Stortinget - Møte tirsdag den 21. mars 2023

Dato: 21.03.2023
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 204 S (2022–2023), jf. Dokument 8:39 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [12:47:58]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Alfred Jens Bjørlo, Abid Raja og Ingvild Wetrhus Thorsvik om å opprettholde ABC-tilbudet i Oslo som et helårig tilbud, og om en plan for å løse den akutte mangelen på jordmødre (Innst. 204 S (2022–2023), jf. Dokument 8:39 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Seher Aydar (R) [] (ordfører for saken): ABC-klinikken ved Oslo universitetssykehus er en jordmorstyrt enhet der svangerskapsoppfølging, fødsel og barsel foregår på samme sted og med samme personale. Klinikken har drevet i 25 år og har bidratt til utvikling av metoder som vannfødsel, og den har utviklet løp for å trygge kvinner med fødselsangst.

Forslaget vi behandler i dag, handler om å sikre helårig drift av ABC-klinikken. Forslagsstillerne viser også til at det er foretatt kutt, og planlagt ytterligere kutt, i fødselsomsorgen andre steder i landet, og at jordmødre rapporterer at de ikke klarer å oppfylle kravene om en-til-en-omsorg under fødselen.

Flertallet i komiteen går inn for å avvise forslagene, og jeg antar at de vil redegjøre for sitt syn i debatten.

Før jeg går videre til Rødts syn i saken, vil jeg takke komiteen for både raushet og samarbeid i denne saken.

Mens komiteen behandlet denne saken, ble enheten vedtatt stengt. Oslo universitetssykehus sier at de stenger denne avdelingen fordi de mangler jordmødre og må drive mer effektivt, men de får ikke flere jordmødre ved å stenge denne avdelingen, som i utgangspunktet ikke har problemer med rekruttering. Resultatet er at flertallet av jordmødrene som har jobbet i enheten, nå har sagt opp. Noen av dem har startet et privat tilbud. Resultatet av kuttene er at det offentlige tilbudet til kvinner i Oslo er svekket, og at det ABC-enheten kunne tilby, nå bare er tilgjengelig for dem som kan betale for det selv.

Protestene mot nedstenging av ABC-enheten har vært høylytte. Folk har tatt til gatene, mange har delt sine fødehistorier, og jordmødre har fortalt om uforsvarlig hektiske vakter.

All forskning viser at enheter som ABC er god ressursbruk, men finansieringen av sykehusene i Norge gjør en frisk kvinne som føder et friskt barn, til en veldig lite lønnsom hendelse. Verken jordmødre eller fødende i Norge kan håpe på bedre rammer for fødsel og barsel før vi endrer denne finansieringsmodellen. Det må være slutt på at fødende og nyfødte skal være salderingspost i helseforetakene, det må være slutt på å bygge sykehus uten ordentlige barselavdelinger, og det må være slutt på å presse jordmødre så mye med hensyn til arbeidsbelastning at de ikke orker å jobbe på sykehusene lenger.

Denne nedleggelsen av ABC-enheten er et skritt i feil retning. Vi må gå den andre veien. Vi må bygge opp en differensiert fødselsomsorg i hele landet. Alle partier kan være helt enige og dele bekymringen over jordmormangelen, men jordmødrene har prøvd å si fra i årevis. De har ikke blitt lyttet til, og de varsler fortsatt, de sier fortsatt fra. Skal vi sørge for at våre kompetente jordmødre fortsetter i jobben sin, og har tid til å gjøre jobben sin, må de bli lyttet til. Da må arbeidsvilkårene deres styrkes.

Jeg tar opp de forslag Rødt er en del av.

Presidenten []: Representanten Seher Aydar har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tove Elise Madland (A) []: Me har eit godt føde- og barseltilbod i Noreg. Det skal me ta vare på, og me skal forbetre det. Me må heile tida jobbe for at fødande skal ha det godt og ha eit trygt og godt barseltilbod i heile landet. Regjeringa har difor sett i verk ein del initiativ for å sikre ei god oppfølging av gravide, og det er eg svært glad for.

Gravide skal følgjast godt opp uansett kor dei bur i landet, og det kjem ein heilskapleg gjennomgang av føde- og barseltilbodet. Arbeidet vil omfatte både bemanning, følgjeteneste, heiltidsstillingar og finansieringsmodell.

Kvinnehelse har over mange år vore nedprioritert og sett på vent. Det er det me no dessverre ser resultat av. Kvinner som skal føde, har ikkje fått god nok oppfølging, og det merka ein særleg godt under pandemien. Problema er strukturelle og handlar om prioriteringar. Me må endre finansieringa, slik at sjukehusa prioriterer føde- og barselomsorg høgare. Her er regjeringa godt i gang.

Den viktigaste ressursen i føde- og barseltilbodet er fagfolk. Fagfolka våre er limet og gullet i vår felles helseteneste. Difor er eg bekymra når ei undersøking frå Jordmorforbundet viser at 90 pst. av jordmødrene vurderer å slutte på grunn av stort arbeidspress og ikkje får gje fødande ein–til–ein-omsorg. Det er alvorleg.

Når det gjeld ABC-klinikken, er ikkje det eit tilbod for alle kvinner. Klinikken stod i 2021 for 5,3 pst. av det totale fødetalet ved Oslo universitetssykehus, 501 av i alt 9 405 fødslar. I tillegg blei 164 kvinner flytta over på andre fødeeiningar på grunn av komplikasjonar, så det reelle talet er 3,5 pst. av dei fødande i Oslo – dette i tillegg til mange andre kriterium som gjer at ikkje alle fødande får oppfylt at dei kan føde der. Ein kan f.eks. ikkje ha fylt 36 år, og ein kan ikkje ha BMI over 30 før graviditet. Ein kan ikkje ha hatt keisarsnitt. Lista er mykje lengre enn dette. Slik sett er det eit tilbod for berre nokre få fødande kvinner.

Det viktigaste Stortinget kan gjere, er å sikre at me utdannar og rekrutterer nok jordmødrer og gjev dei ein arbeidssituasjon som gjer at dei ønskjer å jobbe i føde- og barselomsorga. Regjeringa har gjeve sjukehusa i oppdrag å utarbeide ein behovsanalyse og ein plan som sikrar god tilgang på jordmødrer på kort, mellomlang og lang sikt. Relevante aktørar blir involverte i arbeidet, og det arbeidet skal vere klart neste år.

Me som politikarar har eit stort ansvar for korleis me uttaler oss om utfordringane i føde- og barselomsorga, og eg blir opprørt av nokre av dei kommentarane som kjem frå ein del parti. Me har utfordringar me skal løyse, og me må sørgje for ei trygg barselomsorg.

Sandra Bruflot (H) []: Vi skal ha en desentralisert sykehusstruktur, samtidig som vi skal sikre et godt fødetilbud i de store byene. Norge er verdens tryggeste land å føde i, og det er bra, men målet for fødetilbudet bør være at det er verdens beste, i tillegg til verdens tryggeste. Å gi mor og barn en god start på livet og en god start på livet som mamma og forelder, er en investering for resten av livet. Fødetilbudet burde være differensiert og mangfoldig, med nok og riktige folk.

I 2019 satte Solberg-regjeringen ned et hurtigarbeidende utvalg sammen med Jordmorforbundet og Jordmorforeningen for å se på endringer i fødselsomsorgen og konsekvenser for bemanning, seleksjonskriterier og finansieringssystem. Helseforetakene fikk i oppdrag å følge opp og også vurdere endringer i finansiering. Det er bra at det skal vurderes på nytt, for selv om tallene på fødsler går ned, krever fødsler likevel gjerne den samme beredskapen som før, nettopp fordi når en fødsel starter, hvor lang tid den tar, eller hvor mange som føder samtidig, ikke alltid kan planlegges.

Fra 2015 til 2019 var det en stor økning i jordmorårsverk i kommunene, på nesten 60 pst., etter at Solberg-regjeringen gjeninnførte lovkrav om jordmorkompetanse i kommunene. Det er viktig, det bidrar til å gjøre oppfølgingen i svangerskap og etter fødsel bedre og tryggere, og det gir økt trygghet for kvinner som har lang vei til fødestedet. Vi må ha nok jordmødre i både kommuner og sykehus, men det er også en styrke at gravide kan velge å gå til jordmor framfor fastlege eller andre dersom de ønsker det.

Det er ingen som mener det er greit når jordmødre forteller at de ikke rekker å gå på do i løpet av arbeidsdagen – at dersom de har mensen, blør de rett gjennom uniformen sin, at de ikke har fem minutter til seg selv når de samtidig hjelper andre i deres livs mest sårbare timer.

Det er helseforetaket og i dette tilfellet Oslo universitetssykehus som har ansvaret for å sørge for en god og forsvarlig føde- og barselomsorg. Når ABC-klinikken stenges med begrunnelse i pasientsikkerhet fordi man har ansvar for alle som skal føde barn i Oslo, også de som ikke kan føde på ABC-klinikken, vil det etter vår mening være prinsipielt uheldig å sette til side og overprøve de faglige vurderingene som helseforetaket har gjort med en slik begrunnelse i pasienters sikkerhet. Det betyr ikke at ikke Høyre også mener ABC-klinikken burde vært opprettholdt, og at fødende i Norge fortjener et differensiert og mangfoldig tilbud, også utenom de store byene for den saks skyld.

Høyre er enig i at ABC-klinikken burde vært opprettholdt, men vi mener ikke det er riktig å overstyre OUS fra Stortinget.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Fleire har teke til orde for at ein treng fleire fødslar i dette landet. Sjølv om det høyrest ut som ein floskel, er det heilt sant. Det blir fødd færre barn per kvinne, og eg er sjølv eit godt eksempel på ei vaksen barnlaus kvinne. Det er fleire grunnar til at eg er det, og det er fleire grunnar til at me kvinner anten ikkje får barn eller får færre barn.

Det er viktig at staten legg til rette for at det blir fødd barn. Nærleik til ein trygg plass å føde er viktig. Me har gode tenester for kvinner i alle fasar knytt til det å få barn, men i dei seinare åra har sentrale og viktige fagmiljø og ikkje minst barselkvinnene sjølve gjeve uttrykk for at tenestene til kvinner under svangerskap, fødsel og i barselperioden er blitt gradvis svekte. Det kan me ikkje tolerere. Me i Senterpartiet har stått på barrikadane i mange år for dette. Kampen handlar om å sikre gode tilbod i framtida og at vårt dyktige helsepersonell har moglegheit til å møte pasienten ut frå deira ønske og behov.

Regjeringsplattforma har varsla ein heilskapleg gjennomgang av føde- og barseltilbodet. Det omfattar bl.a. bemanning, følgjeteneste, heiltidsstillingar og finansieringsmodellar. Prinsippa hos ABC-eininga er gode. Me ønskjer å vidareføre desse til andre einingar i heile landet. Det er viktig for både mor og den eller dei som er med på fødselen, at dei kjenner seg trygge. God oppfølging i forkant, nærverande helsepersonell og tett oppfølging i etterkant er nokre av tiltaka, i tillegg til ei meir heilskapleg oppfølging gjennom heile graviditeten, fødselen og barselperioden, som skaper ei betre oppleving.

I prosessen med å føde barn er ei god og trygg jordmor viktig. Dessverre ser me at mange jordmødrer har det tøft på jobb, og at fleire vel å forlate yrket. Det tar me på alvor. Me har auka talet på studieplassar og utdanningsstillingar for å auke rekrutteringa til yrket. Likevel er det slik at det aller viktigaste er å behalde dei jordmødrene me har i dag. Me må ha ein finansieringsmodell som gjer at dei ikkje skal måtte springe beina av seg. Helsepersonellkommisjonen har peikt på fleire tiltak. Det er òg sett i gang fleire arbeid, bl.a. med kvalitetskrav til fødselsomsorga og ein plan for å sikre tilstrekkeleg tilgang på jordmødrer på kort og lang sikt. Planen som blir etterspurd i dag, vil kome i år, men blir levert av regjeringa.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Bård Hoksrud (FrP) []: Siden dette forslaget ble fremmet, har ABC-klinikken dessverre gått fra å skulle helgestenges til å legges helt ned. Det er i hvert fall én ting som er helt sikkert, og det er at vi gjerne skulle sett at vi produserte flere barn. Da hadde ikke dette egentlig vært noe stort problem, for da hadde man sørget for at man kunne opprettholde alle fødeklinikkene.

Dette betyr altså at fødende kvinner i Oslo nå går glipp av et viktig tilbud med jordmorstyrte fødsler. Kvinner som har født ved ABC-klinikken, forteller at de opplever trygghet og forutsigbarhet fordi de blir ivaretatt av det samme personalet gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Dette er et viktig tilbud. Kritikerne av tilbudet mener det er et elitetilbud for kvinner med god råd, og at det bare gis til kvinner i Oslo-området og derfor ikke er viktig å bevare.

For det første er det feil at det er et elitetilbud, for ABC-klinikken er et av få eksempler på at det har vært valgfrihet også innenfor det offentlige helsetilbudet. For det andre er det ganske spesielt å mene at fordi det finnes et godt alternativt tilbud i Oslo, bør det fjernes framfor å tilby det til flere. For eksempel har Bærum sykehus nettopp bestemt at de vil opprette en egen jordmorstyrt fødeenhet etter modell av ABC-klinikken.

Jeg forstår at Oslo universitetssykehus er nødt til å prioritere, men jeg er veldig skeptisk til det som nå skjer, og til argumentasjonen bak nedleggelsen. Det som nå skjer med fødetilbudet rundt om i landet, har vært en varslet krise. Samtidig velger man altså å legge ned en av de få fødeklinikkene i landet som har lavt sykefravær og ansatte som trives på jobben. Det er et paradoks. Heller enn å legge ned ABC-klinikken burde vi lære av dem.

Oslo universitetssykehus besluttet å kutte 30 årsverk ved kvinneklinikken og stenge to til fire fødestuer. Begrunnelsen var at det var færre fødsler i Oslo. Det høres logisk ut. Det er likevel slik at da man besluttet å legge ned ABC-klinikken, begrunnet man det med at det var uforsvarlig å holde åpent fordi det var mangel på personell, og at drift av klinikken kunne gå ut over fødetilbudet. Dersom man kan avse 30 årsverk ved kvinneklinikken, er det veldig rart å hevde at det er mangel på personell.

Dette handler først og fremst om økonomi. Oslo universitetssykehus er nødt til å gjøre store kutt på grunn av økte kostnader de ikke blir kompensert for, og på grunn av store utgifter til det nye storsykehuset på Gaustad. Fremskrittspartiet har over tid merket seg regjeringen og helseministerens engasjement mot et todelt helsevesen, men det er nettopp regjeringens politikk som fører til et todelt helsevesen. Når det offentlige helsevesenet underfinansieres og blir bedt om å kutte, er fødetilbudet det første som reduseres. Nå blir ABC-klinikken i stedet et privat tilbud forbeholdt dem med tjukkest lommebok framfor å være tilgjengelig for alle.

Nå er det dessverre for sent for ABC-klinikken på Ullevål. Det er et stort tap for fødende kvinner og for det offentlige helsevesenet, som har mistet viktig kompetanse bygget opp over flere år. Et flertall i Stortinget hadde kunnet si klart og tydelig: Dette aksepterer vi ikke, tilbudet skal fortsette. Det er derfor synd å registrere at Høyres representant sier dette er et viktig tilbud, men at Høyre ikke vil være med og sikre at ABC-klinikken ikke legges ned. Det synes jeg er trist. Jeg skulle gjerne sett at Høyre snur. Det er lov å snu selv om det er i siste time.

Marian Hussein (SV) []: Jeg hadde ikke vært folkevalgt i mange månedene første gang jeg ringte en av de tillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus. Hun kunne fortelle om slitne jordmødre, høyt sykefravær, høy belastning og mange som ikke orker mer. Hun fortalte videre om få muligheter til å fordype seg faglig fordi belastningen i jobb var så stor, og kursdager ble inndratt. Dette var de vanlige avdelingene.

Noen måneder senere sto vi på barrikadene sammen med jordmødrene i ABC-klinikken. De fortalte om heltidskultur, lav «turnover», lavt sykefravær og et helhetlig tilbud som trygget både de ansatte og de kvinnene som skulle føde. Dessverre, i et sykehus og en spesialisthelsetjeneste drevet av helseforetaksmodellen og DRG-poeng, som gir lite til de gode avdelingene, lønner ikke avdelinger som ABC-klinikken seg.

Vi debatterte kvinnehelse i sted. Norsk Sykepleierforbund uttalte, i forbindelse med framleggelsen av kvinnehelseutvalgets rapport, at de grunnleggende strukturene må endres, og at kvinnehelse må gå fra å være et særhensyn til en skikkelig satsing i de strukturene som er. Samtidig ser vi et Høyre som i det ene øyeblikket snakker om kvinnehelse som et særhensyn, men svikter når det gjelder: når vi må satse på kvinnehelse og strukturene.

Det er en stor sorg å se det flertallet som danner seg i denne salen for å tvinge igjennom et sykehus ingen vil ha, og som svekker helsetilbudet til befolkningen i Oslo. Det trengte ikke å være få fødsler på ABC-klinikken for oslokvinner. De ønsker å benytte seg av ABC-klinikken hvis de får mulighet, men barrierene har vært for mange. Undertegnede er en av dem som aldri fikk muligheten til å velge det.

Når vi i årene som kommer, skal tvinge igjennom et sykehus som befolkningen i Oslo ikke vil ha, risikerer vi også å presse pasientsikkerheten skikkelig. På den måten går vi glipp av muligheten til faktisk å satse på god offentlig helsetjeneste, og vi tvinger fram etableringen av mange private helsetilbud i en delt by, noe som svikter oss alle.

Guri Melby (V) []: Vi får ofte høre at Norge er verdens tryggeste land å føde i, og det er knapt andre land som har like gode tall som det vi har når det gjelder mors og barns overlevelse. En fødsel handler likevel om veldig mye mer enn å overleve. Trygghet handler om mer enn å overleve.

I dag er det for mange kvinner som opplever fødselen som et traume. Omsorgen er ikke der når de trenger den aller mest, og de opplever at de blir oversett, overhørt og overkjørt. Lav bemanning gjør at jordmødre frykter for både kvinners og barns helse.

ABC-enheten i Oslo har vært et fødetilbud som veldig mange kvinner har vært fornøyde med, og det mest populære i hovedstaden, både for de kvinnene som føder, og for jordmødrene som jobber der. ABC-enheten har lagt til rette for å føde trygt, på naturlig vis og med minimal bruk av medisinske inngrep, og har vært en attraktiv arbeidsplass for jordmødre. Likevel besluttet altså ledelsen ved Oslo universitetssykehus å stenge dørene på ABC-enheten fra 4. mars i år, og det gjør meg opprørt. Det rammer ikke bare de kvinnene som føder der, men også det totale fødetilbudet. Det betyr at det nå er færre jordmødre til å ta seg av flere fødende, på færre fødestuer.

Det at regjeringen og Høyre stemmer ned Venstres forslag om å sørge for at ABC-enheten opprettholdes som en egen jordmorstyrt enhet ved Oslo universitetssykehus, er dypt skuffende. Når man hører Arbeiderpartiets retorikk, kan det høres ut som at ABC-enheten har vært et slags eksklusivt tilbud kun forbeholdt noen få ressurssterke kvinner, men det er jo ikke det dette handler om. Bevaring av ABC-enheten handler ikke om å prioritere de friske foran de syke; det handler om å få behandling på rett nivå. Det handler om å få den omsorgen som en trenger akkurat der og da, ut fra ens situasjon, og det gagner både de friske fødende og de fødende som trenger en annen type hjelp og en annen type tilbud. Det å sette disse to gruppene opp mot hverandre mener jeg rett og slett er helt uredelig i en sånn debatt. Dette forslaget handler om å gi frihet til kvinnene om å velge selv hva slags fødselsomsorg de vil ha.

Det skal være trygt å føde barn i Norge, men da er vi nødt å sikre nok ressurser og en bedre organisering av tilbudet til fødende kvinner. Fødsels- og barselomsorgen må organiseres på en måte som legger til rette for en best mulig fødselsopplevelse og reduserer risikoen for fysiske og psykiske plager. En god og trygg barselomsorg er viktig for både barnets og foreldrenes beste og kan forebygge fysiske og psykiske plager senere.

Til tross for vedtatte kvalitetskrav for trygg fødsel rapporterer over 90 pst. av jordmødre at de ikke klarer å oppfylle kravet om en-til-en-omsorg for kvinner i fødsel. Dette kan Stortinget gjøre noe med allerede i dag. Vi har levert to løse forslag – som jeg herved fremmer – som handler både om en konkret plan for å løse en akutt mangel på jordmødre og om å kjempe for en bedre fødselsomsorg for alle kvinner i landet.

Presidenten []: Representanten Guri Melby har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Først vil jeg takke Venstre for et meget viktig forslag. Føde- og barseltilbudet har nemlig blitt systematisk nedprioritert i helsevesenet i mange år. Årsaken er at på tross av skiftende regjeringer, enten de er røde eller blå, styres helsepolitikken av en grå politisk ideologi hvor effektivitet står i forsetet. Man ser på helseforetakene og sykehusene som en slags form for fabrikker hvor alt skal effektiviseres, og enhver utfordring møtes med krav om effektivisering, nedskjæring og å kutte bort det man ser på som daukjøtt. ABC-klinikken er noe av det første som ryker. Det kommer ikke til å bli det siste.

Det er også en av mange konsekvenser av planene om å legge ned Ullevål og bygge et gigantsykehus på Gaustad, for Ullevål sykehus har nå tross alt blitt bedt om å spare, så de kan betale for et nytt sykehus. ABC-klinikken har vært et jordmorstyrt tilbud, der svangerskapsoppfølging, fødsel og barseltid foregår på samme sted, med samme personale. Det gir trygghet og forutsigbarhet for den gravide og gir trygghet og forutsigbarhet for jordmødrene og de som jobber på klinikken.

Som helse- og omsorgskomiteens medlemmer har merket seg, har flere jordmødre fra ABC-klinikken varslet at de skal starte en egen privat fødeklinikk etter de samme prinsippene som ABC-enheten, for at tilbudet ikke skal forsvinne. Det betyr at de som har god nok råd, kan benytte seg av et godt privat tilbud. Det betyr også at regjeringens politikk her er fullstendig feilslått.

Istedenfor å forbedre den delen av fødetilbudet som ikke fungerer tilfredsstillende i dag, legger man ned det som faktisk fungerer kanskje aller best. ABC-klinikken burde blitt utvidet, ikke avviklet, så alle kvinner – med mindre man har egne medisinske forutsetninger som krever andre former for behandling – fikk sjansen til å føde best tilpasset dem.

Fødselen og tiden etterpå kan være det viktigste og fineste som skjer i livet, men det kan også være det aller mest utfordrende. Helse- og omsorgsministeren har lovet at fødetilbudet i Norge ikke skal bli dårligere, og at det fremdeles er trygt å føde i Norge, men i jaget etter effektivitet betaler helsearbeiderne og de fødende prisen. For helsearbeiderne kan det fort bety overtidsarbeid, tunge løft, for lave lønninger og utbrenthet når det er flere som må jobbe enda hardere og enda lenger, under helt andre forutsetninger.

Derfor støtter vi i Miljøpartiet De Grønne forslagene fra Venstre og mindretallet i helse- og omsorgskomiteen om at ABC-enheten må opprettholdes, at det må utvikles et mer variert fødetilbud, og at regjeringen må jobbe for en finansiering av fødselsomsorgen som ivaretar og belønner god fødselsomsorg for alle i hele landet.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Det ble sagt i ordskiftet her at ABC-klinikken er et tilbud for de få. Det burde vært snudd helt på hodet og vært sagt at det burde vært et tilbud for de fleste. Det burde vært et tilbud over det ganske land – jordmorstyrte avdelinger hvor jordmor får lov til å være jordmor.

Jeg var på besøk på ABC-klinikken 27. februar, og der var det ganske tomt, men det var ganske flott å komme inn og se. Det er helt andre fødestuer der enn hvis en går lenger inn i gangen. En har brukt estetikk og inventar for å skape ro og fred, slik at kvinnen og den partneren som er med, kan føle ro. Det er ikke slik at en trenger å ringe etter jordmor hele tiden, for jordmor er der. Dette er et tilbud, ikke et supplement, for at vi skal ha et mangfold av muligheter, for ingen kvinner er like.

Jeg har fått lov til å føde fire barn. Det var ingen av de fødslene som var like, og jeg var avhengig av å ha en jordmor som skjønte akkurat meg. Derfor synes jeg det er ganske ufattelig at vi legger ned en jordmorstyrt avdeling med argumentasjon om at foretaket bestemmer, og at det er for de få, istedenfor å se på hva denne avdelingen har tilført, slik at vi faktisk kan skape noe av dette tilbudet, som noen store og noen mindre sykehus har tatt inn over seg og gjort.

Det blir heller ikke flere jordmødre av at det på Arbeiderpartiet og Senterpartiets vakt kommer avdelinger ute i det private, noe som i andre tilfeller blir sett ned på. Nå startes private klinikker fordi disse jordmødrene opplever at de ikke får være jordmødre slik de var på ABC-klinikken, på de andre fødeavdelingene. Derfor støtter Kristelig Folkeparti mindretallets forslag, for vi tror på ulike måter å møte ulike kvinner på for å skape en best mulig fødsel – noe som gjør at en får med seg en opplevelse som gjør at en tør å få flere enn ett barn. Trygghet handler om tillit, og tillit skaper trygghet.

Irene Ojala (PF) []: Når babyer blir til tall og statistikker, mistes det ofte av syne hva som er viktigst når barn kommer til verden. Et helseforetak er ikke synonymt med et sykehus. Den optimistiske offentligheten som satte sin lit til helseforetakenes håp om en enklere måte å styre sykehustjenestene i Norge på, skapte konkurranse med én eneste kjøper til tjenestene, og det var den til enhver tid sittende helseminister. Det folkevalgte styret som vi egentlig skulle hatt her på Stortinget, måtte vike for proffe konsernstyrer, og økonomi, ikke pasienter, ble satt i fokus.

De regionale helseforetakene er moderselskapet, og sykehusene har blitt til datterselskap. Spørsmålet er om staten er blitt en maktesløs eier – det har jeg lurt på mange ganger – hvor helseministeren og politisk styring må vike når helseforetakene har tatt en beslutning. Hvor mange sykehus kan helseforetakene tvinge gjennom selv om driftsunderskuddene er i hundremillionersklassen og pasientene fra fødsel til livets slutt blir en salderingspost? Hvis vi folkevalgte i denne sal ikke skal kunne stille spørsmål ved dette, hvem skal da snakke gravide og fødende kvinners sak?

Staten, altså folket, er pålagt å betale helseforetakene en fast takst per avsluttet fødsel på sykehuset ut fra hvilken prislapp den enkelte fødsel er gitt, med tanke på igangsetting, medisinering osv. Det er mange av oss fra folket som er uenig i hvordan skattebetalernes penger brukes i denne saken. Vi er ikke alene om å mene dette. I 2009, for 14 år siden, ga en samlet helsekomité tydelig beskjed og påpekte følgende i Innst. S. nr. 240 for 2008–2009:

«Komiteen savner imidlertid en problematisering av de økonomiske intensivordningene i fødselsomsorgen.»

Og videre:

«Komiteen påpeker at fødende i utgangspunktet er friske, og mener det gir feil signal når intervensjon i fødselshjelpen premieres økonomisk. Komiteen vil derfor henstille til Regjeringen om å ta hensyn til dette i vurderingen av finansiering av fødselshjelpen.»

Det var svaret i 2009. I den komiteen satt f.eks. nåværende finansminister, Trygve Slagsvold Vedum, og Høyres Sonja Irene Sjøli var også der. Det er en vi har jobbet og snakket mye med.

Det er trist at tradisjonell overførbar jordmorkunnskap fra en jordmor til en annen, selve tryggheten for enhver kvinne, blir fragmentert og endret til at kvinner som skal føde, behandles som syke mennesker.

Når det gjelder det løse forslaget Høyre har kommet med om stortingsmeldingen i sak nr. 6, som vi snakket om tidligere, hørte jeg på en klok dame, Olaug Vervik Bollestad, og fant ut at vi i Pasientfokus kommer til å støtte Høyres forslag.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi har en god fødsels- og barselomsorg som vi må ta vare på og forbedre. Vi har satt i verk flere initiativ for god oppfølging av gravide og for en trygg fødsels- og barselomsorg.

Vi har i regjeringsplattformen varslet et arbeid om det helhetlige føde- og barseltilbudet. Arbeidet skal bl.a. omfatte bemanning, følgetjeneste, heltidsstillinger og finansieringen av fødselsomsorgen.

Tilgang til fagfolk er den største utfordringen framover. Oslo universitetssykehus har de samme utfordringene med å rekruttere fagfolk som resten av landet. Ifølge ledelsen ved fødeavdelingen er bakgrunnen for at ABC-enheten, Føde A og Føde B ble slått sammen, en situasjon med færre fødsler og økende utfordringer med tilgangen på jordmødre i sykehus. Da er det viktig å bruke kompetansen til fagfolkene våre på best mulig måte og på det som gir best mulig fødselsomsorg til flest mulig kvinner. I 2022 hadde ABC-enheten i underkant av 5 pst. av fødslene ved Oslo universitetssykehus.

Helsepersonellkommisjonens utredning er nå sendt på høring. Utfordringene de trekker opp når det gjelder tilgangen på fagfolk i svangerskaps-, føde- og barselomsorgen, krever at vi tenker nytt. Her må vi få til en mer sammenhengende svangerskaps-, føde- og barselomsorg, slik at flere kvinner kan få tilgang til de gode prinsippene som lå til grunn for ABC.

Arbeidet for å utdanne flere spesialsykepleiere, inkludert jordmødre, er i gang. I fjor bevilget regjeringen til sammen 64 mill. kr til å opprette 200 utdanningsstillinger for spesialsykepleiere for jordmødre og anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie. Satsingen videreføres i år. Bevilgningene er økt for å dekke helårseffekten av de 200 stillingene som startet i fjor, og for å starte opp 200 nye stillinger høsten 2023. Samlet bevilger vi 224 mill. kr til dette formålet i år.

Regjeringen er i gang med arbeidet med å styrke fødsels- og barseltilbudet. Det er Oslo universitetssykehus som har ansvaret for føde- og barselomsorgen og som må vurdere organiseringen av tilbudet, og hva som gir best mulig fødselsomsorg til flest mulig kvinner i Oslo.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Marian Hussein (SV) []: I kampen for en bedre føde- og barselomsorg virker det som om det for regjeringen har vært en egen strategi, uttalt eller ikke uttalt, å sette fødende kvinner i Oslo opp mot fødende kvinner i resten av landet og å sette Oslo øst opp mot Oslo vest.

Det gjenstår et spørsmål, og det er: Hvordan har regjeringen tenkt å jobbe for å beholde og rekruttere jordmødre til spesialisthelsetjenesten? Vi ser at det er manglende heltidskultur, vi ser at tillitsvalgte sier fra om ganske store belastninger, og vi ser avisoppslag etter avisoppslag om jordmødre som ikke rekker å gå på do, som ender med å slutte å jobbe i vår felles helsetjeneste, og som går til det private. Spørsmålet er: I stedet for å sette opp motsetninger mellom mennesker som har behov for helsetjenesten, hva skal vi gjøre for å styrke den?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Karakteristikken om å sette ulike kvinner opp mot hverandre ut fra hvor de kommer fra, må stå 100 pst. for representanten Husseins regning. For denne regjeringen er alle fødekvinnene i Norge like viktige.

Den mest begrensende ressursen vi har når vi hver dag jobber for å gi dem en god svangerskapsoppfølging, et godt fødetilbud og et godt barseltilbud, er tilgangen på fagfolk. Tilgangen på fagfolk tok vi tak i fra samme dag vi kom inn i regjeringskontorene. Vi har økt og styrket utdanningsstillingene i sykehusene. Det gjorde vi allerede i forbindelse med det budsjettet Solberg-regjeringen hadde lagt fram, hvor vi la fram en tilleggsproposisjon. I årets budsjett viderefører vi det.

Det første jeg gjorde som statsråd, var å sette ned helsepersonellkommisjonen. Der må løsningene finne sted. At jordmødre får mer avlastning og jobber mer variert, er også viktig for å beholde dem.

Marian Hussein (SV) []: Statsråden svarte ikke på mitt spørsmål. Spørsmålet mitt gjaldt: Når vi har sett alle avisoppslagene om alle de jordmødrene som ikke rekker å gå på do, om den belastningen som fører til at kvinner til tross for at de har et ønske om å jobbe heltid, ikke klarer det på grunn av belastningen, og om alle de fagpersonene som har måttet forlate jobben i føde- og barselomsorgen fordi det har blitt for tøft å stå i den i det offentlige, og går til det private – hvilken strategi har statsråden for å beholde og rekruttere helsepersonell tilbake til det offentlige?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg måtte dessverre bruke innlegget mitt på å tilbakevise en karakteristikk som representanten Hussein brukte mesteparten av innlegget sitt på.

Vi har satt i gang et arbeid for en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, og vi har startet med den viktigste ressursen, nemlig fagfolkene. Det har vært sterke insentiver for å ansette kommunejordmødre, og vi ser at belastningen på et årsverk for jordmødrene på føden er tung. Her har helsepersonellkommisjonen gitt oss klare anbefalinger, som vi vil ta med inn i arbeidet med nasjonal helse- og samhandlingsplan, hvor det helhetlige svangerskaps-, fødsels- og barseltilbudet vil bli gjenstand for utvikling, og hvor Stortinget inviteres til å slutte seg til disse strategiene.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er litt spesielt at vi nå har en statsråd som sørger for å sende ansatte i offentlig helsevesen, altså disse jordmødrene, over til å etablere private tilbud. Det kunne Fremskrittspartiet i utgangspunktet vært glad for, hvis det offentlige hadde finansiert det, slik at alle fikk den samme muligheten.

Hva tenker statsråden om at hun faktisk sørger for et mer todelt helsevesen, sørger for at det ikke er likebehandling, at ikke alle får den samme muligheten, fordi hun sørger for å legge ned et vanvittig godt tilbud i det offentlige, som nå noen velger å opprette privat fordi statsråden ikke går inn og sier klart og tydelig at ABC-klinikken skal opprettholdes?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Denne regjeringen mener at svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er et offentlig anliggende. Derfor har vi fra første dag prioritert vår felles helsetjeneste, den som er til stede over hele landet, og som gir alle fødekvinnene i Norge tilgang på trygghet i en spennende og sårbar tid for familien. Vi har tatt tak i det viktigste, nemlig fagfolkene.

Jeg må si at da jeg hørte representanten Hoksruds innlegg om at situasjonen i fødsels- og barselomsorgen er en lenge «varslet krise», lurte jeg på hvorfor Fremskrittspartiet ikke gjorde mer på sin vakt.

Utviklingen med helprivate tilbud er ikke noe denne regjeringen ønsker. Derfor vil vi konsekvent prioritere vår felles helsetjeneste, som er til stede over hele landet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er interessant at statsråden sier at det er et offentlig anliggende å sikre et godt føde- og barseltilbud, og at det skal være likt i hele landet. Det betyr altså at statsråden er fornøyd med at det blir et dårligere tilbud for mange kvinner i stedet for å sørge for at man har det beste tilbudet, og ved å opprettholde ABC-klinikken ville man jo oppnådd det. Hva tenker statsråden? Jeg opplever en statsråd som før hun ble statsråd, hadde helt andre tanker, både i hodet sitt og i hva hun sier fra denne talerstol, enn det hun har nå, etter at hun ble statsråd, når det gjelder det med å sikre fødsels- og barselomsorgen. Man mente at det var for lite, mens vi nå altså ser en handlingslammet regjering som ser på at et viktig tilbud for mange kvinner blir lagt ned.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Først vil jeg påpeke at representanten Hoksrud ikke er kompetent til å uttale seg om hvilke tanker statsråden har i hodet. Det er langt utenfor representanten Hoksruds kompetanseområde!

Så har jeg lyst til å stå opp for det fødetilbudet som Oslo universitetssykehus gir kvinner i Oslo også utenom ABC-klinikken. Det framstilles her som at ABC-klinikken var det beste, og at det andre tilbudet er annenrangs. Det er ikke tilfellet. Det som er viktig, og som Stortinget sluttet seg til den gangen man behandlet en egen stortingsmelding for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, var at vi skal ha et differensiert fødselstilbud hvor fødekvinnens egne behov står i sentrum. Jeg har født ved Levanger sykehus tre ganger, og jeg har bare møtt jordmor, men der er det også anestesilege og gynekologer «standby». Det er kvaliteten og den enkelte kvinnens behov som er førende for fødselsopplevelsen.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Som statsråden var inne på, var den opphavlege grunngjevinga for nedlegging av ABC-avdelinga frå helseføretaket si side at ein skulle ha ein best mogleg kvalitet på det samla fødetilbodet i Oslo og bruke personellressursane best mogleg. Det vi veit har skjedd i praksis, er at iallfall 14 av 20 jordmødrer som jobbar ved ABC-eininga, har sagt opp etter at ABC-klinikken blei varsla lagt ned. Det betyr at det no er færre jordmødrer til å ta seg av fleire fødande på færre fødestover enn før. Det er konsekvensane av vedtaket om å leggje ned ABC-avdelinga.

Eg må få lov til å spørje statsråden: Meiner statsråden at dette har vore eit vellukka tiltak for å heve kvaliteten på det samla fødetilbodet for kvinnene i Oslo?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg beklager at jordmødre går ut av vår felles helsetjeneste og etablerer helprivate hjemmefødseltilbud. Jeg mener vi trenger dem i vår felles helsetjeneste for å gi alle fødekvinner et godt tilbud.

Det som er begrunnelsen fra Oslo universitetssykehus, er at Føde A og Føde B, som er de to fødeklinikkene, ble slått sammen i en situasjon med færre fødsler og økende utfordringer med tilgang til jordmødre i sykehus. I 2022 hadde ABC-enheten i underkant av 5 pst. av fødslene ved OUS. Det sier seg selv at for at man skal kunne gi alle fødekvinnene muligheten til en individuell oppfølging ut fra sine behov i fødselssituasjonen, må man bruke fagfolkene best mulig. Det mener jeg at Oslo universitetssykehus har lagt et godt faglig belegg for å kunne hevde.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Statsråden må gjerne beklage at det har dukka opp private tilbod etter at det offentlege legg ned det mangfaldet i tilbodet som har gjort at det offentlege fram til no har vore i stand til å gje eit så godt tilbod at vi har gjeve eit offentleg godt fødetilbod til alle kvinner. No er det ikkje slik lenger, og det ser vi faktisk konsekvensane av.

Eg merkar meg at statsråden seier ho meiner det er lagt eit godt grunnlag for å gje best moglege tenester i Oslo universitetssjukehus innanfor føde og barsel no. Det vi får rapportar om, både gjennom media og på andre måtar, er at det faktisk er ei stadig aukande krise innanfor tenestene til fødande på Ullevål. Det er mangel på folk, det er opna for 60 timars veke for å dekkje inn vakter som står ubemanna. Det er ein kritisk situasjon for fødekvinnene i Oslo slik det no er.

Eg må spørje statsråden: Følgjer statsråden tett med for å halde oversikt over kva som faktisk no skjer i Oslo, ikkje berre kva det bør vere grunnlag for å anta at skal skje?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi følger tett med på fødetilbudet i Oslo og andre steder i landet. Jeg mener vi har fått et godt oppspill fra helsepersonellkommisjonen, som lanserer nye tanker, f.eks. dette med hus-og-hytte-stillinger. Vi ser at årsverksbelastningen for en jordmor på fødeavdelingen er tøff, det er stor vaktbelastning og høyt arbeidspress. Vi ser også at de kommunale jordmødrene innebærer en kvalitet for fødekvinnene, gjennom at de tar imot kvinner på dagtid til svangerskapskontroller.

Hvis de samme jordmødrene kunne ha jobbet i hele tjenesten, ville vi kunnet oppnå mange fordeler: en jevnere belastning på årsverket, mer faglige utfordringer og også muligheten for fødekvinner til å møte samme jordmor gjennom svangerskapet som hun kanskje også møter på føden. Dette er tanker vi jobber med, også sammen med byrådet i Oslo.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Jeg tenkte jeg skulle gi statsråden anledning til å oppklare et utsagn som det kanskje er lett å misforstå om det tas ut av sammenheng. Statsråden sa fra talerstolen nå nettopp at regjeringen ønsker å gi jordmødre tilgang på kunnskapen og kompetansen som ligger bak det velfungerende tilbudet på ABC.

Er statsråden åpen for at det kanskje først og fremst er organiseringen av arbeidet som er den store forskjellen, nettopp at man i større grad lener seg mer på kompetansen som jordmødrene allerede har i ABC-enheten?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg verken kjente igjen sitatet eller forsto spørsmålet. I og med at dette var siste replikk, er det da vanskelig å svare.

Det som er målet for meg som helseminister og for regjeringen, er at hver enkelt fødekvinne får dekket det behovet hun har når hun skal føde barn. Det er derfor Stortinget har sluttet seg til at vi skal ha en differensiert og i størst mulig grad individuelt tilpasset fødselsomsorg. Mange fødekvinner opplever at det er tilstrekkelig å ha jordmor hos seg under fødsel. En normal fødsel er jo normal helt til den ikke er det lenger og det kanskje blir behov for mer spesialisert behandling og også ofte kirurgi. Det er det helhetlige tilbudet som avgjør hvor trygt og godt det er, og det er tilgangen på personell som må avgjøre hvor individuelt vi kan innrette disse tilbudene.

Presidenten []: Då er replikkordskiftet avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Debatten går mot slutten, og Guri Melby har gjort godt greie for kvifor saka med å halde oppe ABC-klinikken og å sikre kvaliteten i fødetilbodet over heile landet er ei viktig sak for Venstre. Eg har likevel lyst til å utdjupe eitt perspektiv som har vore lite framme i debatten, om kvifor nettopp denne ABC-klinikken er viktig.

Det har vore halde fram av representantar frå regjeringspartia at dette er eit marginalt tilbod, at det angår berre 5 pst. av fødekvinnene i Oslo, at det ikkje er for alle, berre for dei få, osv. Det er i seg sjølv ei sanning med modifikasjonar, men det eg meiner er eit endå viktigare poeng, er at dette handlar om noko mykje meir enn det: ABC-klinikken er – eller var, dessverre – det beste og mest spissa fagmiljøet i heile landet på å hjelpe kvinner til å føde mest mogleg naturleg, utan medikament og inngrep.

Jordmødrene på ABC-klinikken var spesialistar i eit fagmiljø på å la kvinner føde slik kroppen er skapt for, og gripe inn berre når det trengst. Det betyr at når ABC-klinikken no har forsvunne, har dette fagmiljøet forsvunne og blitt pulverisert, òg den kompetansen og kunnskapen dei kan tilføre fødetilbod over heile landet. Tilbod om fødsel, naturleg fødsel, i trygge og stabile omgjevnader, med god tid og plass for begge foreldra til å vere saman, er noko som bør gjevast til flest mogleg. Det treng vi kunnskap om og kompetanse på. Det fagmiljøet var det kanskje aller mest unike med ABC-klinikken i Oslo.

Når vi no legg ned dette fagmiljøet, som er eit fagmiljø på at naturlege fødslar er standardløysinga, meiner eg at vi har tapt noko vesentleg i den norske fødeomsorga samla sett. Eg har vore så heldig å få vere med då begge barna mine blei fødde på ABC-klinikkar, først i Bergen og deretter i Oslo. Ein fødsel er ei fantastisk oppleving uansett kva klinikk det er på, men det er iallfall ikkje tvil i mine auge om at dette gjev noko spesielt, det er noko unikt i forhold til eit anna fødetilbod. Difor beklagar Venstre sterkt at dette no blir lagt ned.

Vi beklagar òg sterkt at Høgre gjer felles sak med regjeringspartia og sørgjer for at foten ikkje blir sett ned i Stortinget. Vi er samtidig godt vane med det. Høgre og Arbeidarpartiet er kanskje dei to partia som har størst utveksling av veljarar, og dei finn forbløffande ofte også saman i sak. Det er bl.a. difor Venstre trengst.

Uansett: Tusen takk til jordmødrer rundt om i Noreg for den jobben dei legg ned, uansett type fødetilbod, sjukehus eller barsel- og svangerskapsomsorg elles. Den politiske kampen for eit best mogleg fødetilbod er ikkje slutt, han må halde fram med full styrke.

Bård Hoksrud (FrP) []: Først en forklaring: Vi kommer til å støtte forslagene nr. 4 og 5, fra Venstre. Vi mener det vil være fornuftige forslag å stemme for. Det å forebygge er smart, og det er i hvert fall mye billigere for samfunnet totalt sett.

Statsråden sa at jeg mente noe om hva som skjedde inne i hodet på statsråden, men jeg har ingen tanker om det. Det var i hvert fall ikke det jeg mente. Heldigvis skal jeg ikke mene noe om hva som skjer i hodene til folk, men det jeg i hvert fall kan mene noe om, er at det var en annen tydelighet fra statsråden knyttet til fødsels- og barselomsorgen da hun var opposisjonspolitiker, i forhold til den statsråden vi nå opplever som posisjonspolitiker.

Jeg synes det er spesielt at en person som har vært opptatt av og ment mye om dette, og vært tydelig på det, er med og sørger for at det ikke blir fødeavdeling i Kristiansund, og at ABC-klinikken nå blir nedlagt, fordi statsråden ikke vil ta grep og gjøre noe her. Jeg synes det er litt synd.

Jeg tror kanskje vi mannfolk skal være litt forsiktige med å mene mye om fødende kvinner osv., men det jeg tror vi kan mene veldig mye om – for jeg tror alle som er fedre og har fått barn, vet hvor viktig det er – er den tryggheten de som skal bli mamma har når man kommer til en fødeklinikk, og de ansatte som gjør en fantastisk jobb hver eneste dag. Derfor er dette en bra debatt, og jeg synes det er viktig at den kommer opp, men det er veldig synd at det ser ut til at flertallet allikevel kommer til å sørge for at ABC-klinikken ikke blir videreført. Jeg tror det ville vært et bra tilbud.

Det er også litt spesielt at man nå har en regjering som er veldig opptatt av at ting skal være i offentlig regi og det offentlige skal drive alt, men som sørger for at det kommer et privat tilbud. Det har Fremskrittspartiet ikke noe som helst imot, for vi synes det er bra med konkurranse, men da burde det også vært finansiert av det offentlige, så det ikke er lommeboka til den enkelte som avgjør hvilke tilbud man får eller ikke får.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel