Stortinget - Møte mandag den 22. mai 2023

Dato: 22.05.2023
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 384 S (2022–2023), jf. Prop. 89 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [14:21:28]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i utbyggingen og bompengeopplegget for E39 Kristiansand vest–Røyskår i Agder fylke (Innst. 384 S (2022–2023), jf. Prop. 89 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Liv Kari Eskeland (H) []: På vegner av saksordførar Trond Helleland vil eg takka for eit godt samarbeid i komiteen og hurtig behandling av saka. I Prop. 89 S for 2022–2023 vert Stortinget no bedt om å slutta seg til det reviderte bompengeopplegget for det delvis bompengefinansierte prosjektet E39 Kristiansand vest–Røyskår. Vidare ber Samferdselsdepartementet om å få fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet Ferde AS om å endra bompengeopplegg for prosjektet.

Avtalen gjev bompengeselskapet rett til å krevja inn bompengar innanfor dei vilkåra som denne proposisjonen fastset. Med dette innstiller komiteen til å gjera nettopp det, mot Framstegspartiet sine stemmer, og eg legg til grunn at Framstegspartiet gjer greie for sitt syn i saka.

Bakgrunnen for saka er å finna litt lenger tilbake i tid. Stortinget fatta i 2017 vedtak om finansiering og utbygging av ny firefelts E39 på strekninga Kristiansand vest–Lyngdal vest. Finansieringsopplegget vart fremja i Prop. 135 S for 2016–2017 og vart kalla «Finansiering og utbygging av E39 på strekningen Kristiansand vest–Lyngdal vest i kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne, Mandal, Lindesnes og Lyngdal i Vest-Agder». Innst. 469 S for 2016–2017 er ei oppfølging av denne saka i Stortinget. I denne proposisjonen vart det omtalt eit pågåande arbeid med reguleringsplanar som kunne gje vesentlege endringar i det vidare arbeidet med prosjektet. Siste reguleringsplan mellom Mandal og Røyskår er no vedteken.

Etter at prosjektet vart lagt fram for Stortinget, har Nye veier AS arbeidd vidare med reguleringsplanlegging og optimalisering av kontraktstrategi. Dette har medført endringar i utbyggings- og innkrevjingsopplegget mellom Mandal og Røyskår. Totalt går talet på bomstasjonar på ny E39 ned frå ni til sju. Det reviderte opplegget medfører at utbyggingskostnadar for prosjektet vert redusert med 1,007 mrd. kr, men kostnadane går nok opp på dei enkelte passeringane fordi estimat for trafikkgrunnlaget er noko redusert.

Strekninga skal byggjast ut som firefelts veg og går stort sett i ny trasé. Det er lagt til grunn ei fartsgrense på 110 km/t på heile strekninga, med nær ei halvering av reisetida. Prosjektet gjev stor gevinst for framkommelegheit og trafikksikkerheit. Komiteen ønskjer lykke til med å losa prosjektet i hamn og gler seg til å køyra på ein trafikksikker og god veg. Me ser at jobben som er gjord med optimalisering av prosjektet, vil tene landet og dei vegfarande godt.

Erling Sande (Sp) [] (leiar i komiteen): I saka om endringar i utbygging og bompengeopplegget for E39 Kristiansand vest–Røyskår i Agder handsamar vi i dag endringar knytte til trasé, kryssløysingar og bomstasjonsplassering for eit E39-prosjekt som er viktig for dei vegfarande og for Agder-regionen. Eg synest representanten Eskeland, på vegner av saksordføraren, har lagt fram saka på ein god måte. I realiteten medfører endringane reduserte kostnader i prosjektet, men likevel noko auke i bompengekostnader basert på forventa trafikktal.

Senterpartiet støttar dei endringane som er føreslått her, men vi vil understreke vidare at i alle prosjekt der bompengar inngår, er det utruleg viktig at det er lokalpolitisk forankra. Det at ein frå fylket si side gjev tilslutning til at det blir etablert bompengeprosjekt, og også dei endringane som kjem til undervegs, som denne saka er eit eksempel på, er ei viktig stadfesting av at dei fordelane ein oppnår med ein ny og moderne veg, overgår dei ulempene som bompengar vil vere for mange bilistar og for næringslivet. Vi er opptekne av dette, for vi ønskjer ikkje ein praksis der storting og regjering overkøyrer lokale styresmakter og pålegg bompengeinnkrevjing som ikkje har tilslutning lokalt.

