Bakgrunn

I 2022 kom det frem at flere hundre søkere har ventet to år eller mer på å få sin søknad om familiegjenforening behandlet. Ifølge Sivilombudet bryter denne praksisen med forvaltningsloven. Ventetiden for å i det hele tatt komme på intervju er uakseptabel lang. Oslo politidistrikt oppgir en ventetid på ett og et halvt år bare for å få gjennomført intervjuet. Det er stort behov for å få ned ventetiden på intervju spesielt og søknadsbehandling mer generelt. Selv om familieliv er en menneskerettighet, blir familiegjenforening åpenbart ikke prioritert i utlendingsforvaltningen.

Det som derimot blir prioritert, er tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap. I Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev til Utlendingsdirektoratet (UDI) for 2023 står det at tilbakekall er viktig. Statistikken viser at det har vært en kraftig økning av tilbakekallssaker de siste årene. I 2022 ble det opprettet 665 saker om tilbakekall av oppholdstillatelse sammenlignet med 167 i 2017. Mange flyktninger med oppholdstillatelse i Norge har de siste årene stått fram med en bønn om at staten skal henlegge tilbakekallssakene slik at familier ikke splittes. Ofte er det saker som strekker seg en generasjon tilbake og oppleves som urimelige reaksjoner på noe man selv ikke har skyld i. Man ser også en økning i antall eldre som har bodd og betalt skatt til Norge i hele sitt voksne liv, som får vedtak om tilbakekallelse av statsborgerskap. Flere av sakene er så gamle at de i et vanlig rettsvesen ville ha vært foreldet.

Ifølge Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev til UDI 2023 er

«[...] saker om tilbakekall og utvisning svært ressurskrevende for utlendingsforvaltningen».

I svar på skriftlig spørsmål fra 18. januar 2023, jf. Dokument nr. 15: 965 (2022–2023), oppgir justis- og beredskapsministeren en gjennomsnittspris per sak på mellom 25 000 og 60 000 kroner i UDI, men dette er ikke fullkostberegning. Per januar 2023 var 279 av sakene som er under behandling, opprettet i 2017. Resultatet av at såpass mange saker tar så lang tid å behandle, kombinert med en kraftig økning i nyopprettede saker, er at utlendingsmyndighetene nå sitter med mer enn 3 000 tilbakekallssaker på sitt bord. UDI foreslo derfor i 2022 å henlegge tilbakekallssaker som ble opprettet i 2018 eller tidligere – et forslag departementet ikke støttet. Ressursbruken på disse sakene må også sees i lys av at bare 40 prosent av sakene behandlet i 2022 endte med tilbakekall.