Stortinget - Møte torsdag den 9. juni 2022

Dato: 09.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 414 L (2021–2022), jf. Prop. 91 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [14:25:14]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i pasientjournalloven mv. (nasjonal digital samhandling) (Innst. 414 L (2021–2022), jf. Prop. 91 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talerlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Truls Vasvik (A) [] (ordfører for saken): Først og fremst takk til komiteen for godt samarbeid i denne saken, som omhandler digitale løsninger, nemlig digital infrastruktur, åpning for automatiserte avgjørelser og til slutt utvikling og test av behandlingsrettede helseregistre.

Det er gjennomført en skriftlig høringsrunde, hvor man i høringssvarene i det store og det hele er positivt innstilt til forslagene fra regjeringen, om enn med noen betenkeligheter. Komiteens tilråding er enstemmig, men jeg forutsetter at de ulike partiene redegjør for egne synspunkter, om det synes nødvendig.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet er tilfreds med at vi tar nok et steg på veien mot et mer digitalt helsevesen. Det er tydelig at saken nå har kommet inn på et betydelig bedre spor enn det arbeidet som forrige regjering måtte trekke med sitt forslag til e-helselov. Vi er likevel svært opptatt av at disse prosjektene må følges tett, særlig prosjektet Felles kommunal journal, og flertallet i komiteen ber om at vi her på Stortinget får en oppdatering om framdrift og status for dette prosjektet i forbindelse med statsbudsjettet 2023.

Vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet er veldig opptatt av å få på plass gode IKT-løsninger, først og fremst fordi det øker pasientsikkerheten, men også fordi det gir både bedre samhandling og nødvendig effektivisering i en travel hverdag. Det er også verdt å merke seg at regjeringen er opptatt av å skape et hjemmemarked for norske leverandører, noe som i større grad kan sikre verdiskaping i hele landet vårt.

Innstillingen omhandler som sagt digital infrastruktur. Det å sikre at relevante og nødvendige opplysninger om pasienten er tilgjengelig for helsepersonell når det trengs, skal nå endelig bli digitalisert. Jeg tror altfor mange av oss har hørt om informasjon som er sendt på telefaks, i brevs form eller rett og slett festet på storetåa til en pasient under akutte situasjoner. Det er likevel viktig å være klar over at det vi her behandler, ikke er en journalløsning, men hvordan systemene skal prate sammen.

Samtidig som vi er opptatt av god pasientsikkerhet og mer effektive systemer i helsevesenet, er det også viktig å huske på at det årlig tas en uendelig mengde avgjørelser med ganske lik utforming. Eksempler her er reiserefusjon og egenandeler. Forslaget ber om automatisering av avgjørelser som ikke har behov for skjønnsvurderinger, og det stiller en enstemmig komité seg bak.

Det åpnes også for en begrenset adgang til bruk av helseopplysninger til utvikling og test av behandlingsrettede helseregistre. Komiteen er opptatt av at en slik tilgang skal være restriktiv, men forstår behovet for dette når det ikke fungerer med anonyme eller fiktive data.

Til slutt: Arbeiderpartiet og Senterpartiet håper og forventer at dette er en god start på en nødvendig utvikling, samtidig som vi sikrer oss fortløpende kontroll på prosessene.

Sandra Bruflot (H) []: Arbeidet med felles IKT-løsninger i helse- og omsorgssektoren strekker seg langt tilbake i tid. Det kom en stortingsmelding i 2012 som hadde visjonen én innbygger, én journal, men stort sett det eneste som var på plass, var nettopp det: en visjon. Det manglet lovverk for å få det til, det manglet organisasjon, det lå ikke penger på bordet, og vi hadde ikke IT-infrastruktur for å få det til. Det er nemlig litt av et rammeverk som må på plass for å få felles IKT-løsninger som dette. For å ta et eksempel: Direktoratet for e-helse ble ikke opprettet før i 2016, og det var nettopp fordi vi trengte sterkere nasjonal styring og bedre organisering av IKT innenfor helse- og omsorgssektoren.

Vi som sitter her, vet at åtte år er ganske lang tid. Ikke minst har teknologiske muligheter endret seg mye på få år. Som en liten digresjon kan vi bare tenke oss hvordan vi teknologisk sett hadde vært stilt dersom koronapandemien skjedde i 2012 i stedet for i 2020. Store arbeid som går over tid, får ofte utfordringer når teknologien endrer seg raskt, men det er likevel et stort arbeid som har kommet på plass for å få felles IKT-løsninger i helsevesenet, og som er utgangspunktet for at vi nå skal vedta enda mer av det rammeverket gjennom denne lovproposisjonen.

I likhet med resten av komiteen vil Høyre også understreke hvor viktig det er at personvernet blir godt ivaretatt i et sånt arbeid.

Når vi snakker om en proposisjon som handler om rammeverk, blir det naturlig nok systemet, infrastruktur, regulering og registre som blir tema for debatten. Men målet med dette må jo være – og er – at vi får en bedre helsetjeneste for pasientene og for dem som jobber i helsevesenet, at informasjon er lettere tilgjengelig, og at vi får god og riktig hjelp raskt. En av høringsinstansene påpeker også dette, at proposisjonen kunne hatt mer oppmerksomhet på brukerne og pasientene.

Det er bra at vi kommer et steg nærmere felles IKT-løsninger i helse- og omsorgssektoren, og Høyre stiller seg også bak lovproposisjonen.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg vil innleia med å takka saksordføraren for framlegginga her i salen, og ikkje minst for arbeidet som ligg bak. Det er heilt avgjerande at Stortinget som lovgjevar gjennom handsaminga av dei føreslåtte endringane i Prop. 91 L for 2021–2022 i dag tek grep om styring av vår nasjonale datainfrastruktur.

Stortinget fekk framlagt forslag om ny e-helselov i 2020. Den gongen avviste eit tydeleg storting forslaget, og saka vart då trekt tilbake. Det er eg særs glad for. Lovforslaget den gongen hadde sterk ubalanse i ansvarsforholdet mellom alle aktørar som skulle bidra, og i særleg grad gjaldt dette dei økonomiske forpliktingane. Handsaminga den gongen beskriv eigentleg litt av attesten for arbeidet med å byggja nasjonal datainfrastruktur: ikkje bestått. I for mange år har arbeidet med aktuelle IT-løysingar, særleg i samhandling mellom primær- og spesialisthelsetenesta, vore handtert på ein kritikkverdig måte.

For få dagar sidan handsama Stortinget Riksrevisjonens rapport om styring av arbeidet med Éin innbyggjar – éin journal parallelt med korleis Direktoratet for e-helse gjennomførte anskaffingar av konsulenttenester. Eg skal ikkje gå inn i den saka no, men eg vil likevel peika på at den saka, og kontroll- og konstitusjonskomiteens tydelege handsaming av ho, gjev grunnlag for betydeleg meirinnsats og merksemd frå alle involverte partar, i særleg grad Helse- og omsorgsdepartementet.

Eg er glad for at eit tydeleg fleirtal i komiteen har store forventningar til framhaldet i utviklinga av Éin innbyggjar – éin journal. Ein må sikra betre avklaring av roller og ansvar mellom kommune og stat i det vidare løpet og setja inn tilstrekkelege tiltak for å sikra ei framdrift som tener alle brukarar, både bak og framme i systema.

Gjennom dei føreslåtte lovendringane som ligg til saka i dag, er det brei støtte frå mange partar. Høyringsinnspela som kjem, gjev oss framleis tru på at nye og forbetra rammer i pasientjournallova vil bidra i riktig retning.

Som fleire òg har vore inne på, må ein framleis halde høgt det ansvaret som kviler på alle verksemdene i helse- og omsorgstenestene våre. Behandling og deling av personopplysningar er sensitivt, og eg er glad for at departementet legg til grunn høg detaljeringsgrad i utarbeiding av forskrifter.

Det er ein samla komité som står bak innstillinga. Dette gjev helse- og omsorgsministeren eit godt arbeidsgrunnlag for å samla og styrkja innsatsen for ei heilskapleg utvikling av nasjonale e-helseløysingar framover.

Marian Hussein (SV) []: Nasjonal digital samhandling er viktig. Vi er et lite land med ganske store avstander og med veldig mye helsepersonell som bruker altfor lang tid på å få de digitale løsningene til å samhandle. Vi har også altfor mange pasienter og brukere som bruker altfor mye dyrebar tid på å innhente dokumentasjon, tid man kanskje istedenfor skulle ha brukt til å få behandling eller den bistanden man trenger i hjemmet.

Visjonen om én innbygger – én journal er viktig for norske pasienter og helsepersonell, og den er en viktig infrastruktur for at vi kan organisere helsevesenet vårt på en bedre måte. Som helsepersonell har jeg i mitt arbeidsliv brukt altfor lang tid på å ringe rundt og etterspørre epikriser og passe på at permer til enhver tid har vært oppdatert med livsviktige dokumenter. Hvis de jeg hadde helseansvar for, ble innlagt på sykehus, hadde jeg alt jeg trengte til enhver tid: oppdaterte legemidler eller oppdaterte notater. Den tiden har ikke vårt helsepersonell nå. De har ikke tid til å printe ut eller passe på epikriser eller at de viktigste dokumentene ligger øverst, sånn at akuttpersonell får viktig informasjon til riktig tid. Derfor er den visjonen ikke bare viktig for infrastrukturen, men livsviktig for norske pasienter.

Arbeidet har i lang tid møtt store utfordringer. Representanten Bruflot var inne på hvordan ting så ut i 2012; vi kan alle tenke oss hvilke mobiler eller datamaskiner vi hadde på den tid. Teknologiutviklingen har vært formidabel disse årene. Derfor er det også med stor entusiasme jeg ser fram til tiden som kommer.

Kritikken fra Riksrevisjonen om situasjonen som har vært når det gjelder digital samhandling, var ganske alarmerende. Sentralt i kritikken var arbeidet med Akson og bruken av eksterne konsulenter. Det er avgjørende at man i det videre arbeidet, i det arbeidet som gjøres nå, ikke gjentar de samme feilene. Jeg er veldig glad for at det er en samlet komité som stemmer for dette forslaget. Samtidig er det viktig at vi følger nøye med, for vi kommer ikke til å klare å realisere visjonen hvis vi ikke lærer av gamle feil.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Forslagene i denne proposisjonen består av tre separate deler. For det første foreslås det endringer i pasientjournalloven § 10 om nasjonal digital datainfrastruktur, for det andre endringer i pasientjournalloven § 11 og folketrygdloven § 21-11 a om automatiserte avgjørelser, og for det tredje endringer i pasientjournalloven § 11 om utvikling og test av behandlingsrettede helseregistre. Jeg er glad for at flertallet i helse- og omsorgskomiteen gir sin tilslutning til forslagene.

Alle pasienter og brukere er forskjellige og har ulike ønsker og behov. Helse- og omsorgstjenestene må kunne håndtere ulikhetene samtidig som kvaliteten i helsehjelpen og den enkeltes personvern ivaretas. Det kjennetegner vår felles helsetjeneste.

Helse- og omsorgstjenestene blir stadig mer spesialisert, og det normale er å motta tjenester ulike steder i samme behandlingsforløp. Det krever at relevante og nødvendige opplysninger om pasientene og brukerne er tilgjengelig for helsepersonell, uavhengig av hvor i landet pasienten får hjelp. Det skal ikke bety noe om hjelpen gis på et sykehus, av fastlegen eller på et sykehjem.

Dette forutsetter en nasjonal digital datainfrastruktur. En nasjonal digital datainfrastruktur vil samlet utgjøre en nasjonal løsning som etter mitt syn krever lovendring. Forslaget innebærer at det kan gis forskrifter om behandling av personopplysninger i nasjonal datainfrastruktur. Samtidig foreslås det en lovhjemmel for å automatisere individuelle administrative avgjørelser. Automatiserte avgjørelser er bl.a. relevant for refusjon av pasientreiser, hvor det administrativt håndteres store mengder refusjonskrav, og innhenting av samtykke er da ikke hensiktsmessig. I tillegg foreslår vi at det presiseres at helse- og omsorgstjenesten kan behandle journalopplysninger for å utvikle og teste behandlingsrettet helseregister. Vilkåret er at det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet med å bruke pseudonyme, anonyme eller fiktive opplysninger.

Jeg merker meg at komiteen påpeker at realiseringen av målene i Én innbygger – én journal, og særlig prosjektet Felles kommunal journal, skal følges opp tett av statsråden. Det vil jeg gjøre, og Stortinget vil bli oppdatert i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Sandra Bruflot (H) []: Representanten Hussein tok opp kritikken som kom i forbindelse med bruk av konsulenter i arbeidet med Én innbygger – én journal. Jeg vil bare presisere at vi er helt enig i at det må følges nøye opp, og at det ikke må gjentas. Ledelsen i Direktoratet for e-helse fikk pålegg om å rydde opp i bruken av konsulenter, som Sosialistisk Venstreparti viser til, og det ble også gjort endringer i ledelsen av direktoratet etter den kritikken som kom.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se fredag 10. juni