Stortinget - Møte tirsdag den 13. desember 2022

Dato: 13.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 112 S (2022–2023), jf. Prop. 29 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [10:03:22]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2022 under Utanriksdepartementet (Innst. 112 S (2022–2023), jf. Prop. 29 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Senterpartiet 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Rødt 5 minutter, Venstre 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter og Kristelig Folkeparti 5 minutter.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ine Eriksen Søreide (H) [] (komiteens leder): Mens vi står her, protesterer modige iranere for den grunnleggende friheten og retten alle mennesker har til å bestemme over sitt eget liv. Risikoen de tar ved å gjøre opprør mot et undertrykkende regime, er enorm. Demonstrantene trues, fengsles, utsettes for vold og henrettes. Vår støtte til demonstrantene er svært viktig. I går vedtok EUs utenriksministre nye sanksjoner mot regimet i Iran, og jeg forventer at Norge slutter seg til dem.

Hele dette året har vært preget av Russlands fornyede angrep på Ukraina. Krigens brutalitet øker i intensitet og styrke, og det ukrainske folkets lidelser blir ekstreme denne vinteren. Fordi Putin mangler alternativer for militær framgang på bakken, angriper russiske styrker sivil infrastruktur og ødelegger effektivt strøm og vannforsyning, bomber boligblokker og gjør livet så ulevelig som overhodet mulig.

Ferske tall fra Verdensbanken viser at 40 pst. av alle boenheter og 50 pst. av all energiinfrastruktur i Ukraina nå er ødelagt. Putin forsøker å ødelegge den ukrainske nasjonen, kulturen og historien. Men i motsetning til hva Putin forventet, har dette bare økt ukrainernes kampvilje og motstandskraft. Ukrainernes mot og det sterke sivilsamfunnet lar seg ikke knekke.

Russlands brutale overfall på Ukraina som suveren stat handler om historie, imperialisme og revisjonisme. Allerede i 2007 holdt Putin en tale på sikkerhetskonferansen i München der han beskrev oppløsningen av Sovjetunionen som en katastrofe og en ydmykelse. Han har aldri akseptert oppløsningen og mener, helt uten legitimitet, at Russland har rett til å øve avgjørende innflytelse over de tidligere sovjetrepublikkene – det såkalt nære utland. I Putins øyne skal de ikke få ta politiske valg som går på tvers av russiske interesser, og ha den selvsagte rett alle land har til å velge sin egen sikkerhetspolitiske tilknytning.

Det er ingenting i Putins tenkning som tyder på at denne krigen snart er over. Tvert imot er det all grunn til å forvente at krigen vil fortsette. Allerede i 2014 begynte Russland sin krigføring i Ukraina etter anneksjonen av Krym. De har vist at de er villige til både å ta stor politisk og militær risiko og stå lenge i en krig.

Vår forpliktelse til å stå sammen med ukrainerne, ikke bare denne vinteren, men også de neste vintrene, er tydelig. Regjeringa har i budsjettforliket varslet en langsiktig støttepakke for Ukraina. Høyre ba om at regjeringa allerede fra starten involverte Stortinget for å søke et bredt forlik som kan stå seg over flere år og skiftende storting, og er veldig glad for at regjeringa responderte på det. Partiene hadde et første møte med statsministeren på fredag, og det var et godt møte. Partiene har en tydelig forventning om videre involvering og opplever at statsministeren inviterer til det. Behovene i Ukraina omfatter akutte reparasjoner og storskala systemrekonstruksjon, våpenhjelp, humanitær bistand, drift av staten og gjenoppbygging i et omfang av historiske proporsjoner. Verdensbanken anslår at Ukrainas BNP vil gå ned med mellom 35 og 40 pst. i 2022. Anslagene oppdateres nå, og nettopp den systematiske ødeleggelsen av sivil infrastruktur drar BNP ytterligere og raskt ned.

I desember 2021, for ett år siden, var fattigdomsraten i Ukraina under 5 pst. I dag er den ca. 35 pst., og innen utgangen av neste år anslås den av Verdensbanken til å overstige 50 pst. For Høyre er det avgjørende at bidraget vi gir, må være betydelig fordi vi er et land som har mulighet til å gi et betydelig bidrag. Like viktig er det at støtten er langsiktig, og at vi forplikter oss over år. Nettopp fordi situasjonen er prekær, må det både planlegges for og igangsettes umiddelbar og akutt hjelp til å reparere ukrainsk energi- og vannforsyning og boliger. Norge må jobbe gjennom anerkjente internasjonale aktører og koordinere veldig tett med nære allierte og partnere.

Når flere hundre milliarder kroner skal brukes på å støtte gjenoppbygging av Ukraina, er det også viktig å ha oppmerksomhet på korrupsjonsrisiko, kapasitetsbygging og kontroll. Den langsiktige støtten må også omfatte våpen og militært materiell. Behovene for militær støtte til Ukraina opphører ikke den dagen Russland avslutter sin brutale krigføring i Ukraina.

Det pågår nå et arbeid internasjonalt for å samle bred støtte til et spesialtribunal for å få stilt russiske krigsforbrytere til ansvar. Straffrihet er et stort problem og bidrar dessverre til å undergrave folkeretten. Det er veldig viktig at Norge støtter aktivt opp om arbeidet med å straffe krigsforbrytere. Russland ignorerer alle krigens regler, og det internasjonale samfunnet må vise at det får konsekvenser.

Krigen i Ukraina påvirker naturlig nok hele verden på ulike måter. Allerede før krigen var det en matvarekrise, og den har blitt forsterket nå. I dag anslår Verdens matvareprogram at rundt 820 millioner mennesker, ca. 1 pst. av verdens befolkning, ikke får i seg nok daglig næring. I dette perspektivet mener jeg også det er ganske underlig at regjeringa i budsjettforliket med SV kutter 120 mill. kr i bevilgningen til Verdens matvareprogram. Det kommer til å bli veldig viktig å støtte opp både om Ukrainas naboland og om andre land i verden som rammes hardt av mat- og energikrise. Når krisene forsterker hverandre sånn som nå, er veien fra framgang til tilbakeslag kort. Det har mange dimensjoner ut over fattigdom, dimensjoner som endrer samfunnsstrukturer i negativ retning: Færre barn får gå på skole, og flere jenter giftes bort og får barn mens de er barn. Likestillingen settes i revers, jobber forsvinner, og migrasjonen øker. Faren for radikalisering er allerede stor mange steder.

Vi går også en hard vinter i møte i Europa, og selv om prisene nå øker brått på det meste, forventer også Det internasjonale energibyrået at situasjonen vil bli enda verre neste vinter.

Vi må håndtere et mer komplekst og uforutsigbart trusselbilde i Europa, og heller ikke Norge er immunt mot påvirkningsoperasjoner, sabotasje og etterretning. Dette har også etterretnings- og sikkerhetstjenestene våre pekt på over tid. Akkurat nå er også bruken av energi som våpen noe av det som er mest effektivt fra Putins side, både direkte i krigen i Ukraina og også for å skape frykt, kaos og press i europeiske land.

I dag er norske styrker på vakt hjemme og ute med et nytt alvor over tjenesten. En av komiteens reiser denne høsten har vært til Finnmark landforsvar. Der har vi møtt reflekterte og dyktige soldater som skjønner hva denne oppgaven innebærer. Når de står vakt på grensen, er sammen med våre allierte i Litauen eller opprettholder kontrollen over luft- og sjøterritoriet vårt, gjør de det på våre vegne for at vi skal være trygge. Alle våre soldater fortjener stor anerkjennelse og en takk.

De sikkerhetspolitiske endringene vi ser rundt oss, er både omfattende og varige. I dette bildet er det naturlig å snakke om Finlands og Sveriges inntreden i NATO. Det er veldig viktig at de to siste landene nå ratifiserer raskt. Dette vil ha stor betydning for NATO som helhet, for europeisk sikkerhet og for regional sikkerhet. Det gir oss noen enorme muligheter til samarbeid, samtidig som vi også tidvis kommer til å ha et ulikt strategisk utsyn over Østersjøregionen og nordområdene. Men først og fremst vil det koble aksen mellom nordområdene og Østersjøen på en måte som Norge også har tatt til orde for i lang tid. De nye rammebetingelsene med finsk og svensk medlemskap er ett av mange temaer som naturlig må reflekteres i både forsvarskommisjonens rapport og forsvarssjefens fagmilitære råd, som ventes til våren, sammen med bl.a. de sikkerhetsfaglige rådene fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Økningene i forsvarsbudsjettet som følge av krigen i Ukraina har vært riktige og nødvendige, men det er ikke nok. Høyre foreslo i sitt alternative budsjett en styrking av forsvarsbudsjettet på ca. 1,4 mrd. kr, til bl.a. forsert anskaffelse av ammunisjon, en forsert personellopptrapping, flere instruktører på Forsvarets høgskole for å kunne utdanne det økte opptaket, og vi reverserer kuttet til utvikling av norsk forsvarsteknologi. Men vi la også inn midler til økt produksjon av ammunisjon i Norge. Nammo er én av få ammunisjonsprodusenter i Europa, og for både vår egen beredskap, alliertes beredskap og muligheten til å donere ammunisjon til Ukraina må produksjonskapasiteten økes. Vi inviterer i dag Stortinget til å støtte dette forslaget.

Når 2022 går inn i historiebøkene om få dager, avsluttes også vår to år lange periode i FNs sikkerhetsråd. Det har utvilsomt vært en periode preget av krig, konflikt og dramatikk. Vi skal ha en egen redegjørelse og debatt om dette i januar, men jeg vil også i dag få si at jeg mener det var riktig at Norge søkte dette ansvaret og bidro i en eksepsjonelt vanskelig tid.

Presidenten []: Vil representanten ta opp forslag?

Ine Eriksen Søreide (H) []: Absolutt!

Presidenten []: Representanten Ine Eriksen Søreide har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Åsmund Aukrust (A) [] (ordfører for sak nr. 5): «Fred over jorden», synger vi i en av de fineste julesangene. Når vi de neste ukene kommer til å synge den over hele Norge, tror jeg mange vil gjøre det med et ekstra alvor, for i år er det ikke fred over jorden.

I Syria går vi inn i det ellevte året med borgerkrig. I Afghanistan er Taliban tilbake ved makten. I Iran møtes demonstrantene med vold og henrettelser. Konflikten mellom Israel og Palestina er mer fastlåst enn på lenge, og det er før vi får den kanskje mest ytterliggående regjeringen i Israels historie. For vår del er det mest av alt krig i Europa.

Rett utenfor våre vinduer er det en brutal og ulovlig angrepskrig. Vårt naboland Russland har gått til krig mot et annet naboland. Det er krig, krigsforbrytelser, overgrep og drap hver eneste dag. Derfor vil 2022 bli stående igjen i historiebøkene. Ukrainerne har vist en heltemodig motstandskraft. De forsvarer sitt land, og de forsvarer våre verdier. Det er demokrati mot diktatur. Krigen er fryktelig brutal. Tusenvis av mennesker er drept, millioner er drevet på flukt, og selv om Ukraina stadig vinner land, er det mange steder i Ukraina som blir stadig farligere fordi bombene faller mer tilfeldig, og fordi målene er sivil infrastruktur. I Kyiv er store deler av byen ofte uten både vann og strøm, og til helgen er det meldt 10 minusgrader. Ukraina går en svært kald vinter i møte.

Jeg vil takke alle de andre partiene på Stortinget for at vi har hatt et veldig godt samarbeid i en ekstraordinær tid, og for at vi raskt kunne fatte avgjørende beslutninger. Det er viktig at vi sammen kom fram til at det var riktig å sende våpen, slik at Ukraina kunne forsvare seg. Norge bidrar stort og vil fortsette å gjøre det. I helgen var det mange av oss som møtte nobelprisvinnerne. Lederen for det ukrainske senteret for sivil beredskap, Oleksandra Matvijtsjuk, startet sitt innlegg med å si at det kanskje var et uvant budskap fra en menneskerettighetsaktivist, men at det aller viktigste i tiden som kommer, er at de fortsatt får mer våpen til Ukraina.

Norge skal fortsette å støtte Ukraina, med våpen og humanitær hjelp, ved å ta imot flyktninger og ved å gi støtte til gjenoppbygging. Sammen med vår budsjettpartner, SV, har regjeringen sagt at vi vil ta initiativ til en storstilt satsing for Ukraina. Den skal være stor og flerårig, og det er et mål å ha en så stor støtte på Stortinget som mulig. Som komitélederen refererte, hadde statsministeren et møte med alle partiene forrige fredag. Det var fint å se at det er stor oppslutning om å gå sammen om støtten til Ukraina. Dette er et ekstraordinært løft som kommer til å kreve mye av oss.

I utenrikspolitikken er vi enige om mye, og det er bra for et land som Norge. Men det er også skiller mellom oss når det gjelder hva som prioriteres, og hva man våger. Vi har tatt initiativ til afghansk freds- og forsoningsdialog i Oslo fordi landet står på randen av en humanitær katastrofe. Vi har gjort sosial ulikhet til en hovedprioritet i vår utenriks- og utviklingspolitikk. Denne regjeringen har også gjort Norge til en tøffere og sterkere stemme for likestilling og kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Her foregår det en verdikonflikt i verden, og Norge skal og må være en viktig stemme i alle diskusjoner hvor dette snakkes om.

Vi har også innført merking av varer fra okkupert palestinsk jord, noe den forrige regjeringen burde ha gjort, men som de valgte å legge i en skuff. Vi gjør klima og energi til en storsatsing for Norge og lover å doble klimainnsatsen innen 2026. Klima er og forblir den største utfordringen i vår tid. På klimatoppmøtet var mangelen på klimafinansiering et av de største problemområdene, og i det budsjettet vi i dag diskuterer, har Høyres forslag til svar vært at Norge skal kutte nær 1 mrd. kr til internasjonalt klimaarbeid – til regnskog, fornybar energi og klima- og naturarbeid. Heldigvis vil flertallet noe annet, det vil tvert imot gjøre klima til en av våre viktigste prioriteter, både hjemme og ute i verden.

Dette er et godt bistandsbudsjett. Det blir i dag gitt nesten 3 mrd. kr mer i bistand enn i noe statsbudsjett vi har vedtatt tidligere, og det er før den ekstraordinære støtten til Ukraina.

La meg avslutte med å få takke – gjennom våre tre ministre, som er til stede – alle dem som står på for Norge, de som er utsendte diplomater, de som reiser ut med flagget på uniformen, og de som driver solidaritets- og hjelpearbeid for oss alle sammen. Jeg vil avslutte med å si at det i år passer å gi en spesiell takk til alle dem som tjenestegjør for oss i Kyiv og Ukraina, som har hatt et tøft år bak seg, og som skal vite at Norge står bak dem. De fortjener en ekstra takk og en riktig god jul.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Krig i Europa, globale pandemier og klimaendringer og kampen om energi, spesielt grønn energi, skaper utfordringer i både utenriks- og innenrikspolitikken. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er drastisk endret som følge av Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina. Russlands angrep er et angrep på demokrati og frihet. Samtidig har krigen globale ringvirkninger i form av prisvekst, nød og matmangel.

Norges utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser, hvor hovedlinjene ligger fast, herunder en sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet i NATO, EØS-avtalen og at Norge ikke er medlem av EU. Norge skal vise solidaritet med mennesker i nød og gå foran i kampen mot fattigdom og sult. Kampen mot globale forskjeller og for global matsikkerhet er viktigere enn noen gang. Der marginene er minst, er konsekvensen størst.

Norge har bidratt med omfattende politisk, sivil, militær og humanitær støtte til Ukraina. I budsjettet for 2023 foreslår regjeringen å trappe opp bistanden til Ukraina ytterligere, styrke arbeidet med matsikkerhet, klimatilpassing, menneskerettigheter og likestilling. I tillegg samles innsatsen for flyktninger og fordrevne for å se humanitær bistand og langsiktig utvikling i sammenheng. Dette er et budsjett hvor Norge stiller opp for Ukraina og møter de globale ringvirkningene av krigen. Samtidig viderefører vi i stor grad innsatsen i resten av verden.

Russlands angrepskrig har endret de sikkerhetspolitiske rammebetingelsene, også i Norges nærområder. Dagens situasjon understreker viktigheten ved å styrke Norges forsvarsevne langs de tre hovedlinjer Stortinget allerede har sluttet seg til: den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i NATO og bilateral støtte og forsterkninger fra nære allierte. Forsvaret skal ivareta Norges sikkerhet, trygghet og handlefrihet, våre interesser og verdier. Norge må ha et nasjonalt og selvstendig forsvar med egnede kapasiteter på land, i luft, på sjø og i det digitale rom. Medlemskapet i NATO er en bærebjelke i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Tidligere i år la regjeringen fram en stortingsmelding som tok for seg prioriterte endringer, status og tiltak i forsvarssektoren. Stortingsmeldingen viser til umiddelbare tiltak langs fire linjer. Det er å styrke Forsvarets reaksjonsevne og tilstedeværelse i nord, styrke evne til mottak og samvirke med allierte og nordiske partnere, styrke beredskap for krise og krig og styrke utholdenheten.

Budsjettet for 2023 prioriterer nasjonal trygghet og beredskap og justerer fordelingen mellom investering og drift for å sikre et sterkt nasjonalt forsvar som svarer til kursjusteringen som ble lagt fram i Meld. St. 10 for 2021–2022.

Nordområdene er Norges viktigste strategiske område. Her har Norge en langsiktig ambisjon om forutsigbarhet og stabilitet. Regjeringen fortsetter i 2023 å styrke situasjonsforståelsen og nasjonal kontroll gjennom å øke bevilgningen til Etterretningstjenesten utover det som langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til.

Personell er Forsvarets viktigste ressurs, og de ansatte i Forsvaret skal ha gode arbeids og boforhold. I tillegg til utbedring innen kaserner og kvarter betyr satsingen også en økning av antall ansatte, en forsering av personellopptrappingen og en økning av antall skoleplasser ved Forsvarets krigsskole. Heimevernets struktur skal øke, slik at soldatene skal få mer midler til øving, trening og kompetansebygging gjennom mer kursing, spesielt av befal. Det er svært viktig at økningen av områdestrukturen skjer gradvis over flere år. Slik sikrer vi at nytt personell blir tatt imot på en skikkelig måte, får det utstyret de trenger, og gis mulighet for tilstrekkelig trening.

En styrking av Heimevernet gjenspeiler vår ambisjon om å trappe opp innsatsen for nasjonal beredskap og samfunnssikkerhet. Samtidig er det avgjørende med tett koordinering på tvers av sektorer. I dag jobber Forsvaret, bl.a. ved hjelp av Heimevernet, sammen med politiet, for å sikre kritisk infrastruktur, landanlegg og installasjoner på norsk sokkel. I tillegg bidrar allierte med patruljering, overvåking og kontroll i de samme områdene. Felles oppdragsløsning ved sivile og militære objekter er et nødvendig samarbeid.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: «What a difference a year makes». Fjorårets budsjettdebatt ble avholdt i et relativt fredfullt Europa. Krig var noe som var forbeholdt andre kontinenter, og berørte kun stormaktene og de som var direkte involvert i krigshandlingene. Selv om enkelte hadde ambisjoner om å gjøre seg relevante, angikk ikke disse konfliktene Norge, og folk flest lot seg ikke engasjere.

Nå har krigen kommet til Europa – til oss. Det er en helt meningsløs krig som har kostet titusenvis av unge menn livet. Den kan vinnes militært, men den gjør varig fred nærmest utenkelig. Russland og Ukraina vil geografisk forbli der de er, og forbrødring over landegrensene vil måtte tilhøre senere generasjoner.

Fremskrittspartiet støtter opp under alle EU-sanksjoner og støtter regjeringens linje. Vi vil at Norge bidrar både med våpenhjelp og humanitært. Vi har også fremmet et forslag i Stortinget hvor vi ber regjeringen bruke bistandsbudsjettet aktivt, slik at vi fryser bistand til land som i FN avsto fra å fordømme Russlands angrep på Ukraina. Det er et forslag som ikke koster penger, men som har stor symbolverdi, og som vil styrke Ukraina og svekke Russland betydelig sikkerhetspolitisk.

Det er i dette terrenget norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk vil måtte utformes i årene fremover. NATO er igjen militært relevant i det området den ble etablert for å beskytte.

Kollektiv militær innsats i NATO-regi på andre kontinenter synes i dag helt utenkelig. Kampen mot terror vil ikke foregå gjennom invasjon og massiv bruk av militær makt. NATO vil heller ikke stå parat til å beskytte mennesker mot overgrep og lidelser. Som allianse vil vi, og bør NATO, forholde seg til artikkel 5.

Russlands uprovoserte militære angrep på Ukraina betyr at norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk må tegnes på nytt. Det evige mantraet om at norsk sikkerhetspolitikk ligger fast, har ikke lenger mening. Når alle forhold rundt oss endrer seg, er det åpenbart at vi må tilpasse oss nye realiteter. På kort tid har vi fått økt amerikansk tilstedeværelse på norsk jord, svensk og finsk medlemskap i NATO og økt aktivitet i nordområdene, samtidig som vi har gjort erfaringer fra Russlands militære fiasko i Ukraina.

Forsvarssjefens fagmilitære råd og forsvarskommisjonens rapport, som kommer på nyåret, har dannet grunnlaget for Forsvarets fremtidige struktur. Strukturen må tilpasses nye realiteter, og kapabilitetene må innrettes deretter. NATOs kollektive forsvar og behov må inngå i dette.

Det skal sies at det har vært knapt med tid, men regjeringens forslag til forsvarsbudsjett tar ikke inn over seg de nye realitetene, og pengene er planlagt benyttet for å finansiere strukturen slik den fremgår i den siste langtidsplanen. Til tross for at den er vedtatt i Stortinget, er det ikke gitt at den er like relevant i dag.

Regjeringen har påpekt at forsvars- og sikkerhetspolitikken er det aller viktigste. I et slikt perspektiv er det selvmotsigende at budsjettet vedtas i henhold til prosenter av BNI. Forsvarets budsjett må måles i kampkraft, og det må være militærfaglig begrunnet. Det må samtidig være behovsstyrt. Dette kan skje ved en overslagsbevilgning, men det er mer relevant at det opprettes et forsvarsfond som kan finansiere investering og strukturendringer over flere år.

Regjeringen påtar seg et stort ansvar når de velger å redusere satsingen på forsvarsindustriell FoU med 50 mill. kr. I en tid hvor nasjonal teknologiutvikling og europeisk samarbeid om utvikling av avansert våpenteknologi er viktigere enn noen gang, velger regjeringen å stramme inn vilkårene og mulighetene for norsk forsvarsindustri til fortsatt å være en ledende aktør for å videreutvikle teknologi gjennom et europeisk samarbeid.

Medlemskap i Det europeiske forsvarsfondet, EDF, kommer med noen forpliktelser. Kuttet i FoU viser at regjeringen ikke forstår betydningen av samspillet mellom forsvarsindustrien og myndighetene. Norske bedrifter har innenfor rammen av EDF konkurrert seg til oppdrag til en verdi av om lag 500 mill. kr. Det offentlige bidraget til EDF har vært i underkant av 300 mill. kr. Med andre ord: 300 mill. kr er investert, og 500 mill. kr, pluss høyteknologi, sterkere europeisk forsvars- og forskningssamarbeid og nye potensielle arbeidsplasser, er tilbakeført året etter. Fremskrittspartiet øker derfor denne posten med 8 mill. kr.

Bistandsbudsjettet er finansiert på samme ukloke måte som forsvarsbudsjettet, og her er det prosentene som rår. Den mest barmhjertige bevilger 1 pst. eller mer. Den minst barmhjertige, og egoistiske, bevilger minst. Kristelig Folkeparti er best, og Fremskrittspartiet er verst. På lik linje med at man ikke ser på kampkraft i bevilgningen til Forsvaret, ser man ikke på resultatoppnåelse i bistanden. Vi vet faktisk heller ikke hva vi skal måle. Det vi imidlertid vet, er at norsk bistand aldri har ført til at et land har blitt uavhengig av bistand – kanskje med unntak av Sør-Korea. Alle landene har blitt mer avhengig av bistand. Samtidig har det aldri vært mer fattigdom, sult, korrupsjon, undertrykking, religiøs fanatisme og en større strøm av flyktninger enn i dag. Så vi kan slå fast at bistanden ikke – ikke – har makroøkonomisk effekt.

Globalt øker befolkningen med 200 000 mennesker hver eneste dag. Det tilsvarer 8 000 mennesker i timen. Økningen er utelukkende i fattige land. Det er verdens aller største utfordring. Hvert år avholdes globale klimatoppmøter, og i disse sammenhengene presenterer Norge seg som verdensmestre i klimagasskutt. Hva om Norge utfordrer all politisk korrekthet og tar initiativ til et globalt toppmøte for å snakke om befolkningstilveksten?

Fremskrittspartiet er ingen prinsipiell motstander av bistand. Vi ønsker å gi bistand der den har dokumentert effekt. Vi er ikke villige til å dele ut penger til mennesker som i neste omgang blir enda mer avhengig av bistand, og til at avhengigheten går i arv. Fokuset må alltid være at land blir selvforsynte og bærekraftige.

Ingen vil mene at Navs suksess skal måles etter hvor mye som gis ut i offentlige overføringer, og slik bør heller ikke bistand vurderes. En sosial ytelse vil bli betraktet som vellykket dersom noen etter hvert greier seg uten den. Mottak av ytelser kan ofte føles nedverdigende for dem som mottar dem. Enhver som ikke lenger har et slikt behov, er en seier for den enkelte og for norsk sosialpolitikk, og på samme vis bør man vurdere bistand og bistandspolitikken.

Fremskrittspartiet vil imidlertid alltid prioritere nødhjelp, og vi styrker derfor nødhjelp utover regjeringen på det feltet. Det samme gjelder også Ukraina. Vi vil gi nødvendig nødhjelp, og vi vil yte bistand til at Ukraina kan bygge opp sin infrastruktur, som igjen vil gjøre landet økonomisk uavhengig.

Vi ønsker også flyktninger fra Ukraina velkommen. Våre nærområder er vårt ansvar. Samtidig vet vi at mennesker som står oss nærmest kulturelt, raskt vil bli bidragsytere i det norske samfunnet. At mange av flyktningene har et ønske om å returnere til hjemlandet når beskyttelsesbehovet ikke lenger er til stede, viser i praksis hvordan flyktningkonvensjonen er tiltenkt å fungere. Og det står respekt av at ukrainske menn blir værende for å kjempe for landets frihet, og at det er kvinner og barn som reiser. Det står i sterk kontrast til migranter som søker til Norge fra andre kontinenter i dag.

Regjeringens prestisjeprosjekt om å sitte i FNs sikkerhetsråd går mot slutten. Norge har i årevis brukt millioner av kroner for å markedsføre landets kandidatur, men i klassisk FN-ånd er avstemning om et sete i Sikkerhetsrådet hemmelig, slik at offentligheten aldri får vite hvilke land som lot seg overbevise om at Norges kandidatur var det beste. Det må ha vært spennende år å sitte i Sikkerhetsrådet. Embetsfolk og byråkrater har hatt interessante dager, og utallige notater er blitt skrevet. Det største og mest skjellsettende øyeblikket var da statsminister Støre fikk lede møtet. Det blir litt nedtur å gå tilbake til det gamle og trauste nå, men det er liten tvil om at Norge har hatt stor nytte og stort utbytte av å sitte i rådet, og at vi nå er mer respektert enn noen gang. Hvorvidt vanlige folk har hatt nytte av dette, inngår neppe i evalueringen i etterkant, som vi skal få neste år.

Regjeringen har valgt å innføre en offensiv politikk når det gjelder fredsforhandlinger. Det mest spektakulære var invitasjonen til terroristene i Taliban til samtaler på fredfylte Soria Moria i Holmenkollen – og med staselig transport, må vite. Der ble det inngått løfter om kvinners rett til utdanning og til å delta i arbeidslivet. Kvinner skulle sågar få lov til å gå utendørs uten mannlig eskorte og ikke påtvinges heldekkende burka. Som motytelse skulle Norge være raus med å yte bistand. Slik gikk det som kjent ikke. Taliban styrer enda mer brutalt og hensynsløst enn noen gang. Norges kvinnekamp var imidlertid hul, og uten mening. Det visste naturlig nok Taliban. Norsk bistand fortsetter å flomme inn i landet. Den kanaliseres i dag via FN. Samtidig hevder utenriksministeren, helt uten dokumentasjon, at akkurat Norges bistand ikke går til Taliban. De pengene kommer visstnok fra en annen vestlig lomme.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Christian Tybring-Gjedde har tatt opp forslaget han refererte til.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Verda opplever ei sterk auking i svolt, ekstrem fattigdom og ulikskap. I 2023 kan det for fyrste gong i nyare tid bli produsert mindre mat enn det me treng for å metta befolkninga i verda, og talet på menneske som vil trenga naudhjelp, vil auka dramatisk. Det er i seg sjølv ein katastrofe for dei menneska og lokalsamfunna som blir ramma. Det er òg ei grunnleggjande utfordring for vår sikkerheit.

Dei globale krisene merkast òg her, men Noreg er blant dei landa som har kome best ut. Russlands brutale krigføring har me til og med tent på, ved at gassprisane har auka kraftig. SV meiner derfor at Noreg bør bruka ein del av desse ekstraordinære inntektene til å motverka svolt og fattigdom og dermed investera i ei tryggare verd for alle. I vårt alternative statsbudsjett går me inn for eit høgprisbidrag på gass som skal finansiera eit solidaritetsfond, og med det vil bistandsbudsjettet utgjera 1 pst. av BNI.

Eg vil takka regjeringspartia for å koma oss i møte i denne saka. I budsjettforliket blei SV, Arbeidarpartiet og Senterpartiet einige om å etablera eit rammeverk for langsiktig støtte til Ukraina og å auka bistand og humanitær hjelp for å avbøta konsekvensane av krigen i fattige land.

Folkeleg mobilisering har spelt ei avgjerande rolle i utvikling av demokrati og velferdsstat i Noreg. På same vis avheng utjamning i utviklingsland av sosiale bevegelsar. Krigen i Ukraina, det iranske regimet sin valdsbruk mot demonstrantar og Talibans undertrykking av kvinner er eksempel på at demokrati og menneskerettar er under sterkt press verda over. Fred og demokrati er avhengig av eit sterkt sivilsamfunn. SV vil derfor styrkja støtta til sivilsamfunn, menneskerettsaktivistar og demokratibevegelsar og til freds- og nedrustingsarbeid.

Me lever i ei tid med krig i Europa, aukande spenning og stormaktsrivalisering. Det gjer det viktigare å investera i internasjonalt samarbeid og internasjonal solidaritet, og det gjer det viktigare å prioritera rett i forsvarspolitikken. SV vil ha eit sterkt nasjonalt forsvar. Eit sterkt nasjonalt forsvar som handhevar vår suverenitet på landjorda, på havet og i lufta, medverkar både til å tryggja norsk politisk handlingsrom, til god forvalting av naturressursar og til låg spenning i nærområda våre.

Skal me få til det, må me satsa på folka i Forsvaret. Forsvaret må ha nok soldatar og befal, og personellet må ha rett kompetanse. Det er òg Forsvarets største utfordring i dag. Erfarne folk er i ferd med å forlata Forsvaret. Samtidig som me må sikra at dei har gode nok vilkår til at dei vil bli verande, må det òg rekrutterast nytt personell. SVs alternative statsbudsjett føreslår fleire soldatar og befal i Heimevernet og fleire årsverk i Forsvaret. SV føreslår òg å kalla inn ein større del av kvart årskull vernepliktige til fyrstegongsteneste.

SV registrerer at den førre regjeringas politikk for konkurranseutsetjing og privatisering av ulike funksjonar i Forsvaret framleis legg sterke føringar for verksemda i Forsvaret. Dette er uklokt både med tanke på å sikra kompetent og nok personell i Forsvaret og med tanke på sikkerheit og beredskap. Auka etterretningstrussel og risiko for hybride angrep gjer det særleg viktig å halda kontroll over sentrale IKT-funksjonar i Forsvaret. SV meiner at den planlagde privatiseringa gjennom MAST-programmet må stoppast. Drift og vedlikehald av IKT-system må skje i Forsvarets eigen regi. Skal Forsvaret klara å halda på og rekruttera eige IKT-personell, trengst det ei tydeleg satsing på Cyberforsvaret.

SVs alternative budsjett inneheld òg ei styrking av flystasjonen på Andøya og Luftforsvarets skulesenter på Kjevik. Andøya flystasjon vil framleis vera avgjerande for å ha operative maritime overvakingsfly og må haldast i god stand. Luftforsvarets skulesenter på Kjevik utdannar Forsvarets flyteknikarar, ein kompetanse det allereie er kritisk mangel på. Ei flytting av utdanninga til Værnes vil innebera ei dramatisk svekking av denne kompetansen og vil i praksis kunna setja mange av flya på bakken.

SVs alternative budsjett ville ha bidrege til å gje oss auka forsvarsevne, meir sikkerheit, meir demokrati og sterkare sivilsamfunn verda over. Det er ikkje SV sitt budsjett me vedtek i dag, men budsjettforliket med regjeringa tek oss samla sett i rett retning.

Eg tek opp forslaget SV er med på.

Presidenten []: Representanten Ingrid Fiskaa har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Bjørnar Moxnes (R) []: Russlands ulovlige krig mot Ukraina viser at også vi må bygge et forsvar som kan sikre landets selvstendighet. Når det gjelder forsvarsevnen, er situasjonen dessverre ikke helt tipp topp, og det er fordi skiftende regjeringer og stortingsflertall gjennom flere tiår har bygd ned det nasjonale forsvaret ved at man har kuttet Hæren fra 160 000 ned til 10 000, halvert Heimevernet, lagt ned Sjøheimevernet og også redusert luftvernet til en brøkdel.

Samtidig har milliardene gått til utenlands krigføring, kriger som har destabilisert hele regioner og ført til millioner av flyktninger. Vi mener det er helt feil at norske soldater i 2023 skal risikere livet i Irak og øve på ørkenkrig i Jordan, når det er krig i Europa og vi mangler soldater og luftvern til å beskytte Norge.

I Rødts budsjettforslag øker vi bevilgningene til forsvarsformål med 700 mill. kr pluss at vi frigjør betydelige midler til å styrke forsvaret av Norge ved å kutte i krigsdeltakelse utenlands og i antall kampfly. Med de midlene styrker vi Heimevernet med 5 000 soldater. Vi øker øvingsmengden, reetablerer Sjøheimevernet og reetablerer Heimevernets avdeling HV-016. Vi styrker Hæren med oppbemanning og dedikert helikopterstøtte på Bardufoss, og vi starter anskaffelse av langtrekkende presisjonsartilleri.

I tillegg foreslår vi en kraftig oppgradering av Norges luftvernbeskyttelse av både sivilbefolkning og forsvarsanlegg, inkludert gjeninnføring av luftvern for hovedstaden.

En nedprioritering av Forsvarets viktigste ressurs, som er personellet, gir dårlige arbeidsvilkår, men også dårligere forsvarsevne. For å bøte på dette vil Rødt bl.a. øke antall årsverk med 500, starte reetablering av ettårig befalsskole i forsvarsgrenene, reversere konkurranseutsetting av renhold, stanse privatisering av vedlikehold og IKT og ikke minst prioritere å ta bedre vare på veteranene våre. Det er på høy tid å styrke forsvaret av landet og prioritere penger på dette, og det gjør vi i Rødts alternative statsbudsjett.

Rødt mener det ville vært dypt usolidarisk om en stat som i år tjener 891 mrd. kr mer enn budsjettert på olje og gass, skulle holde igjen på bistanden til land som sliter med å betale for den samme oljen og gassen. Derfor gjør Rødt i sitt budsjett det som er raskest og mest effektivt. Vi tilfører 14,3 mrd. kr mer til bistandsbudsjettet fra oljefondet. Dermed vil 1 pst. av norsk BNI gå til bistand, som Stortinget har vedtatt at det skal gjøre. Det finnes veldig få fagøkonomer som vil hevde og påstå at det vil drive opp prisene og drive opp rentene i Norge om vi er med på å avhjelpe sult på Afrikas Horn eller andre steder i verden.

I vårt budsjett går den økte rammen primært til kjernestøtte til FN-organisasjoner som UNDP, UNICEF og UN Women. Det går til økt støtte til sivilsamfunnet i landene det gjelder, deriblant kvinnebevegelse og fagbevegelse, og også til økt innsats for nedrustning og fredsarbeid.

I internasjonale klimaforhandlinger har regjeringen lovet at Norges årlige klimafinansiering skal nå 14 mrd. kr senest innen 2026. Regjeringens budsjettforslag mangler store beløp for å nå dette løftet. Det korrigerer vi ved å tilføre 1,5 mrd. kr i Rødts alternative budsjett.

Så har regjeringspartiene varslet en ny mekanisme for å sikre hjelp til Ukraina og til land som rammes av ringvirkningene av krigen. Det er bra, og det er veldig viktig, for i det opprinnelige budsjettforslaget fra regjeringen var det ingenting å rope hurra for der. Jeg etterspør i den forbindelse en garanti fra regjeringen om at 1-prosentmålet vil bli nådd i 2023. Med tanke på de ekstraordinære inntektene som den norske stat får av en global pris- og forsyningskrise, vil jeg også be regjeringen om å oppfylle dette målet, i tillegg til den bistanden som gis til Ukraina, som vi alle er enige om å gi. Det er et solidarisk bidrag som Norge både kan, bør og må ha råd til å stille opp med.

Presidenten []: Skal representanten ta opp forslag?

Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp det forslaget han refererte til – med tommel opp.

Guri Melby (V) []: Vi lever nå i en veldig urolig verden. Grunnleggende prinsipper om staters frihet til selv å velge demokrati og prinsipper om at konflikter skal løses gjennom internasjonalt samarbeid og diplomati, er under press. Derfor mener vi det er nødvendig at både utenriksområdet og forsvarsområdet må prioriteres i statsbudsjettet for 2023, og det er også to av hovedsatsingene i Venstres alternative budsjett. Vi prioriterer å øke finansieringen av langtidsplanen for Forsvaret med 850 mill. kr for å øke Forsvarets operative evne. Vi prioriterer også å øke bistandsbudsjettet med over 3,7 mrd. kr, der 1,75 mrd. kr går til bistand til land utenfor Ukraina.

Når det gjelder Ukraina, opplever jeg at alle partiene er enige om at vi må være på Ukrainas side, og at vi må stå sammen mot Russland. Jeg hadde ønsket at enda flere partier i sine alternative budsjetter for 2023 bevilget mer penger til Ukrainas heltemodige frihetskamp. Venstre foreslår en samlet økning i støtte til Ukraina på 4,83 mrd. kr, der rundt 2,8 mrd. kr går til våpen, ammunisjon og annet militært materiell.

De andre partiene har sikkert sett at Venstre har fremmet to løse forslag til innstillingene fra utenriks- og forsvarskomiteen om endringer i statsbudsjettet 2022 under Utenriksdepartementet og under Forsvarsdepartementet. Jeg tenkte jeg skulle bruke resten av innlegget til å forklare grunnlaget for disse forslagene.

Som flere har nevnt her i dag, har Norge endt opp med en superprofitt som følge av krigen i Ukraina. Fra vi var samlet her i denne salen på samme tid i fjor, har Norge tjent 1 038 mrd. kr mer enn det vi forventet at vi skulle gjøre i 2022. Dette har vi hovedsakelig tjent på å selge gass, som jo Europa trenger sterkt, men det er viktig å ta en runde på hva vi bør bruke denne profitten på. Vi mener at det er riktig og nødvendig med en ekstraordinær overføring av inntekter direkte utløst av krigen i Ukraina til de ekstraordinære behovene utløst av Russlands brutale angrepskrig, både globalt og i Ukraina.

Jeg er veldig glad for regjeringens initiativ, sammen med SV, til et bredt forlik om langsiktig støtte til Ukraina og globale humanitære behov, og vi skal bidra til at det blir bred enighet om dette i Stortinget. Vi mener likevel det er behov for å øke støtten umiddelbart. Ved å vedta dette i forbindelse med nysalderingen kan hjelpen komme til Ukraina og til de enorme humanitære behovene globalt raskt, og vi kan hjelpe dem gjennom vinteren, der vi vet at behovene vil være enorme.

Derfor fremmer Venstre to løse forslag til innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om endringer i statsbudsjettet 2022 under Forsvarsdepartementet og innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om endringer i statsbudsjettet 2022 under Utenriksdepartementet – om å benytte nysalderingen til å gi ekstraordinær støtte til Ukraina og dem som globalt rammes av ringvirkningene av krigen.

Til Ukraina foreslår vi 25 mrd. kr til våpen, ammunisjon og annet materiell, og vi oppfordrer regjeringen til å vurdere å fordele støtten mellom International Fund for Ukraine, EU Military Assistance Mission to Ukraine og/eller Comprehensive Assistance Package for Ukraine. Vi foreslår 25 mrd. kr til sivil bistand, der vi oppfordrer regjeringen til å vurdere å fordele støtten mellom Verdensbankens The Ukraine Relief, Recovery, Reconstruction and Reform Trust Fund, Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling og Røde Kors-bevegelsens arbeid i Ukraina. For å bidra til å dekke de globale humanitære behovene som har blitt forverret av krigen, foreslår vi 15 mrd. kr i kjernestøtte til Verdens matvareprogram, 5 mrd. kr til UNHCR benyttet til humanitære formål og 5 mrd. kr til UNICEF benyttet til humanitære formål.

Jeg vil gjerne understreke at jeg ikke ser på denne bevilgningen som en erstatning for det initiativet som regjeringen har tatt om en langsiktig gjenoppbyggingspakke. Dette er penger som går til å dekke akutte behov både i Ukraina og i regionen, særlig landene som grenser til Ukraina, som vi vet har enorme behov nå, men også andre land som er hardt rammet av den krisen vi står i.

Grunnen til at vi legger opp til denne bevilgningen, er at verden står i flere kriser samtidig, og at behovene er akutte. Vi mener at nysalderingen er riktig sted for å gi ekstraordinær bistand som monner, for det er her vi har fått på papiret hva slags tall det er, hva slags overskudd det er Norge har på grunn av denne situasjonen. Derfor mener vi også det er riktig sted å bevilge de pengene som skal til. Vi må stå i solidaritet med dem som trenger det, og vi må ta ansvar for verden rundt oss nå.

Presidenten []: Representanten Guri Melby har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: Det er sagt mye viktig i debatten om den alvorlige sikkerhetssituasjonen i Europa, om Russlands brutale angrepskrig og om viktigheten av å støtte Ukraina i kampen for frihet, selvstendighet og grunnleggende europeiske verdier. Menneskeverdet tråkkes på, og midt i alt dette vil norske bidrag utgjøre en forskjell, enten det er gjennom humanitær hjelp, støtte til gjenoppbygging eller sårt tiltrengt forsvarsmateriell. Kristelig Folkeparti mener det er bra at budsjettforliket mellom SV og regjeringen så tydelig uttrykker et ønske om å få på plass tverrpolitisk enighet om flerårig støtte til Ukraina, og vi i Kristelig Folkeparti står klare til å bidra. Vi vil være konstruktive, for dette må vi få til sammen.

Ikke minst er vi glade for at regjeringen slår fast at bistand skal være på 1 pst. av BNI, og forutsetter at det også gjelder for 2023. Jeg vil også gi honnør til regjeringen og SV for at en i budsjettavtalen lover betydelig økte bidrag gjennom bistand og humanitær hjelp til andre fattige land for å motvirke de negative effektene av konsekvensene krigen har også der.

Jeg vil ikke bruke så mye tid på å påpeke at tross krigen i Ukraina, tross fattigdoms-, klima- og sultkriser i en rekke land og tross Norges enorme ekstrainntekter på grunn av høye olje- og gassinntekter har regjeringen altså ikke oppfylt sitt eget løfte om å gi 1 pst. av BNI i bistand – i strid med tidligere stortingsvedtak og sin egen regjeringserklæring. Istedenfor foreslår altså regjeringen den laveste andelen av budsjettet til bistand på 46 år. Jeg skal heller ikke dvele ved at Høyre og Fremskrittspartiet mente at dette ikke var tilstrekkelig usolidarisk – og derfor toppet regjeringens bistandskutt. Jeg vil heller bruke mine minutter til å si litt om prioriteringene i bistandsbudsjettet.

Hjertet av bærekraftsagendaen er at ingen skal utelates. Skal det lykkes, kreves det tiltak for å beskytte, inkludere og sikre rettighetene til de aller mest sårbare og marginaliserte gruppene: barn som utsettes for skadelige skikker som barneekteskap og kjønnslemlestelse, og ofre for menneskehandel og slaveri, og i mange land er også personer med nedsatt funksjonsevne blant disse. Igjen: Skal vi ha noen som helst slags mulighet for å nå målene innen 2030, må vi først sikte oss inn på noen av dem som er vanskeligst å nå.

Solberg-regjeringen opprettet en egen post i budsjettet for sårbare grupper. Den fjernet dagens regjering straks de tok over. Det er for så vidt helt greit å fjerne en post hvis en viderefører innsatsen. Dessverre har ikke det skjedd, og jeg må si at jeg er overrasket over at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke prioriterer å videreføre og bygge ut arbeidet mot moderne slaveri og slaverilignende arbeidsforhold, et bistandsprogram der Norge har samarbeidet tett med arbeiderbevegelsen internasjonalt. 25 millioner mennesker er i tvangsarbeid i verden i dag. 40 millioner mennesker er ofre for moderne slaveri, og med økt fattigdom, sult og flere på flukt øker bare behovet for det arbeidet. Norge burde ikke trekke seg fra, men heller øke, innsatsen i kampen mot dette ondet.

Norge var tidligere i år arrangør av toppmøtet Global Disability Summit, og regjeringen la også fram strategien for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken: likestilling for alle. Begge disse prosjektene ble startet opp av Solberg-regjeringen og videreført av dagens regjering. Det viser et viktig tverrpolitisk engasjement for saken. For at dette rammeverket skal gi konkrete, målbare resultater, foreslår Kristelig Folkeparti i dag at det lages en implementeringsplan med årlige måltall for den strategien og en opptrappingsplan for bistanden som er spesielt rettet mot mennesker med nedsatt funksjonsevne, for en altfor liten del av bistandsmidlene går til det. Det handler igjen om at ingen skal utelates.

Her må en sette seg klare mål, som skal nås innen 2025, og inkluderingsarbeidet bør derfor styrkes i all norsk bistand, ikke minst gjennom det humanitære arbeidet. Styrking av sivilsamfunn i sør er en annen viktig – og stadig viktigere – del av kampen for demokratiske rettigheter, slik som ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, trosfrihet og inkluderende utvikling.

Jeg har stor forståelse for at en ny regjering vil fremme egne prioriteringer, og det er bra at regjeringen fortsetter prioritering av matsystemer, kamp mot sult, utviklingspolitikk. Det er et sterkt og godt engasjement som legges ned av dagens utviklingsminister på dette feltet. Jeg ønsker å gi ros for det, men så er det likevel felter, ikke minst innen utdanning, der en skulle ønske at en tok med seg videre den langvarige rollen og pådriverrollen vi har hatt internasjonalt for det.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig. I årene som kommer, kommer denne oppgaven til å bli enda viktigere og enda mer krevende enn den har vært til nå.

Under fjorårets budsjettdebatt åpnet jeg med å si at hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk ligger fast, men at norsk utenrikspolitikk som sådan skal og bør ikke ligge fast, rett og slett fordi verden forandrer seg. Det siste året har verden forandret seg dramatisk, og vi må forberede oss på at krigens brutalitet og ringvirkningene av krigen vil fortsette å sette oss på prøve. Putin må stilles til ansvar. Vi må sikre rettferdighet for ofrene etter Russlands aggresjon. Norge samarbeider med europeiske allierte og likesinnede i dette spørsmålet.

Vi kan være stolte av hvordan et samlet storting har vist støtte til Ukrainas kamp. Jeg har tillit til at det vil fortsette, og at vi også står samlet om gjenoppbygging og langsiktig støtte til Ukraina. Penger og god vilje er nemlig ikke nok. Vi vet av erfaring fra store internasjonale hjelpeorganisasjoner at vi må fokusere på antikorrupsjon og på koordinering, og det må også være grunnleggende for et langsiktig arbeid med å bygge opp Ukraina.

Krig, forskyvning i makt og økonomisk usikkerhet bidrar også til å rokke ved arkitekturen i det internasjonale samarbeidet. Forpliktende internasjonalt samarbeid er avhengig av tillit mellom land. Når tilliten svekkes, svekkes også FN og andre multilaterale fora.

Forpliktende internasjonalt samarbeid bygger også tillit i en mer urolig og uforutsigbar verden. Derfor er Norge tjent med et sterkt FN, et velfungerende regelbasert handelssystem og solide allianser. Neste uke reiser jeg til New York for å være med på å avslutte to år i FNs sikkerhetsråd, en periode som tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide startet. Vi har spilt en betydelig rolle, ikke minst da krigen i Ukraina brøt ut, for å støtte ukrainernes kamp, men også for å bidra til humanitær tilgang i mange av de stedene i verden hvor man trenger et sterkt FN-system.

Krigen i Ukraina preger årets budsjett og vil komme til å prege neste års budsjetter. Regjeringa vil gi nær 15 mrd. kr i 2022 og 2023 til Ukraina og nabolandene som følge av Russlands krigføring, og dette inkluderer militær og humanitær støtte, budsjettstøtte samt støtte til gjenoppbygging.

I budsjettavtalen med SV ble vi enige om å fremme en sak for Stortinget våren 2023 om langsiktig støtte til Ukraina. Da vil vi komme tilbake til størrelsen og innretningen. Til det å bevilge et milliardbeløp i nysalderingen: Det er jo ikke penger som vi får utbetalt. Da må de eventuelt stå på en norsk konto. Vi kan kanskje få utbetalt noe rent praktisk gjennom noen FN-organisasjoner, men det lar seg praktisk talt ikke gjøre nå å sette av penger som skal stå på et norsk fond, og ikke vente på en sterk og bred tverrpolitisk forankret prosess på Stortinget som kan stå seg over år. Det synes ikke jeg er fornuftig, og jeg vil bare si at de partiene som kommer til å stemme ned det forslaget, har et like stort hjerte for gjenoppbygging av Ukraina, men det er viktig at vi gjør det på en inkluderende og forutsigbar måte.

Den humanitære innsatsen i Ukraina skal ikke gå på bekostning av innsatsen i andre humanitære kriser i verden. De globale humanitære behovene er rekordhøye, og jeg er særlig bekymret for hvordan dette rammer barn og unge. Det er behov for målrettet innsats for å beskytte sivile mot vold og overgrep og sikre tilgangen til grunnleggende tjenester. Vi fortsetter vårt bidrag til dette og konsentrerer innsatsen mot de mest sårbare i land der det er store udekkede humanitære behov.

Menneskerettighetene er under press. Etter budsjettenigheten med SV er vi enige om å øke bevilgningene til menneskerettigheter. Vi anerkjenner også det viktige arbeidet sivilt samfunn og forskningsinstitusjoner gjør på nedrustningsområdet, og styrker også dette.

Vi fortsetter arbeidet med å styrke kvinners rettigheter, retten til å bestemme over egen kropp. Derfor øker vi bevilgningen til målrettet likestillingsarbeid med 20 mill. kr i 2023. Innsatsen rettet mot seksuell og reproduktiv helse – eller abort og prevensjon, som vi kjenner det som i Norge – og mot skadelige skikker vil også bli prioritert. Det kommer i tillegg til økningen til familieplanlegging, prevensjon og trygge aborter i inneværende budsjett.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ine Eriksen Søreide (H) []: I går vedtok EU nye sanksjoner mot Iran, som dreier seg om 20 nye individer og en enhet som anses å ha en knytning til det å slå ned på protestene, og ikke minst deres rolle i å utøve vold mot demonstranter. Jeg legger til grunn at Norge kommer til å slutte seg til også disse sanksjonene. Kan utenriksministeren bekrefte det?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Vi slutter oss til de sanksjonene som EU har mot Iran, og så er det viktig at vi også protesterer når dødsstraff blir brukt på den måten som vi nå ser. Derfor er det også innkalt til et møte i Utenriksdepartementet i dag, hvor dette vil bli gjort klart overfor den iranske ambassadøren.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Det er jeg glad for å høre, og det synes jeg er positivt og riktig i den situasjonen vi er i.

Mitt neste spørsmål dreier seg om det utenriksministeren nevner i sitt innlegg, nemlig et samarbeid med likesinnede og allierte i spørsmålet om å stille krigsforbrytere til ansvar. Det er et usedvanlig viktig tema nå, og også fredsprisvinnerne var inne på det, antakeligvis også i møtene med utenriksministeren – behovet for å få på plass et tribunal, slik at man kan avlaste det ukrainske rettssystemet, som nå er fullstendig overbelastet, men selvfølgelig også for å kunne stille de ansvarlige for retten. Spørsmålet er om utenriksministeren også legger til grunn at dette omfatter president Putin og andre i det russiske lederskapet.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Det er helt avgjørende at de som er ansvarlige for disse handlingene, stilles til ansvar, slik at vi unngår straffrihet. Nå diskuterer vi med likesinnede hvordan vi kan få til dette på en effektiv måte. Da kan et spesialtribunal være én måte, men samtidig er vi avhengig av at det er ganske bred oppslutning om hva slags løsning man velger, og vi er også avhengig av at man kan effektuere en arrestordre – det er også viktig. Så må vi sette av penger til å dokumentere krigsforbrytelser, slik at de ansvarlige kan stilles til ansvar. Vi må ha det vi kaller gode ansvarliggjøringsmekanismer som kan bidra til å sikre rettferdighet for ofrene etter Russlands aggresjon.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg skal bevege meg bort fra Ukraina et lite øyeblikk og gå til FNs sikkerhetsråd, som utenriksministeren var veldig positiv til. Det har hun alltid vært, det har den forrige utenriksministeren vært, og det samme har utenriksministeren før det og utenriksministeren før det – de har alltid vært positive til FN.

Men jeg har tenkt å banne litt i kirken, for det var jo andre kandidater – også vestlige kandidater – den gangen Norge ble innvalgt i FNs sikkerhetsråd. Utenriksministeren var nå veldig stolt av hva vi hadde fått til. Da vil jeg tro at det er noe unikt som Norge har fått til, som da et annet vestlig land ikke ville kunne få til. Så da vil jeg gjerne konkret vite hva Norge har bidratt med i FNs sikkerhetsråd, som f.eks. Canada, som var en annen kandidat, ikke ville ha klart eller ville ha prioritert å få til i FNs sikkerhetsråd.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Kontrafaktisk historieskriving tror jeg man skal avstå fra. Det er verken lurt i politikken eller i historiefaget, selv om det kan være en interessant intellektuell øvelse.

Vi står jo sammen med Canada på viktige områder, men det som Norge har bidratt til, er egentlig muligheten til å snakke med alle parter. Det har vi gjort i områder som har vært vanskelige, f.eks. når det gjelder palestinerne, hvor vi hadde samtaler med alle deler av FNs sikkerhetsråd. Vi har bidratt overfor alle de menneskene som bor på syrisk side av grensen – fire millioner personer som kunne bli rammet av sult – med å få forlenget mandatet for en humanitær hjelpeinnsats for dem. Der bidrar vi bl.a. ved å samarbeide med Irland og med Tyrkia. Så det at vi snakker med alle land, var nok kanskje grunnen til at vi var dem som fikk flest stemmer. Det var en enorm tillit som vi fikk da på vegne av verdenssamfunnet, og som vi har forvaltet godt i det året vi har sittet.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Det ble sagt at vi gjorde noe annet enn Canada, men egentlig sa vel ministeren at Canada kunne ha gjort akkurat det samme, for jeg antar at også Canada kunne snakke med alle. Slik sett kunne Canada like godt ha sittet der som Norge.

Utenriksministeren sier videre at vi kunne snakke med palestinerne – eller de palestinske selvstyremyndighetene – men da kan jeg jo stille et spørsmål om dem. De palestinske selvstyremyndighetene fortsetter å støtte lærebøker hvor jøder defineres som griser, og Israel egentlig ikke finnes på kartet. Det ble sagt i noen replikker – tror jeg – for to–tre år siden, eller kanskje fire eller fem, at disse bøkene nå skulle fjernes, og at norsk bistand ikke ville gis dersom disse ikke ble fjernet. Er det nå norsk politikk at man ikke skal gi bistand, gjennom FN eller annet, til de palestinske selvstyremyndighetene før disse bøkene faktisk er endret?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Det er helt avgjørende at vi gir støtte til palestinske flyktninger. Det å ta unger ut av skolen er ikke noen oppskrift for å bekjempe terror, snarere tvert imot. Vi har god dialog med de palestinske selvstyremyndighetene om innholdet i de palestinske skolebøkene, men la meg understreke: Det er ikke først og fremst det palestinske skolesystemet som skaper negative holdninger blant palestinske barn og ungdommer. Palestinerne lever under okkupasjon. På vei til skolen blir mange palestinske barn og unge utsatt for trakassering og vold utført av israelske bosettere og soldater, og det er veisperringer på skoleveien deres. Per 11. november i år har altså 29 palestinske barn på Vestbredden blitt drept av israelske sikkerhetsstyrker. Det er det høyeste tallet på mange år. Så det er ikke palestinsk skolepensum som er årsaken til disse holdningene.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg kan fortsette der forrige taler slapp, og takke for et godt svar til Fremskrittspartiet om Palestina.

Mitt spørsmål gjelder en setning i forslaget til budsjettet hvor det står:

«Norsk bistand til Palestina går ikke til (…) organisasjoner med hovedformål om å boikotte, desinvestere og sanksjonere (BDS).»

Dette er politikk som kom inn i den daværende Solberg-regjeringens budsjetter, og som statsråden selv – den daværende representanten – og Arbeiderpartiet i komiteen ville ha fjernet.

Spørsmålet er kort og godt hvorfor dette fortsatt står i budsjettforslaget fra en ny regjering?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Vi er opptatt av at penger til det palestinske sivilsamfunnet skal komme fram. Det er mange organisasjoner som jobber med menneskerettigheter, og derfor har vi strenge kriterier for å sikre at pengene kommer fram. Det er et område som vi ønsker å styrke i tida som kommer. Palestinsk sivilsamfunn er helt avgjørende for å få til at palestinernes sak blir tatt opp på en god måte. Mange ganger stiller disse organisasjonene kritiske spørsmål også til de palestinske selvstyremyndighetene.

Det er et område som kommer til å bli prioritert i tida som kommer, og vi har en veldig god dialog med andre land omkring dette.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg takker for svaret og for engasjementet fra regjeringen når det gjelder situasjonen i Palestina, som er veldig kritisk.

Jeg lurer fortsatt på om det er et slags arbeidsuhell at den setningen fortsatt står i budsjettforslaget. Politisk sett mener vel også utenriksministeren at det er helt legitimt å jobbe for både boikott, desinvestering og sanksjonering overfor en stat som begår systematiske menneskerettighetsbrudd? Tidligere har de organisasjonene som har hatt dette som hovedformål, fått støtte, men dette ble altså endret av den borgerlige regjeringen.

