Stortinget - Møte torsdag den 5. januar 2023

Dato: 05.01.2023
President: Nils T. Bjørke

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, sa

presidenten []: Stortinget går då til votering over sakene nr. 1–6 og 12 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 5. januar 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Kathy Lie og Marian Hussein om bedre oppfølging av unge innsatte i fengsel (Innst. 122 S (2022–2023), jf. Dokument 8:14 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har Andreas Sjalg Unneland sett fram sju forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Det blir votert over forslaga nr. 2–5, frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede etablering av egne overgangsinstitusjoner eller -avdelinger mellom ungdomsenheter og voksenfengsler for unge innsatte mellom 18 og 24 år, som sikrer et mer helhetlig og tverrfaglig oppfølgings- og behandlingsspor.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å imøtekomme anbefalingen fra FNs barnekomité om å slutte med forvaring av barn.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hele straffereaksjonsstigen for mindreårige og unge innsatte opptil 24 år, der særlig barn og unges egne erfaringer med de ulike reaksjonene inngår.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innhente mer kunnskap om effekt og virkninger av alternative straffereaksjoner til fengsel for barn.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre blei med 80 mot 19 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.01.22)

Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 1, 6 og 7, frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre at fengsling i ungdomsenhetene bare skjer i ekstraordinære tilfeller og som en siste utvei.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan rehabiliteringsformålet og unge innsattes rettigheter best kan oppfylles i henhold til FNs barnekonvensjon artikkel 37 og 40, samt straffegjennomføringsloven § 2»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen se nærmere på dagens praksis når det gjelder rettspsykiatriske vurderinger i alvorlige straffesaker som gjelder barn.»

Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre blei med 80 mot 20 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.01.45)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:14 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Kathy Lie og Marian Hussein om bedre oppfølging av unge innsatte i fengsel – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 78 mot 20 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.16)

Votering i sak nr. 2, debattert 5. januar 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Abid Raja, Grunde Almeland, Alfred Jens Bjørlo og Sveinung Rotevatn om en utredning av forliksrådsordningen (Innst. 123 S (2022–2023), jf. Dokument 8:6 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen utrede forliksrådsordningen med sikte på å styrke og forbedre den. Utredningen skal se spesielt på:

  • hvorvidt dagens ordning ivaretar rettssikkerheten til borgerne

  • eventuelt behov for formell juridisk kompetanse hos ett eller flere forliksrådsmedlemmer

  • kompetansebehov hos forliksrådsmedlemmene, inkludert meklingskompetanse og juridisk kompetanse

  • hvordan den lange saksbehandlingstiden kan reduseres

  • hvorvidt tvisteloven § 6-11 fjerde ledd bør endres

  • hvorvidt det bør innføres føring av årlig statistikk over forliksrådets avgjørelser, for å gjøre kontroll enklere

  • hvorvidt dagens organisering av forliksrådet bør endres

  • hvorvidt et forliksråd med eventuelt styrket juridisk kompetanse skal kunne behandle flere sakstyper enn i dag

  • hvorvidt forliksrådets domsavsigelser ivaretar rettighetene etter EMK

  • eventuelt behov for et system som sikrer at parter blir varslet om at de er part i en sak for forliksrådet

  • hvorvidt det er behov for årlig statistikkføring

  • hvorvidt innsynsretten i forliksrådenes virksomhet bør styrkes for å sikre bedre kontroll.

Presidenten: Arbeidarpartiet og Senterpartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 52 mot 47 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.47)

Votering i sak nr. 3, debattert 5. januar 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i brann- og eksplosjonsvernloven (etablering av fagskole for brann- og redningspersonell mv.) (Innst. 149 L (2022–2023), jf. Prop. 15 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Ingvild Wetrhus Thorsvik sett fram tre forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver skal ny § 17 a tredje ledd bokstav a lyde:

a. at ansatte som utfører arbeid som krever høy grad av konsentrasjon og fysisk ytelse, og hvor misbruk av rusmidler kan føre til tap av liv, helse og materielle verdier, skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd.»

Forslag nr. 2. lyder:

«I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver gjøres følgende endringer:

Ny § 18 a skal lyde:

§ 18 a Krav til kvalifikasjoner for brann- og redningspersonell

Brann- og redningspersonell skal ha de kvalifikasjonene som er nødvendige for å ivareta brann- og redningsvesenets oppgaver på en forsvarlig måte.

Personer med funksjonsnedsettelser, som sikter seg inn mot en karriere innen brann og redning hvor kravene i første ledd bokstav d ikke er nødvendige for å utøve yrket, er unntatt fra disse kravene.

Departementet kan gi forskrift om krav til kvalifikasjoner og utdanning for å arbeide som brann- og redningspersonell i kommunene.»

Forslag nr. 3 lyder:

«I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver skal ny § 18 e tredje ledd bokstav a lyde:

at studenter og kursdeltakere som i praksisperiode ved brann- og redningsvesen utfører arbeid som krever høy grad av konsentrasjon og fysisk ytelse, og hvor misbruk av rusmidler kan føre til tap av liv, helse og materielle verdier, skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd.»

Det blir votert alternativt mellom desse forslaga og tilrådinga frå komiteen til I, ny § 17 a tredje ledd bokstav a, ny § 18 a og ny § 18 e tredje ledd bokstav a.

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i brann- og eksplosjonsvernloven (etablering av fagskole for brann- og redningspersonell mv.)

I

I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver gjøres følgende endringer:

§ 9 tredje ledd oppheves.
§ 9 fjerde ledd blir tredje ledd.
§ 9 femte ledd blir fjerde ledd og skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om etablering og drift av brann- og redningsvesenet.

Ny § 17 a skal lyde:
§ 17 a Forbud mot bruk av rusmidler og dopingmidler for ansatte

Ansatte i brann- og redningsvesenet og ved Brann- og redningsskolen skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. De skal ikke bruke dopingmidler, jf. legemiddelloven § 24 a.

Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd. Ansatte som inntar legemidler som kan påvirke deres fysiske eller psykiske tilstand negativt, skal snarest orientere arbeidsgiveren om dette.

Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om:

  • a. at ansatte skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd

  • b. forbud mot inntak av rusmidler i et nærmere bestemt tidsrom før tjenestetiden eller undervisningen begynner.

Overtredelse av første ledd andre punktum straffes etter legemiddelloven § 31 andre ledd. Overtredelser av paragrafen for øvrig straffes etter § 42 i denne loven.

Overtredelse av første ledd, andre ledd andre punktum og bestemmelser gitt i medhold av tredje ledd kan også føre til reaksjoner fra arbeidsgiver etter arbeidsmiljøloven og statsansatteloven.

§ 18 skal lyde:

Det skal kreves uttømmende politiattest etter politiregisterloven § 41 og god vandel ved ansettelse i brann- og redningsvesenet. Ved pålegg om tjenesteplikt i brann- og redningsvesenet kan det kreves uttømmende politiattest dersom dette anses nødvendig for å ivareta de oppgavene vedkommende skal ha. Det samme gjelder for personell i virksomheter som etter avtale helt eller delvis utfører brann- og redningsvesenets oppgaver.

Departementet kan gi forskrift om kravet til god vandel ved ansettelse i brann- og redningsvesenet.

Nytt kapittel 3 A skal lyde:
Kapittel 3 A. Krav til kvalifikasjoner og utdanning for brann- og redningspersonell
§ 18 a Krav til kvalifikasjoner for brann- og redningspersonell

Brann- og redningspersonell skal ha de kvalifikasjonene som er nødvendige for å ivareta brann- og redningsvesenets oppgaver på en forsvarlig måte.

Departementet kan gi forskrift om krav til kvalifikasjoner og utdanning for å arbeide som brann- og redningspersonell i kommunene.

§ 18 b Brann- og redningsskolens ansvar og organisering

Brann- og redningsskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for utdanning av brann- og redningspersonell.

Brann- og redningsskolen er underlagt departementet og har et styre som øverste ansvarlige styringsorgan.

Brann- og redningsskolen har ansvaret for fagskoleutdanningen av studenter som skal gi kvalifikasjoner til stillinger som heltidspersonell i brann- og redningsvesenet. Brann- og redningsskolen skal tilby og legge til rette for kurs for deltidspersonell i brann- og redningsvesenet.

§ 18 c Kommunenes ansvar for opplæring av deltidspersonell i brann- og redningsvesenet

Kommunene skal sørge for at deltidspersonell i brann- og redningsvesenet har fullført opplæring og kurs innen to år etter at de ble ansatt.

§ 18 d Opptak til fagskoleutdanningen ved Brann- og redningsskolen

For å kvalifisere for opptak til fagskoleutdanningen må søkere

  • a. tilfredsstille kravene i fagskoleloven § 16 første ledd

  • b. fremlegge uttømmende politiattest, jf. politiregisterloven § 41

  • c. ha god vandel

  • d. gjennomføre helseundersøkelse og oppfylle de helsekravene som er nødvendige for å gjennomføre utdanningen og å utøve yrket

  • e. oppfylle andre krav som er nødvendige for å gjennomføre utdanningen og å utøve yrket.

Departementet kan gi forskrift om opptakskrav, utsilingskriterier og om gjennomføring av tester etter første ledd bokstav c, d og e. Departementets myndighet til å gi forskrift kan delegeres til styret ved Brann- og redningsskolen.

§ 18 e Forbud mot bruk av rusmidler og dopingmidler for studenter og kursdeltakere ved Brann- og redningsskolen

Studenter og kursdeltakere ved Brann- og redningsskolen skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler på skolens område i undervisningstiden. De skal ikke bruke dopingmidler, jf. legemiddelloven § 24 a.

Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd. Studenter og kursdeltakere som inntar legemidler som kan påvirke deres fysiske eller psykiske tilstand negativt, skal snarest orientere skolen om dette.

Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om:

  • a. at studenter og kursdeltakere skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd

  • b. forbud mot inntak av rusmidler i et nærmere bestemt tidsrom før undervisningen begynner.

Overtredelse av første ledd andre punktum straffes etter legemiddelloven § 31 andre ledd. Overtredelser av paragrafen for øvrig straffes etter § 42 i denne loven.

Overtredelse av første ledd og bestemmelser gitt i medhold av tredje ledd bokstav b kan også føre til reaksjoner fra skolen etter fagskoleloven §§ 25 og 26. Manglende orientering etter andre ledd andre punktum og nektelse av å medvirke til prøver som nevnt i tredje ledd bokstav a kan føre til utvisning eller utestenging fra skolen for inntil tre år.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre blei tilrådinga vedteken med 82 mot 18 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.52)

Presidenten: Det blir votert over resten av I og II.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Sak nr. 4 var interpellasjon.

Votering i sak nr. 5, debattert 5. januar 2023

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner (Innst. 147 S (2022–2023), jf. Dokument 3:8 (2021–2022))

Debatt i sak nr. 5

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 3:8 (2021–2022) – Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 6, debattert 5. januar 2023

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper – 2020 (Innst. 146 S (2022–2023), jf. Dokument 3:2 (2021–2022))

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 3:2 (2021–2022) – Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper – 2020 – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.