Stortinget - Møte tirsdag den 21. mars 2023

Dato: 21.03.2023
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 200 S (2022–2023), jf. Dokument 8:54 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [10:50:34]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe, Mari Holm Lønseth og Lene Westgaard-Halle om salg av sterkøl fra bryggeri (Innst. 200 S (2022–2023), jf. Dokument 8:54 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletida, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Morten Wold (FrP) [] (ordfører for saken): La meg aller først få takke komiteen for samarbeidet i saken. Spørsmål knyttet til alkohol pleier alltid å vise klare skillelinjer i denne salen, og forslaget om å tillate salg av sterkøl fra bryggeri fraviker så visst ikke fra dette. Det fremsatte representantforslaget tar til orde for å utvide adgangen som lokale produsenter av alkoholholdige drikkevarer har til å selge egenproduserte varer med over 4,7 volumprosent alkohol.

Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, sier nei til forslaget, som dermed altså ikke vil bli vedtatt. Komiteen viser til statsrådens svar om at det vil reise betydelige EØS-rettslige problemer og innebære betydelig EØS-rettslig prosessrisiko om man åpner for slikt gårdsutsalg.

I representantforslaget vises det til at advokatfirmaet Kluge har konkludert med at slikt salg vil kunne være mulig innenfor EØS-retten. Komiteen merker seg også at Finland åpnet for slik liberalisering av sin alkoholpolitikk i 2017, uten at det er blitt slått ned på av EU-kommisjonen.

Jeg antar at de forskjellige partiene vil forklare sitt ståsted i saken i debatten som følger, så la meg si noen ord om Fremskrittspartiets standpunkt i saken. Fremskrittspartiet ønsker å legge til rette for norsk mat- og drikkekultur på en positiv måte, gjerne gjennom innovative distriktsnæringer som er viktige for turisme, og for å skape nye arbeidsplasser. Vi mener representantforslaget vil støtte opp om alle de dyktige lokale produsentene som produserer varer av høy kvalitet, varer som de i dag ikke får lov til å selge selv fra eget gårds- eller bryggeriutsalg. Alkohol er en lovlig vare, men kan også være en skadelig vare og produkt. Trolig er det ikke storkonsumenten eller rusmisbrukeren som ville benyttet seg av anledningen til å kjøpe lokalt velbrygget sterkøl på et gårdsutsalg, men turister og andre med sans for kulinariske opplevelser.

I Norge er det restriksjoner og forbud som skal hindre folk i å oppleve dette. Jeg vil anta at flere av politikerne som stemmer ned dette forslaget i dag, selv har opplevd å besøke et bryggeri eller en vingård i Tyskland, Frankrike eller Italia, og funnet glede ved å kunne kjøpe med seg en flaske eller to når man forlater stedet. Den gleden får man altså ikke i Norge, for her er det forbud, påbud, lover, regler og moralsk pekefinger som gjelder.

Fremskrittspartiet står derfor sammen med Høyre i forslag nr. 1, samt fremmer to egne forslag knyttet til straffereaksjoner ved «tagging» fra annen part og ved egen bruk av uskyldige emojier i sosiale medier. Jeg tar med dette opp de forslagene Fremskrittspartiet er en del av. Fremskrittspartiet vil også stemme subsidiært for Venstres løse forslag i saken, forslag nr. 4.

Presidenten []: Representanten Morten Wold har tatt opp de forslagene han refererte til.

Even A. Røed (A) []: Norsk alkoholpolitikk har bred støtte i befolkningen. Det er en helhetlig virkemiddelpakke, der målet er å begrense alkoholkonsumet for å redusere skader og problemer som følge av alkoholforbruk. Her har vi virkemidler som begrenser både tilgjengeligheten og etterspørselen. Det er totalen av disse som har begrenset alkoholbruken, og som dermed begrenser skader og ulemper som følge av det i Norge.

Norsk alkoholpolitikk er vellykket. Denne saken handler om at vi skal kunne tillate salg av sterkøl fra bryggeri. Det pekes på at det i dag selges sterkere sider i bryggeriene, og at det er forskjellsbehandling når det ikke kan selges øl av samme grad. Det kan være en forståelig innvending, men utfordringen ligger i at sider er unntatt EØS-avtalen, mens øl ikke er det. Den norske alkoholpolitikken har et vern gjennom EØS-avtalen, som kan bli utfordret. At vi har anledning til å ha et vinmonopol i Norge, er ikke selvsagt. Derfor mener vi at det ikke er særlig lurt å legge opp til forhastede konklusjoner som setter dette i spill.

Skal det gjøres endringer her, er det viktig at dette ses i sammenheng med helheten i norsk alkoholpolitikk. Her snakker vi om en totalpakke av tiltak som har som formål å ha et høyt beskyttelsesnivå. Dette er i tråd med EØS. Om vi gjør endringer som gjør at vårt høye beskyttelsesnivå ikke anses for å være det, kan det bli utfordret. Det mener Arbeiderpartiet er en dårlig idé.

Derfor må dette ses i sammenheng med helheten i norsk alkoholpolitikk. Det er ikke vanskelig å se at bryggeriutsalg av øl i begrensede kvantum vil kunne være positivt for norsk bryggerikultur, turisme og næringsutvikling i distriktene, men vi kan ikke gjøre endringer som gir vesentlig risiko for at viktige tiltak som Vinmonopolet står i fare ved å gjennomføre dette isolert fra helheten.

Avslutningsvis vil jeg presisere at bryggerier i dag har anledning til å selge egenprodusert øl under 4,7 pst. Jeg vet at det da er produkter som vil bli utelukket, men til tross for det er det god adgang til å kunne etablere næring rundt små bryggerier knyttet til turisme og næringsutvikling i distriktene også i dag. Dette er noe vi støtter og ønsker å være med på i fortsettelsen.

Så har det kommet et løst forslag. Der vil jeg si som så at det ligger ganske langt utenfor det saken opprinnelig handler om. Derfor kommer vi ikke til å ta stilling til det, og vi kommer til å stemme imot det i salen.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Produksjon av mat og drikke er en viktig distriktsnæring i Norge, og de siste årene har vi sett en stor vekst i antall ølbryggerier. Det har bidratt til å skape flere arbeidsplasser i privat sektor. I mange distriktskommuner står ølbryggeriene for en viktig del av verdiskapingen, men de er også en viktig del av grunnlaget for andre næringer, som f.eks. reiseliv.

I dagens lovverk kan bryggeriene søke om å få salgsbevilling for øl under 4,7 pst., men øl som er over 4,7 pst., defineres som sterkøl og kan kun selges fra Vinmonopolet eller fra restauranter og utesteder. Dette gjør at bryggeriene kan selge deler av sitt sortiment direkte fra bryggeriet, men ikke hele. Det vil Høyre gjøre noe med. Det er også grunnen til at vi foreslår at bryggeriene kan få selge egenprodusert øl over 4,7 pst., slik at bryggeriene kan selge større deler av sitt sortiment til sine kunder direkte fra bryggeriene selv. Det vil gjøre at bryggeriene sitter igjen med en større andel av omsetningen, som f.eks. kan gå til å gjøre nye investeringer og/eller skape nye arbeidsplasser i distriktene.

Dette forslaget handler også om likebehandling. I 2016 åpnet Solberg-regjeringen opp for at bøndene kunne drive direkte salg fra gården av mjød, fruktvin og eplesider opp til 22 pst., men vi satte en rekke vilkår for det, bl.a. krav om nærhet mellom produksjon og salg, og en øvre grense på salg ved at produsenten kun kan selge 15 000 liter av produktet hvert år.

Høyre mener det vil være naturlig at vi også setter lignende begrensninger når det gjelder salg av sterkøl direkte fra ølbryggeriene. Det bør være likebehandling av gårdsutsalg av mjød, fruktvin og eplesider og sterkøl fra ølbryggerier.

Det har kommet noen innvendinger mot Høyres forslag. Noen sier at det vil true Vinmonopolets rolle. Vi ønsker å bevare Vinmonopolets rolle, og åpningen av salg av mjød, fruktvin og eplesider i 2016 har vist at det går helt fint.

Det snakkes om EØS-rettens begrensninger, men det er slik at Finland, som vi kan sammenligne oss med på dette området, har en ordning med salg av sterkøl fra bryggerier, til tross for at de er mer forpliktet til EU enn det f.eks. Norge er. Hvis utfordringen er EØS-rettens begrensninger, står det jo bl.a. i Hurdalsplattformen til regjeringen at en skal sjekke ut hvilket handlingsrom en har innenfor disse tingene. Da bør denne saken være et godt eksempel på at en kan sjekke ut hvilket handlingsrom vi har, når f.eks. Finland kan ha en slik ordning.

Høyre vil gå inn for å skape flere arbeidsplasser og mer verdiskaping med direktesalg av sterkøl fra bryggeriene.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Saka som er til handsaming i dag, er på ingen måte ukjend for Stortinget. I ei rekkje saker og med ulike nyansar har omsetnad av sterkøl frå bryggeriutsal vore oppe til både debatt og votering.

Lokal kulturbrygging, ofte i kombinasjon med lokal matproduksjon, har over tid vakse fram som ei særs interessant og verdiskapande næring. Ein kan trekkja fram t.d. siderproduksjonen i Hardanger og produksjonen av norsk handverksost frå bl.a. Tingvoll i Møre og Romsdal. Produksjonen skjer praktisk talt over heile landet.

Fellesnemnaren er stor popularitet, men ikkje minst stor merksemd frå internasjonale kåringar og tevlingar med fleire utmerkingar. Såleis har denne saka mange perspektiv og nyansar. Det eine gjeld næringsperspektivet, det andre eit tydeleg helseperspektiv.

Det som er interessant, som for så vidt Framstegspartiet påpeiker i innstillinga, er nye tonar frå Høgre. Helse- og omsorgsdepartementet under Høgre si leiing fekk i 2014 ei EØS-rettsleg vurdering av dei ulike forholda med kulturbrygging og lokal norsk omsetjing av handverksbrygga alkohol. Fram til i dag har ikkje Høgre vore opne for å sjå nærare på nye unntak.

Det er særs viktig å halda fast på – som denne regjeringa òg har slått fast – ei restriktiv linje knytt til alkoholpolitiske målsetnader og verkemiddel. Vinmonopolets funksjon og virke i Noreg har stor integritet og har synt seg å vera ein stor suksess for korleis ein forvaltar norsk omsetnad av alkohol i alkoholklasse 2 og 3. Det er verdt å minna om føremålsparagrafen i alkoholloven:

«Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære.»

Det vil vera heilt rett å innhenta meir kunnskap og ikkje minst hausta erfaring frå den omlegginga som er gjort gjeldande i Finland, før ein ser dette opp mot ei samla vurdering av dei alkoholpolitiske målsetnadene og verkemidla. Slike strukturelle endringar må sjåast i eit mykje større perspektiv enn det Høgre her tek til orde for.

Heilt avslutningsvis: Eg vil òg kommentera det lause forslaget som er fremja til saka i dag. Gjeve kommentarane mine om ein heilskapleg politikk vil Senterpartiet på ingen måte stemma for dette. Samstundes ligg forslaget sånn det er fremja, langt utanfor kjernen i saka her i dag.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Alkoholpolitikken er eit politikkområde som er fullt av vanskelege dilemma. Vi står ofte i spagaten og i krevjande situasjonar ut frå at vi veit at alkohol er ei vare som skaper store helseproblem og er ei av våre største folkehelseutfordringar. Samtidig er det ei lovleg vare som er tilgjengeleg og i bruk, og det er ei vare som dermed òg skal vere tilgjengeleg på måtar som er mogleg for folk å forstå – med reglar og retningslinjer som er mogleg å akseptere og leve med, og som blir opplevd som logiske av folk flest. I alkoholpolitiske spørsmål står vi ofte oppi desse dilemmaa.

Eg trur det då er viktig at vi greier å skilje mellom dei store linjene i alkoholpolitikken, der vi heldigvis tverrpolitisk står saman om at vi skal ha eit vinmonopol som hovudsalskanal for vin og brennevin i dette landet.

Høgre har løfta fram ei sak på eit område der det i dag, også etter Venstres syn, ikkje er logikk i dagens lovverk: Det er no lov til å drive direkteutsal av eplesider og mjød med opptil 22 pst. alkoholinnhald direkte frå eit gardsutsal eller bryggjeri, mens dette ikkje gjeld for ølprodukt med tilsvarande styrke. Innanfor den store alkoholpolitikken er dette ein inkonsekvens som er vanskeleg å forstå. Dette handlar òg om nisjeproduksjon og om å få opp det mangfaldet av mindre bryggjeri som vi veit har vore viktig, ikkje minst utover i Distrikts-Noreg, og er ein del av norsk mat- og drikkekultur som vi ønskjer å utvikle. Ut frå dette støttar Venstre representantforslaget frå Høgre, og dermed forslag nr. 1, frå Høgre og Framstegspartiet.

Så har Framstegspartiet løfta inn eit par problemstillingar som ikkje direkte heng saman med representantforslaget, men som går på den svært uoversiktlege praktiseringa av regelverket i dag når det gjeld reklame eller bruk av sosiale medium for bryggeri og andre mindre produsentar. Venstre har landa ned på at vi støttar dei to forslaga frå Framstegspartiet. Dette er å gå inn i enkeltelement på eit komplisert område, og difor har vi òg fremja eit laust forslag i saka, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå kapittel 9 i alkoholloven med tilhørende kapittel 14 i alkoholforskriften og foreslå endringer som sørger for en mer hensiktsmessig håndhevelse av reklameforbudet tilpasset nye medier.»

Dette er eit initiativ vi tek, og som vi trur er viktig for å få ein heilskapleg gjennomgang av problemstillinga Framstegspartiet har løfta inn i saka.

Då vil eg ta opp forslag nr. 4.

Presidenten []: Representanten Alfred Jens Bjørlo har tatt opp det forslaget han viste til.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg tror ikke det er noen i denne salen som er overgitt over at Kristelig Folkeparti vil stemme imot både forslag som ligger i selve representantforslaget, mindretallsforslagene og det løse forslaget.

Her er det mange hensyn som skal tas – det er internasjonale avtaler, en vil ivareta vårt eget vinmonopol, og en har folkehelseprinsipper. Da synes Kristelig Folkeparti at det er ganske krevende å ha sånne enkeltelementer inn i et mye større bilde. Kristelig Folkeparti er ikke minst veldig opptatt av å løfte det som representanten fra Venstre også snakket om: Et av våre største folkehelseproblemer, og det som tar mest helsekroner fra helsekomiteen, er – dessverre – de som ikke klarer å bruke alkohol på en sånn måte at det ikke er ødeleggende.

Derfor vil Kristelig Folkeparti stemme imot.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen har i Hurdalsplattformen slått fast at vi ønsker å videreføre en restriktiv alkoholpolitikk og opprettholde Vinmonopolets samfunnsrolle. Alkohol er ingen vanlig vare. Bruk av alkohol kan medføre skader og problemer for den som drikker, tredjepersoner og samfunnet generelt. Det er en klar sammenheng mellom totalforbruket av alkohol i befolkningen og det totale omfanget av alkoholrelaterte skader og ulemper i samfunnet.

Norge har også forpliktet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere skadelig bruk av alkohol med 20 pst. innen 2030 sammenlignet med 2010. Dette krever en offensiv og helhetlig alkoholpolitikk som verner om og styrker de eksisterende virkemidlene.

Norge har et høyt beskyttelsesnivå i sin alkoholpolitikk. De ulike alkoholpolitiske virkemidlene i sammenheng gir en konsistent politikk. Hovedprinsippene i den restriktive norske alkoholpolitikken har som oftest blitt godtatt ut fra en EU-/EØS-rettslig vurdering, på grunn av det høye beskyttelsesnivået Norge legger til grunn for å beskytte folkehelsen mot skader av alkoholbruk.

De alkoholpolitiske virkemidlene må ses i sammenheng. En stadig justering av alkoholpolitikken for å ivareta andre formål enn de rent alkoholpolitiske vil redusere beskyttelsesnivået gradvis. På et tidspunkt kan man risikere at eksisterende alkoholpolitiske virkemidler må avvikles fordi man ikke lenger har en konsistent og helhetlig alkoholpolitikk. Det vil også kunne gjøre det vanskelig å innføre nye alkoholpolitiske virkemidler.

Etter EØS-avtalen kreves det at Norge i sin regulering av alkoholholdige drikkevarer likebehandler norske og utenlandske produsenter. Det innebærer at når det gjelder produkter som er omfattet av EØS-avtalen, kan det ikke stilles andre krav for omsetning av utenlandske produkter enn for norske produkter. Av den grunn er det problematisk å åpne for at øl med alkoholinnhold på over 4,7 volumprosent, som er omfattet av EØS-avtalen, kan selges utenfor Vinmonopolet, mens andre produkter med tilsvarende volumprosent må selges gjennom monopolet.

I tillegg til den EØS-rettslige prosessrisikoen er det å åpne for salg av sterkøl fra bryggeri heller ikke i tråd med regjeringens ønske om å opprettholde Vinmonopolets samfunnsrolle og videreføre en restriktiv alkoholpolitikk, slik det følger av Hurdalsplattformen.

Jeg vil ikke anbefale Stortinget å vedta forslaget.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Finland har som sagt en ordning for dette allerede, der de har åpnet opp for at en kan selge sterkøl direkte fra sine bryggerier. Samtidig har Finland også en monopolist på salg av alkohol, som vi har i Norge – og Finland er tettere knyttet til EU enn Norge er. Det er også gjort ulike rettslige vurderinger av dette. Advokatfirmaet Kluge har gjort en vurdering og konkludert med at det vil være innenfor EØS-rettens bestemmelser å åpne opp for dette i Norge. Spørsmålet mitt blir: Kan statsråden sjekke det rettslige grunnlaget for dette? Når en kan få det til i Finland, hvorfor kan vi ikke få det til i Norge også?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er kjent med at Finland i den senere tid har foretatt en rekke liberaliseringer av alkoholpolitikken, men den EØS-rettslige prosessrisikoen bortfaller ikke selv om EU-kommisjonen ennå ikke har slått ned på den finske ordningen. Dette var for øvrig en bekymring som også min forgjenger, fra partiet Høyre, hadde for at dette kunne bidra til å svekke de nordiske vinmonopolenes beskyttelsestatus, og også knyttet til avklaringer om de EØS-rettslige forholdene.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Statsråden var i sitt innlegg også inne på Vinmonopolets rolle. Høyre er veldig enig i at vi fortsatt skal ha et vinmonopol, og at vi skal bevare Vinmonopolet. Til tross for at vi kanskje er et parti som tradisjonelt og historisk har vært imot monopol, er vi for Vinmonopolet. Statsråden skriver i sitt brev at dette forslaget kan true Vinmonopolets rolle, men vi åpnet jo i 2016 for gårdsutsalg av mjød, fruktvin og eplesider. Kan statsråden svare på om det forslaget, tilbake i 2016, og praktiseringen av denne ordningen – som nå har vært i åtte år – på noen som helst måte har truet Vinmonopolets rolle i de årene en har hatt mulighet for direkte utsalg også på gårder?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det vil nok kunne finnes stemmer som også mener at den endringen kunne ha prosessrisiko ved seg, men så langt har EU-kommisjonen heller ikke slått ned på den ordningen. I 2016 hadde man en helt annen innramming av nisjeproduksjon og opprettholdt helheten i alkoholpolitikken. Øl og sterkøl er nok dessverre ikke en nisjeproduksjon. Det foregår i nesten hele verden, overalt, i både små og store produksjonsanlegg.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det er også fremmet en del løse forslag til denne saken, som statsråden sikkert har sett, som handler om reklameforbudet i alkoholloven. Det var et forbud som ble tatt inn i 1975, og helt siden den gangen er det gjort veldig lite for å endre det forbudet som finnes der. Helsedirektoratet har denne våren gjennomført et tilsyn der en har oppdaget flere gråsoner, f.eks. når det gjelder hvordan en bruker sosiale medier for å omtale ulike produkter som bryggeriene har. Vi i Høyre er imot de løse forslagene som er fremmet, av den enkle grunn at vi ikke kan drive på med slike enkeltforslag hver gang. Vi tar til orde for å ha en helhetlig gjennomgang og kanskje en modernisering av alkoholloven, slik at en ser dette i en helhet, istedenfor som enkeltsaker.

Mitt spørsmål er om statsråden mener det er på tide med en helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholloven når det gjelder det som handler om kommunikasjon og reklame.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er viktig at vi har et reklameforbud. Det er et virkemiddel for å begrense alkoholbruken og skadene som følger av den typen bruk. Det er også med på å beskytte barn og unge.

I vurderingen av om det foreligger alkoholreklame, vil det være avgjørende om formålet bak kommunikasjonen er å fremme salg av alkohol. Det vurderes konkret fra sak til sak om f.eks. bruk av emojis, som har vært mye omtalt, er å anse som alkoholreklame. Dersom man f.eks. skulle åpne for at bryggeriene gjennom sine profiler på sosiale medier kan videreformidle privatpersoners positive alkoholomtale, vil det kunne uthule reklameforbudet og gjøre det vanskeligere å iverksette reaksjoner. Dette er noe jeg mener vi ikke trenger en helhetlig gjennomgang for å gjøre, men at det er en konstant utvikling etter hvert som nye sosiale mediekanaler oppstår.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg vil gjerne kommentere noen av de løse forslagene som er fremmet i denne saken. I starten av januar vekket det oppsikt da Helsedirektoratet hadde gjennomført tilsyn og gjort en ny fortolkning av forbudet mot reklame for alkohol i alkoholloven. Helsedirektoratet hadde ifølge flere bryggerier slått fast at det var ulovlig alkoholreklame når bryggeriene uoppfordret ble tagget av kundene i sosiale medier, enten med bilder eller omtale av bryggerienes produkt med logo på.

Flere bryggerier frykter konsekvensen av dette, bl.a. å bli stilt til ansvar for kundenes handlinger i sosiale medier og få kraftige bøter for det. I ettertid kom heldigvis Helsedirektoratet på banen med en viktig oppklaring, og det var at bryggeriene ikke skulle holdes ansvarlig for hva kundene la ut på sosiale medier om bryggerienes produkt. Selv om Helsedirektoratet kom med denne viktige oppklaringen, viser denne saken nok en gang at det er flere gråsoner i alkoholloven som ikke er skikkelig klargjort, og at det kan være nødvendig med en helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholloven på dette området.

Forbudet mot ulovlig alkoholreklame ble innført i Norge i 1975, og etter dette har det blitt gjort få endringer selv om samfunnet har utviklet seg, f.eks. med bruken av sosiale medier. I 2016 ble det gjort noen mindre endringer av Solberg-regjeringen da bryggeriene bl.a. fikk lov til å gi nøktern informasjon og vise bilder av produktene på nettsidene sine. I Norge er det stor oppslutning i befolkningen om at vi skal ha en streng alkoholpolitikk, og at det skal være forbud mot alkoholreklame, slik at vi forebygger og reduserer skadevirkningene av alkohol. Skal vi klare å opprettholde den oppslutningen, må vi sikre at folk har respekt for regelverket og forstår hvorfor det praktiseres som det gjøres.

De siste årene har vi sett en rekke saker som skaper grunnlag for å sette spørsmålstegn ved om fortolkningen av alkoholloven har gått for langt, og om det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang og modernisering av regelverket for å ta bort gråsoner og uklarheter. Et eksempel er mikrobryggeriet Drum Brew i Agder. De hadde i forbindelse med et nytt surøl de skulle produsere, satt en liten logo av kjennemerket Harahorn på etiketten på ølflasken fordi Harahorn hadde bidratt med gin-krydder til det nye surølet til Drum Brew, som attpåtil skulle lanseres og selges på Vinmonopolet.

Forbudet mot alkoholreklame skal stå støtt. Det er det også bred politisk enighet om på Stortinget, men det er likevel mye som tyder på at det vil være fornuftig å fjerne gråsonene som finnes i alkoholloven i dag, og at det trengs bedre dialog mellom myndighetene og bryggeriene for å klare det. Vi må heller ikke glemme at dette er en næring som er en viktig kulturbærer for norsk mat og drikke, og som bidrar til viktige distriktsarbeidsplasser og eksportinntekter.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel