Alfred Jens Bjørlo (V) [13:13:25]: «Makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt», sa den britiske politikaren Lord Acton i 1877. Oversett til klarspråk: Når for mykje makt er samla på for få hender, må vi sørgje for å spreie makt og fordele makt – før det er for seint.

Eg trur alle i denne salen er einige om at det sitatet frå 1877 er ei ganske treffande skildring av norsk daglegvaremarknad i 2023. Daglegvaremarknaden er ikkje ein kva som helst slags marknad. Det handlar om dagleglivet til folk flest – som namnet indikerer – om privatøkonomien til folk flest, over heile landet, frå vogge til grav, uansett om ein er uføretrygda eller kakserik. Det handlar om ein marknad med ein verdi på over 200 mrd. kr, totalt dominert av tre store aktørar som også kontrollerer mykje av distribusjonen og betydelege deler av verdikjeda elles, og med sterke og mektige aktørar også i leverandørleddet av daglegvarer.

Vi snakkar om ein bransje der nokon seier at konkurransen er beinhard mellom dei tre store kjedene, samtidig som vi veit at dei tre kjedene har fått varsel frå Konkurransetilsynet om gebyr på svimlande 21 mrd. kr for å ha eit prissamarbeid som ifølgje Konkurransetilsynet kan ha svekt konkurransen og ført til høgare daglegvareprisar.

Dette er sjølvsagt ikkje dagen og forumet for å avgjere kven som har rett i denne pågåande tvisten mellom Konkurransetilsynet og dei tre store dagligvarekjedene, men uansett er det eit uomtvisteleg faktum at prisane går kraftig opp, seinast i den sterkt førehandsvarsla prisveksten som mange butikkar blei varsla om i går.

No har folk flest fått nok. Slik kan vi ikkje ha det lenger. Venstre meiner at dersom vi skal gje folk meir å rutte med i ei krevjande tid, må vi få sunnare konkurranse – og meir konkurranse – i daglegvaremarknaden. Makt avlar makt. Meir makt til nokon få betyr mindre makt til alle andre.

Eg merka meg den tipunktslista næringsministeren har lansert, opptil fleire gonger den siste veka, for meir konkurranse i daglegvaremarknaden. Eg vil først av alt seie at det er mange gode punkt der, punkt som eg og Venstre er einig i, men det er også påfallande at mange av punkta er nær identiske med det Stortinget allereie har pålagt regjeringa å gjere – tilbake i mai 2022 – og som regjeringa burde ha sett i verk ei rask oppfølging av for lengst. Strategien til næringsministeren ser ut til å ha vore, for å seie det litt tabloid, å liggje stille som gjedda i sivet sommaren og hausten 2022, før han rundt juletider plutseleg spratt opp og lanserte Stortinget sine gamle idear som regjeringa sine splitter nye idear – ei resirkulert julegåve til det norske folk, pakka inn som ei flunkande ny. På toppen av alt er det endå ein gong sendt ut i media som nye tiltak, no på nyåret 2023, i form av den mykje omtala tipunktslista med gammal politikk.

Resirkulering og gjenbruk er for så vidt bra, og næringsministeren skal få skryt for å leie an i den nye sirkulærøkonomien når det gjeld daglegvarepolitikk, men i dette tilfellet er det ikkje nok. No må vi ha meir framdrift. No må skjerping av konkurranselova, forbod mot å hindre konkurrentar i å bruke butikklokale, merkeordninga for eigne merkevarer m.m. på plass – raskt. Ingen av dei meir enn ti punkta Stortinget vedtok i mai 2022 for betre konkurranse i daglegvaremarkanden, er så langt eg er kjend med, enno på plass og gjennomført. På mange av punkta er utgreiingane no så vidt i gang, ni månadar seinare.

Samtidig durar regjeringa på med nye tiltak som går i stikk motsett retning. Regjeringa har m.a. varsla at dei vil fjerne dei konkurransestimulerande tiltaka i meierisektoren, og det står til og med i regjeringserklæringa. Det vil gjere det vanskelegare for utfordrarar som Synnøve Finden, Q-Meieriene og Rørosmeieriet å konkurrere med giganten Tine, og det vil gje dårlegare utval og høgare prisar på meieriprodukt ute i butikk. Både Landbruksdirektoratet og Konkurransetilsynet seier tydeleg frå om at dette er ein veldig dårleg idé, og ein endå verre idé enn vanleg i dei tidene vi no er inne i. Så når det gjeld Senterpartiets kampsak om å beskytte Tine mot plagsam konkurranse i meierisektoren, håpar eg at næringsministeren – som eg veit er oppriktig oppteken av meir konkurranse, ikkje mindre – rett og slett kan setje ned foten og seie stopp, dette gjer vi ikkje no. Første sjanse til å gjere det er i dag.

Eg ser fram til statsrådens svar og debatten vidare og vil til slutt stille det spørsmålet som er utgangspunktet for interpellasjonen: Kva er statsråden sin tidsplan for å følgje opp Stortinget sine vedtak for å få ned prisane på daglegvarer, og kva nye initiativ og politiske grep meiner statsråden må til for å få ein betre fungerande daglegvaremarknad i Noreg?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:18:40]: Prisveksten vi nå ser i hele økonomien, f.eks. på drivstoff, strøm, mat og drikke, ser vi også i andre land. Prisøkningene er særdeles krevende for mange mennesker, og mange er bekymret for om de har råd til den maten de trenger. Sånn skal vi ikke ha det i landet vårt.

Det er imidlertid ikke myndighetene som bestemmer prisene. Myndighetene kan heller ikke vedta lavere inflasjon, men vi kan gjennomføre en økonomisk politikk som bidrar til lavere kostnadsvekst. Det er flere faktorer som har betydning for prisøkningene, faktorer det er vanskelig å påvirke fra kontorene i departementet. En del av bildet handler likevel om forhold og strukturer i Norge, bl.a. konkurranseforholdene i alle ledd i verdikjeden for mat. Landbruks- og matministeren og jeg har hatt møter med sentrale dagligvareaktører for å få mer informasjon om årsakene til prisøkningene. Vi har vært svært tydelige på at det er viktig at dagligvarebransjen, både leverandører og butikker, er seg sitt samfunnsansvar bevisst og sørger for at prisene ut til forbrukerne ikke øker mer enn absolutt nødvendig.

Dette er ikke noe «blame game». Vi har en konstruktiv dialog. Vi er takknemlige for den jobben dagligvaremarkedet gjør for å gi arbeid til unge og arbeid til mennesker med hull i cv-en. De bygger lokalsamfunn, og de bidrar til at du og jeg har tilgang til mat over hele landet vårt. Det er bra, men det er også lov til å stille spørsmål om hvordan alle aktørene bidrar til sunne konkurranseforhold i dette markedet.

Som ansvarlig for konkurransepolitikken er jeg nettopp opptatt av at konkurransen i dagligvarebransjen skal være så god som mulig. Det bidrar til bedre utvalg og lavere priser. Ikke minst når vi ser den store prisstigningen, er det spesielt viktig å understreke betydningen av fungerende konkurranse. Jeg kan forsikre Stortinget om at dette har høy prioritet.

Allerede under et dagligvareseminar 10. mai 2022 varslet jeg fire større tiltak for å sikre bedre maktbalanse i verdikjeden for mat. Det handlet om forslag om å forby negative servitutter og eksklusive leieavtaler, utredning om egne merkevarer og vertikal integrasjon, mulighetene for regulering av prisdiskriminering og et helt nytt markedsetterforskningsverktøy for Konkurransetilsynet. Den 31. mai 2022 fattet et bredt flertall på Stortinget, herunder regjeringspartiene, tolv vedtak knyttet til dagligvarebransjen. Disse tiltakene omhandler i stor grad de samme temaene som ble tatt opp under dagligvareseminaret. Flere av tiltakene har vi allerede fulgt opp eller er i gang med å følge opp.

La meg gi noen eksempler: Den 5. juli 2022 sendte vi på høring forslag om å forby negative servitutter og eksklusive leieavtaler som er egnet til å begrense konkurransen, og høringsfristen var 5. oktober 2022. Den 25. oktober 2022 ble forslag til regulering av usaklig prisdiskriminering sendt på høring, med høringsfrist 16. desember 2022. En foreløpig tilbakemelding på alle disse forslagene sendte jeg til næringskomiteen før jul.

Jeg er glad for at det er tverrpolitisk engasjement for dette arbeidet. Derfor vil jeg invitere næringskomiteen til dialog om hvordan vi nå skal følge opp arbeidet videre når det gjelder prisdiskriminering og negative servitutter. Jeg vil gjerne møte næringskomiteen for å gjennomgå de innspillene vi har mottatt i høringene, og diskutere mulige veivalg. Hva gjør vi nå videre? Jeg mener at saken er av en sånn viktighet at vi bør ta et felles ansvar for å konkludere om dette i god tid før sommeren. Jeg vil igjen understreke, som jeg har sagt tidligere, at vi må vurdere dette grundig, gjøre det skikkelig og ikke ta forhastede avgjørelser som kan ha motsatt effekt av det vi faktisk ønsker å få til.

La meg nevne noen flere eksempler: Før jul lyste vi ut et utredningsoppdrag for å finne ut mer om vertikale bindinger og kjedenes egne merkevarer. Fristen for det arbeidet er 1. juni 2023. Vi skal også gjøre en større analyse om de egne merkevarene og vertikal integrasjon, som vi går i gang med nå i vinter. Disse utredningene vil gi oss et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvilke tiltak vi skal sette inn. Videre er vi i gang med å lage det nye markedsetterforskningsverktøyet til Konkurransetilsynet, som i praksis betyr å senke terskelen for når Konkurransetilsynet kan gripe inn, også der hvor det ikke har skjedd lovbrudd. Tiltakene skal vi sende på egen høring i løpet av mars.

Vi setter også i gang ytterligere tiltak. Den 12. januar varslet landbruks- og matministeren og jeg tre nye tiltak. Det ene er en marginstudie for å undersøke hvilke marginer de ulike delene av verdikjeden for dagligvarer har. Hvor blir pengene av? At vi har såpass lite kunnskap om det, uroer meg. Det andre er en undersøkelse av dagligvareaktørenes prissignalisering før prisvinduene. Og det tredje er en undersøkelse av hvordan prisdannelsen i dagligvarebransjen skjer, med de etter hvert ganske kjente prisvinduene. Dette fulgte vi opp i et konkret brev til Konkurransetilsynet 1. februar, der jeg ba tilsynet om å følge opp tiltakene. Jeg har full tillit til at de gjør det.

Å ta grep om konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen er noe av det viktigste vi kan bidra med. Det er komplekse og utfordrende spørsmål, men jeg tror vi alle sammen er enige om at det trengs flere tiltak. Derfor ser jeg fram til et videre konstruktivt samarbeid med Stortinget om hvordan vi skal følge dette opp.

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:23:58]: Eg takkar statsråden for svaret og for ein god gjennomgang av status for mange av dei prosessane som Stortinget bad om å få sparka i gang i fjor vår. Eg er glad for – og det vil eg seie her og no – at statsråden stadfesta at der vi står no, per 1. februar, er vi i gang med oppfølging på dei aller fleste punkta i det Stortinget har vore oppteke av, sjølv om eg står fast på at vi snart må sjå til å få ut handfaste endringar, eksempelvis på dette med negative servitutt på næringsareal. Der må rett og slett dei nye reglane på plass. Eg stussar enno over at det tek over eit halvt år frå Stortinget ber om å få sett i gang utgreiingar på viktige område for å få ny kunnskap, før det faktisk blir lyst ut eit oppdrag frå regjeringa til å gjere det, med fristar heilt fram til neste sommar. Det gjer at det kanskje vil gå eitt og eit halvt til to år før vi faktisk får ny politikk, som kjem folk til gode, ut frå dei vedtaka som Stortinget gjorde i mai. Men der er vi no. Det får så vere.

Den invitasjonen eg iallfall vil ta imot her og no frå statsråden, er den invitasjonen til dialog og om å setje seg ned, næringskomiteen og ministeren, for å diskutere korleis vi saman kan følgje opp dei største og tyngste områda her, og bli einige om ein felles kurs vidare. Det synest eg er ein fin invitasjon statsråden kjem med. Den tek iallfall eg på vegner av Venstre imot, og den jobben trur eg vi må gjere saman.

Eit konkret spørsmål som eg vil utfordre statsråden på i denne replikkrunden, før andre også får ordet, er den nye prosessen som har kome inn frå sidelinja, og er blitt sett i gang i etterkant, som går på framlegg om å begynne å fjerne dei konkurransefremjande verkemidla i meierisektoren. Det kan ikkje vere tvil om, ut frå den rapporten som kom frå Landbruksdirektoratet rett før jul, at dette vil verke i stikk motsett retning av alle dei andre tiltaka vi no arbeider med for å få meir konkurranse og lågare prisar i meierisektoren. Eg vil gjerne vite vurderinga til næringsministeren av den prosessen som no går føre seg der. Vi kan ikkje parallelt med alt arbeidet vi no gjer for å få lågare prisar og meir konkurranse i daglegvaremarknaden, køyre i gang ein prosess for å få vekk konkurransefremjande tiltak på eit område som står for så mykje som 15 pst. av den samla verdien på handlekorga for folk flest. Det utfordrar eg næringsministeren på. Det må sjåast i samanheng med dette, og den prosessen håpar eg vi kan få stoppa.

Statsråd Jan Christian Vestre [13:27:08]: La meg bare få understreke at dette ikke er et arbeid som er satt i gang nå. Det er satt i gang historisk mange grep for å bedre situasjonen i dagligvaremarkedet, fra mai i fjor, og det har jeg nå redegjort for, både i salen i dag og i det brevet jeg sendte til en samlet næringskomité før jul. Jeg har vært opptatt av å holde næringskomiteen informert, både muntlig og skriftlig, rett og slett fordi jeg synes det er en styrke i norsk politikk at vi kan være enige om noen viktige utfordringer og noen viktige oppgaver. Jeg synes likevel at representanten må være litt ydmyk på vegne av at han representerer et parti som har styrt dette landet de siste åtte årene. Da kjenner han også til litt av kompleksiteten i dette markedet.

Jeg er litt forundret over at en del av det vi nå har jobbet med de siste månedene, foreligger det altfor lite kunnskap, innsikt og fakta om. Da tar det litt tid å sette inn riktige tiltak, rett og slett fordi vi må være trygge på at det vi gjør, ikke bidrar til motsatt effekt. Jeg har ikke lyst til å være næringsminister og ta ansvaret for at matvareprisene øker, at konkurransen blir dårligere, og at utvalget blir dårligere fordi vi i kampens hete bestemmer oss for å hasteinnføre tiltak uten at vi vet at de har dokumentert effekt.

Jeg kan bekrefte for Stortinget at vi nå går veldig systematisk til verks. Vi setter våre beste folk på saken. Vi jobber på tvers av etater – Konkurransetilsynet er med, vi har styrket Dagligvaretilsynets budsjetter med 50 pst. – og vi jobber nå veldig strategisk og systematisk for å bedre denne situasjonen. Det er ingen kvikkfiks, men jeg føler meg trygg på at summen av at vi nå setter inn historisk mange grep for å bedre konkurransesituasjonen, vil gi oss effekt. Det vil bidra til at flere aktører kan komme seg inn på det norske markedet. Det vil bidra til mer åpenhet og transparens, og det vil bidra til at norske forbrukere, du og jeg, får bedre utvalg til lavere priser.

Når det gjelder konkurranse i meierisektoren, står det i vår regjeringsplattform at vi skal bevare prisutjevningsordningen for melk, men gradvis fase ut de konkurransepolitiske virkemidlene fra ordningen. Det er gjennomført en utredning av dette. Det har Landbruksdirektoratet gjort, med bistand fra våre dyktige konkurransefolk i Konkurransetilsynet. Den kom 15. desember. Utredningen ble sendt på umiddelbar høring, med frist den 27. januar, og aktørene i prisutjevningsordningen ble invitert til møter i forkant av høringsfristen for å legge fram sine synspunkter, og de møtene har blitt gjennomført. Med basis i det som nå kommer inn i innspillsrundene, vil regjeringen ta stilling til hvordan vi skal følge opp dette på en ordentlig og skikkelig og demokratisk måte, til beste for folk i Norge.

Marie Sneve Martinussen (R) [13:30:24]: Jeg vil først gå litt inn på hvorfor vi i det hele tatt snakker så mye om dagligvarebransjen på Stortinget og i politiske debatter. Det er fordi det er noe helt spesielt med mat: Vi må ha det for å overleve. Vi kan ikke velge det bort og heller kjøpe oss en ny datamaskin. Sånn situasjonen er i Norge i dag, er det heller ikke mulig for oss å velge bort de store kjedene. Vi kan ikke snu oss bort fra verken de store leverandørene eller de store butikkjedene når vi skal kjøpe mat. I tillegg er det sånn at siden mat er så nødvendig, er det de som har aller dårligst råd, som treffes hardest når prisene øker. De bruker en mye større andel av inntekten sin på mat, og vi vet at spesielt det siste året har mange brukt sparekniven så kraftig at det ikke er mer å kutte i når prisene nå øker. Derfor er dette også et eksistensielt spørsmål for mange. Og for det tredje: Dagligvarebransjen er kanskje det drøyeste eksemplet som finnes på Forskjells-Norge. Vi har altså matkøer som vokser parallelt med at matmilliardærene blir rikere.

Det er ikke første gang vi snakker om dagligvarebransjen – om konkurranse og problemene der. I 2011 kom det en NOU som heter Mat, makt og avmakt, der man gikk gjennom mange av de problemene som vi fortsatt ser i norsk dagligvarebransje. Dessverre har utviklingen siden 2011 gått i feil retning. Hvis man ser på teksten i matmaktutredningen, konkluderer man der med at det er fire kjeder som kontrollerer 99 pst., og det har gått ned fra fire til tre kjeder etter at ICA forsvant som egen kjede.

Hvis vi ser på de rikeste matmilliardærene i Norge, har formuene deres fra matmaktutredningen kom, økt – fra 20 til 60 mrd. kr for Johan Johannson, som sitter øverst i NorgesGruppen, og tilsvarende, altså fra 20 til 60 mrd. kr, for Reitan-familien. Så på ti tapte år innenfor det feltet, og åtte av dem med en borgerlig regjering, har utviklingen gått i feil retning, og veldig mye av det man hadde i skuffen av mulige tiltak, har blitt liggende i skuffen altfor lenge.

I den anledning har Rødt den siste uken løftet enda et forslag ut av skuffen som nettopp kommer fra matmaktutvalget. Det handler om å se på eierskapsbegrensninger i dagligvarebransjen. Når vi har en aktør som kontrollerer 44 pst. av en bransje som er eksistensielt viktig for alle i Norge, og som vi, sammen med de andre store kjedene, ikke kan velge bort, er det et problem. Det er et problem som ikke nødvendigvis kan løses med pekefinger – det er jo litt som å be tigeren om å slutte å ha striper – for store selskaper har tenkt å tjene penger for sine aksjonærer, sånn fungerer både aksjeloven og det økonomiske systemet. Da mener Rødt vi må vurdere om vi må ha noen litt hardere verktøy i kassa. Jeg vil understreke at Rødt har stått sammen med andre om alle de forslagene som Stortinget har kommet med, og vi er glade for hele den listen som næringsministeren nå jobber med, men vi har altså plukket opp dette forslaget fra skuffen, om også å se på eierskapsbegrensninger – altså utrede hvordan det eventuelt burde gjøres.

Vi har gode regler som hindrer oppkjøp og konsolidering, og så blir spørsmålet når oppkjøpene og konsolideringen allerede har skjedd, og integreringen både vertikalt og horisontalt allerede har skjedd, om det noen gang kommer til et punkt der konsentrasjonen rett og slett er for stor. Vi har gått fra fire kjeder til tre. Hva hvis vi går til to eller én? Hvor går grensen? Det er et forslag som Rødt har fremmet i debatten, og som vi mener er nødvendig å ha på bordet for rett og slett å ha noen enda sterkere tiltak hvis det viser seg at de tiltakene man nå har, ikke fungerer etter intensjonen.

Rasmus Hansson (MDG) [13:34:39]: I en tid da folk i Norge for første gang – i hvert fall etter det jeg kan huske –står i matkø, er det mange som spisser ørene når dagligvarekjeder som produserer milliardoverskudd og har råd til å kaste 100 000 brød og veldig mye annet hver dag, er nødt til å øke prisene med kanskje 10 pst. Og man spisser selvfølgelig ørene enda mer når Kiwi, en del av den største kjeden, ikke trenger å heve prisen likevel. Det skyldes selvfølgelig at de har en svær kjede i ryggen som kan hjelpe dem med å prøve å trekke konkurransefordeler ut av situasjonen, men det sier altså noe om hvordan norske forbrukeres hverdag blir styrt av noen få kjeder.

Representanten Bjørlo har fullstendig rett i sin karakteristikk av dagligvarekjedenes makt og problemer knyttet til dagligvarekjedenes makt over vår hverdag. Vår kjære næringskomité uttalte enstemmig at kjedemakten strider mot den norske samfunnsmodellen. Det er ganske heftig at det blir uttalt noe slikt. Det peker på en situasjon som vi stort sett ikke har ellers i det norske samfunnet, og som vi rett og slett er nødt til å gjøre noe med.

Det er interessant å høre på en debatt som har pågått veldig lenge, men der problemet ikke har endret seg i det hele tatt, og indikasjonen er da sterk på at viljen til å bruke de virkemidlene som vi trenger for å få gjort noe med markedsmakten til dagligvarekjedene, hittil ikke har vært så stor at man har fått det til. Det er oppmuntrende å høre næringsministeren i kjent stil ramse opp tiltak som er i farta, og jeg og Miljøpartiet De Grønne skal heie på alle, i den grad de faktisk får effekt, men vi er nødt til å innse at inkrementelle endringer har vært prøvd lenge uten å ha den store effekten. Spørsmålet er da om vi må se det i et litt større bilde, nemlig ved å gå rett på, som Rødt for så vidt allerede har vært innom, og bryte opp eiermakten, størrelsen på de store aktørene i dagligvarebransjen, og ikke minst i leverandørkjeden, som får leve litt behagelig i skyggen av dagligvarebransjen, med til dels enda større overskudd.

Miljøpartiet de Grønne foreslo – jeg husker ikke akkurat hvilket år, men rundt 2016 – begrensninger på eierskap gjennom skattetiltak, som ville gjøre det mindre økonomisk attraktivt å ha svært store markedsandeler. Det ble nedstemt i Stortinget, men det er altså et virkemiddel som jeg mener vi bør se på igjen, og som jeg håper at næringsministeren har i verktøykassa si.

Resultatet av å bryte opp eiermakten i dagligvarebransjen og i leverandørkjeden vil ikke nødvendigvis være lavere priser – det vil komme sterke argumenter om at det vil svekke den beinharde konkurransen som er nå – men resultatet vil i hvert fall være større mangfold både for bransjen selv og for kundene, det vil gi flere muligheter, mer innovasjon og i hvert fall på en del områder flere muligheter for varer til lave priser.

Jeg håper at vi nå får en debatt som ikke bare handler om justeringer av konkurransevilkår, men også om det som alle sier de er opptatt av, nemlig å bryte ned de aller største aktørene, slik at vi får mer mangfold og fornuftige konkurranse- og arbeidsvilkår i norsk dagligvarebransje og i leverandørkjeden.

Tobias Hangaard Linge (A) [13:39:06]: Jeg må si at det rykker litt i øyebrynene når jeg hører representanten Bjørlo beskylde næringsministeren for å sitte stille i båten gjennom 2022 når det gjelder dagligvarepriser. Da er det riktig å minne representanten om at hans parti satt stille i båten i åtte år. De problemene vi ser i dagligvarebransjen i dag, er ikke noe som har skjedd i løpet av 2022 eller i starten av 2023, det er en problematikk som har vart i mange, mange år, og som ingen har gjort noe med.

Jeg husker selv at jeg så «Matvarekrigen» på Brennpunkt i 2015. Coop kjøpte opp ICA og Rimi i 2014/2015. Hadde de tiltakene som næringsministeren nå har foreslått å jobbe med, vært på plass den gang representantens parti styrte, hadde vi kanskje ikke stått her i dag med de problemene vi nå står overfor.

Det er helt klart et problem når vi har en så stor maktkonsentrasjon i en bransje vi alle er så utrolig avhengig av å bruke hver eneste dag. Jeg må også si at det er provoserende å gå inn og se hvordan økonomien til de største dagligvaregigantene har endret seg de siste årene. Jeg kan her referere til at det største dagligvarekonsernet i Norge hadde et driftsresultat på 2,8 mrd. kr i 2018. På tre år endret det seg til 5,2 mrd. kr. Da kan man, i tråd med det næringsministeren påpeker, spørre seg hvor pengene blir av.

Jeg må si at jeg er utrolig glad for at vi har en så aktiv og proaktiv næringsminister, som faktisk tar tak i de problemene som har ligget stille, gjemt langt inni en skuff, i åtte år før han tok over regjeringskontorene.

Vi gjør ikke dette for å være kjipe eller vanskelige. Det handler rett og slett om at det er vanlige folk som går og legger igjen tusenvis av kroner hver måned i matbutikkene. Da skulle det også bare mangle at vi faktisk rydder opp når problemene har akkumulert til å bli så store som de faktisk har blitt. Det handler om å sikre at det er et godt utvalg og en riktig pris, og spesielt er det viktig i en tid da vanlige folks økonomi er sterkt presset.

Jeg håper at vi med tiden vil klare å løse opp i de store problemene, og med det pågangsmotet som regjeringen nå viser, er jeg sikker på at vi vil få det til.

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:41:53]: Eg takkar for ein god debatt, og eg takkar særskilt til dei partia som har delteke i debatten om dette dagsaktuelle og viktige temaet. Ein kan vel òg merke seg kva parti som er veldig høge og mørke i media, men faktisk ikkje deltek på talarstolen når vi diskuterer dette spørsmålet frå Stortingets talarstol. Dei om det – det får vi ikkje gjort noko med.

Uansett: Det er mykje eg kunne tenkje meg å kommentere når det gjeld utspelet frå Raudt. Eg er prinsipielt einig med Raudt i at vi må vere villige til å ta i bruk tøffare verkemiddel når det gjeld å få reell konkurranse. Det har også Stortinget sagt, og det oppfattar eg at næringsministeren òg er einig i: Vi er nøydde til å skjerpe regelverket – konkurranseregelverket og det heile – for å ha sterkare musklar til å gjere det i dag.

Det er litt fascinerande med Raudt, som har heilt klare løysingar på å splitte opp og lage fleire aktørar og meir konkurranse, samtidig som ein står for eit ideologisk samfunnssyn der ein faktisk vil ha mindre privat eigarskap, mindre mangfald og meir statleg eigarskap, og til sjuande og sist ein samfunnsmodell der staten skal eige og kontrollere produksjonsmidla og dermed bryte heilt med logikken i det som Raudt elles har. Å forhalde seg til Raudt i næringspolitikken er mildt sagt krevjande, når dei står for ein politikk der ein faktisk vil at næringslivet skal ha ei mindre rolle, og at mangfaldet dermed også vil bli mindre.

Eg er einig i at det no omsider er mange gode initiativ på gang, men eg er bekymra for tempoet og framdrifta i det. Eg er òg bekymra – og eg blei ikkje mindre bekymra etter innlegget frå næringsministeren – for at vi no står framfor mange prosessar som vil ta lang tid og gje eventuelle positive effektar først på lang sikt, samtidig som det ligg ei heilt konkret sak på bordet til regjeringa om å fjerne dei konkurransefremjande tiltaka i meierisektoren, noko regjeringa i regjeringserklæringa faktisk har sagt at ein skal gjere. Så har ein no kome i ei knipe fordi ein har fått ein grundig fagleg rapport som tilrår å ikkje gjere det regjeringa i regjeringserklæringa har lova at ein skal gjere.

Dersom regjeringa no står fast på likevel å fjerne dei konkurranseregulerande verkemidla i meierisektoren, har ein på ein måte med berre eitt knips gjort noko som omgåande får negativ effekt for forbrukarar og prisar, samtidig som ein har på gang ein haug med andre tiltak som dreg ut, tek lang tid og vil verke langsiktig. Så akkurat no ser eg ikkje lyst på den samla situasjonen, viss regjeringa går vidare med planen om å fjerne dei konkurransefremjande tiltaka i meierisektoren. Det blir ei viktig sak framover.

Iallfall: Mangfald er viktig. Vi er nøydde til å bli tøffare i klypa, alle saman, for å sikre meir mangfald og meir konkurranse. Der vil vi gje næringsministeren full oppbakking, og den jobben må vi gjere. (Presidenten klubbar.) Vi må tore å stå opp mot maktkonsentrasjon på alle sider av denne bransjen.

Statsråd Jan Christian Vestre [13:45:07]: Takk for en god debatt. Tverrpolitisk engasjement er bra, og for å forsvare næringskomiteen litt: Jeg vet at det er andre ting som også skjer i dag. Hvis ikke tror jeg alle partiene gjerne hadde vært med i denne diskusjonen, og det er bra.

Jeg håper at svaret mitt på spørsmålet viser tydelig at vi jobber på, med pågangsmot, optimisme og engasjement for å gjøre noe med konkurransesituasjonen. Jeg understreker igjen at det er historisk mange grep vi gjennomfører på én gang. Jeg vil også understreke at vi må gjøre ting skikkelig og ordentlig.

Når det gjelder spørsmålet om regulering av prisdiskriminering, som har vært diskutert i Norge i en årrekke uten at det har vært tatt initiativ til, fikk vi altså i løpet av noen få uker tidlig i høst på plass et omfattende høringsnotat. Dette er veldig kompliserte juridiske spørsmål. Det er spørsmål der meningene spriker i alle mulige retninger. Det var også over 50 høringsinnspill som kom inn før jul. Vi gjennomgår dette nå hurtig og systematisk og kommer tilbake til komiteen når vi har fått gjort det. Så å si at det tar lang tid, og at det endelig skjer noe, når man ser at det er bare ett av ti tiltak som nå gjennomføres, synes jeg det ikke er dekning for. Jeg håper at Stortinget kan være enig med meg i det.

Jeg er helt enig i at dette ikke handler om jussen i seg selv, politikken i seg selv, servituttene i seg selv eller vertikal integrasjon i seg selv, som jeg tror folk flest ikke er opptatt av i det hele tatt. Det folk flest og de jeg snakker med, er opptatt av, er at de skal få endene til å møtes. Folk forteller at de er usikre på om de har råd til salami på brødskiva til ungene sine. Sånn skal vi ikke ha det i vårt land. Derfor er det så viktig at vi gjør noe med dette.

Vi kan ikke vedta oss bort fra inflasjonen. Det er riktig at prisene har økt, også for produsentene og dagligvareaktørene. Men når landbruks- og matministeren og jeg flere ganger har oppfordret til å ta samfunnsansvar og til at aktørene ikke skal øke prisen med mer enn 1 øre, betyr ikke det at de ikke får lov til å øke prisen, for ting har blitt dyrere. Vi er bare opptatt av at ingen skal forsøke å sko seg på denne situasjonen. Vi har de siste dagene sett flere av kommentatorene, de økonomiske ekspertene og de som har fulgt denne bransjen lenge, si at det alltid kan være en reell fare for det. La oss håpe at det nå ikke skjer. Det er først i mars vi ser konsekvensene og effektene av prisstigningene. Da har vi nye tall for konsumprisindeksen. Det blir spennende å se hva som skjer.

Jeg er optimist når det gjelder summen av disse ti tiltakene, når de blir gjennomført. Det kommer til å ta noe tid, men det er ting på gang hver eneste måned framover. Jeg kunne også nevnt at rett over ferien har vi på tidsplanen at vi skal gå i gang med utredninger, analyser og tiltak på grossistleddet. Der tror jeg også det er en del vi kan finne. Når vi så har lagt et par år bak oss, er jeg sikker på at vi kan si at vi har kommet et veldig langt stykke videre for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet.