Stortinget - Møte torsdag den 15. juni 2023

Dato: 15.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 491 S (2022–2023), jf. Dokument 3:9 (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [12:37:01]

Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av Sjøfartsdirektoratets arbeid med å fremme gode arbeids- og levevilkår til sjøs (Innst. 491 S (2022–2023), jf. Dokument 3:9 (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Nils T. Bjørke (Sp) [] (ordførar for saka): Eg vil starta med å takka komiteen for godt samarbeid i denne saka. Eg vil òg takka Riksrevisjonen for å ha fått fram viktige poeng som elles lett kan drukna i den politiske debatten.

Tryggleiken til sjøs formar kvardagen for alle som har det daglege arbeidet sitt på havet. Styresmaktene sitt arbeid med å sikra gode arbeids- og levevilkår til sjøs skal tryggja arbeidskvardagen for alle desse. Difor har me tilsyn av arbeids- og levevilkår i både sjøfarten og fiskerinæringa. Tilsynet skal avdekkja dei reelle utfordringane i arbeids- og levevilkåra til sjøfolk og fiskarar.

I denne rapporten har Riksrevisjonen vurdert Sjøfartsdirektoratet sitt arbeid med å føra tilsyn med og fremja gode arbeids- og levevilkår for å førebyggja ulukker i sjøfarts- og fiskerinæringa. Konklusjonen er at Sjøfartsdirektoratet si innretning av tilsyn ikkje er tilstrekkeleg tilpassa til å avdekkja sjøfolka sine dårlege arbeids- og levevilkår. Det er m.a. av di direktoratet ikkje utnyttar handlingsrommet til å gjera risikobaserte tilsyn. Dette er alvorleg når auken i talet på ulukker til sjøs stiller høge krav til Sjøfartsdirektoratet sitt arbeid med tiltak. Det er alvorleg av di menneskelege faktorar spelar ei stor rolle som årsaksforklaring ved ulukker. For lite kvile, utilstrekkeleg bemanning og arbeidspress hos sjøfolk påverkar tryggleiken negativt.

Nærings- og fiskeridepartementet har stilt forventningar til Sjøfartsdirektoratet sitt arbeid med sjøfolka sine arbeids- og levevilkår, men ikkje i tilstrekkeleg grad følgt dette opp. Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonen sin kritikk om at det ikkje er tilfredsstillande at Sjøfartsdirektoratet si tilsynsverksemd ikkje er tilstrekkeleg tilpassa til å avdekkja utfordringane i sjøfolka sine arbeids- og levevilkår. Det er heller ikkje tilfredsstillande at Nærings- og fiskeridepartementet ikkje i tilstrekkeleg grad har følgt opp forventningane som vart stilte til direktoratet, om å fremja gode arbeids- og levevilkår for å førebyggja ulukker til sjøs.

Me var fleire i komiteen som spurde om ikkje denne kritikken var for mild då Riksrevisjonen la fram rapporten, som synte ein auke på 25 pst. i talet på ulukker til sjøs i perioden 2011–2021. Talet på nestenulukker auka med 404 pst. i same perioden. Då svara Riksrevisjonen at det hefter usikkerheit ved talet, og at auken i talet på ulukker og nestenulukker ikkje nødvendigvis tyder på at heile auken kjem av ein auke i talet på hendingar. Komiteen registrerer at Riksrevisjonen, Sjøfartsdirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet legg til grunn at det har vore ein auke i talet på ulukker og nestenulukker. Difor sluttar komiteen seg til Riksrevisjonen sine konklusjonar og deira kritikknivå. Med sikrare tal kunne kritikken ha vore sterkare, i ei sak som gjeld liv og helse i kvardagen til mange.

Riksrevisjonen si tilråding til Nærings- og fiskeridepartementet i denne saka er å sørgje for at Sjøfartsdirektoratet utviklar tilsynsmetodikken for i større grad å avdekkja utfordringane ved arbeids- og levevilkåra til sjøfolk. I denne samanhengen kan det òg vera å vurdera å henta inspirasjon frå andre tilsynsstyremakter, og at direktoratet i større grad greier ut årsakene som ligg bak ulukkene og nestenulukkene, som ein del av overvakinga av risikobiletet og arbeidet for at næringa forbetrar innrapporteringa av desse, og vidare at direktoratet held fram med å utvikla vidare og implementera meir avanserte risikomodellar for å retta innsatsen mot dei områda der effekten er størst.

Riksrevisjonen tilrår Nærings- og fiskeridepartementet å halda fram med å følgja opp den negative utviklinga i talet på ulukker saman med direktoratet, følgja opp at Sjøfartsdirektoratet arbeider aktivt med å vidareutvikla verkemiddel for å fremja gode arbeids- og levevilkår for alle sjøfolk, og henta inn relevant informasjon for oppfølging av dette arbeidet. Komiteen har slutta seg til tilrådinga frå Riksrevisjonen. Samstundes legg komiteen vekt på at Nærings- og fiskeridepartementet i svaret til Riksrevisjonen peikar på at Riksrevisjonen si undersøking m.a. er avgrensa mot Statens havarikommisjon og andre tilsyn som vert utført av klasseselskap.

Departementet beskriv i svar til Riksrevisjonen eit samansett bilete av ulike aktørar i arbeidet med sjøtryggleik, på tvers av offentlege og private aktørar og på tvers av landegrenser. Komiteen sluttar seg til departementet sitt syn på at oppfølginga av Riksrevisjonen si tilråding må sørgja for at Sjøfartsdirektoratet i større grad greier ut årsakene som ligg bak ulukkene og nestenulukkene. Overvaking av risikobildet bør sjåast i samanheng med arbeidet som vert gjort av alle desse aktørane.

Etter komiteen sitt syn ville undersøkinga ha gjeve Stortinget eit meir interessant bilete av årsakene til ulukkesutviklinga om arbeidet til fleire relevante aktørar hadde vore med i analysen.

Bente Irene Aaland (A) []: Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken og saksordføreren for et godt og grundig innlegg.

Vi behandler nå et av mange viktige dokumenter fra Riksrevisjonen. Denne rapporten om Sjøfartsdirektoratets arbeid med å fremme gode arbeids- og levevilkår til sjøs har gjort sterkt inntrykk fordi den avdekker arbeids- og levevilkår som kan utgjøre en trussel mot liv og helse. Skipssikkerhetsloven skal bl.a. sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og trygge arbeidsforhold om bord på skip. En av Sjøfartsdirektoratets oppgaver er å fremme gode arbeidsforhold og levevilkår på norske og utenlandske fartøy i norske farvann for å bidra til at fartøyene er gode, seriøse og trygge arbeidsplasser bemannet med kompetente sjøfolk.

En sammenligning av antall arbeidsulykker og ulykker med dødelig utgang mellom landbaserte og sjøbaserte næringer viser at sjøen er en mer ulykkesutsatt arbeidsplass, og at sjøfart har vesentlig høyere frekvens av dødsfall. Når man leser rapporten, ser den høye frekvensen av ulykker og ser at det også har økt, spør man seg umiddelbart om årsaken til det. Selv om økningen i noen grad kan skyldes endringer i registrering, er den likevel for høy til at den kan aksepteres.

Direkte årsaker, indirekte årsaker og bakenforliggende årsaker er kategorier for årsaksforhold som ligger i Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase. De fleste er rapportert som direkte ulykker, mens det er lite rapportert om indirekte og bakenforliggende årsaker. Dette kan gi et upresist bilde av den komplekse situasjonen som gjør det vanskelig å forhindre at liknende ulykker skjer.

I Riksrevisjonens anbefalinger, som komiteen støtter, handler det om at departementet anbefales å sørge for at Sjøfartsdirektoratet utvikler tilsynsmetodikken, utreder bakenforliggende årsaker og forbedrer innrapporteringen av disse samt fortsetter å videreutvikle og implementere mer avanserte risikomodeller for å rette innsatsen mot områder der effekten er størst.

Tilsyn er viktig i forebyggende hensikt. Samtidig gir rapporten et tydelig bilde av mange faktorer som sjøfartsnæringen må arbeide seriøst med før ny tilsynsmetodikk er på plass. Det må jobbes mer med de menneskelige faktorene som bidrar til nestenulykker og død. Disse faktorene kan skyldes arbeids- og levevilkår om bord. Det kan handle om prosedyrer og rutiner, men det kan også handle om at folk er slitne og uoppmerksomme på grunn av ugunstige vaktordninger, lav bemanning, brudd på hviletidsbestemmelser og høyt arbeidspress. I statsrådens svar er det derfor gledelig lesning at oppdraget han ga Sjøfartsdirektoratet om å utarbeide et faglig grunnlag knyttet til en nullvisjon for fiskeflåten, nå er utvidet til også å gjelde passasjerskip, lasteskip og fritidsfartøy. Alle skal kunne oppleve trygghet i sitt arbeid, trygghet for å unngå situasjoner som truer den enkeltes liv og helse.

Svein Harberg (H) []: Takk til Riksrevisjonen for nok en nyttig og god rapport, og takk til saksordføreren for særdeles godt arbeid med saken. Det er også her en stor enighet om å slutte seg til Riksrevisjonens arbeid.

Det er ikke så mye ekstra som trenger sies, men jeg hadde for det første bare lyst til å understreke at det er urovekkende med den store økningen i antall ulykker – altså 25 pst. økning i antall ulykker i den kontrollerte perioden og 400 pst. på nestenulykker. Ja, det er nok mye som skyldes nye rapporteringsrutiner, men det forklarer ikke alt. Det er i hvert fall et altfor stort antall der ute, det er altfor mye som skjer, på en arbeidsplass som kan være veldig farlig hvis det ikke er orden på ting. Derfor er det så viktig.

Så er det vel flere av oss som reagerer på at Sjøfartsdirektoratet ikke har brukt det handlingsrommet de har. Ofte kan det være forklaringer, både mannskapsmangel, regler og forskjellige innretninger, men her har en altså et handlingsrom som en ikke har utnyttet. Det er overraskende når en ser at det er økning i disse tallene, og at det synes å være mye rundt de menneskelige forholdene og de menneskelige bidragene som gjør at det blir sånn. Det forventer vi at Sjøfartsdirektoratet griper fatt vi. Vi slutter oss selvfølgelig også til Riksrevisjonens påpekning om at departementet må følge opp sine egne forventninger, og det vet jeg at statsråden vil gjøre.

Bare til slutt: I denne saken har vi også hatt besøk av den velkjente inkurien, og det har jeg faktisk oppdaget her i salen i dag. Nå står det i innstillingen at Riksrevisjonen mener det «ikkje er tilfredsstillande» at «komiteen sluttar seg til Riksrevisjonen sin kritikk». Jeg tipper nok at det motsatte er det som skal være meningen, men det at komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk, er kommet inn som et punkt i Riksrevisjonens kritikk, så det må vi bare passe på at rettes opp i ettertid. Det er altså slik at vi slutter oss til Riksrevisjonen, og de er fornøyd med det.

Audun Lysbakken (SV) []: Det er bra at representanten Harberg er våken.

Vi er enige i komiteen om å slutte oss til kritikken og anbefalingene fra Riksrevisjonen, så derfor skal jeg ikke bruke tid på det. Jeg ville bare si noe kort knyttet til særmerknaden fra SV og Rødt i innstillingen.

Det er usikkerhet rundt bakgrunnen og tallgrunnlaget for denne negative utviklingen når det gjelder ulykker, men det er også slik at fagforeningene i maritim sektor i mange år har advart mot den utviklingen som beskrives i Riksrevisjonens rapport. Vi mener det er grunn til å tro at det høye omfanget av ulykker har det man kan kalle strukturelle årsaker, altså knyttet til f.eks. uforsvarlig lav bemanning og høyt press på ansatte. Det betyr også at eiere og arbeidsgivere må ansvarliggjøres. Det er selvfølgelig et spørsmål om innretning og omfang av tilsyn, men det er også et spørsmål om politisk handling for å plassere ansvaret der det hører hjemme og få til forandring.

Tillitsvalgte har lenge hevdet at tilsynet ikke har maktet å avdekke klare brudd på lovverket, med de konsekvensene det får for helsen til sjøfolk og risikoen for ulykker. I Sjøfartsdirektoratets spørreundersøkelse for 2021 oppga 31 pst. av sjøfolkene at de føler seg presset til å fortsette arbeidet selv om sikkerheten er truet. Det er dramatiske tall – helt uakseptable tall – som må utløse politisk handling.

Vi er opptatt av betydningen av nok tilsynsaktivitet og at det rettes direkte inn mot arbeids- og levevilkår. Men betydningen av politisk handling, det at det stilles tilstrekkelige krav til eiere og ledere om å øke sikkerheten og tryggheten for sjøfolk, er også fundamental.

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Norske fartøy skal være gode, seriøse og trygge arbeidsplasser. Jeg takker Riksrevisjonen for en nyttig rapport på et viktig område og tar anbefalingene på alvor.

Flere av forholdene som omtales, er allerede kjent for departementet og direktoratet og inntatt i direktoratets kontinuerlige forbedringsarbeid. For å styrke arbeidet er det også igangsatt arbeid på flere områder av relevans for arbeids- og levevilkår.

Før jeg kommer tilbake til dette, gjør jeg for ordens skyld oppmerksom på at jeg tiltrådte som statsråd 14. oktober 2021, og at det alt vesentligste av Riksrevisjonens undersøkelsesperiode ligger forut for min tid.

Etter at jeg tiltrådte som statsråd, igangsatte jeg et arbeid med en nullvisjon. Dette er fulgt opp, og regjeringen har etablert en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøy og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar.

Direktoratet har fått i oppgave å utarbeide en handlingsplan som skal inneholde konkrete tiltak som skal være gjennomførbare og virkningsfulle. Det er naturlig å ta hensyn til menneskelige faktorer og arbeids- og levevilkår i dette arbeidet. Regjeringen har også nylig lagt fram en likestillingsstrategi for maritim næring. Alle skal komme hjem fra jobb, og alle skal ha det bra på jobb. Nullvisjonsarbeidet og oppfølgingen av likestillingsstrategien er viktige bidrag for å nå disse målene. Direktoratet skal også vurdere hensiktsmessige endringer i rapporteringskrav for sjøulykker. Det er av betydning at kunnskapsgrunnlaget er best mulig ved utviklingen av ulykkesforebyggende tiltak.

Kunnskapsgrunnlaget må også sees i sammenheng med andre relevante aktørers arbeid. Jeg registrerer at kontroll- og konstitusjonskomiteen er enig med Nærings- og fiskeridepartementet i at Riksrevisjonens anbefaling om utredning av bakenforliggende årsaker til ulykker og nestenulykker må sees i sammenheng med arbeidet til andre aktører.

Videre må aktører i næringen være seg sitt ansvar bevisst og ansvarliggjøres der hvor det avdekkes brudd. For å kunne avdekke lovbrudd er Sjøfartsdirektoratets tilsynsaktivitet av vesentlig betydning. Direktoratet arbeider med å redusere antallet obligatoriske sertifiserings- og tilsynsoppgaver, slik at tid kan frigis til uanmeldte tilsyn. Videre har direktoratet startet et arbeid med å vurdere sjekklistene og veiledningene som benyttes til de ulike tilsynene. I 2022 gjennomførte også direktoratets inspektører kurs om forebygging av seksuell trakassering.

Brudd på regelverket kan sanksjoneres av direktoratet, eksempelvis med tilbakehold, pålegg eller overtredelsesgebyr. Dette er en verktøykasse som benyttes av direktoratet, i tillegg til veiledning og holdningsskapende arbeid. Vesentlige overtredelser av regelverket går i straffesporet hos politiet.

Sjøfartsdirektoratet utreder endringer i forskrift om bemanning av norske skip og tilgrensende forskrifter som påvirker fastsettelsen av sikkerhetsbemanning om bord på norske skip. Utredningen gjøres i samarbeid med Maritimt samarbeidsforum, hvor arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene deltar.

Avslutningsvis understreker jeg at arbeid med å fremme gode arbeids- og levevilkår samt sjøsikkerhet er noe regjeringen og departementet tar på alvor. En revisjon som bidrar til å øke kvaliteten på dette arbeidet, er velkommen, og jeg registrerer også at Riksrevisjonen flere steder stiller seg positiv til eksisterende arbeid og forbedringsarbeid.

Anbefalingene vil følges opp på egnet måte, og jeg mener at de pågående prosessene jeg har orientert om, i stor grad følger opp anbefalingene.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel