Stortinget - Møte torsdag den 18. november 2021

Dato: 18.11.2021
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 32 L (2021–2022), jf. Prop. 9 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:37:42]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i midlertidige lover om tilpasninger i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, introduksjonsloven og integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (forlengelse) (Innst. 32 L (2021–2022), jf. Prop. 9 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Komiteen deler regjeringens vurdering av at det er viktig å ivareta rettighetene til barnehagebarn, elever og deltakere på ordninger etter introduksjonslovgivningen der det er behov for lokale smitteverntiltak. Komiteen slutter seg til regjeringens vurdering av at det er nødvendig å videreføre de tre midlertidige lovene for å sikre nødvendig forutsigbarhet og klare regler ved innføring av smitteverntiltak. Komiteen merker seg at reglene i de midlertidige lovene kun åpner for tilpasninger som er nødvendige som følge av smitteverntiltak, og at departementet derfor mener det er forsvarlig å videreføre de midlertidige lovene fram til 31. juni 2022.

Det er lagt inn kommentarer fra flertallet i komiteen, og jeg antar at de vil redegjøre for disse selv i debatten. Det er også lagt inn kommentarer fra et mindretall i komiteen, og jeg vil nå gå over til å redegjøre for Rødts forslag og merknader.

Høsten 2020 ble det gjennomført en undersøkelse av Respons Analyse på oppdrag av Utdanningsforbundet blant lærere. Halvparten svarte at de under pandemien hadde jobbet noe mer enn vanlig. 13 pst. svarte at de hadde jobbet mye mer enn vanlig. Ni av ti lærere fikk imidlertid ikke kompensert for ekstraarbeidet som fulgte av pandemien.

Vi vet at lærere har måttet snu om på undervisningsopplegget på få timers varsel. Vi vet at lærere har brukt kvelder – kanskje også netter – og helger for å planlegge og lage nytt undervisningsmateriell som kunne brukes digitalt. Vi vet at barnehageansatte ikke har fått tatt ut plantid, samarbeidstid og møtetid og har måttet bruke av fritiden sin for å planlegge det pedagogiske og organisatoriske opplegget for sin kohort. Vi vet også at ledere, rektorer og styrer har jobbet kvelder og helger.

Ansatte i skole og barnehage må bli kompensert for ekstraarbeidet hvis det blir behov for lokale smitteverntiltak. Videre må kommunene bli kompensert for eventuelt ekstraarbeid til skoler og barnehage, og det må sikres at pengene kommer helt fram til skolen. Derfor fremmer Rødt, sammen med SV, et forslag om at

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ansatte i barnehage og skole kompenseres for merarbeid som følge av pandemien, eksempelvis smitteverntiltak.»

Videre mener Rødt at foreldre og foresatte ikke skal belastes økonomisk dersom barnehagen må redusere åpningstiden grunnet koronapandemien. Hvis man må slutte tidligere på jobb, må man kanskje ta ulønnet permisjon, kanskje må man finne andre løsninger. Vi har derfor også fremmet et forslag om at

«Stortinget ber regjeringen sørge for at foreldre får redusert foreldrebetaling hvis barnehagen har redusert åpningstid på grunn av smitteverntiltak.»

Med dette tar jeg opp både fellesforslaget og det Rødt står bak alene.

Presidenten: Representanten Bae Nyholt har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Øystein Mathisen (A) []: Norge står fortsatt i en usikker situasjon. Få hadde vel sett for seg, da vi hørte om korona for første gang rundt juletider i 2019, at dette skulle slå så hardt ut og vare så lenge. For mange har dette vært utfordrende og vanskelige tider. Folks helse, arbeidsplasser og økonomi har blitt rammet. Sykehus og helsevesen har stått i en ekstraordinær situasjon i snart to år.

Pandemien og dens følger har også rammet barn og unge hardt. Nedstengning av barnehager, skoler og andre undervisningstilbud er noe man så langt det går an, ønsker å unngå. Men når helsemessige hensyn og smittesituasjonen tilsier at det må gjøres, må regjeringen ha en mulighet til å kunne handle raskt og sette i gang nødvendige tiltak. Denne og forrige regjering har vist trygg styring og fornuftig bruk av tiltak til rett tid ut fra den smittesituasjonen man har stått i. Det er jeg også trygg på kommer til å fortsette framover.

Kommunene står nærmest vurderingene av hvilke smitteverntiltak som må settes inn til enhver tid. En sterk kommuneøkonomi er viktig for å takle de lokale utfordringene på en best mulig måte – om det er utgifter til utstyr, ekstra personell eller andre uforutsette utfordringer og utgifter som oppstår. Regjeringen legger inn 1,5 mrd. kr ekstra til kommunene, og dette er viktig for deres økonomiske situasjon. Det er også viktig at regjeringen følger utviklingen i kommunene når det gjelder de utgiftene som følger av ytterligere pandemihåndtering. Det er viktig at kommunene gis de ressursene og tiltakene de trenger for å gjøre den jobben som må gjøres – spesielt i den ekstraordinære situasjonen vi står i – om en nedstengning blir nødvendig. Foreldre skal også være trygge på at barnehagen ikke får ekstrautgifter om smittevernhensyn tilsier at en må gjennom en ny nedstengning.

Selv om Norge har lært mye om å håndtere en pandemi og om hvordan vi kan prøve å leve et normalt liv i en nokså unormal situasjon, er fortsatt ekstraordinære tiltak viktig og nødvendig. Nå hadde vi ikke trodd at vi enda en gang skulle forlenge disse midlertidige tiltakene, men trygg og rask håndtering er nødvendig når vi fortsatt står i en ekstraordinær situasjon.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har overtatt styringen av landet etter valget. Trygghet, nærhet og tillit er nøkkelverdier Hurdalsplattformen er fundert på og regjeringen styrer etter.

Covid-19-pandemien er fortsatt over oss, og vi må følge opp forvaltningen av restriksjoner og regler som tidligere under pandemien. Senterpartiet er derfor glad for at regjeringen nå bidrar til forutsigbarhet og ro i utdanningsløpet og oppveksten til barn, unge og deltakere på introduksjonsprogram. Når pandemien og smittetallene er uforutsigbare, må i det minste evnen til å tilpasse seg situasjonen være god. Vi må skape størst mulig forutsigbarhet der det lar seg gjøre. Stengte barnehager og skoler er ikke et ønske, men det kan være nødvendig for å håndtere og redusere smitte.

Med endringer i de midlertidige lovene om tilpasninger i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, introduksjonsloven og integreringsloven avhjelper regjeringen nettopp konsekvenser av utbrudd av covid-19 i lokalsamfunn i hele landet. De midlertidige lovene skulle blitt opphevet 1. desember 2021. Komiteen innstiller nå – i tråd med forslag fra regjeringen – på at lovene videreføres til 30. juni 2022. Ellers videreføres lovene uten innholdsmessige endringer.

Det vil i praksis si at de ansatte innen oppvekst og kunnskap skal måtte slippe å følge pressekonferanser nasjonalt hver uke, men i hovedsak forholde seg til det som skjer i kommunen de bor og jobber i. Det er bedre for arbeidshverdagen og arbeidsoppgavene de har. Barn, unge og elever i skole kan forholde seg til det som skjer lokalt.

Nå har vi få nasjonale tiltak, men det forutsetter at vi klarer å få ned smittetallene, at flere vaksinerer seg, og at man er hjemme når man er sjuk. Det er fortsatt en felles innsats fra folk i hele landet som er avgjørende for at vi skal kunne gå tilbake til en mer normal hverdag.

Fra Stortingets utdanningskomité vil jeg si tusen takk til alle som legger ned en enorm innsats for barn, unge og deres oppvekst hver eneste dag. Dere er uunnværlige!

Himanshu Gulati (FrP) []: Vi blir stadig påminnet om at pandemien ikke er over, og vi ser hvordan lokale utbrudd påvirker lokalsamfunn over hele landet med jevne mellomrom. Jeg er derfor glad for at det er stor enighet i salen om det viktigste i denne saken. I og med at det er to separate forslag her, vil jeg framheve det at foreldre ikke betaler for barnehageplass dersom barnehagen er stengt som følge av smitteverntiltak. Jeg mener at det mest grunnleggende for å ivareta foreldrenes betaling for barnehageplass dersom det skjer lokale utbrudd og man må stenge ned, er ivaretatt.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er fortsatt nødvendig å sørge for at alle elever får en god opplæring i trygge rammer i møte med nye lokale smitteutbrudd. Det har den siste tiden vist altfor tydelig for oss. Jeg vil understreke hvor sterk retten elevene har til opplæring, er, etter både barnekonvensjonen og opplæringsloven, og jeg er derfor glad for at regjeringen har lagt fram denne saken om å passe på at den opplæringen får fortsette i møte med nye smitteutbrudd.

Jeg vil slutte meg til det som er sagt om den ufattelige innsatsen som de ansatte i både skoler og barnehager rundt omkring i landet har lagt ned for å få oss gjennom det halvannet året vi har vært gjennom, og mange steder fortsatt står i nå. Det merarbeidet de legger inn, den store fleksibiliteten de utviser, har gjort at vi på tross av en vanskelig situasjon fortsatt i det store og hele har klart å gi elevene et godt tilbud og en opplæring som de har krav på.

Men da er det desto mer skuffende å se at lærerne i starten av pandemien ikke fikk kompensert sitt merarbeid – det viser undersøkelser – men at vi fortsatt i dag er i en situasjon hvor skoleledere ikke får kompensert sitt merarbeid. Dette kunne vi lese om bl.a. i Utdanningsnytt for kort tid siden, om rektorer som på kort varsel har måttet ta både helgen og kveldene fatt for å tilpasse opplæringen til nye smitteutbrudd. Dette pågår fremdeles. Derfor er SV med på å fremme forslag om å sørge for at det merarbeidet som legges inn, må bli kompensert. Det tror jeg er viktig når vi ser at det strekker ut i tid, for det er mye som blir ofret, både familieliv og annet på det private plan.

Så til slutt til forslaget om foreldrebetaling: Vi ser ikke behovet for å gå inn på et sånt forslag nå, men dersom det skulle bli aktuelt at vi igjen ser nedstengning av barnehager og foreldre vil kunne, ganske rimelig, etterspørre en lavere foreldrebetaling, vil vi selvsagt følge opp det når det blir aktuelt.

Statsråd Tonje Brenna []: Under pandemien har det i lange perioder ikke vært mulig for barnehager og skoler å drive som normalt. Det har heller ikke vært mulig for kommuner og deltakere å gjennomføre ordningene i introduksjonsloven og integreringsloven som normalt. Stortinget har derfor vedtatt tre midlertidige lover: midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven, midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven og senere midlertidig lov om tilpasninger i den nye integreringsloven. Varigheten for disse lovene er nå satt til 1. desember 2021.

Smittesituasjonen er per i dag heldigvis slik at behovet for tilpasning er veldig redusert sammenlignet med det året vi har lagt bak oss. Det er ikke lenger nasjonale smitteverntiltak i skoler og barnehager. Reglene i de midlertidige lovene vil derfor kun komme til anvendelse dersom det fattes kommunale vedtak som påvirker driften av skoler, barnehager og ordningene etter integreringsloven. Kommunene må være beredt til å fatte slike vedtak raskt ved behov. Det kan oppstå situasjoner med midlertidig stengning av lokaler eller andre tiltak for å begrense kontakten. Der dette skjer, vil de midlertidige regelverkene gi elevene rett til hjemmeopplæring dersom skoler i perioder har redusert tilstedeværelse på grunn av smitteverntiltak. Det vil gi regler om hva som i slike tilfeller skjer med foreldrebetaling i barnehage og skolefritidsordning, og sikre at begrensninger i tilbudet etter integreringslovgivningen ikke gir stans i introduksjonsstøtten.

Jeg foreslår derfor å videreføre den midlertidige loven om tilpasninger i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven til 30. juni 2022. I samråd med arbeids- og integreringsministeren, som har ansvaret for integreringsområdet, foreslår jeg også å videreføre de midlertidige lovene om tilpasninger i integreringsloven og introduksjonsloven til 30. juni 2022. De midlertidige lovene åpner bare for avvik som er nødvendige på grunn av smitteverntiltak. Det åpnes ikke for avvik fra de ordinære reglene lenger eller i større grad enn det som er nødvendig på grunn av smittesituasjonen.

Jeg foreslår å forlenge de midlertidige lovene uten innholdsmessige endringer. Forlengelse vil fortsatt gi stabile rammer og forutsigbarhet for kommuner, barnehager, skoler samt barnehagebarn, elever og deltakere i ordningene etter introduksjonsloven og integreringsloven.

Det er mange som har gjort og fortsatt gjør en stor innsats for å ivareta barn og unge i denne vanskelige perioden, og jeg er imponert over hva barnehager og skoler får til. Kommunene har også gjort en solid innsats for å ivareta deltakelse i opplæring og introduksjonsprogram i denne vanskelige perioden. Jeg håper og tror at forlengelsen av de midlertidige reglene gir stabile rammer og nok fleksibilitet til at det gode arbeidet kan fortsette i det videre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Tore Sanner (H) []: Høyre støtter forslaget og står også bak flertallsinnstillingen. Det gir nødvendig fleksibilitet i den situasjonen vi fortsatt er i.

Det som imidlertid har vært en bekymring gjennom hele pandemien, er kunnskapshull hos elevene. Der foreslo regjeringen Solberg å sette av noen ekstra midler for første halvår 2022, og så vidt jeg forstår, følges det også opp fra den nye regjeringens side. Jeg ønsker bare å forsikre meg om at statsråden er bevisst den utfordringen som ligger i de kunnskapshull som elever kan få med fravær og hjemmeskole i en alvorlig smittesituasjon.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg kan forsikre om at dette følger vi tett og er opptatt av.

Så tenker jeg at det er en påminnelse til oss alle i representanten Sanners spørsmål, nemlig at alle kunnskapshull vil ikke komme til uttrykk så umiddelbart som vi kanskje i dag tenker at vil skje. Det kan tenkes at det i år framover vil dukke opp situasjoner eller gjøres funn i elevenes kunnskap som peker tilbake på at dette var en svært krevende periode for våre elever. Så ikke bare kan jeg bekrefte at vi følger det tett nå og i nær framtid, men jeg vil også følge dette tett i lengre tid framover. Det er et arbeid som jeg er helt overbevist om at også Stortinget vil være svært engasjert i.

Hege Bae Nyholt (R) []: Det har i salen flere ganger blitt påpekt at foreldrebetalingen er ivaretatt hvis barnehagen stenger ned, men Rødts forslag er at man skal se det i sammenheng med når åpningstiden reduseres. Et barnehagetilbud som går fra f.eks. 9 til 15, er ikke nødvendigvis mulig å kombinere med en vanlig normalarbeidsdag. Derfor har jeg behov for å spørre statsråden om det også er ivaretatt når barnehagens åpningstid er redusert, ikke bare når man har full nedstengning.

Statsråd Tonje Brenna []: Som representanten helt presist selv understreker, beskriver dette lovverket hvilke lover som gjelder dersom man av smittevernhensyn må stenge helt ned eller f.eks. ha endret innretning på undervisningsopplegget til elevene. For barnehagesektoren vet vi at det har vært krevende både for ansatte, for ledere og for foreldre å forholde seg til at det har vært perioder med varierende åpningstider. Men det er også sånn at våre barnehager har varierende åpningstider landet over. Det kan være endringer som skjer på kort sikt. Det kan være mindre justeringer som må gjøres av hensyn til de ansattes anledning til å være til stede. Men dette lovverket regulerer hva som skjer hvis man må stenge fullstendig, og det er da jeg mener det er rimelig at foreldrene slipper foreldrebetaling. Så får man heller gjøre opp med barnehageeier lokalt dersom det skulle bli aktuelt å ha redusert åpningstid.

Hege Bae Nyholt (R) []: Det er sånn at man har sett det som nødvendig å redusere åpningstiden i barnehagen for å kunne gjennomføre renhold i forbindelse med smittevern og for å kunne ha samarbeidstid og å planlegge. Jeg anser dette som smitteverntiltak. Vi står også i en situasjon nå der man i flere kommuner som en slags senvirkning av den ekstremsituasjonen ansatte i barnehager har vært i, sender meldinger til foreldre og ber om at de kommer og henter barna sine på grunn av høyt sykefravær. Mange vil nok påstå at dette ikke er pandemirelatert, men vi kan helt sikkert enes om at det er utfordring å være på jobb og få en melding om at barnet ditt bør hentes fordi det er for få ansatte. Derfor mener vi at Rødts forslag er relevant med hensyn til videreføringen av koronalovgivningen.

Statsråd Tonje Brenna []: Målet må være at alle våre barnehager har en god nok grunnbemanning til at renhold og andre variasjoner som måtte oppstå, og ting man har behov for å få løst i løpet av en arbeidsdag, kan løses uten at barna skal måtte være fraværende fra barnehagen av den grunn. Dette lovverket regulerer hva som vil skje med foreldrebetaling dersom man med smittevern som utgangspunkt må stenge en barnehage. I så måte mener jeg at dette forslaget ikke nødvendigvis hører hjemme akkurat her.

Når det er sagt, er det åpenbart en utfordring mange steder – jeg har selv opplevd det – at man ved høyt sykefravær blir bedt om å hente barna tidligere eller legger opp til noe redusert åpningstid. Men da vil jeg tilbake til det grunnleggende, nemlig at grunnbemanningen må være god nok til at det er situasjoner vi unngår å havne i.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Maren Grøthe (Sp) []: Siden 13. mars 2020 har Norge som følge av pandemien stått overfor store utfordringer og oppgaver som vi har måttet håndtere i lag. Klemmer har vært byttet ut med albuer, og hverdagens ansikt har vært erstattet av en skjerm – også for alle de ungene som skulle ha brukt tiden sin på en skolebenk eller ved en sandkasse.

Vi er på riktig vei ut av koronapandemien. Likevel ser vi fortsatt store lokale smitteutbrudd og behov for tiltak enkelte ganger. Gjennom endringene i disse midlertidige lovene sikrer vi at regjeringen fortsatt kan ta avgjørelser raskt – til det beste for å begrense smitte og ikke minst for å ta elevene og de ansatte i utdanningssektoren på alvor.

Ett av grepene som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har tatt, er å midlertidig oppheve fraværsgrensen i videregående skole helt ut skoleåret. Senere i dag skal vi behandle et forslag fra SV knyttet til det, men dette arbeidet var ved framleggelse av forslaget allerede igangsatt, og tiltaket har nå blitt iverksatt. Engasjementet fra elever, fylkeskommuner, lærere og fastleger i denne saken understreker hvor viktig det er å ha mulighet til å handle raskt. Det gjelder også for tiltak i grunnskole og i barnehager, som denne saken sikrer.

Vi skal gjøre det vi kan hver eneste dag for å skape ro. Det handler om at vi som folkevalgte skal legge til rette for så mye forutsigbarhet som vi bare kan i en ellers usikker tid, og ikke minst gi så mye tillit som vi kan, tilbake til dem som arbeider i førstelinjen. Det vil være Senterpartiet og Arbeiderpartiets fokus i alle disse sakene og i tiden framover i regjeringens håndtering av pandemien.

Elise Waagen (A) []: Som flere har gjort rede for her før i dag, er det helt nødvendig å forlenge de midlertidige lovene. Krisetiltakene må vare så lenge krisen varer. Etter halvannet år med pandemi har vi blitt kjent med at smittesituasjonen kan svinge. Det er ikke lenge siden vi feiret gjenåpning, men igjen ser vi en alvorlig situasjon flere steder i landet. Det bare understreker viktigheten av at man har det nødvendige handlingsrommet hvis det skal bli nødvendig, lokalt.

Jeg vil rette oppmerksomheten mot forslagene som fremmes av Rødt og SV i saken. Når det gjelder foreldrebetaling for barnehage, er det regulert i den midlertidige loven § 4. Foreldre skal ikke betale når barnehagen er stengt på grunn av koronapandemien. Det slås fast, og vi i Arbeiderpartiet stiller oss helhjertet bak, i likhet med resten av komiteen. Som det riktig ble påpekt i replikkrunden, handler forslaget om redusert åpningstid. Det viktigste bolverket vi nå har i håndteringen av koronapandemien, er jo kommunene, og som statsråden så riktig påpekte, er det ulike åpningstider og ulik smittesituasjon rundt om i kommunene. Det å finne en perfekt håndtering av det herfra, i denne sal, tror jeg vil være vanskelig når det kommer til åpningstid. Nettopp derfor er det helt avgjørende at kommunene har det nødvendige handlingsrommet og er økonomisk robuste til å kunne finne de gode lokale løsningene som ivaretar både barn, ansatte og foreldre. Nettopp derfor har Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for neste år fremmet en økning i de frie inntektene til kommunene på hele 2,5 mrd. kr. I tillegg vil vi følge situasjonen i kommunene nøye og sørge for at de får kompensert merutgiftene man har med koronapandemien.

Videre vil jeg gi noen kommentarer knyttet til forslaget om kompensasjon for merarbeid, for det er mange lærere og barnehageansatte som har stått på lenge og er slitne – og med god grunn. Selvsagt skal ikke ansatte jobbe gratis. For oss er det helt grunnleggende at de ansatte er trygge på jobb, at dette organiseres godt, og at man får betalt. Dette henger også tett sammen med kommuneøkonomien, som vi nå legger opp til en styrking av. Vi forventer at der det er utfordringer med dette lokalt, må det løses i dialog med partene.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel