Voteringer

Meld feil

Votering

Presidenten [15:02:42]: Stortinget går da til votering over resterende saker fra Stortingets møte i går, dagsorden nr. 88.

Votering i sak nr. 13, debattert 31. mai 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven mv. (bufferfond for private garanterte pensjonsprodukter) (Innst. 401 L (2022–2023), jf. Prop. 83 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 13, onsdag 31. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Heidi Nordby Lunde på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 4, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt
forslag nr. 3, fra Lan Marie Nguyen Berg på vegne av Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Prop. 83 L (2022–2023) Endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven mv. (bufferfond for private garanterte pensjonsprodukter) sendes tilbake til regjeringen.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 60 mot 37 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.29)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede andre endringer i regelverket for fripoliser som er klart til fordel for kundene, herunder at livselskapene og staten går sammen om å forvalte fripolisene som et tjenestepensjonsselskap, og at staten overtar fripolisene og garanterer en bedre regulering for eksempel i tråd med utviklingen i Folketrygdens grunnbeløp.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 94 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede andre endringer i regelverket for fripoliser som er klart til fordel for kundene, herunder muligheten til å flytte flere typer pensjoner til egen pensjonskonto.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 95 mot 3 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i regelverket for fripoliser som er klart til fordel for kundene, herunder muligheten til å flytte flere typer pensjoner til egen pensjonskonto.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 62 mot 36 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.14)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

A.Lov

om endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven mv. (bufferfond for private garanterte pensjonsprodukter)

I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres følgende endringer:

§ 4-6 annet ledd første punktum skal lyde:

Medlemmet beholder sin rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve ved fratredelsen, samt en forholdsmessig andel av pensjonsordningens bufferfond.

§ 4-7 første ledd skal lyde:

(1) Når et medlem slutter i foretaket med rett til opptjent pensjon, skal pensjonsinnretningen sørge for at det utstedes fripolise som sikrer medlemmet rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve og en forholdsmessig andel av bufferfond. Tilsvarende gjelder for medlem av ordning etter § 11-2 som slutter med rett til straks begynnende alderspensjon. Er opptjent premiereserve knyttet til alderspensjon mindre enn 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp, har medlemmet likevel bare rett til at premiereserven og en forholdsmessig andel av bufferfond blir overført til annen foretakspensjonsordning eller individuell pensjonsavtale etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning. Er opptjent premiereserve knyttet til alderspensjon mellom 50 og 150 prosent av folketrygdens grunnbeløp, kan medlemmet kreve at premiereserven og en forholdsmessig andel av bufferfond blir overført til annen foretakspensjonsordning eller individuell pensjonsavtale etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning.

§ 4-7 a første ledd tredje punktum skal lyde:

En slik avtale kan bare omfatte midler tilsvarende premiereserven knyttet til alderspensjon med tilhørende bufferfond og administrasjonsreserve knyttet til fripolisen.

§ 4-7 b første ledd tredje punktum skal lyde:

En slik avtale kan bare omfatte midler tilsvarende premiereserven knyttet til alderspensjon med tilhørende bufferfond og administrasjonsreserve knyttet til fripolisen.

§ 8-1 første ledd annet punktum skal lyde:

Bufferfond knyttet til pensjonsordningen inngår også i pensjonsordningens midler.

§ 11-2 femte ledd skal lyde:

(5) Når medlemmet slutter i foretaket med rett til straks begynnende alderspensjon, skal rett til opptjent pensjon med tilhørende premiereserve og en forholdsmessig andel av bufferfond sikres ved fripolise etter reglene i §§ 4-7 til 4-10.

I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold gjøres følgende endringer:

§ 1-2 bokstav l annet punktum skal lyde:

Pensjonskapital i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse omfatter i tilfelle også andel av bufferfond.

§ 3-5 første ledd annet punktum skal lyde:

Hvis ordningen er opprettet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse, omfattes i tilfelle også andel av bufferfond.

§ 3-5 annet ledd annet punktum skal lyde:

Hvis ordningen er opprettet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse omfattes i tilfelle også andel av bufferfond.

§ 8-1 første ledd annet punktum skal lyde:

Er pensjonsordningen opprettet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse, inngår også bufferfond tilordnet pensjonsordningen.

III

I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endringer:

§ 2-6 annet ledd skal lyde:

For pensjonskasser med tillatelse til å overta kollektive pensjonsordninger uten forsikringselement gjelder bestemmelsene i §§ 3-3, 3-11 til 3-13, 3-19, 3-20, 3-23 og 3-24 tilsvarende så langt de passer.

§ 2-11 annet ledd skal lyde:

Bestemmelsene i finansforetaksloven § 16-9 og i denne lovens §§ 3-3, 3-11 til 3-13, 3-20, 3-23, 3-24 og kapittel 6 gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 3-8 annet punktum skal lyde:

Forsikringskapitalen knyttet til en kontrakt skal bestå av premiereserve, pensjonskapital, bufferfond, premiefond, innskuddsfond, pensjonistenes overskuddsfond, pensjonsreguleringsfond, reguleringsfond og bufferavsetning for pensjonsordninger med flerårig avkastningsgaranti.

§ 3-13 annet ledd første punktum skal lyde:

Avkastning tilordnet en kontrakt skal etter fradrag for tilordning i samsvar med beregningsgrunnlaget for kontrakten og i tilfelle avsetning til bufferfond etter § 3-19, tilordnes kontrakten som overskudd på avkastningsresultatet.

§ 3-19 skal lyde:

§ 3-19 Bufferfond

For å sikre sine forpliktelser under kontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser, kan foretaket avsette hele eller deler av overskuddet på avkastningsresultatet for den enkelte kontrakt til bufferfond ut over minstekravet til premiereserve. Tilsvarende gjelder for kontrakter i særskilt investeringsportefølje som skal sikre alders-, uføre- og etterlatteytelser etter reglene i foretakspensjonsloven § 11-1. Finanstilsynet kan, når det finner at soliditetshensyn tilsier det, pålegge foretaket å avsette overskuddet på den enkelte kontrakt til bufferfond.

Foretakets bufferfond skal være fordelt på de enkelte kontraktene. Foretaket fastsetter årets avsetning til bufferfond, jf. § 3-13 første ledd, i prosent av premiereserven knyttet til den enkelte kontrakt ut fra foretakets risiko for avkastningsresultatet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om avsetninger til bufferfond, herunder om adgang til å bruke en annen prosentsats for grupper av kontrakter.

Dersom avkastningen tilordnet en kontrakt etter § 3-13 første ledd i et år er negativ eller ikke er stor nok til å dekke det årlige kravet til økning i premiereserven etter premieberegningsgrunnlaget, kan kravet oppfylles ved bruk av bufferfond tilordnet kontrakten.

Midler som er avsatt til bufferfond, kan i et senere år tilordnes kontrakten som overskudd.

§ 3-21 oppheves.

Nåværende §§ 3-22 til 3-25 blir nye §§ 3-21 til 3-24.

§ 4-10 a oppheves.

§ 6-7 første ledd første punktum skal lyde:

En ytelsesbasert pensjonsordnings midler omfatter premiereserve til sikring av opptjent pensjon, herunder premiereserve for uføre- og etterlatteytelser, bufferfond, pensjonistenes overskuddsfond og premiefondet.

§ 6-10 annet og tredje ledd skal lyde:

Bufferfond, pensjonistenes overskuddsfond og premiefond skal etter overføringen fortsatt være en del av pensjonsordningens midler og anvendes etter ellers gjeldende regler.

Er overført premiereserve ikke tilstrekkelig til å sikre rettighetene til de enkelte medlemmer eller pensjonister etter beregningsgrunnlaget i pensjonsinnretningen det flyttes til, skal manglende premiereserve tilføres fra premiefondet. Resten dekkes i tilfelle ved overført bufferfond eller ved overføringer fra foretaket.

§ 6-13 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Er overført premiereserve ikke tilstrekkelig til å sikre rettighetene etter en fripolise, skal manglende premiereserve dekkes ved overført bufferfond.

§ 6-14 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Er premiereserve for pensjonsforsikring ikke tilstrekkelig til å sikre rettighetene etter den nye kontrakten, kan resten dekkes ved overføring fra premiefondet eller i tilfelle fra bufferfond knyttet til forsikringen.

I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv. gjøres følgende endringer:

§ 9 sjette ledd skal lyde:

Finanstilsynets utgifter til klagenemnd etter revisorloven § 15-1 tredje ledd, regnskapsførerloven § 7-1 tredje ledd og inkassoloven § 30 a tredje ledd skal utliknes på revisorer, revisjonsselskaper, regnskapsselskaper, statsautoriserte regnskapsførere og inkassoforetak.

1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
2. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 62 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.46)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Høyre, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 62 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.06)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen nedsette et hurtigarbeidende utvalg med representasjon fra berørte parter, med mandat til å se på mulige regelendringer for ytterligere å sikre verdiene i og reguleringene av fripoliser.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at 60 representanter hadde stemt for komiteens innstilling og 37 hadde stemt imot.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.29)

Presidenten: Flere melder om å ha stemt feil, og vi tar voteringen på nytt.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 58 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.09)

Votering i sak nr. 14, debattert 31. mai 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten om en supplerende utredning av skatteutvalgets forslag til skattelegging av bolig og fast eiendom (Innst. 405 S (2022–2023), jf. Dokument 8:214 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 14, onsdag 31. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Heidi Nordby Lunde på vegne av Høyre
forslag nr. 3, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et hurtigarbeidende utvalg med mandat om å fremme forslag til alternativer til og endringer i aksjonærmodellen og fritaksmetoden som kan sikre at alle eiere beskattes på lik linje med lønnsmottakere.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.43)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:214 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten om en supplerende utredning av skatteutvalgets forslag til skattlegging av bolig og fast eiendom – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Høyre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Skatteutvalgets forslag til endringer i skattleggingen av bolig og fast eiendom kan påvirke leiemarkedet og tilgangen på leieobjekter.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Skatteutvalgets forslag til endringer i skattleggingen av bolig og fast eiendom kan påvirke boligmarkedet og ulike inntektsgruppers mulighet til å eie egen bolig.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Høyre ble innstillingen vedtatt med 75 mot 21 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.17)

Votering i sak nr. 15, debattert 31. mai 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Ingrid Fiskaa, Freddy André Øvstegård og Audun Lysbakken om å oppdatere pengepolitikken (Innst. 393 S (2022–2023), jf. Dokument 8:209 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 15, onsdag 31. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 3 og 4, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg for å utrede et oppdatert mandat for pengepolitikken i lys av de økonomiske utfordringer vi står overfor nå og i årene som kommer. Inflasjonsmålet skal vurderes opp mot andre relevante hensyn, som sysselsetting, finansiell stabilitet, kronekurs og grønn omstilling.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre omstilling til nullutslippssamfunnet til del av formålet til Norges Bank.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.52)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:209 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Ingrid Fiskaa, Freddy André Øvstegård og Audun Lysbakken om å oppdatere pengepolitikken – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om nivået på, og/eller vektleggingen av, inflasjonsmålet i pengepolitikken bør endres, og melde tilbake til Stortinget i løpet av 2023.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest tydeliggjøre overfor Norges Bank at hensynet til sysselsetting og produksjon er likestilt med hensynet til stabil pengeverdi i dagens formålsparagraf.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen vedtatt med 68 mot 28 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.27)

Presidenten: Sakene nr. 16 og 17 var interpellasjoner.

Votering i sak nr. 18, debattert 31. mai 2023

Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Guri Melby, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Alfred Jens Bjørlo og Ane Breivik om å tillate forsøk med lokale rusreformer (Innst. 433 S (2022–2023), jf. Dokument 8:156 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 18, onsdag 31. mai

Presidenten: Under debatten har Sandra Bruflot satt fram et forslag på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme til Stortinget med en sak som gir kommuner som ønsker det, en mulighet til å gjennomføre forsøk med lokale rusreformer.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:156 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Guri Melby, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Alfred Jens Bjørlo og Ane Breivik om å tillate forsøk med lokale rusreformer – vert ikkje vedteke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 62 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.24)

Votering i sak nr. 19, debattert 31. mai 2023

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Lov om opphevelse av eldreombudsloven (Innst. 390 L (2022–2023), jf. Prop. 56 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 19, onsdag 31. mai

Presidenten: Under debatten har Cecilie Myrseth satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om opphevelse av eldreombudsloven

§ 1 Opphevelse

Lov 19. juni 2020 nr. 80 om Eldreombudet oppheves.

§ 2 Ikraftsetting

Loven gjelder fra 1. juli 2023.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Prop. 56 L (2022–2023) – Lov om opphevelse av eldreombudsloven – vedlegges protokollen.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble forslaget vedtatt med 57 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.09)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 55 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.35)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 20, debattert 31. mai 2023

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Hege Bae Nyholt og Geir Jørgensen om å hindre et todelt helsevesen ved å regulere private sykehus for å sikre tilgang på helsepersonell i den offentlige helsetjenesten (Innst. 432 S (2022–2023), jf. Dokument 8:149 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 20, onsdag 31. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 2–4, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslag nr. 5, fra Seher Aydar på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 5 fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ingen nye private sykehus blir etablert eller utvidet inntil helsepersonellmangelen er under kontroll.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 93 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.32)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at den ledige kapasiteten hos private helseaktører benyttes, for å redusere helsekøene og sikre raskere behandling til norske pasienter.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 59 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.50)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:149 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Hege Bae Nyholt og Geir Jørgensen om å hindre et todelt helsevesen ved å regulere private sykehus for å sikre tilgang på helsepersonell i den offentlige helsetjenesten – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslagene nr. 2–4, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en godkjenningsordning som sikrer at private helseinstitusjoner og private helsetjenester innen spesialisthelsetjenesten som ønsker å etablere virksomheter, må søke gjennom en godkjenningsordning der pasientsikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap blir vurdert, og der avslag kan gis dersom etableringen kan true tilgangen på helsepersonell for de offentlige helsetjenestene.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en godkjenningsordning der private helseinstitusjoner og helsetjenester innen spesialisthelsetjenesten som ønsker å utvide eller endre virksomheten, må søke om ny godkjenning.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav til at helprivate allmennlegetjenester, sykehus og andre aktører som tilbyr helsetjenester må rapportere virksomhet og aktivitet til nasjonale registre, slik at vi blant annet får oversikt over antall årsverk og tjenester, og deres bruk av blåresept, henvisninger og sykemeldinger.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 84 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.30)

Votering i sak nr. 21, debattert 31. mai 2023

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Ola Elvestuen, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Alfred Jens Bjørlo og Ane Breivik om endring av brukerromsloven (Innst. 434 S (2022–2023), jf. Dokument 8:157 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 21, onsdag 31. mai

Presidenten: Under debatten har Sandra Bruflot satt fram et forslag på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre brukerromsloven samt endre tilhørende forskrift slik at mennesker med en langvarig rusavhengighet ikke kan avvises fra brukerrom selv om de ikke har eller har hatt en skadelig injeksjonspraksis.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:157 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Ola -Elvestuen, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Alfred Jens Bjørlo og Ane Breivik om endring av brukerromsloven – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 64 mot 34 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.22)

Votering i sak nr. 22, debattert 31. mai 2023

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad om flere tiltak og en ny handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd (Innst. 437 S (2022–2023), jf. Dokument 8:160 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 22, onsdag 31. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram ni forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Sandra Bruflot på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus
forslag nr. 2, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus
forslag nr. 3, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus
forslag nr. 4, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 5, fra Olaug Vervik Bollestad på vegne av Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus
forslag nr. 6, fra Olaug Vervik Bollestad på vegne av Kristelig Folkeparti og Pasientfokus
forslagene nr. 7–9, fra Olaug Vervik Bollestad på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 7, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt forskning på årsaker til og ettervirkninger etter svangerskapsavbrudd.»

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 96 stemmer mot 1 stemme ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.22)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 9, fra Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre månedlig utbetaling av engangsstønaden, med et samlet nivå på minimum 2 G fra 1. juli 2023.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan foreldrepenge-ordningen kan endres slik at pengene følger barnet fremfor foreldrenes tilknytning til arbeidslivet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 2 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at gratis langtidsvirkende prevensjon er tilgjengelig for alle over 16 år, og for dem under 26 år allerede fra 1. januar 2024.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 95 mot 3 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.59)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke og forsterke informasjonstilbudet og informasjonstilgangen rundt hormonell prevensjon, og at informasjonen også gjøres tilgjengelig i flere ulike kanaler og medieplattformer.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 86 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.19)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke lærernes mulighet til jevnlig kompetansepåfyll slik at de er trygge voksenpersoner i møte med elevene i seksualundervisningen, samt å kartlegge muligheten for et styrket samarbeid med helsesykepleier i gjennomføringen av undervisningen.»

Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 67 mot 29 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for mer forskning på prevensjon for menn.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 79 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke Amatheas rammer for og mulighet til å drive informasjons- og veiledningstilbud samt sikre at Amathea har økonomiske ressurser til å ha fysiske kontorer lokalisert i nærheten av alle universitetssykehus, og komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2023 eller senest i statsbudsjettet for 2024.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 82 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en ny handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd er klar når den nåværende planens periode er ferdig i 2024.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 74 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.51)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:160 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad om flere tiltak og en ny handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd – vedtas ikke.

Presidenten: Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 92 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.25)

Presidenten: Stortinget går da til votering over sakene nr. 1–7 samt sak nr. 13 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 1. juni 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Samtykke til ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet av 21. juni 2019 (Innst. 354 S (2022–2023), jf. Prop. 48 LS (2022–2023))

Debatt i sak nr. 1

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet av 21. juni 2019.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 83 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.06)

Votering i sak nr. 2, debattert 1. juni 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven (trakassering) (Innst. 353 L (2022–2023), jf. Prop. 48 LS (2022–2023))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i arbeidsmiljøloven (trakassering)

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:

§ 4-3 tredje ledd skal lyde:

(3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering, herunder seksuell trakassering, eller annen utilbørlig opptreden. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

§ 6-2 andre ledd skal lyde:

(2) Verneombudet skal særlig påse:

a. at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare,
b. at verneinnretninger og personlig verneutstyr er til stede i passende antall, at det er lett tilgjengelig og i forsvarlig stand,
c. at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring,
d. at arbeidet ellers er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte,
e. at meldinger om arbeidsulykker mv. i henhold til § 5-2 blir sendt,
f. at arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø er ivaretatt.

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 84 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.32)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 83 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.50)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 1. juni 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og enkelte andre lover (tilpasninger til ny omstillingsstønad fra folketrygden) (Innst. 386 L (2022–2023), jf. Prop. 72 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og enkelte andre lover (tilpasninger til ny omstillingsstønad fra folketrygden)

I lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner gjøres følgende endringer:

§ 18 nr. 1 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:

For øvrig gjelder samordningsloven § 24 og § 24 d.

§ 18 nr. 1 sjette ledd skal lyde:

Bestemmelsene i de foregående leddene gjelder tilsvarende for ventetillegg og særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad eller pensjon til tidligere familiepleier etter folketrygdloven § 16-7 slik paragrafen lød før 1. januar 2024.

I lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner gjøres følgende endringer:

§ 23 nr. 1 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:

For øvrig gjelder samordningsloven § 24 og § 24 d.

§ 23 nr. 1 sjette ledd skal lyde:

III

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse gjøres følgende endringer:

§ 29 første ledd nye fjerde og femte punktum skal lyde:

Pensjonen reduseres ikke for arbeidsavklaringspenger eller omstillingsstønad fra folketrygden. Det samme gjelder for overgangsstønad fra folketrygden når pensjonen beregnes etter § 28 første ledd.

§ 36 første ledd andre og tredje punktum skal lyde:

Ytelser fra folketrygden som er nevnt i folketrygdloven § 17 A-6 fjerde ledd,er likestilt med arbeidsinntekt. Ved fastsetting av forventet inntekt legges det vekt på arbeidsmulighetene på hjemstedet og omstendigheter som framgår av folketrygdloven § 17 A-6.

§ 36 tredje ledd skal lyde:

Inntekten som er lagt til grunn i folketrygden, legges også til grunn etter paragrafen her.

I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. gjøres følgende endringer:

§ 12 første ledd nye fjerde og femte punktum skal lyde:

§ 19 første ledd andre og tredje punktum skal lyde:

Ytelser fra folketrygden som er nevnt i folketrygdloven § 17 A-6 fjerde ledd, er likestilt med arbeidsinntekt. Ved fastsetting av forventet inntekt legges det vekt på arbeidsmulighetene på hjemstedet og omstendigheter som framgår av folketrygdloven § 17 A-6.

§ 19 tredje ledd skal lyde:

Inntekten som er lagt til grunn i folketrygden, legges også til grunn etter paragrafen her.

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:

§ 22 nr. 3 første punktum skal lyde:

Bestemmelsene i nr. 2 gjelder tilsvarende for samordning med pensjon eller overgangsstønad til tidligere familiepleier etter folketrygdloven § 16-7 slik paragrafen lød før 1. januar 2024, og overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7.

§ 22 nye nr. 4 og 5 skal lyde:

4. Bestemmelsene i nr. 2 gjelder tilsvarende for samordning av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning før fylte 67 år med omstillingsstønad fra folketrygden. Oppsatt brutto alderspensjon for dem som er født etter 1962, skal ikke samordnes med gjenlevendeytelse eller omstillingsstønad fra folketrygden.
5. Bestemmelsene i nr. 2 gjelder tilsvarende for samordning av uførepensjon etter § 3 tredje ledd første og tredje punktum med omstillingsstønad fra folketrygden. Dersom utbetalingsgraden for uførepensjonen er lavere enn uføregraden, er det utbetalingsgraden som inngår i beregningen.

§ 24 nr. 2 tredje punktum skal lyde:

Dersom det er tatt ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, samordnes enke- og enkemannspensjonen med den pensjonen eller overgangsstønaden etter folketrygdloven kapittel 17 slik det lød før 1. januar 2024, som enken eller enkemannen ville hatt rett til dersom vedkommende ikke hadde tatt ut alderspensjon.

Ny § 24 d skal lyde:

§ 24 d Samordning når deler av folketrygdytelsen ikke reguleres årlig

Når det ytes brutto tjenestepensjon som samordnes med alderspensjon eller uføretrygd fra folketrygden til en gjenlevende ektefelle, og deler av folketrygdytelsen ikke blir regulert årlig med virkning fra 1. mai, skal likevel samordningsfradraget for denne delen av folketrygdytelsen reguleres.

I lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd gjøres følgende endringer:

§ 12 nr. 3 femte ledd skal lyde:

§ 19 nr. 1 andre ledd tredje punktum skal lyde:

For øvrig gjelder samordningsloven § 24 og § 24 d.

§ 19 nr. 1 fjerde ledd skal lyde:

Bestemmelsene i de foregående leddene gjelder tilsvarende for ventetillegg og særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til pensjon til tidligere familiepleier etter folketrygdloven § 16-7 slik paragrafen lød før 1. januar 2024.

VII

I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere gjøres følgende endringer:

§ 15 første ledd nye fjerde og femte punktum skal lyde:

§ 20 første ledd bokstav b andre ledd første punktum skal lyde:

Inntekten som er lagt til grunn i folketrygden, legges også til grunn etter paragrafen her.

VIII

I lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse skal § 3 første ledd bokstav e første punktum lyde:

Det ytes ikke avtalefestet pensjon etter loven her for tidsrom hvor det ytes arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller pensjon, overgangsstønad eller omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle fra folketrygden.

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 1. juni 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger til reglene om nye etterlatteytelser) (Innst. 387 L (2022–2023), jf. Prop. 77 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Freddy André Øvstegård satt fram ett forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en evaluering av de nye reglene om etterlatteytelser etter tre år for å se konsekvensene av endringene.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 70 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.59)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger til reglene om nye etterlatteytelser)

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 2-6 andre ledd andre punktum skal lyde:

Ved dødsfall ytes det gravferdsstønad etter kapittel 7 og omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle etter kapittel 17 eller etterlattepensjon etter kapittel 17 A.

§ 2-9 første ledd bokstav b skal lyde:

b. stønad og pensjon etter kapitlene 4 (arbeidsløshet), 6 (grunnstønad og hjelpestønad), 7 (gravferd), 11 (arbeidsavklaringspenger), 11 A (tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak), 12 (uføretrygd), 15 (enslig mor eller far), 17 (gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier), 17 A (gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier), 18 (barnepensjon), 19 (alderspensjon) og 20 (ny alderspensjon), eller

§ 2-13 første ledd skal lyde:

For en person som har bosatt seg i Norge etter 1992, og som mottar en utenlandsk pensjonsytelse som svarer til minste pensjonsnivå for enslige (§ 19-8 sjette ledd bokstav a), omfatter medlemskapet ytelser etter kapitlene 6, 12, 17,17 A, 18, 19 og 20 bare i perioder da vedkommende har pensjonsgivende inntekt eller mottar pensjon fra folketrygden.

§ 2-17 tredje ledd skal lyde:

Dersom en person dør før det er fattet endelig vedtak om utvisning, kan barnepensjon og omstillingsstønad eller pensjon til gjenlevende ektefelle tilstås og beregnes uten hensyn til bestemmelsene i andre ledd.

§ 3-2 femte ledd andre punktum skal lyde:

Full grunnpensjon utgjør 90 prosent av grunnbeløpet også når pensjonistens samboer får omstillingsstønad etter kapittel 17, pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17 A eller overgangsstønad etter §§ 16-7 og 17-6 slik bestemmelsene lød før 1. januar 2024.

§ 3-5 overskriften skal lyde:

§ 3-5 Trygdetid ved beregning av ytelser etter kapitlene 17, 17 A, 18 og 19

§ 3-5 første ledd første punktum skal lyde:

Som trygdetid etter kapitlene 17, 17 A, 18 og 19 regnes tidsrom etter 1. januar 1967 da en person fra fylte 16 år til og med det året han eller hun fylte 66 år, har vært medlem i trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene.

§ 3-5 fjerde ledd bokstav a skal lyde:

a. framtidig trygdetid for den avdøde ved beregning av omstillingsstønad, pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, se § 3-7

§ 3-5 åttende ledd første punktum skal lyde:

Trygdetid etter første ledd regnes som botid, se §§ 17-3, 18-3 og 19-3.

§ 3-7 overskriften skal lyde:

§ 3-7 Trygdetid ved beregning av omstillingsstønad, pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle

§ 3-7 nytt andre ledd skal lyde:

Ved beregning av omstillingsstønad etter § 17-6 fastsettes trygdetiden etter reglene i første ledd.

§ 3-15 andre ledd bokstav b skal lyde:

b. overgangsstønad etter folketrygdloven § 16-7 og § 17-6 slik bestemmelsene lød før 1. januar 2024, og § 17 A-1 bokstavene b, c og d.

§ 3-23 skal lyde:

§ 3-23 Beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle

Til en gjenlevende ektefelle med rett til pensjon etter kapittel 17 A eller overgangsstønad etter § 17-6 slik paragrafen lød før 1. januar 2024, ytes tilleggspensjon med 55 prosent av en tilleggspensjon beregnet på grunnlag av den avdødes opptjening etter bestemmelsene i loven her slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft.

Tilleggspensjonen til en alderspensjonist som også fyller vilkårene for rett til pensjon i § 19-16 første, andre og tredje ledd, beregnes på grunnlag av det gunstigste alternativet nedenfor og utmåles deretter etter reglene i kapittel 19:

a. pensjonistens egen tilleggspensjon beregnet etter §§ 3-8 til 3-16
b. 55 prosent av summen av pensjonistens egen tilleggspensjon etter bokstav a og den avdødes tilleggspensjon beregnet etter første ledd.

§ 11-4 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:

Dette gjelder likevel bare dersom medlemmet har rett til uttak av hel alderspensjon etter kapitlene 19 og 20.

§ 11-4 tredje ledd oppheves.

§ 12-4 andre ledd andre og nytt tredje punktum skal lyde:

Dette gjelder likevel bare dersom medlemmet har rett til uttak av hel alderspensjon etter kapitlene 19 og 20. Vilkåret i første punktum gjelder heller ikke dersom uføretrygden er gitt med virkning fra et tidspunkt før personen fylte 62 år.

§ 12-4 tredje ledd oppheves.

§ 12-12 andre ledd første punktum skal lyde:

Trygdetid er tidsrom fra 1. januar 1967 da en person har vært medlem i folketrygden med rett til ytelser etter kapitlene 12, 17, 19 og 20.

§ 12-16 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier skal ikke føre til reduksjon av barnetillegget.

§ 13-2 andre ledd åttende strekpunkt skal lyde:

omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle står i § 17-12

§ 15-13 første ledd første punktum skal lyde:

Overgangsstønad etter dette kapitlet faller bort i den utstrekning vedkommende mottar ytelser til livsopphold fra folketrygden i form av omstillingsstønad som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17, pensjon eller overgangsstønad som gjenlevende ektefelle, uføretrygd eller tilsvarende ytelser fra utlandet.

§ 17-4 fjerde ledd bokstav a skal lyde:

a. etter unntaksbestemmelsene i § 17-3 tredje, fjerde og sjette ledd,

§ 18-3 tredje ledd skal lyde:

Barnepensjon etter unntaksbestemmelsene i § 18-2 tredje, fjerde og sjette ledd beholdes bare så lenge barnet er medlem i trygden.

§ 19-8 fjerde ledd tredje punktum bokstav a skal lyde:

a. som mottar ytelser som nevnt i tredje ledd, uføretrygd, pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17 A, omstillingsstønad etter kapittel 17 eller overgangsstønad etter §§ 16-7 og 17-6 slik bestemmelsene lød før 1. januar 2024, eller

§ 19-20 andre ledd skal lyde:

Den som har rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade, får alderspensjonen beregnet etter bestemmelsene for etterlattepensjon ved yrkesskade, se § 17-12 tredje ledd slik bestemmelsen lød før 1. januar 2024, med de tillempninger som følger av bestemmelsene i § 19-16. Det samme gjelder den som har rett til omstillingsstønad som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade etter § 17-12.

§ 20-9 tredje ledd andre og nytt tredje punktum skal lyde:

Garantipensjon ytes også med ordinær sats når samboeren får omstillingsstønad etter kapittel 17 eller pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17 A. Det samme gjelder dersom pensjonistens samboer mottar overgangsstønad etter §§ 16-7 og 17-6 slik bestemmelsene lød før 1. januar 2024.

§ 21-6 første ledd andre punktum skal lyde:

Skjer det en endring i forhold som har betydning for graderingen av en ytelse til livsopphold etter kapittel 12, 15 eller 17 A, kan det fattes nytt vedtak bare hvis endringen er vesentlig.

§ 22-8 femte ledd skal lyde:

Ved etterbetaling av en ytelse som etter loven kan medføre at overgangsstønad, pensjon eller omstillingsstønad etter kapittel 15, 17 eller 17 A settes ned, gjøres det fradrag i etterbetalingen når det er utbetalt overgangsstønad, pensjon eller omstillingsstønad som nevnt for samme tidsrom. Fradraget skal svare til det beløp som overgangsstønaden, pensjonen eller omstillingsstønaden skulle ha vært redusert med.

§ 22-10 tredje ledd bokstavene d, e og f skal lyde:

d. stønad til barnetilsyn (§§ 15-10 og 17-10)
e. omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier (kapittel 17)
f. pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier (kapittel 17 A)

§ 22-10 fjerde ledd bokstav c skal lyde:

c. tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. (§§ 15-11, 17-10 og 17-15)

§ 22-16 andre ledd skal lyde:

Avregningsordningen gjelder ved feilutbetaling av

a. ektefelletillegg og barnetillegg som kan reduseres etter § 3-26
b. overgangsstønad etter kapittel 15
c. uføretrygd etter kapittel 12
d. omstillingsstønad etter kapittel 17 og
e. pensjon og overgangsstønad etter kapittel 17 A.

§ 25-4 første ledd første og andre punktum skal lyde:

En person som etter § 1-5 regnes som samboer, plikter å gi arbeids- og velferdsetaten melding om samboerskapet dersom vedkommende mottar omstillingsstønad, pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden eller avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19. Også en person som har bodd sammen med en annen i 12 av de siste 18 månedene og som mottar omstillingsstønad etter kapittel 17, pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17 A eller avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19, plikter å gi arbeids- og velferdsetaten melding om samboerskapet.

§ 25-9 første ledd skal lyde:

Uten hinder av taushetsplikten og uten godtgjørelse plikter Arbeids- og velferdsetaten på forespørsel fra tjenestepensjonsordninger og forsikringsselskaper å gi opplysninger om forventet arbeidsinntekt etter § 17 A-6.

§ 25-17 første ledd tredje punktum skal lyde:

Utbetaling av ytelser til å sikre inntekt etter kapitlene 8, 10, 11, 12, 17, 17 A, 19 og 20 skal prioriteres foran utbetaling av andre trygdeytelser.

§ 25-17 andre ledd første punktum skal lyde:

Dersom en krisesituasjon som nevnt i første ledd fører til at Arbeids- og velferdsetaten over et lengre tidsrom ikke ventes å ville kunne behandle alle nye krav om ytelser, skal behandling etter kapitlene 8, 10, 11, 12, 17, 17 A, 19 og 20 prioriteres foran krav om andre ytelser.

I lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven gjøres følgende endringer:

Under del I gjøres følgende endringer:

I folketrygdlovens innledning skal kapittel 17 A overskriften lyde:

Kapittel 17 A. Overgangsregler for gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier som har rett til ytelse med virkning før 1. januar 2024

§ 12-18 første ledd skal lyde:

Gjenlevendetillegg som er innvilget med virkning før 1. januar 2024, videreføres med den nominelle verdien. Tillegget skal ikke reguleres årlig i samsvar med senere endringer i grunnbeløpet. Dette gjelder også innvilget gjenlevendetillegg for uføre med minsteytelse som har fått innvilget gjenlevendetillegg som følge av at den avdødes trygdetid er høyere enn egen trygdetid.

Ny § 17-1 a skal lyde:

§ 17-1 a Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering

Ytelser til gjenlevende ektefelle og til tidligere familiepleier er ytelser til etterlatte etter trygdeforordningen. Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.

Departementet kan i forskrift gi bestemmelser som supplerer eller legger til rette for etterlevelse av bestemmelser om ytelser til etterlatte i trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen.

§ 17-3 andre ledd andre punktum skal lyde:

Dersom både den avdøde og den gjenlevende har mindre enn 20 års botid, gis det omstillingsstønad etter en trygdetid som svarer til den avdødes poengår, jf. § 3-10, § 3-13 første ledd og § 3-23 første ledd.

§ 17-5 tredje ledd første punktum skal lyde:

Dersom den gjenlevende er født i 1963 eller tidligere, kan stønaden likevel utbetales til den gjenlevende fyller 67 år, selv om det utvider stønadsperioden etter første ledd.

§ 17-6 overskriften skal lyde:

§ 17-6 Omstillingsstønadens størrelse

§ 17-8 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Det samme gjelder dersom den gjenlevende har unnlatt å gi opplysninger av betydning for retten til ytelser.

§ 17-9 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

Som arbeidsinntekt regnes også arbeidsinntekt fra utlandet.

§ 17-9 tredje til femte ledd skal lyde:

Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 og pensjonsytelser etter AFP-tilskottsloven kapitlene 2 og 3.

Krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt omstillingsstønad er tvangsgrunnlag for utlegg. Kravet kan inndrives av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav etter reglene i bidragsinnkrevingsloven.

Departementet kan gi forskrifter om detaljer om reduksjon av stønad etter denne paragrafen, herunder innhenting og dokumentasjon av arbeidsinntekt og hvordan avkortingen skal gjennomføres når det gis omstillingsstønad samtidig med andre ytelser etter folketrygdloven.

§ 17-10 tredje ledd skal lyde:

For fosterbarn, se barnevernsloven § 9-1, kan det ytes stønad til barnetilsyn etter § 15-10 og § 15-11 første ledd bokstav d når den gjenlevende har forsørget barnet de siste to årene eller oppfostringen tok til før dødsfallet.

§ 17-15 tredje ledd bokstav b skal lyde:

b. den som ble pleid, ha mottatt pensjon fra folketrygden eller ha vært medlem i trygden med et medlemskap som omfattet folketrygdlovens pensjonskapitler i minst fem år fram til pleieforholdet opphørte,

§ 17-15 fjerde til nytt sjette ledd skal lyde:

Full årlig omstillingsstønad utgjør 2,25 ganger grunnbeløpet og gis dersom den tidligere familiepleieren hadde minst 40 års trygdetid etter bestemmelsene i § 3-5. Dersom trygdetiden er kortere, reduseres omstillingsstønaden forholdsmessig.

Til en tidligere familiepleier kan det ytes tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter § 15-11 for at vedkommende kan komme i arbeid.

Bestemmelsene i §§ 17-5, 17-7, 17-8, 17-9, 17-11, 17-13 og 17-14 gjelder tilsvarende.

Kapittel 17 A overskriften skal lyde:

Kapittel 17 A. Overgangsregler for gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier som har rett til ytelse med virkning før 1. januar 2024

§ 17 A-1 skal lyde:

§ 17 A-1 Hvem kapitlet gjelder for

Reglene i kapitlet her gjelder for personer som med virkning før 1. januar 2024 har rett til følgende ytelser:

a. pensjon etter kapittel 16 og 17,
b. overgangsstønad etter § 17-6 første ledd bokstav a,
c. overgangsstønad etter § 17-6 første ledd bokstav b og den gjenlevende har omsorgen for barn under 18 år eller
d. overgangsstønad etter § 17-6 andre ledd.

Ny § 17 A-1 a skal lyde:

§ 17 A-1 a Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering

Ytelser til gjenlevende ektefelle og til tidligere familiepleier etter folketrygdloven kapitlene 16 og 17 slik de lød før 1. januar 2024, er ytelser til etterlatte etter trygdeforordningen. Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.

Departementet kan i forskrift gi bestemmelser som supplerer eller legger til rette for etterlevelse av bestemmelser om ytelser til etterlatte i trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen.

§ 17 A-2 tredje ledd skal lyde:

Pensjon eller overgangsstønad etter unntaksbestemmelsene i § 17-3 tredje, fjerde og sjette ledd slik de lød før 1. januar 2024, beholdes bare så lenge den gjenlevende er medlem i trygden. Det samme gjelder for pensjon og overgangsstønad med tilleggspensjon etter de tidligere bestemmelser om medregning av framtidige pensjonspoeng for unge uføre i loven her slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft.

§ 17 A-2 nytt fjerde ledd skal lyde:

Ved dødsfall som skyldes en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det pensjon til gjenlevende ektefelle selv om den gjenlevende ikke er medlem i trygden.

§ 17 A-3 første ledd første punktum skal lyde:

Pensjonen eller overgangsstønaden utbetales i tre år fra 1. januar 2024.

§ 17 A-3 andre ledd skal lyde:

Dersom den gjenlevende er født i 1970 eller tidligere, kan pensjonen eller overgangsstønaden likevel utbetales til den gjenlevende fyller 67 år, selv om det utvider stønadsperioden etter første ledd. Det er et vilkår for rett til utvidet stønadsperiode etter leddet her at den gjenlevende de siste fem årene før 1. januar 2024 ikke har hatt en gjennomsnittlig årlig arbeidsinntekt som overstiger to ganger grunnbeløpet det enkelte år. Den årlige arbeidsinntekten må i tillegg ikke ha oversteget tre ganger grunnbeløpet hvert av de siste to årene før 1. januar 2024.

§ 17 A-4 første ledd første punktum skal lyde:

Dersom den gjenlevende har rett til ytelse uten tidsbegrensning etter § 17 A-3 andre ledd, skal ytelsen fra 1. januar 2029 beregnes som en omstillingsstønad etter § 17-6.

§ 17 A-6 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Som arbeidsinntekt regnes også arbeidsinntekt fra utlandet.

§ 17 A-6 andre ledd tredje punktum skal lyde:

Kravet til forventet arbeidsinntekt gjelder ikke dersom den gjenlevende ektefellen fyller vilkårene for rett til overgangsstønad etter § 17-6 slik paragrafen lød før 1. januar 2024.

§ 17 A-7 skal lyde:

§ 17 A-7 Ytelser under opphold i institusjon

For ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier som har opphold i institusjon, gjelder bestemmelsene i § 17-13 tilsvarende.

§ 17 A-8 skal lyde:

§ 17 A-8 Ytelser under straffegjennomføring

For ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier under straffegjennomføring, gjelder bestemmelsene i § 17-14 tilsvarende.

§ 19-2 andre ledd bokstav b skal lyde:

b. den som fyller vilkårene i §§ 19-2 a, 19-3 a og 19-16.

Formuleringen «I § 19-11 skal første ledd nytt sjette punktum lyde:» skal endres til:

§ 19-11 første ledd nytt femte punktum skal lyde:

§ 19-16 første ledd første punktum skal lyde:

Alderspensjon til en gjenlevende ektefelle som fyller vilkårene i §§ 19-2 a og 19-3 a fastsettes etter femte til åttende ledd i paragrafen her.

§ 19-16 åttende ledd første punktum skal lyde:

For personer født fra og med 1944 og framover utgjør gjenlevendefordelene differansen mellom alderspensjon etter paragrafen her medregnet rettigheter som gjenlevende ektefelle, og alderspensjon etter kapittel 19 uten rettigheter som gjenlevende ektefelle.

Under del II gjøres følgende endringer:

Nr. 2 skal lyde:

2. For den som ved ikrafttredelsen har rett til overgangsstønad etter §§ 16-7 og 17-6, uten å være omfattet av personkretsen i nytt kapittel 17 A, gjelder folketrygdloven kapitlene 16 og 17 slik disse lød før 1. januar 2024, så lenge vedtaksperioden varer. Det samme gjelder for den som ved ikrafttredelsen har rett til stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader eller stønad til skolepenger mv. etter §§ 16-9 eller 17-9. Folketrygdloven §§ 2-9, 2-13, 21-6, 22-8, 22-10, 25-4, 25-9 og 25-17 gjelder slik de lød før 1. januar 2024 for de nevnte ytelsene.

Nåværende nr. 2 til 4 blir nr. 3 til nytt nr. 5.

Nr. 4 skal lyde:

4. Et barn som allerede fyller vilkårene for rett til en ytelse etter folketrygdloven kapittel 18 når nye regler trer i kraft, skal få ytelsen beregnet etter det nye regelverket dersom dette ved ikrafttredelsen gir høyere ytelse enn etter det gamle regelverket.

III

1. Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de forskjellige bestemmelsene skal tre i kraft til ulik tid.
2. Del II trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5, debattert 1. juni 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Henrik Asheim, Anna Molberg, Dagfinn Henrik Olsen, Gisle Meininger Saudland, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Dag-Inge Ulstein og Ingunn Foss om å styrke a-krimsentrene (Innst. 388 S (2022–2023), jf. Dokument 8:198 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Aleksander Stokkebø satt fram tre forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre en samlet strategi mot arbeidslivskriminalitet på tvers av samtlige relevante departement, hvor også økonomisk kriminalitet inngår.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang en følgeevaluering av de nye hjemlene for informasjonsdeling og -bruk mellom etatene i a-krimsamarbeidet, slik at de raskt kan utbedres ved behov, samt vurdere behovet for felles hjemler i forbindelse med felles virksomhet.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre samarbeidet mellom Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) og a-krimsentrene, herunder vurdere om NTAES skal gis en større rolle i analyser, rapportering og kunnskapsbygging på a-krimfeltet.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt ble med 54 mot 44 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.00)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen sørge for at a-krimsentrene prioriterer operative kontroller, sanksjonering og etterforskning, samt at kunnskapsinnhentingen innrettes for å understøtte dette.

Stortinget ber regjeringen sørge for at man i a-krimsamarbeidet prioriterer bruk av arrest og utlegg fra kriminelle aktører.

III

Stortinget ber regjeringen sikre at politiet har tydelige hjemler for deltakelse i kontrollgruppen og kunnskapsbyggingen ved a-krimsentrene, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag til oppdaterte lovhjemler.

Stortinget ber regjeringen sørge for at a-krimsentrene har en plan for samarbeidet med ikke-statlige aktører som er tett på ofrene for arbeidslivskriminalitet, samt at det etableres et kontaktpunkt / en tipsløsning.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 6, debattert 1. juni 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Pensjonar frå statskassa (Innst. 341 S (2022–2023), jf. Prop. 104 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak

om pensjonar frå statskassa

Opplysningar om søkjaren			Pensjon
Nr.	Namn	Alder ved avskjeden (for etterlatne, noverande alder)	Vedteke	Pr. mnd.	Gitt frå	Merknad
Utanriksdepartementet
1	Mann	65	28.01.2022	929	01.02.2022
2	Kvinne	60	11.04.2022	9 070	01.08.2027
3	Kvinne	60	24.04.2022	8 992	01.08.2027
4	Mann	60	20.05.2022	3 142	01.03.2024
5	Kvinne	60	30.06.2022	2 024	01.04.2022	Etterlatnepensjon
6	Mann	60	04.07.2022	5 857	01.03.2021
7	Kvinne	60	08.08.2022	3 498	01.04.2022
8	Kvinne	50	12.09.2022	1 452	01.07.2022
9	Mann	60	03.10.2022	1 428	01.09.2022
10	Mann	60	03.10.2022	6 158	01.07.2023
11	Mann	63	10.10.2022	681	01.10.2022
12	Kvinne	60	17.10.2022	2 902	01.07.2022
13	Mann	60	19.10.2002	2 404	01.02.2022
14	Mann	67	23.11.2022	6 884	01.10.2022
15	Kvinne	55	29.11.2022	3 983	01.11.2022

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 7, debattert 1. juni 2023

Innstilling frå arbeids- og sosialkomiteen om Årsmelding 2022 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer (Innst. 340 S (2022–2023), jf. Meld. St. 19 (2022–2023))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 19 (2022–2023) – Årsmelding 2022 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer – vert lagd ved møteboka.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Forrige kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte torsdag den 1. juni 2023

Voteringer