Sak nr. 8 [11:10:24]
Innstilling
fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven og plan-
og bygningsloven (vindkraft på land) (Innst. 483 L (2022–2023), jf.
Prop. 111 L (2022–2023))
Presidenten
[11:10:39 ]: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:11:07 ] (ordfører for saken):
Jeg vil starte med å takke komiteen, departementet og statsråden
for godt samarbeid i en viktig sak. Dette er en sak som har blitt
behandlet raskt i komiteen, for komiteen har vært opptatt av at
det er viktig at dette regelverket kommer på plass, slik at konsesjonsbehandling
og eventuelle nye prosjekter kan komme.
Disse forslagene
har en lang forhistorie, der vi som storting nok må innse at det
var en så stor vilje til å bygge ut bl.a. vindkraft at det ble gitt
mange konsesjoner. Man skal huske at det tok litt tid før utbyggingene
kom, slik at noen opplevde at de prosjektene som kom, var annerledes
enn de som var tenkt da tillatelsen ble gitt. Derfor ble det også
en bråstopp. Et samlet storting sa at man ønsket et nytt regelverk,
og det er det regjeringa leverer på nå.
På tross av noen
mindretallsforslag er det stort sett bred enighet i komiteen om
proposisjonen og forslagene som ligger der. Forslagene innebærer
at det innføres krav om arealavklaring for vindkraftverk etter plan-
og bygningsloven i form av områderegulering som avklarer de overordnede
arealmessige forutsetningene. Å flytte dette fra energiloven og
over til plan- og bygningsloven har vært viktig for komiteen tidligere
– og er det også nå.
Det er også et
punkt om at konsesjon etter energiloven ikke kan gis før områderegulering
er vedtatt. Byggefrist er et stikkord som Stortinget var opptatt
av i forrige periode, og som regjeringa også viser til. Det er bred enighet
om – og komiteen presiserer det tydelig – at når byggefristen er
gått ut, kan kommunen igjen gjøre endringer. Det betyr at en gir
enda mer myndighet til kommunene.
Kristelig Folkeparti
er med på noen mindretallsforslag, så før jeg glemmer det, tar jeg
disse opp. Bakgrunnen for disse er at vi bl.a. ønsker å presisere
kommunenes myndighet tydeligere, sånn at de får hånda enda mer på
rattet. Noe av dette skriver komiteen i merknader, men flere av
oss ønsker å få dette inn i lovteksten. Begrunnelsen fra Kristelig
Folkeparti er at når man gir kommunene mer myndighet og makt, og
de opplever større trygghet i saken, er de også mer villige til
å ta den risikoen som av og til oppleves, for å få prosjektet utredet
– og eventuelt lettere kunne si ja. Gjennomgangstonen her er at
kommunene skal kunne bestemme mer.
I tillegg samler
komiteen seg om et annet viktig forslag, nemlig det som gjelder
bakkemontert solenergi. Det var innspill i høring og i flere prosesser
om at dette har store arealmessige konsekvenser og burde vært inkludert
i lovverket. De fleste partiene samler seg om å be regjeringa vurdere
hvordan dette kan gjøres på en ny måte, og eventuelt komme med en
ny sak.
Presidenten
[11:14:07 ]: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt
opp de forslagene Kristelig Folkeparti er en del av.
Marianne Sivertsen Næss (A) [11:14:21 ] (komiteens leder):
Investeringene i fornybar energi faller for femte år på rad. Det
lyser rødt for den historiske energinasjonen Norge dersom vi ikke
får opp farten. Halvparten av vårt energiforbruk i dag er fossilt.
Det skal bli fornybart.
Vi har gått inn
i det grønne skiftet uten en plan for hvordan vi skal produsere
nok kraft. Vi må bare være ærlige: Vi henger etter. Framover trenger
vi en helt annen mentalitet og et helt annet tempo. Energifeltet
har vært et forsømt område gjennom mange år. Det er vi i gang med
å endre.
Mye gikk galt
ved forrige vindkraftutbygging. Mange prosjekter ble bygd på veldig
kort tid. De ble bygd på gamle konsesjoner, og mange ble veldig
mye større enn det kommunene ble forespeilet. Jeg har inntrykk av
at mange kommuner og lokalbefolkningen der føler seg overkjørt.
Fosen er et eksempel, hvor man kunne lagt mye bedre til rette for
reindriften på et tidlig tidspunkt. Man viste ikke nok respekt for
interessene i området og endte opp med en dom i Høyesterett. Det
må vi ta lærdom av.
Vi går nå i gang
med å bygge en ny samfunnskontrakt for vind på land, der vi legger
igjen flere verdier lokalt, der vindkraften skal gi arbeidsplasser
lokalt, og der kommunene har kontroll over hvor det blir bygd, og
kan stille krav. Ved utbygging av fornybar energi 2.0 er det utrolig
viktig at det skaper fordeler for lokalsamfunnene. Utbyggerne må
møte lokalsamfunn med respekt. De må også ha kompetanse om samisk
kultur der det kreves. Verken sol, vind, havvind eller andre energiformer vil
bli bygd ut uten lokal aksept, hensyn til natur og miljø, samiske
interesser og sameksistens.
Dagens sak, som
omhandler endringer i energiloven og plan- og bygningsloven knyttet
til vindkraft på land, er et steg i riktig retning. Endringene innebærer bl.a.
at kommunene får kontroll over hvor det bygges ut gjennom krav om
områderegulering. Vi styrker nå kommunenes rolle. Dette gir økt
legitimitet, bedre forankring og bedre tilpassede løsninger. Det
legges også opp til mer effektive og ressurssparende prosesser,
hvor det så langt som mulig kan unngås unødvendig dobbeltbehandling.
Kommunene kan
også regulere flere forhold, som synligheten av turbinene, maksimal
høyde og inngrepsfrie områder. For å bygge folkelig oppslutning
om fornybar energi må vi altså bygge en ny samfunnskontrakt: mer
makt og mer igjen til kommunene.
Jeg mener denne
regjeringen har fattet flere energipolitiske beslutninger av betydning
enn det som er gjort de siste 20 årene. Nå kommer nye endringer
månedlig, innenfor havvind, solkraft, vind på land, energieffektivisering,
osv. Jeg har tro på at vi skal klare å snu utviklingen og få flere
til å investere i fornybar energi.
Bård Ludvig Thorheim (H) [11:17:35 ] : Jeg vil starte med å
skryte av saksordføreren, som har gått grundig inn i problemstillingene,
og også av de mange organisasjonene som har gitt veldig viktige
høringsinnspill til denne lovsaken.
Vi har bygd ut
15 TWh med vindkraft de siste ti årene. Det har bidratt til at økningen
av kraftproduksjonen har vært større enn økningen i forbruket fram
til nå. Framover trenger vi enda mer vindkraft for å opprettholde
en sterk kraftbalanse, men det har vært helt nødvendig å ta hensyn
til den sterke motstanden. Det har vært enighet om at vi skulle
gå i denne retningen og nå si at der vindkraft er ønsket lokalt,
skal det kunne bli raskere, smidigere og bedre prosesser for det,
mens der man ikke ønsker vindkraft lokalt, kan det enkelt avvises.
Jeg er veldig
glad for den enigheten vi har, og hvis regjeringen også skrinlegger
dette forslaget til grunnrenteskatt som nå er utsatt, vil det bygges
langt mer vindkraft framover der det er ønsket.
Jeg synes det
er positivt at komiteen har vært enige om nå å ha en rask prosess
for å få på høring dette med konsesjon for bakkemontert solkraft.
Det vil bli neste steg, og det er enighet om at den prosessen må
gå raskt.
Jeg må også i
den forbindelse få rette en kritisk bemerkning til kvaliteten på
de forslagene som blir lagt fram for denne salen fra regjeringen
på energifeltet. Når det gjelder denne lovendringen, kunne den egentlig
ha vært vedtatt i fjor. Regjeringen ønsket mer tid til å se nøye
på saken før de la den fram for Stortinget. Det er helt fint, men
når det først legges fram, har man ikke tenkt på bakkemontert solkraft,
enda det er titalls prosjekter som står i kø for å bli behandlet.
Man har historikken med vindkraft med seg, og likevel har man altså ikke
tenkt på det. Det synes jeg er merkelig. Man ser også et mønster
i dette med Sørlige Nordsjø II, hvor premissene er utdaterte allerede
når saken kommer til Stortinget. Mens saken er til behandling, blir
den 8 mrd. kr dyrere for skattebetalerne. Det blir vanskelig for
Stortinget å ta stilling til det på den måten. Vi får nå heldigvis
raskt tilbake dette med solkraft, en ny lovendring, men det kunne
ha vært gjort nå.
Ole André Myhrvold (Sp) [11:20:58 ] : Vi kommer til å trenge
mer kraft i tiden framover – det er hevet over enhver tvil. Det
kommer til å bli en miks av energiformer, der vindkraft er én form.
Debatten rundt
vindkraft har vært hard, og den ble vel ekstra hard etter at NVE
la fram forslaget til nasjonal ramme i 2019. Resultatet ble ikke
mer vindkraft, slik man egentlig skulle ha, men at man heller stoppet
helt opp.
All produksjon
av energi påvirker omgivelsene. Her i landet har vi vært så heldige
at vi har kunnet bygge ut energi uten at det har påvirket atmosfæren
og klimaet, først og fremst fordi vi har hatt store vassdragsressurser. Dernest
har vi de siste ti årene fått etablert en del vindkraft. Påvirkningen
fra disse to energiformene har først og fremst handlet om areal,
det visuelle og ikke minst, med vannkraften: livet i og ved vassdragene.
En betingelse
for norsk kraftutbygging har vært at lokalsamfunnene som har måttet
leve med utbyggingen innpå seg, har fått betalt gjennom et raust
skattesystem. Det har i seg selv vært konfliktdempende og bidratt
til at vi har kunnet bygge ut.
De samme grunnleggende
betingelsene har ikke vært til stede for vindkraft. Sammen med at
det har tatt for lang tid fra konsesjonen ble gitt, til driften
er igangsatt, har endringer av f.eks. arealbruk, visuelt utseende, høyde
i prosjektet underveis, stadige utsettelser samt mangelfull lokal
forankring og verdiskaping skapt en massiv storm og motstand mot
prosjektene og denne form for energi. Sist, men ikke minst, har
vurderingene og usikkerheten knyttet til påvirkning på sårbar natur og
estetikk, med vindmøller i en rå, utemmet norsk natur, skapt dype
konflikter og mistillit til energipolitikken.
Senterpartiet
har ment at mangel på lokal innflytelse og påvirkning samt manglende
forståelse for hvilke følelser som berøres når man etablerer vindparker
på store areal i spektakulære naturområder, har vært en viktig medvirkende
årsak til det dype konfliktnivået som nå har blitt knyttet til vindkraft
over hele landet. Frikoblingen vindkraften har hatt fra normale
planprosesser, har gitt store utfordringer knyttet til folkestyret, tillit
og legitimitet for beslutningene.
Kommunene har
solid kompetanse og lang erfaring med å behandle kompliserte plan-,
bygge- og arealsaker. Kommunene er et godt verktøy for å ivareta
lokalsamfunnets innflytelse, og det er det vi nå gjør noe med.
Noen sier at dette
ikke er nok, men de endringene vi gjør i dag, er et godt kompromiss,
der vi veier storsamfunnets behov for mer kraft opp mot lokalsamfunnets rett
til selv å være med og bestemme over utviklingen lokalt. Jeg har
tro på at dette vil bidra til å åpne opp for en moderat utbygging
også av vindkraft framover.
Terje Halleland (FrP) [11:24:10 ] : Fremskrittspartiet fikk
store gjennomslag i behandlingen av vindkraftmeldingen i 2020, og
det er resultatet av det arbeidet vi behandler i dag. Av de endringene
som kom i vindkraftmeldingen, var det spesielt innlemmingen av vindkraftanlegg
i plan- og bygningsloven som var det viktigste og mest omfattende.
I dag høres det gjerne ut som at alle var for det, men det kan jeg
si høyt: Sånn var det ikke. Det var stor motstand, men da man innså
at man fikk flertall, har heldigvis alle valgt å slutte seg til. Det
er ingen i dag som tar til orde for ikke å støtte forslaget. Det
er jeg veldig glad for.
Forslaget innebærer
at det innføres krav om arealavklaring for vindkraftverk etter plan-
og bygningsloven i form av områderegulering som må avklare de overordnede
arealmessige forutsetningene. Hva innebærer det? Jo, at det vil
ta lengre tid, og at det totalt sett sikkert vil bli dyrere enn
hva det har vært tidligere. Tid er ikke akkurat det en får inntrykk
av at en har mest av i dag, men alternativet er veldig enkelt at
det ikke vil skje noen ting på området.
Vi er nødt til
å forankre disse prosessene lokalt. Nå vil vi forhåpentligvis klare
å få det til på en bedre måte, hvor utbygger også er bedre i stand
til å lage prosjekter som ikke utelukkende går på kraftproduksjon
og effektivitet, men der de selv evner å ivareta andre verdier, som
natur- og miljøinngrep og ikke minst forholdet til bebyggelse.
Det er svært få
søknader til behandling i dag. Derfor bør dette begynne på en veldig
grei måte, med at alle søknadene må forholde seg til et nytt og
likt lovverk. Nå må konfliktnivået ned. Jeg håper at næringen selv
ser at de må ta et større ansvar for å bedre prosessene, bedre utbygginger
som ivaretar helheten, og la det være igjen større verdier lokalt.
Nå kan kommunene selv styre det som for mange har vært problemstillinger
over lang tid, med bl.a. nærhet til bebyggelse, høyde på turbiner,
antall turbiner og ikke minst plasseringen av dem. Det kan føre
til gode prosjekter som lokalsamfunn kan slutte seg til. Dessverre
tror jeg fremdeles veien er lang.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:27:12 ] : Energilova er ei særlov
som regulerer «produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling
og bruk av energi m.m.». Det var aldri ei arealplanlov, det er det
plan- og bygningslova som er:
«Den skal bidra til at interessekonfliktene
som knytter seg til arealbruk og arealknapphet kan løses ut fra
brede og langsiktige avveininger. En særlig oppgave er å verne viktige
miljøverdier.»
Og vidare:
«Planleggingen skal sikre at disse
avveiningene skjer i åpenhet og offentlighet, med mulighet for de berørte
til å påvirke utviklingen av sitt lokalsamfunn og nærmiljø. En god
offentlig planlegging er ikke minst viktig for å ivareta interesser
som ellers står svakt.»
Eg veit kva det
folkelege vindkraftopprøret i 2019–2020 handla om. Plan- og bygningslova
sine prosessuelle krav galdt, men staten rulla ut løparen for vindkraftinvestorane
ved å la nokre få forvalte lovverket på sin eigen kreative måte
– ein merkeleg og etter mi meining svært kritikkverdig lovpraksis
som har skada lokalsamfunn, demokrati og tilliten her i landet:
vegutbygging utan skikkelege reguleringsplanar, enorme steinuttak utan
konsekvensutgreiingar, hastevedtak etter todimensjonale skisser
på to–tre dagar.
Når folk las seg
opp på lovverket, blei dei opprørde over praksisen. Denne proposisjonens
forslag om ei områderegulering tidleg i prosessen trur eg ikkje
vil løyse dette grunnleggjande problemet, for kva kunnskapsgrunnlag
har kommunepolitikarane når dei skal ta stilling? Vil områdereguleringa
vere detaljert nok til at dei er i stand til å vareta innbyggjarane
sine? Og kva med natur- og reinbeiteomsyn?
Vi treng ei lov
eller ei forskrift som regulerer både vind- og solenergi med saksbehandlingsreglar,
kriterium for avslag, regulering av omsyn til natur, sektorlover, internasjonale
direktiv og konvensjonar. Handlingsrommet for skjønsutøvinga til
direktoratet må strammast inn dersom tilliten skal gjenopprettast.
Høgsterettsdomen
på Fosen tærer på tillit og demokrati. Vi føreslår difor at tilgangen
til førehandstiltreding i ekspropriasjonssaker for utbygging i reinbeitedistrikt
bør avviklast, og at regjeringa greier det ut.
Hensikta med meir
kraft heilagar ikkje middelet i desse sakene. Bestillinga frå Stortinget
etter all uroa rundt vindkraftutbygging var at vindkraft igjen skulle leggjast
inn under plan- og bygningslovas krav om regulering.
At det er føreseieleg,
er også viktig for innbyggjarane. Plan- og bygningslova er i lag
med forvaltningslova fundament i demokratiet vårt. Difor er dette
veldig viktig. Det er forbetringar, men SV stiller seg ikkje bak
denne innstillinga. SV har nokre forslag som er nemnde her.
Eg fryktar at
om ein vedtek lova slik ho er føreslått, vil konfliktane fortsetje.
Med dette tek eg opp forslaget SV har saman med Raudt og Miljøpartiet
Dei Grøne i saka.
Presidenten
[11:30:18 ]: Da har representanten Birgit Oline Kjerstad tatt
opp forslaget hun viste til.
Sofie Marhaug (R) [11:30:35 ] : De siste tiårene har vindkraftutbyggingen
i Norge gått over alle støvelskaft – hvis det er et uttrykk som
er lov å bruke i denne salen. Utbyggingen har vært preget av udemokratiske
prosesser, dårlige utredninger og dårlig saksbehandling. Konsekvensen
har vært et svekket kommunalt selvstyre, rasering av naturen og
til og med menneskerettighetsbrudd overfor reindriftssamer. La det
ikke være noen tvil om at det tross alt er bra at vi vedtar noen
lovendringer.
Da et stort flertall
til slutt, etter mange kamper og diskusjoner, ble enige om en pause
i vindkraftutbyggingen, var det bl.a. på bakgrunn av argumentet
om endringer i lovverket. Rødt er likevel skuffet over at det ikke
blir en fullere innlemmelse i plan- og bygningsloven i dag. Vi frykter
at kommunene fortsatt ikke har mulighet til å si nei underveis i
prosessen, slik kommunene faktisk kan i andre saker etter plan-
og bygningsloven. Rødt fremmer derfor et eget, helhetlig forslag
til lovendringer som styrker kommunenes myndighet og mulighet til
å si nei til vindkraft.
Vi inkluderer
også bakkemonterte solkraftanlegg i loven, for i disse dager er
det mange utbyggere som snuser på nøyaktig de samme områdene som
før har fått nei til vindkraftutbygging av natur- og kulturhensyn.
Misforstå meg rett: Rødt er for solkraft, men vi bør ikke gå i samme
felle som med vindkraften. Det er fullt mulig å bygge ut solkraft
knyttet til eksisterende infrastruktur – bygg og anlegg som allerede
står der – og ikke rasere natur og turområder med utbygging. Vi
er likevel glad for at vi i dag i fellesskap vedtar at regjeringen
skal legge fram en egen sak om dette i løpet av året. Det er sikkert litt
ulike tolkninger av akkurat hva det betyr, men det skal altså legges
fram en sak om det.
Rødt fremmer sammen
med andre partier et forslag om en vindkraftforskrift som tar særlig
vare på natur-, kultur- og friluftsverdier, for å gi kommunene bedre verktøy
til å unngå en storstilt nedbygging av natur- og reindriftsområder.
Apropos det siste foreslår vi også, i forslag nr. 6, at regjeringen
skal utrede avvikling av forhåndstiltredelse i reinbeiteområder.
Oversatt til norsk vil det si en løsning som sikrer at utbygger
ikke får tillatelse først, dernest tilgivelse, i saker som kan være
i konflikt med menneskerettighetene, slik vi har sett med Fosen.
Rødt kommer til
å støtte forslagene fra SV og flere subsidiært, for det er snakk
om forbedringer, men jeg skulle ønske at vi i dag vedtok noe kraftigere
enn det vi vedtar. Med det er våre forslag fremmet.
Presidenten
[11:33:40 ]: Da har representanten Sofie Marhaug tatt opp
Rødts forslag.
Ola Elvestuen (V) [11:34:01 ] : Det er bra at vi nå har en
sak om å få vindkraftanlegg inn under plan- og bygningsloven igjen.
Som representanten Halleland pekte på, var dette en omfattende diskusjon
og forhandling tilbake i 2020, da Stortinget samlet seg om vedtak
som står bak der vi er nå. Det er viktig at kommunene får en sterkere
rolle i en periode som denne. Vi skal ha med oss at det er bygget
mye vindkraft i Norge. Fram til 2020 er det bygget vindkraftanlegg
på 15–16 TWh. Mange av dem er bra. Noen er blitt veldig kontroversielle.
Det er viktig
å ha med seg at selv om en kommune skal ha myndighet til å kunne
si nei til vindkraftverk fordi det er noe man ikke ønsker i sin
kommune, skal det ikke være sånn at det automatisk blir vindkraftproduksjon
om kommunen sier ja. Selv om kommunen er for, kan det ikke gå ut
over regionale eller nasjonale verneverdier eller andre viktige
hensyn. Derfor er Venstre med på en merknad i denne saken som jeg
mener er veldig viktig.
Da vi laget energimeldingen
og fikk den til Stortinget i 2015, ba Stortinget om at det skulle
utarbeides en helhetlig plan for vindkraft. Det ble Nasjonal ramme
for vindkraft, som ble lagt fram av NVE i 2019, men aldri sendt
ut på høring eller politisk behandlet. Det er imidlertid veldig
viktig at kunnskapsgrunnlaget i Nasjonal ramme fortsatt brukes av
regjeringen til å styre mot der det er mest hensiktsmessig med vindkraft,
også fordi det er veldig mye kunnskap som forteller hvor det ikke
bør være vindkraft. Ser vi tilbake på de mest kontroversielle vindkraftprosjektene
de siste ti årene og veier dem opp mot Nasjonal ramme, ville de
fleste vært utenfor der NVE hadde anbefalt å ha vindkraft, enten
det er Haramsøya, Fosen eller andre. Å bruke det kunnskapsgrunnlaget
er viktig.
Når det gjelder
vedtaket om bakkemontert solenergianlegg, er det viktig at det også
innlemmes i plan- og bygningsloven. Her trenger vi at kommunene
får en sterkere rolle.
Venstre står bak
mange mindretallsforslag som vil gi et strammere lovverk. De får
ikke flertall her, og jeg vil dermed varsle at når de faller, vil
Venstre subsidiært stemme for innstillingen.
Une Bastholm (MDG) [11:37:17 ] : Bakteppet for denne saken
er alvorlig. Vindkraftutbyggingen i Norge har skjedd uten gode nok
hensyn til natur og dyreliv, urfolk eller lokalbefolkning. Stortinget
har i naturmangfoldloven slått fast at føre-var-prinsippet skal
ligge til grunn i naturforvaltning, men det er dessverre ikke det
som har skjedd innen vindkraftutbygging, særlig med det eldre konsesjonssystemet,
som vi heldigvis endret for et par år siden. Dette har slitt på
tilliten det norske folk, naturvernerne, lokalpolitikere og urfolket
vårt skal ha til staten i saker om utbygging av vindkraft.
Derfor er Miljøpartiet
De Grønne i dag glad for at en del av konsesjonsbehandlingen når
det gjelder vindkraft på land, endelig tas inn i plan- og bygningsloven. Det
bidrar til å styrke lokaldemokratiet, og det gir forutsigbarhet
i utbyggingene. Miljøpartiet De Grønne er også med på et forslag
i dag, sammen med SV, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt, som
vil gi kommunene enda mer makt enn det flertallet ønsker i dag.
Vi er også glad
for at Stortinget nå tydelig ber regjeringen om å komme tilbake
med et regelverk som sikrer at kommunene skal ha en tilsvarende
stor innflytelse når det gjelder saker om bakkemontert solkraft.
Også her kan det komme mange viktige arealdebatter i tiden som kommer,
og da må vi sørge for at utbyggingen skjer i tråd med natur og lokaldemokrati.
Regjeringen har
nå lovt at det skal komme en vindkraftforskrift for å sikre samordning
mellom reguleringsplanprosesser i kommunen og konsesjonsbehandlinger
etter energiloven. Jeg vil understreke at det er viktig at dette
kommer raskt på plass. I denne forskriften bør også hensynet til
viktig og sårbar natur, kultur og friluftsområder bli klargjort,
for det er det ikke nå.
Miljøpartiet De
Grønne mener også at det er veldig viktig at forskriften inkluderer
kriterier for tidlig avslag i vindkraftsaker, og vi foreslår det
sammen med flere andre partier i dag. Eksempelvis bør søknader om
vindkraftutbygging i verneområder, områder med myr eller store sammenhengende
områder med natur med urørt preg gis automatisk tidlig avslag, nettopp
av hensyn til den naturkrisen vi står i, et alarmerende raskt tap
av arter, framtidige generasjoners rett til naturopplevelser og også
de unødvendige konfliktene som oppstår når man ikke avslår søknadene
raskt.
Også samiske interesser
trenger sterkere vern i saker om vindkraftutbygging i Norge. Høyesterett
har slått fast at konsesjonen på Fosen er ugyldig og har vært et
direkte brudd på menneskerettighetene, men fordi vi tillater forhåndstiltredelse
i ekspropriasjonssaker, har utbygger hatt mulighet til å se bort
fra rettsbehandling av Fosen-saken. Her håper jeg statsråden er
villig til å rydde opp. Vi har nettopp fått sannhets- og forsoningskommisjonens
rapport, som gir et tydelig innblikk i hvordan statens interesser
innen kraftutbygging oppleves ekstremt belastende for reindriftssamer
og for den samiske delen av befolkningen. Så det er på tide å avvikle
adgangen til forhåndstiltredelse. Jeg vil også understreke at Statkrafts
initiativer om avtaler hvor man ber urfolk (presidenten klubber)
om ikke å ytre seg mot konsesjonene, er ulovlige (presidenten klubber
igjen) og bør stoppe.
Presidenten
[11:40:23 ]: Taletiden er ute.
Statsråd Terje Aasland [11:40:35 ] : Jeg er veldig glad for
at det er et flertall i Stortinget for å vedta regjeringens forslag
om å innlemme plan- og bygningsloven i forbindelse med konsesjonsbehandling
av vindkraftanlegg på land.
Lovforslaget flytter
makt til kommunene, og det er de lokale folkevalgte som skal avgjøre
om de ønsker å legge til rette for vindkraftutbygging i sine kommuner. Ingen
konsesjonssøknader for vindkraft på land vil bli ferdigbehandlet
før kommunene har gjennomført en områderegulering, og kommunen kan
gjøre endringer i vedtaket sitt helt fram til konsesjonen er gitt.
Det er en viktig
oppfølging av Hurdalsplattformen, der regjeringen er tydelig på
at vi vil tillate utbygging av vindkraft på steder der det er gode
vindforhold og lokal aksept. Men det er også en oppfølging av et
forslag etter vindkraftmeldingen, som ble behandlet i Stortinget
i 2020. Vi lærer av Solberg-regjeringens feil og vil gjøre dette
med kommunene, og ikke mot kommunene. Tidligere har mange kommuner
valgt å ta stilling til vindkraftprosjekter i forbindelse med konsesjonsbehandling
etter energiloven, men nå endrer vi den avgjørelsesprosessen. Tidligere
har kommunene risikert at prosjekter de sier ja til, blir endret
før de blir bygget, slik at det f.eks. ender med høyere turbiner
og andre løsninger enn de først trodde.
Nå skal områdereguleringen
avklare de overordnede arealmessige forutsetningene, og kommunenes
ønske om å legge til rette for vindkraft gjennom vedtaket av plan
blir en forutsetning for å gi konsesjon. Lokalkunnskap er også viktig
for å få gode, tilpassede lokale løsninger. Utbygging av vindkraftanlegg
vil fortsatt kreve konsesjon etter energiloven, som i dag. Der det
ligger til rette for det, kan de to prosessene samordnes. Det kan gi
effektiviseringsgevinster og mulighet for raskere prosesser. Lovforslaget
ble sendt på en bred offentlig høring, og vi mottok en rekke høringsinnspill.
Vi gjorde en viktig endring etter høringen ved å flytte tidspunktet
for hvor sent i prosessen kommunen kan avgjøre dette. Dette gjør
at nye fakta i saken kan ivaretas av kommunene helt fram til konsesjonen
er gitt.
Jeg håper at vi
gjennom bedre prosesser vil lykkes med å finne fram til de gode
og best egnede områdene til å utforme utbygging, slik at det blir
best mulig tilpasset landskap, miljø og lokale interesser. Det er
viktig å se dette lovforslaget i sammenheng med de andre endringene
som gjøres for å følge opp vindkraftmeldingen, og som vi er godt
i gang med. Samlet sett vil regelverket for vindkraft på land og
praktisering av dette blir betydelig styrket.
Komiteen peker
på at lovforslaget også bør gjøres gjeldende for bakkemontert solkraft.
Det tror jeg kan være fornuftig. Jeg varslet derfor nylig at regjeringen
vil vurdere det i et eget arbeid. Høringen og den demokratiske prosessen
til det vil nødvendigvis ta noe tid. Det kan være krevende å få
lagt dette fram for Stortinget i løpet av 2023, men jeg vil gjøre
det så raskt som overhodet mulig.
Presidenten
[11:43:30 ]: Det blir replikkordskifte.
Lars Haltbrekken (SV) [11:43:48 ] : I innstillingen til dagens
sak ser regjeringspartiene problemene med at det gis forhåndstiltredelse
i reinbeiteområdene. På Fosen ble det gitt tillatelse til å starte
utbyggingen før rettighetene til bruken av området var rettslig
avklart, det pågikk saker i rettssystemet. Hadde det ikke blitt
gitt tillatelse til å starte utbyggingen, kunne vi kanskje ha unngått
det menneskerettsbruddet vi står oppi. Det er greit å presisere
at det var den forrige regjeringen som ga tillatelse til å starte
utbyggingen.
Til tross for at regjeringspartiene
ser problemer med å gi forhåndstiltredelse, kommer de i dag til
å stemme imot vårt forslag. Mitt spørsmål til statsråden er da: Hva
er regjeringens svar på å unngå lignende situasjoner i framtiden
som den vi har sett på Fosen?
Statsråd Terje Aasland [11:44:54 ] : Forhåndstiltredelse har
vært hovedregelen i ekspropriasjonsretten i mange tiår. Det er en
praktisk viktig ordning som sikrer framdrift i byggingen av nødvendige
infrastrukturtiltak og gir forutsigbarhet for dem som skal ta investeringsbeslutninger.
Forholdet konsesjon, ekspropriasjon, forhåndstiltredelse og skjønnsprosess
reiser kompliserte juridiske problemstillinger og må ses i en sammenheng.
Å ta tak en del av dette komplekset, slik mindretallet foreslår,
kan få virkninger for infrastrukturutbygging i store deler av landet
som vi i dag ikke kjenner konsekvensene av.
Som jeg sa i redegjørelsen
om Fosen-saken i Stortinget 13. mars, kan det likevel være nødvendig
å se på endringer og forbedringer i rammeverket for hvordan sakene
behandles, f.eks. spørsmålet om hvorvidt gyldigheten av et vedtak
kan bli avklart i rettssystemet tidligere. Dette krever grundige
utredninger og er noe vi eventuelt kommer tilbake til.
Sofie Marhaug (R) [11:45:59 ] : Endelig vedtar vi en tydeligere
innlemmelse av vindkraft i plan- og bygningsloven, men realiteten
er at vindkraft ikke har vært totalt fritatt fra denne loven før.
I et brev fra Kommunaldepartementet i fjor slo de fast at vindkraftverk
ikke var fritatt søknadsplikt for eiendomsendringer etter plan-
og bygningsloven og byggesaksforskriften. Dette var stikk i strid
med tolkningen til Direktoratet for byggkvalitet, som også NVE lente
seg på i media. Direktoratets praksis hadde rett og slett vært feilaktig,
basert på feil lovtolkning.
I svar til meg
i mai i fjor sa kommunalministeren at han egentlig mangler oversikt
over alle de vindkraftverkene som har vært bygd på denne feilaktige
praksisen, der man ikke har fulgt gjeldende lover og regler. Har
olje- og energiministeren skaffet seg en oversikt over vindkraftverk
som er bygget på denne feilaktige tolkningen av loven?
Statsråd Terje Aasland [11:47:02 ] : Jeg må innrømme at jeg
ikke er kjent med det forholdet representanten omtaler. For meg
og regjeringen er det viktig at vi behandler vindkraftutbygginger
på en god måte. Da vi varslet at vi gjenopptok vindkraftkonsesjonsbehandlingen
på land, la vi til grunn overfor NVE at de skal følge opp det som
har vært Stortingets ønske i tilknytning til vindkraftmeldingen,
om hvordan en skulle inkludere ulike synspunkter, reindrift osv.
Vi var også veldig
tydelige på at vi ikke tok til konsesjonsbehandling saker der kommunene
er uenige. Vi har hatt en rekke saker etter den tid, bl.a. om utsettelse av
oppstartstidspunkt for anlegg osv. knyttet til vindkraftanlegg,
men vi har vært konsistente. Der hvor kommunene har vært imot, har
vi avslått utsettelse, og vi har heller ikke tatt til behandling
saker hvor kommunene er uenige. Jeg er opptatt av å følge opp kommunene
på en god og trygg måte i disse sakene.
Sofie Marhaug (R) [11:48:05 ] : Jeg kan forstå at olje- og
energiministeren ikke har en sånn oversikt, for det er jo egentlig
en sak for Kommunaldepartementet. Det gjelder plan- og bygningsloven.
Det illustrerer egentlig noe av problemet. Man har ikke fulgt de
delene av plan- og bygningsloven som egentlig har vært gjeldende
for en del av vindkraftutbyggingen, knyttet til veianlegg, terrenginngrep,
massetak, deponier og eiendomsendringer.
Det jeg likevel
er interessert i, og grunnen til at jeg likevel spør, er at vi potensielt
har bygget ut vindkraft i strid med gjeldende lover og regler. I
rettferdighetens navn og for alle de kommunene og innbyggerne som
føler seg overkjørt på grunn av en vindkraftutbygging som ikke har
fulgt lover og regler, kunne statsråden vært interessert i å skaffe
seg en sånn oversikt, ta en sånn gjennomgang?
Statsråd Terje Aasland [11:49:05 ] : Jeg forutsetter at de
konsesjonsvedtak som er gitt, og som jeg har konstitusjonelt ansvar
for, er fattet på et riktig grunnlag, og forholder meg til det.
Ola Elvestuen (V) [11:49:29 ] : Statsråden er alltid kjapp
til å klage på forrige regjering, men det vi retter opp i dag, er
egentlig en feil som ble gjort av en regjering som både Arbeiderpartiet
og Senterpartiet var en del av, hvor vindkraftutbygging ble tatt
ut av plan- og bygningsloven tilbake i 2008. Det er bra at det nå
kommer inn igjen, og at kommunene får en rolle hvor de kan si nei
uten å måtte begrunne det noe mer. Men der kommunene sier ja til
vindkraftutbygging, må det likevel være et nasjonalt ansvar å si
nei dersom det går ut over regionale eller nasjonale verneverdier
eller kulturutøvelse for reindriftssamer. Mitt spørsmål blir da: Hvordan
vil statsråden bruke det kunnskapsgrunnlaget som ligger i de nasjonale
rammene? Det er veldig mye kunnskap som ligger til grunn der fra
Miljødirektoratet og fra Riksantikvaren, som sier hvor man ikke
skal bygge ut, helt uavhengig av hva kommunene sier.
Statsråd Terje Aasland [11:50:34 ] : Det jeg sa, er at i motsetning
til det Solberg-regjeringen gjorde, lytter vi til kommunene og vil
ha kommunene med på laget når det gjelder vindkraftutbygginger.
Derfor har vi vært helt konsekvente: Vi har ikke hatt til behandling
en eneste sak eller gjort ett endringsvedtak eller utsettelsesvedtak
med mindre dette har vært i samsvar med kommunenes ønske.
Når det gjelder
den kunnskapen vi legger til grunn, følger det både av de konsekvensutredninger
som må gjøres i forbindelse med bygging av et vindkraftverk, og av
konsesjonsbehandlingen, at en skal følge opp den kunnskapen og følge
de lover, regler og retningslinjer som gjelder for det.
Ola Elvestuen (V) [11:51:16 ] : Jeg har følelsen av at statsråden
bare legger seg på hva som er kommunenes beslutninger, mens mitt
poeng er at selv om kommunene sier ja – kommunene skal også ha mulighet
til å si nei, og man skal betinge et ja fra kommunene for å ha vindkraft
– må det likevel ivaretas og ikke gå ut over nasjonale verneverdier
og landskapsverdier og andre ting. Vil statsråden påse at selv om
kommunene sier ja, vil det likevel ikke gå ut over nasjonale verneverdier,
og bruke det kunnskapsgrunnlaget som ligger f.eks. i de nasjonale
rammene, som styrende for det?
Statsråd Terje Aasland [11:52:04 ] : Hvis det skulle komme
et tilfelle hvor en kommune f.eks. sier ja til utbygging av vindkraftverk
i et landskapsvernområde, er det NVE som følger opp de statlige
planretningslinjene og hvordan de forholder seg til det gjennom
konsesjonsprosessen.
Jeg er opptatt
av at vi skal følge opp og gjøre dette på en god måte av hensyn
til både natur og miljø og hvordan dette påvirker landskapet. Derfor
har jeg, punkt én, vært opptatt av at kommunene skal kunne gjøre
dette på en sånn måte at de setter eventuelle begrensninger i arealdisponeringen
gjennom arealavsetningen etter plan- og bygningsloven, og så er
det selvfølgelig NVEs plikt, eventuelt også departementets plikt
ved anke til departementet, å følge opp de retningslinjene, den kunnskapen
og de reglene som til enhver tid gjelder.
Une Bastholm (MDG) [11:53:01 ] : I forrige uke kom sannhets-
og forsoningskommisjonens rapport. De har jobbet over flere år og
hatt mange samtaler med urfolk i Norge, kvener og flere. Der sto
det noe som sjokkerte meg veldig, og det er at det er flere som
sier at Statnett tilbyr en standardkontrakt for å gi kompenserende
tiltak i forbindelse med etablering av vindkraft. Her er det snakk
om kraftlinjene, og der bes det om en tilslutning til at man ikke
ytrer seg eller gjennom domstolen eller på andre måter prøve å hindre
utbyggingen etter at man har underskrevet kontrakten for å få avbøtende tiltak.
Det står også at departementet har sagt at dette er ulovlig, og
at de kontraktene ikke skal finnes. Likevel er det kommisjonens
oppfatning at dette fortsatt skjer. Mitt spørsmål er om statsråden
var klar over dette, og om han vil foreta seg noe for å få slutt
på de ulovlige kontraktene.
Statsråd Terje Aasland [11:54:02 ] : Statnett har ikke anledning
til å inngå ulovlige kontrakter, og jeg forventer at all statlig
forvaltning og alle statlige selskaper følger de lover og regler
som er, enten det gjelder å ivareta natur og statlige planretningslinjer
eller kontraktsutforminger. Etter det jeg forstår, handler den konkrete saken
om rent privatrettslige forhold, hvor det foreligger en avtale om
retten til å følge denne avtalen videre. På det tidspunktet hvor
en skal avtale dette, er det jo opp til avtalepartene om man vil
skrive en sånn type avtale eller ikke. Men jeg kan ikke detaljene
i saken. Jeg må eventuelt komme tilbake igjen til det. Hvis representanten
stiller meg et spørsmål, skal jeg gjerne utdype det gjennom et skriftlig
svar.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:54:57 ] : Først vil jeg si at
jeg var glad for å høre innlegget til statsråden, og jeg deler mye
av det, bortsett fra noe retorikk om forrige regjering, som jeg
ikke deler.
Når det gjelder
solenergi og bakkemonterte anlegg, tror jeg det er en klok tilnærming
statsråden har, og jeg er glad for at han ser sånn på det. Jeg kan
berolige med at komiteen var tydelig på at det ikke skulle komme
en sak til Stortinget i løpet av 2023, men at en skal komme med et
forslag. Så må det ut på høring, og vi gleder oss til eventuelt
å få en behandling senere.
Mitt spørsmål
går egentlig på noe av hovedprinsippet ved det vi gjør i dag, nemlig
å flytte makt ned og på den måten også skape legitimitet og trygghet
hos kommunepolitikerne. En går ikke fullt så langt som Kristelig Folkeparti
ønsker. Jeg mener det hadde vært bedre at en også hadde sagt noe
om hvis det oppstår ting i løpet av konsekvensutredningen – hvis
en ser at dette området tenkte vi var riktig å bygge ut, men så
ble møllene veldig høye, eller en ser at det ikke kan bygges akkurat
der, og det blir flyttet noe. Jeg vet at kommunene kan sende inn høringsinnspill
og forvente at en vil lytte til det. Men en kunne gitt enda mer
trygghet for kommunene i energiloven § 2-2. Hvorfor ønsker ikke
statsråden det?
Statsråd Terje Aasland [11:56:03 ] : Vi er helt tydelige på
at kommunene kan gjøre endringer i sin tilnærming til det de har
gjort, helt fram til konsesjonsbehandlingen eller konsesjonsvedtaket
fattes. Jeg er opptatt av det. Jeg er også glad for å høre at hensikten
var å få denne saken om solkraft ut på høring i løpet av året, og
det skal vi klare å få til.
Presidenten
[11:56:25 ]: Replikkordskiftet er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Ove Trellevik (H) [11:56:34 ] : Berre 1,5 promille av landarealet
i Noreg er bygd ut med vindturbinar og vindkraft. Det er eit tydeleg
og stort potensial, spesielt når me har eit slikt behov for kraft.
Eg er veldig glad for at me har fått denne proposisjonen, som er
eit steg i rett retning, i håp om at me kan skaffa oss meir kraft
ut av dette.
Eg er likevel
litt bekymra for at ein kanskje ikkje går langt nok. No presiserer
statsråden fleire gongar at kommunane kan endra områdeplanen sin
heilt fram til konsesjonen er gjeven. Ein skal altså vedta ein overordna områdeplan
i kommunen, men me veit frå kommunal planlegging at det er i detaljane
problema ofte ligg. Som tidlegare ordførar fryktar eg at kommunane
når dei skal inngå noko og det er ein risiko i det, kanskje vil
vegra seg meir enn om dei hadde hatt ei betydeleg betre hand på rattet.
Eg fryktar òg at det at ein skal kunna endra den overordna planen
fram til konsesjon, kan verta gjenstand for unødvendig omkamp.
Det hadde vore
betre om Høgre hadde fått fleirtal for forslag nr. 1 her, om å ha
meir samordning i konsesjonsprosessen og planprosessen mellom kommunane og
NVE. Det ville ha skapt eigarskap i kommunane og gjeve oss tryggleik
for at planen og forpliktingane som ligg der, er gode. Det ville
ha forplikta kommunane, dei hadde fått eigarskap til saka, og det
hadde vore veldig risikoreduserande for kommunane om dei hadde vore med
og styrt prosessen heilt fram til det som vert lagt ut på høyring.
Uansett skal ikkje kommunane vedta den endelege detaljplanen. Difor
hadde det vore veldig viktig at dei hadde vore med og styrt prosessen,
ein del av prosessen – om dei ikkje hadde styrt han, hadde kommunane
iallfall vore ein del av prosessen, ein felles planprosess, fram
til det hadde gått ut på høyring. Det hadde gjort kommunane mykje
tryggare.
Det vert ikkje
vedteke i dag, viss ikkje ein snur her i tolvte time, no rett før
me skal gå til votering. Men eg håpar inderleg at me kan koma tilbake
til denne saka viss det er det som skal til for at kommunane vil
vedta meir vindkraft til kommunane.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten
[11:58:48 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
Det ringes til
votering.