Stortinget - Møte onsdag den 15. juni 2022

Dato: 15.06.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget går da til votering og starter med sakene nr. 2–6 fra tirsdag 14. juni, dagsorden nr. 93.

Votering i sak nr. 2, debattert 14. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Kari Elisabeth Kaski og Kirsti Bergstø om å lukke gjeldsfeller (Innst. 373 S (2021–2022), jf. Dokument 8:200 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 2, tirsdag 14. juni

Presidenten: Under debatten har Kari Elisabeth Kaski satt frem i alt seks forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for at kreditor må dekke rettsgebyr ved inndrivning av usikret gjeld, effektene av å halvere rettsgebyret ved utleggsforretninger og tvangssalg og muligheten for å begrense anledningen til å kreve tidligere rettsgebyr ved ny utleggsbegjæring.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.02)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 2 og 4–6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om innføring av rentetak i Norge senest i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2023.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å begrense bruken av eksterne inkassatorer ved innkreving av usikret gjeld.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunal gjeldsrådgivning og frivillige ordninger har tilstrekkelig kapasitet til å gi råd til dem som trenger hjelp, innen rimelig tid, og at de har tilstrekkelig kompetanse til å kunne bistå folk som har gjeldsproblemer, i møte med profesjonelle kreditorer.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å begrense eller forby salg av forfalte fordringer hvor forbruker er debitor. Utredningen skal inkludere eventuell innføring av forkjøpsrett for skyldner når gjeld blir videresolgt.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å forby markedsføring av forbrukslån som ledd i en kjøpssituasjon.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.20)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en rapport om dekningsgrad for gjeldsrådgivere, ventetiden for å få time hos en gjeldsrådgiver og hvilken kompetanse gjeldsrådgiverne har.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å forby salg av forfalte fordringer hvor forbruker er debitor.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 58 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.45)

Votering i sak nr. 3, debattert 14. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Ingrid Fiskaa, Lars Haltbrekken og Marian Hussein om løsning for kontantutbetaling til befolkningen (Innst. 385 S (2021–2022), jf. Dokument 8:223 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 3, tirsdag 14. juni

Presidenten: Under debatten har Kari Elisabeth Kaski satt frem to forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig opprette en offentlig løsning som kan brukes til utbetalinger til norske husholdninger.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det tilbys en offentlig bankkonto til alle innbyggere i Norge.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:223 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Ingrid Fiskaa, Lars Haltbrekken og Marian Hussein om løsning for kontantutbetaling til befolkningen – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen bifalt med 86 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.32)

Votering i sak nr. 4, debattert 14. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes og Mímir Kristjánsson om å tette hull i det norske skattesystemet (Innst. 368 S (2021–2022), jf. Dokument 8:229 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 4, tirsdag 14. juni

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 4, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 4, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å fjerne påslaget i skjermingsrenten som første ledd i å fase ut skjermingsfradraget.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 96 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.05)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram nødvendige lovendringer som sikrer at det ikke er skattemessig gunstig å utsette utbyttebeskatning, for eksempel ved å ta opp lån for å finansiere privat forbruk med sikkerhet i selskap.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til endringer i formuesbeskatningen som sikrer at alle aksjer verdsettes lik sin reelle markedsverdi.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i påvente av forbedringer i skattegrunnlaget som gir skattemessig likebehandling av noterte og unoterte aksjer, legge fram forslag om å fjerne verdsettelsesrabatten for unoterte i aksjer i formuesskatten.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.22)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:229 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes og Mímir Kristjánsson om å tette hull i det norske skattesystemet – vedtas ikke.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 95 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.51)

Votering i sak nr. 5, debattert 14. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm og Rasmus Hansson om å legge til rette for et mer bærekraftig hytteliv (Innst. 397 S (2021–2022), jf. Dokument 8:231 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 5, tirsdag 14. juni

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 2, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Kristoffer Robin Haug på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke skattefritaket for utleie av hytter fra 10 000 kroner til 50 000 kroner per år.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en naturavgift for bygging av nye hytter. Det bør legges opp til at skattesatsen øker progressivt etter størrelsen på hytta og arealet som bygges ned. Inntektene fra en naturavgift skal øremerkes til naturrestaurering.»

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 97 mot 3 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre retningslinjer som kun tillater hyttebygging innenfor allerede utbygde områder. Infrastruktur som vann, strøm, kloakk og vei skal ikke tillates anlagt til hytteområder hvor dette vil kreve nye, skadelige naturinngrep, eller gå på bekostning av viktig beitemark.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.43)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til konkrete tiltak som skal stimulere til økt privat hyttedeling og til flere offentlige og frivillige dele- og utlånsordninger for hytter.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.00)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:231 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm og Rasmus Hansson om å legge til rette for et mer bærekraftig hytteliv – vedtas ikke.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 97 mot 2 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.26)

Votering i sak nr. 6, debattert 14. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Kjell Ingolf Ropstad og Dag-Inge Ulstein om å innføre en avgift på omdisponering av matjord og andre verdifulle arealer (Innst. 358 S (2021–2022), jf. Dokument 8:234 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 6, tirsdag 14. juni

Presidenten: Under debatten har Kjell Ingolf Ropstad satt frem ett forslag på vegne av Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en avgift på omdisponering av matjord og andre verdifulle arealer.»

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.55)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen legge frem en ny jordvernstrategi våren 2023. Strategien skal inneholde et nytt og skjerpet mål for omdisponering av matjord og nye, konkrete tiltak for å nå målet.

Presidenten: Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 66 mot 34 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.24)

Presidenten: Stortinget går da til votering i sakene nr. 1–3 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 15. juni 2022

Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer i Stortingets forretningsorden - ny § 75 b om taushetsplikt og tilgang til gradert informasjon for ansatte i gruppesekretariatene (Innst. 454 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 1

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.

I Stortingets forretningsorden gjøres følgende endringer:

I

§ 75 a tredje ledd oppheves.

Ny § 75 b skal lyde:

§ 75 b Taushetsplikt og tilgang til gradert informasjon for ansatte i gruppesekretariatene

For ansatte i gruppesekretariatene gjelder § 75 første og annet ledd om taushetsplikt for representantene tilsvarende. Fast og midlertidig ansatte i gruppesekretariatene skal undertegne taushetserklæring etter et formular som presidentskapet har fastsatt.

Ansatte i gruppesekretariatene må ikke gis tilgang til gradert informasjon uten samtykke fra Stortingets presidentskap. I saker som er til behandling i en komité, kan komiteen likevel beslutte at rådgivere som er tilknyttet et medlem av komiteen, og som følger komiteens arbeid, kan få tilgang til informasjon gradert etter beskyttelsesinstruksen samt informasjon gradert BEGRENSET etter sikkerhetsloven. For slike ansatte og rådgiveres tilgang til gradert informasjon gjelder sikkerhetslovens bestemmelser om sikkerhetsklarering og autorisasjon samt sikkerhetslovens og beskyttelsesinstruksens regler om behandling av informasjon.

II

Endringene trer i kraft 1. oktober 2022.

B.

I reglement for kontrollhøringer gjøres følgende endringer:

I

§ 6 første ledd skal lyde:

(1) Ved lukkete kontrollhøringer gjelder Stortingets forretningsorden §§ 75, 75 a og 75 b.

§ 6 fjerde ledd skal lyde:

(4) Ansatte i gruppesekretariatene med tilgang til gradert informasjon etter Stortingets forretningsorden § 75 b, kan gis tillatelse av komiteen til å være til stede under høringer om saken.

II

Endringene trer i kraft 1. oktober 2022.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2, debattert 15. juni 2022

Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjørelse for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (Innst. 469 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt elleve forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke og tredje visepresident Morten Wold

  • forslag nr. 2, fra stortingspresident Masud Gharahkhani og fjerde visepresident Kari Henriksen

  • forslagene nr. 3–9 og 11, fra femte visepresident Ingrid Fiskaa

  • forslag nr. 10, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 3, fra femte visepresident Ingrid Fiskaa. Forslaget lyder:

«Stortingets godtgjøringsutvalg avvikles, slik at årlig justering av folkevalgtes godtgjørelser gjøres av presidentskapet direkte.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra femte visepresident Ingrid Fiskaa ble med 89 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.38)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4, 7, 8 og 11, fra femte visepresident Ingrid Fiskaa.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber presidentskapet fremme forslag om å endre stortingsgodtgjørelsesloven slik at det settes en absolutt grense for godtgjørelsen til under 91-prosentpersentilen.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lov om samordning av politiske godtgjørelser, som skal sikre at det ikke er mulig å oppnå totale godtgjørelser på mer enn nivået som tilsvarer en statsråds godtgjørelse. Eventuelle overskytende beløp tilbakeføres forholdsmessig til de som har utbetalt godtgjørelsene.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at hver kommune, gjennom bestemmelser i kommuneloven, pålegges å fastsette en grense for totale godtgjørelser for folkevalgte. Grensen skal også innbefatte alle verv folkevalgte innehar etter vedtak i politiske organer, herunder styreverv i kommunale foretak og lignende.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en offentlig portal for offentliggjøring av alle godtgjørelser for politisk utnevnte verv. Portalen skal sikre en offentlig tilgjengelig nasjonal oversikt over godtgjørelser som følger av politiske verv og utnevnelser, slik at allmennheten har full tilgang til disse opplysningene, både samlet for hver enkelt politiker og oppdelt etter verv. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste plikt til å rapportere inn godtgjørelsene.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra femte visepresident Ingrid Fiskaa ble med 85 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.00)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget samtykker i at følgende godtgjørelser fastsettes som følger med virkning fra 1. mai 2022: Stortingsrepresentanter kr 856 440 per år Regjeringsmedlemmer kr 1 070 550 per år Statsminister kr 1 498 770 per år Stortingets godtgjøringsutvalg avvikles. Godtgjøringen justeres årlig med et kronebeløp tilsvarende utviklingen i medianinntekt foregående år.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 87 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.19)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra femte visepresident Ingrid Fiskaa. Forslaget lyder:

«Stortinget samtykker i at følgende godtgjørelser fastsettes med virkning fra 1. mai 2022:

Stortingsrepresentanter

kr 909 000 per år

Regjeringsmedlemmer

kr 1 272 600 per år

Statsminister

kr 1 590 750 per år

»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra femte visepresident Ingrid Fiskaa ble med 86 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.40)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra femte visepresident Ingrid Fiskaa.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber presidentskapet fremme forslag om at det settes en grense som sikrer at den maksimale årlige økningen i stortingsrepresentantenes godtgjørelse er et kronetillegg som tilsvarer det en arbeidstaker med gjennomsnittslønn fikk foregående år.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber presidentskapet fremme forslag om at regjeringsmedlemmer og statsminister får et tak på godtgjørelsen på henholdsvis 1,4 og 1,75 ganger stortingsgodtgjørelsen.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra femte visepresident Ingrid Fiskaa ble med 86 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra stortingspresident Masud Gharahkhani og fjerde visepresident Kari Henriksen. Forslaget lyder:

«Reguleringen av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter fryses frem til regjeringens utvalg for lederlønninger i staten og det stortingsoppnevnte representantordningsutvalget har lagt frem sine konklusjoner.»

Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra stortingspresident Masud Gharahkhani og fjerde visepresident Kari Henriksen ble med 55 mot 45 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke og tredje visepresident Morten Wold. Forslaget lyder:

«Stortinget samtykker i at følgende godtgjørelser fastsettes med virkning fra 1. mai 2022:

Stortingsrepresentanter

kr 1 064 318 per år

Regjeringsmedlemmer

kr 1 518 999 per år

Statsminister

kr 1 869 761 per år

»

Presidenten antar at Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vil støtte forslaget.

Votering:

Forslaget fra første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke og tredje visepresident Morten Wold ble bifalt med 56 mot 44 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.02)

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Innstilling fra Stortingets godtgjøringsutvalg av 1. juni 2022 vedlegges protokollen.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 3, debattert 15. juni 2022

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2022) (Innst. 462 S (2021–2022), jf. Prop. 120 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 38 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–7, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 8–15, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 16 og 17, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 19–26, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 18, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 27, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 28–30, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 31 og 32, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt

  • forslagene nr. 33–35, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 36–38, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Forslag nr. 8 ble trukket i løpet av debatten.

Det voteres over forslagene nr. 33–35, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å senke kvotetaket for kumelk til 450 000 liter og geitemelk til 200 000 liter, slik at ingen nye produksjoner overgår dette. Takene senkes gradvis over en femårsperiode fra og med jordbruksoppgjøret for 2023.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å styrke mindre husdyrprodusenter gjennom en aktiv tilskuddstrapp og med følgende tilskuddstak: 70 melkekyr, 70 ammekyr, 200 andre storfe, 200 melkegeiter, 300 sau. Ordningen innføres gradvis over fem år.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å senke takene for arealtilskudd til 800 daa for korn, 800 daa for gras, 500 daa for potet, 500 daa for grønnsaker, 100 daa for frukt og 100 daa for bær. Takene senkes gradvis til disse nivåene over en femårsperiode.»

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 98 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.34)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 31 og 32, fra Rødt.

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke tollvernet og fremme forslag om å endre fra kronetoll til prosenttoll på alle meieriprodukter og kjøtt fra storfe, sau, lam, kylling og svin.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at nye leieavtaler for melkekvoter ikke inngås etter 1. januar 2023.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 96 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 28, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa starte arbeidet med ei ny, heilskapleg stortingsmelding om landbruk- og matsystem der helsepolitikk, klima- og naturpolitikk og landbruks- og matpolitikk blir sett i samanheng, og dei beste fagmiljøa på desse områda blir kobla saman. Det overordna målet må vere å peike ut ein langsiktig strategi for omlegging av norsk landbruk til meir langsiktig berekraft, raskare kutt i utslepp av klimagassar, betre folkehelse, strengare krav til dyrevelferd og betre økonomi / betre arbeidskvardag for bøndene. Arbeidet må sjåast i samanheng med EU sin nye mat- og landbruksstrategi «Farm to fork».»

Votering:

Forslaget fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 93 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.20)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 29 og 30, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringa gjennomføra endringar i gjødselvareforskrifta basert på forslag utarbeidd av Landbruksdirektoratet i 2018.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringa gjeninnføre eit forbod mot haustpløying.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 27, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram og gjennomføre en opptrappingsplan for matproduksjon på norske ressurser og sette et mål for selvforsyningsgrad for norske jordbruksvarer, korrigert for import av fôrråvarer, på 60 pst.»

Votering:

Forslaget fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 93 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.54)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 19 og 21–26, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et nytt system for jordbruksoppgjør som i større grad tilpasser jordbruket til markedet og reduserer den politiske styringen av næringen.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen omdisponere 1,2 mrd. kroner fra post 50 LUF-midlene og fra post 74.17 Areal og kulturlandskapstilskudd til tilskuddsordninger som stimulerer til økt matproduksjon gjennom rasjonell drift.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utsette krav om løsdrift for storfe ytterligere ett år.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innrette tilskudd slik at det i størst mulig grad legges til rette for en inntektsutvikling for dem som har størstedelen av sin inntekt fra jordbruket i tråd med føringene fra Meld. St. 11 (2016–2017).»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke kvotetaket i melkeproduksjonen til 1,2 mill. liter per bruk.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til internasjonalt samarbeid for å forhindre fremtidige matvarekriser som følge av kriser eller krig.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere tilskudd som ikke går til matproduksjon, i fremtidige jordbruksoppgjør.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å gjøre det mer lønnsomt for norske bønder å produsere korn, olje- og belgvekster samt frukt og grønt, ved å prioritere økt støtte og risikoavlastingstiltak til disse produksjonene.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.31)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 16 og 17, fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå et dyrevelferdstilskudd med kriterier som ligger godt over minimumskravene i holdforskriftene, for at tilskuddsordningen skal bidra til en reell og betydelig forbedring i dyrevelferden i norsk husdyrhold. Aktuelle kriterier i ordningen kan være:

  • Tilgang til beite eller uteplatting for svin.

  • Tilgang til beite eller vinterhage for fjørfe.

  • Tilgang til beite for hannkjønna storfe (ukastrerte okser er unndratt fra beite- og mosjonskravet).

  • Større areal per dyr i fjørfe- og svinenæringene.

  • Større miljøberikelse for slaktekylling (som ting å vagle på og gjemme seg under).

  • Mykt underlag for svin.

  • Økt samvær mellom ku og kalv.

  • Alternativer til kirurgisk kastrering av hanngris.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å arbeide for at økologisk landbruk styrkes som spydspiss for et mer bærekraftig kretsløpslandbruk, blant annet gjennom å fastsette et mål om at minst 20 pst. av norsk matproduksjon skal være økologisk innen 2030.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.48)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 36–38, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at midlene på midlertidig prisnedskrivning på importert fôrråvare på 295,8 mill. kroner og økningen i kvalitetstilskuddet på storfekjøtt på 147,6 mill. kroner, til sammen 443,4 mill. kroner, omdisponeres slik: – Utmarkstilskudd storfe og hest økes med 55 mill. kroner – Utmarkstilskudd sau, lam og geit økes med 68,4 mill. kroner – Husdyrstilskudd sau og ammegeit økes med 130 mill. kroner – Husdyrstilskudd ammeku økes med 110 mill. kroner – Beitetilskuddet økes med 80 mill. kroner»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke målprisen på melk med 45 øre.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at planlagt gjennomsnittlig engrospris svin økes innenfor handlingsrommet av WTO-avtalen, for eksempel gjennom ekstra møter mellom partene. og hyppigere fastsetting av pris.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.05)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9–15, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget før neste års ordinære jordbruksforhandlinger med en tidfestet opptrappingsplan for hvordan Norge skal nå 50 pst. selvforsyning, korrigert for import av fôr. Planen skal også omfatte hvordan selvforsyningen i hver enkelt region skal styrkes.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør fastsette et mål om å tette inntektsgapet mellom jordbruket og sammenlignbare grupper i løpet av fire år.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å gå gjennom og forbedre ordningen med tilskuddssoner, slik at det stimuleres til å produsere matplanter der det er gode nok produksjonsforhold for det.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å stimulere til et mer ekstensivt dyrehold med mindre bruk av kraftfôr og mer bruk av grovfôr og utmarksbeite gjennom å:

starte en gradvis økning i målprisen på korn uten økning i prisnedskrivning for kraftfôr

prioritere økt støtte til utmarksbeite og innmarksbeite som ikke kan høstes maskinelt

øke støtten til seterinvesteringer gjennom Innovasjon Norge.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å starte en prosess for avvikling av melkekvotebørsen og gjeninnføre statlig tildeling av melkekvoter, som skal baseres på lokalt ressursgrunnlag.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget før neste års ordinære jordbruksforhandlinger med forslag om å fase ut leiekvoter for kumelk.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senke kvotetaket for kumelk til 500 000 liter og geitemelk til 200 000 liter, slik at ingen nye produksjoner overgår dette. Produsenter som i dag har et høyere kvotenivå, kan beholde kvoten eller selge overskytende kvote til staten for avtalt pris.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 20, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at målprisene i jordbruksavtalen ikke økes fra 1. juli 2022.»

Høyre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 66 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.39)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–7, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å fjerne bunnfradraget for rett til tilskudd over jordbruksavtalen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å styrke jordfruktbarheten, karbonbindingen og det biologiske mangfoldet i jordbruket gjennom å:

  • støtte regenerativ beitepraksis, herunder bruk av virtuelle gjerder.

  • støtte regenerative dyrkingsmetoder i planteproduksjon.

  • støtte kartlegging og premiering av biologisk mangfold under bakken.

  • støtte skjøtsel og produksjonsmetoder som styrker det biologiske mangfoldet, herunder slåttemarker og tiltak som tilrettelegger for pollinerende insekter og fugler.

  • stille minimumskrav til biomangfoldareal og vekstskifte for tildeling av tilskudd.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med neste jordbruksoppgjør, utrede en ordning med krav om vekstskifte i jordbruket, med formål om å redusere sykdommer og å bygge opp en god og fruktbar jord som gir gode avlinger.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en flerårig investeringsplan øremerket omlegging til løsdrift innen 2034. Planen skal være innrettet mot små og mellomstore fjøs, og ses i sammenheng med tetting av inntektsgapet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome attende til Stortinget i løpet av 2022 med framlegg til innføring av forpliktande og konkrete mål om auka økologisk matproduksjon i Noreg ved å setje talfesta mål om produksjon og offentleg innkjøp av økologisk mat innan 2030 minst på nivå med EU og våre nordiske naboland.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringa gi eit oppdrag til Landbruksdirektoratet om snarast råd å utarbeide fullverdig statistikk for omsetjinga av økologiske varer.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i tett samarbeid med jordbruket utrede hvordan man kan begrense utbredelsen av bruken av leiejord i jordbruket.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.58)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med

2 388 000

fra kr 19 000 000 til kr 16 612 000

50

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond, økes med

57 270 000

fra kr 1 578 553 000 til kr 1 635 823 000

70

Markedstiltak, kan overføres, reduseres med

23 821 000

fra kr 278 440 000 til kr 254 619 000

71

Tilskudd ved avlingssvikt, overslagsbevilgning, økes med

9 000 000

fra kr 83 000 000 til kr 92 000 000

73

Pristilskudd, overslagsbevilgning, økes med

542 900 000

fra kr 4 033 200 000 til kr 4 576 100 000

74

Direkte tilskudd, kan overføres, reduseres med

356 758 000

fra kr 12 436 700 000 til kr 12 079 942 000

77

Utviklingstiltak, kan overføres, reduseres med

11 707 000

fra kr 288 321 000 til kr 276 614 000

78

Velferdsordninger, kan overføres, reduseres med

14 496 000

fra kr 1 534 845 000 til kr 1 520 349 000

II

Landbruks- og matdepartementet gis fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til det framlagte forslag til jordbruksoppgjør, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2023.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 85 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.17)

Man fortsatte behandlingen av