Presidenten
[10:57:58 ]: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Jone Blikra (A) [10:58:29 ] (ordfører for saken): Først vil
jeg få takke for samarbeidet i komiteen. Det er et samarbeid som
har ført til at tilrådingen fremmes av en samlet komité.
Jeg vil gjerne
understreke dette med samlet komité. En lovendring av denne karakter
er det viktig at det er bred tilslutning om.
Ved denne lovendringen
gir vi tolletaten hjemmel til å ta alkotest og foreløpig test av
om en fører av motorvogn er påvirket av andre stoffer. Tolletaten
gis også hjemmel til med makt å holde fører av motorvogn tilbake
dersom føreren forsøker å unndra seg testing, eller til føreren
er overlevert politiet. I dag er det bare politiet som har denne
adgangen.
Det er viktig
at vi som lovgivere er årvåkne og påpasselige i saker der vi utvider
adgangen til å bruke tvangsmidler og makt overfor personer. I dette
tilfellet er det tolletaten som får denne hjemmelen. Tolletaten
er godt rustet til dette, da etaten allerede har hjemler knyttet
til inngripen overfor personer og har en operativ tilstedeværelse
på grensen.
Det er en viktig
begrensning i lovforslaget, noe komiteen er svært opptatt av. Det
er kun i de tilfeller der en motorvogn er stanset i forbindelse
med ordinær tollkontroll, at testing av om føreren er ruspåvirket,
kan gjennomføres.
Trafikksikkerhetsarbeid
og kampen mot kjøring i ruspåvirket tilstand er ikke bare politiets
ansvar. I utgangspunktet er det vårt alles ansvar. Vårt ansvar som lovgivere
er å legge til rette for at dette viktige arbeidet kan tilrettelegges
og gjennomføres på best mulig måte.
I Meld. St. 40
for 2015–2016, Trafikksikkerhetsarbeidet – samordning og organisering,
var tverrfaglig samarbeid framhevet. I forlengelsen av dette ble
det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utrede utvidede hjemler
til tolletaten for kontroll av motorvognførere.
Det er gjennomført
et solid arbeid i arbeidsgruppen. Forslaget fra arbeidsgruppen om
å etablere et hjemmelsgrunnlag for tolletaten har vært på høring.
Med unntak av én anonym enkeltperson har ingen av høringsinstansene
stilt seg negative til forslaget.
Forslaget til
lovendring vil styrke kampen mot ruskjøring i trafikken på en god
og effektiv måte.
Erlend Larsen (H) [11:01:22 ] : Denne saken har en historikk
som går tilbake til Solberg-regjeringen, som i 2015 utarbeidet Meld. St. 40
for 2015–2016, Trafikksikkerhetsarbeidet – samordning og organisering.
Stortingsmeldingen framhevet en bedre utnyttelse av tilsyns- og
kontrollinnsatsen gjennom styrket tverretatlig samarbeid. På oppdrag
fra Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet ble
Politidirektoratet og Tolldirektoratet i mai 2017 bedt om å utrede om
tolletaten burde få myndighet til å foreta kontroll av om motorvognfører
er ruspåvirket, og hvordan en slik kontrolloppgave eventuelt kunne
gjennomføres.
I dag behandler
vi resultatet, hvor det foreslås at tolletaten skal få hjemmelsgrunnlag
for å utføre testing av om fører av motorvogn er ruspåvirket. En
kan tenke at dette utfordrer politiets maktmonopol. I dag er det
kun politiet som kan gjennomføre ruskontroller. Jeg synes det er
naturlig at tollvesenet, som vokter våre grenser, skal kunne gjennomføre
ruskontroller, slik at vi unngår at ruspåvirkede førere entrer landet
vårt.
Lovforslaget sier
at tollvesenet kun skal rusteste sjåfører. Dersom resultatet av
testen gir grunn til å tro at føreren har overtrådt forbudet mot
ruspåvirket kjøring, skal politiet straks varsles. I tilfeller ved
positiv test eller hvis føreren forsøker å unndra seg testing, foreslås
det at tolletaten gis myndighet til å holde føreren tilbake med makt
inntil vedkommende er overlevert til politiet. Dette synes vi er
akseptabel maktbruk for å unngå farlige situasjoner dersom ruspåvirkede
skulle få slippe til på norske veier. Vi forutsetter at lovendringen
blir et supplement til politiets tester, og at det ikke går ut over
tollvesenets primære oppgaver. Høyre støtter altså forslaget fra
regjeringen.
Geir Inge Lien (Sp) [11:03:23 ] : Tolletatens operative nærvær
på grensa og kontroll- og sanksjonskompetanse etter loven tilseier
at det er føremålstenleg å utnytte det til å styrkje kontrollen
av ruspåverka motorvognførarar. Det kom veldig godt fram frå både
saksordføraren og førre talar.
Ruskøyring er
livsfarleg, og mange liv har gått tapt, unge, gamle og tilfeldige
offer. Senterpartiet er oppteke av trafikksikkerheit og at arbeidet
med å få redusert faren for å møte ruspåverka sjåførar på vegen
er eit veldig viktig arbeid. Det er bra at det vert gjennomført
endå fleire tiltak som gjev betre trafikksikkerheit.
Tolletaten gjennomfører
allereie kontroll av køyretøy, men om dei mistenkjer at ein førar
er ruspåverka, må politiet no tilkallast, og det er ei form for
dobbeltarbeid. Tolletaten skal difor ikkje gjennomføre eigne kontrollar
berre retta mot testing av ruspåverka køyring, det er oppgåva til
politiet, men verksemda til tolletaten skal vere eit supplement
til politiet, at dei når dei utfører annan kontroll, òg kan ha ruskontroll,
som det her vert lagt opp til. Det er svært bra.
Lovendringa legg
difor til rette for at kontroll- og tilsynsressursane vert utnytta
best mogleg og mest mogleg hensiktsmessig. Erfaringane frå våre
naboland Sverige og Finland er gode. Vissa om at tolletaten òg skal
kunne avdekkje om ein køyrer ruspåverka, vil i seg sjølv ha ein svært
preventiv effekt.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:05:38 ] : Denne proposisjonen
og innstillingen som Stortinget nå behandler, omhandler endringer
i veitrafikkloven. Regjeringen ønsker, som flere har vært inne på,
å utnytte tolletatens tilstedeværelse på grensen til å styrke og
effektivisere samfunnets innsats mot kjøring i ruspåvirket tilstand.
Ruspåvirket kjøring
er fortsatt en av hovedutfordringene innenfor trafikksikkerhetsarbeidet
og et saksfelt som er avhengig av stadig økt og bedre innsats fra alle
aktører. Streng lovgivning, aktiv håndheving, et relativt høyt straffenivå,
informasjonskampanjer og liten sosial aksept for promillekjøring
har ført til at det relativt sett er et lite omfang av promillekjøring
i Norge sammenlignet med en rekke andre land. Til tross for det avdekker
politiet fremdeles et stort antall ruspåvirkede førere.
Lovendringen innebærer
som sagt at det gis hjemmelsgrunnlag i veitrafikkloven slik at tolletaten
ved tollkontroll kan foreta foreløpig test av om føreren av en motorvogn
er ruspåvirket. Tolletaten gis også hjemmel til å holde føreren
tilbake med makt dersom vedkommende forsøker å unndra seg kontroll,
eller inntil føreren er overlevert til politiet. Hjemmelen er nødvendig for
å hindre unndragelse fra tolletatens kontroll eller politiets oppfølging.
Målet med lovforslaget
er altså å styrke kontrollen med ruspåvirket kjøring, og tiltaket
forventes å ha en forebyggende og preventiv effekt. En viktig forutsetning for
forslaget er at tolletatens ruskontroll kun skal være et supplement
til politiets kontroller, og at den kun skal gjennomføres i forbindelse
med tolletatens kontrollvirksomhet etter vareførselsloven. Tolletaten
skal med andre ord ikke utføre målrettet kontroll kun rettet mot rus.
Det er fortsatt politiets oppgave.
Det foreslås i
tillegg en endring i veitrafikkloven § 17. Denne endringen tar sikte
på å gjenopprette det som inntil nylig var gjeldende rettstilstand,
før ordning med digital avregistrering kom på plass. Forbudet mot langvarig
parkering av kjøretøy uten lovlig kjennemerke på offentlig vei foreslås
i denne proposisjonen utvidet til også å gjelde avregistrerte kjøretøy
som har kjennemerkene på. Kjøretøy parkert i strid med bestemmelsen
vil da kunne fjernes.
Jeg er glad for
at transportkomiteen gjennom denne framlagte innstillingen slutter
seg til de forslag som regjeringen har fremmet.
Presidenten
[11:08:21 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se voteringskapittel