Vi har som nemnt nyleg vore på reise i Agder, har sett, køyrt og drøfta viktige samferdselsprosjekt med regionale og lokale styresmakter. Vi forstår den betydninga ny veg og auka standard har for både framkomst og for utvikling av bu- og arbeidsmarknad, og ikkje minst forstår vi verdien av trygge vegar i ein region som dessverre har mist mange i trafikkulykker. Difor er vi nøgde med at denne saka med dagens behandling kjem eit steg vidare.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Endå ei bompengesak! Vi sa ganske mykje i den førre saka også, vil eg tru.

I denne saka skal det takast inn 12,3 mrd. kr i bompengar. Det som er spesielt, er at når prosjektet vert nedskalert og ein forventar mindre trafikk, aukar ein bompengane. Det er bilistane som skal ta den støyten. Det er bilistane som skal ta den ekstrarekninga. Det er ikkje snakk om at staten kan gjere det når prosjektet vert endra, slik som no. Det i seg sjølv burde gjort at staten tok rekninga og ikkje leste det over på bilistane – det er forventa færre bilar, men dei skal no ta ein større del av bompengane. Det er veldig rart, rett og slett.

Vi ser det uansett gong etter gong. Meir og meir vert det lagt opp til at bilistane skal vere ei mjølkeku for staten for å ta inn meir og meir pengar. Staten renn over med pengar, over 1 000 mrd. kr i overskot. Det vert ikkje meir inflasjon om ein brukar det på samferdsel når vegane faktisk vert bygde uansett. Ein bestiller maskinar – dei anleggsmaskinane som byggjer vegane – så den greia går sin gang.

Om det er staten eller bilistane som betaler, er det ganske spesielt gong etter gong å sjå at det berre er bilistane som skal ta støyten. Ein så stor del som dette er rett og slett ikkje haldbart. Det er ca. 9 mrd. kr som skal brukast på veg, og resten av dei 12,3 mrd. kr skal gå til andre ting som ikkje er veg. Det er igjen eit bevis på at bilistane skal betale for mykje som dei ikkje skal bruke.

Vi har hatt ein lang debatt om bompengar, så eg skal ikkje gjenta meg sjølv frå førre sak. Eg tek opp framlegget vårt.

Presidenten []: Da har representanten Frank Edvard Sve tatt opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: I 2017 fattet Stortinget vedtak om finansiering og utbygging av ny firefelts E39 på strekningen Kristiansand vest–Lyngdal vest. Bompengeopplegget var den gang basert på etablering av en bomstasjon mellom hvert av kryssene. Det var ni bomstasjoner på hele strekningen, og i tillegg var det lagt opp til en bomstasjon på en sidevei på dagens E39 nær Kristiansand vest.

Nå er det vedtatt en ny reguleringsplan mellom Mandal og Røyskår. Den innebærer at prosjektet har blitt noe endret sammenlignet med de forutsetningene som lå til grunn for vedtaket i 2017. I Prop. 89 S for 2022–2023, endringer i utbyggingen og bompengeopplegget for E39 Kristiansand vest–Røyskår i Agder fylke, la Samferdselsdepartementet derfor denne våren fram forslag til revidert opplegg for trasé, kryssløsninger og bomstasjonsplassering for prosjektet E39 Kristiansand vest–Røyskår i Agder.

Endringene innebærer at prosjektet avsluttes ved Røyskår og ikke ved Vatlandstunnelen. Opprinnelig prosjektlengde kortes dermed ned 8 km. I tillegg endres trasé og kryssplassering på strekningen Røyskår–Herdal. På strekningen Mandal øst–Herdal erstattes to planlagte kryss med et nytt kryss. Totalt reduseres antallet bomstasjoner på ny E39 fra ni til sju. Det etableres heller ikke sideveisbom på E39, slik det tidligere var forutsatt. Taksten for nullutslippskjøretøy med gyldig brukeravtale og brikke i takstgruppe 1 settes til 50 pst. av normaltakst mot tidligere forutsetning om fritak.

Som følge av endringen på strekningen reduseres utbyggingskostnaden for prosjektet. Dermed reduseres også bompengebidraget. Selv om kostnaden i revidert opplegg er redusert, vil gjennomsnittstaksten likevel øke noe siden trafikkmengden i de siste beregningene også er noe redusert.

Jeg vil framheve at det nå foreligger nye lokalpolitiske vedtak fra Agder fylkeskommune for endringene i prosjektet E39 Kristiansand vest–Røyskår i Agder. Fylkeskommunen står også ved sitt ansvar som garantist. I tråd med de siste lokalpolitiske vedtakene legges det nå til grunn en gjennomsnittstakst per kilometer på 5,70 i 2023-kroner. Bompengeopplegget for øvrig bygger på samme prinsipp som tidligere og gjelder gjennomgående kilometertakst for hele strekningen.

