Tor André Johnsen (FrP) [13:30:55 ] : Rettferdsvederlagsordningen
er Stortingets egen ordning. Etter denne ordningen kan enkeltpersoner
søke om skjønnsmessig kompensasjon fra staten når vedkommende er kommet
særlig uheldig ut og er påført skade eller ulempe som ikke dekkes
etter alminnelige erstatningsregler eller gjennom trygde-, forsikrings-
og erstatningsordninger. Ordningen er basert på sedvane. Sakene
avgjøres av Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Det er ikke
klageadgang til Stortinget over utvalgets vedtak.
Antall søknader
etter særordningen har over tid vært nedadgående og utgjorde i 2022
kun 16 saker. Saksinngangen i 2021 og 2022 var omtrent 37 pst. høyere enn
i 2020. Økningen antas å ha sammenheng med ulike tiltak som ble
iverksatt av Statens sivilrettsforvaltning for å gjøre ordningen
mer kjent. Økt oppmerksomhet om ordningen i media og digitalisering
av søknadsprosessen kan ha vært medvirkende årsaker. Det forventes
at saksinngangen vil holde seg omtrent på dette nivået framover.
Komiteen vil påpeke
at ordningen er ment å innebære en mulighet for å få en viss økonomisk
kompensasjon i saker hvor det er begått urett fra det offentlige, hvor
det ikke er mulighet til å få dekning på annen måte. Komiteen ser
at saksbehandlingen i løpet av 2022 har blitt heldigitalisert. Dette
er et positivt bidrag for å sikre en mer effektiv saksavvikling.
Komiteen mener det er viktig at de som bør få erstatning, kjenner
til ordningen, og derfor er de tiltak som har blitt gjennomført,
viktige og nødvendige.
Statsråd Emilie Mehl [13:32:47 ] : Som forrige taler også gikk
litt igjennom, er rettferdsvederlagsordningen en ordning der enkeltpersoner
som har kommet særlig uheldig ut i møte med det offentlige, gis
en skjønnsmessig kompensasjon når ingen andre erstatningsordninger
er aktuelle. Årsrapporten fra Stortingets rettferdsvederlagsutvalg
for 2022 gir et godt innblikk i utvalgets arbeid og ordningens utvikling.
Jeg vil også ta opp noe av statistikken vi har fra i fjor.
Antallet innkomne
søknader etter den alminnelige rettferdsvederlagsordningen er like
høyt som i fjor. Det ble mottatt 494 søknader i 2022, som er en
økning på 37 pst. fra 2020. Det er det høyeste antallet søknader
siden 2011.
Antall søkere
etter særordningene er vedvarende lavt og utgjør i 2022, som i 2021,
bare 3 pst. – 16 søknader. Særordningene som gjelder for romanifolk,
tatere, eldre utdanningsskadelidende samer og kvener og tidligere
barnehjemsbarn, har virket lenge, slik at de fleste aktuelle søkere
allerede har søkt tidligere.
Stortinget ba
26. november 2020 regjeringen om å sørge for at rettferdsvederlagsordningen
blir bedre kjent og bedre informert om som erstatningsordning. Statens
sivilrettsforvaltning, som er sekretariat for ordningen, iverksatte
som følge av det en rekke tiltak, herunder å tilby en nettbasert
søknadsprosess. Økningen i antall søknader skyldes trolig disse
tiltakene.
Antall saker behandlet
av utvalget har gått opp med 14 pst., fra 272 saker i 2021 til 311 saker
i 2022. Statens sivilrettsforvaltning avviste 66 saker i kraft av
sin fullmakt til å avvise omgjøringsbegjæringer. De fleste avvisningene
skyldes at forholdet ikke er erstatningsrettslig foreldet.
Gjennomsnittlig
saksbehandlingstid gikk opp fra 17 måneder i 2021 til 18 måneder
i 2022. Også saksbehandlingstiden for saker utredet av ekstern faginstans har
økt noe. Økningen skyldes økt saksinngang.
Jeg er opptatt
av at saksbehandlingstiden holdes så kort som mulig, men det er
naturlig nok også tidkrevende å innhente dokumentasjon i eldre saker.
I 2022 er det iverksatt flere tiltak for å håndtere den økte saksinngangen.
Vi følger med på tidsbruk og samarbeid, særlig i lys av at antall
nye søknader forventes å holde seg høyt framover. På grunn av at
utvalget har behandlet flere saker, økte også utbetalingene fra
25,6 mill. kr i 2021 til 29,1 mill. kr i 2022.