Sak nr. 28 [12:02:06]
Innstilling
fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2023 (Innst. 364 S (2022–2023), jf.
Meld. St. 17 (2022–2023))
Presidenten
[12:02:18 ]: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik:3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Mahmoud Farahmand (H) [12:02:52 ] (ordfører for saken): Jeg
vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid og god dialog
underveis i arbeidet med årets fondsmelding.
Jeg vil påstå
at dialogen og samarbeidet vi har rundt de årlige fondsmeldingene,
er selve beviset på den felles bevisstheten som finnes i denne salen
rundt fondets viktighet for Norge og nordmenn i dag og for fremtidige
generasjoner.
Årets fondsmelding
preges av usikkerheten og svingningene som finnes i markedene, noe
som også resulterte i et lavere resultat for fondet ved utgangen
av fjoråret. Fondets suksessfaktor har vært indeksnær forvaltning,
diversifisering, utnyttelse av stordriftsfordeler og langsiktighet.
Disse elementene har over tid gitt god avkastning med stabile og
forutsigbare rammebetingelser, hvor endringer i forvaltningen har
vært godt utredet og bredt forankret.
Det er viktig
å påpeke at både SPU, Statens pensjonsfond utland, og SPN, Statens
pensjonsfond Norge over tid har hatt noe bedre avkastning enn referanseindeksene
de måles mot. Her må det også påpekes at fondene tar ansvarlig forvaltning
på største alvor og bruker sine posisjoner aktivt for å påvirke
beslutninger i de selskaper hvor man har eierandeler.
I slutten av 2022
kom Sverdrup-utvalgets analyse av globale utviklingstrekk og de
konsekvensene disse kan få for forvaltningen av SPU. I NOU-en anbefales
det at departementet etablerer et opplegg for jevnlige gjennomganger
av investeringsstrategien, og at Norges Banks arbeid med beredskap
og geopolitisk risiko tillegges tilstrekkelig vekt i tiden framover.
I NOU-en drøftes
det også investeringer i unoterte aksjer. Det tas ikke stilling
til om fondet bør endre andelen investeringer i unoterte aktiva,
men det gjennomgås ulike hensyn i saken. Spørsmålet om unoterte
aksjer ble grundig vurdert i 2018. Her mener komiteen at departementet
i sin vurdering av økte investeringer i unoterte aksjer bør legge
betydelig vekt på og vurdere utfordringer knyttet til åpenhet og
ikke minst ikke-finansiell risiko, altså omdømmerisiko.
Avslutningsvis
må jeg si noen ord om statlig forvaltningsmiljø i Tromsø, som regjeringen
har tatt til orde for. Arbeidsutvalget som ble nedsatt, har anbefalt
primært at et slikt miljø legges til Nærings- og fiskeridepartementet,
og en modell hvor det opprettes en formuesmasse som i størst mulig
grad og først og fremst skal investeres i unoterte aktivaklasser.
I en slik modell kan forvalter, avhengig av investeringsunivers,
etableres som en nyopprettet enhet, eller som en del av eller underlagt en
enhet som allerede eksisterer. Det finnes flere slike enheter i
Nærings- og fiskeridepartementet. Vi har Investinor, Argentum eller
Nysnø, for å nevne noen.
Avslutningsvis
vil jeg si at jeg håper den felles enigheten vi har i denne salen
om at fondene våre ikke skal være politiske verktøy, bevares videre
og ivaretas.
Frode Jacobsen (A) [12:06:09 ] : Den 30. mai 1996 satte daværende
finansminister Sigbjørn Johnsen inn det første innskuddet i det
som på folkemunne i dag omtales som oljefondet. Da hadde kloke politikere
og våre forgjengere her på Stortinget allerede i juni 1990 vedtatt
den første loven om Statens petroleumsfond.
Når vi i dag diskuterer
hvordan det gikk med våre pensjonsfond i fjor, er det naturlig å
si takk til dem som gikk foran, som gjorde kloke vedtak, og som
har forvaltet våre enorme oljeinntekter på en måte som er i tråd med
loven. I § 1 står det:
«Sparingen i Statens pensjonsfond
skal støtte opp under finansieringen av folketrygdens pensjonsutgifter.
Sparingen skal ivareta langsiktige hensyn ved anvendelse av statens
petroleumsinntekter slik at petroleumsformuen kommer både dagens
og fremtidige generasjoner til gode.»
I § 2 står det:
«Målet med investeringene i Statens
pensjonsfond skal være å oppnå høyest mulig avkastning med en akseptabel
risiko. Innenfor denne rammen skal fondet forvaltes ansvarlig.»
Så vi har et godt
rammeverk for hvordan vi håndterer og forvalter våre inntekter og
vår store formue fra olje og gass. Vi som sitter på Stortinget i
dag, bør være like kloke i vår forvaltning som våre forgjengere
har vært, og ting tyder på at dette storting klarer det.
Vi lever i en
tid preget av stor usikkerhet. Økte renter, økte priser, fall i
kronekurs og internasjonal uro preger også utviklingen i våre pensjonsfond.
Store inntekter fra olje og gass kombinert med en svak krone har gjort
at verdien av Statens pensjonsfond utland har økt, selv om markedsfall
har gjort at fondets reelle verdi har gått ned. Selv om våre pensjonsfond
ikke er et politisk virkemiddel, er forvaltningen av våre fond ansvarlig
og langsiktig. Sånn må det være.
Derfor har vi
etiske retningslinjer som fondene styres etter. Ved utgangen av
fjoråret var 163 selskaper utelukket fra Statens pensjonsfond utland.
I 2022 kom 13 nye selskaper inn på listen over selskaper vi ikke
investerer i. 22 selskaper er under observasjon. Når våre pensjonsfond
forvaltes ansvarlig, betyr det at alle investeringer skal være bærekraftige,
både i økonomisk, i miljømessig og i samfunnsmessig forstand.
I fjor høst var
finanskomiteen på besøk hos NBIM i New York. Det var betryggende
både å se og høre at fondet bruker sine eierposisjoner aktivt i
sitt arbeid med ansvarlig forvaltning. Fondets forventningsdokumenter til
selskapene bærer bud om at fondet er en ansvarlig eier som stiller
krav når det gjelder både menneskerettigheter, klima, antikorrupsjon
og arbeidstakeres rettigheter, for å nevne noen temaer.
I fjor høst la
Sverdrup-utvalget fram sin NOU med tittelen Fondet i en brytningstid.
Det er en god utredning som vil danne et viktig grunnlag for det
videre arbeidet med forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.
I vurderingen
av framtidig investeringsstrategi er det helt naturlig at hensynet
til beredskap og geopolitisk risiko får en betydelig plass. Sånn
sørger vi også for en ansvarlig forvaltning av våre framtidige pensjonsutgifter.
Per Martin Sandtrøen (Sp) [12:09:26 ] : Jeg husker presentasjonen
som ble holdt for finanskomiteen av oljefondets leder i fjor høst.
Der sto det på første side at vårt mål er å oppnå høyest mulig avkastning
på vegne av det norske folk, og det ble presisert at det bl.a. skulle gjøres
gjennom klare kriterier for ansvarlig forvaltning.
Det er ikke noen
tvil om hvor mye det betyr for Norge at våre historiske og nåværende
inntekter fra norsk olje og gass blir forvaltet på en god måte.
I regjeringens framlegg til revidert nasjonalbudsjett blir det anslått
at den samlede oljepengebruken er 372,6 mrd. kr dette året. Hva
betyr egentlig det? Jo, for den summen får vi finansiert hele forsvaret
vårt, alle utgiftene til politiet og påtalemyndigheten, hele barnetrygden,
all støtte til jordbruket, alle utgifter til barnevernet, all drift,
vedlikehold og utbygging av jernbane, vei og luftfart, og alle universiteter
og høyskoler i landet. Vi skal uten tvil være stolte over hva vi
har fått til i Norge, og måten vi har forvaltet inntektene fra norsk
olje og gass på.
Regjeringen varslet
i fondsmeldingen i fjor at de hadde mål om å opprette en egen enhet
for statlig kapitalforvaltning i Tromsø. Regjeringen er tydelig
på at formålet med etableringen av den nye enheten er å styrke statens
tilstedeværelse og bygge sterke kapitalforvaltningsmiljøer i nord.
Vi har lang og stolt tradisjon i Norge for aktive grep for å styrke
vår nordligste landsdel. Det har ikke bare vært til fordel for Nord-Norge;
det har vært til fordel for hele Norge.
Mye av distriktspolitikken
er inspirert av aktive politiske grep som er tatt for Nord-Norge.
Gjenreisingsplanen for Finnmark inspirerte til Nord-Norge-planen, som
igjen bidro til å legge grunnlag for et bredere sett av distriktspolitiske
tiltak, som bl.a. Distriktenes Utbyggingsfond. Et annet konkret
eksempel er etableringen av Universitetet i Tromsø. Det er vel ingen
i dag som tør å argumentere med at etableringen av Universitetet
i Tromsø har vært til skade for Nord-Norge eller Tromsø – tvert
imot.
Finansministeren
gjorde det klart under framleggingen av meldingen at ambisjonen
er å kunne starte opp i løpet av 2024. Et flertall har i innstillingen
understreket at det er viktig med rask framdrift i etableringen av
enheten. På samme måte ønsker flertallet at den nye enheten som
nå skal etableres i Tromsø, skal være en viktig institusjon og bidra
til både arbeidsplasser og positive ringvirkninger for Tromsø og
hele Nord-Norge i mange, mange år framover.
Roy Steffensen (FrP) [12:12:39 ] : Oljefondet var på 4 714 mrd. kr
på min første dag på Stortinget. I dag er det på 15 100 mrd. kr.
Jeg skal ikke ta hele æren for den eventyrlige veksten, men jeg
vil i hvert fall benytte anledningen til å påpeke at spådommene
var at hvis Fremskrittspartiet fikk en hånd på rattet, så ville
fondet tømmes. Nå har vi hatt en hånd på rattet i åtte år, så vi kan
slå fast at det var en gal spådom.
De siste årene
har vi ikke hatt en hånd direkte på rattet, men vi er allikevel
en del av et bredt flertall i denne sal som har stått sammen om
å utforme en strategi for fondet, som har tjent oss godt. Fondet
skal ikke være et politisk virkemiddel. Det skal gi høyest mulig
avkastning med en akseptabel risiko, ikke bare for vår generasjon,
men også for kommende generasjoner, for dem som er unge i dag, og
deres barn og barnebarn. Avkastningen av fondet skal bidra til at
vi har et godt velferdssamfunn med barnehager, skoler, eldreomsorg
og alt som følger med, til glede også for dem som kommer etter oss,
men det som sørger for at vi får nødvendig avkastning, er at vi
overlater til fondet selv å gjøre investeringer. Komiteens innstilling
viser at det fortsatt er bred støtte til strategien og rammeverket
for fondet, og det er jeg veldig glad for. Advarselen om at fondet
ikke må brukes som et politisk virkemiddel, trekkes også fram av
utvalget i NOU-en Fondet i en brytningstid, hvor det påpekes at
det må vises varsomhet, og at Norge har andre kanaler som er mer
egnet til å fremme norske politiske interesser i utlandet. Å benytte
fondet som et politisk virkemiddel kan komplisere både utenrikspolitikken
og forvaltningen av fondet, med stor sannsynlighet for at begge
områdene svekkes.
Ellers vil jeg
nok en gang trekke fram at Fremskrittspartiet mener det haster med
å komme med en avklaring om hva som skal skje med Folketrygdfondet
framover. Fondet har for flere år siden varslet om at det står i fare
for å bli en for stor eier på Oslo Børs, og av hensyn til fondet
selv og forvaltningen av det bør en løsning så raskt som mulig komme
på plass.
Avslutningsvis
vil jeg nevne at det alltid kommer ønsker om at Norge skal trekke
seg ut av forskjellige selskaper. Selv om det kan være politisk
korrekt å gjøre, kan det også være dyrt. Eksempelvis solgte Norge
seg ut av Lockheed Martin i 2005, men valgte likevel å handle med
dem og bestille kampfly av dem. Hadde Norge beholdt eierandelen,
ville avkastningen i disse årene alene ha betalt for samtlige fly.
I stedet sendes regningen til skattebetalerne. Men vi har i det
minste etikk og er politisk korrekte.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:15:46 ] : Statens pensjonsfond
utland er ikke et politisk virkemiddel, men utviklingen i samfunnet
både nasjonalt og globalt legger noen viktige premisser for de rammene
som fondet opererer innenfor. Statens pensjonsfond utland skal forvaltes
i et langsiktig perspektiv. Klima og bærekraft legger stadig klarere
føringer for utviklingen i de fleste bransjer og selskaper, og dette
har stor betydning for oljefondets investeringer framover.
Avkastningen på
sikt avhenger av en bærekraftig utvikling og velfungerende markeder.
Det er lite inntjening å hente i en verden som står på randen av
klimakollaps. Ekspertgruppen for klimarisiko ga i 2021 en tilrådning
som slo fast at oljefondet er tjent med å bidra til at målene i
Parisavtalen nås, og at overgangen til et nullutslippssamfunn skjer
på en ordnet måte.
I dag har oljefondet
et netto null-mål for selskapene i sin portefølje, men ikke for
porteføljen som helhet. Dermed er oljefondet avskåret fra å delta
i Net-Zero Asset Owner Alliance sammen med 65 andre institusjonelle
investorer. Et netto null-mål for selskapene framfor fra porteføljen
som helhet legger begrensninger på handlingsrommet som Norges Bank
har til å følge en investeringsstrategi som er i henhold til netto
null-mål og Parisavtalen.
Norges Bank Investment
Management, NBIM, sin rapport om ansvarlig forvaltning for 2022
viser at selskapene som fondet er investert i i dag, bidrar til
en framtidig global temperaturstigning på 2,4 grader celsius – langt
unna det som er ambisjonsnivået i Parisavtalen. Dermed kan man slå
fast at oljefondet ikke er i front nå som en ledende investor på
bærekraftig og ansvarlig forvaltning, noe som har vært intensjonen
fra stortingsflertallet gjennom flere år.
SV fremmer i dag
flere ulike forslag som vil bidra til at oljefondet skal kunne ligge
i front, fordi vi vet at mange andre investorer, både nasjonale
og internasjonale, ser hen til det investeringsregimet, til det
etiske regelverket og til de rammene som ligger for oljefondet.
Derfor bør vi ta mål av oss til å ligge i front, fordi vi vet at
det gir best avkastning på sikt, og fordi vi faktisk mener at folkets
og nasjonens sparepenger bør investeres i noe vi kan stå inne for
også etisk og moralsk framover. Det har Stortingets flertall stilt
seg bak gjennom flere år, og det har, som sagt, tjent oss godt.
Med det tar jeg
opp forslagene SV har sammen med andre.
Presidenten
[12:18:48 ]: Representanten Kari Elisabeth Kaski har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Marie Sneve Martinussen (R) [12:19:07 ] : Dette er en årlig
melding og en årlig debatt. Faren min sier at jeg har en tendens
til å gjenta meg selv, så jeg skal prøve ikke å si akkurat det samme
som jeg sa i fjor.
Vi er med på ni
mindretallsforslag i innstillingen, og jeg tenkte jeg skulle si
noe om to av dem.
Det første omhandler
folkerettsbrudd. Oljefondet står fortsatt med investeringer i selskaper
som er aktivt involvert i den folkerettsstridige okkupasjonen av
Palestina. Norsk Folkehjelp og LO er blant organisasjonene som står
bak en rapport som heter Don’t Buy Into Occupation, der de går gjennom
50 selskaper som er involvert i ulovlige bosettinger i Palestina.
Selskapene står også på FNs liste over bedrifter som organisasjonen
mener kan bidra til brudd på menneskerettighetene.
Oljefondet har
investert nesten 14 mill. dollar i disse selskapene som blir omtalt
i rapporten, bl.a. banker som er med på å finansiere bygging av
de ulovlige bosettingene på Vestbredden. Norsk politikk er at denne
bosettingen er ulovlig og skal stanses, og da mener jeg og Rødt
at det er selvmotsigende at vårt statlige fond skal investere på
en måte som støtter opp under en ulovlig okkupasjon og også tjener
penger på det.
Rødt mener at
staten Norge ikke skal profittere på undertrykkelse av palestinerne,
og vi mener at oljefondet bør gi klar beskjed om at disse selskapene
må slutte å bidra til utbygging og drift av ulovlige bosettinger
på okkupert jord. Hvis selskapene ikke følger opp kravet, må oljefondet
snarest komme seg ut. Det skal ikke være akseptabelt å drive business
som undergraver folkeretten i et okkupert Palestina, selv om det
er en liten del av bedriftens virksomhet. Det er åpenbart at kriteriene man
har i dag for utelukkelse av selskaper, må strammes inn når det
gjelder brudd på folkeretten.
Det andre forslaget
omhandler kjernevåpen. Oljefondet har klare retningslinjer om at
man ikke skal investere i produksjon av atomvåpen. Det er veldig
bra, men vi har fått mange innspill om at dagens regelverk og praksis
ikke er strenge nok, og at selskaper som produserer raketter og
andre leveringsplattformer til kjernevåpen, ikke blir utestengt
fra fondet i dag. Når det eneste formålet med det produktet man
produserer, er at det skal bidra til og bli en del av kjernevåpen
og sørge for at de kan avfyres, mener vi at oljefondet bør ut av
bedriftene som produserer det.
For å legge grunnlaget
for en sånn debatt foreslår vi at det foretas en gjennomgang av
dagens regelverk og praksisen på dette området, og at den gjennomgangen legges
fram for Stortinget i neste oljefondsmelding neste vår.
Sveinung Rotevatn (V) [12:21:58 ] : Takk til saksordførar og
komiteen for ei ryddig behandling av ei årviss, men ikkje desto
mindre viktig stortingsmelding.
Statens pensjonsfond
utland er ein stor suksess. Det skuldast at vi som sit her i salen,
og dei som i skiftande regjeringar har jobba med dette, har hatt
eit felles mål, og at når det er gjort endringar i forvaltinga,
har dei vore godt greidde ut, og dei har vore breitt politisk forankra. Langsiktigheit,
diversifisering, indeksnær forvalting – alt dette er viktige stikkord
når det gjeld suksessen som Statens pensjonsfond utland har vorte.
Det har i tillegg vorte veldig stort, og det byr på nokre ytterlegare
utfordringar, kva gjeld både forvaltinga og heile bruken av pengane.
Det har vi diskutert i denne salen fleire gonger.
Det er klart at
når andelen av dette fondet som er aksjar, vert større og større,
og tilførselen av verdiar i stadig større grad nettopp vert utbyte
og i mindre grad vert olje- og gassinntekter, opnar det for nokre
store svingingar som vil gje betydelege utfordringar, både for norske statsfinansar
for og handlingsregelen i åra framover – men det er i og for seg
ein litt annan debatt.
Når det gjeld
saka som ligg føre, sluttar Venstre seg i all hovudsak til dei merknadene
som fleirtalet står bak, og så er det nokre ting der vi meiner det
er nødvendig å gå lenger. Det viktigaste området er klima og berekraft. Det
er fordi sjølv om Statens pensjonsfond utland er vorte mykje betre
på dette dei siste åra, og sjølv om eg ikkje tviler på engasjementet
til mange av dei som jobbar med dette, er det likevel eit faktum
at dei referanseindeksane ein baserer seg på, ikkje tar høgd for
at vi skal nå 1,5-gradersmålet til Parisavtalen. Det er ei utfordring
som gjer at måla fondet set seg, rett og slett vert vanskelege å
nå.
Det gjer også,
som representanten Kaski sa tidlegare, at fondet heller ikkje kan
gå så langt eller vere tilslutta dei alliansane som store pensjonsfond
i våre naboland er – og dei er heller ikkje små; dei er betydelege
– fordi vi ikkje ser netto null over heile porteføljen, men jobbar for
det i kvart enkelt selskap. Der står Venstre inne i både merknader
og forslag som ber Finansdepartementet om å gå vidare i den retninga.
Svaret frå NBIM er at det ikkje er utvikla tilstrekkelege, gode,
klimarisikojusterte referanseindeksar enno. Det kan vel vere, men
då må ein kome i gang med nettopp det arbeidet, og ikkje sitje og vente
på at det skal skje. Her har Noreg betydeleg kompetanse, og det
finst også anna kompetanse å trekke på. Det vil vere viktig, nettopp
fordi fondet i veldig mange samanhengar vert sett på som eit «best
practice»-fond som folk ser til, og som set nokre viktige standardar.
Å nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen bør definitivt vere ein slik
viktig standard.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:25:25 ] : Akkurat nå, eller
i hvert fall for et bitte lite øyeblikk siden, var Statens pensjonsfond
utland på svimlende 15 100 mrd. kr. Fondet har vi etablert for at
framtidens generasjoner skal få sin del av avkastningen på oljen,
og pengene investeres i utlandet for å unngå press i norsk økonomi.
For at framtidens generasjoner skal kunne nyte godt av avkastningen
på fondet, er det lagt strenge restriksjoner på bruken av det. Varig
verdiskaping er et viktig prinsipp.
I en tid som den
vi nå er inne i, med stor risiko for raske og store klimaendringer,
er det ikke lenger gitt at fondets mandat er det som sikrer verken
hensynet til varig verdiskaping, eller at det skal komme framtidens
generasjoner til gode. Investeringer i selskap som bidrar til klimaproblemet,
vil ikke bare bidra til en framtid som vil bli vanskelig for mange,
men det vil også over tid kunne føre til en redusert avkastning
av oljeformuen sammenlignet med om fondets investeringsmidler hadde bidratt
til å redusere klimabelastende produksjon.
Mot dette bakteppet
fremmer jeg, sammen med andre, forslag om netto nullutslipp i hele
investeringsporteføljen innen 2050, og ikke bare i enkeltselskap.
Dette vil muliggjøre samarbeidet med Net-Zero Asset Owner Alliance,
hvor pensjonsfond i Tyskland, Sverige, Danmark og Frankrike bl.a.
er medlemmer. Det vil igjen kunne bidra til at SPUs investeringsportefølje
faktisk er i overenstemmelse med Parisavtalen, hvilket den ikke
er i dag. Til sammenligning har KLP, DNB og Storebrand allerede
besluttet at deres portefølje skal baseres på dette prinsippet.
Det første forslaget
som Miljøpartiet De Grønne fremmet i Stortinget, var at SPU skulle
trekkes ut av kull. Det ble det gjennomslag for noen år senere,
men fremdeles har fondet nærmere 90 mrd. kr investert i kull og er
Europas største institusjonelle kullinvestor, og nesten halvparten
er plassert i selskap som har planer om å utvide kullvirksomheten.
Dette er helt uakseptabelt. Fondets svar er at de følger reglene,
og derfor fremmer vi forslag om å stramme inn reglene.
Videre er det
viktig at det startes opp et arbeid med utvikling av en klimarisikojustert
referanseindeks. På den måten vil SPU styre investeringene sine
inn i mer bærekraftige virksomheter. Derfor fremmer vi også forslag
om dette.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:28:03 ] : Først er det
naturlig å takke de politikerne og embetsfolkene som på slutten
av 1960-tallet og starten av 1970-tallet la grunnlaget for at vi
har fått så store inntekter til fellesskapet, og å takke for at
bredden av partier på Stortinget når man har hatt ulike runder tidligere,
har tatt den typen skattegrep som man gjorde i 1975, mens andre partier
stemte imot. Heldigvis har vi hatt en bred enighet om at de store
inntektene som olje- og gassressursene gir, skal komme fellesskapet
til gode. Det er kjernepunktet.
Statens pensjonsfond
er et generasjonsfond, for vi kan ikke bruke opp alle de pengene
nå. Så enkelt er det. Når man leser fondsmeldingen, ser man også
at forvaltningen av midlene har skapt en stor meravkastning. De som
har hatt ansvaret for forvaltningen, har også gjort en god jobb,
og som Lan Marie Nguyen Berg sa: I dag – ifølge den litt populariserte
utgaven på nettet – er det snakk om i overkant av 15 000 mrd. kr,
så det er helt enorme verdier.
Videre er det
en fin tradisjon, slik det er også nå, at man i Finanskomiteen slutter
opp om hovedlinjene i forvaltningen. Vi har jevnlig ulike utvalg
for å vurdere hvordan man skal forvalte Statens pensjonsfond, og
nå har vi hatt Sverdrup-utvalget, med bakgrunn i den tiden vi nå
er inne i. Litt enkelt oppsummert har de anbefalt at en skal gå
videre etter de hovedlinjene som har ligget til forvaltningen av
Statens pensjonsfond utland. Det er bra, men man bør hele tiden
ha dette til jevnlig vurdering, nettopp fordi det er så enorme verdier.
I tillegg til
Statens pensjonsfond utland: I den samme perioden som man la grunnlaget
for denne fantastiske oljeformuen, bestemte man seg i 1967 for også
å ha Folketrygdfondet. Også der har det vært veldig god forvaltning,
og jeg merker meg selvfølgelig igjen den utålmodigheten fra komiteen
når det gjelder hvor man skal investere, og hvor tung aktør Statens
pensjonsfond Norge skal være på Oslo Børs. Den problemstillingen
må vi imidlertid også unne oss å hygge oss over – altså den problemstillingen
at Statens pensjonsfond Norge forvalter pengene sine på en god måte
som gjør at de har blitt en tung aktør på Oslo Børs, og at man skal
vurdere hvordan man skal forvalte det videre.
Jeg har også merket
meg av saksordføreren at det fortsatt er litt ulikt syn på en ny
enhet for statlig kapitalforvaltning i Tromsø – sånn er det i politiske
debatter – men regjeringen og stortingsflertallet mener at det er
et framtidsrettet og godt grep, som selvfølgelig også skal gjøres
ut fra markedsmessige vilkår.
Avslutningsvis:
Når fondet er så stort – og representanten Per Martin Sandtrøen
ramset opp hvor mye av statsbudsjettet som ble finansiert fra fondet
– viser det at det også framover vil kunne slå inn finansiell ustabilitet.
Det som tjener verdens økonomi, tjener også fondet, og det tjener
vår stabilitet. Jeg mener det er veldig klokt, det vi gjør som politisk
fellesskap, at de eventuelle endringer vi foretar, gjør vi etter
en god og grundig gjennomgang. Derfor har vi satt i gang den prosessen
også når det gjelder investeringer i unoterte aksjer.
Presidenten
[12:31:12 ]: Det blir replikkordskifte.
Mahmoud Farahmand (H) [12:31:25 ] : Jeg beklager at jeg tar
opp litt tid her, men statsråden inviterte til dans da han åpnet
opp om Tromsø. Jeg må nesten stille dette spørsmålet på denne måten:
Arbeidsutvalget som ble satt ned av departementet og av regjeringen
selv, mener det ikke er tvingende nødvendig med flere statlige arbeidsplasser
i Tromsø. Videre påpekes det at det er bedre at Nærings- og fiskeridepartementet
tar seg av denne oppgaven fordi man allerede har erfaring med dette
investeringsuniverset som tegnes opp av regjeringen. Hva er det
statsråden vet, som arbeidsutvalget og departementet ikke vet?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:31:59 ] : Arbeidsgruppen
ble satt ned av meg og departementet etter behandlingen i Stortinget
i fjor, som Høyre også da uttalte seg kritisk til. Så har den gjort
noen vurderinger, bl.a. med tanke på flere statlige arbeidsplasser
i Tromsø. Tankegangen vår der handler nettopp om at vi skal bygge.
Norge forvalter mye kapital, og det skaper store ringvirkninger.
Selvfølgelig er det viktigste avkastning på kapitalen, men det skaper
store ringvirkninger, det skaper nye kompetansemiljø, og det er
også en styrke for vår nordligste hovedstad – den arktiske hovedstaden,
som vi kaller den noen ganger – å få den typen miljøer. Det vil
styrke Nord-Norge.
Vi skal stille
like strenge krav til avkastning for det miljøet som vi gjør overfor
Folketrygdfondet, eller som vi gjør overfor Statens pensjonsfond
utland. Det skal ligge en kommersiell tenkning til grunn, men en
kommersiell tenkning som gagner en langsiktig avkastning på dine
og mine midler. Akkurat under hvilket departement det skal ligge,
har jeg en litt pragmatisk tilnærming til, men vi har ment at det
er best at det ligger under Finansdepartementet.
Mahmoud Farahmand (H) [12:33:03 ] : Når det gjelder erfaring
med denne typen kapitalforvaltning, har vi allerede Kirkenes-fondet
som forvalter noe av kapitalen der oppe. Det har gått med underskudd,
og regjeringen har vedtatt å legge det ned.
Hva angår kompetanse
og erfaring der oppe, er det Investinor som har mest erfaring med
den typen investeringer i Nord-Norge. Hvorfor er det da slik at
statsråden ikke heller vil la Nærings- og fiskeridepartementet styrke
Investinor, som var et initiativ som kom fra Solberg-regjeringen,
der privat og offentlig kapital brukes for å styrke kapitaltilgangen
for bedrifter i etableringsfasen, men også for å etablere et investeringsmiljø
i vår nordligste hovedstad?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:33:45 ] : Investinor eksisterte
før Solberg-regjeringen. Jeg tror det var Trond Giske som var statsråd
på det tidspunktet det ble opprettet, men det skal jeg ikke være
for tydelig på. Jeg selv, da jeg var statsråd tidligere, brukte
Investinor som et virkemiddel for å satse på skogindustri.
Grunnen til at
vi ønsker å opprette en ny enhet, er nettopp at vi i tillegg til
den langsiktige avkastningsdimensjonen vi er opptatt av – at man
skal forvalte statens kapital på en god måte – har et selvstendig
ønske om å bygge opp et miljø i Tromsø. Det har vi vært opptatt
av hele tiden. Investinor er et godt miljø som ligger i Trondheim,
og som forvaltes derfra. Det er dyktige folk, men vi har også hatt
et ønske om å bygge opp et miljø i Tromsø i tilkobling til Universitetet
i Tromsø og de miljøene som ligger der.
Det som er litt
interessant med Folketrygdfondet, er at Folketrygdfondet og Universitetet
i Tromsø ble opprettet omtrent på samme tid, og begge har gitt god
avkastning for det norske samfunnet.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:34:56 ] : SV er veldig einig
i den løysinga vi har kome fram til når det gjeld etablering av
ny eining i nord. Det blei gjennomført ei enorm kartlegging av næringsmoglegheitene
i nord – igangsett av den førre raud-grøne regjeringa og avslutta
under den førre blå regjeringa, i 2014 – som nettopp peikte på mangel
på investeringskapital i det unoterte investeringsuniverset.
Statsråden har
ytra at han ønskjer å få til dette i løpet av 2024. Kan statsråden
seie litt meir om framdrifta no for etablering av den nye eininga,
og kva samarbeid ein tenkjer seg med Nærings- og fiskeridepartementet?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:35:47 ] : Det er helt naturlig
å ha et veldig tett samspill med Nærings- og fiskeridepartementet.
Som jeg også sa til Høyres representant her, må vi ha et litt pragmatisk
forhold til det. Poenget er å få dette opprettet, få det i gang.
Jeg har bedt Folketrygdfondet gjøre sine vurderinger rundt dette
initiativet, som kom først fra regjering, og så fra storting.
Jeg vil ha framdrift,
for det er viktig for vår nordligste landsdel, og det som er viktig
for vår nordligste landsdel, er viktig for Norge. Det er viktig
at vi bygger ut hva staten gjør. Jeg mener også det er viktig for
Tromsø som en kunnskaps- og universitetsby. Nå så jeg med litt sånn morsomt
sideblikk at USA skal opprette diplomatisk forbindelse i Tromsø.
At vi også skal ha et tungt statlig kapitalforvaltningsmiljø i Tromsø,
bygger den byen videre.
Presidenten
[12:36:43 ]: Replikkordskiftet er dermed omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:36:53 ] : Da Universitetet
i Oslo blei forsøkt etablert i dansketida, var det klare rådet frå
København at det ikkje var grunnlag for noko universitet i Oslo.
Det var rett og slett ikkje nok kompetente folk der, og det ville
vere umogleg å bygge det opp. Universitetet for Danmark-Noreg måtte
ligge i København.
Vi kjenner historia.
Ein klarte i dansketida å etablere Universitetet i Oslo. På mange
måtar har det same resonnementet gjentatt seg, omtrent seremonielt,
ved kvar korsveg. Da Universitetet i Bergen skulle bli etablert,
var beskjeden frå hovudstaden Oslo at det ikkje var mogleg, for
der var det ikkje nok kompetanse. Då Universitetet i Tromsø skulle
bli etablert, i 1968, var det akkurat det same. Det var heilt umogleg,
det var ikkje nokon kompetente folk der, så langt nord. Historia
er full av den type – la oss kalle det – hovudstadsopptatte inngangar
for å hindre at ein skal bygge opp den typen miljø andre stadar
enn der det allereie finst.
Det same har vi
merka i denne saka. Det blir sagt at det ikkje er noko grunnlag
for å etablere eit sånt kapitalforvaltingsmiljø i nord. Det same
blei sagt om etableringa av Investinor i Trondheim og for den skuld
Argentum i Bergen, at det ikkje var noko grunnlag for det der, men det
viste det seg å vere. Dette er politikk. Eg er veldig glad for at
det store, solide fleirtalet på Stortinget no ser betydinga av å
etablere den typen miljø i Tromsø.
Dei fleste selskapa
i Noreg i dag er ikkje på børs. Dei fleste selskapa i Noreg i dag
er utanfor børs, dei er såkalla unoterte, spesielt i nord. Det er
veldig få børsselskap, om nokon, som har sitt hovudkontor i nord.
Det betyr at skal ein satse, skal staten gå inn med risikovillig
kapital for å understøtte samfunnsutviklinga i nord, så må ein etablere
seg også i nord. Ein må gå inn i det unoterte investeringsuniverset,
for å seie det sånn.
Som eg var inne
på i replikkvekslinga, har anbefalingane vore veldig tydelege over
lang, lang tid. Av historiske grunnar er det mykje mindre kapital
i nord enn det er i ein del andre delar av landet, så viss ein skal
få utløyst dei moglegheitene som er der – gitt den geopolitiske
situasjonen vi står i, osv. – må ein gå denne vegen.
Dette er på mange
måtar eit avgjerande augeblikk i utviklinga av nasjonen Noreg, med
den moglegheita ein får med utviklinga til Folketrygdfondet og etablering
av ei sånn type eining. Eg trur det unoterte investeringsuniverset
blir avgjerande for at dette skal bli verkeleg.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten
[12:39:57 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 28.
Etter ønske fra
finanskomiteen vil sakene nr. 29 og 30 bli behandlet under ett.