Stortinget - Møte tirsdag den 23. mai 2023

Dato: 23.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 366 S (2022–2023), jf. Dokument 8:211 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [10:00:40]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Mona Fagerås, Ingrid Fiskaa og Freddy André Øvstegård om ti grep for å rekruttere og beholde flere lærere og ansatte i skole og barnehage (Innst. 366 S (2022–2023), jf. Dokument 8:211 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Sigurd Myrvoll (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg få takke representantene fra SV for at de fokuserer på rekruttering av lærere til barnehage og skole.

Komiteen deler forslagsstillernes bekymring for mangel på kvalifiserte lærere. De siste tallene viser at det er en nedgang i antall søkere til lærerutdanningen på nesten 22 pst. sammenlignet med 2022. Nedgangen i søkere til lærerutdanningen startet allerede i 2019 og er således ikke av ny dato. Vi må innhente bedre kunnskap om hvorfor dette har skjedd, og se på hva som kan gjøres på lokalt nivå og nasjonalt nivå for å bedre rekrutteringen.

Det er gledelig at det er en samlet komité som stiller seg bak forslaget om å be regjeringen lage en strategi for økt rekruttering av lærere og komme tilbake til Stortinget på egnet måte om strategien. Strategien må ses i sammenheng med ordningene for veiledning av nyutdannede, etter- og videreutdanningstilbud, nye karriereveier for lærere i skolen og den varslede profesjonsmeldingen.

Så vil jeg redegjøre for Arbeiderpartiets standpunkt i saken. Det er en alvorlig og dramatisk nedgang i søkertall til lærerutdanningene våre – en nedgang som startet under Høyre-regjeringen i 2019. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er i Hurdalsplattformen tydelige på at vi vil rekruttere, utdanne og beholde flere kvalifiserte lærere over hele landet. De ferske lærertallene viser at det er riktig prioritering og helt nødvendig. Det er nedgang både i distriktene og i de store byene. Vi må jobbe med både kortsiktige og langsiktige løsninger.

På kort sikt handler det om å få flere til å prioritere opp lærerutdanningen til førsteplass når de søker. På litt lengre sikt har regjeringen satt i gang flere tiltak. Det vil snart komme på høring en omlegging av lærerutdanningene, noe som vil kunne føre til flere søkere. Vi må diskutere om studentene f.eks. skal trenge å gjøre alle valg allerede det første året, og om allerede fullført høyere utdanning kan innpasses i mastergraden. Samtidig er det iverksatt en stortingsmelding om profesjonsutdanningene. Dette vil kunne gi flere studenter og forenkle planverket.

Det gjennomføres også et nasjonalt rekrutteringsprosjekt som skal bidra til å bedre rekrutteringen til lærerutdanningen og læreryrket, styrke en mangfoldig rekruttering og bidra til en positiv omtale av læreryrket. Et av tiltakene er å kurse mannlige lærerstudenter i å være rollemodeller i møte med mulige søkere til lærerutdanningen. Det finnes i dag også en ordning med utdannings- og rekrutteringsstipend som skoleeiere kan søke om, samt utdanningsstipend for ansatte, slik at de kan ta PPU, PPU-Y og yrkesfaglærerutdanning.

Vi må prioritere tiltak som man vet har effekt. I denne saken er det fint å merke seg at det er bred tverrpolitisk enighet blant komiteens medlemmer rundt at det må tas grep for å styrke rekrutteringen av lærere over hele landet. Jeg ser fram til at vi skal få på plass strategien som Stortinget i dag bredt stiller seg bak.

Margret Hagerup (H) []: Gode lærere er avgjørende for å sikre en god skole hvor elevene opplever mestring og læringsglede og alle elever blir sett og møtt av lærere med god pedagogisk og didaktisk kompetanse. Å gjøre læreryrket attraktivt handler om å løfte statusen og gi muligheter for utvikling og karriere i skolen. Det er et langsiktig arbeid som krever tydelige prioriteringer.

Etter sterk vekst i søkertallene til lærerutdanningen under Solberg-regjeringen fram til rekordåret 2019, har vi de siste årene sett en bekymringsfull nedgang i søkere til læreryrket. Så langt har regjeringen senket kravene og reversert våre grep, uten å komme med et eneste tiltak for å løfte statusen og gjøre læreryrket mer attraktivt.

Høyre ga lærerne et statusløft ved å innføre en femårig masterutdanning, som skulle løfte lærernes kompetanse, status og lønn og samtidig gjøre lærerne mer oppdatert på relevant forskning og i stand til å prøve ut nye undervisningsmetoder.

Vi skjerpet opptakskravene for å komme inn på lærerutdanningene og ga videre lærerne et faglig løft ved å innføre kompetansekrav for lærere. Kravene var at innen 2025 skulle alle lærere som underviser i norsk, matematikk og engelsk, ha et nødvendig antall studiepoeng i undervisningsfaget, for det betyr noe med tanke på frafall i videregående opplæring om man lærer seg å lese, skrive og regne.

Da Høyre satt i regjering, fikk nesten 50 000 lærere tilbud om videreutdanning. Lærere som gjennomførte dette, ga tilbakemelding om at de både endret sin undervisning og ble bedre lærere av det.

Vi trenger flere motiverte og dyktige lærere som kan sørge for at elever opplever kvalitet og mestring i skolen. Da senker vi ikke kravene slik regjeringen gjør nå, men beholder nødvendige opptakskrav og fortsetter å investere i lærerne.

Høyre vil fortsatt prioritere et videreutdanningsløft og sørge for at flere får muligheten til å både nå kravene for å undervise i skolen og jevnlig få oppdatert sin fagkunnskap. Høyre mener videre at vi trenger karriereveier i skolen for lærere som brenner for god undervisning i klasserommet. Det er derfor sterkt beklagelig at regjeringen ikke viderefører lærerspesialistordningen, som kan vise til veldig gode resultater, og det er verdt å merke seg at Utdanningsforbundet også er kritisk. Grunnen til det er at det i dag ikke finnes noen alternativer. Man har fjernet den eneste muligheten som var der.

Regjeringen har så langt kun reversert tiltakene vi innførte, uten å komme med konkrete tiltak for å løfte læring og mestring i skolen. Regjeringen har imidlertid varslet en stortingsmelding om profesjonsutdanningene. Vi er glad for at Høyre har fått med seg en samlet komité for forslaget om at regjeringen i forbindelse med behandlingen av denne kommer tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å sikre økt rekruttering, gode tilbud for etter- og videreutdanning av lærere, veiledningsår for nytilsatte og attraktive karriereveier for lærerne i skolen. Det arbeidet ser vi fram til å delta i, og mye av oppskriften ligger der allerede. Spørsmålet er om det tas i bruk. Endringer i skolen er et langsiktig arbeid der man bør holde stø kurs.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Senterpartiet er veldig glad for at mangelen på kvalifiserte lærere blir fulgt opp av regjeringen. Regjeringen har alt tatt noen grep for å bedre rekrutteringen av kvalifiserte lærere, som i Nord-Norge, bl.a. på Nesna, men vi er tverrpolitisk enige om at vi må gjøre mer.

Det trengs et realt lærerløft. Lærere har en mer krevende arbeidssituasjon enn noen gang. Senterpartiet har i flere år ønsket seg en samlet forsterket innsats for rekruttering av lærere. Vi har fremmet dette gjennom forslag i Stortinget over flere år. I forrige periode opplevde vi mindre drahjelp på feltet.

Samtidig anerkjenner vi tverrpolitisk alvoret i situasjonen slik den er nå. Det har vært en dramatisk nedgang i andelen søkere til lærerutdanninger under koronapandemien, fordi det da var så mange flere som søkte høyere utdanning. I 2023 er nedgangen igjen dramatisk, fordi det er så mange færre i antall som går på lærerutdanning. Både kunnskapsministeren og forsknings- og høyere utdanningsministeren har nå pekt på alvoret i færre søkere til lærerutdanningene og konsekvensene dette kan ha på sikt.

Regjeringen mener godskriving av fag man har med seg fra før, bør bli bedre, slik at flere får mulighet til å ta raske lærerutdanninger – raske i den forstand at man ikke trenger å ta studiepoeng i fag man alt har. Rammeplanene for utdanningene kan med fordel forenkles. Høgskulen på Vestlandet leder en rekrutteringskampanje som vi må se på effekten av. Nord universitet har hatt en rekrutteringskampanje rettet mot kommunene, kalt LæreriNord, som man kan se effekten av på søkertallene ved Nesna. Vi fikk 1 068 ekstra kvalifiserte søkere da man endret fra krav til 4 i matte ved opptak til at man også kan ha et snitt på 4.

Videre har regjeringen varslet en rekke arbeid. Det blir en strategi for laget rundt eleven, det blir en tillitsreform, som alt er under utrulling, etter- og videreutdannings-NOU-en blir fulgt opp, fleksible veier til lærerutdanning må vurderes, profesjonsmeldingen har alt blitt nevnt herfra, og et møte om profesjonsmeldingen ble nylig gjennomført, med mange gode tilbakemeldinger.

Komiteens medlemmer fikk høre Elaine Munthe, leder av Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger, som gjennomfører systematisk kunnskapsoppsummering av forskning. Motivasjon for å ta lærerutdanning er andre ting enn det vi prioriterer politisk, som meningsfylt arbeid og å kunne påvirke mennesker rundt seg.

Jeg håper flere med en drøm om å bli superhelt blir lærer. Senterpartiet ser fram til det videre arbeidet regjeringen har varslet, og som Stortinget nå etterspør, med strategisk oppfølging.

Himanshu Gulati (FrP) []: Vi i Fremskrittspartiet deler den sterke bekymringen rundt nedgangen i antall søkere til lærerutdanningen. Det må tas på alvor, og man må se på helheten når det gjelder grunner til dette, og så komme med de riktige tiltakene. Derfor støtter Fremskrittspartiet både forslaget om kunnskapsinnhenting, fra SV, og også en samlet komités forslag om en strategi for å motvirke den trenden vi ser, som bekymrer oss alle.

Jeg vil vise til de grepene som vi var med og tok i regjering, som det også har blitt vist til tidligere i dag, bl.a. innføring av femårig mastergrad, et massivt etter- og videreutdanningstilbud og også kompetansekrav, som vi mener er riktig for å øke statusen til læreryrket. Men det er ingen kvikkfiks her, og derfor må vi se på tiltakene helhetlig.

Fremskrittspartiet har også tidligere tatt opp bekymringer rundt den økte volds- og trusselsituasjonen i skolen, noe vi nå ser at rundt én av fire lærere er blitt rammet av. Vi tror også det kan være en medvirkende årsak til at læreryrket blir mindre attraktivt. Derfor er den kampen også viktig i et helhetlig perspektiv.

Jeg tar opp det forslaget Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Himanshu Gulati har tatt opp det forslaget han refererte til.

Grete Wold (SV) []: Bakgrunnen for at SV har fremmet dette forslaget, er selvsagt den bekymringen alle gir uttrykk for når det gjelder lærermangel i norske klasserom. Jeg opplever derfor også at det er en genuin interesse for å finne gode tiltak. Det er, som det har vært nevnt, gledelig at dette forslaget også har sporet til at en samlet komité i hvert fall har forent seg om ett forslag, at man skal få en strategi på bordet.

Det er med sikkerhet flere årsaker til at vi mangler lærere i skolen i dag, og til at vi ser at søkertallene går ned – alt fra lønn, som jo er åpenbart, til uakseptable arbeidsforhold, som vi dessverre har sett altfor mange eksempler på i media. Det handler også om hvilken status læreren har både i skolen og i samfunnet. Men uansett, løsningen ligger i det vi må finne fram til i fellesskap.

De forslagene SV fremmer i denne saken, er alle tiltak som vi mener ville bidratt til å bedre den situasjonen vi nå ser. Jeg kommer kun til å trekke fram noen få. En ordning med veiledning for nyansatte lærere i barnehagen og på alle trinn i grunnskolen og videregående skole ville gitt en bedre start for en fersk lærer. Det å mestre nye oppgaver raskt vil virke motiverende, men det vil også kunne skape en trygghet til å finne sin egen måte å løse det på som alltid vil være en krevende arbeidshverdag.

Så er det ingen tvil om at unge ikke ønsker og nok heller ikke kommer til å utdanne seg til yrker der ikke hele, faste stillinger er forventet og på mange måter normalen. Dette er en utfordring også i andre yrker som sliter nettopp med rekruttering. Den utfordringen løser vi ikke uten en planmessig tilnærming. Det er bakgrunnen for at SV foreslår at man tar initiativ til et prosjekt for hele, faste stillinger også i skolen, selvsagt i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Det tredje forslaget jeg velger å trekke fram, er behovet for faste ansatte for å dekke de vikarbehovene vi har i skole og i barnehage, både med kvalifisert personell til pedagogstillinger og også til andre oppgaver som løses i skolen i dag. Det å ha faste vikarer skaper kontinuitet både for den enkelte lærer, for elevene, for skoleledelsen og ikke minst for arbeidsmiljøet.

Det er mange oppgaver som må løses i løpet av en skoledag. Derfor trenger vi å bygge et lag rundt eleven. For å sitere styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen:

«Vi må blant annet forbedre lærernes arbeidsvilkår ved å bygge et sterkere lag rundt elevene, der andre yrkesgrupper ivaretar psykisk helsehjelp og andre behov.»

Og til slutt, for å trekke de litt lengre linjene: Kanskje den aller, aller viktigste investeringen og måten å løse dette på er at vi må gi elevene en god opplevelse av skolen. Å ha en god opplevelse fra egen skolegang skaper selvfølgelig også motivasjon og vilje til selv å kunne søke seg tilbake til skolen igjen som lærer senere i livet.

Med det tar jeg opp de forslagene som SV er en del av.

Presidenten []: Representanten Grete Wold har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): Jeg vil begynne med å takke Sosialistisk Venstreparti for at de løfter fram dette utrolig viktige forslaget. Forslaget omhandler både barnehage og skole. Jeg kommer fra barnehagen. Barnehagen er et slags mytisk sted som de fleste foreldre er innom i ca. tre og et halvt minutt hver dag, et halvt minutt på morgenen og tre minutter på ettermiddagen. Såpass tar det å få med seg regntøyet. Men det er også det stedet hvor barna våre lærer seg å gå og spise og oppdager hvem de er, og hvem alle andre er.

Jeg har også hatt gleden av å jobbe som miljøterapeut i skolen. Det var en tidvis todelt glede, det skal ærlig innrømmes, men jeg mener likevel at jeg kjenner noe til skolehverdagen. Det mine tidligere kollegaer sier til meg, er: Fortell om hverdagen vår, fortell hvordan det er å stå på jobb og ikke vite hvor mange kollegaer du har klokken kvart over sju om morgenen.

Vi som samfunn trenger gode barnehager, og vi trenger gode skoler. I vår iver etter å komme tilbake til normalsamfunnet må vi ikke glemme hvordan det var da både barnehage og skole var stengt under pandemien. Jeg klarte i hvert fall verken å jobbe eller å undervise mine egne barn da alt var stengt, og jeg er i tillegg utdannet pedagog. Vi som samfunn er helt avhengige av gode institusjoner for barna våre, og vi har i tillegg alt å tjene på å satse på barnehage og skole.

Det er bekymringsfullt at det er en nedgang i rekrutteringen, men det er altså helt forståelig. Dette evige kravet om å framsnakke læreryrket kan i verste fall føre til at vi legger et slags glemselens slør over de problemene som er der, som er reelle, og som vil skape det berømte praksissjokket når man en dag står der og plutselig er ferdigutdannet. Pedagogene, kanskje særlig de nye og unge, trenger veiledning. De trenger noen å støtte seg til, de trenger en mentor, men det de først og fremst trenger, er flere kollegaer. Dette er en slags «circle of security», som vi kaller det på vårt språk, for man trenger begge deler. Man trenger både de gode, faglige, trygge personene, og man trenger også at man blir flere – og dette henger sammen. Vi som folkevalgte må lytte til lærerne, i både barnehagen og skolen, og vi må lytte til foreldrene som har forventninger til gode institusjoner og gode barnehager og skoler for barna sine. Ikke minst har vi et ansvar for den oppvoksende slekten.

Rødt er med på SVs forslag, og vi mener at dette er en god start på en stor og viktig jobb som vi som samfunn må ta fatt på.

Abid Raja (V) []: Dyktige lærere er det viktigste for å sikre opplæring av god kvalitet på alle skoler i hele landet, og å satse på lærerne er derfor å satse på elevene og på kunnskap. For å sikre nok dyktige lærere i skolen må både lærerutdanningen og læreryrket gjøres attraktive gjennom gode karrieremuligheter, lønnsbetingelser, arbeidsforhold og høy status.

Det har vært en jevn vekst både i antall søkere som hadde lærerutdanningene på førsteplass, og i antall søkere som fikk tilbud om studieplass på lærerutdanningene, fra 2013 og fram til 2019/2020. Siden har tallene gått ned, og i 2023 har fallet vært markant. Det gir grunn til bekymring for rekrutteringen til læreryrket i framtiden. Derfor fremmet Venstre et representantforslag allerede i fjor om å styrke rekrutteringen til lærerutdanningene og gjøre læreryrket mer attraktivt.

For å ta læreryrket framover må det jobbes langs flere spor samtidig, både med utdanningen og overgangen til yrket, med mulighet for videreutdanning og karriere i yrket, med statusen til yrket i samfunnet og ikke minst med innholdet i hverdagen til lærerne. Jeg er glad for at komiteen i februar støttet to av Venstres syv forslag, nemlig dem som handler om mer variert praksis i lærerutdanningen og laget rundt eleven og læreren.

I kunnskapsoppsummeringen som Kunnskapssenter for utdanning har gjennomført, står det:

«Det aller viktigste arbeidet med å beholde lærere i barnehage og skole foregår i barnehagen og skolen.»

Dette er jeg enig i, og derfor er arbeidet med å styrke laget rundt læreren og eleven kjempeviktig. Målet er at læreren får bedre tid til sine kjerneoppgaver, og at eleven får tettere oppfølging. Det kan være gjennom å øke antall ansatte, styrke samarbeidet mellom faginstanser og få flere yrkesgrupper med helse- og sosialfaglig kompetanse inn i skolen.

Kommunen og fylkeskommunen spiller en veldig viktig rolle i dette arbeidet, både i kraft av å være bevilgende myndighet og som skoleeiere. Ledelse og team av fagfolk som kan bistå skolene ved behov og rekruttering av nok støttepersonell rundt lærerne og elevene, er viktig for å lykkes med dette. Høstens valg vil bli viktig for framtiden i mange norske klasserom.

Jeg er spent på hvordan regjeringen følger opp de vedtakene som Venstre fikk gjennomslag for i vinter. Dessverre var det mange forslag som ikke fikk flertall, bl.a. Venstres forslag om sertifisering av lærere, med sikte på å innføre beskyttede titler for lærerstillinger. Det håper jeg regjeringen likevel vil se på.

Til denne saken støtter Venstre noen av forslagene fra SV, men vi etterlyser samtidig at regjeringen kommer på banen med forslag til hvordan vi skal løse rekrutteringsutfordringene til læreryrket. Jeg håper regjeringen vil se hen til de forslagene som Venstre har fremmet i denne sesjonen, og til de forslagene som Venstre støtter her i dag.

Statsråd Tonje Brenna []: La meg begynne med å takke representantene fra SV, som tar opp viktige spørsmål som dessverre har blitt enda mer aktuelle den siste tiden. Jeg deler fullt ut bekymringen til representantene om nedgangen i søkertallene til lærerutdanningene og lærermangelen i deler av landet.

For å forstå og løse dagens rekrutteringssituasjon må vi se på både lærerutdanningene og læreryrket. Vi må få bedre kunnskap om hvorfor færre søker seg til læreryrket, og vi må sammen gjøre en innsats for at flere velger dette viktige yrket og barnehage og skole som arbeidssted.

Jeg vil ha en bred tilnærming med flere virkemidler for å rekruttere, utvikle og beholde lærere og andre yrkesgrupper i barnehage og skole. Vi har allerede i dag flere ordninger for sletting av studielån gjennom Lånekassen. Ansatte som mangler relevant utdanning, kan starte på eller fullføre lærerutdanning eller et fagbrev. Det viktigste over tid er at barnehager og skoler er gode steder å jobbe. Ledere og ansatte må ha gode rammer for sin yrkesutøvelse gjennom tillit, mulighet for faglig utvikling og et godt plan- og regelverk. Regjeringen utvikler nå et bedre system for kompetanse- og karriereutvikling, og vi jobber kontinuerlig med å utvikle kvaliteten og fleksibiliteten i lærerutdanningene.

Dagens søkertall til lærerutdanningene tilsier at vi må forsterke den nasjonale, den regionale og den lokale innsatsen for å rekruttere og beholde lærere. Jeg vil vurdere videre hvordan tiltakene vi har i dag, kan utvikles videre og inngå i en strategi for bedre rekruttering. Dette må ses i sammenheng med systemet for kompetanse- og karriereutvikling, som omfatter veiledning av nyutdannede lærere, karriereveier og tilbud om etter- og videreutdanning. Vi vil også se dette i sammenheng med arbeidet for å styrke laget rundt barn og unge og stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene.

Forrige mandag snakket jeg med medlemmene i Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling om en felles innsats for å få flere lærere over hele landet. Dette er et arbeid jeg vil prioritere også i det videre, men jeg vil gi barnehage- og skoleeiere fleksibilitet og handlingsrom så de kan ivareta lokale behov. Jeg vil også være varsom med å berøre forhold som partene forhandler om.

Jeg kan forsikre om at jeg vil lytte til alle forslag som bidrar til å rekruttere og beholde flere lærere og ansatte i barnehage og skole, og jeg er glad for initiativet og dagens debatt.

Til slutt vil jeg si at jeg tror det som i minst grad bidrar til at flere ønsker seg til skolene våre, er høyt konfliktnivå rundt skolen. Jeg mener det er veldig bra med politisk debatt, men jeg mener likevel vi har et spesielt ansvar for å forsøke å finne sammen i denne saken, både fordi vi har en hel del ting vi er enige om, og fordi det kommer til å kreve stor innsats over lang tid fra oss alle sammen å få flere til å ønske seg til det viktige læreryrket.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Grete Wold (SV) []: Dette er forslag med mange ulike grep. Vi har foreslått en veileder med litt om oppgavefordeling, og det handler selvfølgelig om lønn, faste stillinger, vikarer – vi kan ramse opp hele listen, for så vidt. Det blir lett litt store ord i disse diskusjonene, for vi vil det samme. Det er ingen som er uenig i at vi skal ha nok lærere og kvalifiserte lærere, men jeg etterlyser kanskje at statsråden kunne være litt mer konkret på hvor en begynner på dette arbeidet, og når vi kan forvente noe som kommer tilbake, så vi får noe håndgripelig å jobbe videre med. Det er veldig mange gode forslag fra mange partier som svirrer rundt, og så blir det litt ullent – at dette skal vi se på.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tror i hvert fall en veldig god start er det Stortinget i dag gjør: å bli enige om at vi skal legge fram en strategi. Den vil belyse arbeidet som allerede gjøres, og den vil ta opp i seg det kunnskapsgrunnlaget vi allerede har – det vi vet – men jeg tenker også at den vil bidra til at vi kan få en felles diskusjon her i Stortinget om hva det er fornuftig å gjøre videre. Det er ikke sikkert den kommer til å være helt uttømmende. Kanskje kommer det andre gode forslag fra Stortingets side. Men jeg er enig i at det er riktig at vi prøver å samle alle de gode tingene vi gjør, i en felles strategi, og at det er viktig å evaluere det vi allerede er i gang med, og tenke videre framover på hvor det er riktig å sette inn det største trykket for å klare å løse dette bedre for framtiden.

Jeg lover i alle fall at jeg skal legge fram en strategi så raskt jeg kan, og så ser jeg fram til alle gode forslag som helt sikkert kommer til å supplere den fra Stortingets side for felles innsats videre.

Grete Wold (SV) []: Takk for svar.

Det er godt å høre at man er på. Jeg har bare et lite oppfølgingsspørsmål til det. Det vil alltid være sånn at når man skal gjøre et grundig arbeid, vil det arbeidet ofte ta litt tid, og de to tingene vil av og til slå hverandre litt i hjel. Det som faktisk er utrolig viktig, er at man får med seg partene – ikke bare lærerutdanningsorganisasjonene, men også skolene, universitetene og ikke minst elevene og elevorganisasjonene. Vil det bli lagt opp til en såpass grundig prosess at alle som har gode innspill og ideer som statsråden er opptatt av, også får muligheten til å komme til orde?

Statsråd Tonje Brenna []: Vi hadde 15. mai – forrige uke – et veldig godt møte med både representanter fra lærerorganisasjonene, utdanningsinstitusjonene, pedagogstudentene og mange andre som på ulike måter har en rolle i enten å utdanne mennesker som skal jobbe i skolen, eller som er del av utdanningssystemet i dag. Der diskuterte vi nettopp dette temaet. Der inviterte jeg de ulike aktørene til å komme med sine forslag om det de mente var viktigst for å lykkes bedre med dette framover. Sammen med min kollega Ola Borten Moe lovet jeg å se på forslagene som kom inn, og komme tilbake til det samme forumet for å diskutere hvordan vi videre kan følge det opp. Det er opplagt en del av forberedelsene til en strategi som etter hvert vil komme til Stortinget.

Å involvere partene bredt tror jeg er helt nødvendig. Jeg tror også det gir mest effekt, rett og slett fordi det er de som vet hvor skoen trykker. Så er det dette dilemmaet vi hele tiden står i: balansen mellom å jobbe med skoler og barnehager som arbeidssteder og det å samtidig jobbe med rekruttering gjennom gode utdanninger. Å få dette til å henge sammen tror jeg vi skal lykkes med i strategien.

Abid Raja (V) []: For noen uker tilbake var det en interpellasjon her i salen som var initiert av representanten Margret Hagerup. Den var rettet til en statsrådskollega av statsråden som er her nå i dag, og den handlet om rekruttering til læreryrket og om tallene som hadde falt. Statsråden for høyere utdanning som var her da, hadde behov for å snakke pent om læreryrket – det var et av svarene. Det kan hende at det muligens hang sammen med at vedkommende statsråd ikke hadde snakket så veldig pent om verken studentene, høyere utdanning eller forskning det siste halvannet året.

Jeg lurer på hvilke konkrete tiltak denne statsråden, som åpenbart ikke har snakket stygt om skolen – jeg har i hvert fall ikke notert det – tenker å sette i verk for å øke rekrutteringen til læreryrket?

Statsråd Tonje Brenna []: I det møtet vi hadde med partene 15. mai, var det i hvert fall helt tydelig, også fra høyere utdannings- og forskningsminister Ola Borten Moe, at han deler den bekymringen vi diskuterer nå, og at vi har en felles ambisjon om å øke rekrutteringen til lærerutdanningene. Jeg tror det første er det Stortinget bestemmer i dag – at jeg skal levere en strategi til Stortinget. Det gjør jeg med glede. Den vil både ta opp i seg tiltak som allerede er iverksatt, samle kunnskapsgrunnlaget vi har, og se på hva vi kan gjøre videre framover.

Så mener jeg at vi gjennomgående har ansvar for å gjøre et par ting til. Det ene handler om å uttrykke i smått og stort at vi stoler på profesjonene, vi har tillit til pedagogene våre, og vi stoler på de vurderingene de gjør. Det innebærer for politikere at vi av og til skal detaljstyre noe mindre, og at vi skal blande oss litt mindre i hvordan man utøver yrket rundt om på den enkelte arbeidsplass. Det er opplagt at det bidrar til at vi kommer opp i noen dilemmaer i denne salen innimellom.

Så handler det om kommuneøkonomi, og det handler om god utdanning, praksis, veiledning og gode forberedelser til overgangen mellom studietilværelsen og det å jobbe i skolen.

Abid Raja (V) []: Jeg føler – kanskje jeg føler det feil – at det virker som om regjeringen bare skyver veldig mange av problemene framover i tid. Jeg lurer på: Haster ikke dette for statsråden når man ser det dramatiske fallet i rekrutteringen til læreryrket? Jeg tenker dette vil få store konsekvenser for barn og unge som vokser opp, og for framtidsskolen. Det skulle bare mangle at statsråden deler bekymringen, som statsråden innledet sitt svar med, eller at man har ambisjoner. Nå som Stortinget vedtar at det skal komme en strategi, kommer det en strategi.

Hvor mye føler statsråden at dette faktisk haster? Det virker som om det å dele bekymringen, ha en ambisjon og på et eller annet tidspunkt legge fram en strategi ikke tar tak i at vi må gjøre noe her og nå. Da lurer jeg på: Hva er tiltakene konkret her og nå – utover å dele bekymringen, utover å ha en ambisjon og utover at man skal legge fram en strategi?

Statsråd Tonje Brenna []: Når jeg vektlegger hvor viktig denne strategien er, er det et forsøk på å vise respekt for Stortingets initiativ, så det må man ikke tolke som noe annet enn det.

Hvis representanten hadde lest brevene jeg har svart på, med tanke på den debatten vi har i dag og de ti forslagene fra SV, og brevene jeg har sendt over til Stortinget tidligere angående forslagene representantens eget parti har fremmet, ville representanten sett at veldig mye av det som foreslås, allerede er tiltak som er satt i gang. Deler av det er initiert av den forrige regjeringen. Det mener jeg tidligere kunnskapsministre fra andre partier enn mitt eget skal ha stor ros for, for det er mye godt arbeid på gang, men vi lykkes åpenbart ikke godt nok.

Jeg mener bestemt at jeg ikke på noe tidspunkt har signalisert at dette ikke haster – tvert imot – men veldig mange av de forslagene som er kommet opp i Stortinget, er ting som allerede er iverksatt. Derfor mener jeg det framover er behov for å se ytterligere på om vi kan skru til på noen av de virkemidlene vi allerede er i gang med, og vurdere om det er andre ting vi kan gjøre i tillegg, for at vi får til dette på en bedre måte i årene som kommer.

Abid Raja (V) []: Jeg noterte i går at statsråd Brenna var raskt ute da det ble litt problemer med datasystemene til eksamensordningen, og at hun var raskt frampå med å be om en redegjørelse og forklaring på hvordan det kunne skje. Statsråden har ganske stor makt når det gjelder å sette dagsordenen, og til å initiere ting. Da tallene for læreryrket og utdanningen kom, så vi ikke at man var like frampå fra regjeringens side. Jeg tenker at dette ikke er et ansvar som kun kan overlates til statsråden for høyere utdanning. Hvis jeg ikke skal ta i for mye, ville det kanskje være å si at han trampet på feltet sitt i mange måneder og ved flere anledninger, særlig med tanke på studentene, høyere utdanningsinstitusjonene og forskningen. Jeg tror det kan ha bidratt en del til å ramme rekrutteringen til læreryrket.

Jeg skulle gjerne sett at statsråden var litt mer frampå og kunne si noe om de første og raskeste tiltakene statsråden kommer til å ta initiativ til.

Statsråd Tonje Brenna []: Det medfører ikke riktighet. Jeg tar all den rosen jeg kan få, med tanke på at representanten Raja mener jeg var raskt frampå da vi fikk trøbbel med den tekniske gjennomføringen av eksamen i går. Det takker jeg for. Men det var også slik at vi samme dag som tallene for søkningen til lærerutdanningen ble lagt fram, inviterte de mest berørte institusjonene og organisasjonene til en videre diskusjon om hva vi gjør nå. Dette kommer i tillegg til alle de ulike tiltakene som allerede er iverksatt, og hvor noen har virket over mange år og andre over kortere tid. De er nøye beskrevet i de brevene som har gått fra undertegnede til Stortinget. I tillegg har jeg invitert dem som på en eller annen måte har interesser i lærerutdanningene og i skolen, til å komme med flere forslag. At dette haster, er vi enige om. Det blir ikke mindre sant av at representanten påstår noe annet. Vi har raskt tatt initiativ og kommer til å følge dette videre, men at dette er et møysommelig arbeid som vil pågå over år, er hevet over enhver tvil. Derfor ser jeg også fram til – selv om representanten ikke nødvendigvis oppfatter det positivt – å legge fram en strategi for Stortinget etter den beslutningen som fattes her i dag.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel