Peter Frølich (H) [10:04:20 ] (komiteens leder): Riksrevisjonen
har revidert statsregnskapet for 2022, og de har gått gjennom 236
årsregnskaper for departementer, statlige virksomheter og diverse
fond. Jeg har lyst til å trekke fram noen punkter fra Riksrevisjonens konklusjoner
– og det viktigste først: De mener at også i år er statsregnskapene
i det alt vesentlige riktig avlagt og presentert.
Så går vi til
årsregnskapene. Der mener Riksrevisjonen at alle årsregnskapene
for departementene og underliggende virksomheter er riktige, unntatt
fem. Det vil si at det er 231 av 236 årsregnskaper som er uten vesentlige
feil og mangler. De fem som inneholder vesentlige feil og mangler,
er Folkehelseinstituttet, Statens kartverk, Norsk kulturfond, Sikt
og Registerenheten i Brønnøysund. I tillegg er det avdekket brudd
på administrativt regelverk i to virksomheter.
Det kan nevnes
for ordens skyld at alle de som havnet på denne listen i forrige
rapport, er borte nå. Det ser altså ikke ut til å være noen systematiske
eller langvarige feil knyttet til enkeltvirksomheter.
Jeg vet at jeg
har med meg en samlet komité når jeg gir honnør til Riksrevisjonen
for et grundig og viktig arbeid. Det er betryggende at vi har et
grundig system for kontroll og ikke minst den etterkontrollen som
gjøres. Nettopp for å drive god etterkontroll følger Riksrevisjonen
også opp de kritikkpunktene som de meldte i forrige rapport. Der
utkvitterer Riksrevisjonen syv av sakene, mens to av sakene som
de kritiserte forrige gang, fortsatt følges opp. De er omtalt i
innstillingen, men det er verdt å merke seg en av sakene spesielt,
og det er at Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at de gebyrbelagte
offentlige tjenestene fortsatt er betydelig overpriset.
Jeg vil påpeke
veldig tydelig fra denne talerstolen at det nå er andre gangen dette
kritiseres av Riksrevisjonen, og de varsler at de vil følge saken
videre. Dette er noe som har en aktualitet på veldig mange områder.
Vi har nå i det siste sett passgebyret f.eks. som, hvis jeg husker
helt riktig, med forbehold, er økt med 30 pst. Det kan være helt
riktig. Det kan være helt lovlig og innenfor de rammene som er satt
av Stortinget, men det viser også at det er viktig at det kontrolleres,
undersøkes og påpekes dersom det går utenfor de rammene som vi har
satt i denne sal. Det er særlig fem departementer som får kritikk
på dette punktet, og vi må kunne legge til grunn i denne sal at
det er kritikk som de respektive departementene merker seg for den
kommende tiden.
Helt til slutt
har jeg lyst til å si at komiteen påpekte utfordringer med strukturen
i rapporten – kall det gjerne pedagogikken – og hvordan det var
skrevet fra Riksrevisjonens side. Det var kritikk vi ga i fjor.
Dette er fulgt opp på en veldig god måte fra Riksrevisjonen, og
det er komiteen veldig tilfreds med og takknemlig for.
Da vil jeg takke
komiteen for samarbeidet og Riksrevisjonen for godt arbeid.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:08:20 ] : Jeg har lyst
til å gi en liten kommentar. Innledningsvis vil jeg si det er godt
at Riksrevisjonens gjennomgang viser at statsregnskapet for 2022
i det alt vesentlige er riktig avlagt og presentert.
I sin gjennomgang
av 236 årsregnskap for departementer og virksomheter har Riksrevisjonen
funnet feil og mangler ved 5 av disse, som skal følges opp av de
berørte statsråder.
Som finansminister
er det mitt og Finansdepartementets ansvar å koordinere arbeidet
med statsbudsjettet for regjeringen, men det er det enkelte fagdepartement
og den enkelte statsråds ansvar å fremme og følge opp det vedtatte
budsjettet innenfor sitt ansvarsområde. I arbeidet med årsavslutningen
sender statsrådene brev til Riksrevisjonen der vesentlige avvik
mellom bevilgning og regnskap blir forklart, og som bl.a. danner grunnlaget
for Riksrevisjonens kontroll med budsjettgjennomføringen.
Stortingets bevilgningsreglement
fastsetter grunnprinsippene for statsbudsjettet og statsregnskapet.
Bevilgningsreglementet sammen med økonomiregelverket og rundskriv
fra Finansdepartementet gir viktige rammebetingelser for budsjett-
og regnskapsarbeidet i forvaltningen. Dette inngår også i grunnlaget
for Riksrevisjonens grundige kontroll med statsregnskapet og kontroll
med gjennomføring og oppfølging av Stortingets budsjettvedtak og
presentasjon av de statlige virksomheters årsregnskap.
Som finansminister
er det mitt ansvar å legge fram den årlige stortingsmeldingen om
statsregnskapet med et innhold som er i tråd med bevilgningsreglementets § 13.
Jeg er derfor glad for at Riksrevisjonen vurderer at meldingen for
2022 i det alt vesentlige er riktig avlagt og presentert, med det
innhold den skal ha.
Jeg merker meg
Riksrevisjonen påpekning av at departementenes rapportering om bruk
av tilsagns- og bestillingsfullmakter kan bli noe mer standardisert.
Finansdepartementet vil i samarbeid med departementene fortsette
arbeidet med å ivareta Riksrevisjonens påpekning.
I saker der Riksrevisjonen
finner kritikkverdige forhold, har det vært dialog mellom Riksrevisjonen
og de berørte departementer og statsråder.
Jeg registrerer
at komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk, og at sakene
skal følges opp av de berørte statsrådene.