Stortinget - Møte tirsdag den 9. mai 2023

Dato: 09.05.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 299 S (2022–2023), jf. Dokument 8:122 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [11:35:44]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Grete Wold og Kathy Lie om et enklere og mer forbrukervennlig regelverk for gavekort (Innst. 299 S (2022–2023), jf. Dokument 8:122 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Turid Kristensen (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil innledningsvis bare helt kort takke komiteen for behandlingen av og den runden vi har hatt med denne saken i komiteen, og så forventer jeg at de andre kommer tilbake til sine synspunkter. Jeg vil nå presentere Høyres syn på dette forslaget.

I flere år nå har både mediene og Forbrukerrådet satt et søkelys på at det i norske hjem ligger utgåtte gavekort for flere milliarder kroner. Jeg må innrømme at dette også har skjedd meg. Det er frustrerende og irriterende, så jeg har lyst til å rette en takk til SV, som fremmet dette representantforslaget og fikk satt dette på dagsordenen.

Vi mener at en standardisert utløpstid og synliggjøring av utløpstiden vil kunne være tiltak som kan bidra til at flere kan nyttiggjøre seg de gavekortene de har fått, og forhåpentligvis også få en gave til den verdien giveren har ment å gi, uten at det trekkes for gebyrer. Jeg er også veldig glad for at statsråd Mehl har stilt seg positiv til å se på om det kan være behov for å regulere dette på en bedre måte.

Vi i Høyre mener at det er viktig at vi skiller mellom gavekort som er utstedt på et bestemt beløp, og et produktgavekort, altså gavekort som gir tjenester eller en opplevelse. Det trekkes i innstillingen fram at ingen av de to høringsinstansene som sendte inn innspill, uttrykker støtte til forslagene. Dette er kanskje en litt vid tolkning. Det jeg leser at disse peker på, er at det er en viktig forskjell mellom disse to typene gavekort og de negative konsekvensene dette gir for utstedere av produktgavekort. For eksempel vil økte råvarepriser og strøm-, lønns- og rentekostnader gi svært uheldige utslag, for mange av disse er små og lokale bedrifter som har små marginer i utgangspunktet. Dette er viktige innspill, og disse innspillene er det også tatt høyde for i det justerte forslaget som bl.a. Høyre står inne i. I ettertid har vi også fått innspill fra Forbrukerrådet, som fullt ut støtter de forslagene som er fremmet i dette representantforslaget.

Jeg synes det er synd at det ser ut til å bli flertall for et forslag som ikke pålegger regjeringen å fremme noen konkrete forslag som faktisk vil styrke forbrukernes rettigheter på dette området, men det er sånn det nå ser ut til å bli. Jeg vil uansett gjerne ta opp de forslagene som Høyre er en del av, og også si at Høyre likevel sekundært vil stemme for forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, altså for komiteens innstilling.

Presidenten []: Da har representanten Turid Kristensen tatt opp de forslagene hun refererte til.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Eg er glad for at det i dag er eit breitt fleirtal for å styrkje forbrukarrettane når det gjeld gåvekort. Her er det inga ueinigheit, sjølv om det kanskje blir framstilt litt sånn i media. Sjølv justisministeren har bekrefta at ho meiner det er grunn til å sjå nærmare på regulering av gåvekort. Difor er eg glad for at vi i Stortinget i dag gjev ei klar bestilling til regjeringa om at dei skal vurdere ei styrking av forbrukarrettane ved erverv og bruk av gåvekort, vurdere innføring av eit forbod mot at gåvekortutferdar kan trekkje gebyr frå kortet etter at det er selt og overlevert til kunden, og vurdere å innføre plikt til at dei avtalerettslege prinsippa som gjeld for gåvekort, blir synleggjorde på sjølve kortet.

Det saka i botn og grunn handlar om, er at når vi får eit gåvekort, anten til ei oppleving eller til ein butikk, som er kjekt å få, tenkjer ikkje alltid vi som forbrukarar over kva vilkår eit slikt gåvekort har. Det skal i alle fall eg innrømme, at det kanskje ikkje er det første ein tenkjer på når ein får eit gåvekort i julegåve. Ein tenkjer kanskje meir på kva ein skal bruke gåvekortet til. Men som forslaget viser, er det ein del problemstillingar knytte til vilkår av gåvekort som bør ryddast opp i, slik at vi alle kan glede oss meir over det gåvekortet vi faktisk får, enn å tenkje på vilkåra som følgjer med.

Vår oppgåve som forbrukarpolitikarar er nettopp å ta tak i regelverket og styrkje rettane til forbrukarane. I forslaget som no blir fremja av SV, Høgre og Venstre, ser vi likevel nokre utfordringar som vi må løyse på ein annan måte, for allereie innan forslaget blei fremja, blei det endra. Det viser at vi ikkje kan hastebehandle regelverket, men at vi bør gå gjennom det på ein heilskapleg måte, nettopp til beste for forbrukarane. Difor er eg glad for at eit breitt storting er tydeleg på at vi er einige om å styrkje rettane til forbrukarane òg her.

Margrethe Haarr (Sp) []: Det er ikke alltid like lett å finne en passende gave til personer som har alt, og tilbud om å kjøpe gavekort for både varer, tjenester og opplevelser har vært en redning for mange, og ikke minst en stor glede for mottakerne av gavekortet. Samtidig som salg av gavekort har økt, har vi også sett at det har dukket opp litt flere utfordringer med gavekort, noe det bør tas tak i.

Mange av gavekortene blir aldri brukt, og det er det sikkert flere årsaker til. Det at man ikke får brukt dem før utløpsdatoen, er nok en kjent utfordring. Med ulik utløpsdato på de forskjellige gavekortene kan det være lett å overse en frist for bruk, og det er ikke alltid like lett å få oversikt når det er ulike vilkår på de ulike gavekortene man får. At det tas et engangsgebyr for å selge et gavekort, er rimelig, men når vi ser at det også trekkes gebyr fra kortet fram til man velger å bruke det, virker det ganske urimelig.

Dette representantforslaget løfter på en god måte de utfordringene vi som forbrukere kan oppleve med gavekort. Siden mottakeren av gavekortet ikke er den som har kjøpt det, blir mottakeren av gavekortet stående uten særlige rettigheter, og ikke minst uten noen god informasjon om hvilke regler som gjelder for det aktuelle gavekortet man har fått. Jeg er glad for at forslaget ble fremmet, slik at vi kan få vurdert hvilke grep vi kan ta for å sikre et enklere og mer forbrukervennlig regelverk for gavekort.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å sikre og styrke forbrukernes rettigheter og interesser, og vi ser behovet for å forbedre forbrukernes rettigheter når det gjelder gavekort. Jeg viser til statsrådens svarbrev, der hun også sier seg enig i at dette med gavekort er noe som bør ses nærmere på. Hun viser også til at det er ulike lovverk som må hensyntas før man kan fastsette hvilke grep som kan tas for å styrke forbrukerne på best mulig måte. Høringsrunden viser også at det er mange ulike hensyn å ta. Vi mener derfor at regjeringen bør vurdere hvordan vi kan styrke forbrukernes rettigheter ved kjøp og bruk av gavekort, og sikre at de avtalerettslige prinsippene som gjelder for gavekort, er synlige på selve kortet. Samtidig bør man vurdere å innføre forbud mot å trekke gebyr fra gavekort etter at det er solgt.

Jeg ser fram til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak om dette, slik at vi kan ta nye og gode grep for å styrke forbrukernes rettigheter også innenfor dette området.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg tror ikke noe annet enn at SV hadde de beste intensjoner da de fremmet dette forslaget. Det var imidlertid noe i FrP-ryggmargsrefleksen som sa at her bør man ta en fot i bakken og tenke seg om, og det viste seg å være veldig riktig. Fremskrittspartiet var det eneste partiet som stilte noen kritiske spørsmål, og som stilte i debatt om dette, men heldigvis kom det høringsinnspill som påpekte noe av problematikken rundt det. Statsrådens svarbrev viste også at dette ikke nødvendigvis er noen kvikkfiks.

Det er bakgrunnen for at Fremskrittspartiet i dag går sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet for å skaffe flertall for komiteens tilrådning, nettopp fordi de andre forslagene, selv om de er justert, går altfor langt. Det er vanskelig når man allikevel presiserer at man skal «vurdere unntak for produktgavekort», og at man skal forby gavekortutsteder å trekke gebyr uten at man har sett nærmere på dette.

Selv om vi er partier som ofte er litt uenige, og vi kranglet litt fram og tilbake i forrige sak, hadde representantene fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet i denne saken innlegg som jeg i hovedsak var enig i. Så jeg trenger ikke gjenta alle de poengene, men viser til Fremskrittspartiets merknader i saken. Vi ser selvfølgelig også fram til å diskutere dette på en god måte når vi har bedre faglige vurderinger for hvordan forbrukervernet eventuelt kan styrkes i denne saken. For meg som Fremskrittsparti-politiker er det også litt viktig å vise til at forbrukervern er viktig, men også at vi har lokale produsenter og et næringsliv som skal overleve. Her er det viktig å ha en balanse.

Sist, men ikke minst: Vi voksne mennesker er ansvarlige for hva vi går til innkjøp av. Er man så fryktelig imot gavekort, er det faktisk fullt mulig å la være å kjøpe det. Vi må kunne gjøre regning med at folk klarer å sette seg inn i de reglene som står på kortet man kjøper.

Kathy Lie (SV) []: Tenk deg at du gir noen et gavekort på – la oss si – 500 kr. Du synes det er litt mer stas med gavekort enn sedler. Mottakeren blir glad, men får ikke brukt det med én gang og glemmer det litt. Når mottakeren kommer så langt som til å skulle bruke kortet, viser det seg at det ikke er 500 kr i verdi på kortet. Kortselskapet har nemlig begynt å trekke et månedlig gebyr fra kortet mens det ligger ubrukt i skuffen. Ett selskap trekker så mye som 50 kr per måned fra kortet etter 12 måneder. Noen kortselskap tar gebyr for å oppgi saldo, og hvis du vil ta ut pengene, tar enkelte et gebyr på så mye som 150 kr. Ett selskap tar 195 kr i gebyr for å gi deg et erstatningskort, hvis du har mistet det. Noen tar også transaksjonsgebyr hver gang kortet brukes til å handle med. Og enda verre: Du kommer i butikken for å handle, og så er ikke kortet gyldig lenger. Men hvor var opplysningene om det?

Det er en gavekortjungel der ute, hvor vilkårene står med veldig liten skrift, og noen tjener store penger på at folk ikke får brukt gavekortene etter hensikten. Gavekort har en helt egen forbrukerpolitisk dimensjon fordi det ikke er den som kjøper det, som skal bruke det. Vi i SV ønsker å rydde opp i dette og sørge for ensartede, oversiktlige og tydelige regler for kjøp og bruk av gavekort. Blant annet foreslår vi å standardisere utløpstiden, slik at det skal være lettere for forbrukere å vite hvor lenge kortet er gyldig. Vi foreslår at det ikke skal være lov å trekke gebyr fra kortet etter at det er kjøpt og levert til kunden, og vi foreslår at vilkårene, inkludert gyldighetstid, skal fremkomme tydelig på selve kortet. Forbrukerrådet har vært tydelig i støtten til dette forslaget, ja, faktisk går Forbrukerrådet så langt at de fraråder folk å kjøpe gavekort på pengebeløp.

Komiteen som helhet mener også at forslaget er viktig og bra, men dessverre kunne ikke regjeringspartiene denne gangen være med på et forslag som var så forpliktende som vi ønsket.

Noen faktorer har påvirket forslagene våre. Vi fikk et innspill fra leverandører av produktgavekort, som har vært nevnt her, dvs. gavekort på f.eks. opplevelser og mat. De sa at en utløpstid på f.eks. tre år var problematisk fordi produktet de leverer, i mellomtiden kan ha steget i verdi og de da vil tape penger på det. Vi har derfor tatt inn i forslaget at man spesifikt skal se på unntak for denne typen gavekort.

Vi anerkjenner også at det koster noe å produsere og administrere gavekort, men mener eventuelle gebyrer da må ligge i prisen når kortet kjøpes. Jeg synes det er synd at regjeringspartiene ikke kunne strekke seg lenger, og at de til slutt hestehandlet med Fremskrittspartiet for å få flertall for et forslag hvor punktet om standardisering av utløpstid er tatt ut. SV valgte å stå fast ved sitt opprinnelige forslag og er glad for støtten fra Høyre og Venstre, selv om dette ikke får flertall.

Flertallsforslaget er absolutt bedre enn ingenting, så selv om SV primært stemmer for egne forslag, varsler jeg at SV også vil stemme subsidiært for flertallsforslaget, for det vil i hvert fall gi noe gjennomslag.

Grunde Almeland (V) [] (komiteens leder): Jeg vil starte med å takke SV for et veldig godt representantforslag – et representantforslag som er så godt at Venstre i utgangspunktet ønsker å støtte alle de tre forslagene som kom der.

I debatten er det blitt redegjort godt for de ulike grunnene til at dette er viktig, men jeg vil kommentere noe særskilt. Det handler for det første om dette med standardisering. Jeg mener at det forslaget som lå der i utgangspunktet, ga mer enn vidt nok rom for statsråden til å ta de nødvendige hensynene og gjøre de vurderingene som trengs for at man skulle få til et lovverk som faktisk korresponderer med virkeligheten, og som fungerer i praksis. Det er nettopp fordi også det opprinnelige forslaget sa veldig tydelig at man skulle vurdere antall år, hvor lang den utløpstiden skal være.

Så er jeg helt enig i at produktgavekortene er en særskilt kategori, men jeg håper vi ikke ender opp med et forslag som totalt unntar produktgavekortene fra en standardisert utløpstid. Det kan godt ses på som å være forskjellig fra andre gavekort, at man har hver sin kategori, men jeg håper oppriktig at man ser på et forslag som inkluderer også denne kategorien. Hele denne lovgivningen handler om å sørge for at den som kjøper et gavekort og gir det til noen, skal være sikker på hva man kjøper, og hvordan det skal bli brukt, og at det ikke skal være så vanskelig rett og slett å bruke disse gavekortene.

Når det gjelder forslag nr. 2, er det et veldig viktig forslag. Jeg mener at man ikke hadde trengt å gjøre en videre vurdering av det, men rett og slett bare foreslå det, for praksisen med å utnytte gavekortsystemet og trekke store gebyrer mener jeg er en uting. Det er en grunn til at vi i Norge har særlige forbrukerrettslige regler som gjør at man ikke kan skrive hva man vil i liten tekst i ulike avtaler med forbrukeren. Man har rett og slett særlovgivning fordi man vet at en bedrift med ansatte som er eksperter på disse feltene, har bedre kunnskap enn dem som går i butikken og kjøper dette.

Jeg vil også si at når det gjelder det siste forslaget, om at alle nødvendige avtalevilkår skal stå på kortet, synes jeg det er litt rart at man skal ha en lang vurdering av det. Jeg tenker at også det kunne man bare støttet og stemt for, det er såpass enkelt og greit, men jeg registrerer at dette trenger regjeringen å gruble litt over. Da ser jeg fram til at de har grublet ferdig og kommer til Stortinget – forhåpentligvis – med et konkret lovforslag og ikke bare en rapportering i Prop. 1 om at dette blir lagt i en skuff. Statsråden får kanskje mulighet til å bekrefte at det ikke kommer til å være utfallet, når hun skal ha sitt innlegg etterpå.

Jeg vil avslutningsvis si at det å vurdere er bedre enn ingenting, så Venstre kommer subsidiært til å stemme for flertallets forslag til vedtak.

Statsråd Emilie Mehl []: Det er hyggelig å få gavekort, og det er fint å kunne gi bort. Gavekort er noe som kan ha mange praktiske fordeler, alt avhengig av hva slags gavekort det er snakk om. Men så kan mottakeren av et gavekort oppleve at gleden blir noe avkortet, enten ved gebyrer som spiser opp beløpet som er gitt, eller ved at gavekortet er foreldet når gavemottakeren ønsker å bruke det. Derfor har jeg forståelse for intensjonen bak representantforslaget om et enklere og mer forbrukervennlig regelverk for gavekort.

Noen gavekort er litt forenklet sagt et bankkort. Det er en sum med penger som er knyttet til en konto, og mottakeren kan benytte gavekortet overalt hvor f.eks. Visa eller Mastercard aksepteres. De gavekortene som er bankkort, er regulert i finansavtaleloven, og disse gavekortene har i stor utstrekning en enklere regulering enn det man kan kalle vanlige gavekort. For gavekort som er bankkort, følger det av foreldelsesloven at foreldelsesfristen er 20 år etter at utstederen etter reglene i finansavtaleloven har gitt varsel om at det er gått 24 måneder uten en transaksjon knyttet til gavekortkontoen. Ulempene med disse kortene er jo at gebyrer kan ha spist opp gavebeløpet lenge før foreldelsen inntrer, som flere har vært inne på i debatten.

Andre typer gavekort vil være knyttet til en butikkjede, et kjøpesenter eller utstedt f.eks. av en lokal og uavhengig frisørsalong. For disse gavekortene gjelder det i utgangspunktet en foreldelsesfrist på tre år etter foreldelseslovens alminnelige regler.

Jeg er opptatt av at også lokale butikker og tjenestetilbydere enkelt skal kunne utstede gavekort til sine kunder. Vi må ikke lage regler som blir så kompliserte eller strenge at det i praksis bare vil være de store kjedene og finansnæringen som har ressurser til å utstede gavekort. Mye kan tale for at utstederen av gavekort bør kunne ta seg betalt for å tilby gavekort. I motsatt fall vil man potensielt risikere at tilbudet av gavekort blir mindre, og det ville også være en ulempe for forbrukerne. Samtidig mener jeg det kan være behov for og grunn til å se nærmere på om det er behov for annen regulering av foreldelse av beløp som gjøres tilgjengelig gjennom gavekort og gebyrer for å utstede eller administrere gavekort, enn det som er ivaretatt gjennom dagens regelverk.

Jeg er glad for at komiteens flertall legger opp til at det gjøres en noe bredere vurdering før man konkluderer med hvilke tiltak som er best egnet til å styrke forbrukernes rettigheter knyttet til gavekort. Men jeg setter også pris på det jeg opplever som en samlet intensjon fra komiteens side, som også regjeringen stiller seg bak.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel