfølging til beboere med særskilte behov. Jeg anser derfor at oppfølgingen av andre deler av asylmottaksdriften er ivaretatt gjennom Utlendingsdirektoratets kontraktsoppfølging, i tillegg til de allerede eksisterende tilsynsordningene med asylmottaksdriften. Utlendingsdirektoratet har de senere årene iverksatt tiltak for å styrke og forbedre arbeidet med kontraktsoppfølging. Dette skal bidra til at innkvarteringstilbudet holder avtalt kvalitet, bl.a. når det gjelder oppfølgingen av sårbare grupper.

I lovforslaget fastsettes hovedbestemmelsene om tilsynsordningen. De nærmere detaljene om hvordan tilsynet skal gjennomføres, vil bli regulert i forskrift. Forskriften vil bl.a. inneholde regler om tilsynets formål, virkeområde og gjennomføring. I forskriftsarbeidet sees det også hen til hvordan andre relevante tilsynsordninger er regulert, som f.eks. tilsynet med barnevernsinstitusjoner.

Regjeringen tar sikte på at loven og forskriften skal tre i kraft 1. juli i år. Fra denne datoen vil vi altså ha lovgrunnlaget for en tilsynsordning på plass. Det betyr at arbeidet med å sette i gang et tilsynsapparat kan ta til allerede da. Det er gledelig at rettssikkerheten til enslige mindreårige i mottak nå blir styrket framover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg skal spørre om noe som omhandler saken, men som statsråden ikke var innom. Det gjelder underholdskravet. Jeg tror statsråden er helt enig med Fremskrittspartiet i at vi i Norge har behov for å styrke integreringen av innvandrere generelt, og at en av de beste måtene å styrke integreringen på, er å sørge for å få enda flere ut i arbeid, sånn at man kan forsørge seg selv og sin familie, lære seg språket og lære å kjenne hele det norske samfunnet. Det var også begrunnelsen statsrådens parti, Senterpartiet, sammen med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, brukte da man vedtok å be regjeringen om å skjerpe underholdskravet, sånn at man nådde disse målene. Nå har tidligere stortingsrepresentant Enger Mehl blitt statsråd, og da er spørsmålet:

Hvorfor har statsråden, og da Senterpartiet, snudd i dette spørsmålet?

Statsråd Emilie Mehl []: Som går fram av proposisjonen, ble forskriften endret i fjor høst, sånn at introduksjonsstønad ikke lenger skal regnes med som inntekt ved en vurdering av om underholdskravet er oppfylt. Regjeringen mener at den endringen sikrer at referansepersonen i større grad har faktisk selvforsørgelse når det er en person som har fått beskyttelse i Norge. Vi har allerede et høyt underholdskrav i Norge, sammenliknet med andre land, og min vurdering nå er derfor at det ikke er behov for ytterligere skjerping av underholdskravet.

Erlend Wiborg (FrP) []: Her tror jeg at statsråden i utgangspunktet blander to saker. At den forrige regjeringen gjorde forskriftsendringen som sa at introduksjonsstønad ikke skulle telle, det er rett og rimelig, og det tror jeg de fleste er enig i. Når man snakker om et underholdskrav, et visst inntektsnivå man må ha for å kunne forsørge seg selv, sier det seg selv at introduksjonsstønad ikke skal regnes med. Men når det gjelder anmodningsvedtaket som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet gikk sammen om, var ordlyden krystallklar på at man skulle skjerpe underholdskravet, altså øke inntektsgrensen. Det er det statsråden nå har snudd på hodet. Så jeg må igjen spørre:

Hva annet er det som har endret seg, enn at det har vært et stortingsvalg?

Statsråd Emilie Mehl []: Det å fjerne en del av det som regnes med i inntekten, vil jeg si innebærer en skjerping. Det gjør jo at man må ha høyere inntekt for å nå opp til underholdskravet. Så jeg følger ikke helt representantens beskrivelse av det anmodningsvedtaket. Dette er noe regjeringen har vurdert nå, og vi ser ikke at det er behov for å skjerpe underholdskravet ytterligere nå, etter den forskriftsendringen.

Erlend Wiborg (FrP) []: Vi får heller være uenige om akkurat tolkningen av det vedtaket, men jeg tror at de fleste som leser vedtaket, ser at her er det noen som har snudd opp ned – man mente noe før valget, men mener det motsatte etter valget. Om det er av taktiske hensyn overfor sine samarbeidspartnere eller hva, skal jeg ikke spekulere i. Spørsmålet mitt er:

Mener statsråden at en inntekt på 280 000 kr kan forsørge to personer i Norge?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg kan ikke gå inn på den typen konkrete vurderinger som representanten legger opp til. Jeg har tillit til at utlendingsmyndighetene forvalter det lovverket og de reglene vi har. Jeg mener at underholdskravet må ligge på et nivå som gjør at man kan forsørge dem man skal ta med seg til Norge, og så er det en vurdering som må gjøres av utlendingsmyndighetene.

Grete Wold (SV) []: Vi er alle enige om at barn er sårbare. Vi er i innstillingen enige om at man ønsker et uavhengig tilsyn, nettopp fordi man definerer barn i denne situasjonen til å være spesielt sårbare. Så går vel litt av uenighet på om man trenger et uavhengig tilsyn også for andre grupper, som vi fra SVs ståsted mener er andre sårbare flyktninger. Jeg klarer ikke helt å forstå resonnementet om at man tenker at man trenger et uavhengig tilsyn overfor barn, samtidig som man sier at der har barnevernet allerede et ansvar. Men man trenger altså ikke et uavhengig tilsyn for andre grupper, der barnevernet ikke har et ansvar. Burde man ikke, hvis man skal følge resonnementet i innstillingen, innføre et tilsyn overfor andre grupper, utover de sårbare barna, hvis man mener at de allerede og på mange måter er ivaretatt?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg mener at en helt sentral del av det å gi flyktninger og asylsøkere et godt tilbud så lenge de bor i mottak, er at Utlendingsdirektoratet har gode rutiner på generelt grunnlag for drift og oppfølging av mottak og sine kontrakter. Der har det vært gjort et betydelig arbeid for å forbedre de systemene og å klare å fange opp situasjoner som ikke er heldige i mottakene, på et generelt grunnlag de siste årene. Enslige mindreårige kommer til Norge, de har ikke med seg og omsorgspersoner. Man må kunne si at de er ekstra sårbare. Jeg mener at det er bra at vi får på plass en tilsynsordning for dem. Men vi må prioritere ressursene der behovet er størst, og i første omgang mener jeg at vi skal etablere det og bruke ressursene der. Så skal vi være tydelige på – noe som jeg tror vi alle er enige om – at vi har tillit til de vanlige rutinene som er for tilsyn i mottak, både de som er fra Utlendingsdirektoratet, og de som er fra andre tilsynsmyndigheter som uansett skal inn.

Grete Wold (SV) []: Det er for så vidt forståelse for svaret, men likevel er det noe med forståelsen for at dette er barn. Vi ønsker i utgangspunktet at barnevernet ikke bare skal ha tilsyn og et ansvar, men at de skal være under barnevernets omsorg. For, som statsråden sier, dette er barn som er uten omsorgspersoner, i et fremmed land, og da spesielt sårbare i kraft av det også.

Deler statsråden noen av vurderingene om at disse barna hadde hatt behov for et mer utvidet omsorgsansvar fra barnevernets side? Er det noe som man på sikt kan tenke seg å jobbe med, slik at de ivaretas på lik linje med våre barn, for å bruke det uttrykket?

Nils T. Bjørke hadde her overteke presidentplassen.

Statsråd Emilie Mehl []: Norge har et alderstilpasset omsorgstilbud for enslige mindreårige asylsøkere. Det innebærer at i de fire mottakene vi har for enslige mindreårige akkurat nå, bor det gjerne litt eldre barn enn de som kan være under barnevernets omsorg. Det er et krav om at alle barn har rett til likeverdig omsorg. Det mener jeg at Norge tilbyr. Det er ikke nødvendigvis uriktig å forskjellsbehandle hvis det er grunner for det. Det viktige er at alle barna skal ha en god oppfølging, og ofte trenger yngre barn mer oppfølging enn de eldre barna. Det kan være naturlig at de har en annen type omsorgstilbud enn de eldre.

Jeg har tillit til at utlendingsmyndighetene, barnevernet og barne- og familiesektoren har gode rutiner og tar hånd om disse barna på en god måte.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 15.

Sak nr. 16 [14:32:23]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Kari Elisabeth Kaski, Marian Hussein, Kathy Lie og Torgeir Knag Fylkesnes om helhetlig aldersfastsettelse for enslige mindreårige asylsøkere (Innst. 393 S (2021–2022), jf. Dokument 8:198 S (2021–2022))

Presidenten: Etter ynske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Tobias Drevland Lund (R) [] (ordfører for saken): La meg starte med å takke resten av komiteen for samarbeidet med behandlingen av denne saken, og komitésekretæren spesifikt.

Vi debatterer i dag forslag fra SV om helhetlig aldersfastsettelse for enslige mindreårige asylsøkere, og komiteen merker seg at forslagsstillerne foreslår at regjeringen skal

«gjennomgå praksis fra enkeltsaker med aldersundersøkelser av enslige mindreårige asylsøkere, herunder undersøke om praksis er i tråd med gjeldende regelverk, og om informert og frivillig samtykke er innhentet».

Komiteen registrerer også at forslagsstillerne ber regjeringen

«iverksette tiltak for å sikre at aldersundersøkelser av enslige mindreårige asylsøkere kun foretas i tilfeller der det er tvil om alder, samt at terskelen for når det er tvil, blir justert, dette for å forhindre at testing blir foretatt der det ikke er strengt nødvendig, jf. forholdsmessighetsprinsippet».

Komiteen merker seg også at forslagsstillerne ber om igangsettelse av et forskningsprosjekt for å utvikle en metode for psykososiale aldersundersøkelser. Komiteen er kjent med at dette er en debatt som har pågått en god stund.

Så foreligger det i dag fire mindretallsforslag, med ulike partier bak seg. Ett forslag er fra SV, Rødt og Venstre, mens tre forslag fremmes av SV og Rødt.

Komiteens tilråding er at forslaget ikke skal vedtas, og jeg legger til grunn at de ulike partiene vil redegjøre mer for sine syn senere i debatten.

Komiteen har mottatt tre skriftlige innspill ved behandlingen av denne saken.

Så vil jeg ta for meg Rødts kommentarer til saken som behandles.

Aldersundersøkelser skal kun benyttes når det er tvil om hvorvidt en person er over eller under 18 år, og dessverre vet vi at det ikke er slik det praktiseres i dag. Slik det praktiseres i dag, gjøres aldersvurdering selv når det ikke er rimelig tvil om alder. På toppen av dette er metodene som benyttes, som BioAlder, svært tvilsomme, som belyst i innspill under behandlingen av saken. BioAlder har såpass mange avvik at det som metode burde skrinlegges en gang for alle, mener Rødt. Rødt støtter derfor forslaget om en mer helhetlig aldersfastsettelse av mindreårige asylsøkere.

FNs retningslinjer om aldersvurderinger framhever at disse skal være helhetlige. Da må det tas hensyn til både den fysiske og den psykologiske utviklingen til individet. Vi har ikke tatt i bruk psykososiale aldersundersøkelser i Norge ennå, men Rødt mener det er på høy tid at vi gjør det. Med bedre verktøy som undersøker og vurderer alder etter flere indikatorer, vil også sannsynligheten for å fastsette riktig alder øke.

Barn og unge mellom 15 og 18 år som ankommer Norge og søker beskyttelse her, får tilbud om å bo på asylmottak for enslige mindreårige, og barn under 15 år får tilbud om plass på et omsorgssenter for mindreårige. Vi snakker her om barn som har flyktet fra krig, fra vold og fra terror. For et barn som f.eks. har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold fra voksne, vil det være en stor negativ påkjenning plutselig å havne på mottak sammen med voksne.

Jeg tar opp de forslagene Rødt er en del av.

Presidenten: Representanten Tobias Drevland Lund har teke opp dei forslaga han refererte til.

Terje Sørvik (A) []: I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at retten til å søke asyl og beskyttelse fra forfølgelse er en grunnleggende menneskerettighet. Norge skal vise solidaritet med og ta vår del av ansvaret for mennesker på flukt.

Det er viktig å hegne om asylinstituttet og sørge for at gjeldende regelverk etterleves. ID-avklaringsarbeidet er viktig for å sikre at vi vet hvem som til enhver tid oppholder seg i Norge, og at ikke falske ID-dokumenter benyttes til å begå kriminelle handlinger i Norge eller tilegne seg oppholdstillatelse på uriktig grunnlag. I tilfeller med uklar identitet er det viktig med gode verktøy for å fastslå riktig identitet og alder.

I denne saken foreslår forslagsstillerne at regjeringen skal gjennomgå praksis fra enkeltsaker med aldersundersøkelser av enslige mindreårige asylsøkere, herunder undersøke om praksis er i tråd med gjeldende regelverk, og om informert og frivillig samtykke er innhentet.

Vi viser til statsrådens svarbrev, hvor det bl.a. vises til medisinske aldersundersøkelser som viktige og nødvendige verktøy for utlendingsforvaltningen i saker hvor enslige mindreårige asylsøkere ikke har tilstrekkelig dokumentasjon på identiteten, og det er tvil om søker er over eller under 18 år. Aldersundersøkelser benyttes kun i saker hvor det ikke er mulig å fastslå med rimelig sikkerhet om utlendingen er over eller under 18 år. Det understrekes at de medisinske aldersundersøkelsene ikke alene avgjør saken, men at resultatet er et av flere momenter i en konkret helhetsvurdering. Vi viser til at dagens metode for aldersundersøkelser er basert på en grundig kunnskapsoppsummering av Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus, hvor denne ble funnet å gi det sikreste aldersestimatet.

Arbeiderpartiet viser ellers til statsrådens vurdering av de enkelte representantforslagene og stiller seg bak disse vurderingene.

Mari Holm Lønseth (H) []: I mange saker om beskyttelse kan det være vanskelig å fastslå identitet og også dermed alder. Mange som kommer til Norge og søker asyl, kommer uten gyldige dokumenter, og det er viktig at identitet avklares, nettopp for å klare å behandle en søknad om beskyttelse. Det å klare å fastslå alder er ofte helt sentralt for å kunne behandle en søknad, da barn vil ha andre rettigheter og må ivaretas på andre måter enn voksne.

Når det ikke foreligger noen identitetspapirer, vil det ikke nødvendigvis være så enkelt å fastslå alder eksakt. I saker der det ikke er mulig å fastslå med rimelig sikkerhet om utlendingen er over eller under 18 år, kan det gjennomføres en aldersundersøkelse.

Det er veldig viktig at utlendingsmyndighetene har nødvendige verktøy for å kunne opplyse saken på en god måte, som også vil være til det beste for dem som søker beskyttelse i Norge. Høyre har full tillit til at utlendingsmyndighetene gjennomfører de aldersundersøkelsene i tråd med det regelverket Stortinget har vedtatt, og støtter derfor ikke en gjennomgang av praksis for å undersøke om regelverket følges.

Jeg registrerer at forslagsstillerne tviler på om de metodene som nå brukes for aldersfastsettelse, er god nok. Det er jeg ikke enig i. Det gjennomføres en rekke fysiske undersøkelser, og det nasjonale ansvaret for aldersvurderingen for enslige mindreårige har siden 2016 ligget hos Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus. OUS har hatt en systematisk kartlegging av grunnlaget for ulike metoder. Det er også viktig å understreke at en fastsettelse gjennom f.eks. fysiske undersøkelser gir et aldersspenn og må brukes også sammen med andre opplysninger, i en helhetsvurdering.

Avslutningsvis vil jeg understreke at det vil selvfølgelig alltid være bra hvis man kan utvikle nye og bedre metoder for å kunne ha en mer eksakt og presis aldersfastsettelse. Det er også noe jeg registrerer av statsrådens svarbrev at det jobbes med. Avdeling for rettsmedisinske fag forsker videre på utviklingen av nye metoder, bl.a. DNA-metylering, som også skal kunne testes ut i løpet av året.

Det er bra at det utvikles nye og mer presise metoder. Vi har tillit til at det arbeidet gjøres på en god måte uten at vi vedtar de forslagene som er fremmet her i dag.

(Innlegg er under arbeid)

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Statsråd Emilie Mehl []: Det er viktig for norske myndigheter å vite hvem de som søker asyl, er. Mange asylsøkere har ikke id-dokumenter. Det gjelder også mange av dem som er enslige mindreårige, som heller ikke alltid har kjennskap til sin egen alder. Det er viktig at barn ikke blir feilvurdert som voksne, og at voksne ikke feilvurderes som barn, slik at barns rettigheter kan ivaretas.

For å anmode om en aldersundersøkelse må det foreligge en konkret tvil om personen er over eller under 18 år. Utlendingsdirektoratets retningslinjer synliggjør godt praksisen med håndtering av søknader om beskyttelse fra enslige mindreårige, også med hensyn til aldersvurderingene. Det framgår bl.a. at søkeren skal informeres om hvordan undersøkelsene vil gjennomføres, og hva det innebærer å avslå en slik anmodning. Oppfølgingen av dem som anfører å være enslige mindreårige asylsøkere, er god, og de får raskt tildelt en representant som skal bistå i søknadsprosessen. Jeg har tillit til at Utlendingsdirektoratet forvalter oppgaven med aldersvurderinger på en god måte og i henhold til regelverket.

Det finnes i dag ingen metode for aldersfastsetting som gir helt sikre svar. Felles for alle ulike metoder er at de bare gir et estimat og ikke en eksakt kronologisk alder. Et statistisk sannsynlig aldersspenn gir imidlertid utlendingsforvaltningen en objektiv og faglig begrunnet vurdering som kan brukes til å gi et aldersestimat sammen med de øvrige opplysningene i saken.

Avdelingen for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus har fagansvaret for biologisk aldersvurdering. De har forvaltet oppgaven de fikk i 2016, på en god måte. Det er nedlagt et grundig arbeid i utviklingen av dagens metode, BioAlder. Det jobbes også aktivt med et forskningsprosjekt som utvikler en ny metode basert på DNA. Denne metoden vil kunne gi et enda bedre estimat for kronologisk alder enn det vi har i dag. Jeg mener derfor at det ikke er behov for å igangsette et nytt forskningsprosjekt for å utvikle en metode for psykososiale aldersundersøkelser.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

(Innlegg er under arbeid)

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget går då til votering.

Me startar med å votera over sakene nr. 22–35 frå gårsdagens møte, dagsorden nr. 88.

Votering i sak nr. 22, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring (Innst. 399 S (2021–2022), jf. Dokument 3:6 (2021–2022))

Debatt i sak nr. 22, tirsdag 7. juni

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 3:6 (2021–2022) – Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 23, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2022/2023) (Innst. 438 S (2021–2022), jf. Prop. 104 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 23, tirsdag 7. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Bengt Rune Strifeldt på vegner av Framstegspartiet og Raudt

  • forslaga nr. 2–4, frå Bengt Rune Strifeldt på vegner av Framstegspartiet

  • forslag nr. 5, frå Geir Jørgensen på vegner av Raudt

Det vert votert over forslag nr. 5, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjenoppta arbeidet med å få på plass en ny svensk-norsk reinbeitekonvensjon.»

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 96 mot 4 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.38)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2–4, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre tilskuddsordningene for reindrift slik at de i større grad stimulerer til økt produksjon, og benytte tilskuddsordningene aktivt for å favorisere reineiere som har reindrift som hovednæring.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en helhetlig revidering av reindriftsloven.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre nye vurderinger og redusere øvre reintall slik at det i større grad samsvarer med beiteressursene.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet vart med 87 mot 12 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.54)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre fritak fra veibruksavgifta for driftskjøretøy i reindrifta.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet og Raudt vart med 84 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.09)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1151

Til gjennomføring av reindriftsavtalen

51

Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet, økes med

4 506 000

fra kr 85 500 000 til kr 90 006 000

75

Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres, reduseres med

4 107 000

fra kr 97 700 000 til 93 593 000

79

Velferdsordninger, kan overføres, reduseres med

399 000

fra kr 4 000 000 til kr 3 601 000

II

Landbruks- og matdepartementet gis fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den foreslåtte reindriftsavtalen, og som er knyttet til bevilgninger i 2023.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 24, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Une Bastholm og Lan Marie Nguyen Berg om tiltak for å ta vare på matjorda (Innst. 319 S (2021–2022), jf. Dokument 8:183 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 24, tirsdag 7. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt sju forslag. Det er

  • forslaga nr. 1 og 2, frå Rasmus Hansson på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslaga nr. 3–6, frå Rasmus Hansson på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 7, frå Rasmus Hansson på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne

Det vert votert over forslag nr. 7, frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et nasjonalt moratorium på omdisponering av dyrka mark fram til 2026.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 89 mot 11 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.53)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 3–6, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at dispensasjon fra vernet av matjord kun kan gis av en nasjonal planmyndighet. Dispensasjon fra vernet av matjord skal inneholde et mål om at tap av matjord skal kompenseres med nytt tilsvarende areal av matjord så lenge dette kan gjøres uten tap av annen verdifull natur.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at statlige samferdselsprosjekter ikke skal føre til tap av dyrka mark.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for Stortinget om raskest mulig utfasing av biodrivstoff basert på raps og andre jordbruksvekster til fordel for avansert biodrivstoff, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023, for å redusere Norges bidrag til å beslaglegge matjord i andre land.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å skalere opp produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 85 mot 14 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.07)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:183 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Une Bastholm og Lan Marie Nguyen Berg om tiltak for å ta vare på matjorda – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga og forslaga nr. 1 og 2, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i jordlova som gir en vesentlig innstramming av muligheten for dispensasjoner fra det generelle kravet om at matjord ikke skal brukes til andre formål enn matproduksjon.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre et jordbruksoppgjør som gjør det lønnsomt å ta i bruk kornarealer over hele landet.»

Voteringstavlene viste at ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne hadde 80 representantar røysta for tilrådinga og 19 representantar for forslaga.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.41)

Fleire av representantane gav beskjed om at dei hadde stemt feil.

Presidenten: Då tek me voteringa om att.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart tilrådinga vedteken med 81 mot 19 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.01)

Votering i sak nr. 25, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 81/2020 av 12. juni 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/50/EU (Innst. 390 S (2021–2022), jf. Prop. 83 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 25, tirsdag 7. juni

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 81/2020 av 12. juni 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/50/EU.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 86 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15:07:31)

Votering i sak nr. 26, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i verdipapirhandelloven (flagging) (Innst. 389 L (2021–2022), jf. Prop. 83 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 26, tirsdag 7. juni

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i verdipapirhandelloven (flagging)

I

I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 4-2 skal lyde:
§ 4-2Flagging av aksjer og stemmeretter

(1) Hvis en aksjeeiers andel av aksjer med tilknyttet stemmerett når, overstiger eller faller under 5 prosent, 10 prosent, 15 prosent, 20 prosent, 25 prosent, 1/3, 50 prosent, 2/3 eller 90 prosent av stemmene som følge av erverv eller avhendelse, skal aksjeeieren gi melding til utstederen og Finanstilsynet eller den Finanstilsynet utpeker.

(2) Første ledd gjelder tilsvarende for en aksjeeiers andel av aksjekapitalen.

(3) Utlån og innlån av aksjer og tilbakelevering og mottak av utlånte aksjer skal regnes som erverv og avhendelse etter denne paragrafen.

(4) Bestemmelsene i dette kapittelet, og forskrifter fastsatt i medhold av bestemmelser i dette kapittelet gjelder tilsvarende for egenkapitalbevis.

(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om flagging etter denne paragrafen.

Ny § 4-3 skal lyde:
§ 4-3Flagging av andre finansielle instrumenter

(1) Plikten til å sende melding etter § 4-2 første ledd gjelder tilsvarende for den som direkte eller indirekte innehar, erverver eller avhender

  • 1. finansielle instrumenter som ved forfall gir innehaveren en ubetinget rett til eller rett til etter eget skjønn å erverve allerede utstedte aksjer som det er knyttet stemmerett til,

  • 2. finansielle instrumenter som ikke er omfattet av nr. 1, men som er knyttet til aksjer nevnt i nr. 1, og har lignende økonomisk virkning som finansielle instrumenter nevnt i nr. 1, uansett om de gir rett til fysisk eller finansielt oppgjør.

(2) Følgende skal anses som finansielle instrumenter etter første ledd:

  • 1. omsettelige verdipapirer,

  • 2. opsjoner,

  • 3. terminkontrakter med løpende avregning,

  • 4. bytteavtaler,

  • 5. framtidige renteavtaler,

  • 6. differansekontrakter,

  • 7. alle andre kontrakter eller avtaler med lignende økonomiske virkninger som kan gjøres opp fysisk eller finansielt.

(3) Antallet stemmeretter skal beregnes ut fra det totale nominelle antallet aksjer som er underliggende for det finansielle instrumentet. Dersom det finansielle instrumentet utelukkende gir mulighet for finansielt oppgjør, skal antallet stemmeretter beregnes på deltajustert grunnlag ved å multiplisere det nominelle antallet underliggende aksjer med instrumentets deltaverdi. Alle finansielle instrumenter som er knyttet til samme underliggende utsteder, skal legges sammen og meldes. Bare lange posisjoner skal tas med i beregningen av stemmeretter. Lange posisjoner skal ikke avregnes mot korte posisjoner knyttet til samme underliggende utsteder.

(4) Dersom en innehaver, erverver eller avhender har gitt melding etter første ledd, skal det gis melding på nytt dersom vedkommende har ervervet de underliggende aksjene, og et slikt erverv fører til at det samlede antall stemmeretter når eller overstiger tersklene fastsatt i § 4-2 første ledd.

(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om flagging etter denne bestemmelsen, herunder beregningen etter tredje ledd.

Ny § 4-4 skal lyde:
§ 4-4Flagging som følge av annen omstendighet

(1) Plikten til å sende melding etter § 4-2 første ledd gjelder tilsvarende for stemmeretter som den flaggepliktige innehar i følgende situasjoner:

  • 1. stemmeretter som innehas av en tredjeperson og som den flaggepliktige etter avtale har forpliktet seg til å føre en langsiktig, felles strategi med, ved samordnet utøvelse av stemmeretter,

  • 2. midlertidig overdragelse av stemmerett til den flaggepliktige mot vederlag,

  • 3. aksjer med stemmeretter som den flaggepliktige mottar som sikkerhet, og hvor den flaggepliktige kan utøve stemmerett etter eget skjønn og erklærer at vedkommende har til hensikt å stemme for aksjene,

  • 4. aksjer med stemmerett som den flaggepliktige har fått evigvarende rettigheter til,

  • 5. aksjer med stemmerett som den flaggepliktige mottar for deponering, og der den flaggepliktige i mangel av instruks kan stemme for aksjene etter eget skjønn,

  • 6. aksjer med stemmerett som en tredjeperson oppbevarer i eget navn på vegne av den flaggepliktige,

  • 7. tildeling eller tilbakekall av fullmakt uten instruks til den flaggepliktige.

Innehav av aksjer skal beregnes ved både inngåelse og opphør av slike avtaler, herunder ved tildeling og tilbakekall av fullmakt.

(2) Plikten til å sende melding etter § 4-2 første og annet ledd og § 4-3 første ledd gjelder også for en fysisk eller juridisk person som har rett til å erverve, avhende eller utøve stemmeretter som innehas eller kan utøves etter første ledd nr. 1 til 4, av et kontrollert foretak.

(3) Med kontrollert foretak etter annet ledd menes foretak der den fysiske eller juridiske personen

  • 1. innehar flertallet av stemmerettene,

  • 2. har rett til å utnevne eller avsette flertallet av medlemmene i administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganet og samtidig er aksjeeier eller deltaker i foretaket,

  • 3. er aksjeeier eller deltaker og alene kontrollerer flertallet av aksjeeiernes og deltakernes stemmeretter etter avtale inngått med andre aksjeeiere eller deltakere i foretaket, eller

  • 4. har rett til å øve, eller faktisk øver, dominerende innflytelse eller kontroll.

Rett til å utnevne og avsette medlemmer til organer som nevnt i nr. 2 omfatter rettigheter som innehas av ethvert annet foretak som kontrolleres av aksjeeieren, og rettigheter som innehas av en fysisk eller juridisk person som opptrer på vegne av aksjeeieren, eller på vegne av annet foretak som kontrolleres av aksjeeieren, selv om vedkommende opptrer i eget navn.

(4) Meldeplikten etter § 4-2 første ledd gjelder også for fysiske eller juridiske personer som direkte eller indirekte innehar aksjer på vegne av andre i eget navn.

(5) Bestemmelsen i § 4-2 første og annet ledd gjelder tilsvarende ved endringer som følge av selskapsbegivenheter.

(6) Departementet kan i forskrift fastsette regler om flagging som følge av annen omstendighet, herunder konsolidering. Det kan i forskrift gjøres unntak fra reglene i denne bestemmelse.

Ny § 4-5 skal lyde:
§ 4-5Unntak fra flaggeplikten

(1) Plikten til å sende melding etter §§ 4-2 og 4-3 gjelder ikke

  • 1. erverv som er foretatt utelukkende for å sikre avvikling av oppgjør innen en periode på to handelsdager etter at handelen er utført,

  • 2. prisstillers erverv eller avhending av en betydelig eierandel som når eller overstiger terskelverdien på 5 prosent, når denne opptrer som prisstiller, forutsatt at prisstilleren ikke påvirker forvaltningen av selskapet eller øver innflytelse på utstederen for at denne skal kjøpe slike aksjer eller rettigheter eller støtte aksjekursen

(2) Aksjer eller eksponeringer som nevnt i § 4-3 første ledd i handelsporteføljen til et verdipapirforetak eller en kredittinstitusjon skal ikke medregnes i institusjonens beholdning dersom denne ikke utøver stemmerettene eller på annen måte benytter disse til å påvirke forvaltningen av selskapet, og aksjene eller eksponeringen i handelsporteføljen hver for seg ikke overstiger terskelverdien på 5 prosent.

(3) Prisstiller som handler aksjer eller rettigheter til aksjer i en utsteder med Norge som hjemstat, skal uten ugrunnet opphold gi melding til Finanstilsynet dersom vedkommende vil benytte unntaket i første ledd nr. 2. Prisstilleren skal opplyse om hvilke utstedere dette gjelder. Tilsvarende melding skal gis ved opphør av aktiviteten som prisstiller.

(4) Departementet kan i forskrift fastsette regler om unntak fra flaggeplikten i §§ 4-2 og 4-3.

Ny § 4-6 skal lyde:
§ 4-6 Aggregering

(1) Plikten til å sende melding etter §§ 4-2 til 4-4 gjelder tilsvarende når antallet stemmeretter som direkte eller indirekte innehas av en fysisk eller juridisk person etter §§ 4-2 og 4-4, sammenlagt med antallet stemmeretter knyttet til finansielle instrumenter som direkte eller indirekte innehas etter § 4-3, når, overstiger eller faller under tersklene fastsatt i § 4-2 første ledd.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om aggregering.

Ny § 4-7 skal lyde:
§ 4-7Frist for melding

(1) Melding etter dette kapittelet skal gis straks, men senest innen åpning av regulert marked andre handelsdag, etter at avtale om erverv eller avhendelse er inngått, eller etter at den meldepliktige blir kjent med eller burde ha blitt kjent med erverv, avhendelse eller annen omstendighet som fører til at meldeplikten inntrer.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette regler om frist for melding, herunder gjøre unntak fra bestemmelsene i første ledd.

Ny § 4-8 skal lyde:
§ 4-8 Krav til melding

(1) Departementet kan i forskrift fastsette regler om krav til melding etter §§ 4-2 til 4-7.

(2) Finanstilsynet eller den Finanstilsynet utpeker, skal offentliggjøre meldinger etter §§ 4-2 til 4-7 etter reglene i § 5-12.

(3) Melding etter dette kapittelet kan gis på norsk eller engelsk.

§ 19-7 nytt ellevte ledd skal lyde:

(11) Dersom det er nødvendig for å beskytte andre markedsdeltakeres interesser eller markedets integritet, kan Finanstilsynet ved overtredelse av reglene i kapittel 4 og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene, gi pålegg om at stemmerettene til aksjene fra og med terskelen den manglende eller mangelfulle flaggemeldingen gjelder, ikke skal utøves før forholdet er brakt til opphør eller for en nærmere angitt periode.

Nåværende § 19-7 ellevte ledd blir nytt tolvte ledd.
§ 21-3 første ledd skal lyde:

(1) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av reglene ikapittel 4 og § 5-8 første og tredje ledd og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.

II

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. Departementet kan gi overgangsregler.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 84 mot 15 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.57)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 84 mot 15 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.14)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 27, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2021/338 og samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 53/2021 av 5. februar 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/1160 og forordning (EU) 2019/1156 (Innst. 388 S (2021–2022), jf. Prop. 84 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 27, tirsdag 7. juni

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

Stortinget samtykker i deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2021/338.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 87 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.48)

Vidare var tilrådd:

II

Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 53/2021 av 5. februar 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/1160 og forordning (EU) 2019/1156.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 28, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i verdipapirhandelloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 387 L (2021–2022), jf. Prop. 84 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 28, tirsdag 7. juni

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i verdipapirhandelloven mv. (samleproposisjon)

I

I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 2-4 nytt niende ledd skal lyde:

(9) Med landbruksvarederivater menes varederivater som gjelder produkter nevnt i:

  • 1. artikkel 1 og vedlegg I del I til XX og XXIV/1 til forordning (EU) nr. 1308/2013, eller

  • 2. vedlegg I til forordning (EU) nr. 1379/2013.

Nåværende niende ledd blir nytt tiende ledd.

§ 9-3 annet ledd nr. 7 bokstav b skal lyde:
  • b) den som yter investeringstjenester, unntatt handel for egen regning, i varederivater eller utslippskvoter eller derivater på slike, til kundene eller leverandørene av sin hovedvirksomhet, forutsatt:

    • i) at dette for hvert av disse tilfellene, på individuelt nivå og på samlet nivå, er en tilknyttet virksomhet til deres hovedvirksomhet på konsernplan,

    • ii) at disse personene ikke inngår i et konsern som har som hovedvirksomhet å yte investeringstjenester etter direktiv 2014/65/EU, å utføre en aktivitet nevnt i vedlegg I til direktiv 2013/36/EU eller å opptre som prisstiller for varederivater,

    • iii) at disse personene ikke driver med høyfrekvent algoritmehandel, jf. § 9-22, og

    • iv) at disse personene på anmodning opplyser Finanstilsynet om grunnlaget for at de anser at deres virksomhet etter bokstav a og b er en tilknyttet virksomhet til deres hovedvirksomhet,

§ 9-19 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Kravene i første til tredje ledd og i § 10-9 annet og tredje ledd gjelder ikke når det ytes investeringstjenester knyttet til obligasjoner som ikke består av andre derivater enn en skadesløsklausul, og heller ikke for finansielle instrumenter som markedsføres eller distribueres utelukkende til kvalifiserte motparter. Med skadesløsklausul menes en klausul som søker å beskytte investoren ved å sikre at utstederen, ved førtidig innløsning av en obligasjon, er forpliktet til å betale ihendehaveren av obligasjonen et beløp som tilsvarer summen av gjeldende nettoverdi av de resterende forventede kupongbetalinger frem til forfall, og den innløste obligasjonens hovedstol.

Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.

Ny § 10-1a skal lyde:
§ 10-1a Format for informasjon til kunden

(1) All informasjon som et verdipapirforetak er forpliktet til å gi til kunder eller potensielle kunder etter dette kapittelet, skal gis i elektronisk format. En ikke-profesjonell kunde eller potensiell ikke-profesjonell kunde kan likevel kreve å motta informasjonen i papirformat vederlagsfritt.

(2) Verdipapirforetaket skal opplyse ikke-profesjonelle kunder og potensielle ikke-profesjonelle kunder om adgangen til å motta informasjon i papirformat. For eksisterende ikke-profesjonelle kunder som mottar informasjon i papirformat, skal verdipapirforetaket gi et varsel på minimum åtte uker om at informasjon heretter vil gis i elektronisk format med mindre kunden i løpet av varslingsperioden ber om at informasjon fortsatt skal gis i papirformat.

(3) Med elektronisk format menes ethvert varig medium som ikke er papir. Med varig medium menes enhver innretning som gjør en kunde i stand til å lagre opplysninger som er rettet personlig til denne kunden, og på en slik måte at denne i framtiden kan få tilgang til opplysningene i en periode som er tilstrekkelig for opplysningenes formål, og gjør det mulig å gjenskape de lagrede opplysningene i uendret form.

§ 10-10 nytt syvende ledd skal lyde:

(7) Dersom transaksjonsavtalen inngås ved fjernkommunikasjon, kan informasjon om kostnader og gebyrer gis på et varig medium uten ugrunnet opphold etter at det er inngått avtale dersom

  • 1. bruken av fjernkommunikasjonsmiddelet forhindret foretaket i å gi informasjonen tidligere,

  • 2. kunden har samtykket til å motta informasjon om kostnader og gebyrer uten ugrunnet opphold etter at transaksjonen er utført,

  • 3. verdipapirforetaket har gitt kunden anledning til å utsette transaksjonen for å motta informasjon om kostnader og gebyrer på et varig medium på forhånd, og

  • 4. verdipapirforetaket har gitt kunden tilbud om å få informasjonen over telefon på forhånd.

Nåværende syvende til tiende ledd blir nytt åttende til ellevte ledd.

Nytt åttende og niende ledd skal lyde:

(8) Opplysninger etter første til syvende ledd skal gis i forståelig form og på en slik måte at kunder og potensielle kunder har en rimelig mulighet til å forstå arten av og risikoen forbundet med investeringstjenesten og de finansielle instrumentene som tilbys, og på denne bakgrunn være i stand til å fatte en informert investeringsbeslutning. Opplysningene kan gis i et standardisert format.

(9) Kravene til opplysninger etter første til åttende ledd gjelder ikke når en investeringstjeneste tilbys som en del av et finansielt produkt som er underlagt informasjonskrav etter finansavtaleloven.

§ 10-12 nytt femte og sjette ledd skal lyde:

(5) Første ledd omfatter ikke levering av analyse fra en tredjepart til verdipapirforetak som yter porteføljeforvaltning eller andre investeringstjenester eller tilknyttede tjenester til kunder dersom

  • 1. det er inngått en avtale mellom verdipapirforetaket og analyseleverandøren før ytelsen av utførelses- eller analysetjenestene, som identifiserer den delen av kombinerte gebyrer eller felles betalinger for utførelsestjenester og analyse som knytter seg til analyse,

  • 2. verdipapirforetaket informerer sine kunder om felles betalinger for utførelsestjenester og analyse foretatt overfor en tredjepart som leverer analyse, og

  • 3. analysen som de kombinerte gebyrene eller fellesbetalingene knytter seg til, gjelder utstedere med en markedsverdi som i de siste 36 månedene forut for ytelsen av analysetjenesten ikke oversteg et beløp i norske kroner som svarer til 1 milliard euro, uttrykt ved kursverdien ved årets utgang for de årene de er eller var notert, eller ved egenkapital for de regnskapsårene de ikke er eller var notert.

(6) Med analyse etter femte ledd menes analysemateriale eller -tjenester vedrørende ett eller flere finansielle instrumenter eller andre aktiva, eller utstedere eller potensielle utstedere av finansielle instrumenter, eller vedrørende en bestemt næring eller marked slik at det gir uttrykk for synspunkter om finansielle instrumenter, aktiva eller utstedere innenfor vedkommende næring eller marked. Analyse omfatter også materiale eller tjenester som uttrykkelig eller på andre måter anbefaler eller foreslår en investeringsstrategi og gir en begrunnet vurdering av den gjeldende eller fremtidige verdien eller prisen av finansielle instrumenter eller aktiva, eller som på annen måte inneholder analyse og genuin innsikt og trekker konklusjoner basert på ny eller eksisterende informasjon som kan brukes til å informere en investeringsstrategi, og som kan være egnet til å tilføre verdi til avgjørelsene verdipapirforetaket treffer på vegne av kunder som belastes for analysen.

Nåværende femte ledd blir nytt syvende ledd.

§ 10-15 annet til syvende ledd skal lyde:

(2) Når det ytes investeringsrådgivning eller porteføljeforvaltning som innebærer bytte av finansielle instrumenter, skal verdipapirforetaket innhente nødvendige opplysninger om kundens investeringer og analysere kostnadene og nytten ved byttet av finansielle instrumenter. Ved ytelse av investeringsrådgivning skal verdipapirforetaket informere kunden om hvorvidt nytten ved byttet av finansielle instrumenter er større enn kostnadene byttet medfører. Med bytte av finansielle instrumenter menes å selge et finansielt instrument og kjøpe et annet eller å utøve en rett til å foreta en endring som gjelder et eksisterende finansielt instrument.

(3) Et verdipapirforetak skal når det yter andre investeringstjenester enn investeringsrådgivning eller porteføljeforvaltning, søke å innhente opplysninger om kundens eller den potensielle kundens kunnskap og erfaring fra det aktuelle investeringsområdet. Foretakets undersøkelser skal sette det i stand til å vurdere om den påtenkte investeringstjenesten eller det påtenkte investeringsproduktet er hensiktsmessig for kunden. Dersom en pakke av tjenester eller produkter sammensatt etter § 10-10 tiende ledd er aktuell, skal foretaket vurdere om den samlede pakken er hensiktsmessig.

(4) Hvis verdipapirforetaket vurderer at investeringstjenesten eller investeringsproduktet ikke er hensiktsmessig etter tredje ledd, skal kunden eller den potensielle kunden advares om dette. Dersom kunden eller den potensielle kunden velger å ikke gi opplysninger som verdipapirforetaket plikter å innhente, eller gir ufullstendige opplysninger, skal foretaket advare om at dette gjør at foretaket ikke kan vurdere hva som er hensiktsmessig for vedkommende.

(5) Tredje og fjerde ledd gjelder ikke når verdipapirforetaket yter investeringstjenester som utelukkende består av mottak, formidling og utførelse av ordre, med eller uten tilknyttede tjenester, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

  • 1. tjenestene gjelder finansielle instrumenter som ikke er komplekse,

  • 2. tjenestene ytes på kundens eller den potensielle kundens initiativ,

  • 3. kunden eller den potensielle kunden underrettes klart om at verdipapirforetaket ikke har plikt til å vurdere hensiktsmessigheten av instrumentet eller tjenesten, og at den investorbeskyttelsen som denne plikten medfører dermed ikke er til stede, og

  • 4. verdipapirforetaket etterlever kravene til håndtering av interessekonflikter etter § 10-2.

(6) Unntaket etter femte ledd gjelder ikke når det ytes kreditt etter § 2-6 nr. 2 som overstiger tidligere innvilget kredittramme.

(7) Advarsler etter fjerde ledd kan gis i et standardisert format.

Nåværende syvende ledd blir nytt åttende ledd.

§ 10-20 tredje ledd skal lyde:

(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her, og kan i forskrift fastsette tidsbegrensede unntak fra første ledd.

§ 10-23 første ledd skal lyde:

(1) Verdipapirforetak med tillatelse til å yte tjenester som nevnt i § 2-1 første ledd nr. 1 til 3, kan medvirke til eller gjennomføre transaksjoner med kvalifiserte motparter uten å overholde kravene etter § 10-9, § 10-10, §§ 10-11 til § 10-17, § 10-19, § 10-20 og § 10-21 første ledd i forbindelse med disse transaksjonene eller tilknyttede tjenester som er direkte relatert til disse transaksjonene.

Ny § 10-23 a skal lyde:
§ 10-23 a Tjenesteyting overfor profesjonelle kunder

(1) Kravene i § 10-10 femte ledd gjelder ikke for tjenester som ytes til profesjonelle kunder, med unntak for investeringsrådgivning og porteføljeforvaltning.

(2) Kravene i § 10-15 annet ledd og § 10-17 annet ledd gjelder ikke for tjenester som ytes til profesjonelle kunder, med mindre kunden har informert verdipapirforetaket på et varig medium om sitt ønske om å fortsette å være beskyttet av disse kravene. Verdipapirforetak skal ha et register over slike kundemeddelelser.

§ 15-1 skal lyde:
§ 15-1 Fastsettelse av posisjonsgrenser

(1) Finanstilsynet skal etablere og anvende klare kvantitative grenser for hvor stor nettoposisjon en fysisk eller juridisk person til enhver tid kan inneha i varederivater som handles på norske handelsplasser og økonomisk likeverdige OTC-kontrakter (posisjonsgrenser) dersom disse varederivatene enten er landbruksvarederivater eller anses som kritiske eller vesentlige. Et varederivat skal anses som kritisk eller vesentlig dersom den åpne balansen er på minimum 300 000 lots i gjennomsnitt over en periode på ett år. Den åpne balansen er summen av alle nettoposisjonene til sluttposisjonsholderne. Posisjonsgrensene skal etableres og anvendes for å motvirke markedsmisbruk og for å opprettholde ordnede prisdannelses- og oppgjørsvilkår. Finanstilsynet skal ikke etablere posisjonsgrenser for varederivater som er omsettelige verdipapirer som nevnt i § 2-4 første ledd nummer 3.

(2) Posisjonsgrensene skal etableres på grunnlag av alle posisjoner som innehas av en fysisk eller juridisk person eller på dennes vegne samlet på konsernnivå.

(3) Det skal etableres posisjonsgrense for hvert enkelt landbruksvarederivat og for hvert enkelt kritisk eller vesentlig varederivat som handles på handelsplass og økonomisk likeverdige OTC-kontrakter basert på en særskilt beregningsmetode. Beregningsmetoden anvendes for å fastsette posisjonsgrenser for spotmåneden og for andre måneder basert på egenskaper ved derivatet og markedet for den underliggende varen.

(4) Finanstilsynet skal vurdere og eventuelt endre posisjonsgrenser ved vesentlige endringer i den tilgjengelige mengden underliggende vare eller antallet åpne posisjoner, eller ved annen vesentlig endring i markedet.

(5) Finanstilsynet kan i særlige tilfeller fastsette strengere posisjonsgrenser enn det som følger av beregningsmetoden etter tredje ledd med utfyllende forskrifter, dersom dette er objektivt begrunnet og forholdsmessig. Tilsynsmyndigheten skal ved fastsettelse av strengere posisjonsgrenser ta hensyn til det konkrete markedets likviditet og hvor velfungerende det er. Den strengere posisjonsgrensen skal offentliggjøres på Finanstilsynets nettsider og gjelder maksimalt i seks måneder fra dagen den ble offentliggjort. Den strengere posisjonsgrensen kan fornyes for perioder på inntil seks måneder av gangen. Dersom den strengere posisjonsgrensen ikke blir fornyet etter utløpet av seksmåneders-perioden, utløper den automatisk.

(6) Tilsynsmyndighet for handelsplass i annet EØS-land fastsetter posisjonsgrenser for varederivater som handles på handelsplass i vedkommende EØS-land og økonomisk likeverdige OTC-kontrakter.

(7) Når varederivater som er basert på samme underliggende, og som deler de samme egenskapene, er handlet på handelsplasser i flere EØS-land, skal tilsynsmyndigheten for handelsplassen med det største handelsvolumet i disse varederivatene (sentral tilsynsmyndighet) fastsette en felles posisjonsgrense som skal anvendes ved all handel i dem dersom de er

  • 1. landbruksvarederivater som handles i betydelige volumer på handelsplasser i flere EØS-land, eller

  • 2. kritiske eller vesentlige varederivater.

(8) Ingen skal inneha posisjoner i varederivatkontrakter som overstiger posisjonsgrenser etablert av tilsynsmyndigheten etter første, sjette eller syvende ledd og i samsvar med direktiv 2014/65/EU artikkel 57.

(9) Det kan søkes om unntak fra kravet etter åttende ledd i følgende tilfeller:

  • 1. Ikke-finansielle foretak kan søke om unntak for posisjoner som på en objektivt målbar måte reduserer risikoene direkte knyttet til foretakets forretningsvirksomhet.

  • 2. Finansielle foretak som inngår i et overveiende kommersielt konsern og som opptrer på vegne av et ikke-finansielt foretak som er del av det samme konsernet, kan søke om unntak for posisjoner som på en objektivt målbar måte reduserer risikoene direkte knyttet til det ikke-finansielle foretakets forretningsvirksomhet. Med overveiende kommersielt konsern forstås ethvert konsern der hovedvirksomheten verken er å yte investeringstjenester etter direktiv 2014/65/EU, å utføre en aktivitet nevnt i vedlegg I til direktiv 2013/36/EU eller å opptre som prisstiller for varederivater.

  • 3. Finansielle og ikke-finansielle motparter kan søke om unntak for posisjoner som på en objektivt målbar måte er et resultat av transaksjoner inngått for å oppfylle forpliktelser til å tilføre likviditet på en handelsplass, forutsatt at disse forpliktelsene er satt av myndigheter i samsvar med EU-rett eller med nasjonal rett eller av handelsplasser.

(10) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.

§ 15-2 første og annet ledd skal lyde:

(1) Et verdipapirforetak eller en markedsoperatør som driver en handelsplass der det handles varederivater, skal foreta kontroll av posisjonshåndteringen. Som ledd i denne kontrollen skal handelsplassen ha myndighet til å

  • 1. overvåke personers åpne posisjoner,

  • 2. få opplysninger, herunder all relevant dokumentasjon, fra personer om

    • a) størrelsen på og formålet med en inngått posisjon eller eksponering,

    • b) reelle eller underliggende eiere,

    • c) eventuelle avtalte ordninger om samhandling, og

    • d) eventuelle tilknyttede eiendeler eller forpliktelser i det underliggende markedet,

  • 3. kreve at en person midlertidig eller varig avslutter eller reduserer en posisjon og ensidig treffe egnede tiltak for å sikre at posisjonen avsluttes eller reduseres dersom personen ikke etterkommer kravet, og

  • 4. kreve at en person midlertidig tilbakefører likviditet til markedet til avtalt pris og i avtalt omfang for å redusere virkningen av en stor eller dominerende posisjon.

(2) Myndigheten til å få opplysninger, herunder all relevant dokumentasjon, etter første ledd nr. 2 skal også omfatte posisjoner i varederivater som er basert på samme underliggende, og som deler de samme egenskapene på andre handelsplasser og i økonomisk likeverdige OTC-kontrakter dersom de holdes gjennom medlemmer eller deltakere.

Nåværende annet til fjerde ledd blir nytt tredje til femte ledd.

§ 15-3 første til fjerde ledd skal lyde:

(1) Et verdipapirforetak eller en markedsoperatør som driver en handelsplass der det handles varederivater, utslippskvoter eller derivater med utslippskvoter som underliggende, skal rapportere posisjoner på følgende måte:

  • 1. Dersom antall personer og deres åpne posisjoner overskrider en minstegrense, skal verdipapirforetaket eller markedsoperatøren offentliggjøre en ukentlig rapport om de samlede posisjonene som innehas av de forskjellige kategoriene av personer som nevnt i femte ledd, for de forskjellige varederivatene eller utslippskvotene eller derivater av slike som handles på deres handelsplasser. Rapporten skal angi:

    • a) antallet lange og korte posisjoner per kategori,

    • b) endringer i posisjonene siden forrige rapport,

    • c) prosentandelen av det samlede antallet åpne posisjoner for hver kategori, og

    • d) antallet personer som innehar en posisjon i hver kategori.

  • 2. Den ukentlige rapporten skal sendes til Finanstilsynet og Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet.

  • 3. Verdipapirforetaket eller markedsoperatøren skal minst daglig gi Finanstilsynet en fullstendig oversikt over posisjoner som innehas av alle personer på den berørte handelsplassen, herunder medlemmene og deres kunder.

(2) Et verdipapirforetak som handler varederivater, utslippskvoter eller derivater med utslippskvoter som underliggende utenfor en handelsplass, skal minst daglig gi tilsynsmyndigheten til handelsplassen der varederivatene, utslippskvotene eller derivatene med utslippskvoter som underliggende handles, en fullstendig oversikt over sine posisjoner, herunder posisjoner som innehas av kundene og kundenes kunder igjen ned til sluttkundenivå, i

  • 1. nevnte instrumenter som handles på en handelsplass i de tilfeller der dette er relevant, og

  • 2. i økonomisk likeverdige OTC-kontrakter.

For posisjoner i varederivater der det er fastsatt en felles posisjonsgrense etter § 15-1 syvende ledd, skal oversikten nevnt i første punktum i stedet sendes til den sentrale tilsynsmyndigheten.

(3) Medlemmer på regulert marked, deltakere på multilaterale handelsfasiliteter og kunder av organiserte handelsfasiliteter skal minst daglig rapportere følgende til verdipapirforetaket eller markedsoperatøren som driver handelsplassen:

  • 1. opplysninger om sine egne posisjoner som innehas gjennom kontrakter som handles på denne handelsplassen, og

  • 2. opplysninger om posisjonene som innehas av kundene og kundenes kunder ned til sluttkundenivå.

(4) Pliktene etter første til tredje ledd gjelder ikke for de varederivatene som er omsettelige verdipapirer som nevnt i § 2-4 første ledd nr. 3.

Nåværende fjerde til sjette ledd blir nytt femte til syvende ledd.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 87 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.24)

Vidare var tilrådd:

II

I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond gjøres følgende endringer:

Ny § 1-8 skal lyde:
§ 1-8 Forordning om grensekryssende distribusjon av fond

Forordning (EU) 2019/1156 om grensekryssende distribusjon av fond gjelder på tilsvarende måte for forvaltningsselskap for UCITS-fond som er omfattet av forordningens anvendelsesområde, jf. AIF-loven § 1a-5.

§ 3-2 femte ledd skal lyde:

(5) Forvaltningsselskapet skal informere Finanstilsynet og myndigheten i vertslandet skriftlig før det gjennomfører endringer i det som tidligere er opplyst. Der det er etablert filial, skal informasjon om endring gis minst én måned før endringen gjennomføres. Dersom endringen i en filial medfører at forvaltningsselskapet ikke vil overholde loven, skal Finanstilsynet innen 15 virkedager fra komplett melding er mottatt, informere forvaltningsselskapet om at endringen ikke kan iverksettes, samt informere myndigheten i vertslandet. Dersom forvaltningsselskapet likevel gjennomfører endringen, skal Finanstilsynet iverksette nødvendige tiltak og uten ugrunnet opphold informere vertslandet.

§ 9-2 skal lyde:
§ 9-2 Markedsføring av norske UCITS i annen EØS-stat

(1) Forvaltningsselskap som ønsker å markedsføre norske UCITS i annen EØS-stat skal gi Finanstilsynet melding om dette. Som vedlegg til meldingen skal følge siste versjon av fondets vedtekter, prospekt og nøkkelinformasjon, i tillegg til fondets siste årsrapport og eventuell halvårsrapport. Vedleggene skal utarbeides på et språk som tillates i vertslandet. Meldingen skal inneholde informasjon om de fasiliteter som skal tilbys i de stater der fondet skal markedsføres, jf. § 9-3 tredje og fjerde ledd, og nødvendige opplysninger for å kunne kreve inn gebyrer, herunder fakturaadresse.

(2) Finanstilsynet skal senest ti arbeidsdager etter at komplett melding er mottatt, oversende denne og en bekreftelse på at fondet er et UCITS til vedkommende myndigheter i vertslandet. Finanstilsynet skal straks underrette forvaltningsselskapet om oversendelsen. Forvaltningsselskapet kan starte markedsføringen fra dette tidspunktet.

(3) Forvaltningsselskapet skal holde oppdaterte og oversatte dokumenter som nevnt i første ledd elektronisk tilgjengelig.

(4) Forvaltningsselskapet skal gi Finanstilsynet og vedkommende myndighet i vertslandet melding om endringer i dokumentene minst én måned før endringene gjennomføres, og opplyse hvor dokumentene er elektronisk tilgjengelig. Endringer i hvordan fondet markedsføres, eller endringer vedrørende andelsklasser, kan ikke gjennomføres før vedkommende myndighet i vertslandet har fått skriftlig melding om det fra forvaltningsselskapet. Dersom endringen medfører at loven ikke overholdes, skal Finanstilsynet innen 15 virkedager fra komplett melding er mottatt, informere forvaltningsselskapet om at endringen ikke kan iverksettes, samt informere myndigheten i vertslandet. Dersom endringen likevel gjennomføres, skal Finanstilsynet iverksette nødvendige tiltak, herunder, om nødvendig, forby markedsføring av fondet, og uten ugrunnet opphold informere vertslandet om tiltakene.

(5) Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om melding og bekreftelse som nevnt i denne paragrafen. Ved markedsføring etter denne paragraf gjelder ikke § 8-5. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om på hvilket språk melding og bekreftelse kan utformes.

§ 9-3 skal lyde:
§ 9-3 Markedsføring av utenlandske UCITS i Norge

(1) UCITS etablert i en annen EØS-stat kan markedsføres i Norge etter at vedkommende myndighet i fondets hjemland har oversendt Finanstilsynet melding om markedsføring. Meldingen skal vedlegges en bekreftelse på at fondet er et UCITS, og siste versjon av fondets vedtekter, prospekt, nøkkelinformasjon, siste årsrapport og eventuell halvårsrapport.

(2) Fondet skal gi melding til Finanstilsynet om endringer i dokumenter som nevnt i første ledd samtidig som det skal opplyses hvor dokumentene er elektronisk tilgjengelig. Fondet skal i tillegg gi skriftlig melding til Finanstilsynet før det gjennomføres endringer i hvordan fondet markedsføres eller vedrørende andelsklasser.

(3) Fondet skal ha fasiliteter som sikrer at det kan foretas tegninger, utbetalinger til andelseierne, innløsninger og eventuelt gjenkjøp av andeler i samsvar med denne lov og vedtekter, prospekt, nøkkelinformasjon, periodiske rapporter og annen informasjon fra fondet. Ordningene skal fungere som kontaktpunkt for Finanstilsynet.

(4) Investor skal gis informasjon om hvordan tegninger skal kunne foretas, og hvordan innløsningskrav, og eventuelt krav om gjenkjøp av andeler, vil bli utbetalt. Fondet skal videre sørge for at investor får informasjon om prospekt, nøkkelinformasjon, års- og delårsrapporter, kunngjøring av kurser og eventuell annen periodisk informasjon. Denne informasjonen skal sammen med markedsføringsdokumentasjon være tilgjengelig for investorene, herunder som kopier.

(5) Kundeklager skal kunne fremsettes på norsk og behandles i samsvar med de ordninger forvalter har etablert i samsvar med regelverket i hjemlandet. Andelseierne skal gis god informasjon om klageadgang.

(6) Salg av andeler i verdipapirfondet og tilbud av andre tjenester i Norge må skje direkte fra hovedkontoret til forvalteren av verdipapirfondet, gjennom et representasjonskontor i Norge eller gjennom forvaltningsselskap med tillatelse etter §§ 2-1, 3-3 eller 3-4, kredittinstitusjon med rett til å drive finansieringsvirksomhet i Norge, forsikringsselskap med rett til å drive forsikringsvirksomhet i Norge eller verdipapirforetak med rett til å yte investeringstjenester i Norge. Dersom tjenestene tilbys av tredjeparter, skal dette følge av en skriftlig avtale som spesifiserer hvilke tjenester som ikke utøves av fondet, og som sikrer at tredjeparten mottar all relevant informasjon og dokumenter.

(7) Ved markedsføring etter denne paragraf gjelder ikke § 8-5. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om på hvilket språk melding, bekreftelse og øvrige dokumenter med etterfølgende endringer kan utformes. I tillegg kan det fastsettes nærmere regler om informasjonsplikt utover det som følger av denne paragrafen.

(8) Unntaket i syvende ledd gjelder ikke for fasiliteter. Disse skal tilbys på norsk og fremgå av et varig medium. Fasilitetene kan tilbys elektronisk.

§ 9-4 første ledd nr. 5 skal lyde:
  • 5. kravene til fasiliteter som følger av § 9-3 tredje og fjerde ledd, er oppfylt, og

Ny § 9-5 a skal lyde:
§ 9-5 a Opphør av markedsføring av utenlandske UCITS i Norge

(1) Ved opphør av markedsføring av utenlandske UCITS i Norge, herunder av en andelsklasse, skal det fremsettes tilbud om vederlagsfri innløsning til samtlige andelseiere i Norge. Tilbudet må være offentlig tilgjengelig i minimum 30 virkedager, og gis til alle andelseiere med kjent identitet, enten direkte eller gjennom tredjeparter. Informasjon om avvikling av markedsføringen må gjøres offentlig kjent på egnet måte, herunder ved bruk av elektronisk kommunikasjon.

(2) Informasjonen som skal gis etter første ledd, skal gis på norsk og tydelig angi konsekvensene for andelseierne ved å forbli investert i fondet.

(3) Direkte og indirekte tilbud om investering i fondet skal opphøre senest på tidspunktet for oversendelse av melding om opphør av markedsføring fra vedkommende myndighet i fondets hjemland til Finanstilsynet. Avtaler med tredjeparter om distribusjon av verdipapirfondsandeler skal være endret eller terminert senest på samme tidspunkt.

(4) Etter avregistrering skal gjenværende andelseiere i fondet motta informasjon som angitt i lovens kapittel 8 med forskrifter.

Ny § 9-6 skal lyde:
§ 9-6 Melding om avregistrering av markedsføring av norske UCITS i annen EØS-stat

(1) Opphør av markedsføring av norske UCITS, herunder av en andelsklasse, i en annen EØS-stat skal meldes til Finanstilsynet. Meldingen skal inneholde informasjon som viser at krav tilsvarende det som følger av § 9-5 a første, annet og tredje ledd, er oppfylt.

(2) Finanstilsynet skal innen 15 virkedager fra komplett melding er mottatt, oversende meldingen til vedkommende myndighet i de stater der markedsføringen skal opphøre. Finanstilsynet skal uten ugrunnet opphold informere forvaltningsselskapet om at melding om opphør av markedsføring er videresendt.

(3) Direkte og indirekte tilbud om investering i fondet skal opphøre i det aktuelle landet senest på tidspunktet for Finanstilsynets oversendelse av opphørsmelding etter annet ledd. Avtaler med tredjeparter om distribusjon av verdipapirfondsandeler skal være endret eller terminert senest på samme tidspunkt.

(4) Forvaltningsselskapet skal sørge for at eventuelle gjenværende andelseiere og Finanstilsynet mottar den informasjon som kreves etter artikkel 68 til 82 samt artikkel 94 i direktiv 2009/65/EF.

§ 11-6 første ledd ny nr. 3 skal lyde:
  • 3. Forordning (EU) 2019/1156 om grensekryssende distribusjon av fond artikkel 4.

§ 12-3 første ledd skal lyde:

(1) Finanstilsynet kan gi verdipapirfond som markedsføres i henhold til § 9-3, pålegg om retting dersom markedsføringen utøves i strid med § 9-3 tredje til åttende ledd eller § 9-5 a.

III

I lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond gjøres følgende endringer:

§ 1-2 bokstav l og ny bokstav m skal lyde:
  • l) ikke-profesjonell investor: ikke-profesjonell kunde som nevnt i verdipapirhandelloven § 10-7

  • m) markedssondering: direkte eller indirekte informasjon om investeringsstrategier eller investeringsideer fra forvalter, eller på dennes vegne, til potensielle profesjonelle investorer som er hjemmehørende i en EØS-stat, for å teste interessen for et alternativt investeringsfond eller en andelsklasse som ikke er meldt for markedsføring i investorens hjemstat eller som ikke er etablert. Markedssondering kan ikke utgjøre et tilbud om investering i eller lede til en plassering i det alternative investeringsfondet.

Ny § 1a-5 skal lyde:
§ 1a-5 Gjennomføring av forordning om grensekryssende distribusjon av fond

(1) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2019/1156 om tilrettelegging for distribusjon over landegrensene av innretninger for kollektiv investering og om endring av forordning (EU) nr. 345/2013, (EU) nr. 346/2013 og (EU) nr. 1286/2014, gjelder som norsk lov med de endringer og tillegg som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

(2) Når det i loven her vises til forordning om grensekryssende distribusjon av fond, menes forordningen slik den til enhver tid er gjennomført og endret etter første eller tredje ledd.

(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her og i forskrift gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført i første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

§ 3-9 skal lyde:
§ 3-9 Likviditetsstyring

(1) Forvalteren skal for hvert alternativt investeringsfond den forvalter, bortsett fra for lukkede fond som ikke kan benytte seg av finansiell giring, ha et hensiktsmessig system for likviditetsstyring og retningslinjer for å overvåke likviditetsrisikoen for fondet og for å sikre at likviditetsprofilen til fondets investeringer svarer til fondets forpliktelser. Forvalteren skal regelmessig, både i normale og ekstraordinære situasjoner, foreta stresstester som gjør det mulig for forvalteren å vurdere og å overvåke fondenes likviditetsrisiko.

(2) Forvalteren skal for hvert alternativt investeringsfond den forvalter, sørge for at investeringsstrategien, likviditetsprofilen og innløsningsadgangen stemmer overens.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om likviditetsstyring.

Overskriften i kapittel 6 skal lyde:
Kapittel 6. Markedsføring mv.
§ 6-2 skal lyde:
§ 6-2 Markedsføring i andre EØS-stater av alternative investeringsfond etablert i EØS

(1) En forvalter med tillatelse etter § 2-2 skal gi melding til Finanstilsynet før forvalteren starter markedsføring av alternativt investeringsfond under forvaltning som er etablert i Norge eller annen EØS-stat til profesjonelle investorer i en annen EØS-stat enn Norge. Meldingen skal være på engelsk og inneholde opplysninger som nevnt i § 6-1 første ledd. I tillegg skal meldingen inneholde en angivelse av hvilken EØS-stat fondet skal markedsføres i, og informasjon om hvordan fondet skal markedsføres. Meldingen skal også inneholde nødvendige opplysninger for å kunne kreve inn gebyrer, herunder fakturaadresse.

(2) Finanstilsynet skal innen 20 virkedager etter at fullstendig melding er mottatt, videresende meldingen til tilsynsmyndighetene i de stater der fondet skal markedsføres. Finanstilsynet skal vedlegge en bekreftelse på at forvalteren har tillatelse til å forvalte fond med fondets investeringsstrategi. Meldingen skal bare videresendes dersom forvalterens virksomhet og forvaltning av fondet er i samsvar med loven. Finanstilsynet skal underrette forvalteren om at melding er videresendt. Forvalteren kan starte markedsføringen av fondet når slik underretning er mottatt. Dersom fondet er etablert i en annen EØS-stat, skal også fondets hjemstatsmyndighet underrettes om markedsføringstillatelsen

(3) § 6-1 tredje ledd første, annet og fjerde punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Dersom forvalterens virksomhet eller forvaltningen av fondet etter endringen er i samsvar med loven, skal Finanstilsynet innen én måned informere forvalterens vertsstat. Dersom endringen vil medføre at forvalterens virksomhet eller forvaltningen av fondet ikke vil være i samsvar med nasjonal lovgivning som gjennomfører Europaparlamentets og rådets direktiv 2011/61/EU, skal Finanstilsynet innen 15 virkedager informere forvalteren om at endringen ikke må iverksettes, samt informere tilsynsmyndigheten i vertsstaten. Dersom endringen likevel gjennomføres, skal Finanstilsynet iverksette nødvendige tiltak, herunder om nødvendig forby markedsføring av fondet, og uten ugrunnet opphold informere vertslandet om tiltakene.

Ny § 6-6 a skal lyde:
§ 6-6 a Markedssondering

(1) En forvalter kan foreta markedssondering etter de regler som følger av denne paragraf og § 6-7, uten at fondet er meldt for markedsføring etter § 6-1 eller § 6-2. Forvalter kan benytte verdipapirforetak, tilknyttede agenter av verdipapirforetak, kredittinstitusjoner, forvaltningsselskaper eller andre forvaltere av alternative investeringsfond til å utføre markedssonderinger. Kravene til markedssondering gjelder tilsvarende for disse foretakene.

(2) Informasjon som benyttes ved markedssonderingen, skal ikke

  • a) være tilstrekkelig til at potensielle investorer kan forplikte seg til å investere i fondet,

  • b) utgjøre tegningsdokument eller lignende, heller ikke i form av utkast, eller

  • c) utgjøre stiftelsesdokument, prospekt eller tilbudsdokument til et alternativt investeringsfond som ikke er etablert.

(3) Utkast til prospekt og tilbudsdokument kan ikke være så fullstendig at investorer kan treffe en investeringsbeslutning. Utkast skal tydelig angi at dokumentasjonen ikke utgjør tilbud eller invitasjon til å tegne andeler, og at den er ufullstendig og kan endres.

(4) Forvalteren skal sørge for at investorer ikke erverver andeler i fondet i forbindelse med markedssonderinger. Investorer som er kontaktet i forbindelse med markedssondering, kan kun erverve andeler i fondet etter at fondet er meldt for markedsføring etter § 6-1 eller § 6-2.

(5) Enhver tegning fra investorer i fond som har vært gjenstand for markedssondering, eller i fond som er etablert som følge av markedssonderingen, skal inntil 18 måneder etter at markedssonderingen startet, regnes som resultat av markedsføring, og krever forutgående melding etter relevante bestemmelser i denne loven § 6-1 og § 6-2.

(6) Markedssonderingen skal dokumenteres på en slik måte at Finanstilsynet kan kontrollere at reglene om markedssondering er fulgt.

(7) Dersom et alternativt investeringsfond tidligere har vært markedsført i en annen EØS-stat etter § 6-2, kan en forvalter ikke utføre markedssondering for det samme fondet eller fond med lignende investeringsstrategier i den aktuelle staten før 36 måneder etter at melding om opphør av markedsføring ble sendt etter § 6-9 annet ledd.

(8) Forvaltere etablert i tredjeland kan ikke foreta markedssondering i Norge. Det kan heller ikke foretas markedssondering i Norge av et fond som enten er etablert eller planlegges etablert i et tredjeland, eller av norske tilføringsfond til slike fond.

Ny § 6-7 skal lyde:
§ 6-7 Melding om markedssondering

(1) Forvalter skal sende Finanstilsynet melding om markedssondering innen to uker etter oppstart. Meldingen skal angi i hvilke medlemsstater og i hvilken periode markedssonderingen skal foregå. Meldingen skal inneholde en kortfattet beskrivelse av markedssonderingen, herunder investeringsstrategier eller ideer, og en eventuell liste over aktuelle alternative investeringsfond eller andelsklasser.

(2) Finanstilsynet skal uten ugrunnet opphold informere tilsynsmyndighetene i eventuelle andre EØS-stater der det skal foretas markedssonderinger. Forvalter skal på anmodning gi ytterligere opplysninger om markedssonderingen.

Ny § 6-8 skal lyde:
§ 6-8 Opphør av markedsføring i Norge av alternative investeringsfond etablert i EØS som forvaltes av forvalter etablert i annen EØS-stat

(1) Ved opphør av markedsføring av et alternativt investeringsfond etablert i EØS som forvaltes av forvalter etablert i annen EØS-stat, skal det fremsettes individuelt tilbud om vederlagsfri innløsning eller gjenkjøp av andeler til alle investorer i Norge med kjent identitet, enten direkte eller gjennom tredjeparter. Dette gjelder ikke for alternative investeringsfond som ikke gir andelseierne innløsningsrett og europeiske langsiktige investeringsfond. Tilbudet må være fremsatt og offentlig tilgjengelig i minimum 30 virkedager. Informasjon om avvikling av markedsføringen må gjøres kjent på egnet måte, herunder ved bruk av elektronisk kommunikasjon.

(2) Direkte og indirekte tilbud om investering i fondet skal opphøre senest på tidspunktet for Finanstilsynets oversendelse av melding som nevnt i § 6-7 annet ledd. Avtaler med tredjeparter om distribusjon av fondsandeler skal være endret eller terminert senest på samme tidspunkt.

(3) Gjenværende investorer i fondet skal motta informasjon som nevnt i lovens kapittel 4 med forskrifter.

Ny § 6-9 skal lyde:
§ 6-9 Melding om opphør av markedsføring av alternative investeringsfond i andre EØS-stater som forvaltes av forvalter etablert i Norge

(1) Opphør av markedsføring av alternative investeringsfond markedsført i andre EØS-stater skal meldes til Finanstilsynet. Meldingen skal inneholde informasjon som viser at krav tilsvarende det som følger av § 6-8 første og annet ledd, er oppfylt.

(2) Finanstilsynet skal innen 15 virkedager fra komplett melding etter første ledd er mottatt, oversende meldingen til vedkommende myndighet i de stater der markedsføringen skal opphøre. Finanstilsynet skal uten ugrunnet opphold informere forvalteren om at markedsføringen er avregistrert og at meldingen er videresendt.

(3) Direkte og indirekte tilbud om investering i fondet skal opphøre senest på tidspunktet for Finanstilsynets oversendelse av opphørsmelding etter annet ledd. Avtaler med tredjeparter om distribusjon av fondsandeler skal være endret eller terminert senest på samme tidspunkt.

(4) Forvalteren skal sørge for at eventuelle gjenværende investorer i fondet mottar informasjon som nevnt i artikkel 22 og 23 i Europaparlamentets og rådets direktiv 2011/61/EU.

Overskriften i kapittel 7 skal lyde:
Kapittel 7. Markedsføring mv. av alternative investeringsfond som ikke er nasjonale fond til ikke-profesjonelle investorer
Ny § 7-1 a skal lyde:
§ 7-1 a Markedssondering

(1) Med markedssondering menes i dette kapittelet aktivitet som definert i § 1-2 bokstav m, foretatt overfor ikke-profesjonelle investorer. Markedssonderinger kan bare foretas dersom AIF-et eller investeringsstrategien for et slikt er ment å skulle kunne markedsføres til ikke-profesjonelle investorer.

(2) En forvalter med tillatelse i Norge eller en annen EØS-stat kan drive markedssondering i Norge dersom vilkårene i denne bestemmelsen er oppfylt. Forvalter kan benytte verdipapirforetak, tilknyttede agenter av verdipapirforetak, kredittinstitusjoner, forvaltningsselskaper eller andre forvaltere av alternative investeringsfond til å utføre markedssonderinger på sine vegne. Kravene til markedssondering gjelder tilsvarende for disse foretakene.

(3) Forvalter skal sende Finanstilsynet melding om markedssondering innen to uker etter oppstart. Meldingen skal inneholde en kortfattet beskrivelse av markedssonderingen, herunder investeringsstrategier eller ideer, og en eventuell liste over aktuelle alternative investeringsfond eller andelsklasser.

(4) Informasjon som benyttes ved markedssonderingen, skal ikke

  • a) være tilstrekkelig til at potensielle investorer kan forplikte seg til å investere i fondet,

  • b) utgjøre tegningsdokument eller lignende, heller ikke i form av utkast, eller

  • c) utgjøre stiftelsesdokument, prospekt eller tilbudsdokument til et alternativt investeringsfond som ikke er etablert.

(5) Utkast til prospekt og tilbudsdokument kan ikke være så fullstendig at investorer kan treffe en investeringsbeslutning. Utkast skal tydelig angi at dokumentasjonen ikke utgjør tilbud eller invitasjon til å tegne andeler, og at den er ufullstendig og kan endres.

(6) Forvalteren skal sørge for at investorer ikke erverver andeler i fondet i forbindelse med markedssonderinger. Investorer som er kontaktet i forbindelse med markedssondering, kan kun erverve andeler i fondet etter at fondet er tillatt markedsført etter § 7-1.

(7) Enhver tegning fra investorer i fond som har vært gjenstand for markedssondering, eller i fond som er etablert som følge av markedssonderingen, skal inntil 18 måneder etter at markedssonderingen startet, regnes som resultat av markedsføring, og krever tillatelse etter § 7-1.

(8) Dersom et alternativt investeringsfond tidligere har vært markedsført i en annen EØS-stat etter § 7-1, kan en forvalter ikke utføre markedssondering for det samme fondet eller fond med lignende investeringsstrategier i den aktuelle staten før 36 måneder etter at melding om opphør av markedsføring ble sendt.

(9) Forvaltere etablert i tredjeland kan ikke foreta markedssondering i Norge. Det kan heller ikke foretas markedssondering av et fond som enten er etablert eller planlegges etablert i et tredjeland, eller av norske tilføringsfond til slike fond.

§ 7-4 første punktum skal lyde:

Rådgivning, markedsføring og markedssondering knyttet til alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer skal dokumenteres.

Ny § 7-6 skal lyde:
§ 7-6 Fasiliteter

(1) Ved markedsføring av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer skal forvalter tilby fasiliteter som sikrer at det kan foretas tegninger, utbetalinger til andelseierne, innløsninger og eventuelt gjenkjøp av andeler i fondet i samsvar med fondsdokumentasjonen. Fasilitetene skal fungere som kontaktpunkt for Finanstilsynet.

(2) Forvalter skal sørge for at investorer gis informasjon om hvordan tegninger skal kunne foretas og hvordan innløsningskrav, og eventuelt krav om gjenkjøp av andeler, vil bli utbetalt. Forvalter skal videre sørge for at investorene får den informasjon som kreves i forvalterens hjemland og som følger av det å være investor i fondet. Pliktig informasjon etter kapittel 4 skal gjøres tilgjengelig for investorene, herunder ved kopier.

(3) Tjenester rettet mot investorer i Norge må ytes direkte fra hovedkontoret til forvalter, gjennom et representasjonskontor i Norge, gjennom en forvalter av alternative investeringsfond eller gjennom et verdipapirforetak med rett til å yte de aktuelle tjenestene i Norge. Dersom tjenestene tilbys av tredjeparter, skal dette følge av skriftlig avtale som spesifiserer hvilke tjenester som ikke utøves av fondet, og som sikrer at tredjeparten mottar all relevant informasjon og dokumenter.

(4) De tjenester som skal tilbys investorene etter denne bestemmelsen, skal tilbys på norsk og fremgå av et varig medium. Tjenesten kan tilbys elektronisk.

Ny § 7-7 skal lyde:
§ 7-7 Opphør av markedsføring i Norge av alternative investeringsfond etablert i EØS som forvaltes av forvalter etablert i annen EØS-stat

(1) Ved opphør av markedsføring av et alternativt investeringsfond etablert i EØS som forvaltes av forvalter etablert i annen EØS-stat, skal det fremsettes individuelt tilbud om vederlagsfri innløsning eller gjenkjøp av andeler til alle investorer i Norge med kjent identitet, enten direkte eller gjennom tredjeparter. Dette gjelder ikke for alternative investeringsfond som ikke gir andelseierne innløsningsrett og europeiske langsiktige investeringsfond. Tilbudet må være fremsatt og offentlig tilgjengelig i minimum 30 virkedager. Informasjon om avvikling av markedsføringen må gjøres kjent på egnet måte, herunder ved bruk av elektronisk kommunikasjon.

(2) Opphør av markedsføring skal meldes til Finanstilsynet. Direkte og indirekte tilbud om investering i fondet skal opphøre senest på tidspunktet for slik meddelelse. Avtaler med tredjeparter om distribusjon av fondsandeler skal være endret eller terminert senest på samme tidspunkt.

(3) Gjenværende investorer i fondet skal motta informasjon som nevnt i lovens kapittel 4 med forskrifter.

§ 8-1 fjerde ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Dersom endringen vil medføre at forvalterens virksomhet eller forvaltningen av fondet ikke vil være i samsvar med nasjonal lovgivning som gjennomfører Europaparlamentets og rådets direktiv 2011/61/EU, skal Finanstilsynet innen 15 virkedager informere forvalteren om at endringen ikke må iverksettes.

§ 9-6 første ledd bokstav e og ny bokstav f) skal lyde:
  • e) pengemarkedsfondsforordningen artikkel 6, 9 til 21, 23 til 34 og 36,

  • f) forordning (EU) 2019/1156 om grensekryssende distribusjon av fond artikkel 4.

§ 10-2 første ledd skal lyde:

(1) Finanstilsynet kan gi en forvalter som driver virksomhet, herunder markedsføring, etter § 6-3, § 6-4, § 6-5, § 6-8, § 7-1, § 7-7 eller § 8-2, pålegg om retting, herunder opphør av virksomhet her i landet, dersom virksomheten drives i strid med lov eller forskrift.

IV

I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer:

§ 5-5 tredje ledd skal lyde:

For grensekryssende virksomhet her i riket fra en annen EØS-stat gjelder kapittel 1 samt bestemmelsene i § 9-1 annet og tredje ledd, § 9-2, §§ 9-4 til 9-6, § 12-27, § 13-5 fjerde ledd, §§ 16-5 til 16-9, § 16-11, §§ 16-13 til 16-16, § 22-1 og § 22-2, tilsvarende.

§ 18-4 første ledd annet punktum oppheves.

V

I lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering skal § 49 syvende ledd første punktum lyde:

Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen har opphørt.

VI

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft ulike deler av loven og de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 29, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Omlegging av særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt (endring i Stortingets skattevedtak) (Innst. 441 S (2021–2022), jf. Prop. 88 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 29, tirsdag 7. juni

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

I Stortingets vedtak 14. desember 2021 nr. 3571 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2022 gjøres følgende endring:

§ 4-2 Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 71,8 pst.

II

Vedtaket trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2022.

Presidenten: Framstegspartiet og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 85 mot 14 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.09)

Votering i sak nr. 30, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om omlegging av særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt (endringer i petroleumsskatteloven og skattebetalingsloven) (Innst. 440 L (2021–2022), jf. Prop. 88 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 30, tirsdag 7. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt åtte forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–3, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti

  • forslag nr. 4, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslaga nr. 5–7, frå Roy Steffensen på vegner av Framstegspartiet

  • forslag nr. 8, frå Marie Sneve Martinussen på vegner av Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

Det vert votert over forslag nr. 8, frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å beholde oljeskatteregimet som gjaldt før 2020, med følgende endringer:

Friinntekten i særskatten fjernes

Avskrivningstakten i selskapsskatten og særskatten settes til 25 år

Leterefusjonsordningen avvikles.»

Votering:

Forslaget frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 93 mot 7 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.56)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 5–7, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en forbedret pantsettelsesordning, herunder at § 1-3 andre ledd i skattebetalingsloven oppheves.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å sikre en likebehandling av oljeselskap i og utenfor skatteposisjon og motvirke inngangsbarrierer.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag som sikrer aktørene fullt skattefradrag for fjernings- og nedstengingskostnader.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet vart med 88 mot 12 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.10)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endring:

§ 10-1 tredje ledd strykes.

II

Endringen under I trer i kraft straks.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 85 mot 15 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.42)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1–3, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å fjerne friinntekten i det midlertidige petroleumsskatteregimet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å begrense det midlertidige petroleumsskatteregimet til å gjelde innmeldte utbyggingsplaner til og med 1. juli 2022.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å begrense det midlertidige petroleumsskatteregimet til å gjelde utbyggingsplaner hvor investeringene er gjennomført innen utgangen av 2024.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 79 mot 21 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.01)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lover:
A.Lov

om endringer i petroleumsskatteloven

I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. gjøres følgende endringer:

I

§ 3 c første ledd skal lyde:

Underskudd i alminnelig inntekt kan fradras i alminnelig inntekt i senere år uten tidsbegrensning.

§ 3 c annet til femte ledd oppheves. Sjette ledd blir annet ledd.

§ 3 d tredje ledd nr. 3 oppheves. Tredje ledd nr. 4 og 5 blir nr. 3 og 4.

§ 3 d syvende ledd annet og tredje punktum skal lyde:

Bestemmelsen i § 3 c første ledd gjelder tilsvarende for underskudd som skriver seg fra kostnader som etter denne bestemmelsen er tilordnet sokkeldistriktet. Fradraget etter første punktum i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet gis før fradrag for underskudd etter § 3 c annet ledd.

§ 3 i oppheves. § 3 j blir § 3 i.

§ 5 fjerde til sjette ledd skal lyde:

Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i tredje ledd, inntektsføres i realisasjonsåret. Tilsvarende tap er fradragsberettiget. Uttak av driftsmiddel fra særskattepliktig virksomhet likestilles med realisasjon. Det samme gjelder når driftsmidlet for øvrig ikke lenger kvalifiserer til fradragsføring etter tredje ledd. Gevinsten eller tapet beregnes etter driftsmidlets omsetningsverdi på realisasjonstidspunktet.

En beregnet selskapsskatt for den delen av virksomheten som er særskattepliktig, fradras i særskattegrunnlaget. Skattesatsen settes til satsen for alminnelig inntekt i inntektsåret. I beregningen inngår de samme inntektene og kostnadene som inngår i særskattegrunnlaget. Utgifter til driftsmidler som fradras i det året utgiftene pådras etter tredje ledd, skal likevel avskrives etter reglene i § 3 b i grunnlaget for beregnet selskapsskatt. Gevinst og tap som nevnt i fjerde ledd skal behandles etter reglene i § 3 f, og inntektsføres eller fradras i grunnlaget for beregnet selskapsskatt. Beregnet negativ selskapsskatt fremføres til fradrag i beregnet selskapsskatt for senere inntektsår. Hvis underskudd i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet fradras i alminnelig inntekt i landdistriktet i inntektsåret, skal det av dette underskuddet beregnes en negativ selskapsskatt som inntektsføres i særskattegrunnlaget. Negativ selskapsskatt i forrige punktum er begrenset til beregnet negativ selskapsskatt etter sjette punktum.

Skatteverdien av underskudd i særskattegrunnlaget utbetales fra staten. Skatteverdien av underskuddet fastsettes ved å multiplisere udekket underskudd i særskattegrunnlaget med gjeldende sats i inntektsåret. Beløpet fastsettes av skattemyndighetene for det inntektsåret underskuddet er oppstått.

§ 5 syvende ledd oppheves. Åttende og niende ledd blir syvende og åttende ledd.

§ 11 andre ledd første punktum skal lyde:

Utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, jf. § 3 b annet punktum, tillagt en friinntekt på 17,69 pst., kan fradras i grunnlaget for særskatt i det året utgiftene pådras dersom de er omfattet av følgende plan, søknad eller underretning:

§ 11 femte til syvende ledd skal lyde:

(5) Ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i første og annet ledd, skal skattyter beregne friinntekt som tas til inntekt eller føres til fradrag i realisasjonsåret ved beregning av særskatt. Grunnlaget for beregning av friinntekt ved realisasjon settes lik realisasjonsvederlaget fratrukket historisk kostpris. Friinntekten settes til 17,69 pst. av beregningsgrunnlaget. Hvis beregningsgrunnlaget er negativt, skal friinntekten fradragsføres ved beregning av særskatt. Uttak av driftsmiddel som nevnt fra særskattepliktig virksomhet, likestilles med realisasjon. Tilsvarende gjelder når driftsmidlet ikke lenger kvalifiserer til avskrivninger etter § 3 b. Ved anvendelse av femte og sjette punktum, settes realisasjonsvederlaget på uttakstidspunktet til omsetningsverdi. Friinntekt beregnes ikke av gjenværende kostpris som fradragsføres etter § 3 f femte ledd.

(6) Friinntekt beregnet etter denne paragraf skal ikke inngå i grunnlaget for beregnet selskapsskatt etter § 5 femte ledd.

(7) Skatteverdien av ubenyttet friinntekt beregnet etter denne paragraf utbetales fra staten. Skatteverdien av ubenyttet friinntekt fastsettes ved å multiplisere ubenyttet friinntekt med gjeldende særskattesats i inntektsåret. Beløpet fastsettes av skattemyndighetene for det inntektsåret ubenyttet friinntekt er oppstått. Skattebetalingsloven §10-1 tredje ledd første punktum gjelder tilsvarende for krav på utbetaling av skatteverdien for ubenyttet friinntekt etter dette leddet.

§ 11 sjette til åttende ledd blir åttende til tiende ledd.

II

§ 5 tredje ledd skal lyde:

Utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, jf. § 3 b, fradras i det året utgiftene pådras.

III

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Endringene under II trer i kraft straks med virkning for utgifter til driftsmiddel som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 b pådratt fra og med 1. januar 2022. Endringene gjelder likevel ikke for driftsmiddel som er omfattet av petroleumsskatteloven § 11.

IV

Ved ikrafttredelsen av endringene under I og II gjelder følgende overgangsregler:

Skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt oppstått i inntektsårene 2002 til 2019 utbetales fra staten. Skatteverdien fastsettes ved å multiplisere udekket underskudd i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet og i grunnlaget for særskatt og ubenyttet friinntekt med gjeldende skattesatser i inntektsåret 2021. Beløpet fastsettes av skattemyndighetene ved skatteoppgjøret for inntektsåret 2022.

Friinntekten for pådratte investeringer til og med inntektsåret 2019 settes til 4,06 pst. av kostpris for driftsmiddel som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 b annet punktum. Friinntekten for pådratte investeringer til og med inntektsåret 2021 settes til 4,06 pst. av kostpris for driftsmiddel som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 b tredje punktum. Friinntekten for investeringer nevnt i første punktum, som er omfattet av overgangsbestemmelse til lov 21. juni 2013 nr. 66 om endringer i petroleumsskatteloven, settes til 5,85 pst. Kostprisen for driftsmidlet medregnes i grunnlaget for særskatt, jf. petroleumsskatteloven § 5 annet ledd, i 4 år fra og med det året det er påbegynt avskrevet. Friinntekten fradragsføres ved beregningen av særskatt.

Ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i annet ledd, skal skattyter beregne friinntekt som tas til inntekt eller føres til fradrag ved beregning av særskatt. Grunnlaget for beregning av friinntekt ved realisasjon settes lik realisasjonsvederlaget fratrukket historisk kostpris multiplisert med en justeringsfaktor. Justeringsfaktoren settes til forholdet mellom gjenværende friinntektsperiode og samlet friinntektsperiode på 4 år. Friinntekten settes til 4,06 pst. av beregningsgrunnlaget, og medregnes i 4 år fra og med realisasjonsåret. Hvis beregningsgrunnlaget er negativt, skal friinntekten fradragsføres ved beregning av særskatt. Uttak av driftsmiddel som nevnt fra særskattepliktig virksomhet, likestilles med realisasjon. Tilsvarende gjelder når driftsmidlet ikke lenger kvalifiserer til avskrivninger etter petroleumsskatteloven § 3 b. Ved anvendelse av sjette og syvende punktum, settes realisasjonsvederlaget på uttakstidspunktet til omsetningsverdi. Friinntekt beregnes ikke av gjenværende kostpris som fradragsføres etter petroleumsskatteloven § 3 f femte ledd.

Friinntekt beregnet etter annet og tredje ledd skal ikke inngå i grunnlaget for beregnet selskapsskatt etter petroleumsskatteloven § 5 femte ledd.

Skatteverdien av ubenyttet friinntekt beregnet etter annet og tredje ledd utbetales fra staten. Skatteverdien fastsettes ved å multiplisere ubenyttet friinntekt med gjeldende særskattesats i inntektsåret. Beløpet fastsettes av skattemyndighetene for det inntektsåret ubenyttet friinntekt er oppstått. Skattebetalingsloven § 10-1 tredje ledd første punktum gjelder tilsvarende for krav på utbetaling av skatteverdien for ubenyttet friinntekt etter dette leddet.

Presidenten: Det vert votert over A, I § 5 sjette ledd.

Framstegspartiet, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 83 mot 17 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.24)

Presidenten: Det vert votert over A, I § 11 sjuande ledd siste punktum og IV femte ledd siste punktum.

Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 77 mot 23 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.47)

Presidenten: Det vert votert over A, resten av I og IV og dei andre romertala.

Framstegspartiet og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 86 mot 14 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.06)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Framstegspartiet og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 83 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.24)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Vidare var tilrådd

B.Lov

om endringer i skattebetalingsloven

I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endring:

§10-1 tredje ledd første punktum skal lyde:

(3) Annet ledd gjelder ikke utbetalinger etter petroleumsskatteloven § 5 sjette ledd.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Presidenten: Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 77 mot 23 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.51)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 77 mot 22 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.09)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 31, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, May Helen Hetland Ervik, Sivert Bjørnstad, Terje Hansen, Himanshu Gulati, Frank Edvard Sve og Helge André Njåstad om å fjerne forskjellsbehandling som favoriserer utenlandsk eierskap i norsk næringsliv (Innst. 372 S (2021–2022), jf. Dokument 8:192 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 31, tirsdag 7. juni

Presidenten: Under debatten har Hans Andreas Limi sett fram to forslag på vegner av Framstegspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for økonomisk likestilling av norsk og utenlandsk eierskap av norske bedrifter.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 lage en oversikt over særnorske skatter og avgifter, for både personer og næringsliv, med en plan for avvikling av disse over tid.»

Det vert votert alternativt mellom desse forslaga og tilrådinga frå komiteen.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:192 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, May Helen Hetland Ervik, Sivert Bjørnstad, Terje Hansen, Himanshu Gulati, Frank Edvard Sve og Helge André Njåstad om å fjerne forskjellsbehandling som favoriserer utenlandsk eierskap i norsk næringsliv – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 88 mot 12 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.04)

Votering i sak nr. 32, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson om opprettelse av et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon av Ukraina (Innst. 369 S (2021–2022), jf. Dokument 8:194 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 32, tirsdag 7. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Lan Marie Ngyen Berg på vegner av Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslaga nr. 2 og 3, frå Lan Marie Ngyen Berg på vegner av Miljøpartiet Dei Grøne

Det vert votert over forslaga nr. 2 og 3, frå Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige endringer i lov om Statens pensjonsfond for å muliggjøre overføring av ekstraordinært høye inntekter fra olje og gass til et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon og ødeleggelse av Ukraina.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til bruk av midler fra et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon og ødeleggelse av Ukraina.»

Votering:

Forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 96 mot 3 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.42)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:194 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson om opprettelse av et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon av Ukraina – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga og forslag nr. 1, frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om opprettelse av et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon og ødeleggelse av Ukraina.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart tilrådinga vedteken med 89 mot 8 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.18)

Votering i sak nr. 33, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Lars Haltbrekken om at de som flyr mest, skal betale mest (Innst. 364 S (2021–2022), jf. Dokument 8:195 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 33, tirsdag 7. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Mona Fagerås på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 2, frå Roy Steffensen på vegner av Framstegspartiet

Det vert votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen bruke avgiftsreduksjoner for å dempe prisveksten på flybilletter og samtidig styrke konkurransekraften til den norske flybransjen.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 87 mot 13 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.50)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:195 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Lars Haltbrekken om at de som flyr mest, skal betale mest – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga og forslag nr. 1, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en progressiv flypassasjeravgift som øker med antall flyvninger man foretar i året. Nødvendige flyreiser i Norge der det ikke finnes gode alternativer til fly, skal skjermes fra avgiften.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart tilrådinga vedteken med 84 mot 16 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.19)

Votering i sak nr. 34, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Hans Andreas Limi, Frank Edvard Sve og Marius Arion Nilsen om et nytt helhetlig bilavgiftssystem (Innst. 427 S (2021–2022), jf. Dokument 8:163 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 34, tirsdag 7. juni

Presidenten: Under debatten har Hans Andreas Limi sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til et helhetlig bilavgiftsystem basert på følgende premisser:

Vektkomponenten i engangsavgiften for personbil og vare-/bobil fjernes. Volumkomponenten i engangsavgiften for MC fjernes. Engangsavgiften fases ut over tid.

Omregistreringsavgiften reduseres til selvkost.

Trafikkforsikringsavgiften skal være teknologinøytral. Trafikkforsikringsavgiften for MC reduseres til 50 pst. av personbil. Lavsats i trafikkforsikringsavgiften avvikles, slik at kjøretøy som eksempelvis veteranbil, snøscooter og traktor blir avgiftsfrie.

Veibruksavgiften på drivstoff avvikles.

Opparbeidet bompengegjeld slettes ved å gjøre bruk av infrastrukturfondet.

Nye veier bygges uten bompenger, og kommende prosjekter i Nasjonal transportplan skal være offentlig finansiert.

Brukerbetaling på ferger på riks- og fylkesveinettet fjernes.

Veiprising som system for avgiftsinnkreving avvises.»

Det vert votert alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:163 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Hans Andreas Limi, Frank Edvard Sve og Marius Arion Nilsen om et nytt helhetlig bilavgiftssystem – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 87 mot 12 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.03)

Votering i sak nr. 35, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova og friskolelova for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (forlengelse) (Innst. 377 L (2021–2022), jf. Prop. 109 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 35, tirsdag 7. juni

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova og friskolelova for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (forlengelse)

I

I midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 52 om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova og friskolelova for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 gjøres følgende endringer:

§ 10 andre ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift fastsette tilsvarende utvidelse som i første ledd for ungdom som tas inn til Vg3 påbygging skoleåret 2021–2022 og skoleåret 2022–2023.

§ 11 tredje ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift fastsette tilsvarende utvidelse som i første ledd, jf. andre ledd, for inntak til Vg4 påbygging skoleåret 2021–2022 og skoleåret 2022–2023.

§ 13 andre ledd skal lyde:

Loven oppheves 31. desember 2022.

II

Loven trer i kraft straks.

Presidenten: Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 73 mot 27 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.36)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 73 mot 27 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.55)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Stortinget går då til votering i sakene nr. 1–14 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling (Innst. 455 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 1

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Som nytt varamedlem av Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling velges i stedet for Kirsti Bergstø: Andreas Sjalg Unneland.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 2, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i bildeprogramloven mv. (oppheving av statlig forhåndskontroll av kinofilm) (Innst. 348 L (2021–2022), jf. Prop. 79 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i bildeprogramloven mv. (oppheving av statlig forhåndskontroll av kinofilm)

I

I lov 6. februar 2015 nr. 7 om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. gjøres følgende endringer:

§ 5 oppheves.

Overskriften i § 6 skal lyde:
§ 6 Fastsettelse av aldersgrenser
§ 6 første og andre ledd skal lyde:

Aldersgrensen på bildeprogram fastsettes av bildeprogramdistributør.

Fastsettelse av aldersgrenser skal utføres med utgangspunkt i retningslinjer fastsatt av Medietilsynet.

§ 11 første ledd skal lyde:

Visnings- og omsetningssted skal utforme rutiner for og gjennomføre alderskontroll ved tilgjengeliggjøring av bildeprogram som er klassifisert etter § 6.

§ 12 første ledd skal lyde:

Omsetningssted skal utforme rutiner for og gjennomføre alderskontroll ved tilgjengeliggjøring av bildeprogram som er klassifisert etter § 6.

§ 16 andre ledd første punktum skal lyde:

Bildeprogramdistributør har klagerett over tilsynets vedtak om aldersgrenser fastsatt etter § 6 tredje ledd.

II

I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:

§ 236 tredje ledd skal lyde:

Bestemmelsen gjelder ikke for fremvisning av film eller videogram til personer over 18 år

  • a) i regi av en ikke-kommersiell filmklubb, eller

  • b) når fremvisningen skjer utenfor næring og etter tillatelse fra stedlig politi.

§ 311 femte ledd andre punktum oppheves.

§ 317 fjerde ledd oppheves.

III

I lov 16. juni 2017 nr. 50 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda skal § 11 første ledd andre punktum lyde:

Dersom nemnda kommer til at det ikke foreligger brudd på bestemmelsene i § 1 annet og fjerde ledd, skal den avgi en uttalelse om det.

IV

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Himanshu Gulati, Per-Willy Amundsen, Sylvi Listhaug og May Helen Hetland Ervik om trygge fritidsaktiviteter (Innst. 370 S (2021–2022), jf. Dokument 8:193 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Turid Kristensen på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Venstre

  • forslaga nr. 2 og 3, frå Turid Kristensen på vegner av Høgre og Framstegspartiet

Det vert votert over forslaga nr. 2 og 3, frå Høgre og Framstegspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en sak om endringer i politiregisterloven, eller eventuelt gjennomføre endringer i politiregisterforskriften, slik at det blir mulig for frivillige lag og organisasjoner å få en bedre politiattestordning i tråd med det behov frivilligheten klart har signalisert.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest legge frem forslag om endringer i politiregisterloven slik at det kan kreves oppdatert politiattest også for de som jobber med barn og unge i private virksomheter.»

Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Høgre og Framstegspartiet vart med 61 mot 39 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.20)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om seksuell trakassering vurdere hvordan myndighetene kan bidra til:

erfaringsutveksling mellom ulike samfunnsområder, inkludert idretten og frivilligheten, om forebygging og håndtering av seksuell trakassering og overgrep

idrettsspesifikk forskning på omfang og risikofaktorer, for eksempel slik man nylig har gjennomført i Forsvaret.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre vart med 55 mot 45 stemmer ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.05)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:193 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Himanshu Gulati, Per-Willy Amundsen, Sylvi Listhaug og May Helen Hetland Ervik om trygge fritidsaktiviteter – vedtas ikke.

Presidenten: Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 45 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.35)

Votering i sak nr. 4, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken, Ingrid Fiskaa og Audun Lysbakken om mer og bedre kollektivtransport (Innst. 325 S (2021–2022), jf. Dokument 8:196 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt tre forslag. Det er

  • forslaga nr. 1 og 2, frå Mona Fagerås på vegner av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, frå Ola Elvestuen på vegner av Venstre

Det vert votert over forslag nr. 1, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke det statlige bidraget til 80 prosent i store kollektivprosjekter i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 og omprioritere pengene fra overdimensjonerte motorveiprosjekter.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 85 mot 15 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.06)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det statlige bidraget til store kollektivprosjekt også skal dekke kostnadsøkninger som er utenfor lokalpolitikernes kontroll, og melde tilbake til Stortinget i løpet av 2023.»

Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 81 mot 19 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.23)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke det statlige bidraget til 70 prosent i store kollektivprosjekter i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Raudt har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Venstre vart med 89 mot 11 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.41)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:196 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken, Ingrid Fiskaa og Audun Lysbakken om mer og bedre kollektivtransport – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 81 mot 19 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.09)

Votering i sak nr. 5, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutninger nr. 77/2022 og nr. 78/2022 av 18. mars 2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene (EU) 2020/1055 og (EU) 2020/1054 (Innst. 437 S (2021–2022), jf. Prop. 105 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 5

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 77/2022 av 18. mars 2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/1055 og EØS-komiteens beslutning nr. 78/2022 av 18. mars 2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/1054.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 6, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven (mobilitetspakken mv.) (Innst. 436 L (2021–2022), jf. Prop. 105 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven (mobilitetspakken mv.)

I

I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk gjøres følgende endringer:

§ 13 fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan fastsette at kjøretøy skal være utstyrt med fartsskriver for registrering av kjøre- og hviletid, arbeidstid, ferie- og sykefravær, hastighet, kjøretøyets posisjoner herunder grensepasseringer, lasting og lossing mv., jf. § 21 annet ledd. Slike registreringer kan benyttes til kontroll av overholdelsen av regler gitt i og i medhold av denne loven, yrkestransportloven, arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.Departementet gir nærmere bestemmelser om godkjenning, montering og kontroll av fartsskriver. Utgiftene til anskaffelse, montering og kontroll av fartsskrivere dekkes av kjøretøyets eier.

§ 13 a skal lyde:
§ 13 a. Forbud mot varslingsutstyr, manipulasjonsutstyr o.l. i motorvogn.

I motorvogn er det forbudt å besitte eller bruke utstyr som har til formål å:

  • a) varsle om eller forstyrre trafikkontroller

  • b) overstyre eller manipulere fartsskriver som nevnt i § 13 fjerde ledd, speedometer, alkolås, forurensningsbegrensende utstyr eller annet påkrevd teknologisk utstyr slik at bruken av utstyret fører til misvisende eller uriktige opplysninger eller signaler.

Forbudet etter første ledd omfatter utstyr som blokkerer eller skjuler signaler eller opplysninger fra eller til utstyr for kontroll og overvåkning av trafikk, eller som endrer hvordan påkrevet teknologisk utstyr brukes.

Departementet kan i forskrift gi forbud mot å produsere, distribuere, markedsføre og/eller selge utstyr som nevnt i første ledd. Departementet kan videre gi forskrifter med nærmere bestemmelser til presisering og utfylling av forbudenei denne paragrafen.

§ 21 andre ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrifter om kjøre- og hviletid, om bruk av fartsskrivere, om arbeidstid og om arbeidsvilkår for førere, grupper av førere, andre arbeidstakere innenfor vegtransport og avtalepart i transportoppdrag. Departementet kan videre gi forskrifter om plikt til å registrere opplysninger som nevnt i første punktum, om ferie- og sykefravær og om lagring, nedlasting, oppbevaring, innsending og kontroll av opplysningene og om kontrollmyndighetenes tilgang til virksomheter, kjøretøy og kontrollapparater. Departementet kan også gi forskrifter om gebyr for utstedelse av fartsskriverkort.

§ 36 nr. 1 bokstav g og ny bokstav h skal lyde:
  • g) kjøretøyet er endret i strid med § 13 femte ledd,

  • h) fartsskriver ikke er installert, eller der fartsskriveren er manipulert eller på annen måte endret slik at informasjonen fra fartsskriveren ikke samsvarer med faktisk kjøring eller annen regulert bruk.

II

I lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy gjøres følgende endringer:

§ 29 a skal lyde:
§ 29 a. Elektronisk register over dei som har og dei som søkjer om løyve etter lova her

(1) Departementet skal opprette og drive eit elektronisk register over dei som har forretningsstad i Noreg, og som har eller som søkjer om løyve etter lova her. Registeret skal innehalde opplysningar knytt til løyve, mellom anna opplysningar om namn og juridisk form på verksemda, verksemda si adresse, talet på tilsette, namn på transportleiarar og løyvetype som er tildelt verksemda. I tillegg skal registeret innehalde opplysningar om vandel knytt til person og verksemd og opplysningar som vert nytta til å velje ut køyretøy til kontroll, jf. forskrifter gjevne i medhald av vegtrafikklova § 19 andre ledd.

(2) Registeret skal koplast saman med dei elektroniske registera i dei andre EØS-landa for utveksling av informasjon etter vilkår som vert nærare fastsette av departementet.

(3) Departementet kan gje nærare forskrift om registeret.

§ 38 skal lyde:
§ 38 Kontroll

(1)Statens vegvesen og politiet har rett til å føre kontroll med føresegner som er gjevne i eller med heimel i denne lova. Departementet kan gje tilsette arbeidstakarar i andre offentlege organ rett til å føre kontroll etter denne lova. Kontroll vert utført langs veg eller ved transportverksemda sin forretningsstad.

(2) Under kontroll kan kontrollorgana gjere gransking, krevje opplysningar frå ein kvar når opplysningane er naudsynte for å gjennomføre kontrollen, og gjennomføre kontroll ved transportverksemda sin forretningsstad med hjelp frå verksemda.

(3) Kontroll etter denne lova kan gjerast ved bruk av elektroniske kontrollverktøy. Elektroniske kontrollverktøy kan brukast før, under og etter kontroll langs veg eller ved kontroll hos transportverksemda sin forretningsstad.

(4) Departementet kan gje forskrift om kontroll etter denne lova.

III

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 7, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutninger nr. 396/2021 og nr. 398/2021 av 10. desember 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2018/956 og forordning (EU) nr. 2019/1242, med tilknyttede rettsakter (Innst. 435 S (2021–2022), jf. Prop. 106 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS-komiteens beslutninger nr. 396/2021 og nr. 398/2021 av 10. desember 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2018/956 om overvåking og rapportering av CO2-utslipp fra og drivstofforbruk for nye tunge kjøretøyer og forordning (EU) nr. 2019/1242 om fastsettelse av CO2-utslippsstandarder for nye tunge kjøretøyer.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 8, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i vegtrafikkloven (krav til CO2-utslipp for tunge kjøretøy) (Innst. 434 L (2021–2022), jf. Prop. 106 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 8

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i vegtrafikkloven (krav til CO2-utslipp for tunge kjøretøy)

I

I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk skal § 13 b lyde:

§ 13 b Krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av personbiler, varebiler og tunge kjøretøy

For å ivareta Norges forpliktelser etter EØS-avtalen kan departementet i forskrift fastsette regler om utslippskrav mv. for produsenter av kjøretøy i gruppe M, N og O,herunder regler om:

  • a. krav til utslipp av CO2,

  • b. overtredelsesgebyr,

  • c. overvåkning,

  • d. rapportering,

  • e. innovative teknologier, herunder godkjenning.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Bjørnar Moxnes, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å prosjektere Furuset-lokket på E6 (Innst. 326 S (2021–2022), jf. Dokument 8:201 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten har Mona Fagerås sett fram eit forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid for å prosjektere Furuset-lokket på E6 i Oslo ferdig uten økt biltrafikk.»

Det vert votert alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:201 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Bjørnar Moxnes, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å prosjektere Furuset-lokket på E6 – vedtas ikke.

Presidenten: Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart tilrådinga vedteken med 80 mot 19 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.16)

Votering i sak nr. 10, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Larsen, Trond Helleland, Charlotte Spurkeland og Erlend Svardal Bøe om godkjenning av behandlersete i ambulanse (Innst. 323 S (2021–2022), jf. Dokument 8:210 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten har Erlend Larsen sett fram i alt fire forslag på vegner av Høgre. Det vert fyrst votert over forslag nr. 4. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å stille krav om at behandlerseter i ambulanser er testet og godkjent for transport.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre vart med 69 mot 31 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.47)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:210 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Larsen, Trond Helleland, Charlotte Spurkeland og Erlend Svardal Bøe om godkjenning av behandlersete i ambulanse – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga og forslaga nr. 1–3, frå Høgre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for godkjenning av ambulanser og sikre at det er entydig.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå rammeavtalen for leveranse av ambulansebiler og sørge for at kjøretøyene leveres i henhold til bilforskriften og Norsk Standard for ambulanser og ambulanseutstyr, slik at sikkerheten til ambulansepersonellet blir ivaretatt.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre krav om skilting av seter som ikke er godkjent for transport.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Høgre vart tilrådinga vedteken med 79 mot 20 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.18)

Votering i sak nr. 11, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen og Tor André Johnsen om fornuftsbasert regulering av campingbiler (Innst. 330 S (2021–2022), jf. Dokument 8:211 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten har Morten Stordalen sett fram i alt sju forslag på vegner av Framstegspartiet. Det vert fyrst votert over forslag nr. 7. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en ordning der norskregistrerte campingbiler kan gjennomgå godkjenning for den danske Tempo 100-ordningen i Norge.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 83 mot 17 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.46)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:211 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen og Tor André Johnsen om fornuftsbasert regulering av campingbiler – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga og forslaga nr. 1–6, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om engangsavgift på motorvogner § 2-5. Hovedregel for definisjon av campingbil for beregning av engangsavgift skal være at alle kjøretøy som leveres som campingbil fra fabrikk og har EU-typegodkjenning som campingbil, skal ha slik avgiftsberegning. Dagens krav til utvendig høyde og formulering om campingbiler med hevbart tak tas ut.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre riksregulativet for ferjetakster slik at alle fritidskjøretøy, som campingbiler, betaler takstgruppe B2.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre AutoPASS-regulativet for ferjetakster slik at alle fritidskjøretøy, som campingbiler, betaler takstgruppe AP1.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer slik at kjøretøygruppe M1 inkluderes i forhåndsinnbetalingsklasse 1 for AutoPASS-ferjekonto.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at campingbiler kan øke tillatt totalvekt ved ettermontering av deler utført av andre enn sluttprodusent. Dokumentasjon fra utstyrsprodusent og uavhengig instans skal være tilstrekkelig for å godkjenne økt tillatt totalvekt.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen jobbe for at det tillates å kjøre campingbil på opptil 4 250 kg med førerkort klasse B.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 86 mot 12 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.16)

Votering i sak nr. 12, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, May Helen Hetland Ervik, Frank Edvard Sve, Marius Arion Nilsen, Bård Hoksrud og Morten Stordalen om MC som et praktisk transportalternativ som bør være tilgjengelig for flere (Innst. 328 S (2021–2022), jf. Dokument 8:214 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 12

Presidenten: Under debatten har Morten Stordalen sett fram fire forslag på vegner av Framstegspartiet. Det vert fyrst votert over forslag nr. 4. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det blir lettere for de med førerkort klasse B å få førerrett for klasse A1. En forutsetning for en slik forenkling bør være at man har innehatt førerkort klasse B i minimum 2 år og i tillegg gjennomført både teoretisk og praktisk kurs med øving ved en trafikkskole.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 84 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.47)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:214 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, May Helen Hetland Ervik, Frank Edvard Sve, Marius Arion Nilsen, Bård Hoksrud og Morten Stordalen om MC som et praktisk transportalternativ som bør være tilgjengelig for flere – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga og forslaga nr. 1–3, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for avvikling av engangsavgiften for MC, og snarest mulig fjerne volumkomponenten.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en tilpasning til prinsippet om at to hjul på kjøretøyet skal gi halv trafikkforsikringsavgift.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for motorsykkelens rolle innenfor bytransporten. Planen forutsettes å omfatte tilretteleggingstiltak, sikkerhet og rett til å kjøre lett motorsykkel med førerkort klasse B.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 87 mot 12 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.21)

Votering i sak nr. 13, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Frank Edvard Sve, Hans Andreas Limi og Marius Arion Nilsen om bedre rammebetingelser for veterankjøretøy (Innst. 334 S (2021–2022), jf. Dokument 8:224 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 13

Presidenten: Under debatten har Frank Edvard Sve sett fram tre forslag på vegner av Framstegspartiet. Det vert fyrst votert over forslaga nr. 1 og 3.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre årsgrensen for veterankjøretøy fra 30 år til 20 år med fritak for omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere alle kjøretøy i 50-årsregelen for EU-kontroll, slik Sverige har gjort.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet vart med 88 mot 12 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.46)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en garanti for at etanolfri bensin (98 oktan E0) skal være tilgjengelig i hele landet.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 83 mot 17 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.03)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:224 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Frank Edvard Sve, Hans Andreas Limi og Marius Arion Nilsen om bedre rammebetingelser for veterankjøretøy – vedtas ikke.

Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 87 mot 12 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.41)

Votering i sak nr. 14, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om å kutte ferjebilletten på Nordøyvegen (Innst. 343 S (2021–2022), jf. Dokument 8:237 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 14

Presidenten: Under debatten har Frank Edvard Sve sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Møre og Romsdal fylkeskommune kan benytte et eventuelt mindreforbruk i utbyggingen av prosjektet vedtatt i Innst. 283 S (2021-2022), jf. Prop. 93 S (2021-2022), til kutt i bompenger.»

Presidenten har grunn til å tru at alle parti skal stemma for forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart samrøystes vedteke.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:237 S (2021–2022) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om å kutte ferjebilletten på Nordøyvegen – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Ein heldt fram med behandlinga av