Stortinget - Møte torsdag den 17. november 2022

Dato: 17.11.2022
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 43 S (2022–2023), jf. Dokument 8:272 S (2021–2022))

Innhold

Sak nr. 5 [12:01:23]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby, Abid Raja og Ingvild Wetrhus Thorsvik om å styrke Students at Risk-ordningen (Innst. 43 S (2022–2023), jf. Dokument 8:272 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Lise Selnes (A) []: (ordfører for saken): Først ønsker jeg å takke komiteen for godt samarbeid, og for at jeg fikk lov til å være saksordfører i denne saken. Jeg ønsker også å takke forslagsstillerne, som tar opp Students at Risk-ordningen på denne måten.

En samlet komité peker på viktigheten av å ha en slik ordning. Det gir studentaktivister som blir forfulgt for sine meninger, mulighet til å komme til Norge og fullføre studiene sine. Fram til nå har 68 StAR-studenter benytte seg av tilbudet om å studere ved norske læresteder.

Students at Risk-ordningen bidrar til å styrke det internasjonale beskyttelsesapparatet for utsatte menneskerettighetsforsvarere. Samtlige skriftlige høringsinnspill, fra bl.a. Norsk studentorganisasjon, Forskerforbundet og SAIH, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, understreker viktigheten av at ordningen videreføres.

Forslagsstillerne ønsker å utvide ordningen og gjøre den permanent. Fram til nå har alle studenter som oppfyller kriteriene, fått mulighet til å komme til Norge. I studieåret 2022–2023 er det tatt opp 19 studenter i ordningen, og det er det høyeste antallet så langt.

Statsråden peker også på i sitt svar til komiteen at det i avtalen med HK-dir, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, er muligheter for å utvide ordningen dersom behovet dukker opp. I tillegg skal ordningen evalueres i 2025.

I den urolige verdenen vi lever i nå, kan det være at flere vil trenge en slik beskyttelsesordning. Det er derfor veldig bra at regjeringen og utenriksminister Anniken Huitfeldt gjør mer også for å fremme ordningen internasjonalt. Flere land bør også gi forfulgte studenter mulighet til å fullføre sin utdanning. Det er viktig, og det er nødvendig i den verdenen vi lever i i dag. Behovet har aldri vært større.

Helt til slutt: For meg, og jeg regner med også for regjeringen, er det en selvfølge at disse studentene ikke skal betale studieavgift.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Studenter som hever stemmen, har alltid vært viktige, og nå ser vi at de er viktigere enn noen gang, også her i Europa. Students at Risk bidrar til at studenter fra utviklingsland som er menneskerettighetsforsvarere, får mulighet til å fullføre høyere utdanning i Norge.

I en urolig verden der utdanning, kunnskap og kompetanse stadig blir viktigere, er Students at Risk-ordningen et svært viktig bidrag som gir studentaktivister som står opp for menneskerettigheter og akademisk ytringsfrihet i autoritære regimer, en mulighet til å fullføre studiene sine her i Norge.

Det er fint å vite at siden ordningen ble etablert under Solberg-regjeringen, har 68 studenter fått mulighet til å fullføre utdanningen sin her i landet. Ordningen ble etablert som et pilotprosjekt med årlig finansiering i 2014. I 2021 vedtok Utenriksdepartementet å videreføre ordningen, med evaluering i 2025.

Evalueringen av ordningen som ble utført av Ideas2evidence i 2020, viser at målsettingene i stor grad er oppnådd. Ordningen har lykkes med å støtte studenter som kjemper for menneskerettigheter i sitt hjemland. De fleste fullfører en bachelor- eller mastergrad. Under utdanningsoppholdet tilegner studentene seg også andre impulser, som nettverksbygging og innsyn i demokratiske styre- og aksjonsformer. Dette bidrar til å styrke studentenes rolle som endringsagenter i landet sitt.

Som rik kunnskapsnasjon har vi et stort ansvar for å bidra til økt kunnskap og kompetanse i andre land. Å bidra til at studenter hever stemmen og tar kampen mot regimer som ikke fremmer demokrati, likeverd og menneskerettigheter, og som ikke verdsetter verdien av kunnskap og kompetanse, er en viktig investering i vår felles framtid.

Høyre støtter intensjonene i forslaget, men vi ser det ikke som nødvendig å ta de grepene for å sikre den ønskede forutsigbarheten og kapasiteten. Det vil være gitt gjennom årlige budsjetter og en tydelig intensjon fra Stortinget om å bevare denne ordningen.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Verden trenger flere som står opp for demokrati og åpenhet. Dette er verdier Senterpartiet setter høyt. Studentaktivister som står opp for akademisk frihet og ytringsfrihet, er viktige motstemmer i autoritære regimer. Disse studentene kan bli mål for undertrykkelse og forfølgelse på grunn av sitt arbeid for menneskerettigheter og demokrati og kan da ha behov for beskyttelse.

Siden ordningen Students at Risk ble startet i 2013, har 72 studenter fått tilbud, og 41 studenter har avlagt grader. Ordningen er justert, basert på funn og anbefalinger fra en ekstern evaluering gjennomført i 2021. I høst ble første kull tatt opp i revidert ordning.

I 2025 er det tenkt en ny revidering. Ordningen skal altså forbedres og forankres på nytt. Representantforslaget om å gjøre ordningen permanent, og å utvide antallet, blir avvist av Stortinget i dag fordi det ikke vil gjøre noen forskjell.

Regjeringen uttrykker at dersom det kommer flere studenter enn de 20 plassene som er satt av, vil det bli fulgt opp. Hittil har ikke det skjedd.

Forslaget om å gjøre ordningen permanent er heller ikke nødvendig under dagens regjering. Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen har ingen planer om å avvikle Students at Risk.

Ellers vil jeg vise til komiteens innstilling og utenriksministerens svarbrev.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Fri forskning, frie akademiske institusjoner og ytringsfrihet i akademia er grunnleggende for et liberalt demokrati – som bidragsytere i en offentlig debatt, som miljøer med evne til å sette andre premisser for utviklingen av et samfunn enn de premissene som den politiske eller økonomiske makten i et samfunn står for, og som et kritisk blikk på samfunnet. Vi vet samtidig at disse verdiene er under press, og vi vet at antallet demokratier i verden går ned. En del av det bildet er nettopp angrep på den akademiske ytringsfriheten og den frie forskningen i mange land. Derfor er det så viktig at Norge både står opp for disse grunnleggende demokratiske prinsippene i verden – i FN-systemet og i våre bilaterale forbindelser med andre land – og at vi aktivt hjelper de studentene og forskerne som blir forfulgt i sine hjemland. Det er hva Students at Risk-ordningen handler om: å la studenter og forskere som blir forfulgt av autoritære krefter, få fortsette arbeidet sitt fra Norge.

Ordningen kom først som initiativ i 2012 og så som pilotprogram fra 2015, drevet fram som en kampanje av blant andre Norsk studentorganisasjon og SAIH, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, som har søkt støtte år for år fra utviklingspenger fra utenrikstjenesten. Det gjør at denne ordningen er begrenset. Det gjør den uforutsigbar, og det gjør at den kun kan hjelpe studenter og forskere fra utviklingsland, selv om vi jo vet at mange utsettes for forfølgelse også i andre autoritære stater. Derfor stiller SV seg bak forslagene i saken i dag – fordi Students at Risk er et viktig virkemiddel for å vise at Norge står opp for akademisk frihet i møte med autoritære krefter på frammarsj. Det er et virkemiddel som bør utvides, og som også bør eksporteres til andre land, slik initiativtakerne bak programmet jobber for. De er klare. Nå må bare regjering og storting ta steget videre fra pilot til et offisielt program.

Med det tar jeg opp forslagene i saken.

Presidenten []: Da har representanten Freddy André Øvstegård tatt opp de forslagene han refererte til.

Grunde Almeland (V) []: I tiden mellom september 2019 og oktober 2020 ble det rapportert om 341 angrep på høyere utdanning i 58 land. Andelen angrep øker særlig under krise og krig, slik det bl.a. har blitt observert under invasjonen av Ukraina. I disse landene representerer studenter viktige forkjempere for et rettferdig samfunn og menneskerettigheter. Studentaktivister, som står opp for akademisk frihet og ytringsfrihet, er viktige motstemmer i autoritære regimer. Dette gjør studenter til mål for undertrykkelse, og flere opplever trusler, vold sensur og fengsel.

Det er dette som er bakteppet for Venstres forslag om å styrke Students at Risk-ordningen. Students at Risk-ordningen, som i Norge ble formelt etablert i 2015 etter initiativ fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond og Norsk studentorganisasjon, har gitt utsatte studenter muligheten til å fullføre utdanningen ved en norsk utdanningsinstitusjon. Ordningen er for studenter som på grunn av sitt arbeid for studenters rettigheter, demokrati og menneskerettigheter står i fare for å bli forfulgt. Per dags dato gir ordningen muligheter for videreføring eller fullføring av studier for opptil 20 studenter årlig, som flere har nevnt.

Så er det verdt å nevne at land som Polen og Tyskland har blitt inspirert av den norske ordningen til å etablere lignende ordninger i 2021. Internasjonalt har også dette blitt løftet som et mulig felleseuropeisk prosjekt. De siste tiårene har demokratiets vilkår blitt svekket internasjonalt. I tillegg har krigen i Ukraina løftet debatten og studenters arbeid for demokrati og rettigheter. Studenter som befinner seg i autoritære land, og som opplever trusler og forfølgelse, har utvilsomt behov for Students at Risk-ordningen, og det er dermed også et behov for å styrke ordningen og øke antallet studenter som tas inn hvert år. Derfor foreslår Venstre at Stortinget vedtar å gjøre ordningen permanent og øke antallet studenter som kan komme gjennom ordningen, fra 20 til minst 40 i året fra og med 2023. Dette er noe vi også har lagt inn i vårt alternative statsbudsjett for neste år.

Så vil jeg bare kommentere et par av de tingene som har blitt nevnt her i dag. Behovet styres ikke utelukkende av antallet søknader som kommer inn. Antallet søknader gir ikke et tilstrekkelig bilde av hvem som har behov for en sånn type ordning. Jeg er glad for de signalene som regjeringen og utenriksministeren har sendt om at man støtter ordningen og aktivt ønsker å promotere den, og jeg håper utenriksministeren fra talerstolen i dag kan redegjøre konkret for hvordan hun har tenkt å gjøre nettopp det. Men behovet handler også om hvilken aktiv rolle vi tar for å promotere ordningen eksternt, for det gjør ingen forskjell om man sitter passivt og venter på at søknaden skal komme.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Da jeg åpnet Stortinget kl. 10 i dag med min europaredegjørelse, tok jeg utgangspunkt i ugjerningene mot tsjekkiske studenter 17. november, altså nøyaktig i dag, i 1939. Da det skulle markeres etter 50 år, 17. november 1989, var nettopp det utgangspunktet for Fløyelsrevolusjonen i Praha. Det sier noe om hvilken rolle studenter ofte spiller i arbeidet for demokrati.

Vi kan se helt klare tegn til at menneskerettighetsforsvarere, inkludert studentaktivister, som står opp for akademisk frihet og ytringsfrihet, opplever et økende press. Sammenlignet med andre beskyttelsesordninger for menneskerettsforsvarere er Students at Risk-ordningen spesiell, fordi den retter seg mot studenter og gir utdanningsmuligheter. Derfor er jeg enig med forslagsstillerne i at regjeringen kan gjøre mer for å bidra til at norske erfaringer med ordningen blir bedre kjent internasjonalt.

Jeg merker meg at flertallet mener det er svært positivt at ordningen opprettholdes med 20 studenter per år, med mulighet for å vurdere et eventuelt økt behov som en del av dialogen med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Akkurat nå er det ikke så mange som har søkt, så jeg synes det er litt prematurt å øke ordningen når vi ikke ser at det er nok kvalifiserte som oppfyller kravene til å bli vurdert i denne ordningen. Derfor har vi gjort det vi har for å kunne åpne opp for flere nominasjoner, også for andre, for å gjøre ordningen bedre kjent.

Flertallet påpeker også at det skal være en planlagt gjennomgang i 2025, og det gir veldig god anledning til å se på erfaringer med gjeldende tak og behovet for en eventuell økning.

Vi har også hatt et møte med SAIH om ordningen slik den er nå, med tanke på å gjøre ordningen bedre kjent.

Når det gjelder spørsmål om å gjøre ordningen permanent, viser jeg til min skriftlige uttalelse, og presiserer at avtalen med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, slik den framstår nå, ikke angir noen sluttdato for ordningen. Det betyr at dersom den – rent teoretisk – skulle opphøre, og det vil ikke jeg ta initiativ til, må det fattes en konkret beslutning om det. Dette er ikke noen midlertidig prøveordning eller pilot, det er det viktig å få med seg.

Selv om det er vanskelig å se for seg at ordningen vil bli irrelevant, mener jeg det er viktig å kunne justere, legge om og eventuelt endre ordningen, basert på faglige politiske vurderinger. Ordningen avhenger av gode nominasjoner, og jeg vil derfor gjerne anerkjenne den viktige rollen som SAIH og flere norske menneskerettsorganisasjoner spiller for å sikre at ordningen når målgruppen. Fra dialogen med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse fikk vi også tydelig inntrykk av at norske utdanningsinstitusjoner verdsetter Students at Risk-studentene.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Utenriksministeren begrunner i sin uttalelse til saken, og gjentar i salen i dag, hvorfor regjeringen ikke vil utvide ordningen: at det ikke så langt har kommet flere kvalifiserte søkere enn det er plasser, og at dersom det kommer flere søkere, vil de vurdere, i dialog med HK-dir, om det er behov for økning. Det er ikke akkurat overdrevet offensivt å vurdere om det er behov.

Spørsmålet mitt er om utenriksministeren tror at det at det er få søkere, også kan ha noe å gjøre med at dette er en ordning der man må søke om midler hvert år, drevet fram i utgangspunktet som en kampanje av sivilsamfunnet og ikke er et offisielt norsk større program – altså at regjeringen faller i en slags sirkelargumentasjon her, og ikke vil gjøre ordningen permanent og større på grunn av konsekvenser av at den ikke er permanent eller større.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg har ikke noe informasjon som tilsier at det er derfor folk ikke søker, så det blir en litt hypotetisk problemstilling. Det er som jeg sa: Dersom denne ordningen skulle opphøre, må det gjøres særskilt vedtak. Vi har ikke noe grunnlag for det.

Med tanke på å vurdere om det er behov – vel, det er ganske offensivt til å være Utenriksdepartementets språk. Så får representanten fra SV si at det kanskje ikke er offensivt språk, men det er ganske offensivt til oss å være.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg merker meg i hvert fall det. Det skal vi følge med på.

Man har kanskje ikke informasjon som tilsier det, men det er i hvert fall ganske logisk og fornuftig å anta at også en ordnings innretning har noe å si for hvor mange som søker på den. Det var spørsmålet mitt.

En annen del av samme problem er at ordningen i dag kun har en begrenset målgruppe. Man kan ikke ta inn studenter fra alle slags stater, f.eks. fra land med autoritære krefter, hvor det er en fare for å bli forfulgt, fordi pengene kommer fra en bestemt del av budsjettet. Viser ikke det også at det er få søkere ikke fordi det er lite behov i verden, men fordi ordningen er underlagt så mange begrensninger – som dette forslaget vil ta vekk?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg tror det viktigste vi kan gjøre for å gjøre denne ordningen bedre kjent og få flere kvalifiserte søkere, er å åpne opp for at flere organisasjoner kan nominere. Det er veldig mange menneskerettighetsorganisasjoner i Norge som jobber med menneskerettighetsaktivister over hele verden, og det er en viktig del av norsk utenrikspolitikk å gi beskyttelse til menneskerettighetsforsvarere. Det har vi gjort som en del av arbeidet i FNs sikkerhetsråd. Det har vi gjort gjennom å etablere ordninger som kan beskytte menneskerettighetsforsvarere, og gjennom å gjøre denne ordningen bedre kjent, slik at flere av de samarbeidspartnerne som norske organisasjoner har, kan nominere kvalifiserte søkere til denne ordningen. Det tror jeg er det viktigste.

Grunde Almeland (V) []: Jeg velger å tolke det som et veldig positivt signal at utenriksministeren, så offensivt som Utenriksdepartementet tillater det, sier at dette er en ordning også de har ambisjoner for. På vegne av Venstre gleder jeg meg til framover å følge tett at også utenriksministeren følger opp det.

For å fortsette der min kollega fra SV slapp, på det første spørsmålet: Man kan ha mange hypoteser om hvorfor folk ikke søker. Men vil ikke utenriksministeren være med på at det er et ganske tydelig signal for en regjering å si: Vi ser at det i verden er et større behov, vi utvider, setter av midler til en ordning for å sikre at det er muligheter for flere som vi vet trenger det, til å fullføre studiene i Norge? Er ikke utenriksministeren med på at det signalet i seg selv kan være med og bidra til at sivilsamfunnet, som i stor grad i dag bærer byrden med å sørge for at vi får søknader, får den hjelpen de trenger til å få nok søknader?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg tror det må gå den andre veien. Først må vi ha mange gode, kvalifiserte søkere, og så kan vi utvide ordningen. Hvis vi utvider antallet i ordningen når vi ikke har nok kvalifiserte søkere, vil jo det utvanne ordningen, så jeg tror nesten det må gå den andre veien.

Grunde Almeland (V) []: Men poenget er jo at det potensielt finnes mange kvalifiserte søkere. Det er godt avklart at det er mange med et stort behov for å fullføre studiene sine rundt i verden. Det sivilsamfunnet er ganske klar på – de som i dag bærer en stor andel av den byrden – er at bl.a. manglende forutsigbarhet og et begrenset antall plasser er med på å gjøre det noe vanskeligere nettopp å rekruttere og finne fram til dem. Det er også poenget til Venstre med å fremme disse forslagene i salen i dag – at å ta disse grepene kan være med på å utgjøre en forskjell og sørge for at vi får inn alle dem som har behov.

Ser ikke utenriksministeren at det er forskjell på en ordning som er avtalefestet, og en ordning som er en offisiell del av det norske programmet?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg vil understreke at det må gjøres et særskilt vedtak dersom denne ordningen skal avvikles. Vi har ikke fått signaler fra noen av dem som har søkt på ordningen, eller som ønsker å søke på den, om at de er usikre og derfor velger ikke å søke. Vi har ikke fått noen signaler fra dem som eventuelt vurderer å søke, om at de lar være å søke på grunn av at dette ikke er stadfestet i en annen type lovhjemmel i det norske storting.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Dermed er dagens kart ferdig debattert. Stortinget tar nå pause i samsvar med den annonserte dagsordenen, og det vil bli votering kl. 14.

Votering, se voteringskapittel

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 12.26.

-----

Stortinget tok opp att forhandlingane kl. 14.

President: Nils T. Bjørke