Stortinget - Møte onsdag den 31. mai 2023

Dato: 31.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 433 S (2022–2023), jf. Dokument 8:156 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 18 [17:36:31]

Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Guri Melby, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Alfred Jens Bjørlo og Ane Breivik om å tillate forsøk med lokale rusreformer (Innst. 433 S (2022–2023), jf. Dokument 8:156 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [] (ordførar for saka): Fyrst vil eg takke komiteen for arbeidet.

Det er ikkje tvil om at dette området engasjerer. Dei siste åra har det norske samfunnet og den norske politikken endra seg. Det har vore ein brei vilje til å gå frå eit straffespor til eit hjelpespor. Rusavhengige treng behandling, og alle har rett til eit verdig liv og til nødvendig helsehjelp.

Dei forskjellige partia vil gjere greie for sine syn i møtet med forslaget. Eg vil då gjere greie for Senterpartiets syn.

Det har ikkje vore fleirtal for avkriminalisering, verken tidlegare eller i denne stortingsperioden, for alle delar av landet. Regjeringa har varsla at ho vil kome med ei førebyggings- og behandlingsreform i løpet av 2024. Førebyggings- og behandlingsreforma kjem som eit resultat av manglande prioritering av rusomsorg og -behandling. Dette er eit område som er blitt nedprioritert.

Ein naturleg del av denne reforma vil bli å styrkje det offentlege helsevesenet gjennom langsiktige avtalar med bl.a. ideelle organisjonar som tilbyr god kvalitet, og ikkje minst forskingsbasert behandling. Tilbodet i både kommunal- og spesialisthelsetenesta må utviklast.

Senterpartiet er veldig bekymra over auken ein ser i bruken av narkotika, spesielt blant unge. Ei oppfatning av at narkotika ikkje er farleg, spreier seg.

Det har som sagt aldri vore fleirtal for avkriminalisering. Det er framleis straffbart å bruke og å ha narkotika. Me meiner likevel at me går i rett retning når reaksjonane frå samfunnet på bruk og å ha narkotika til eige bruk skal vere forholdsmessige, og at personar med rusproblem og avhengigheit blir møtte med god helsehjelp og oppfølging i staden for straff.

Det må leggjast til rette for at ungdom med rusproblem blir fanga opp tidleg og møtte med hjelp og tett oppfølging. Barn og unge skal vere ein viktig prioritet i det førebyggjande arbeidet politiet gjer. Det er skremmande at tilsynelatande ansvarlege parti dyttar barn og unge framfor seg i ein debatt som handlar om vidt forskjellige utfordringar.

Det er eit breitt fleirtal for at rusavhengige skal få hjelp, ikkje straff, og det får me til utan å avkriminalisere.

Cecilie Myrseth (A) []: Vi er positive til at det gjøres nye grep på rusfeltet i kommunene. Det er kommunene som er nærmest folk, og de som i størst grad vil kunne ta grep som er lokalt tilpasset. Det gjør også mange kommuner.

Oslo har over lang tid tatt mange gode grep for å nå flere og gi hjelp til flere. Utviklingen av Ung Arena, som er et viktig lavterskeltilbud, er et sånt eksempel. De gjør også et viktig oppsøkende arbeid i de ulike bydelene. Det er ingen tvil om at det finnes mange gode, viktige og solide grep som kan gjøres i kommunene, og det applauderer vi, men denne saken handler om å gjøre juridiske endringer for enkeltområder i Norge, i dette tilfellet Oslo. Det er vi ikke sikker på er rett vei å gå.

Det er ikke et flertall på Stortinget for en generell avkriminalisering av narkotika i Norge. Arbeiderpartiet mener det er både riktig og viktig at vi har et helhetlig juridisk rammeverk for norsk ruspolitikk. Når det er sagt, er det en rekke tiltak som kan gjøres for å bidra til at arbeidet på rusfeltet kan bli enda bedre i norske kommuner. Det vet vi at kommunene er opptatt av og jobber med.

Vi skal legge fram en forebyggings- og behandlingsreform. Da er vi avhengig av et godt og tett samarbeid med kommunene, og vi er nødt til å lykkes med å forebygge godt for ungene våre. Da er alle tiltak som bidrar til å gi trygge og gode lokalsamfunn, viktig – som styrking av det oppsøkende arbeidet og fritidstilbudene til barn og unge. Vi må sørge for at vi inkluderer flere og sikrer at flere opplever at samfunnet ønsker å ha dem med på lag. Det er en stor jobb. Den reformen skal vi gjøre i lag med kommunene.

Også på behandlingsfeltet er det en rekke tiltak vi kan gjøre i lag med kommunene. Botilbudene må styrkes. Vi må ha et ettervern som gir inkludering, arbeid, utdanning og fritidsaktiviteter – liv med mening og fellesskap. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten må forbedres.

Vi er altså for å gjennomføre en rusreform i Norge – forebygging, behandling og ettervern. Men vi er også en del av et stort flertall i Stortinget som ikke ønsker en generell avkriminalisering. Det er mye som er ugjort, og mye som må forbedres, og vi ser fram til et tett samarbeid med Oslo og de andre kommunene rundt om i landet for å reformere måten vi både forebygger og behandler på.

Sandra Bruflot (H) []: Da rusreformen falt i Stortinget, sa vi at det var en tapt mulighet. Kampen om en annen ruspolitikk var ikke tapt, men det var dessverre muligheten til å gjøre endringer nå. Rusreformen falt med ganske klar margin i Stortinget, som akkurat ble påpekt av representanten Myrseth, men det var likevel ikke så veldig mye som skulle til for at det kunne fått et annet flertall. Grunnen til at den falt, var at Arbeiderpartiet vedtok på sitt landsmøte at de skulle være imot.

Det er likevel en ganske stor del av Arbeiderparti-politikerne som er for. Ja, det viser seg at det er en del politikere som er for helt uavhengig av politisk farge. Når Oslo bystyre ønsker seg en lokal rusreform, er det virkelig Oslo bystyre som ønsker seg en lokal rusreform. I Oslo er det et tverrpolitisk flertall bestående av samtlige partier bortsett fra Kristelig Folkeparti som ønsker seg en endring. Jeg tror det er fordi storbyene våre ser at dagens ruspolitikk ikke virker. De ønsker seg en endring, men de ser også at deres by kunne vært et bra sted å starte og et sted for å samle erfaringer.

Paradokset etter at rusreformen falt i Stortinget, var bl.a. at vi vedtok at alle kommuner skulle ha egne oppfølgingsenheter, men så glemte man – eller man vedtok ikke – den delen av reformen som gjorde at man kunne pålegge folk å møte opp der. Så lurer man på, bl.a. på tur med helsekomiteen, hvorfor de kommunale enhetene ikke brukes.

Det sies fra denne talerstolen at det haster. Vel, det haster åpenbart ikke så veldig mye å få på plass en annen politikk, for nok en gang er den varslede forebyggings- og behandlingsreformen utsatt. Når statssekretæren i Helse- og omsorgsdepartementet blir spurt om hvorfor det har skjedd, er svaret at det er fint for Stortinget å ha litt arbeidsoppgaver også i 2024.

Det holder ikke. Jeg vil tørre å påstå at vi kunne klart å behandle denne allerede nå. I mellomtiden får folk dårligere helsehjelp. Det er veldig tydelig at vi har en ruspolitikk som ikke virker, men det er også veldig tydelig at ruspolitikk rett og slett ikke blir prioritert av denne regjeringen.

Jeg er også veldig spent på hvordan man kan sørge for at man ikke blir møtt med straff uten å avkriminalisere, som akkurat ble sagt fra denne talerstolen. Det er veldig fint hvis man ønsker seg et mangfoldig tilbud der rusavhengige og andre kan bli møtt med hjelp, men det er det motsatte som skjer. I dag legges Vangseter ned, et eget behandlingstilbud for nettopp rusavhengige og pilleavhengige.

Hvis man er bekymret, kan man begynne med å gjøre noe. Vi som ikke har flertallet her i Stortinget, har både fremmet forslag og tilbudt oss å se på hva vi kan bli enige om. Men hvis man verken vil la sine egne kommuner få ha forsøk eller bruke den kunnskapen som ligger der i form av over 400 sider fra ekspertutvalget, er det heller ikke så enkelt å vite hva regjeringen ønsker seg.

Med det tar jeg opp det forslaget Høyre er med på.

Presidenten []: Representanten Sandra Bruflot har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Bård Hoksrud (FrP) []: Forslaget og spørsmålet som tas opp av Venstre i dette representantforslaget, er tatt opp flere ganger. Blant annet i 2021 stemte Stortinget ned et forslag om oppheving av straffansvar for personer som bruker eller innehar mindre mengder narkotika til eget bruk. Det er Stortinget som er lovgivere, og justis- og beredskapsministeren har vært tydelig på at det ikke er rom for å gi unntak fra lovverket nasjonalt for å avkriminalisere mindre mengder narkotika innenfor et begrenset geografisk område. Så er dette med lokale rusreformer noe som også ble behandlet den gangen. Fremskrittspartiet mener derfor at Stortinget har sagt sitt i denne saken, og at det ikke skal gis lokale unntak fra nasjonalt lovverk.

Jeg vil også peke på at svært mange opplever at den forrige regjeringens forslag til rusreform ikke var en hjelpereform, men en avkriminaliseringsreform, noe Fremskrittspartiet er svært kritisk til. Fremskrittspartiet foreslo i forrige stortingsperiode en rusreform hvor vi ønsker å styrke behandlingstilbudet til rusavhengige, sørge for en bedre oppfølging av rusavhengige etter behandlings- og fengselsopphold, og at unge som blir tatt for bruk eller besittelse av narkotika, skal få en forpliktende kommunal oppfølging, uavhengig av hvor i landet de bor.

I motsetning til partiene Høyre, SV, Rødt og Venstre mener Fremskrittspartiet at narkotikabruk skal være forbudt, og vi ønsker derfor heller ikke å åpne for forsøk med såkalt lokal rusreform. Fremskrittspartiet mener imidlertid at det er svært viktig å styrke det forebyggende arbeidet, og at rusavhengige sikres hjelp og oppfølging for å kunne bli rusfrie. Vi er derfor spent på regjeringens varslede forslag til en forebyggings- og behandlingsreform, om hvorvidt den vil treffe, og om den vil sørge for å bidra til at vi får en rusreform som gir rusavhengige god oppfølging i helsevesenet.

Nå ser det jo ut som det blir utsettelse, og det er synd. Det hadde vært viktig å få den saken til Stortinget raskt, for det er for mange der ute nå som ikke får den hjelpen de trenger. Vangseter er et av eksemplene på at regjeringen med bakgrunn i fritt behandlingsvalg, som blir borte, sørger for at mange som trenger behandling, ikke får den behandlingen og må vente i lang tid for i det hele tatt – kanskje – å få behandling.

For mange er det slik at hvis man må vente lenge, er man kanskje ikke lenger interessert i eller har lyst til å få behandling, og da har vi oppnådd det stikk motsatte. Derfor har det vært viktig med fritt behandlingsvalg, som har sørget for at man raskt kan få behandling.

Vi i Fremskrittspartiet mener samtidig at en reform av ruspolitikken ikke må være til hinder for arbeid som kan forebygge og avdekke bruk av narkotika.

Marian Hussein (SV) []: I 2021 ble forslaget om en reform av rusfeltet stemt ned, dette til tross for at en rekke partier, både på høyre- og venstresiden, ønsket å gå fra straff til hjelp i møte med mennesker som bruker rus. SV vil fortsatt jobbe for en god rusreform, der vi også sikrer god sosialfaglig oppfølging til dem som trenger det. Flere av partiene som stemte mot rusreformen, mente det var mulig å skille mellom unge og såkalte tunge rusbrukere, og mange av dem mente også at unge rusbrukere skal straffes hardere enn andre.

Året har nå blitt 2023, og fortsatt sitter vi og venter på Støre-regjeringens rusreform. Generelt i samfunnet har vi lavere strafferammer for unge, nettopp fordi straff er skadelig, og fordi vi vil legge til rette for en tryggere framtid. Det er ingen god grunn til at en skal tenke det motsatte når det gjelder ruspolitikk.

I Oslo har man jobbet lenge med å bygge opp tilliten mellom de unge og eldre. Man har gjort et stykke viktig arbeid med både psykisk helse-styrking og aktivitetstilbud til barn og unge. Nå er det et flertall i bystyret i Oslo som ber om en lokal rusreform, fordi man ønsker å bistå barn og unge bedre i arbeidet, men de får dessverre nei fra dagens regjering. Tiltakene som de foreslår, favner også bredt.

Straff er ikke forebygging. Politiet er ikke en hjelpeinstans, det er en straffeinstans. Politiet er gjerne den første instansen som er i kontakt med unge om deres rusbruk, men det blir med straffeoppfølging og ikke behandlingstilbud.

Jeg er selv fra Oslo, og vi som bor i Oslo, vet at selv om forskning og brukerundersøkelser viser at rusbruken er høyest i vest, er det barn og unge i Oslo øst som blir straffet mest. Det er de barna som også gjennomfører ruskontrakter og annet, som har vært forsøkt tidligere. Man ender dermed opp med å straffe arbeiderklassens barn to ganger, og akkurat nå er det faktisk Arbeiderpartiet som har sviktet arbeiderklassens barn. Det må vi få slutt på, og jeg håper at folk i denne salen også begynner å ta til seg fakta istedenfor å være immune.

Seher Aydar (R) []: Rødt mener klart at det er behov for en rusreform som opphever straffeansvaret for mindre mengder illegale rusmidler til eget bruk. Flere kommuner har vedtatt at de ønsker forsøk med lokale rusreformer. Vi mener at de skal få lov til det. La oss ta Oslo som et veldig godt eksempel. Vi har en stor kommune med en sammensatt befolkning, og et tverrpolitisk flertall i bystyret ber om å få ha en lokal rusreform. Det er egentlig en ganske god mulighet. Partiene som har pleid å stille spørsmål ved konsekvensene av avkriminalisering, bør også støtte det. De burde ha mest interesse av å støtte det, for forsøk med lokal rusreform kan bidra til å innhente kunnskap og erfaringer, og det kan også vise fram konsekvensene av en rusreform. Jeg er nødt til å understreke at det ikke er en motsetning mellom å jobbe med forebygging og behandling og en rusreform som flere byer ber om.

Det vi ser i dag, er at straff ikke virker. De viktigste virkemidlene for å forebygge rusavhengighet ligger utenfor fengslene og politiets ansvarsområde. Barn og ungdom må møtes med hjelp og forebyggende ungdomsarbeid drevet av fagpersoner, framfor straff. Det fremste verktøyet er trygge og langvarige relasjoner, det er å tilrettelegge for tilhørighet til samfunnet, det er små sosiale forskjeller, god folkehelse, arbeid og utdanning. Skal rusfeltet romme alt fra forebygging til ettervern, må vi ha ulike tilbud, for folk er forskjellige, og avhengighet kan være sammensatt. Vi trenger tverrfaglig kompetanse som kan møte hele mennesket, og straff er ikke en del av det.

Personer som bruker illegale rusmidler, utsettes dessverre fortsatt for en systematisk diskriminering. Det har pågått for lenge, og nå er det på tide med en endring.

En rusreform er også et klassespørsmål og nødvendig for å føre en kunnskapsbasert og human ruspolitikk. Forskning viser at ungdom der foreldrene har mindre enn fire års høyere utdanning, og som er bosatt i lavinntektsområder, har syv ganger høyere risiko for straff enn ungdom der foreldrene har mer enn fire års høyere utdanning.

Med det som bakgrunn er det fra vårt perspektiv spesielt gledelig – men heller ikke egentlig så rart – at Oslo har et ønske om forsøk. Dessverre blir de nektet det. Oslo-politikere og Oslo-folk som meg ønsker en rusreform fordi de ser at straff ikke funker. Det ser vi med egne øyne. Vår jobb må være å sørge for hjelp, forebygging og å styrke fellesskapet. Det Oslo nå ber om, alle partier unntatt ett parti, som for så vidt heller ikke har noe annet standpunkt på Stortinget, er å få ha forsøk med rusreform i Oslo. Det mener jeg vi skal lytte til, for når alle partier, fra Rødt til Høyre, med Arbeiderpartiet inkludert, samler seg, er det fordi de ser et enormt og akutt behov for å sette i gang forsøk for de i befolkningen som trenger hjelp, ikke straff, som regjeringen dessverre vil sette i gang med.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Hvert år dør rundt 260 mennesker av overdose i Norge. Tiden er overmoden for en rusreform fordi straff for rusbruk er mer skadelig enn selve rusbruken. Siden partiene i nåværende regjering dessverre stemte ned forslaget til rusreform som Venstre i regjering var med på å legge fram, bør storbyene som er mest påvirket av folk som sliter med rus, selv få lov til å gjennomføre forsøk med lokal rusreform. Flere kommuner ønsker å gjennomføre forsøk med slike lokale rusreformer. Oslo bystyre har vedtatt at de ønsker dette.

Justisministeren har avvist at det med dagens regelverk kan gis unntak fra relevant lovverk. Nå får vi det svaret at flertallet på Stortinget heller ikke ønsker å åpne for at kommunene kan ha slike forsøksordninger. Det er oppsiktsvekkende at regjeringen, med Senterpartiet i spissen, i denne saken vil overkjøre det lokale selvstyret til kommunene våre. Partiene vil fortsette med å straffe folk som sliter med rus, framfor å gi dem helsehjelp og veiledning. Mange byer ønsker selv å innføre en lokal rusreform, men Stortinget vil altså nekte dem å ha forsøksordninger med det.

I regjeringserklæringen står det at det lokale selvstyret er viktig, og at statlige og regionale myndigheter skal vektlegge lokaldemokratiet. Her har regjeringen hatt en gyllen mulighet til å flytte makten nærmere folk, men den har de ikke tatt vare på.

Ved å innføre forsøk med lokal rusreform ville vi kunne få verdifull kunnskap, og vi ville kunne redde liv. Det er i de store byene behovet for en rusreform er størst.

Konsekvensen av den feilslåtte ruspolitikken som har blitt ført, er at mange ungdommer får ødelagt livet sitt. Det kan vi ikke sitte rolig og se på. Ungdom må få oppfølging og hjelp, ikke straff og stigmatisering. De må vite at de ikke risikerer sin framtid dersom de ber om hjelp på vegne av seg selv eller sine venner. Venstre er også svært bekymret for personer som sliter med tung rusavhengighet, som ofte er i sårbare situasjoner, og som blir straffet for en sykdom de har. Det haster med reformer som gir verdighet til mennesker som sliter med rus, framfor å straffe dem.

I påvente av den såkalte rus- og behandlingsreformen som regjeringen har varslet, bør de store byene og kommunene som ønsker det, få gjennomføre forsøk med lokale rusreformer, både for å innhente kunnskap og også for å redde liv.

Rasmus Hansson (MDG) []: Etter at et flertall på Stortinget stemte ned forslaget om å gjennomføre en rettferdig og kunnskapsbasert rusreform i 2021, har norsk ruspolitikk hengt i et tomrom som ikke er bra for rettstilstanden i Norge, og i hvert fall ikke bra for folk som bruker ulovlige rusmidler.

Regjeringens egen behandlingsreform blir utsatt måned etter måned. I mellomtiden har Riksadvokaten og Høyesterett tydeliggjort at norsk lov gir rusbrukere langt større rettsvern enn den beskyttelsen som de til dels har fått fra politiet, og som flere av partiene i denne salen ønsker å gi dem.

Forslaget Venstre har lagt fram, forsøker å skape litt mer orden i det kaoset som regjeringen fortsatt lar dominere i denne saken, ved å tilrettelegge for at de kommunene som det siste året har vedtatt at de ønsker å gjennomføre egne rusreformer, i alle fall skal få mulighet til å teste ut dette. Det er altså kommuner som ønsker å bruke egne ressurser, egne mennesker og egen kompetanse og frivilligheten til å utgjøre en positiv forskjell for folk som sliter i vårt samfunn, for å ta vare på folk og sikre at brukere som oppsøker hjelp, ikke risikerer straff. Disse kommunene ønsker å gjøre det uten at staten trenger å gjøre noe som helst eller bidra med midler, men likevel får de altså nei fra flertallet i denne salen. Dette er jo en sal som vanligvis er stinn av ønsker om å stole på kommuner og å gi kommuner eget og økt handlingsrom.

Det haster derfor med å få til en reell endring i ruspolitikken, en endring som skaper et hjelpe- og sosialtilbud overfor brukere, væresteder, brukerstyrte hus og arbeidsrettede tiltak for å gi brukere flere muligheter i livet, enten man er tungt avhengig eller bare ønsker å prate med noen om noe som kan utvikle seg til et rusproblem. Men så lenge flere partier i denne salen er mer opptatt av å vifte med skam, stigmatisering og trussel om straff overfor sånne mennesker – mennesker som i hovedsak skader seg selv og ikke andre – blir det vanskeligere å få til hjelp for folk som trenger det, og det blir vanskeligere å få brukt de mulighetene som finnes i kommunene.

Lokale rusreformer ville fått oss et steg videre på veien i retning av en norsk ruspolitikk som virker. Dette steget blir dessverre ikke tatt i dag heller, men kampen for et rettferdig samfunn som ivaretar alle, uavhengig av hva slags rusmidler man bruker, stopper ikke her. Dette arbeidet kommer til å fortsette, med nye forslag som vi skal behandle til høsten. Til slutt tror jeg flertallet kommer til å snu, og Miljøpartiet De Grønne kommer ikke til å gi opp.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: I narkotikapolitikken mener Kristelig Folkeparti – og det er sikkert ikke så ukjent for mange – at det er viktig at vi holder fast på at narkotika skal være forbudt. Likevel hører jeg at folk i denne sal sier at vi både er kunnskapsløse og jeg opplever nesten ukjærlige fordi vi sier at det skal være forbudt.

Forbudet skal ikke være til hinder for helsehjelp for dem som trenger det, eller stå i veien for et sterkt forebyggende arbeid og et mangfold av behandlingstilbud. Det jeg og Kristelig Folkeparti er bekymret for, er utviklingen, når jeg hører unge fortelle om at kokain har blitt et vanlig rusmiddel på deres skole – når vi vet konsekvensene av det. For samtidig som unge endrer oppfatning om hvor farlig ulike narkotiske stoffer er, er virkestoffene stadig sterkere. Derfor er det forebyggende arbeidet viktig. Vi mener det er et sterkt behov for å styrke det forebyggende arbeidet. Vi mener det ikke er nødvendig nesten å spille russisk rulett med ungdommene våre med lokale forsøk der narkotika faktisk skal være lov. Vi har store forventninger til at regjeringen kommer med tiltak som styrker det forebyggende arbeidet, som den har varslet, med en forebyggings- og behandlingsreform.

Kristelig Folkeparti er opptatt av å ivareta. Vi er opptatt av å sikre. Vi er opptatt av at man skal få helsehjelp, men vi er også opptatt av at det skal være en strek, der noe er lov, og noe er forbudt. Vi tror at et forbud mot narkotika er bra, både for den enkelte og for samfunnet.

Statsråd Emilie Mehl []: Bakgrunnen for forslaget er Oslo bystyres vedtak fra april 2022 der de ønsker et forsøk med en lokal rusreform i Oslo kommune. Komiteens mindretall viser også til at det er flere kommuner som har vedtatt at de ønsker tilsvarende forsøk.

Kjernen i det omtalte forsøksprosjektet skal ifølge brev fra Oslo kommune være at politiet ved avdekking av mindre narkotikaovertredelser for bruk og besittelse til eget bruk følger opp saken i forvaltningssporet og formidler kontakt mellom personen og kommunen slik at kommunen kan følge opp med hjelp.

Forslaget innebærer en avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika. Bruk og besittelse av narkotika er straffbart etter bestemmelser i legemiddelloven og straffeloven. Dersom det skal gjøres unntak fra disse lovene, må det vedtas i lovs form. Et eksempel på en slik avkriminalisering er lov om ordning med brukerrom for inntak av narkotika – brukerromsloven.

Ordningen representantene foreslår, ser ut til å være det samme som forslaget som ble fremmet av forrige regjering i Prop. 92 L for 2020–2021, Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform – opphevelse av straffansvar m.m.). Dette forslaget fikk, som flere har vært inne på, ikke flertall på Stortinget.

Jeg mener det ikke bør fremmes lovforslag som åpner for avkriminalisering. Regjeringen vil at bruk og befatning av mindre mengder narkotika til eget bruk fortsatt skal være straffbart, men at rusavhengige skal bli møtt med hjelp og oppfølging framfor straffereaksjoner. Det er slått fast i regjeringsplattformen og er det som legger rammene for regjeringens arbeid.

Regjeringen jobber med å gjennomføre en helhetlig forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Målet er å gi bedre kvalitet i behandlingen og oppfølgingen av mennesker som har rusproblemer. Forebyggings- og behandlingsreformen skal etter planen forankres i en stortingsmelding. Behovet for lovendringer på ulike områder vil vurderes som ledd i reformen.

Avslutningsvis vil jeg nevne at forebygging av rusmiddelbruk er et ansvar som deles av flere sektorer. Det krever at en har en tverrsektoriell, koordinert og kunnskapsbasert innsats. Det er spesielt viktig når vi snakker om barn og unge. Derfor prioriterer regjeringen et tverrsektorielt rusforebyggende arbeid der Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Sekretariatet for konfliktrådene, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet og Utdanningsdirektoratet inngår.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Sandra Bruflot (H) []: I Oslo ønsker Senterpartiet et forsøk med lokal rusreform. Senterpartiet hevder at de er opptatt av lokal selvråderett. Hvorfor vil ikke justisministeren høre på sine egne i Oslo?

Statsråd Emilie Mehl []: Hurdalsplattformen ligger til grunn for regjeringens arbeid. Vi har slått fast at vi vil legge fram en helhetlig rus- og behandlingsreform, at vi ikke ønsker å gå inn for avkriminalisering, men at vi ønsker å gi dem som har rusproblemer, hjelp framfor straff. Vi vil komme tilbake til det, i tråd med det jeg sa i mitt innlegg.

Sandra Bruflot (H) []: Utvalget til Justisdepartementet, som nylig er satt ned, skal se på potensielt svært inngripende tiltak overfor rusbrukere. De skal vurdere tvangsmidler, som kan være ransaking, glattcelle, urinprøver osv. Man skal også forsøke å avgrense hvem som er rusavhengig, og hvem som ikke er det. Likevel er det ingen med helsefaglig bakgrunn og ingen med brukererfaring i utvalget. Hva tenker justisministeren om det?

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen mener det er viktig at vi gjør grundige utredninger i forbindelse med arbeidet med rus- og behandlingsreformen når det gjelder det som handler om straffeloven, det straffeprosessuelle, og at vi jobber godt på det som handler om behandlingstilbud på helse- og omsorgsfeltet, og alle andre som er involvert – som jeg bl.a. nevnte på slutten av mitt innlegg.

Utvalget som representanten viser til, er en lovutredning. Det er et utvalg som består av tre veldig dyktige og kompetente jurister. I mandatet ligger det helt klart og tydelig at de også skal trekke inn relevant kompetanse og få innspill der det er nødvendig.

Sandra Bruflot (H) []: Statsråden sier det er viktig å utrede i forbindelse med forebyggings- og behandlingsreformen. Den er nå utsatt til starten av 2024 – i hvert fall foreløpig. Samtidig er utvalget som justisministeren har satt ned, et eget utvalg som skal se på avgrensninger rundt rusavhengighet, tvangshjemler m.m. Er det meningen at dette utvalget, i Justisdepartementet, skal bli en del av forebyggings- og behandlingsreformen som ligger under Helse- og omsorgsdepartementet?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg samarbeider godt med Helse- og omsorgsdepartementet om forebyggings- og behandlingsreformen, og det er naturlig å se på eventuelle lovendringer og gjøre en grundig lovutredning på det i forbindelse med det øvrige arbeidet som vi har med forebyggings- og behandlingsreformen.

Sandra Bruflot (H) []: Kan jeg få en oppklaring på om arbeidet fra utvalget som nå er satt ned, som skal se på tvangshjemler, avgrensninger rundt rusavhengighet m.m., skal gå rett inn i forebyggings- og behandlingsreformen? Det synes jeg selv at jeg ikke fikk noe svar på.

Statsråd Emilie Mehl []: Det er vel sjelden at en regjering får en hel NOU som man legger fram som en reform for Stortinget. Som jeg sa i mitt innlegg, vil vi legge fram forebyggings- og behandlingsreformen som en stortingsmelding. Hvis det skal gjøres lovendringer, legges det etter vanlig praksis fram som proposisjoner.

Ola Elvestuen (V) []: Det er mye faglig kunnskap som viser at straffesporet i ruspolitikken rammer skjevt, spesielt i de store byene, som nå etterspør muligheten for å gjennomføre lokale rusreformer. Det er hele syv ganger så stor sannsynlighet for å straffes for narkotikalovbrudd hvis en har foreldre med lav eller ingen utdannelse. I tillegg er det tre ganger så høy sannsynlighet for å bli straffet for narkotikalovbrudd hvis en bor på østkanten i Oslo, selv om bruken av narkotika i Oslo er høyere på vestkanten.

Når vi ser på disse erfaringene om at straffesporet rammer skjevt, og det er nok av faglig belegg for at dette er tilstanden, mener statsråden at det er god utjevnende politikk å fortsette med den straffelinjen som vi har i dag?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg også sa i mitt første innlegg, ønsker regjeringen en rus- og behandlingsreform som er helhetlig, som tar opp i seg viktigheten av forebyggende arbeid for å forhindre at barn og unge eller andre begynner med rusmidler, men som også har et helt grunnleggende poeng i det at vi ønsker å møte dem som har alvorlige rusproblemer, med hjelp framfor straffereaksjoner som ikke er hensiktsmessige. Det er utgangspunktet. Jeg opplever at premissene for spørsmålet la noe litt annet til grunn.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Else Marie Rødby (Sp) []: Den økte bruken av narkotika som vi nå ser, særlig blant unge, er alvorlig. Den siste tiden har det kommet flere tall og undersøkelser som viser at ungdom i stadig større grad opplever kjøp, salg og bruk av narkotika både på fritiden og på skolen. Tre ganger så mange ungdommer i Oslo har brukt kokain det siste året sammenlignet med året 2018.

Senterpartiet kan ikke se at lokale rusreformer er en god løsning på de problemene vi ser med økt narkotikabruk blant unge, snarere tvert imot. Det er et forslag som sannsynligvis vil gjøre det enklere for ungdom i utvalgte kommuner å prøve eller bruke narkotika, uten at det i praksis får noen reell konsekvens. Hvis vi tar kokain som eksempel, og det tenker jeg er lett å gjøre i våre dager, er det et stoff som kan ha store og alvorlige helsemessige konsekvenser for enkeltmennesker spesielt, men det kan også ha betydelige konsekvenser for samfunnet generelt. Veien fra fest til problem kan være kort for veldig mange, og jeg tror ikke vi hjelper dem som har alvorlige rusproblemer, ved å gjøre narkotika mer tilgjengelig for ungdommene våre. Dem hjelper vi ved å gi god oppfølging og behandling når de trenger hjelp for sitt rusbruk. For alle andre, enten de bor i Oslo, Bergen eller andre steder, mener Senterpartiet det er riktig at lovverket oppstiller grenser for bruk og besittelse av narkotika, og at dette fortsatt skal være regulert gjennom et forbud. Og som flere har vært inne på: Forslaget om avkriminalisering fra den forrige rusreformen ble ikke vedtatt.

Det er også verdt å knytte noen merknader til den prinsipielle siden av denne saken. Forbudet mot kjøp, salg, besittelse og bruk av narkotika er hjemlet i straffeloven og i legemiddelloven. Dette er nasjonalt lovverk, som innebærer nasjonalt forbud. Vi kan ikke lage frisoner for det som er ulovlig virksomhet, i enkelte kommuner, mens kommuner som fortsatt vil jobbe forebyggende for narkotikabruk i ungdomsmiljøene sine, blir sittende med en problemstilling som følge av dette.

Senterpartiets syn er at verken kommuner eller staten bør bidra til å legge til rette for at flere prøver og begynner å bruke narkotika. Jeg mener at Stortinget som lovgiver og vi som nasjonale politikere ikke kan gå inn for å innføre en rettstilstand hvor det er usikkerhet om hvorvidt nasjonal lov gjelder eller ikke.

Vi har allerede et ordskifte og en situasjon som har ført til at mange nå tenker at narkotika ikke er så veldig straffbart. Spørsmålet er da om vi skal være med på å øke denne usikkerheten og på mange måter styrke inntrykket av at vi som samfunn synes det på en måte er greit med lovverk som er vedtatt, men som vi da ikke følger. Det kan fort bidra til å gjøre situasjonen enda mer uoversiktlig og bidra til mer normalisering. Det vil gjøre arbeidet videre med et spor hvor bruk av narkotika har konsekvenser, samtidig som de som trenger hjelp, får et rusproblem, vanskeligere. Det håper jeg at ingen av oss ønsker.

Ola Elvestuen (V) []: Hovedproblemet vi står overfor, er at straff skader. Straff drar ungdom inn i avhengighet i stedet for å holde dem utenfor den, og det rammer i tillegg veldig skjevt sosialt. Det er grunnproblemet vi skal ta tak i, og det har også rusreformutvalget tidligere vist tydelig. Det er nok av kunnskap som underbygger at det er sånn.

Problemet nå er at regjeringen står helt stille. Vi venter på en rus- og behandlingsreform, som først skal komme som en melding. Nå har det gått to år med regjeringen, og foreløpig skjer det ingenting. Jeg har lyst til å minne representanten Hoksrud fra Fremskrittspartiet om at det ikke var slik forrige regjering opptrådte. Da vi vedtok, først i forhandlinger, at vi skulle ha en rusreform, ventet vi ikke på den – tvert imot. Da var det et selvstendig poeng at opptrappingsplanen innenfor rus skulle følges opp, vi skulle ha flere medisiner inn i LAR, vi skulle gjøre sprøyterommene om til brukerrom, man skulle få på plass heroinassistert behandling. Alle de tingene ble heldigvis gjennomført før stortingsflertallet sa nei til rusreformen, og heldigvis har Høyesterett gitt rusbrukere en bedre rettssikkerhet enn de hadde tidligere.

Nå ønsker Oslo og andre byer forsøk med lokal rusreform, og justisministeren svarer at det ikke kan gis slike unntak innenfor loven. Da vil jeg minne om – og jeg har også drevet med dette feltet lenge – at da vi fikk på plass sprøyterom i 2005 med Oslo i front, hadde vi en justisminister fra Venstre, Odd Einar Dørum, som gikk gjennom lovverket for å tilpasse det slik at man kunne få på plass et forsøksprosjekt i Oslo. Det var et forsøk fram til 2009 før det ble gjort permanent. Selvfølgelig er det også mulig å gjøre det med en lokal rusreform, med de problemene vi står oppe i, og de mulighetene en lokal rusreform ville gitt. Vi har også fått på plass et sprøyterom i Bergen, det kom ti år senere, i 2016. Det er klart at her har justisministeren og regjeringen en mulighet de kunne brukt, og som tidligere regjeringer har vist at de kunne gjøre. I dag tror jeg ingen partier her er uenig i at det var riktig å få på plass sprøyterom, nå brukerrom, slik vi har i Oslo. Det virker, og det er skadeforebyggende. Nå trenger vi også et flertall som går et steg videre, for å gi en lokal rusreform.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.

Votering, se torsdag 1. juni