Jeg bare gjentar spørsmålet: Er dette noe utenriksministeren vil revurdere i tråd med tidligere uttalelser når det gjelder denne saken?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Alle organisasjoner kan jobbe for hva de vil, men jeg er grunnleggende uenig i spørsmålet om boikott av Israel. Vi anerkjenner Israel innenfor anerkjente og folkerettslige grenser. Det vi ikke godtar, er de okkuperte områdene på palestinsk territorium. Det er derfor vi er tydelige på at vi skal innføre en merking av varer som er produsert der.

Jeg vil si at det er en ganske stor forskjell på å gå inn for boikott av Israel, noe som jeg er grunnleggende uenig i, og det å være opptatt av at vi ikke anerkjenner de områdene som er på okkupert palestinsk territorium.

Guri Melby (V) []: I fjor på denne tiden var det et panel som ble kalt uigurtribunalet, og som konkluderte med at det Kina gjør mot uigurene i Xinjiang-provinsen, kan karakteriseres som et folkemord.

Jeg tror det er bred enighet om at situasjonen uigurene står i, er veldig alvorlig, med klare og grove brudd på menneskerettighetene. Vi har flere ganger i denne sal fått svar på at dette er noe Norge adresserer de gangene vi er i samtale med Kina, og det er viktig og bra. Samtidig er det veldig lite som tyder på at situasjonen har endret seg for uigurene, og at det er framgang.

Derfor er mitt spørsmål til utenriksministeren todelt. For det første: Vil utenriksministeren eller Utenriksdepartementet se på om vi skal definere det som et folkemord? For det andre: Hvilket handlingsrom finnes utover det vi allerede gjør, nemlig å ta opp dette i samtaler med Kina?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: I Norge har vi aldri hatt politiske vurderinger av den typen spørsmål og kalt noe ut fra en politisk beslutning, enten det er apartheid eller folkemord – den type begreper. Det er noe vi mener skal være opp til domstoler og historikere, og det er også tilfellet i denne sammenhengen.

FNs høykommissær for menneskerettigheter laget i år en rapport om Kina. Vi ønsket at den skulle behandles i FN og i FNs menneskerettighetsråd. Det var en stor avstemning der, for vi samarbeider med veldig mange land. Dette forslaget tapte, noe som var skuffende. Men vi kommer til å fortsette å jobbe for det, for det er viktig at disse spørsmålene finner sin plass innenfor FN, og at flere land tar del i disse vurderingene.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Da jeg sto her under fjorårets budsjettdebatt, sa jeg innledningsvis at vi lever i en tid med enorme utfordringer. Lite visste vi da om hva vi hadde i vente.

Russlands ulovlige krigføring i Ukraina har dramatisk forandret hele verden. Krigen preger dette budsjettforslaget, slik den vil gjøre det i år framover, helt uavhengig av hvor lenge krigen måtte vare. Norge skal stå ved Ukrainas side. Det koster. Det får konsekvenser. Regjeringen legger likevel fram et historisk høyt bistandsbudsjett, men den tiden vi lever i, krever at vi spisser innsatsen.

I budsjettet regjeringen la fram i fjor, satte vi matsikkerhet, fornybar energi og klimatilpasning i sentrum. Det var riktig, slik verden da så ut. Sult hadde vært på frammarsj hvert eneste år siden 2014. Matvareprisene lå på et historisk høyt nivå, og 2-gradersmålet syntes langt unna. Ringvirkningene av Ukraina-krigen forsterket de utfordringene som lå til grunn for våre prioriteringer i fjor. Vi ser en svakere global vekst og en levekostnadskrise, samtidig som skyhøye mat- og energipriser rammer folk verden over. Ringvirkningene er ødeleggende for allerede hardt prøvede utviklingsland. Over 828 millioner mennesker legger seg sultne om kvelden, og tallet er økende. Det er uakseptabelt.

Regjeringen har en systematisk tilnærming til utviklingspolitikken. Målet er samfunnsendring. Vi vil bidra til mer velstående, rettferdige og bærekraftige samfunn. Jeg sier «bidra til» for bistanden kan ikke løse de store globale fattigdomsutfordringene alene. Men brukt riktig kan den bidra til å utløse den endringskraften som ligger latent i alle samfunn.

For to uker siden la regjeringen fram sin nye strategi for matsikkerhet, «Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning». Utgangspunktet vårt er at i utviklingsland står småskala matprodusenter for en svært høy andel av den maten som spises, og landbruket sysselsetter en stor andel av befolkningen. Samtidig er paradoksalt nok småskala matprodusenter blant dem som har dårligst matsikkerhet.

Situasjonen er ikke veldig ulik det den var i Norge midt på 1800-tallet. Gjennom det som går under betegnelsen det store hamskiftet, ble det norske landbruket koblet på markedsøkonomien. Det gikk fra selvberging til å fø en voksende urban befolkning. Med den nye strategien ønsker vi å gi impulser til å utløse den transformasjonskraften som ligger i småskala matprodusenter. Vi vil bidra til verdiskaping i verdikjedene – hele veien fra bonde til forbruker.

I budsjettforslaget viderefører vi derfor den betydelige økningen til matsikkerhet fra RNB. Dette, sammen med fornybar energi, vil også stå helt sentralt i den pakken regjeringen i løpet av våren vil utarbeide for å avhjelpe de humanitære konsekvensene Ukraina-krigen har i det globale sør. Dette handler rent umiddelbart om sultbekjempelse, fattigdom og nød. I et lengre perspektiv handler det om å ta ut det potensialet for samfunnsendring som ligger hos bl.a. småskala matprodusenter.

Men det handler også om noe mer. Om kort tid kan vi for første gang i moderne tid befinne oss i en situasjon der det blir produsert for lite mat i verden. Vi vet at for lite eller for dyr mat gir grobunn for sosial uro og konflikt. Derfor ser stadig flere denne krisen i et sikkerhetspolitisk perspektiv. Matsikkerhet kommer stadig høyere opp på agendaen på de internasjonale sikkerhetspolitiske arenaene. Det er bra. Med dette budsjettforslaget gir regjeringen et viktig bidrag til denne innsatsen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ingjerd Schou (H) []: I lang tid har Ukraina anmodet EFTA-landene, slik som Norge, om å innføre tollfrihet for handel med Ukraina. Flere andre, som Storbritannia, EU og USA, har for lengst gjort nettopp det. Det er klart at dette er til stor hjelp for et hardt presset land. Flere partier her på Stortinget, bl.a. Høyre, har fremmet forslag om at Norge skal imøtekomme Ukrainas forespørsel.

Fra regjeringen er det kontant, men også uforståelig, kommet nei. Dette er et tema som flere statsråder har aksjer i, også utviklingsministeren. Mener ikke utviklingsministeren at tollfrihet vil være en nødvendig støtte for det ukrainske folket?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Ukraina har allerede i dag betydelig tollfrihet på en rekke varer, dog lite handel med Norge relativt sett, men noe på bl.a. korn til fiskefôr og solsikkeolje. Norsk kornproduksjon utgjør 1 pst. av det totale volumet Ukraina har av kornproduksjon. Det er altså forsvinnende lite, samtidig som Norge også er et veldig lite marked for dette kornet. Jeg mener derfor det er hensiktsmessig at Norge bistår Ukraina på andre måter, framfor den – la meg kalle det – relativt ubetydelige støtten det ville være å åpne for tollfrihet på korn. Det vi derimot gjør, er å sørge for at Ukraina får både transportert ut korn og støtte til såkorn for å ivareta egen produksjon.

Ingjerd Schou (H) []: Med det svaret utviklingsministeren nå gir, får jeg fort bilder i hodet av først oss selv, så et utsagn om Toten og at vi på en måte får blåse litt i Norge. Andre land har som sagt gitt en håndsrekning til Ukraina i form av tollfrihet, andre land som er i en helt annen situasjon enn Norge, som har langt større handel med Ukraina enn det Norge har. Det er grunn til å spørre: Hvilke trekk ved Norge er det som gjør at vi må stille oss så til de grader utenfor dette initiativet?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg er uenig med representanten. Det er ikke markedstilgang som er den store utfordringen for Ukraina, tvert imot er det å holde produksjonen oppe. Derfor mener jeg det er en helt riktig prioritering av Norge å sørge for å bidra til at vi får logistikken i orden for å få transportert korn fra Ukraina til de landene som er hardest rammet av økende kornpriser, bl.a. Jemen og Sudan. Samtidig har vi nylig bevilget ytterligere 40 mill. kr til såkorn for vårhvete i Ukraina for å holde produksjonen oppe. Signaler vi har mottatt fra ukrainske myndigheter, tyder også på at det er forståelse der for denne prioriteringen fra norsk side.

Ingjerd Schou (H) []: Det er mulig det er forståelse fra Ukraina, men andre land har altså gitt tollfrihet, Norge gjør det ikke. Vi kan hjelpe på veldig mange områder. Det er etterspurt hjelp til Ukraina, og en rekke land har brukt bl.a. tollfrihet, slik at det ikke blir en type kostnad for dem som da produserer, og som vi kan ta imot varer fra.

Om ikke dette er et spørsmål, så understreker det med all tydelighet at Senterpartiet i regjering verner om bøndene, til tross for at dette er en veldig liten håndsrekning. Vi kunne gjort det med stor grad av raushet, på samme måte som en rekke andre land som ikke er i Norges situasjon, bidrar med nettopp tollfrihet. Det er veldig fristende å si at det blir litt sånn skit i Norge, leve Toten, men da i en større internasjonal sammenheng.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg mener vi skal ivareta både norske interesser og solidaritet overfor Ukraina, og regjeringen gjør begge deler. EU er et betydelig avtakermarked for ukrainsk korn. Det norske markedet ville være helt ubetydelig, og sånn sett ville et tollfrihetstiltak være nærmest for symbolpolitikk å regne. Samtidig er det altså sånn at for norsk matvareberedskap ville det å gi tollfrihet til dette kornet kunne føre til at hele regulatorsystemet vi har i Norge, forvitrer, og det ville være svært alvorlig for norsk matvareberedskap.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Som statsråden vet, er jeg mer opptatt av makrospørsmål enn mikrospørsmål, for man løser uansett ingenting med disse mikrospørsmålene som stilles, da krangler man egentlig om detaljer. Det store bildet er at mennesker i verden blir mer avhengig av bistand, uavhengig av hvor mye bistanden øker, enten det gjelder sult, korrupsjon, antall flyktninger, religiøs fanatisme, mangel på likestilling osv. Det blir verre og verre.

Samtidig sier utviklingsministeren at de er opptatt av bærekraft. Det er ingen land som er eller har blitt bærekraftig på grunn av bistand. Da må man stille seg følgende spørsmål før man gjør noe annet på bistandsbudsjettet: Hvilke målbare kriterier skal man legge til grunn? Hva er det man skal måle? Hvilke målbare kriterier har man for å kunne si at dette er vellykket bistand? Det er ikke snakk om å bygge en brønn så flere får vann, men det er snakk om, som statsråden sier, bærekraftige samfunn. Hvor er disse bærekraftige samfunnene år etter år? Vi ser dem ikke.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Tidligere har representanten fra talerstolen bedrevet det som ble kalt kontrafaktisk historieskriving. Det er noe representanten tydeligvis liker å gjøre også når det gjelder bistand.

Det hevdes at stadig flere land blir mer avhengig av bistand. Det er ikke kunnskap som jeg er kjent med. Dessuten opplever jeg at det er bred politisk enighet både i denne sal og i norsk offentlighet om at norsk internasjonal solidaritet er både riktig og viktig. Målstyring og tydelige indikatorer for å styre prosjekter og programmer innen bistand har Norge fått stor anerkjennelse for internasjonalt, bl.a. fra OECD. Norsk bistand er underlagt grundige gjennomganger av Riksrevisjonen, egne evalueringer og OECDs fagfellevurderingsmekanisme. Derfor opplever jeg nok at dette er mer en ideologisk debatt enn en faktisk diskusjon om hva som virker eller ikke.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Man kan kalle det hva man vil, men svaret fra utviklingsministeren sier ingenting – kun at vi har fått noe anerkjennelse fra FN, at vi har fått anerkjennelse fra OECD, eller at Riksrevisjonen har sagt det ene eller det andre. Riksrevisjonen har kritisert bistanden, den har etterlyst kriteriene, den har etterlyst at man kan måle om det er vellykket eller ikke.

Stadig flere land blir avhengig av bistand, eller avhengigheten av bistand opprettholdes, for bistandsbudsjettene øker totalt sett. Jeg registrerer at man heldigvis har kunnet finne en ny årsak til at bistand må gis, for nå har klimaendringer kommet inn. Det fantes ikke for fem–ti år siden, og det var ikke noe bedre da, det har blitt enda verre. Det hjelper jo ikke å finne nye kriterier for hvorfor man skal gi bistand, hvis det faktisk ikke hjelper. Jeg kan sammenligne dette med en imperialisme hvor vi først tok arbeidskraften fra fattige land, tok den til Europa og USA, deretter tok vi alle ressursene, og nå skal vi fortelle den svarte mann hvordan vi skal styre verden. Det er slik man kan oppfatte dette, så jeg vil gjerne høre ministerens syn på det. Og når er det bistanden er «tilstrekkelig» og over «ikke nødvendig»?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Bistanden alene skal ikke redde verden, men den kan gjøre noe. Bistanden er marginal sammenlignet med andre pengestrømmer, men det som gjør bistanden unik, er at den kan brukes målrettet mot fattigdomsbekjempelse og strategisk for å utløse andre ressurser fra andre kilder, ikke minst private investeringer, som vi er helt avhengig av for å få framgang på bærekraftmålene.

Jeg vil understreke at forskning viser at bistand de siste 40 årene har stimulert vekst, forbedret sosiale indikatorer og redusert fattigdom – uansett hva representanten måtte hevde. Vi ser også at en betydelig andel av bistandsprosjektene har svært gode resultater på prosjektnivå, og OECD har i en årrekke framhevet nettopp norsk utviklingspolitikk som et eksempel til etterfølgelse når det gjelder å være ledende og konsistent til fremme av utvikling.

Guri Melby (V) []: Utenriksministeren antydet i sitt innlegg at det ikke ville være mulig å gjøre noen bevilgninger nå, i nysalderingen, som vil hjelpe på den svært krevende situasjonen som verden står i. Da har jeg lyst til å understreke at det Venstre foreslår, ikke er en opprettelse av noen nye fond eller noe sånt. Det vi foreslår, er å bevilge midler til internasjonale organisasjoner og anerkjente mekanismer som allerede eksisterer, f.eks. UNHCR, UNICEF eller Verdens matvareprogram.

Jeg har lyst til å stille utviklingsministeren spørsmål om hun deler utenriksministerens syn, at det vil være umulig å bevilge f.eks. ekstra støtte til Verdens matvareprogram på kapittel 150 post 71 i budsjettet i løpet av årets siste tre uker, slik at vi får hjulpet flere av verdens fattige.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Penger som bevilges i disse dager, vil det være krevende å få kanalisert ut til de trengende i løpet av dette budsjettåret. Norge er kjent for å ha en svært høy grad av fleksibilitet, og vi evner å kaste oss raskt rundt når det oppstår humanitære kriser. Det har vi stor anerkjennelse for internasjonalt. Men faktum er at på slutten av et budsjettår er det en del formaliteter og teknikaliteter som må gjennomføres for praktisk å kunne overføre disse midlene. Derfor støtter jeg utenriksministerens utsagn om at dette ville være lite hensiktsmessig. Tvert imot vil vi raskt neste år kunne bevilge midler som kommer på neste års budsjett.

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: Som nevnt er det en god tradisjon i norsk utviklingspolitikk at regjeringer fra ulike sider av politikken bygger videre på de feltene som en har særlig eierskap til. Helse er et slikt felt, hvor en har hatt fantastiske resultater, og jeg kunne vist til andre eksempel. Det gjør at vi i Kristelig Folkeparti veldig gjerne skulle ønske at en da fortsatte det banebrytende arbeidet innenfor ikke-smittsomme sykdommer, inkludert psykisk helse.

Det er ikke spørsmålet mitt, det handler om utdanning, som også er et felt der Norge lenge har vært pådrivere internasjonalt. Her har regjeringen halvert utdanningsbistanden på ett år, med et kutt på nær 900 mill. kr, og på mange måter sviktet nettopp den ledende rollen vi har hatt – et kutt der organisasjonene viser til at så mange som 1,2 millioner barn som hadde planlagt skolegang neste år, ikke får det, og opp mot 1,8 millioner barn mister skolemateriell.

Dette er selve grunnmuren for utvikling og for at en ikke skal være avhengig av bistand. Er det tenkt noe konkret for å kompensere for dette og for å hente inn igjen de kuttene som ligger der?

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg er ikke enig med representanten Ulstein i at vi har sviktet utdanningsfeltet, men vi har vært nødt til å gjøre noen svært krevende prioriteringer fordi verden ser veldig annerledes ut i inneværende år enn den gjorde da forrige regjering la fram sine budsjetter. Vi har imidlertid videreført utdanningsstøtten på et betydelig, høyt nivå, men vi har også rammet det inn og fokusert utdanningsstøtten særlig på utdanning innenfor krise og konflikt, og det er det i høyeste grad en god grunn for. Derfor har vi bl.a. påtatt oss vervet som medvert for utdanningsfondet Education Cannot Wait, som har påfyllingskonferanse i første kvartal 2023. Dette er en organisasjon som nettopp jobber med innovative mekanismer for å sørge for at barn som ramler helt ut av skolen i kortere eller lengre perioder, får lov til å komme tilbake på skolebenken og ta igjen det tapte.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Å sikre friheten vår er en av de viktigste oppgavene for enhver regjering. I 2023-budsjettet er styrking av nasjonal trygghet og beredskap en hovedsatsing for regjeringen.

Vi har hatt det mest krevende sikkerhetspolitiske året siden slutten på annen verdenskrig. Det er igjen krig i Europa. Russlands angrepskrig mot Ukraina er en trussel mot europeisk sikkerhet. Forsvaret har hevet sin beredskap, og situasjonen krever at det forsvaret vi har, må fungere i dag. Stortingets innstillinger til både 2023-budsjettet og omgrupperingen av 2022-budsjettet bekrefter en bred konsensus i Stortinget. Det er jeg glad for.

Regjeringen foreslår for 2023 et forsvarsbudsjett på 75,8 mrd. kr. Dette er en økning på 6,8 mrd. kr sammenliknet med saldert budsjett for 2022. Justert for pris- og lønnskompensasjoner og tekniske endringer øker forsvarsbudsjettet med om lag 4,5 mrd. kr.

Noe av det første denne regjeringen gjorde etter at vi overtok etter valget i 2021, var å sette i gang en gjennomgang av status i forsvarssektoren, Meld. St. 10 for 2021-2022. Konklusjonen var klar, status for Forsvaret var ikke der den burde være.

Regjeringen overtok implementeringen av en langtidsplan som er ambisiøs på flere områder, mens den har mangler på andre. Vi mener det ble tatt risiko på for mange områder, og summen av disse medfører store utfordringer og usikkerhet. Det kan få konsekvenser for operativ evne. Sektoren har ikke klart å effektivisere slik det var planlagt. Her mener vi at forrige regjering ikke forankret godt nok i etatene.

Derfor har vi tatt helt nødvendige grep og gjort flere endringer. Vi flytter midler mellom investeringer og drift. Det forsvaret vi har, må virke i dag. Situasjonen tilsier at behovet for operativ evne her og nå må prioriteres opp. Dette må selvsagt balanseres, og det er en krevende øvelse.

Budsjettforslaget til regjeringen legger opp til at daglige nasjonale operasjoner og beredskap og evne til operasjoner i krise og krig prioriteres. Regjeringen fortsetter å styrke situasjonsforståelsen og nasjonal kontroll gjennom å øke bevilgningen til Etterretningstjenesten utover det som langtidsplanen legger opp til. Vi styrker også fasiliteter for mottak av og trening med allierte styrker i Nord-Norge.

Regjeringen er opptatt av å styrke grunnmuren i Forsvaret. Forsvaret må ha nok folk, og soldatene og våre ansatte må ha gode bo- og arbeidsforhold. Folkene er Forsvarets viktigste ressurs. Regjeringen vil øke antall ansatte og forserer personellopptrappingen utover gjeldende plan. I tillegg øker vi opptaket på Forsvarets høgskole. Regjeringen har tydelige ambisjoner for Heimevernet. Vi styrker HV med flere folk, mer øving og kurs- og kompetanseutvikling. Vi fortsetter å styrke personellrelatert eiendom, bygg og anlegg ytterligere.

Jeg vil også nevne støtten til Ukraina. Det er avgjørende viktig for freden og stabiliteten i Europa at Russland ikke når sine krigsmål. Mellomstatlige spørsmål skal ikke avgjøres med militærmakt. Dette er særlig viktig for Norge som en småstat.

Norge har siden Russlands angrep støttet Ukraina med militært materiell. Norges viktigste målsettinger knyttet til krigen i Ukraina er å støtte Ukraina i deres forsvarskamp, hindre at krigen eskalerer, og verne om et fortsatt sterkt vestlig samhold. Ukraina er avhengig av fortsatte vestlige våpenleveranser og annen støtte også i tiden fremover. Regjeringen er tydelig på at Norge skal støtte Ukraina så lenge det er behov.

Med dette budsjettet fortsetter vi styrkingen av Forsvaret. Med en krig i Europa og et selvhevdende og uforutsigbart Russland prioriterer vi først og fremst en styrking av Forsvaret her og nå. Det vi har, skal virke, og det skal synes.

Samtidig har vi satt i gang planprosesser for en ny langtidsplan, og vi tar nødvendige styringsgrep i forsvarssektoren. Økte bevilgninger er svært viktig, men vi må i tillegg få mer ut av de ressursene vi faktisk bruker. Derfor har jeg satt i gang en tillitsreform i forsvarssektoren, der vi skal rydde i uklare grensesnitt, hindre ansvarspulverisering, få større gjennomføringsevne og sikre større frihet for Forsvarets ledere til å løse de oppdragene de har.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Hårek Elvenes (H) []: Etterspørselen etter militær ammunisjon har økt dramatisk etter invasjonen i Ukraina. Nammo er en av de fire store produsentene av militær ammunisjon i Europa og har på egen kjøl investert betydelige midler i å øke både produksjonskapasitet og lagerkapasitet. Det er rom for å øke begge disse kapasitetene ytterligere, men det trengs finansiell støtte fra den største eieren, nemlig den norske stat, som eier 50 pst. av dette selskapet. Meg bekjent har Nammo vært i kontakt med departementet og redegjort for sine behov. Spørsmålet til statsråden er: Hvorfor er statsråden og departementet så lite velvillig til å komme Nammo i møte, slik at bedriftene kan møte den store etterspørselen etter ammunisjon både nasjonalt og fra våre allierte?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Representanten Elvenes har rett i at det er en helt ny situasjon for forsvarsindustrien, utløst av både behovene som krigen i Ukraina utløser direkte – med behov for å støtte med ammunisjon, våpen og utstyr dit – og det behovet som det enkelte land selv har for å styrke sin beredskap og sine beholdninger. Det foregår en omfattende økning i investeringene i større produksjonskapasitet i industrien, og Nammo har f.eks. flerdoblet sine investeringer. Vi har hatt god kontakt med forsvarsindustrien i denne situasjonen. Allerede i vår framskyndet vi bestilling av ekstra artilleriammunisjon, og vi har dialog med Nammo om hvordan vi best kan legge til rette for ytterligere investeringer i økt produksjonskapasitet.

Hårek Elvenes (H) []: Jeg registrerer at det er dialog – måtte dialogen føre til et resultat. For å redusere risikoen for kostnadsoverskridelser knyttet til valutasvingninger for prosjekter over 1 mrd. kr – investeringsprosjekter i Forsvaret – la regjeringen Solberg i Prop. 1 S for 2020–2021 fram et forslag til Stortinget om at denne type kostnadsoverskridelser skulle kompenseres, og Stortinget sluttet seg til det. Regjeringen Solberg la også inn kompensasjon i budsjettet for 2022. Så kommer endring og tillegg til statsbudsjettet for 2022 fra Støre-regjeringen, og det viser seg at disse merkostnadene beløp seg til nesten 1,5 mrd. kr., der regjeringen vil kompensere ca. halvparten av dette, 799 mill. kr. Hvor skal det resterende hentes fra for at dette skal bli kompensert, og hvorfor kompenserer man kun om lag 50 pst.?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg har lest Høyres omfattende merknad til nysalderingen knyttet til akkurat det spørsmålet. Der tror jeg partiet Høyre må ha misforstått, for det er altså slik at det er full kompensasjon for valutautslag knyttet til større investeringer. Det er riktig at det til sammen er nesten 1,5 mrd. kr. Det var lagt inn vel 345 mill. kr allerede i saldert budsjett for 2022, og så foreslo regjeringen ytterligere vel 339 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett. Da gjenstår det etter de siste anslagene 799 190 000 kr, som da blir foreslått bevilget nå i nysalderingen, altså full kompensasjon knyttet til valutautslag for store investeringsprosjekt.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Det har vært noen diskusjoner rundt finansieringen og budsjetteringen av Forsvaret og de årlige budsjettene som vedtas i Stortinget. Det har vært flere som har reagert på at det er vanskelig å prioritere Forsvaret, da langtidsplanen går over flere år, men budsjetteringen er ettårig og gjør at man ikke nødvendigvis kan klare å oppfylle det som står i langtidsplanen grunnet ulike forhold, for det som står i langtidsplanen, tar ofte en større andel av budsjettet enn forventet. Det er andre ting som skjer, som gjør at vi er helt avhengig av å videreføre finansieringen, mens budsjettet sier noe annet. Kan forsvarsministeren se for seg at man får en annen måte å budsjettere på, f.eks. at man etablerer et forsvarsfond som gjør dette bedre og mer oversiktlig for Forsvaret?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Når alt kommer til alt, må man uansett gjennomføre prioriteringer i budsjettpolitikken. Vi har ettårige budsjett som grunnlag for budsjettering i Norge. Det har jo sine utfordringer når vi snakker om langvarige anskaffelsesprosjekt. Derfor har vi også langtidsplanlegging på ulike områder, f.eks. i forsvarssektoren, som jeg slik sett mener fungerer hensiktsmessig. Bevilgningsmessig ligger vi nokså nøyaktig i rute når det gjelder nivået for den langtidsplanperioden vi er inne i. I budsjettet for neste år legger vi på litt mer penger på toppen av det, og vi har også gitt tilleggsbevilgninger i år knyttet til den aktuelle sikkerhetspolitiske situasjonen. Men vi kommer ikke unna at uansett hvordan vi gjør dette, må vi til slutt prioritere mellom ulike gode formål. Og ett av de formålene vi har valgt å prioritere i år, er Forsvaret.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Da tolker jeg det slik at forsvarsministeren ikke ønsker forsvarsfond. Det var i hvert fall det forsvarsministeren forsøkte å si, på en litt kryptisk måte.

Jeg vil gå videre til stridsvogner: Det har kommet ut i mediene at forsvarssjefen ikke ønsker å anskaffe nye stridsvogner, men ønsker å prioritere hjulgående, lettere kjøretøyer og luftvern – og artilleri, vil jeg da anta. Er det noe forsvarsministeren har diskutert med forsvarssjefen, og hvordan ser forsvarsministeren på det rådet han eventuelt har fått fra forsvarssjefen? Er det noe han vurderer å ta til følge?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Arbeidet med å utvikle en tung mekanisert brigade har pågått i mange år og har kommet langt, og beslutningene knyttet til det er tatt på bakgrunn av omfattende utredninger og med bred tilslutning i Stortinget. Den store komponenten som gjenstår nå, er vel stridsvogner, og det har vært planlagt kontraktsinngåelse rundt årsskiftet.

Det er korrekt at vi har fått et råd fra forsvarssjefen om dette, og det er krevende å få et råd helt på oppløpssiden i den anskaffelsen. Regjeringen har sagt at vi planlegger for anskaffelse av stridsvogner, samtidig som det er naturlig å ha videre dialog med forsvarssjefen. Jeg har ikke noe å melde i den saken utover det som tidligere er sagt om det.

Bjørnar Moxnes (R) []: Sjøheimevernet kostet en promille av forsvarsbudsjettet. Det var med på å trygge hele norskekysten og viktige olje- og gassanlegg på land. Jeg lurer på om regjeringen er enig med Rødt i at Sjøheimevernets kapasiteter og kapabiliteter må reetableres, enten man kaller det Sjøheimevernet eller noe helt annet. Navn er ikke viktig. Spørsmålet er om det trengs å få reetablert disse kapasitetene og kapabilitetene.

I tillegg vil jeg spørre om regjeringen har sørget for at Norge ikke kommer bakerst i køen av land som bestiller ammunisjon av norsk forsvarsindustri.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Til det siste kan jeg bl.a. vise til at vi har bevilget ekstra midler i år for anskaffelse av ammunisjon, og vi fortsetter med det neste år. Vi framskyndet også bestillinger i vår knyttet til artilleriammunisjon.

Når det gjelder Heimevernet, er det en viktig kapasitet i det norske Forsvaret, og regjeringen har ved alle korsveier styrket Heimevernet. Det gjorde vi også i tilleggsnummeret til årets budsjett og i tilleggsbevilgningen som kom etter krigsutbruddet i Ukraina, og vi foreslår en rekke styrkinger av Heimevernet neste år.

Når det gjelder Sjøheimevernet spesielt, er det ingen tvil om at det representerte viktige kapasiteter for Norge, for Heimevernet og for forsvaret av Norge. Mitt parti støttet ikke den nedleggingen. Det er naturlig å se på hvordan vi best mulig, når vi nå skal legge en ny langtidsplan for Forsvaret, kan sikre forsvarskapasiteter og kapabiliteter i kystsonen. Så trenger det ikke å se nøyaktig ut som det gamle Sjøheimevernet, men det er viktige kapasiteter Sjøheimevernet representerte som vi må vurdere videre.

Guri Melby (V) []: Det ukrainske forsvarsdepartementet publiserte for en uke eller to siden en video der de hyllet Norge. Det var først og fremst fordi de var veldig takknemlige for at de nå kan ta i bruk NASAMS, som blir produsert her, riktignok bevilget av USA, men likevel. Norsk teknologi har vært helt avgjørende for å gi ukrainerne bedre muligheter til å forsvare seg mot luftangrep fra Russland.

Det er et forsvarsbudsjett som har lagt opp til en økning, og derfor synes jeg egentlig det er ekstra overraskende at det ligger inne et kutt som går nettopp på teknologi. Regjeringen, også etter budsjettavtalen med SV, foreslår å kutte 50 mill. kr i FoU-midler til forsvarsteknologi. Dette er midler som små og mellomstore bedrifter har søkt om for å kunne utvikle ny teknologi, og jeg tror vi alle ser at akkurat det er veldig nødvendig nå. Kan forsvarsministeren gi en god begrunnelse for akkurat dette kuttet?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Først kort til Ukraina og luftvern: Vi har bidratt med luftvern fra Norge og donert Mistral-luftvern, kortdistanseluftvern, tidligere, og vi er en del av donasjonen knyttet til NASAMS i samarbeid med USA og industrien. Ukrainske soldater har fått opplæring i Norge, og vi har bidratt med utstyr for å komplementere denne donasjonen.

Når det gjelder budsjettet for neste år, er det klart at man ideelt sett gjerne skulle hatt penger til alle gode formål. Vi er i en situasjon nå hvor det er tøffere prioriteringer enn før. Det er ikke bare å bruke mer oljepenger. Oljepengebruken må ned, samtidig som en rekke kostnader øker kraftig. Innenfor det har vi prioritert å styrke forsvarsbudsjettet, men vi har også måttet lete etter tiltak for å sikre operativ evne her og nå. Det er fortsatt betydelige midler til FoU i budsjettet. Jeg minner også om at vi har en ny satsing i budsjettet for neste år knyttet til satsingen på NATOs innovasjonsfond.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Rigmor Aasrud (A) []: Vi står i en helt ekstraordinær tid. I en situasjon med krig i Europa er det spesielt å debattere forsvarsbudsjettet og utenriksbudsjettet for neste år. I fjor på samme tid visste vi lite om hva som ventet oss det kommende året. Ukraina-krigen rystet og fortsetter å ryste oss hver eneste dag.

Jeg vil takke SV for et godt samarbeid om budsjettet. Særlig vil jeg trekke fram enigheten om at regjeringen i løpet av første halvår 2023 skal fremme forslag om et større, flerårig bidrag til gjenoppbygging av og støtte til Ukraina. Det er en forpliktelse som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV står sammen om, men som vi inviterer de andre partiene til å være med på. Nettopp fordi det er en helt ekstraordinær situasjon, er det et mål for Arbeiderpartiet og regjeringen å skape stor oppslutning blant partiene på Stortinget om støtten til Ukraina.

Det er derfor noe spesielt å lese de løse forslagene fra partiet Venstre som er levert i dag. Det er seks dager siden vi avga innstillingen om salderingen av utenriksbudsjettet og forsvarsbudsjettet i komiteen, men i dag kommer det altså løse forslag som innebærer 75 mrd. kr over bordet, som ingen har sett før i dag. Det er ganske spesielt. Det er så man nesten ikke skulle tro Venstre deltok på møtet i forrige uke der statsministeren inviterte lederne for alle partier, og med det fulgte opp intensjonen om å invitere Stortinget til et bredt forlik. I møtet redegjorde statsministeren for behovene i Ukraina framover, status for internasjonale initiativer, norsk tilnærming og det videre langsiktige arbeidet med å avhjelpe situasjonen. Det ble også varslet et nytt møte over nyttår, der disse problemstillingene skulle diskuteres videre. Likevel får vi altså bevilgningsforslag på 75 mrd. kr over bordet her i dag. Det er ingen grunn til å betvile Venstres engasjement for Ukraina, men det deles altså av et tverrpolitisk storting.

Når tiden er moden for gjenoppbyggingen av Ukraina, står Europa overfor en historisk stor oppgave. Vi vet ikke hvor lang tid det vil ta. I mellomtiden vil Ukraina trenge både militært utstyr og humanitær bistand. Det vil være klokt å ta seg tid til å innrette støtten på en fornuftig og hensiktsmessig måte og ikke minst koordinere den internasjonale innsatsen med andre land. Jeg har stor tro på at Stortinget vil finne sammen om gode løsninger som står seg over tid.

I utenrikspolitikken har Norge vært en pådriver for jenters og kvinners rettigheter. Å styrke kvinners rett til å bestemme over egen kropp er et av regjeringens seks satsingsområder i utviklingspolitikken. Det internasjonale arbeidet for likestilling opplevde betydelig tilbakegang som følge av covid-19-pandemien. Vi vet også at krig og konflikt gjør kvinner særlig sårbare. Det betyr at vi må trappe opp innsatsen.

For Arbeiderpartiet er det ikke tvil om at kvinners og jenters rett til seksuell og reproduktiv helse er en forutsetning for likestilling. Tilgang til prevensjon og trygge aborter er i mange land kontroversielt, og her mener jeg den forrige regjeringen ikke prioriterte dette arbeidet godt nok. Vår regjering øker innsatsen for familieplanlegging, prevensjon og trygge aborter. Nettopp fordi seksuelle rettigheter er kontroversielt, kan Norge stille med livsnødvendige midler som andre land og organisasjoner ellers ikke bidrar med.

Hårek Elvenes (H) []: Regjeringen spente forventningsbuen høyere og høyere før budsjettet ble framlagt. Sett i forhold til de forventningene som regjeringen selv skapte, må man kunne si at dette budsjettet er under pari. Statsbudsjettets Gul bok gir egentlig en veldig grei oppklaring av det hele. Der påpekes det at det faktisk er en realnedgang i forsvarsbevilgningene med 0,2 pst. sammenlignet med i 2022.

Regjeringen viderefører satsingen i gjeldende langtidsplan, og det er bra. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er imidlertid dramatisk forverret. Det er behov for å øke forsvarsbudsjettet, og det er rom for å øke forsvarsbudsjettet utover det regjeringen legger opp til. Det krever prioritering.

Høyre foreslår å øke forsvarsbudsjettet med 1,4 mrd. kr utover regjeringens forslag. Forsvaret har, som kjent, visse kapasitetsbegrensninger med å håndtere store investeringsprosjekter samtidig, men det gjelder ikke alle typer anskaffelser. Økt aktivitet og større beredskapsbeholdninger krever økte bevilgninger, ikke nødvendigvis en større organisasjon.

Krigen i Ukraina har forsterket behovet for større ammunisjonslager, mer trening og mer tilstedeværelse i nordområdene og Nordsjøen. Høyre avsetter 600 mill. kr i sitt alternative budsjett til oppfylling av ammunisjonslagrene, 330 mill. kr til økt aktivitet og 30 mill. kr til flere instruktører ved krigsskolene nå når det skal tas opp flere kadetter.

Krigen i Ukraina har, som tidligere sagt, mangedoblet etterspørselen etter ammunisjon. Jeg merket meg svaret fra forsvarsministeren i replikkordskiftet. Det er dialog med Nammo om å tre støttende til med et finansielt bidrag fra staten sin side. Måtte denne dialogen føre til et konkret resultat. Det må ikke bli sånn at «kua svelt mens gresset gror».

Regjeringen Solberg har gjennom to langtidsplaner lagt til rette for at Forsvaret skal bygges opp stein for stein, og nå ser vi en beviselig bedre forsvarsevne. Også her bringer Gul bok en del interessante opplysninger til torgs. Den årlige realøkningen av forsvarsbevilgningene i perioden 2013–2022, da Solberg-regjeringen styrte, var på 3,7 pst. Hvis man ser på hva økningen i forsvarsbudsjettet har vært under rød-grønt styre, var det faktisk en nedgang på 0,8 pst. i perioden 2009–2013 og igjen en nedgang da de overtok fra 2022 til 2023.

Proposisjonen gir egentlig en veldig alvorstung beskrivelse av en til dels dysfunksjonell organisering av forsvarssektoren:

«Uklare roller og ansvar i sektoren fører til ineffektivitet og gjennomføringsevnen er ikke god.»

Videre skrives det at Forsvarsdepartementet er tungt inne i ressurs- og aktivitetsstyringen, noe som medfører at etatene ikke kan ta fullt ansvar for måloppnåelsen.

Det er ganske alvorlig. Jeg ser også at statsråden har påpekt dette i offentligheten og har lansert en tillitsreform. Det kan være bra, det, men med respekt å melde tror jeg det trengs mer enn en tillitsreform. Dette står jo i veien for å utnytte de 78 mrd. kr som Stortinget bevilget, på en effektiv måte. Og når man samtidig konkluderer i proposisjonen med at det ikke er rom for å ta ut økt effektivisering, må man jo spørre om man bruker kraftig nok lut for å få systemet organisert på en bedre måte.

Jeg må konstatere at det er langt mellom det som leveres i dette forsvarsbudsjettet, og det Senterpartiet valgte å gå ut av forhandlingene med i den gjeldende langtidsplanen. Da var det snakk om luftvern. Det var snakk om en brigade i Sør-Norge. Jeg ser ikke spor av dette i proposisjonen.

Nå skal det legges fram en forsvarskommisjon. Den og det nye fagmilitære rådet blir jo veldig viktig hva gjelder den framtidige dimensjoneringen av Forsvaret. Jeg har en forventning til denne kommisjonen at den også kommer med konkrete anvisninger om innretningen av vårt framtidige forsvar, og ikke bare en beskrivelse av kjente problemstillinger og utfordringer som Stortinget allerede er kjent med.

Marit Arnstad (Sp) []: Hele årets statsbudsjett er på mange ulike måter preget av den urolige situasjonen vi er oppe i internasjonalt. Det vises kanskje særlig i det budsjettet vi i dag behandler. Det er krig i Ukraina og store forstyrrelser i internasjonale verdikjeder på energi og mat, og i tillegg ser vi økende ulikhet internasjonalt og stormaktsrivalisering.

Jeg tenkte jeg skulle starte litt med økonomi og finanspolitikk. Det har ikke vært noen enkel budsjetthøst, og ting har endret seg fort. Norge preges fortsatt av press i økonomien, lav arbeidsledighet og samtidig økende levekostnader. I en slik situasjon kan en ganske enkelt si det på den måten at finanspolitikken må spille på lag med rentepolitikken. Det handler om den samlede finanspolitikken, men det handler også om dagens budsjett. Derfor har finanspolitikken vært stram, og derfor må det brukes mindre oljepenger enn tidligere.

Derfor er det også så merkelig å høre at flere av partiene i salen i dag ser ut til å ha frigjort seg fra all ansvarlighet de forholdt seg til mens de satt som regjeringsparti. Det legges altså fram løse forslag som beløper seg til 75 mrd. kr. Jeg vet ikke om vi noen gang har hatt løse forslag med den type beløp. Verken Kristelig Folkeparti eller Fremskrittspartiet forholder seg til handlingsregelen i det hele tatt. Det betyr at det ikke gikk lang tid før svært mange partier som var økonomisk ansvarlige i regjering, plutselig har frigjort seg fra hele den økonomiske ansvarligheten. Når en konstaterer det, må en også si at forslagene framstår først og fremst som skuebrød, nærmest som politisk reklame. Jeg er enig med utenriksministeren i at det at disse forslagene ikke får flertall her i dag, ikke kan tolkes som om andre partier er mindre opptatt av verken Ukraina eller bistand.

Prioriteringene i budsjettet konsentrerer seg om tre ting: hjelp og støtte til Ukraina, økte bevilgninger til Forsvaret og økte bevilgninger til bistand. I budsjettavtalen med SV øker regjeringen bistanden med 400 mill. kr, til 44,2 mrd. kr i 2023. Det er 2,9 mrd. kr mer enn ved inngangen til 2022. Regjeringen prioriterer matsikkerhet, klimatilpasning, menneskerettigheter og likestilling. I budsjettavtalen økes også støtten til sivilsamfunn, Afrika og FNs utviklingsprogram.

Jeg syns det er viktig å understreke dette, for samtidig som vi snakker mye om at vi må øke støtten til Ukraina – og det er viktig – må vi også i årets budsjett satse på småskala matprodusenter i utviklingsland. Vi må satse på deres verdikjeder, og vi må satse på en klimarobust utvikling for å bidra til å avhjelpe krigens ringvirkninger, for krigen smitter også over med negative virkninger for land i sør.

Målet for norsk utviklingspolitikk er samfunnsendring. Det er riktig som utviklingsministeren sa i et replikkordskifte: Vi kommer ikke til å kunne bøte på alle problemer, men vi kan bidra til fornuftige endringer på mange områder. Det er endringer vi ønsker å bidra til i norsk bistand, det er ikke veldedighet. De endringene inkluderer både å bekjempe klimaendringer og en kamp mot globale forskjeller og for global matsikkerhet. Det er god sammenheng mellom det vi satser på innen bistand, og det vi har lovet i Hurdalsplattformen.

Jeg har også lyst til på slutten her å kommentere litt av det som har blitt tatt opp fra Høyres side når det gjelder tollfrihet til Ukraina, for det er et interessant spørsmål. I dag har Ukraina allerede stor grad av tollfrihet i sin handel med Norge. Omtrent 95 pst. av det vi importerte siste år, er vel tollfritt, men flere talere har tatt opp spørsmålet om tollfrihet. Det gjenstår kanskje to–tre produkt der det kan være aktuelt. Det er matolje av ulike slag, det er kjøtt, og det er korn.

Senterpartiets holdning er at når det gjelder eksport av korn fra Ukraina, bør den i størst mulig grad gå sørover, ikke nordover. Det bør ikke gå til rike forbrukere i nord; det bør gå til de landene som er mest avhengig av ukrainsk korn, og det er Jemen, Egypt og landene på Afrikas Horn. Det er de som har behov for mer korneksport fra Ukraina. Vi burde heller bruke kreftene på å støtte at en fikk økt, bedret og sikret korneksporten fra Ukraina og sørover, og også gjerne økte midler til Verdens matvareprogram, for å sikre korneksport til landene i sør, framfor å importere mer korn til Norge.

Nils-Ole Foshaug (A) []: 2022 var det året da Putins imperialistiske ambisjoner ble synlige for alle. Jeg håper at 2023 blir det året da disse ambisjonene går til grunne. Men for at det skal kunne skje, må vi og resten av verdens demokratier støtte Ukrainas frihetskamp. Vi må styrke deres evne til å motstå og slå tilbake den russiske militærmakten. For at det skal lykkes, er både sivil og ikke minst militær støtte avgjørende. Det ukrainske folk har vist en enorm kampvilje, men de har også vist at frihet ikke er noe man skal ta for gitt.

Det er derfor bra at regjeringen og Stortinget samarbeider om å forankre et betydelig flerårig norsk bidrag til Ukraina. Som statsministeren har sagt, er vårt utgangspunkt at en ekstraordinær situasjon krever ekstraordinære grep. For Ukraina må vinne denne kampen. Det handler om fundamentale interesser og verdier, og det handler om vår alles trygghet.

Men hva vil det egentlig si at Ukraina skal vinne? I mitt hode betyr det full russisk tilbaketrekning. Det betyr et fritt, uavhengig og demokratisk Ukraina, og det betyr at Russland holdes ansvarlig for både de enorme ødeleggelsene og de ubeskrivelige lidelsene de har påført Ukraina og det ukrainske folk. Foruten våpenstøtte, humanitær hjelp og midler til gjenoppbygging er det således bra at Norge bidrar til at krigsforbrytelser i Ukraina både dokumenteres og etterforskes.

Krigen i Ukraina har også betydning for vår sikkerhet, for denne gangen er ikke krigen noe som rammer langt borte. Den er forårsaket av vårt naboland og foregår i vårt Europa. Det er ikke lenger en selvfølge at vi i Norge ikke skal kunne rammes av krig.

Forsvaret er ikke der det burde være. Det var en konklusjon fra Meld. St. 10 for 2021–2022, som vi behandlet i vår. Selv om den inneværende langtidsplanen har bidratt til å styrke Forsvarets operative evne, er det fortsatt betydelige utfordringer og operative svakheter som krever videre målrettet innsats. Status i gjeldende langtidsplan viser at nytt materiell kommer senere enn planlagt, byggeprosjekter blir dyrere, og vi har utfordringer med å beholde og rekruttere riktig kompetanse. Effektiviseringsplanene var lite gjennomarbeidet og ikke tilstrekkelig forankret.

Det er derfor riktig retning regjeringen tar oss i når den legger opp til en økning i neste års forsvarsbudsjett, en økning på 6,8 mrd. kr mer enn det vi vedtok her i fjor. Regjeringen styrker bevilgningen, både aktivitetsnivået og grunnmuren i Forsvaret, og den sikkerhetspolitiske situasjonen understreker at opptrappingen må fortsette i flere år framover.

Annen verdenskrig førte til den erkjennelse at vi ikke kunne utkjempe en neste krig alene, og NATO har derfor siden 1949 vært en bærebjelke i norsk sikkerhetspolitikk. Ved å ha et troverdig forsvar og en sterk forsvarsallianse har vi unngått krig. Nå som sikkerhetssituasjonen forverres, må vi derfor styrke både egen og alliert forsvarsevne. Derfor leverer regjeringen godt når de i år har tilrettelagt for mer alliert øving og trening samt forbedret infrastruktur til alliert mottak, et arbeid som vil fortsette i 2023. Når Finland og Sverige nå blir medlemmer av NATO, vil det føre til en ny epoke i nordisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og det vil gi rom for et styrket forsvarssamarbeid på tvers av landegrensene.

I en krevende sikkerhetspolitisk situasjon hvor statssikkerheten på ny utfordrer Europa, er det riktig å styrke Forsvaret. De grepene som er tatt i år, videreføres og styrkes i 2023. Det er bra. Men en videre oppbygging av vårt nasjonale forsvar er nødvendig. Vi må øke styrken på egen forsvarsevne og videreutvikle et moderne og balansert forsvar.

Ingjerd Schou (H) []: Krigen i Ukraina har store, direkte konsekvenser – først og fremst for det ukrainske folk, som gjennomgår lidelse, død og usikkerhet. Krigen har også en rekke indirekte konsekvenser, ikke minst i vårt nærområde. I Europa er krigen i ferd med å gjøre varige endringer i sikkerhetsarkitekturen i tillegg til å endre den europeiske bevisstheten. Konsekvensene blir også følt mange andre steder i verden.

Skadene på den ukrainske landbruksproduksjonen og sanksjoner mot Russland gjør at vi mange steder opplever en direkte matkrise. Energiprisene har skutt i været, noe som rammer økonomien i sårbare land ekstra hardt. Denne situasjonen kommer rett etter at verdensøkonomien fikk et pandemisjokk. Vi kan derfor slå fast at krigen i Ukraina og dens konsekvenser forsterker allerede eksisterende kriser.

Det er ikke enkelt å skape et statsbudsjett tilpasset situasjonen i verden når situasjonen er så vanskelig som den er nå. Vi har strammere budsjetter enn på lenge. Vi befinner oss i en tid da vi er nødt til å prioritere mer enn på lenge, og regjeringens prioriteringer er ikke de samme som dem vi fra Høyres side helst skulle sett.

Før SV fikk innført visse reverseringer gjennom sin budsjettavtale, lå det inne kutt i kjernestøtte til FN-organisasjoner som FNs utviklingsprogram og FNs barnefond. Det er positivt at SV fikk snudd disse kuttene. Kjernestøtte gjør at disse organisasjonene kan handle effektivt og fleksibelt, i tråd med sin lokalkunnskap og kompetanse.

Norsk utviklingshjelp må være resultatorientert og gå til langsiktige, effektive tiltak. Vi prioriterer derfor ned tiltak med mindre sikre resultater, og opp utdanning, som vi vet har god effekt. Investering i utdanning er også en investering i utvikling. Millioner av barn har ikke kommet tilbake på skolen etter pandemien, og de fleste av dem er jenter som i stedet for å gå på skolen giftes bort og får barn mens de selv er barn. I vår regjeringstid doblet vi bistanden til utdanning. På ett år har Støre-regjeringen mer enn halvert den og trukket tilbake langsiktige forpliktelser Stortinget allerede har vedtatt. Vi foreslår å øke utdanningsbistanden med 100 mill. kr.

Til sist vil jeg understreke at det er fullt forståelig at hjelp til Ukraina vil ta en svært stor del av den norske utviklingshjelpen i 2023. Høyre mener Norge skal ligge i front og samarbeide med våre allierte om å gi militær, økonomisk, humanitær og politisk støtte til Ukraina. Regjeringen har varslet flerårig støtte, som skal forhandles frem i Stortinget våren 2023. Dette anser vi som viktig og naturlig.

Samtidig vil jeg understreke at Norge må samarbeide om hjelpen vi skal gi, og dette samarbeidet vil i stor grad knytte seg til EU. Kunnskap om Europa og EU er viktigere enn på lenge. Jeg vil derfor avslutte med å nevne at vi i vårt alternative budsjett foreslo helt å reversere regjeringens kutt til EU-opplysning, og at vi vil beholde et eget tilskudd til europapolitisk forskning, i stedet for at det legges i en stor sekkepost sammen med annen forskning.

Det er store endringer i Europa som både skyldes krigen i Ukraina og behovet for tettere europeisk samarbeid. Når tempoet og dybden i EU-samarbeidet øker, blir også konsekvensene av vårt utenforskap tydeligere, og sårbarhetene våre øker. Da trenger vi både kunnskap og forskning som kan bidra til å ivareta norske interesser.

Presidenten []: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringens forslag til svalbardbudsjett for 2023 reflekterer de lange linjene i norsk svalbardpolitikk. Det er en stor styrke i forvaltningen av Svalbard at målene for svalbardpolitikken ligger fast, og har ligget fast over tid.

Forslaget til budsjettramme for 2023 er på 581,9 mill. kr. 2022 har vært preget av gjenåpning og gjenopptagelse av mye av aktiviteten fra tiden før pandemien. Næringslivsaktiviteten på Svalbard, i særdeleshet reiselivsaktiviteten, har startet arbeidet med å reise seg etter to vanskelige år. Samtidig tydeliggjør veksten i aktivitet at det er behov for å se på ulike deler av regelverket.

Som følge av Russlands krig mot Ukraina er den bilaterale kontakten og samarbeidet med Russland redusert til et minimum. Sysselmesteren på Svalbard har fra før av jevnlig kontakt med det russiske selskapet Trust Arktikugol og generalkonsulatet i Barentsburg. Det er videreført. De fleste restriktive tiltakene som er innført mot russiske personer og virksomheter, er gjort gjeldende også for Svalbard. Unntakene fra dette har sammenheng med våre folkerettslige forpliktelser.

Regjeringen har innført personkontroll og kontroll med vareførselen til og fra Svalbard. Sysselmesteren kan nå kontrollere identiteten til reisende til og fra øygruppen, og tolletaten kan gjennomføre kontroll med varer som blir ført inn til eller ut fra Svalbard. Kontrollen er nødvendig for å hindre grensekryssende kriminalitet, for å ivareta offentlig orden og for å sikre oppfyllelsen av våre internasjonale forpliktelser.

En samlet komité understreker i innstillingen at det er viktig at regjeringen fortsetter arbeidet med å sikre at Longyearbyen skal være et norsk lokalsamfunn og administrasjonssenter som er levedyktig, i tråd med målet om å opprettholde et norsk samfunn på øygruppen. Da må Longyearbyen være et trygt sted å bo. Folk og eiendom må sikres, både mot snøskred og sørpeskred. Derfor vil regjeringen sikre området under fjellet Sukkertoppen. Arbeidet ble påbegynt i 2019 og er ventet ferdigstilt i 2023. Skredsikring i Arktis er krevende, og det er vanskelig å forutse framtiden i prosjekter som i stor grad er nybrottsarbeid.

I nysalderingen har regjeringen også foreslått å øke bevilgningen til skredsikringsarbeidet i Longyearbyen med 20 mill. kr, i form av økt bevilgning og økt bestillingsfullmakt til NVE. Fram til skredsikringsarbeidene er ferdige, er de viktigste tiltakene skredvarsling og evakuering av befolkningen.

Justis- og beredskapsdepartementet inngikk i fjor kontrakt om felles operasjon mellom den nye redningshelikopterbasen i Tromsø og Sysselmesterens helikoptertjeneste. I april ble operatørskiftet gjennomført. Felles leverandør vil gi synergieffekter i form av høyere kvalitet og økt robusthet og tilgjengelighet, og i tillegg vil vi få stordriftsfordeler gjennom det.

Frode Jacobsen (A) []: Det gjorde sterkt inntrykk å sitte i Oslo rådhus lørdag og høre de tre vinnerne av årets fredspris holde sine nobelforedrag – å høre fra dem som kjemper en tøffere kamp enn det vi gjør her, samtidig som vi vet at de også kjemper for oss. Da skal vi være der for dem i kampen for fred, frihet, demokrati og menneskerettigheter, som ved siden av retten til mat er det mest grunnleggende for oss mennesker.

Årets prisvinnere representerer sivilsamfunnet i sine hjemland. De har lenge gjort en stor innsats for å dokumentere krigsforbrytelser, brudd på menneskerettigheter og maktmisbruk. De viser sivilsamfunnets betydning for fred og demokrati, og med Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina som et dystert bakteppe har jobben som fredsprisvinnerne gjør, dessverre fått økt aktualitet.

Det er ikke til å komme bort fra at årets debatt om budsjettet på utenriks- og forsvarsområdet her i Stortinget blir annerledes enn vi har hatt kanskje noen gang. Det har bare gått ti måneder siden Russlands angrep på Ukraina. Det er krig på vårt eget kontinent. Vårt naboland i øst har gått til angrep på en annen av sine naboer. Dette har selvsagt stor betydning også for oss.

I en urolig verden skal Norge være til å stole på. Vi skal vise solidaritet med resten av verden gjennom bistand til de fattige, og vi skal være en pålitelig alliert i NATO, fordi vi vet at våre sikkerhetspolitiske utfordringer gjør det nødvendig for oss ikke å stå alene.

Fotballaget som jeg har et lidenskapelig forhold til, har som sitt motto: «You’ll never walk alone.» Jeg mener dette er noe vi kan leve etter på mange områder i livet, både som enkeltmennesker og som land, og for meg handler dette også om Norge og vårt forhold til resten av verden.

De store utfordringene verden står overfor, handler om klima, tap av natur, energi og fattigdom. Norge alene kan ikke løse disse utfordringene. De krever at vi ikke går alene, men at vi finner sammen med andre for å løse utfordringene – også i NATO. Norge skal selvsagt fortsette som medlem i NATO. Partiet Rødt ønsker Norge ut av NATO. Da er det litt rart at partiet gjør det ved å kutte ut kontingenten gjennom budsjettbehandlingen. Rødt burde kanskje snakke høyere om også denne delen av politikken sin. Det er en politikk som gir mindre trygghet og mindre samarbeid.

Regjeringspartiene har all grunn til å snakke høyt om Norges bistandsinnsats. Vi øker bistandsbudsjettet, og gjennom enigheten med SV legges det opp til et bistandsløft neste år for å øke støtten til Ukraina. Det er bra, og jeg gleder meg til fortsettelsen, også av dette arbeidet.

Hårek Elvenes (H) []: Fortellingen til Rødt og SV om at forsvarsbudsjettet styrkes gjennom å redusere antall kampfly, er både feil og inkonsekvent. Det er inkonsekvent av den grunn at en samlet komité – og «en samlet komité» innebærer faktisk SV og Rødt – skriver i sine merknader at Norges forsvarsevne må baseres på en langsiktig og systematisk tråd, basert på et fagmilitært råd.

I sitt fagmilitære råd til langtidsplanen for 2013 til 2016 anbefalte forsvarssjefen 52 kampfly. Hvilket fagmilitært råd Rødt baserer seg på, hadde vært veldig interessant å få en klarhet i. Dette er altså hovedkampsystemet i Forsvaret, som det ligger nøye analyser bak, som tilsier et antall på 52. Det er de nasjonale behovene som er dimensjonerende, og det er antallet fly som trengs i en høyintensiv luftkampstrid.

Så uttalte representantene fra SV, og SV skriver det også i sine merknader, at nå må man prioritere rett i forsvarspolitikken. Kan SV forklare meg hvorfor det er riktig å redusere antall kampfly? Og kan Rødt forklare enda mer hvorfor det er riktig å redusere med tolv kampfly? Det vil bety en formidabel svekkelse av vårt hovedkampsystem, som det er nøye utredet behov for.

Jeg merker meg at i proposisjonen er man opptatt av å anskaffe de nye maritime helikoptrene i en felles anskaffelse, med nye helikoptre til Hæren og spesialstyrkene. Det er i utgangspunktet en fornuftig tanke, men behovet for nye maritime helikoptre er prekært. Verken Kystvakten eller fregattvåpenet har nå de helikoptrene som de skulle ha hatt for lengst.

Vi er alle enige i beslutningen om at det var riktig å heve den kontrakten, men jeg vil henstille til ministeren at han gjør sitt ytterste for å se på om det er mulig å frakoble anskaffelsen av nye maritime helikoptre fra de to andre helikopteranskaffelsene. Behovet er så prekært. Vi mangler antiubåtkapasitet. Vi har allierte for at vi skal komme hverandre til unnsetning under ulike omstendigheter, og dette kan være en omstendighet der de allierte muligens kan bidra til at vi får de maritime helikoptrene på plass tidligere enn et slikt felles anskaffelsesløp etter alle solemerker vil gi.

Sofie Høgestøl (V) []: Utenriks og forsvar er to av Venstres hovedsatsinger i vårt alternative statsbudsjett. Venstre foreslår å øke finansieringen av langtidsplanen for Forsvaret med 850 mill. kr. Det er mer enn Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Norges, og Europas, sikkerhetspolitiske situasjon er fundamentalt og varig endret. Det har konsekvenser også for vår egen sikkerhet, og vi mener at det må føre til en økt prioritering av Forsvaret i tiden framover. Putins kommersielle krig mot Ukraina og hybridkrig mot Europa har synliggjort hvor viktig det er at Forsvaret håndterer et bredt spekter av trusler mot norsk sikkerhet, suverenitet og handlefrihet.

Venstre mener at noen viktige satsingsområder for Forsvaret det neste året vil være å holde et forholdsvis høyt aktivitetsnivå i tråd med beredskapshevingen, bedre Forsvarets evne til å avdekke og varsle om digital angrep mot Norge, øke andelen av heimevern som øves og øke bemanningen rundt våre F-35 kampfly.

Vi kan ikke se på at Norges største offentlige investering noensinne ikke fungerer på grunn av manglende tilgjengelig arbeidskraft. Samtidig ser Venstre fram til resultatet av Forsvarskommisjonens arbeid samt det fagmilitære rådet som kommer til våren. Når så mange rammebetingelser for norsk sikkerhetspolitikk har blitt endret, slik som Sverige og Finlands inntreden i NATO, er det naturlig å se på om vi også må gjøre endringer i innretning eller prioriteringer i vårt eget forsvar. Det er viktig at vi utvikler et forsvar som kan beskytte oss mot framtidige trusler.

I Venstres alternative budsjett for forsvarssektoren har vi også lagt vekt på forskning og utvikling. Vår foreslåtte reversering av regjeringens kutt i FoU-midler vil bidra til at små og mellomstore bedrifter kan fortsette å utvikle den våpenteknologien som Norge, og for så vidt også Ukraina, trenger. Jeg synes det er synd at regjeringen ikke fant rom til å gjøre samme prioritering, når vi ser at så mange partier ønsket å prioritere dette i sine alternative statsbudsjetter.

Samtidig har Venstre også foreslått å øke bevilgningen til åpent tilgjengelig sikkerhetspolitisk forskning. De nye sikkerhetspolitiske rammebetingelsene må gjøres til gjenstand for økt analyse og forskning, som igjen vil gjøre det lettere å ta gode og kunnskapsbaserte beslutninger om Norges utenriks- og sikkerhetspolitiske veivalg framover.

EOS-tjenesten utgjør viktige sikkerhetspolitiske kompetansemiljøer i Norge. Når vi befinner oss i en sikkerhetspolitisk krise, er det gode grunner til at deres budsjett økes, og Venstre er ikke imot det. Men vi mener at det er viktig parallelt å styrke åpent tilgjengelig sikkerhetspolitisk forskning, slik at ikke regjeringen, Forsvaret og andre som har tilgang på graderte vurderinger, ender opp med en annen virkelighetsbeskrivelse enn f.eks. næringslivet og partier som ikke er i regjering. Det kan også være et langsiktig problem for EOS-tjenestene i seg selv og deres analyser dersom de år for år i stadig mindre grad får nasjonale miljøer i sin egen størrelsesorden å bryne analysene sine mot.

Derfor øker Venstre FoU-bevilgningen i sitt alternative budsjett.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Regjeringen har foreslått en omdisponering av om lag 1,3 mrd. kr fra investering til drift for merutgifter til både energi, drivstoff og valuta i 2022. Jeg vil bare presisere at av dette utgjør valuta om lag 136 mill. kr og ikke 685 mill. kr, som Høyre har skrevet i en merknad i innstillingen.

I dagens sikkerhetspolitiske situasjon vektlegger man å opprettholde aktivitetsnivået i Forsvaret, og for å unngå å ta grep som reduserer aktiviteten for å kompensere for merutgifter, er det viktig at man omdisponerer midlene innenfor forsvarsrammen. Det er positivt, og det viser handlingskraft ut fra den spesielle situasjonen vi er i nå. Så lenge investeringsbudsjettet håndteres likviditetsmessig i 2022 uten vesentlige konsekvenser, vil jeg bare gjenta at løpende vurderinger mellom drift og investering i den type situasjon vi er i nå, håper jeg inderlig at regjeringen vil fortsette med. Det viser handlekraft.

Den faktiske økningen til Høyre som har blitt lagt inn i innstillingen, er vel nærmere 500 mill. kr enn 1,4 mrd. kr, når man har tatt høyde for ABE-kutt, og at staten selv skal dekke 0,5 pst. av egen lønns- og prisvekst. Det er positivt at budsjettet øker, men det er også viktig at man får fram de reelle tallene.

Det har vært noen diskusjoner om 2-prosentmålet til NATO, og jeg vil presisere at i 2020 nådde vi det målet. Det betød ikke at vi skulle slutte å styrke forsvarsbudsjettet. Vi måtte fortsette å strebe etter langsiktig balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og økonomiske rammer. I 2023 har vi et forsvarsbudsjett på 75,8 mrd. kr, en økning på 6,8 mrd. kr, og mest sannsynlig, på grunn av inflasjon og høy olje- og gasspris, vil vi muligens være på dette NATO-målet på 1,55 pst. Det viser bare at tall kan brukes i mange sammenhenger, men det er også viktig at 2-prosentmålet er en målsetting i NATO som vi skal jobbe mot.

Til slutt: Meld. St. 10 for 2021–2022 viser mye av det representanten Elvenes påpekte i sitt innlegg. Denne regjeringen har ikke skjøvet noe under teppet. Man har i denne meldingen påpekt hva som er de store utfordringene. Mye av det var en arv etter forrige regjering, men mye av det er også klare målsettinger som man skal gjøre noe med, og det har denne regjeringen gjort ved at man ønsker å ta fatt i problemstillingene.

Ingjerd Schou (H) []: Mine hjemtrakter, Østfold, er vertskap for en av Luftforsvarets viktigste baser, Rygge flystasjon. Rygge opplevde gjennomgående en vekstperiode under Solberg-regjeringen.

I 2018 gjenopprettet Solberg-regjeringen 134 Luftving på Rygge, med ansvar for bl.a. 335 skvadron og Hercules-flyene. I 2020 ble helikoptrene på Rygge organisert i en avdeling kalt SOAS 339 skvadron, til støtte for spesialstyrkene. De neste årene skal det bygges ytterligere opp på Rygge, bl.a. med nye helikoptre til spesialstyrkene.

Rygge har blitt en helt avgjørende base hva gjelder å håndtere alvorlige anslag mot nasjonen der politiets beredskapstropp, Forsvarets spesialstyrker og helikoptre må kunne reagere svært hurtig. Som østfolding mener jeg det er svært gledelig at Rygge nå spiller en nøkkelrolle i landets beredskap.

Nylig besøkte jeg Rygge og så hvordan Kongsberg Aviation Maintenance Services AS, KAMS, har bygget opp sin virksomhet der. KAMS’ røtter kan spores tilbake til Luftforsvarets hovedverksted, som for om lag ti år siden ble omdannet til statsforetaket AIM Norway.

I november 2015 igangsatte Forsvarsdepartementet en prosess for å omdanne AIM Norway fra statsforetak til aksjeselskap. Selskapet KAMS så dagens lys etter at AIM i 2018 ble solgt til Kongsberg Defence & Aerospace.

Å omdanne Luftforsvarets hovedverksted til en stor og svært konkurransedyktig bedrift under Kongsberg Defence & Aerospace har vært en suksesshistorie. KAMS har lyktes med å konkurrere til seg en rekke viktige vedlikeholdsoppdrag internasjonalt, bl.a. som ett av de fem globale vedlikeholdsdepotene for motoren til kampflyet F-35. Samtidig forblir bedriften avgjørende for vedlikehold av Luftforsvarets fly og helikoptre.

Slik legger vi strategisk viktig vedlikehold av norske kampfly og helikoptre til Norge, samtidig som vi får kapasitet til å understøtte allierte med vedlikehold av deres fly og helikoptre. For meg er det også veldig gledelig at dette betyr mange flere arbeidsplasser i Norge, i Østfold, og mer aktivitet til nettopp Rygge framover.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Det var representanten Elvenes’ første innlegg som gjorde at jeg ønsket å tegne meg, men først en kommentar til innlegg nummer to fra representanten Elvenes, knyttet til maritime helikoptre. Jeg vil oppklare den saken ørlite grann.

Punkt nummer én: Vi er enige om at vi definitivt har behov for maritim helikopterkapasitet så fort som mulig, og vi jobber systematisk for å uteske hvilke muligheter vi har for det. Det er altså ikke snakk om en felles anskaffelse med helikopterprosessen for Hæren og spesialstyrkene, og sånn sett heller ikke behov for å frakoble den prosessen, men vi har skrevet at vi vil vurdere dette i en helhetlig sammenheng. Nå går den prosessen parallelt, og da kan det i den grad det kan være noe å hente på å se det i sammenheng, være fornuftig å gjøre nettopp det.

Så til det første innlegget: Det er tre forhold jeg ønsker å kommentere der. Først er det det Elvenes tok opp når det gjelder behovet for en tillitsreform og styringsendringer i sektoren. Jeg skulle ønske Elvenes og Høyre ga sin positive støtte til det arbeidet. Det gjøres utrolig mye bra arbeid i Forsvaret og forsvarssektoren, men vi har likevel beskrevet noen systemiske utfordringer som vi må ta tak i, og som ikke har dukket opp i år. Det er gjort ting tidligere år også for å se på hvordan vi styrer sektoren bedre, men det har ikke vært tilstrekkelig. Vi må se på hvordan vi får mest mulig ut av ressursene vi har. Det er mye å si om det. Det henger også i hop med arbeidet med modernisering og effektivisering, som heller ikke fikk den forankringen og den starten det burde hatt. Det var det ene.

Det andre handler om Høyres styrking av forsvarsbudsjettet. I likhet med representanten Bengt Fasteraune vil jeg i den sammenhengen vise til at det samtidig ligger betydelige kutt der som i realiteten er rammekutt på budsjettet. Den milliarden Høyre foreslår i styrking av forsvarsbudsjettet, er i realiteten bare halvparten så stor.

Til slutt til spørsmålet om Gul bok: Regjeringen styrker forsvarsbudsjettet reelt med 4,5 mrd. kr i forhold til saldert budsjett 2022. At ekstraordinære bevilgninger i 2022 som følge av krigen i Ukraina, både for å styrke eget forsvar og for å hjelpe Ukraina, skal brukes i en fortelling om svekkelse av forsvarsbudsjettet for neste år, er spesielt.

Regjeringen fortsetter opptrappingen av bevilgninger til Forsvaret neste år i tråd med langtidsplanen og vel så det. I tillegg har vi med oss til neste år varige effekter av ekstrasatsinger i 2022, som bedre fasiliteter for alliert mottak og trening, mer ammunisjon og styrket lagerbeholdning for øvrig. Regjeringen har ved flere anledninger i år foreslått økte bevilgninger til forsvarsformål, og det svekker ikke betydningen av økningen for neste år.

Guri Melby (V) []: Jeg tegnet meg først og fremst for å kommentere noen av de innleggene som har vært i debatten knyttet til våre forslag til nysalderingen av budsjettet.

For det første, til påstanden om at dette kommer helt uventet, over bordet: Det medfører ikke riktighet. Dette forslaget ble varslet allerede 15. november da vi la fram Venstres alternative budsjett, både med behørig medieomtale og også skriftlig i vårt eget budsjett. Men akkurat da, på det tidspunktet, var det umulig for oss å gå ut med en sum, fordi vi da ikke visste hva slags profitt vi ville ende med knyttet til nysalderingen, og vi hadde behov for å vente på det tallet.

I tillegg må jeg innrømme at jeg hadde et lønnlig håp om at regjeringen enten ville varsle noen konkrete bevilgninger gjennom nysalderingen, i møtet med statsministeren som det ble innkalt til forrige fredag, eller at det ville komme en enighet med SV som sikret bevilgninger til Ukraina og til den svært krevende globale situasjonen vi står i nå, med store, akutte behov. Det gjelder både militær og sivil støtte til Ukraina og globale behov som har blitt kraftig forsterket på grunn av krigen.

Representanten Arnstad omtalte 75 mrd. kr som en historisk høy sum, og ja, det er det helt sikkert. Jeg sitter ikke med oversikten over hva slags bevilgninger som har vært gjort historisk sett i forbindelse med endringer av budsjettet. Men det som også er historisk høyt, er overføringen det legges opp til til Statens pensjonsfond utland, som for 2022 er fire ganger så høy som den var for 2021, og som er den desidert største noensinne.

Så har jeg lyst til å understreke at jeg ikke betviler noen av de andre partienes støtte til Ukraina i den situasjonen vi står i nå. Den har vært tydelig gjennom hele dette året. Det er jeg glad for, og det er veldig, veldig viktig. Dette handler for Venstre om å bruke en helt unik mulighet som Norge har, til å gi en solid støtte i en veldig krevende situasjon. Det vi vet, er at kostnadene ved ikke å bidra med det vi kan, faktisk kan ende med å bli veldig mye større.

Når det gjelder de akutte behovene: I dag talte president Zelenskyj til den internasjonale giverlandskonferansen for Ukraina i Paris. Der ba han bl.a. om 8,4 mrd. kr innen veldig kort tid for å sikre Ukrainas energisektor. Behovene er enorme nå som vinteren har kommet. Det er minusgrader i store deler av landet, og tolv millioner innbyggere står uten strøm. Det er klart at den pakken som regjeringen har foreslått sammen med SV, handler om gjenoppbygging – den handler om de langsiktige behovene. Den pakken som vi foreslår, handler om akutte behov som vi vet vil være der, og som Norge har en helt unik mulighet til å ta en lederposisjon for å være med på å gjøre noe med.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Det går mot slutten av debatten, men jeg har lyst til å peke på et par temaer som har vært omtalt.

Det ene er spørsmålet jeg hadde til utenriksministeren om Putin og det russiske lederskapet skal stilles til ansvar i et eventuelt tribunal. Utenriksministeren svarte det samme i replikken som hun svarte til NRK på søndag, nemlig at de ansvarlige skal stilles til ansvar. Jeg mener det er viktig at Norge sender et veldig tydelig signal om at dette også naturligvis skal gjelde det russiske lederskapet, som er ansvarlig for den blodige og brutale angrepskrigen mot Ukraina.

Så er jeg også opptatt av å snakke om de framtidige forsvarsbudsjettene og langtidsplanene, for som forsvarsministeren helt riktig sier: Dette er en planleggingshorisont som strekker seg relativt langt fram, av naturlige årsaker. Med det vi har snakket om her i dag, om viktigheten av styrkede forsvarsbudsjetter, viktigheten av forbedret operativ evne, må jeg si at jeg er overrasket over de signalene regjeringa sender i forbindelse med mandatet for et nytt fagmilitært råd. For det første ble dette mandatet lagt ut på nett en sen fredag ettermiddag, i stedet for, som vi gjorde i våre to runder, å ha en stor pressekonferanse hvor det også går an å stille spørsmål. Det som overrasker meg, er at mens de to foregående fagmilitære rådene har hatt som mandat å utrede ulike varianter av økte budsjettildelinger, foreslås det nå i mandatet at en av utviklingsbanene forsvarssjefen bes om å utrede, er «en utviklingsretning med et bevilgningsnivå lavere enn forutsatt i vedtatt langtidsplan». Jeg er veldig undrende til hva poenget er med å sende det signalet i den situasjonen vi er i nå. Det ble ikke sendt noen sånne signaler i Solberg-regjeringas tid, og jeg syns det er rart at det kommer akkurat nå.

Til forsvarsministerens poeng om effektivisering og avbyråkratisering: Det er viktig i alle sammenhenger, og det er også lagt inn i vårt budsjettalternativ, men det er altså ca. 1 mrd. kr utover det. Men også i mandatet til det fagmilitære rådet står det at forsvarssjefen bes om å se på å realisere allerede vedtatte effektiviseringsplaner, pluss å se på områder med ytterligere effektiviseringspotensial utover vedtatte planer. Det kan ikke bety annet enn at også denne regjeringa er opptatt av at man skal bruke midlene effektivt, og at man legger til grunn, akkurat som vi gjorde, at det selvfølgelig skal være sånn at midler som frigjøres i forsvarssektoren, også skal kunne brukes til høyere prioritert aktivitet i forsvarssektoren.

Avslutningsvis: Jeg vil slutte meg til det Åsmund Aukrust sa i sitt innlegg knyttet til særlig de diplomatene som nå har vært ute på veldig krevende steder i år, kanskje særlig i Kyiv, men også i naboland, og som har håndtert en veldig vanskelig situasjon. De fortjener, i likhet med våre soldater som er ute i ulike oppdrag, både med å vokte Norge og med å være ute med våre allierte, en ekstra anerkjennelse i dag.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Det sistnevnte taler sa, slutter selvfølgelig alle opp om. Det er ikke nødvendig for alle partier å gjenta at man setter pris på jobben som nordmenn gjør ulike steder, når det gjelder både Ukraina og hjelp andre steder. Det støtter selvsagt Fremskrittspartiet også.

Min grunn til å komme opp hit nå var representanten Arnstad, som ramset opp noen partier som ikke forholder seg til handlingsregelen. Jeg vil minne representanten Arnstad om at Fremskrittspartiet forvaltet handlingsregelen i inneværende år, og også for neste år. Vi bruker faktisk mindre enn regjeringen. Regjeringen kjøpte også noe skog på Meråker for 2,65 mrd. kr etterpå. Så når vi snakker om pengebruk, kan representanten titte litt på sin egen regjering. Man kan diskutere hvorvidt det er fornuftig å holde seg til handlingsregelen, men det er i hvert fall hva vi har gjort i år, og vil til neste år.

Vi har prioritert annerledes. Vi har prioritert vanlige folk, som regjeringen lovet å gjøre. Det er det som har vært vårt utgangspunkt for vårt alternative statsbudsjett. I tillegg har vi altså styrket Forsvaret. Først har vi styrket Forsvaret med 1 mill. kr til Det frivillige Skyttervesen. Vi har styrket driftssiden med 200 mill. kr, og vi har styrket investeringer med 1,4 mrd. kr.

Til slutt: Venstres lekepenger er interessant. Aldri har begrepet «full sjømann» vært mer relevant enn når man leser disse forslagene. Det må være verdensrekord i bruk av penger på to uker. Det varsles at dette ble sagt i november. Det gjør det ikke noe mer realistisk av den grunn, når beløpene fortoner seg som tigangeren sammenlignet med alle andre.

Det er mulig at Venstre forsøker å vinne debatten om å gi mest mulig hjelp til Ukraina, å være mest sint på Putin eller å være mest barmhjertig. Den diskusjonen synes jeg er ganske useriøs når man opptrer med den type pengebruk. Det vil Venstre merke, og sikkert høre om i årene som kommer, når det gjelder fremtidige budsjetter og når de skal salderes.

Presidenten []: Presidenten vil påpeke at beskrivelsen av Venstre ikke sømmer seg i stortingssalen.

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg vil i grunnen følgje opp innlegget til den førre talaren, utan å bruke dei same karakteristikkane tilbake. Det gjeld det som vert kalla Venstres useriøse forslag, om å bruke ein ganske liten del av den ekstraordinære profitten vi har hatt dette året, på ein ekstraordinær hjelpepakke for Ukraina og andre land som er ramma av denne krigen. Eg synest det har vorte sagt mykje rart om det forslaget i løpet av debatten.

Først til representanten Aasrud frå Arbeidarpartiet, som er overraska over at dette kjem no: Dette varsla Venstre for over ein månad sidan. Vi varsla det i finansdebatten, vi varsla det i media, og vi varsla det i det alternative statsbudsjettet vårt. Så eg vil føreslå at Arbeidarpartiet begynner å følgje litt med på det andre parti gjer, og ikkje berre på seg sjølve.

Når det gjeld representanten Marit Arnstad frå Senterpartiet: Det vert sagt at dette er uansvarleg fordi det vil medføre auka oljepengebruk. Ja, det vil det. Men då vil eg minne om at statsministeren sjølv seier at ein no skal gå inn i ein prosess der målet er å auke kraftig støtta til nettopp Ukraina – og ja, det vil medføre auka oljepengebruk, seier statsministeren.

Er det då slik at det einaste ansvarlege er å vente lengst mogleg? Er det slik at dette vert ansvarleg først når ein gjer det ein eller annan gong nærmare sommaren, eller er det berre i dag det er uansvarleg? Det gjev ikkje noka meining for meg, særleg når president Zelenskyj i eit møte i dag sa at det hastar med å få pengar på plass, bl.a. for å hjelpe til med energikrisa som no rammar Ukraina.

Så til det som eg synest er mest oppsiktsvekkjande, og det er innlegga frå utanriksministeren og utviklingsministeren. Viss eg høyrde utanriksministeren rett, sa ho at det ikkje er mogleg å få utbetalt desse midlane. Stemmer det? Er det sant? Viss det er slik at det ikkje er mogleg for utanriksministeren og regjeringa å utbetale meir støtte til Verdas matvareprogram, til UNICEF eller til etablerte EU-ordningar for å støtte Ukraina før nyttår, er det viktig informasjon for Stortinget å få. Då må vi få bekrefta det.

Eg vil leggje til at dette er «kan overførast»-postar. Så om det skulle stemme, er det likevel fullt mogleg å gjere løyvingsvedtaka, og så får ein overføre det like over nyttår dersom det er det som må til. Men det vil uansett vere betre om ein støttar intensjonen enn å måtte vente i månad etter månad, for tida er dyrebar her. Det er difor vi føreslår å overføre desse pengane no, i nysalderinga. Vi meiner det er riktig å gjere det, og det har også å gjere med at vi gjennom dette året har tent svært store pengar på ekstraordinært høge olje- og gassprisar.

Det er ikkje slik at Noreg er ein krigsprofitør på grunn av det, som enkelte seier. Det er vi ikkje, vi samarbeider ikkje med nokon fiende. Vi har likevel tent store pengar som vi ikkje la til grunn at vi skulle tene i budsjettet for i år. Då meiner eg faktisk det er riktig at ein etter måten liten andel av det – sjølv om det er mykje pengar i kroner og øre – vert sett av til ekstraordinær støtte til Ukraina.

Åsmund Aukrust (A) []: Først til Ingjerd Schou, som reagerte på omprioriteringer som regjeringen har gjort: Det er helt riktig at regjeringen har gjort omprioriteringer i bistands- og utviklingspolitikken. Vi sier at vi ønsker mer oppmerksomhet om store samfunnsendringer, og har derfor gjort omprioriteringer. Men også Høyre har gjort store omprioriteringer i sitt budsjett. Det er store kutt til regnskog, til klima, til støtte til sivilsamfunn – som kanskje er noe av det viktigste i den verdenen vi lever i nå – og det er store kutt til Asia og Afrika. Så også Høyre gjør store omprioriteringer, og samlet sett er det kutt til bistand og utvikling med Høyre. Jeg er glad vi har en regjering som har større ambisjoner i utviklingspolitikken.

Så til støtten til Ukraina: Det er ingen tvil om at støtten til Ukraina kommer til å være det største løftet som Europa har gjort siden annen verdenskrig, først ved å sørge for at de vinner krigen og vinner tilbake sin frihet, også ved å beskytte millioner av flyktninger som trenger beskyttelse, og til slutt den enorme jobben med å gjenoppbygge landet. Jeg tror at med en så stor jobb som dette er det egentlig vanskelig å fatte hvor stort ansvar som nå ligger på Europa. Statsministeren vår sier at Norge skal være veldig viktig og spille en avgjørende rolle i dette arbeidet, og akkurat nå er han i Paris sammen med president Macron på en giverlandskonferanse for Ukraina.

Jeg er enig i det som blir sagt om Venstres forslag av de fleste partier, bortsett fra Venstre selv, at dette er en useriøs måte å drive på. Det blir sagt at dette har de varslet. Vel, i saken vi behandler i dag, har ikke Venstre skrevet ett ord om dette til det som er nysalderingen for utenriksbudsjettet. Det skjedde forrige tirsdag. Hva har skjedd siden forrige tirsdag? Har det kommet noen ny informasjon? Nei, det som har skjedd, er at statsministeren har tatt initiativ til et møte, der Venstres leder deltok, og vel også ga positive signaler til det som regjeringen har lagt opp til – til prosessen og at vi skal ha et nytt møte mellom alle partiene på nyåret.

Jeg synes også det er stråmannsargumentasjon når Venstre sier at kostnadene ved ikke å bidra er større enn ved å bidra. Det er jo alle enig i, og det er derfor regjeringen sier at vi skal bidra med et enormt beløp, som vi kommer til å komme tilbake til på nyåret.

La meg til slutt si at jeg også er uenig med Venstre når de argumenterer med at dette skyldes profitten vi har. Betyr det at hvis vi ikke hadde hatt olje- og gassinntekter, skulle vi ikke bidratt? Selvsagt skulle vi bidratt likevel. Det er ikke profitten som er avgjørende, det er behovet som skal være avgjørende.

Hvis det er noe vi har lært av Afghanistan-rapporten og Afghanistan-evalueringen, er det at dette bør gjøres sammen med andre land, det bør være koordinert. Det er mange dilemmaer knyttet til å bruke titalls milliarder kroner på Ukraina og få penger inn. Det kommer til å bli begått feil, men derfor er det viktig at dette gjøres på en koordinert og god måte, og det er ingen koordinert og god måte å komme med 75 mrd. kr som et løst forslag i salen tirsdag 13. desember. Det tror jeg også Venstre vet, og det er vel heller ikke et ønske om at det skal få flertall på den måten Venstre nå legger opp til.

Presidenten []: Hårek Elvenes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hårek Elvenes (H) []: Jeg vil bare gjenta min støtte til tillitsreformen, selv om det er litt uklart hva den egentlig inneholder – det ble jo etterlyst en støtte.

«Forsvarsdepartementet er i gang med å gjøre endringer i roller, ansvar og myndighet mellom departementet og etatene på flere områder.»

Dette er et sitat fra proposisjonen. Det er mulig at det er det som er innholdet i tillitsreformen.

Stortinget imøteser konkretiseringer, gjerne så raskt som mulig.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Eg tenkte eg skulle svara på representanten Elvenes’ førre innlegg – no har han dessverre brukt opp taletida si, men me kan fortsetja diskusjonen på eit seinare tidspunkt. Elvenes spør altså på kva måte SV meiner at me prioriterer rett når me føreslår å redusera antalet F35-kampfly frå 52 til 46, noko som framleis er eit høgt antal. Han lurer på kva slags faglege råd som kan knytast til dette.

Då har eg lyst til å visa til kva luftforsvarssjefen seier om tilstanden i Luftforsvaret, for han seier at han er bekymra for Luftforsvarets operative evne, og at den viktigaste grunnen er at Luftforsvaret manglar personell. Særleg gjeld det F35-miljøet.

Noreg har eit vesentleg lågare antal teknikarar per fly enn det som trengst, og langt lågare enn andre land som har F-35-kampfly. Mens Noreg har tre utøvande teknikarar per flyskrog, har andre land som òg har F-35, mellom 9 og 13 per fly. Den planlagde oppsplittinga og de facto nedlegginga av Forsvarets utdanning av flyteknikarar gjennom flytting av Luftforsvarets skulesenter frå Kjevik vil gjera situasjonen vondt verre.

Forsvarsombodet deler òg bekymringa som luftforsvarssjefen har uttalt, og når Forsvarsombodet seier at dei er bekymra, er det eit sterkt uttrykk. Dei er òg generelt bekymra over personellstrukturen i Forsvaret.

Det hjelper lite å ha mange fly dersom flya må stå på bakken, og SVs prioritering om å flytta pengar frå investeringar til drift og personell er difor ei god prioritering som vil styrkja forsvarsevna.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg får også svare Elvenes på hans utfordring om F-35, ved å vise til hva personellet i Luftforsvaret har sagt de siste dagene: at vi verken har personell til å fly de 40 flyene som vi har per dags dato, eller luftvern til å beskytte dem. På budsjettet for neste år går det ut 2,5 mrd. kr til fly som vi verken har personell til å bruke eller kan beskytte, og så ytterligere 1,6 mrd. kr i 2024. Disse pengene ønsker Rødt heller å bruke på en kraftig oppgradering av Norges luftvernbeskyttelse av både sivilbefolkning og forsvarsanlegg, inkludert gjeninnføring av luftvern for hovedstaden. Vi ønsker også å bruke disse pengene på langtrekkende luftvern. Både luftvern og langtrekkende artilleri er anbefalt av forsvarssjefen.

Så er det vel litt mer nyansert det som Elvenes påstår om F-35-investeringen, at den kun handler om nasjonale behov. Vi vet jo at Luftforsvaret øver på internasjonale operasjoner med F-35, og at deltakelsen internasjonalt var en sentral del av beslutningsgrunnlaget for anskaffelsen av F-35, som for øvrig er norgeshistoriens dyreste skattefinansierte investering, og hvor driftskostnadene ikke vil bli moderate, for å si det sånn.

Den amerikanske riksrevisjonen har gjentatte ganger påpekt at kampflyet på grunn av feil og mangler blir stående altfor mye på bakken, og at det er sterk tvil om hvorvidt forutsatt operativ evne noen gang blir nådd med dette flyet – hilsen den amerikanske riksrevisjonen. Sjefen for USAs luftforsvar uttalte at flyets driftskostnader er så høye at det ikke egner seg til vanlig bruk av kampfly. Derfor kan jeg berolige Elvenes: Vårt forslag om ikke å gå videre med å kjøpe ytterligere fly, bygger bl.a. på det som er uttalt fra den amerikanske riksrevisjonen, og også på det som i hvert fall jeg vil anse som troverdige meldinger fra personell i det norske luftforsvaret om at vi ikke har mannskap til å bruke de 40 flyene vi har per dags dato, eller vil ha ved utgangen av 2023, og heller ikke har luftvern til å beskytte disse ekstremt dyre flyene. Forslaget vårt om å satse på luftvern og langtrekkende artilleri bygger altså på bl.a. det forsvarssjefen har etterlyst. Han sa så sent som 1. november i år at øverst på hans ønskeliste står nettopp luftvern.

Presidenten []: Representanten Guri Melby har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, avgrenset til 1 minutt.

Guri Melby (V) []: Jeg må si at jeg reagerer ganske kraftig på påstander om at bevilgningen som Venstre foreslår, kun handler om å vinne debatten, og at det er useriøst. Jeg tror det er veldig få som ville anbefalt å foreslå å sende 75 mrd. kr ut av landet hvis man skal vinne velgere. Det finnes langt mer populistiske ting vi kunne gjort med disse pengene hvis det var det det handlet om. Dette handler om en veldig alvorlig situasjon med svært store, akutte behov, og det som er unikt for Norge, er at vi er et av svært, svært få land i verden som faktisk tjener penger i denne situasjonen. Vi har sett at andre NATO-land og andre land som bidrar, må ta opp lån for både å øke sin militære støtte og sin humanitære støtte.

Og til representanten Åsmund Aukrust: Europa kommer til å bli stilt overfor store prøver, men fram til nå er det USA som har bevilget desidert mest – 500 mrd. kr har de bidratt med. Det at Norge med sin enorme profitt i år skal bidra med 75 mrd. kr, er ikke useriøst. Det er rett og slett det eneste riktige å gjøre.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Neste taler er statsråd Ine Eriksen Søreide. Nei – det skal være representanten Eriksen Søreide.

Representanten Ine Eriksen Søreide har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, avgrenset til 1 minutt.

Ine Eriksen Søreide (H) []: President, det passet for så vidt ganske bra, for det jeg skal si nå, tror jeg jeg sier også på vegne av statsrådene.

Det er viktig å understreke overfor både Rødt og SV at valget av F-35 er et veldig godt begrunnet valg. Antallsanalysen er både gjort og bekreftet ut fra hvilken operativ ambisjon man har med flyene. Og ikke minst er det også viktig å understreke at man ikke anskaffer kampfly til Luftforsvaret, men til hele Forsvaret. Det er avgjørende viktig for luftromskontrollen, for at Hæren skal kunne operere, for at Sjøforsvaret skal kunne operere, og for at vi skal kunne operere godt sammen med allierte for å forsvare vårt territorium. Jeg tror nok at hvis man gjorde antallsanalysen igjen i dag, er sannsynligheten ganske stor for at det heller hadde økt behovet enn å redusere det.

Jeg hadde tenkt å si noe om Svalbard også, men det rakk jeg ikke denne gangen. Jeg vil likevel si at vi deler de vurderingene som justisministeren gjør knyttet til både svalbardbudsjettet og økt behov for kontroll.

Presidenten []: Representanten Bengt Fasteraune har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Jeg leste en artikkel i DN som var skrevet av Hårek Elvenes. Der skriver han: «En miks av lette og tunge avdelinger i kombinasjonen av gammel og ny teknologi har gitt fleksibilitet og utholdenhet» i Ukraina. Han mener at pensjonert og effektivt materiell donert til Ukraina gir stor effekt.

Jeg deler akkurat det synet til Elvenes. Det er svært viktig, når man nå har gitt et oppdrag til forsvarssjefen gjennom et fagmilitært råd der det står helt konkret at utholdenhet og volum skal vurderes. Når vi i tidligere debatter, før vi satt i regjering, snakket om Brigade Sør, var det ikke noen stor åtgaum fra Høyre for de tankene der, men utholdenhet og volum, samtidig som vi nå har vedtatt en forsvarslov som sier noe om fleksibiliteten til vernepliktsreserven, hvis man skal bruke det begrepet, kan gi sånne løsninger i framtiden.

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg teikna meg igjen fordi representanten Aukrust spurde kva som er nytt sidan førre tysdag. Ja, det som iallfall ikkje er nytt, er at regjeringa og SV har sagt at ein vil ha ei brei einigheit om støtte til Ukraina og ekstraordinære løyvingar. Det vart klart den 29. november, og allereie to veker før det sa Venstre at vi ønskte å fremje det forslaget vi fremjar i dag.

Då er det interessant, synest eg, at Arbeidarpartiet ved sin talsperson seier at dei ikkje er einige i at fordi Noreg har ekstraordinært store inntekter på grunn av det som no skjer i denne krigen, har vi eit ekstraordinært ansvar for å bidra meir. Det er eg rett og slett ueinig i. Eg synest vi skal bidra meir, og meir enn det andre land gjer, fordi vi tener mykje meir på den situasjonen vi no er i. Men det er tydelegvis ei ærleg ueinigheit mellom Arbeidarpartiet og Venstre.

Det eg er einig med representanten i, er at Noreg ikkje må drive åleinegang, men gjere ting gjennom samarbeid med andre land. Nettopp det er grunnen til at vi føreslår å gjere dette gjennom multilaterale mekanismar. Vi føreslår å løyve pengar til Verdas matvareprogram, til UNICEF, til EUs ulike mekanismar. Så då kan representanten rett og slett ikkje ha lese forslaget, og det vil eg anbefale å gjere før ein kritiserer det.

Så vil eg eigentleg gjenta oppmodinga mi til utanriksministeren – som eg ser har teikna seg, og det er bra. Tidligare i debatten sa ho at det ikkje vil vere mogleg å overføre desse pengane som Venstre føreslår å overføre til Verdas matvareprogram, til UNICEF, til EU-mekanismar. Eg synest det er av interesse for Stortinget å få oppklart om det stemmer – er det umogleg å gjere det, eller er det mogleg å gjere det på dei tre vekene som står att av dette året? Og skulle det ikkje vere mogleg, er dette overføringspostar, og ein kan uansett løyve pengane.

Eg registrerer at regjeringa synest det er fullt mogleg, gjennom nysalderinga, å gje milliardar til kommunane, til Forskingsrådet, til kriminalomsorga og, no sist i går, til sosialhjelp. Men det å gje pengar til ulike FN-program er tydelegvis ikkje mogleg. Det ville vere interessant å få høyre forklaringa på kvifor det er riktig. Viss ein er politisk ueinig, er det ei heilt anna sak.

Eg vil gjenta det representanten Melby har sagt før i debatten: Venstre er ikkje mot at vi kan finne ei brei einigheit om å auke pengebruken til ulike støttemekanismar for Ukraina og andre land – det er bra om vi kan få til det. Men så vidt eg forstår, er det mange, mange månader til vi er i ein situasjon der vi kan gjere slike løyvingsvedtak, og det kan ikkje vere ei ulempe om ein kan løyve meir pengar allereie no. Det synest eg ville ha vore ein stor fordel, og det trur eg iallfall at både verdssamfunnet og ukrainarane ville ha synst var ein fordel.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Til komiteens leder vil jeg bare henvise til det jeg sa i replikkordskiftet. Jeg mener at det ansvarlige Putin-regimet må stilles til ansvar.

Til representanten Bjørnar Moxnes vil jeg si at han låner en del fagmilitære termer her og der. Det å innføre et forsvar uten F-16, som Rødt i sin tid var imot, uten Gripen, som Rødt også har vært imot, og uten kjøp av F-35 vil si at vi får et forsvar som for første gang siden før annen verdenskrig er uten kampfly. Det er i hvert fall ingen fagmilitære som er i nærheten av å foreslå det. Det er et helt annet forsvarskonsept.

Er det fysisk umulig å betale 75 mrd. kr på bare en uke? Det vil i hvert fall være en helt uansvarlig form for budsjettering. Vi kan kanskje innvilge noen FN-organisasjoner noen avtaler. Jeg undertegnet bl.a. en avtale med Verdensbanken i forrige uke på 1 mrd. kr til strømforsyninger. Det krever en del arbeid. Det er veldig viktig å huske på at det i sånne store hjelpeinstanser ikke holder med god vilje og mye penger. Det var nettopp det som kom fram da Stortinget ba om en evaluering av den innsatsen vi hadde gjort overfor Afghanistan. Da var kritikken at vi utbetalte for mye, for fort, at det ikke var godt nok koordinert med andre givere, og at vi ikke hadde god nok oppfølging av disse midlene. Så vi gjør dem som er opptatt av mer bistand, en bjørnetjeneste hvis vi ikke har en god forvaltning av bistandsmidler.

Når vi bevilger penger helt på slutten av året, skal vi betale dem rett ut til organisasjonene, eller skal de i et fond? Hvis de er i et fond, kan vi ta oss tid til å diskutere sammen her i salen. Vitsen med det er nettopp at Norge skal være en troverdig og langsiktig bidragsyter til Ukraina.

Hvis det er sånn at man ikke visste om dette på forhånd fordi man ikke visste hva som ble overskuddet, er det i hvert fall en budsjettering som ingen ansvarlig regjering kan stille seg bak. Jeg mener at det er et lite fornuftig forslag. Jeg kunne kanskje bevilget noen av de millionene til FN i siste liten, men 75 mrd. kr? Jeg tror jeg hadde vært stilt overfor ganske mange kontrollspørsmål i ettertid og fått ganske mange viktige innsigelser fra Riksrevisjonen hvis det var på den måten Utenriksdepartementet drev sine utbetalinger til internasjonale organisasjoner.

Vi skal gjøre alt for å samarbeide med hele Stortinget om en solid hjelpepakke til Ukraina som står seg over år, som kan bidra til gjenoppbygging, og som kan hjelpe Ukraina med å stå imot – med både våpen og humanitær innsats. Det vil jeg samarbeide med hele Stortinget om.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1–5.

Etter ønske fra finanskomiteen vil sakene nr. 6–8 bli behandlet under ett.