Det er et høyt antall drepte og skadde på denne strekningen, og jeg mener derfor det er positivt at utbygging av strekningen holder høyt tempo. Bygging av ny E39 vil gi en betydelig mer trafikksikker og forutsigbar kjørevei for trafikantene. Jeg vil understreke at flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen støtter dette forslaget til opplegg og mener det bør vedtas av Stortinget.

Presidenten []: Ingen har bedt om replikk, og vi går derfor videre på den ordinære talerlisten. De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Erling Sande (Sp) []: Det har vore ein god og ryddig debatt om sjølve saka. Grunnen til at eg tek ordet, er at det – som vanleg, hadde eg nær sagt – står igjen eitt spørsmål som ikkje er svart på, og det er eit spørsmål til Framstegspartiet: Viss det var – ifølgje representanten Sve – heilt greinlaust å finansiere dette prosjektet med bompengar, viss det verkeleg var slik representanten Sve seier, at det er å flå bilistar og lempe kostnader over på trafikantar, korleis kunne då statsråd Solvik-Olsen, frå Framstegspartiet og også nestleiar på det tidspunktet, meiner eg å hugse, gå inn for noko slikt? Korleis kan Framstegspartiet gjennom sju år ha vore med og sett rekord på rekord når det gjeld bompengeinnkrevjing, viss dette var så greinlaust, for å bruke det omgrepet? Eg håpar det blir rom for svar på det spørsmålet.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Jeg skal ikke bruke så mye tid på å diskutere bompenger og kryssløsning, men kommer til å ta opp veistrekningen generelt og diskutere den.

Utbyggingen av E39 mellom Kristiansand og Stavanger har tatt lang tid, og den har vært etterlengtet lenge. Det er ikke mange uker siden det var en russebilulykke. Nyheter om ulykker, ødelagte liv og alvorlige hendelser på E39 er så vanlig at det ikke lenger er nyheter, men dessverre kun en del av hverdagen. Personlig kjører jeg strekningen oftere enn de fleste, og når mine barn spør meg hvorfor autovernet er ødelagt, hva de svarte bremsesporene på veien er, og hvorfor det ligger blomster og lys i veikanten, må jeg si det som det er. Det å sette seg i bilen er kanskje det farligste vi gjør, spesielt hvis man setter seg i bilen utenfor Oslo-gryta.

Heldigvis er veien mellom Mandal og Kristiansand utbygd, og det bygges i Lyngdal. Da gjenstår det en strekning mellom Lyngdal og Mandal, og hele strekningen fra Ålgård i Rogaland til Lyngdal i Agder gjenstår også. Regjeringen prøver etter alle kunstens regler å ikke love noe om når veien i sin helhet skal stå ferdig, men den ligger inne i Nasjonal transportplan, og regjeringen sier at de følger situasjonen nøye.

Derfor mener Fremskrittspartiet også at staten har råd til å bygge en vei som skal erstatte en dødsvei, uten bompenger. Nyheten i dag er at oljefondet har passert 15 000 mrd. kr. Det er et så høyt tall at det er vanskelig å sette det i sammenheng. De 12 mrd. kr som bilistene skal betale, utgjør sannsynligvis ikke mer enn et par dagers avkastning fra oljefondet. Jeg skal likevel la det ligge.

Jeg håper det kommer en vilje til å bruke penger på samferdselsinvesteringer – og ikke bare i Oslo-gryta – uten at det blir sett på som å subsidiere distriktene, for det er det ikke. Jeg har mine tvil, men jeg håper at resten av utbyggingssakene på E39 kommer på løpende bånd fra regjeringen, at man ikke venter til 2044 med å bygge ut resten, som har vært signalene til nå, og at de som blir født i dag, slipper å kjøre på den gamle veien når de blir russ – selv om jeg har mine tvil – for det går rett og slett ikke an.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg hugsar godt då dottera mi i 2020–2021 kom med eit glas, eit flott vinglas som var handlaga og bestilt med inngravering, og på det glaset stod det Bompengegeneralen. For det vart faktisk underteikna omtalt som – etter at vi fekk einigheit i regjeringa om å kutte 18 mrd. kr i bompengar, og etter at vi faktisk fekk gjennomført å få eit bompengefritt Møre og Romsdal, der vi fekk kutta 1,3 mrd. kr. Vi gjorde faktisk ein forskjell då vi var i regjering – stikk i strid med det Senterpartiet gjer i dagens regjering, der dei berre mokar på med bompengar. Det er ikkje grenser for kor mykje bompengar ein skal ha. Så til det å kome her og forsøke å ta underteikna med ei beskriving av at vi auka bompengane så mykje: Vi bygde 280 kilometer med firefelts motorveg, vi bygde masse veg – til forskjell frå dagens regjering. Ja, det var bompengar, og det beklagar eg at vi var med på. Vi hadde altså ikkje reint fleirtal i den regjeringa, men bompengeandelen gjekk jo kraftig ned.

Så er det slik at eg ikkje var i regjering, og ikkje var eg på Stortinget heller den gongen. Difor er eg veldig stødig på kva underteikna meiner om bompengar i dag, like stødig som eg var i 2020 og i 2021 inn mot vår eiga regjering – og sørgde for at vi faktisk fekk kutta betydeleg med bompengar. Ja, Møre og Romsdal er desidert det største FrP-fylket, og når folk stemmer Framstegspartiet og støttar partiet, får ein også gjennomslag for det i eige fylke. Difor fekk vi også eit bomfritt Møre og Romsdal. Det kan også skje i resten av landet viss folket stemmer Framstegspartiet – og faktisk sørgjer for at vi får fleirtal for å kunne ta ned bompengane og bruke meir pengar på veg, men utan bompengar, og sørgjer for at ein faktisk kan gjennomføre ein fornuftig politikk som både innbyggjarane og bilistane ønskjer.

Eg trur det kan vere lurt å feie for eiga dør, når Senterpartiet prøver å vere høg og mørk og framstiller seg som den som er talsperson for å få ned bompengane. Dei må vise det i praksis! Det verkar ikkje slik i dag, for bompengane aukar og aukar, og hos Senterpartiet er det ikkje snakk om å kutte ei krone i bompengar.

Presidenten []: Representanten Erling Sande har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Erling Sande (Sp) []: Det er no eingong slik at Framstegspartiet sine resultat i norsk politikk ikkje kan målast på representanten Sve sin innsats som fylkespolitikar i Møre og Romsdal. Det må målast på kva Framstegspartiet gjorde den tida dei sat i regjering og hadde makta i dette landet, direkte og indirekte i åtte år. Faktum er at denne regjeringa ikkje er i nærleiken av å rekkje Framstegsparti-regjeringa til knea eingong når det gjeld innføring av bompengar. Det som blei kutta i bompengar frå den førre regjeringa, var ikkje i nærleiken av det ein innførte av bompengar. Eg gjekk ikkje opp her og gjorde meg til talsmann for å kutte alle bompengane. Det har heller aldri Senterpartiet gjort. Men Framstegspartiet må tole å bli konfrontert med at dei har gjort det. I fleire tiår har dei gjort det. Dei hadde moglegheita i åtte år, men dei valde å ikkje gjere noko med det.

Morten Stordalen (FrP) []: Det er interessant når Senterpartiets Erling Sande skal beskrive historien. Ja, jeg var med og behandlet denne saken i 2017 i Stortinget. Anslaget fra Nye veier den gangen var 2,3 mrd. kr rimeligere, sammenlignet med Statens vegvesens kostnadsoverslag. I tillegg var den statlige andelen i prosjektet 67 pst. Det var fortsatt langt under hva Senterpartiet og Arbeiderpartiet opererte med i perioden 2005–2013. Det er helt riktig at Fremskrittspartiet primært er imot bompenger. Vi har fått til ganske mye som har endret norsk samferdselspolitikk ganske betydelig. Det betyr at bompengeandelen generelt innen Statens vegvesen gikk ned fra 41 pst. under rød-grønn regjering i 2005–2013 til 28 pst. i snitt på riksveiprosjektene. Vi opprettet også selskapet Nye veier.

Erling Sande sier at Arbeiderpartiet–Senterparti-regjeringen ikke er i nærheten når det gjelder bompengeandel. Nei, det er ikke så rart, for de bygger jo ikke veier. Det er fint lite veier som er satt i gang. Det er ganske mye som er satt på vent; man lar alt vente til NTP. Det blir ikke mer bompenger på nye prosjekter, for det er ikke nye prosjekter som settes i gang – det er svært, svært få.

Jeg er glad for at man opprettholder selskapet Nye veier – det anbefaler jeg denne regjeringen sterkt. Flere har referert til at komiteen var i Agder. Det er helt riktig. Da vil jeg i hvert fall minne om én ting. Det man ba om i Agder, var en trygg firefelts motorvei – det måtte man ikke rokke ved. Og samlet og tverrpolitisk var man veldig opptatt av å beholde selskapet Nye veier, som har sitt tilholdssted der nede. Det håper jeg denne regjeringen ikke rokker ved, men at man opprettholder selskapet. Fremskrittspartiet sørger for fortsatt å redusere bompengeandelen når vi har muligheten til det.

Geir Inge Lien (Sp) []: Her vart det nødvendig å ta ordet. Eg må seie at det vert litt høgt og mørkt når Framstegspartiet står her og skryter av det dei har gjort i Møre og Romsdal. I Møre og Romsdal har ein stoppa omtrent alt av vegbygging innan statlege prosjekt. Det er ikkje nødvendigvis om å gjere, men vi ser at dei er veldig framoverlente når det gjeld andre plassar.

Eg må berre seie at då Nye vegar vart oppretta, med statsråd Solvik-Olsen frå Framstegspartiet, sa ein: Regjeringa legg opp til at selskapet si utbygging vert delfinansiert med bompengar. Det var Framstegspartiet som stod med statsråden og gjorde dette med sitt eige prosjekt Nye vegar. At Framstegspartiet står her i salen i dag og på ein måte hevdar at dei ikkje har vore med på å finansiere prosjekt med bompengar, må eg seie er veldig rart når vi veit at dei har vore omtrent noregsmeistrar i å gjere det i den perioden dei har sete i regjering, med både Solvik-Olsen og ikkje minst Dale, som er frå Møre og Romsdal.

Presidenten []: Representanten Frank Edvard Sve har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg har vel aldri sagt at vi ikkje har vore med på å byggje vegar med bompengar. Eg beklagar at vi har gjort det, i ei regjering der vi ikkje hadde fleirtal. Men ein ting er bra sikkert: Når ein snakkar om at vi har noregsrekord i bompengar, var det i alle fall noregsrekord i vegbygging. Bompengeandelen gjekk ned, og vi bygde faktisk veg. Det er jo ikkje rart at ein ikkje har ein bompengeauke i dagens regjering, når dei faktisk ikkje byggjer veg. Det trur eg dei aller fleste forstår – at det vert lite av det meste, uansett kva ein skal finansiere det med, når ein faktisk ikkje byggjer veg.

Kirsti Leirtrø (A) []: Dette handler om en sak i Agder, en helt nødvendig veiutbygging som endelig skal realiseres. En må igjen stille seg spørsmål om virkelighetsbeskrivelsen. Hvor er vi i dag, og hvor skal vi hen? Nye veier ble etablert, og det etterspørres en prioritering av E 39 videre. Slik Fremskrittspartiet la det opp, er det opp til styret i Nye veier hvilke prosjekt som skal bygges.

Det er tidenes samferdselssatsing. Aldri har det vært bevilget så mye penger til samferdsel som i inneværende år – og det høres ut på Fremskrittspartiet som om det ikke bygges en eneste vei. I tillegg er det tidenes prioritering av vedlikehold av veier. Det er helt nødvendig med den ras- og flomproblematikken vi har, og med tyngden på vogntog som skal kjøre på de veiene.

Jeg kan bruke et eksempel fra rv. 3, som var etablert av Fremskrittspartiet som et OPS-prosjekt. Der var bompengeandelen – fordi det ble 1 mrd. kr billigere med Statens vegvesens byggemetode og entreprenørene – på 95 pst. fordi de pengene ble flyttet. Nå følger vi opp sånn at andelen skal være det som egentlig var sagt. Da Nye veier ble etablert, ble det en ramme og en forutsetning om at det skulle være bompengefinansiert og en viss prosent. Etter de fire årene i forrige periode lå regjeringen 21 mrd. kr etter sin egen nasjonale transportplan. Dette er penger vi faktisk må finne innenfor det som er av løfter rundt omkring i landet i inneværende nasjonale transportplan.

Liv Kari Eskeland (H) []: På vegner av saksordføraren har eg lyst til å takka for ein god debatt og brei einigheit om innstillinga – med unntak frå Framstegspartiet. Debatten har gått i relativt kjende spor, og me fekk inn litt bompengediskusjon i dag òg. Med understreking av at det er lokalpolitiske vedtak som no ligg i botnen for denne saka, føler meg trygg på at innstillinga frå komiteen vil tena landsdelen godt og bidra til å nå visjonen om null drepne i trafikken, noko som òg representanten Meininger Saudland frå Framstegspartiet og Agder fokuserte på i sitt innlegg.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se tirsdag 23. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel