Stortinget - Møte tirsdag den 2. mai 2023

Dato: 02.05.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 298 S (2022–2023), jf. Meld. St. 11 (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [16:10:49]

Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2023 og fisket etter avtalane i 2021 og 2022 (Innst. 298 S (2022–2023), jf. Meld. St. 11 (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [] (ordfører for saken): Norges fiskeriavtaler for 2023 og fisket etter avtalene i 2021 og 2022 er i stor grad en rapportering om fisket som har vært gjort på tvers av landegrenser og i norske farvann. Det gir en innføring i viktige tema i det internasjonale fiskerisamarbeidet, som det havrettslige rammeverket, internasjonale havmiljøprosesser, kontrollsamarbeid og kampen mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske. Det er i stor grad en administrativ tilbakerapportering, og jeg vil takke komiteen for samarbeidet i behandlingen av saken.

Litt over på våre standpunkt i denne saken: Det er, som jeg har nevnt, en viktig administrativ rapportering tilbake til Stortinget, som er øverste myndighet når det gjelder fiskeriforvaltningen. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde hatt flere saker i stortingssalen som omhandler fiskeri, men det ser vi dessverre veldig lite av. Dette er en enkel og grei sak å forholde seg til. Innstillingen i saken er også veldig entydig og samstemt.

Olve Grotle (H) []: Meldinga gjev eit godt oversyn over norsk fiskeri og dei avtalane som gjeld. Ho viser at vi har ei god forvalting av fiskeriressursane våre, og at vi har stor semje om korleis dette skal handhevast. Vi har eit godt, stabilt og kontinuitetsberande fiskeripolitisk regime. Det er bra.

Som det alt har vorte sagt, er sjømatnæringa i Noreg svært viktig. Det er den nest største eksportnæringa vår. Sjømatnæringa gjev eksportinntekter på 155 mrd. kr, gjev fellesskapet store skatte- og avgiftsinntekter, skaper stor aktivitet, arbeidsplassar og kapitaltilgang og er avgjerande for leverandørindustrien langs heile kysten vår.

Det går fram av meldinga at mange av avtalane som gjeld fiskeria våre, er på plass. Dette gjeld avtalar med EU, UK, Færøyane, Russland og Grønland. Men det må òg nemnast at det framleis står igjen nokre uløyste utfordringar, og eg vil nemne nokre få. Det er nokre store utfordringar vis-à-vis EU når det gjeld spørsmål i nord. Det gjeld EU sin kvote på torsk etter brexit, raudfisk i internasjonalt farvatn og seleksjonsspørsmål i rekefisket i det såkalla Smutthullet. Her er det viktig at vi får ei avklaring.

Det er òg nokre andre forhold som må på plass. Eg nemner her kort at det ikkje er einigheit mellom kyststatane når det gjeld fordeling av norsk vårgytande sild, makrell og kolmule.

Hans Gunnar Holand (Sp) []: Senterpartiet og Arbeiderpartiet er trygge på at denne meldingen gir et godt innblikk i de fiskeriavtalene vi har med andre land, og hvordan fisket foregår under de ulike avtalene som er inngått.

Det at vi deler så mye som 90 pst. av fiskeriressursene med andre land, viser hvor viktige disse avtalene er. Fiskeriavtalene skal sikre at vi høster av fiskebestanden på en bærekraftig måte, basert på den beste tilgjengelige kunnskapen og en økosystembasert tilnærming. De skal også sikre at vi får vår rettmessige andel av kvotene. Fisken i havet er jo vår felles ressurs og har stor betydning for landet i form av inntekter, bosetting og arbeidsplasser langs kysten.

Norge er allerede et foregangsland innen havforvaltning, men vår ambisjon er å bli enda bedre. Sunne og produktive hav er en forutsetning for bærekraftig vekst. Under regjeringens havkonferanse i Bergen nå i april var statsminister Støre tydelig på at regjeringen ser det som avgjørende at det som er bra for havøkonomien, også er bra for havmiljøet.

Det er også viktig å fortsette arbeidet med å forhindre overfiske og slå ned på ulovlig fiske. Ulovlig og uregulert fiske er et stort problem flere steder i verden. FNs matvareorganisasjon FAO har ifølge meldingen estimert at så mye som om lag 15 pst. av all fangst er fisket ulovlig, og dette er en alvorlig trussel mot fiskeriressursene. Det er derfor veldig bra at arbeidet med å hindre ulovlig, urapportert og uregulert fiske står så høyt på dagsordenen i kontrollsamarbeidet Norge har med andre land, både i FAO og i de regionale fiskeriforvaltingsorganisasjonene.

Geir Jørgensen (R) []: Fiskeripolitikk er i praksis utenrikspolitikk. Jeg vil takke for en god oversikt over hva som er status på feltet i dag. Dette er det nyttig at vi i Stortinget får jevnlig rapportering om.

Så vil jeg oppfordre regjeringen og de som har den daglige oppfølgingen av dette, til å stresse på når det gjelder EU og den forståelsen som vi vel ennå ikke helt har fått se dem utvise i praksis i spørsmålet om Svalbardsonen og suvereniteten. Det var også en redegjørelse fra utenriksministeren her tidligere i dag på det samme feltet. Det ser ut til at vi har et stykke å gå for å få den fulle anerkjennelsen fra EU på hvem som er sjefene i disse havområdene, så det vil jeg oppfordre til at man tar på alvor framover.

Dette er heller ingen ny sak. Det er posisjoner som egentlig har vært uavhengig av hvem som har vært i regjering. Man har hatt dette – hva skal man si – litt uvennlige forholdet til EU når det gjelder reguleringer i de nordlige havområdene. – Så det var nå det.

Vi legger fram et forslag her. Det er en glede å få makrellstørje i havområdene våre igjen. Det er en art som vi har hatt et betydelig fiske på før, og som nå er kommet tilbake, men ikke i den skalaen og den størrelsesordenen som den har vært på. Det er lang, lang vei igjen før vi kan si at denne bestanden er helt friskmeldt, og vi har også visse kunnskapsmangler i forvaltningen av den.

Derfor har vi lagt fram et forslag der vi ber regjeringen «arbeide for å redusere kvotene på makrellstørje betraktelig fram til bestanden er på et vesentlig høyere nivå enn i dag». Det er altså ikke et fredningsforslag, for vi mener at det skal være mulig å høste også av makrellstørjen, men at det må gjøres med forsiktighet. De store båtene, ringnotfartøyene, har så gode marginer at de rett og slett ikke har behov for dette fisket, men et begrenset kystfiske etter makrellstørje kan vi akseptere. Vi ønsker altså at den kvoten blir tatt litt ned.

Jeg tar opp forslag nr. 1, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten []: Da har representanten Geir Jørgensen tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Norge og EU kom i mars omsider i havn med en bilateral avtale for 2023 etter krevende forhandlinger. I meldingen har vi gjort rede for uenigheten som har vært mellom Norge og EU om torskekvoten for EU-fartøy i fiskevernsonen ved Svalbard. Uenigheten oppsto som følge av brexit og har sin bakgrunn i ulik forståelse av Svalbardtraktaten, der EU og enkelte medlemsland har en annen forståelse av det geografiske virkeområdet for likebehandlingsregelen for fiske og fangst enn det Norge har.

Som også utenriksministeren har nevnt, kom vi i april 2022 til en forståelse om EUs fiske i de nordlige farvann. Her er det en balanse mellom fastsettelse av torskekvote og noen regulatoriske tiltak som EU skal gjennomføre for fiske i internasjonalt farvann i Norskehavet og Barentshavet. Siden juni 2022 har det vært pågående konsultasjoner om gjennomføringen, men EU har nå varslet at de bare i svært begrenset grad vil gjennomføre tiltakene vi var enige om. Vi har derfor besluttet at torskekvoten for EU-fartøy i 2023 blir basert på 2021-nivået, med et mindre tillegg for det ene tiltaket som blir gjennomført. Dette vil igjen kunne føre til uenighet og konflikt med EU, og vi må være forberedt på å håndheve våre reguleringer. Jeg nevner derfor at også EU i forståelsen legger til grunn at det er Norge, og kun Norge, som kan fastsette reguleringer i vernesonen.

Kvotebyttet med EU er basert på en folkerettslig avtale. Basert på denne tilbyr Norge EU torsk mot at EU skal tilby Norge tilsvarende fiskemuligheter i egne farvann. Det er ikke slik at vi bytter bort noens kvoter. Vi har et kvotebytte for at våre tradisjonelle fiskerier skal kunne opprettholdes.

Makrellstørjebestanden er i god forfatning. Bestanden ble gjenoppbygget over en tiårsperiode fram til 2018 og er nå bærekraftig forvaltet. Dette har Norge arbeidet målrettet for i mange år sammen med medlemslandene i ICCAT, og det vil vi fortsette med.

Avtalene vi inngår, handler ikke bare om fiskemuligheter, men også om å samarbeide for en bedre forvaltning av de fiskebestandene vi har felles. Dette er en grunnleggende norsk interesse.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Det er veldig hyggelig at det blir pratet fiskeri i stortingssalen. Dessverre skjer det altfor sjelden. Jeg hadde håpet at ministeren hadde levert flere saker, slik det har vært signalisert til Stortinget i år.

Mitt spørsmål gjelder det ministeren var inne på om kvotebyttet mellom EU og Norge. Senterpartiet var tydelig før de kom inn i regjering, da de påpekte at det var problematisk at bytteforholdet mellom Norge og EU medfører at Norge gir bort fiskeslag som de mindre flåtegruppene kan fiske på, og bytter mot fiskeslag som er utilgjengelig for disse gruppene. Det kommuniserte også Arbeiderpartiet før de kom i regjering, men regjeringen har nå snudd og aksepterer avtalen mellom Norge og EU om kvotebytte av fiskeslag.

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Som jeg sa i innlegget mitt, har vi en del avtaler på plass. Vi har andre avtaler som ikke er på plass. Når det gjelder forholdet mellom Norge og EU, var vi gjennom mange forhandlingsrunder og ble først 17. mars i år enige om en avtale for 2023. Der har det viktige for oss vært å hegne om norske fartøyers rett til å fiske kolmule utenfor Irland – et stort og viktig fiske – samt at vi også fant en løsning for EU-fartøyers adgang til å fiske bunnfiskbestander i norsk sone i Nordsjøen. Dette var noen av de vanskelige spørsmålene.

Kvotebytte er mer krevende nå enn før brexit. Det er den situasjonen vi har, så jeg kjenner meg ikke helt igjen i det bildet representanten Strifeldt ønsker å tegne. Regjeringen har hatt en klar linje på dette gjennom hele regjeringsperioden. Vi finner de løsningene vi klarer å finne, og så har vi noen spørsmål som fortsatt er utestående.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg refererer bare til innstillingene fra tidligere år om fiskeriavtalene for 2019 og 2021, da Senterpartiet, med tanke på det kvotebyttet, sto inne i samme merknader som SV. Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsperson i forrige periode var også veldig på linje der, men jeg er veldig glad for at regjeringen, kanskje spesielt Senterpartiet etter at de kom inn i regjering, ser viktigheten av dette kvotebyttet – at vi lar EU-fartøyer fiske der de tradisjonelt har fisket, og at norske fartøyer også får fiske i EU-sektor og britisk sektor. Kan vi forvente oss at det er noe regjeringen vil stå fast ved, også framover?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Vi må ha med oss i den diskusjonen vi nå er inne i, at det har skjedd en ganske stor endring. Brexit har endret mye, for det har gjort at EU-siden har mange av de samme forventningene, for ikke å si samme krav, men mye mindre hav. Det gjenspeiler forhandlingsresultatene vi har fått på plass i år. Vi har vært veldig tydelige på at vi måtte ha tilgang for norske fiskere i irsk sone når det gjelder kolmule, og at vi så for oss en reduksjon av EU-fartøyers anledning til å fiske sild i norsk sone. Det har vi fått på plass.

Så er det sånn at alle forhandlinger handler om å gi og ta. Det er historiske fakta og det historiske fisket som legges til grunn av alle parter. I tillegg har vi for en del arter lagt inn noen nye momenter, som selvsagt handler om biologi og om hvor de bestandene vi deler, vandrer og oppholder seg mest.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: For Fremskrittspartiet har det vært viktigst å ivareta de norske fartøyene, som har fisket i både irsk og britisk sektor etter arter der, slik man må i andre lands sektorer. Vi har hatt tradisjon for å bytte kvoter. Det kom av at vi utvidet til 200 mil økonomisk sone da man inngikk kvotebytteavtalen. Vi opplevde i forrige periode og fram mot valget at den ble utfordret av de partiene som sitter i regjering i dag. Det er veldig betryggende at regjeringen nå kanskje vil stå bak den avtalen og de historiske fiskerettighetene, som bl.a. britiske fiskere har hatt i norsk sektor, og norske fiskere har hatt i britisk sektor og i EUs økonomiske sone. Kan man være trygg på at det blir politikken også framover?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Vi har bare to interesser som er viktige for oss å ivareta som regjering. Den ene handler om at fiskebestandene skal være bærekraftig forvaltet. Jeg er derfor fornøyd med at når det gjelder sild, kolmule og makrell, har kyststatene blitt enige om totalkvoten seg imellom. Fordelingen gjenstår, og det er et krevende spørsmål.

Den andre interessen handler om å ivareta norske fiskeres interesser. Det er imidlertid slik at de andre nasjonene som befinner seg rundt bordet når man har kyststatsforhandlinger, har den samme tilnærmingen, så forhandlinger er forhandlinger. Vi går inn i det med alt vi har av faglig kunnskap, og med det som ligger av forhandlingskompetanse på det politiske planet – ikke minst i de forhandlingsdelegasjonene som har jobbet med dette over mange år. Jeg mener at vi på en god måte ivaretar de interessene vi skal ivareta. Man skal aldri si aldri, men jeg tror jeg kan love at jeg aldri kommer til å stå på Stortingets talerstol og si at vi oppnår for lite.

Votering, se tirsdag 9. mai

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Dermed er dagens kart ferdig debattert. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.

Forrige kapittel
Neste kapittel