Presidenten
[11:32:56 ]: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Åsmund Aukrust (A) [11:33:24 ] (ordfører for saken): Vi behandler
i dag et forslag fra Venstre om utdanningsmuligheter for Afghanistans
kvinner. Jeg vil takke Venstre for å ta opp spørsmålet og for at
vi får en diskusjon her i Stortinget om situasjonen i Afghanistan.
I Norge har vi et spesielt forhold til Afghanistan. Vi har gjennom
tiår engasjert oss for det afghanske folk – politisk, humanitært
og gjennom solidaritetsarbeid – og militært gjennom 20 år. Jeg tror
derfor det er mange nordmenn som har et helt eget kjærlighetsforhold
til Afghanistan og dets folk, og nettopp derfor har Norge et ekstra
ansvar for å støtte opp om dem.
Jeg tror det er
grunnen til at det skar i hjertene til veldig mange av oss da Taliban
igjen tok makten i Afghanistan sommeren for snart to år siden. Vi
visste hva slags pris det afghanske folk ville betale for det, og
spesielt visste vi hvordan det kom til å ramme Afghanistans kvinner.
De ville igjen få en politikk som ikke hører noe sted hjemme i dette
århundret. Jeg vil takke utenriksministeren og regjeringen for det
store engasjementet de har for Afghanistans kvinner, og for at man
på enhver mulig måte forsøker å finne veier for å støtte opp om
likestilling og hindre en humanitær katastrofe.
Beslutningen om
å nekte kvinner adgang til utdanning er fullstendig uakseptabel.
Vi kan aldri tillate oss å akseptere eller bagatellisere slike avgjørelser.
Det må møtes med sterke protester og med tydelige krav. Det er jeg
glad for at Norge har vist. Vi må gjøre det vi kan for å støtte
kvinners rett til utdanning. Det er viktig for den enkelte kvinne,
for hennes liv og hennes familie, og det er også viktig for hele
Afghanistan. Landet overlever ikke ved å holde halve befolkningen
hjemme. Taliban må stilles ansvarlig, for de bærer ansvaret, og
det er de som i praksis leder et land som er på randen av kollaps.
Vi behandler i
dag et forslag fra Venstre om at regjeringen bør vurdere ulike måter
å støtte Afghanistans kvinners rett til utdanning på. Selv om selve
forslaget i dag bare får stemmene fra Rødt og SV i tillegg til Venstre, er
det ikke fordi komiteen er uenig – tvert imot. Dette er noe Norge
gjør, og regjeringen vurderer til enhver tid hvordan de best kan
støtte Afghanistans kvinner.
Når det gjelder
forslaget som er reist, også gjennom media, om å hente kvinner til
Norge, viser en samlet komité til at det har en del utfordringer.
Det ene er det praktiske med visum, men det vanskeligste er at dette ville
ha et omfang som vil være svært begrenset i forhold til de store
behovene Afghanistans kvinner har. Vi mener derfor at hovedstrategien
bør være å hjelpe kvinnene på en annen måte, gjennom andre strategier.
Utenriksministeren belyser dette gjennom svar hun har gitt til komiteen,
men jeg tror at hun også gjennom innlegget her kommer til å belyse
hvordan Norge skal fortsette å engasjere seg for kvinners rett til
utdanning i Afghanistan.
Ingjerd Schou (H) [11:36:40 ] : Situasjonen i Afghanistan fortsetter
å være bekymringsfull, ikke minst for jenter og kvinner, og jeg
vil takke saksordføreren for en god oversikt over situasjonen.
Etter at Taliban
igjen tok makten i landet høsten 2021, har ting gått fra vondt til
verre igjen, spesielt for jenter og kvinner. Norge har hatt et langt
engasjement for kvinners situasjon i Afghanistan. Jeg vil trekke
fram hvordan vi under Solberg-regjeringen la ned en særskilt innsats
for å fremme og støtte jenters rett til utdanning. Utdanning er
helt avgjørende, særlig for kvinner og jenter i utviklingsland.
Det utgjør forskjellen på et godt og et mindre godt liv, og både
lokalsamfunn og enkeltmennesker er avhengig av utdanning for å utvikle
seg og komme framover. Jeg deler derfor forslagsstillernes bekymring.
Derimot er det ikke like enkelt å se nøyaktig hva vi kan gjøre.
Representantforslaget
er todelt og etterlyser først utstedelse av studentvisum og stipender
til afghanske kvinner som har fått sin utdanning avbrutt på grunn
av Taliban. Det er dessverre praktiske begrensninger på en utvidelse
av slike ordninger, bl.a. på grunn av manglende diplomatisk tilstedeværelse
i Kabul for Norges del. Videre foreslås det å gi bistandsmidler
direkte til afghanske kvinner som har fått sin utdanning avbrutt
ved universitetet, slik at de kan fullføre i sitt nærområde.
I sin vurdering
av representantforslaget opplyser regjeringen om at den fortløpende
vurderer en rekke måter å øke støtten til afghanske kvinner og kvinners
rett til utdanning på – noe av dette gjennom å oppskalere innsatsen
Norge allerede bidrar med, og annet gjennom å bidra til programmer
som støtter utdanningsmuligheter i hele regionen.
Høyre støtter
som sagt intensjonen i representantforslaget. Årsaken til at vi
avviser det, er at vi mener regjeringen i tilstrekkelig grad viser
til at en tar spørsmålet på alvor og er i gang med å utrede muligheter,
herunder helt konkrete, praktiske utfordringer forbundet med delforslagene.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:39:38 ] : Etter 20 års krig
i Afghanistan måtte NATOs styrker reise ut av Afghanistan, eller
de ble presset ut av Afghanistan, med halen mellom beina. Etter
to dagers samtale på Soria Moria mellom regjeringen og Taliban måtte
regjeringen gå ut med halen mellom beina. Det ble ikke bedre for
jenter i Afghanistan. Det var kanskje ikke så veldig mange som var
overrasket over det, i hvert fall ikke Fremskrittspartiet. Det ble
faktisk verre.
Det skrives også
i innstillingen at det i brevet av 21. februar 2023 fra regjeringen
sto at:
«regjeringen var tydelige overfor
Taliban at de bærer ansvaret for det afghanske folks velferd og
beslutningen om å nekte jenter tilgang til skolegang utover 7. klasse, og
det er totalt uakseptabelt.»
Tror virkelig
statsråden at noen bryr seg om dette? Når jeg nå snakker om «noen»,
snakker jeg om Taliban. Tror man virkelig det? Jeg ser at statsråden
nikker, at hun tror det, men det hjalp i hvert fall ikke da hun
prøvde. Når 20 års krig ikke hjelper, skal det vel mye til at to dagers
samtale på Soria Moria skulle hjelpe særlig mye, men la nå det ligge.
Alle er enige
om at behandlingen av kvinner og jenter i Afghanistan er helt forkastelig.
Den islamistiske tolkningen er helt forkastelig, det er meningsløst,
et slags – hva skal jeg si – IS-kalifat, bare at denne gangen er det
Taliban: Det er helt forkastelig hvordan de behandler jenter. Det
er jo definert av religionen. De mener det rettferdiggjøres av religionen,
så det er ikke en diskusjon med statsråden eller regjeringen om
hvordan dette kan fjernes. Det er religionen som bestemmer dette
– fanatismen og tolkningen av islam, som er ekstrem – ikke budskapet
fra Norges utenriksminister.
Så til forslaget:
Jeg er litt usikker på hva som er målet. Målet er selvsagt å få
kvinner til å få utdanning, det skjønner de fleste, men man må jo
gå et skritt til. Hva skal de med denne utdanningen? Poenget med
at man skal ha utdanning, er jo at man kan gå tilbake til Afghanistan
og bygge opp landet, at de kan bruke denne utdanningen til beste
for det afghanske folk, men å trekke kvinner ut fra Afghanistan
for å være et annet sted, i et naboland, i Norge eller et annet
sted, hjelper ingenting. Det hjelper for de kvinnene man eventuelt
skulle få ut, men det som er hele poenget, er jo å få bygget Afghanistan
og få fjernet Taliban og den ekstreme tolkningen av islam.
De vil ikke få
komme tilbake til Afghanistan, for man vil ikke ha utdannede kvinner
– eller de har utdannede kvinner som må være hjemme eller ha burka
når de går ut. De får ikke jobb. De får ikke bidra i samfunnet, bortsett
fra de 450 som Norge har hjulpet, og som er i ulike former for hjelpearbeid
der man ikke kan eller ikke aksepterer å bruke menn. Dette hjelper
ingenting, så jeg forstår egentlig ikke hva forslaget går ut på,
bortsett fra at man har sympati med forslaget, har sympati med kvinnene.
Det må jo være et neste skritt som gjør at det blir bedre i Afghanistan,
og at kvinnene faktisk får bruke det de har lært, i Afghanistan
for å hjelpe det afghanske folk.
Ingrid Fiskaa (SV) [11:42:51 ] : Eg deler nok ikkje førre talar
si haldning om at det ikkje hjelper å gjera noko fordi alt uansett
blir sånn som det er i dag. Derimot deler SV bekymringa til forslagsstillarane
for kvinnene sin rett til utdanning i Afghanistan.
Å ta frå kvinner
utdanning er ein djup urett mot den enkelte jente og kvinne. Utdanning
betyr danning, det betyr utvikling for den enkelte, og det betyr
moglegheit til arbeid og til å forsørgja seg sjølv. Å ta frå kvinner
retten til utdanning vil samtidig svekkja heile det afghanske samfunnet.
Utviklinga i Afghanistan er avhengig av at heile befolkninga kan
bidra med kompetent arbeidskraft.
Ei stipendordning
for afghanske kvinner i Noreg eller i naboland kan vera eitt av
fleire gode tiltak for å bidra til at afghanske kvinner har moglegheit
til å ta utdanning. Samtidig vil eg peika på at hovudfokuset bør vera
å støtta det store fleirtalet av jenter og kvinner som aldri får
moglegheit til å forlata Afghanistan.
Noreg må stå opp
for afghanske kvinner sin rett til høgare utdanning, men ikkje mista
av syne kor viktig grunnskulen er. Fleire lokalsamfunn har lykkast
med å halda skulane opne trass i den sentrale politikken. Etter det
eg er kjend med, er det framleis rom for òg å driva helsefagutdanning
for kvinner.
Noreg bør først
og fremst støtta opp om det folkelege presset for demokrati og menneskerettar
som kjem nedanfrå i Afghanistan. Det er i dette folkelege engasjementet
at håpet om ei god framtid for afghanske kvinner ligg.
Eg vil òg understreka
kor viktig det er at Noreg opprettheld og styrkjer den langsiktige
bistanden til Afghanistan. Støtte til det folkelege presset for
menneskerettar generelt og rettane til kvinner spesielt lèt seg
ikkje gjera med humanitær hjelp åleine. Langsiktig bistand til Afghanistan
har blitt kraftig redusert etter Talibans overtaking av makta. Det
er difor viktig at støtte til høgare utdanning for afghanske kvinner
i nabolanda ikkje går på kostnad av den avgrensa langsiktige bistanden som
i dag går til Afghanistan.
Samtidig skal vi ikkje lata
dette vera argument mot å vurdera ordningar som kan hjelpa kvinner
til å ta nettopp den høgare utdanninga som dei no blir nekta å ta
i Afghanistan.
Dermed tek eg
opp forslaga frå SV, Raudt og Venstre.
Presidenten
[11:45:39 ]: Representanten Ingrid Fiskaa har tatt opp de
forslagene hun refererte til.
Guri Melby (V) [11:46:02 ] : Siden Talibans maktovertakelse
har kvinners rettigheter i Afghanistan blitt stadig mer innskrenket
på alle områder. Kvinner må igjen bære heldekkende plagg, og de
har forbud mot å besøke parker, fornøyelsesparker og treningssenter.
De får ikke reise lengre strekninger uten mannlig følge, og ikke
minst er retten til utdanning kraftig innskrenket. Kvinner i Afghanistan
får nå kun gå på skolen til og med 6. klasse.
I desember 2022
ble det kjent at Taliban nekter jenter og kvinner å studere ved
alle universitet i landet. Dette kom etter at Taliban allerede hadde
innført strenge regler for hvilke fag som var tillatt for kvinnelige
studenter.
De forslagene
vi fremmer her i dag, er å utstede studentvisum og stipend til afghanske
kvinner som har fått sin utdanning avbrutt, og også å gi bistandsmidler
til at afghanske kvinner som har fått sin utdanning avbrutt, kan
fullføre sin utdanning ved læresteder i nærområdene.
Jeg synes det
er synd at ikke partiene på Stortinget kan enes om dette i dag,
særlig i lys av at det både i merknader og i debatten er tydelig
fra alle parti at Norge bør gjøre mer enn det vi gjør i dag, og
at alle tiltak som kan hjelpe, er oppe til vurdering, slik jeg tolker
flertallet av partiene. Dette handler selvsagt først og fremst om kvinners
rettigheter, men av pragmatiske årsaker tror jeg heller ikke at
Norge eller våre samarbeidspartnere er tjent med at kvinnene i Afghanistan
opplever at Vesten har forlatt dem til et liv uten utdanning og
uten rettigheter etter at vi har vært i landet i over 20 år.
Vi har en plikt
til å fortsette å gjøre det vi kan for å hjelpe afghanske kvinner
med å ta utdanning, og jeg mener også det ville vært lurt av oss
å gjøre det. Jeg er enig med Ayesha Wolasmal, som har kjempet for
tiltak som dem vi fremmer i dette representantforslaget. Hun sier
at dette handler om Vestens troverdighet, at vi følger opp de løftene
vi har gitt til det afghanske folk, at vi kan bidra når det trengs,
og at vi står opp for kvinners rettigheter i et av de landene der
kvinner har det aller verst. En hel generasjon afghanske kvinner
har vokst opp med rettigheter som vi var med på å bygge opp under
vårt engasjement i landet.
Det beste er selvsagt
å hjelpe folk der de er, men kvinnene som er i Afghanistan, kan
ikke hjelpes der de er. Utdanning er forbudt for dem. Det å gi noen
afghanske kvinner tilgang på utdanning i Norge, er selvsagt viktig
på individnivå, men det handler også om å fortsette kampen for de
verdiene vi kjempet for i Afghanistan, og ikke minst om å ruste
noen av de aller, aller modigste til å kunne fortsette kampen for
et liv med større frihet.
Dag-Inge Ulstein (KrF) [11:49:09 ] : Fra Kristelig Folkepartis
side ser vi helt klart de gode intensjonene som ligger bak representantforslaget
og stiller oss veldig tydelig bak beskrivelsene av de enorme behovene
og den negative utviklingen en ser. Når kvinners rettigheter og muligheter
til utdanning svekkes, svekker og ødelegger en hele samfunnet. Vi
oppfordrer, som flere, regjeringen til å benytte den diplomatiske
kapasiteten vi har, og alle aktuelle internasjonale kanaler på en
måte som kan bidra til å bedre situasjonen for den afghanske befolkningen.
Ikke minst er det viktig at utdanningsbistanden blir rettet mot
jenter og kvinner.
Kristelig Folkeparti
kommer likevel ikke til å støtte forslaget, og jeg skal redegjøre
raskt for det. Når det gjelder det første forslaget, viser vi til
Students at Risk og den antakeligvis umulige gjennomføringen av
forslaget med de utfordringene det er redegjort for, men også de
uklare konsekvensene dersom en brer ut programmet for andre sårbare
studentgrupper, som kan – og helt sikkert vil – bli nedprioritert.
Vi ser hva regjeringen
sier knyttet til samarbeidet med naboland, og vi vil følge spent
med i utviklingen der og håper at en lykkes. Vi presiserer at det
må skje uten at det går ytterligere ut over den langsiktige utdanningsbistanden.
Bistandsmidlene
som har gått og skal gå til sårbare jenters og gutters utdanning,
er kraftig redusert av regjeringen. Derfor er det en reell frykt
for at det får utilsiktede konsekvenser for andre grupper på utdanningsfeltet hvis
en hadde støttet dette forslaget. Det sier jeg helt og fullt med
bakgrunn i den budsjettsituasjonen som det blir lagt opp til. Vi
i Kristelig Folkeparti er redd for at det da blir kuttet ytterligere
for sårbare barn i grunnskolen.
La det være klart:
Kristelig Folkeparti støtter intensjonen og vil gjøre alt vi kan
for å sikre den langsiktige bistanden. Om vi fikk bestemme, hadde
vi gjort det vi kunne for å få snudd de kuttene som vi har sett
på utdanning, og økt det livsviktige arbeidet for de afghanske jentene
og kvinnene.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:51:38 ] : Jeg synes
dette har vært en veldig god diskusjon, som illustrerer hvor viktig
det er ikke å glemme alle de kvinnene i Afghanistan som nå nektes
utdanning. Norge gir i dag muligheter for afghanske jenter og kvinner
i den mørke tida vi lever i. Det skjer gjennom sivilsamfunn og multilaterale
kanaler, hvor vi støtter jenters skolegang der gutter og jenter
har lik tilgang. Vi støtter kompetanseheving, yrkesopplæring og
flere tiltak for dem som ikke lenger har lov til å gå på høyskoler
og universiteter.
Norge finansierer
i dag høyskoleutdanning for kvinner innen helsefag, som fortsatt
er åpent for kvinner. Tilførsel av flere kvinnelige helsearbeidere
er avgjørende for afghanske kvinners levekår og rettigheter. Derfor
er dette en prioritert innsats, som vi ønsker å øke i tida som kommer.
Vi vil også fokusere
på alternative tilbud og kompetanseheving for de afghanske kvinnene
som nå ikke kan ta høyere utdanning. Vi er i gang med dialog med
våre partnerland i Asia, som ønsker å tilrettelegge studier for et
antall afghanske kvinner. Dette er land som har langt bedre forutsetninger
enn Norge for å bistå med utreise og også visum. Hvis de får på
plass slike programmer, kan Norge bidra med finansiering, og jeg
har vært i dialog med flere om dette.
Enkelte europeiske
land støtter tiltak for utdanning av afghanske kvinner i regionen,
og Tyskland har annonsert et bidrag på 7 millioner euro. Dette skal
gå til kompetanseheving for jenter i Afghanistan og stipender til
kvinnelige flyktninger. Tsjekkia, Danmark og Tyskland gir støtte
til stipender for afghanske flyktninger i regionen gjennom UNHCR,
og EU har et program med UNDP om utdanning av afghanske kvinnelige
studenter i Sentral-Asia. Erfaringene fra dette har imidlertid vært blandede
på grunn av manglende returforutsetninger.
Så vil jeg kommentere
representantens forslag om å opprette en kvote for studentvisum
i Norge, selv om det som gjelder studentvisum, hører inn under justis-
og beredskapsministerens konstitusjonelle ansvar. Dagens regelverk
sier at man kan ha studentvisum hvis det er returforutsetninger,
så et slikt forslag vil kreve endringer i dagens regelverk. Det
er også andre tungtveiende grunner til at vi ikke vil gå videre
med dette forslaget. En særordning for studenter i Norge vil være
dyr og kun komme noen få til gode. Vår innsats i Afghanistan koster langt
mindre per student, og vi kan hjelpe langt flere. Den bidrar også
til å opprettholde – og dette er viktig – et rom for kvinner i arbeidslivet
i Afghanistan, og til at det afghanske samfunnet tilføres kompetanse,
som er en forutsetning for en positiv samfunnsutvikling på sikt.
Presidenten
[11:54:40 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel