Presidenten
[10:36:02 ]: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:36:36 ] (ordfører for saken):
Jeg vil takke for initiativet til Dokument 8-forslaget og for et
godt samspill i komiteen.
For å få avklaringer
i vårt politiske arbeid er det avgjørende viktig å definere hva
vi snakker om. Hvis utgangspunktet for politisk arbeid er uklart,
blir bestandig resultatet dårlig for dem som ønsker opprydning –
så også for arbeidslivskriminalitet. Derfor har komiteen valgt å
referere til både skatteetatens og Økokrims definisjon av hva som
er arbeidslivskriminalitet, slik at vi står på trygg, fast grunn.
Det er en samstemt
komité som sier at vi er enige om at all arbeidslivskriminalitet
betyr at norsk lov brytes. Derfor understreker komiteen viktigheten
av at norske lover og forskrifter gir entydige avklaringer av hva som
er lov, og hva som er ulov. Det er også en enstemmig komité som
sier at det er avgjørende viktig og nødvendig å redusere omfanget
av arbeidslivskriminalitet, og at den skal holdes lavest mulig –
sjølsagt, vi følger norsk lov.
Komiteen understreker
også behovet for en tydelig avklaring av a-krimsentrenes arbeidsoppgaver
og dermed rollefordelingen mellom a-krimsentrene på den ene sida
og de sjølstendige etatene på den andre sida. Merverdien i a-krimsentrene
skjer gjennom tverrfaglig samarbeid og deling av opplysninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, beskriver at det er viktig
å forstå forskjellen mellom arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Det
er etter vår mening vesentlig å referere til LOs definisjon av sosial
dumping, hvor det heter:
«Med sosial dumping menes særlig
at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig
dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere.»
Derfor er førstelinjeforsvaret
mot både sosial dumping og arbeidslivskriminalitet å styrke det
velorganiserte arbeidslivet. Dagens EØS-arbeidsmarked har ført til
et behov for allmenngjøring av lønnsbestemmelsene i stadig flere
tariffavtaler, for dermed å gjøre det etter loven ulovlig å drive
med sosial dumping. Dette må videreføres. På samme måte må vi videreføre
arbeidet med norgesmodellen for å sikre seriøsitetskrav og krav
til aktsomhetsvurderinger.
Senterpartiet
og Arbeiderpartiet viser til at regjeringa har framlagt en handlingsplan
mot sosial dumping og arbeidskriminalitet i 2022. Vi skal legge
fram ytterligere en statusrapport senere i år, og derfor ser ikke
regjeringspartiene behov for forslagene nr. 1–3. Vi støtter imidlertid
forslagene til vedtak I–IV, slik de framgår av innstillinga.
Runar Sjåstad (A) [10:39:55 ] : Først vil jeg også takke forslagsstillerne
for å ha tatt opp denne saken, som handler om å styrke a-krimsentrene.
Komiteen ba om statsrådens vurdering av forslaget, og jeg viser
derfor til statsrådens svarbrev av 28. april i år. Som ledd i komiteens
behandling ble det også åpnet opp for skriftlige innspill, og det
kom tre skriftlige innspill.
Arbeidslivskriminalitet
er handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold,
trygder, skatter og avgifter, de er gjerne utført organisert og
utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver
samfunnsstrukturen. Forslagsstillerne retter oppmerksomheten mot
viktigheten av at myndighetenes innsats, verktøy og organisering
og etatenes hjemler fungerer effektivt i arbeidet med å avdekke
og bekjempe arbeidslivskriminalitet og gir de nødvendige resultater.
Det er viktig med en avklaring av a-krimsentrenes arbeidsoppgaver
og rollefordeling på den ene siden og Arbeidstilsynet, skatteetaten,
politiet og arbeids- og velferdsetaten på den andre siden.
Førstelinjeforsvaret
mot både sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er et velorganisert
arbeidsliv med høy organisasjonsgrad på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.
Det er selvsagt ikke et likhetstegn mellom uorganiserte arbeidsgivere
og arbeidstakere og arbeidslivskriminalitet, men et velorganisert
arbeidsliv med gode lønns- og arbeidsforhold gir trygghet for arbeidstakerne
og forebygger sosial dumping.
Regjeringen har
tatt en rekke grep. Regjeringen la høsten 2022 fram en handlingsplan
mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og en strategi mot
arbeidslivskriminalitet. Handlingsplanen inneholder 35 konkrete
tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Handlingsplanen
vil følges opp med en statusrapport til høsten, og videre innsats
vil drøftes med hovedorganisasjonene i arbeidslivet.
Solberg-regjeringen
har tidligere nedsatt flere ekspertutvalg som har arbeidet med spørsmål
om tilknytning til arbeidslivet, uten at partene i arbeidslivet
har vært representert. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen vil
fornye og forsterke trepartssamarbeidet og sørge for at partene
i arbeidslivet er representert i alle relevante regjeringsutvalg.
Det er nødvendig
med en aktiv innsats fra myndighetenes side for å kunne bevise og
dernest straffe kriminell adferd på arbeidslivsområdet. Jeg er derfor
glad for at en samlet komité i dag legger fram en tilråding med flere
forslag til vedtak, som hver for seg og samlet vil bidra i kampen
for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
Aleksander Stokkebø (H) [10:43:02 ] : Jeg vil takke saksordføreren
og komiteen for godt arbeid og samarbeid, og jeg er veldig glad
for at vi nok en gang finner sammen, denne gangen om fire nye gjennomslag
i kampen mot arbeidslivskriminalitet.
Politiet har fra
starten av hatt en avgjørende rolle i a-krimsentrene, men i 2021
la Økokrim fram en juridisk vurdering som konkluderte med at politiloven
§ 7 ikke gir hjemmel for å delta i tverretatlig kontrollvirksomhet,
og at den deltakelsen som hittil har funnet sted, kan ha vært ulovlig.
Som en konsekvens har politiet trukket seg mer og mer tilbake og
avstår ofte fra kontrollvirksomhet i regi av sentrene. De som velger
å delta, frykter situasjoner med straffeforfølgelse for brudd på
politiloven.
Sånn kan vi ikke
ha det. Vi ønsker at politiet skal være i frontlinjen i kampen mot
a-krim. Derfor ber vi regjeringen sikre tydelige hjemler for politiets
deltagelse, både i kontrollvirksomheten og i kunnskapsbyggingen med
sentrene. Samtidig ber vi regjeringen sørge for at a-krimsentrene
prioriterer operative kontroller, sanksjonering og etterforskning
av det man avdekker, og vi gir en tydelig føring om å prioritere
arrest og utlegg hos de kriminelle.
Selv med økte
ressurser og tydelige føringer vil a-krimsentrene og etatene aldri
kunne ha den komplette oversikten uten å samarbeide og samspille
med andre. Det er derfor avgjørende å ha en tett dialog med offentlige
myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner. Det finnes
mange ikke-statlige aktører som kan gi verdifulle bidrag, bl.a.
Fair Play Bygg, som har spesialisert seg på å jobbe for et seriøst
arbeidsliv, og som kjenner feltet og ofrene for arbeidslivskriminaliteten
godt. De sitter på mye kunnskap som kan være nyttig her.
Derfor vedtar
vi også at a-krimsentrene framover skal ha en plan for samarbeidet
med ikke-statlige aktører som er tett på ofrene for arbeidslivskriminalitet,
og at det skal etableres et kontaktpunkt, slik at det blir lettere
for de eksterne å komme i kontakt.
Med det vil jeg
igjen takke for det gode samarbeidet. Jeg gleder meg over fire nye
gjennomslag og framskritt i kampen mot arbeidslivskriminalitet.
Jeg tar opp mindretallsforslagene
i saken.
Presidenten
[10:45:56 ]: Representanten Aleksander Stokkebø har tatt opp
de forslagene han refererte til.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:46:06 ] : En samlet komité og
medlemmene i komiteen har gjentatte ganger i debatter i denne salen
vært enige om at vi skal ha et norsk arbeidsliv som skal være både
sunt og godt. Fremskrittspartiet har vært pådriver for å etablere
a-krimsentrene, men vi har også sett hele veien at verktøykassen
til jobben som skal gjøres, nok trenger å styrkes betraktelig. Vi
har sett undersøkelser og oppslag i mediene som viser at vi fortsatt
har en vei å gå for å få luket ut lønnstyverier og usunne arbeidsforhold.
Vi har også sett at aktører slipper unna med små forelegg for store
lønnstyverier, og at politiet uttaler seg om at de ikke føler at
de har de rette hjemlene på plass for å delta på en god måte.
Da er det nødvendig
at vi synliggjør verktøykassen ved å prioritere operative tjenester,
etterforskning og sanksjonering, og at vi prioriterer arrest og
utlegg og sikrer at politiet får de hjemlene de etterspør. Vi trenger også
å samarbeide tverrfaglig på en mye bedre måte, og vi trenger samarbeid
med – som det ble sagt i forrige innlegg – andre ikke-offentlige
aktører. Det er en stor vei å gå, men alle de forslagene som er
fremmet i denne saken som ikke har flertall, er nok forslag som
på en eller annen måte vil bli fulgt opp videre.
Fra Fremskrittspartiets
side er vi i hvert fall glad for de forslagene vi er enige om, for
det viser at vi sammen ønsker å gjøre en jobb på dette feltet. Vi
er spent på det regjeringen selv sier de skal komme med i denne
saken, men vi tror at vi i iallfall i sum skal klare å komme nærmere
mål og få luket ut dem som ikke ønsker et sunt og godt arbeidsliv,
men ønsker å profittere på arbeidstakernes lønn og arbeidsforhold.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:48:50 ] (komiteens leder):
Norsk arbeidsliv er heldigvis preget av anstendige og seriøse forhold,
og det er resultatet av mange tiårs tilkjempede rettigheter og høy
grad av organisering. Men det har også vokst fram useriøse aktører som
bryter norsk lov, og som utnytter arbeidsfolk. Vi har f.eks. nylig
sett i Dagsavisen hvordan lønnstyveri dessverre brer om seg. Derfor
er det behov for å skru til innsatsen mot arbeidskriminalitet ytterligere,
og jeg er glad for at det har blitt dannet, med SVs stemmer, en rekke
gode flertall og enstemmige tiltak i denne saken. Komiteen er f.eks.
samstemt om at det er behov for en tydelig avklaring av arbeidsoppgaver
og rollefordeling. Komiteen er også samstemt om å be regjeringen
sørge for at operative kontroller, arrest og utlegg og en plan for
samarbeid med ikke-statlige aktører blir prioritert, og å sikre
at politiet har tydelige hjemler for deltakelse i dette arbeidet,
for å nevne noe.
Så er det noen
forslag som SV ikke støtter i dag, og det er særlig basert på tilbakemeldinger
fra tillitsvalgte som er tett på problemet, enten i bransjer som
er rammet, eller tillitsvalgte i de etatene som jobber med problemet.
Derfor er det bl.a. sagt tydelig at det er en presset ressurssituasjon,
og at vi derfor er nødt til å prioritere de viktigste tiltakene
i denne omgangen.
Til slutt vil
jeg trekke fram det som er aller viktigst, og som jeg også startet
med, nemlig organiseringen av arbeidslivet. Alle komiteens medlemmer,
utenom de fra Fremskrittspartiet og Høyre, slår fast at det viktige
førstelinjeforsvaret både mot sosial dumping og mot arbeidslivskriminalitet
er et velorganisert arbeidsliv og det å få opp organisasjonsgraden.
Der spiller det offentlige en rolle gjennom seriøsitetskrav ved
anskaffelser og innkjøp, og det bør vi få mer av i både kommuner
og stat.
Mímir Kristjánsson (R) [10:51:01 ] : Representanten Øvstegård
begynte med å si at det aller meste er på stell i norsk arbeidsliv,
og det har han helt rett i. Samtidig jubler vi jo ikke over at det
er slik at ni av ti ganger når du går på gaten, blir du ikke ranet.
Poenget er at dette arbeidet, som komiteen har jobbet med over tid, handler
om å tette de hullene som finnes i arbeidslivet, der det foregår
alvorlig arbeidslivskriminalitet.
Jeg vil berømme
Høyre og representanten Stokkebø for det initiativet de har tatt
i denne saken. Jeg tror ikke at komiteen er noen motstander av regjeringen
på dette området, men det som er tydelig her, er at et samstemt politisk
miljø ønsker en kraftig opptrapping i kampen mot de useriøse og
de kriminelle i norsk arbeidsliv. Det som er nytt og ekstra gledelig,
er at også høyresiden er med på å ta denne kampen ved gjentatte
ganger å danne flertall for at vi kan skjerpe de reglene og de sanksjonsmulighetene
som finnes, både for Arbeidstilsynet og for politiet i denne sammenheng.
Høyresiden fortjener i mine øyne ros for at man her har samlet seg
om en marsjordre – som jeg tror er helt tverrpolitisk – til regjeringen
og til alle involverte etater og organisasjoner om at innsatsen
må skjerpes.
Arbeidslivskriminalitet
er profittmotivert. Man driver med arbeidslivskriminalitet fordi
man tror man kan tjene penger på det. Ganske lenge har det vært
slik i Norge at det er ganske trygt å tjene penger på det, fordi
de få som blir tatt, er unntakene, og når de blir tatt, er straffene
så lave at det heller ikke monner noe særlig – det har ikke den
avskrekkende effekten. Akkurat derfor er det så viktig at vi får
samordnet de to sporene vi jobber med her – Arbeidstilsynet på den
ene siden og politiet på den andre – på en slik måte at det setter
skrekk i de menneskene som på en kynisk måte prøver å utnytte arbeidstakere
i norsk arbeidsliv. Dette, og de forslagene vi vedtar i dag, er
et skritt i så måte.
Så vil jeg legge
til – fordi jeg mener det er viktig å legge til i alle sammenhenger
– at også den sivile innsatsen som gjøres fra sivilsamfunnet, organisasjonen
Fair Play Bygg og ikke minst fra fagbevegelsen, er helt uvurderlig og
må støttes opp om.
Derfor er jeg
enig i det representanten Lundteigen sa helt til å begynne med,
nemlig at det avgjørende i denne kampen handler om at vi har et
organisert og skikkelig arbeidsliv. Hvis vi har det, vil behovet
for politi og politihjemler være veldig mye mindre enn det er i dag.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:54:17 ] : Arbeid gir oss økonomisk
frihet og muligheten til å utvikle oss som mennesker og medborgere.
Vi bidrar til fellesskapet, til egen og andres velstand. Arbeidslivet
skal være trygt og godt å være i. Alle som jobber, skal kunne stole på
at storsamfunnet tar arbeidslivskriminalitet på alvor, at vi sørger
for at vi beskytter dem som trenger det, og følger opp dem som utnytter
andre.
Det å bekjempe
arbeidslivskriminalitet handler om å sikre grunnleggende rettigheter
for alle i yrkeslivet, også de som ikke er fagorganisert. Det er
spesielt viktig for å beskytte dem som utsettes for sosial dumping
i arbeidslivet, for i mange tilfeller har de ikke en fagforening å
kunne støtte seg på.
Den jobben blir
stadig tøffere, for arbeidslivskriminaliteten og bakpersonene blir
stadig mer sofistikerte, organiserte og finner stadig nye måter
å utnytte mennesker på. Disse menneskene er ofte i sårbare situasjoner.
De utnyttes på det stedet der de jobber, der de tjener til livets
opphold og forsørger seg selv. Derfor har Venstre, sammen med de
andre borgerlige partiene, fremmet dette forslaget.
Arbeidslivskriminalitet
stjeler fra fellesskapet og skaper mer utrygghet for vanlige arbeidstakere.
For dem som utsettes for overgrepene, kan det dreie seg om at man
utsettes for lønnstyveri, at man utsettes for risikofylt arbeid
man ikke skulle ha gjort, at man innkvarteres i helsefarlige eller
uverdige boliger. Det er også eksempler på at arbeidstakere blir
utsatt for ID-tyveri, er i ufrie relasjoner med arbeidsgiver og
er utsatt for vold eller trussel om vold på en måte som gjør at
det kommer inn under forbudet mot tvangsarbeid.
Venstre i regjering
var med på å etablere sentre for å bekjempe arbeidslivskriminalitet,
a-krimsentrene, nettopp fordi vi vet at vi står overfor aktører
som viser muskler og stadig mer sofistikerte måter å utnytte mennesker
og stjele fra storsamfunnet på. Mangel på informasjon er fortsatt
en stor utfordring i møte med arbeidslivskriminalitet og sosial
dumping. Forbrukerne må få mer informasjon, slik at de kan unngå
å engasjere useriøse aktører som bryter med norske arbeidsvilkår.
Vi må også sørge for at man klarer å samarbeide godt på tvers av
Nav, skatteetaten, politiet, Arbeidstilsynet og andre relevante
instanser. De som lider dersom vi ikke klarer det, er de menneskene
som utsettes for kriminalitet på et sted der de – i landet som ofte
smykker seg med å ha verdens strengeste arbeidsmiljølov – skal kunne
føle seg trygge, nemlig på arbeidsplassen.
Jeg er glad for
å se at det er flertall for flere av forslagene i denne saken, men
jeg skulle gjerne ha sett flertall også for mindretallsforslagene,
nettopp fordi de er så viktige i kampen mot arbeidslivskriminalitet.
Statsråd Marte Mjøs Persen [10:57:20 ] : Det er gledelig at
det er bred politisk tilslutning til behovet for å styrke innsatsen
mot kriminalitet i arbeidslivet. Representantforslaget tar opp viktige
tema. I innstillingen understreker komiteen at myndighetene må være
effektivt organisert og ha gode verktøy for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
Jeg er helt enig i det. I samarbeid med finansministeren og justis-
og beredskapsministeren vil jeg følge opp flertallsinnstillingen
fra komiteen, i dialog med våre underliggende etater. Regjeringen
deler fullt ut intensjonen om å styrke etatenes samarbeid og gi
dem et godt handlingsrom for å jobbe effektivt sammen.
Innsats mot sosial
dumping er etter mitt syn en nødvendig forutsetning for innsats
mot arbeidslivskriminalitet. Trygge arbeidstakere i hele og faste
stillinger hos ansvarlige arbeidsgivere gir det beste vernet mot
sosial dumping. Arbeidslivskriminaliteten handler om systematiske
lovbrudd på ulike områder. Det kreves bredt samarbeid og mange virkemidler
for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet.
Organiserte arbeidstakere
og arbeidsgivere er førstelinjeforsvaret mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Jeg er glad for at det er en samstemt komité som understreker betydningen
av det organiserte arbeidslivet. Innsatsen mot sosial dumping og
arbeidslivskriminalitet må skje i et nært samarbeid med partene
i arbeidslivet.
Også ikke-statlige
aktører er viktige samarbeidsparter for regjeringen. Ikke minst
gjelder det de som gir bistand til arbeidstakere som blir ofre for
utnyttelse i arbeidslivet. Arbeidstilsynet, arbeids- og velferdsetaten, skatteetaten
og politiet har et omfattende og systematisk samarbeid mot arbeidslivskriminalitet.
Det foregår nasjonalt mellom etatene, på åtte a-krimsentre og i
et organisert lokalt samarbeid i øvrige deler av landet. Samarbeidet
foregår på tvers av myndighetsområder og sektoransvar og skjer mellom
selvstendige etater med sine respektive mål og ansvarsområder. Derfor
kan det også være utfordringer.
I regjeringens
handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er det
et sentralt tiltak å styrke og videreutvikle det tverretatlige samarbeidet.
En evalueringsrapport fra KPMG peker på at samarbeidet er av stor
verdi, men at det samtidig er flere forbedringsområder. Arbeids-
og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og Justis- og
beredskapsdepartementet har gitt et felles oppdrag til etatene om
å vurdere anbefalingene i rapporten med sikte på å videreutvikle sitt
samarbeid. Etatene vil komme med sin tilbakemelding til departementene
i forbindelse med årsrapporteringen i mars 2024.
Presidenten
[11:00:15 ]: Det blir replikkordskifte.
Aleksander Stokkebø (H) [11:00:27 ] : For å få til kampen mot
arbeidslivskriminalitet må koordineringen mellom etatene fungere,
og da er det avgjørende at hjemlene for informasjonsdeling og -bruk
virker etter hensikten. Det er grunn til å tro at den nye a-krimforskriften
vil gjøre samhandlingen betydelig enklere, men likevel er det fortsatt
flere kjente hjemmelsutfordringer, bl.a. knyttet til a-krimsentrenes
bruk av felles analyseverktøy.
Det foreligger
per nå ingen planer for aktivt å teste ut i hvilken grad den nye
forskriften vil løse utfordringene den er ment å løse: å bedre informasjonsflyten.
Når vil regjeringen få evaluert de nye hjemlene?
Statsråd Marte Mjøs Persen [11:01:15 ] : Dette følger vi med
på. Arbeids- og inkluderingsdepartementet følger med på dette. Politiets
rolle som sivilt maktorgan og etterforskningsorgan gjør at deres
rolle skiller seg litt fra forvaltningsorganenes kontrolloppdrag,
og i den nye styringsmodellen for a-krimsamarbeidet har etatene blitt
enige om at politiet skal øke sin innsats når det gjelder kunnskapsbygging
og etterretning. Vi går nå også gjennom hjemlene til Arbeidstilsynet
for å se om de kan få en bredere mulighet til sanksjoner, og dette arbeidet
blir viktig. Vi skal også i den sammenhengen se om vi kan styrke
Arbeidstilsynet og andre etaters egne hjemler, i tillegg til politiets
rolle i dette.
Aleksander Stokkebø (H) [11:02:14 ] : Det er bra at en følger
med, men lovarbeid tar tid. KPMG-rapporten påpeker at det fortsatt
er hjemmelsutfordringer. Det sier etatene selv også, så vi skulle
ønske at statsråden allerede nå ville gå i gang med å få evaluert
de nye hjemlene.
Statsråden var
litt inne på politiet, som har en viktig rolle i sentrene, og som
fra starten var veldig aktivt med i kontrollvirksomheten. Etter
at Økokrim la fram sin vurdering, som sådde tvil om hjemmelsgrunnlaget
for denne aktiviteten, har de trukket seg mer tilbake. Avsnittsleder
i Møre og Romsdal politidistrikt har til NRK uttrykt det ganske
tydelig. Han sier:
«Vi savner en tydelig hjemmel for
å delta på slike kontroller. Usikkerheten gjør at vi trekker oss
tilbake og ikke blir med de andre ut.»
Sånn kan det jo
ikke være. Derfor vedtar Stortinget en tydelig melding om det i
dag.
Mitt spørsmål
er: Er statsråden enig i at det må komme på plass tydeligere hjemler,
slik at politiet aktivt kan delta i kontrollene?
Statsråd Marte Mjøs Persen [11:03:21 ] : Ja, det mener jeg
er viktig, men samtidig har jeg lyst til å peke på at politiet også
har hjemler til å være med på kontroll, f.eks. hvis det er brudd
på utlendingsloven, alkoholloven eller serveringsloven. Politiet
har pekt på at en i stedet for å vurdere å gi politiet egne kontrollhjemler
bør vurdere om det er rom for å styrke Arbeidstilsynets og de andre
etatenes egne hjemler, og vurdere om de skal ha mulighet til tvangsgrunnlag
for gjennomføring av egne vedtak, sånn at politiet kan bidra til
etterlevelse av vedtakene. I den nye styringsdialogen er vi blitt
enige om at politiet skal styrke sin innsats innenfor kunnskap og
etterretning.
Det er klart at
dette er viktig. Det er behov for å se på de ulike myndighetenes
hjemler i sammenheng. Målet er at virkemidlene skal være effektive.
Aleksander Stokkebø (H) [11:04:24 ] : Jeg er veldig glad for
at statsråden er tydelig på at en også vil gå gjennom hjemlene til
politiet og sikre at de får delta aktivt der vi ønsker dem – i frontlinjen
for å bekjempe og forebygge arbeidslivskriminalitet.
Mitt siste spørsmål
går på samarbeidet med ikke-statlige aktører, for som det har vært
diskutert i dag, kan a-krimsentrene gjøre mye godt arbeid, men for
å sklitakle de useriøse for alvor må en samarbeide med andre offentlige
myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner. Ikke-statlige
aktører, sånn som Fair Play Bygg eller rettshjelpsorganisasjonene,
har mye godt å bidra med. De får inn mange tips, kjenner ofrene
på feltet godt og sitter på mye kunnskap som er nyttig for a-krimsentrene.
Er statsråden
enig i at a-krimsentrene bør ha en plan for samarbeidet med ikke-statlige
aktører?
Statsråd Marte Mjøs Persen [11:05:21 ] : Etatene som deltar
i samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet, orienterer om at de har
en bred kontaktflate med ikke-statlige aktører. Blant annet rapporterer
a-krimsentrene i Bergen og Oslo om dialog med Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen,
NOAS, ROSA og Caritas, og formålet er å heve hverandres kompetanse
og bygge nettverk, også bl.a. når det gjelder å nå fram til arbeidstakere
som er sårbare for utnyttelse og kan bli utsatt for tvangsarbeid.
Det utarbeides
lokale handlingsplaner ved hvert a-krimsenter, og det rapporteres
årlig også om samarbeid med ulike aktører, som f.eks. andre relevante
myndigheter og arbeids- og næringslivet, og fra inneværende år er
det presisert til også å gjelde frivillige organisasjoner.
Så er jeg enig
i at dette samarbeidet også er viktig, og hvert a-krimsenter har
en senterleder som er en helt naturlig kontaktperson for frivillige
organisasjoner og andre.
Aleksander Stokkebø (H) [11:06:29 ] : Det er godt å høre om
det veldig gode arbeidet som gjøres ute på a-krimsentrene. Så jeg
vil bare gjenta spørsmålet mitt: Er statsråden enig i at a-krimsentrene
bør ha en plan for samarbeid med ikke-statlige aktører?
Statsråd Marte Mjøs Persen [11:06:44 ] : Ja, som jeg sa, utarbeides
det lokale handlingsplaner ved hvert eneste a-krimsenter der de
rapporterer om dette, men der det også for inneværende år er presisert
at den lokale handlingsplanen også skal gjelde samarbeidet med frivillige
organisasjoner i tillegg til, som tidligere, andre relevante myndigheter
og arbeids- og næringslivet.
Presidenten
[11:07:10 ]: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel