Stortinget - Møte torsdag den 8. februar 2024

Dato: 08.02.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 176 S (2023–2024), jf. Dokument 1 (2023–2024))

Sak nr. 1 [10:03:41]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon – fra statsbudsjett til statsregnskap 2022 (Innst. 176 S (2023–2024), jf. Dokument 1 (2023–2024))

Talere

Peter Frølich (H) [] (komiteens leder): Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet for 2022, og de har gått gjennom 236 årsregnskaper for departementer, statlige virksomheter og diverse fond. Jeg har lyst til å trekke fram noen punkter fra Riksrevisjonens konklusjoner – og det viktigste først: De mener at også i år er statsregnskapene i det alt vesentlige riktig avlagt og presentert.

Så går vi til årsregnskapene. Der mener Riksrevisjonen at alle årsregnskapene for departementene og underliggende virksomheter er riktige, unntatt fem. Det vil si at det er 231 av 236 årsregnskaper som er uten vesentlige feil og mangler. De fem som inneholder vesentlige feil og mangler, er Folkehelseinstituttet, Statens kartverk, Norsk kulturfond, Sikt og Registerenheten i Brønnøysund. I tillegg er det avdekket brudd på administrativt regelverk i to virksomheter.

Det kan nevnes for ordens skyld at alle de som havnet på denne listen i forrige rapport, er borte nå. Det ser altså ikke ut til å være noen systematiske eller langvarige feil knyttet til enkeltvirksomheter.

Jeg vet at jeg har med meg en samlet komité når jeg gir honnør til Riksrevisjonen for et grundig og viktig arbeid. Det er betryggende at vi har et grundig system for kontroll og ikke minst den etterkontrollen som gjøres. Nettopp for å drive god etterkontroll følger Riksrevisjonen også opp de kritikkpunktene som de meldte i forrige rapport. Der utkvitterer Riksrevisjonen syv av sakene, mens to av sakene som de kritiserte forrige gang, fortsatt følges opp. De er omtalt i innstillingen, men det er verdt å merke seg en av sakene spesielt, og det er at Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at de gebyrbelagte offentlige tjenestene fortsatt er betydelig overpriset.

Jeg vil påpeke veldig tydelig fra denne talerstolen at det nå er andre gangen dette kritiseres av Riksrevisjonen, og de varsler at de vil følge saken videre. Dette er noe som har en aktualitet på veldig mange områder. Vi har nå i det siste sett passgebyret f.eks. som, hvis jeg husker helt riktig, med forbehold, er økt med 30 pst. Det kan være helt riktig. Det kan være helt lovlig og innenfor de rammene som er satt av Stortinget, men det viser også at det er viktig at det kontrolleres, undersøkes og påpekes dersom det går utenfor de rammene som vi har satt i denne sal. Det er særlig fem departementer som får kritikk på dette punktet, og vi må kunne legge til grunn i denne sal at det er kritikk som de respektive departementene merker seg for den kommende tiden.

Helt til slutt har jeg lyst til å si at komiteen påpekte utfordringer med strukturen i rapporten – kall det gjerne pedagogikken – og hvordan det var skrevet fra Riksrevisjonens side. Det var kritikk vi ga i fjor. Dette er fulgt opp på en veldig god måte fra Riksrevisjonen, og det er komiteen veldig tilfreds med og takknemlig for.

Da vil jeg takke komiteen for samarbeidet og Riksrevisjonen for godt arbeid.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg har lyst til å gi en liten kommentar. Innledningsvis vil jeg si det er godt at Riksrevisjonens gjennomgang viser at statsregnskapet for 2022 i det alt vesentlige er riktig avlagt og presentert.

I sin gjennomgang av 236 årsregnskap for departementer og virksomheter har Riksrevisjonen funnet feil og mangler ved 5 av disse, som skal følges opp av de berørte statsråder.

Som finansminister er det mitt og Finansdepartementets ansvar å koordinere arbeidet med statsbudsjettet for regjeringen, men det er det enkelte fagdepartement og den enkelte statsråds ansvar å fremme og følge opp det vedtatte budsjettet innenfor sitt ansvarsområde. I arbeidet med årsavslutningen sender statsrådene brev til Riksrevisjonen der vesentlige avvik mellom bevilgning og regnskap blir forklart, og som bl.a. danner grunnlaget for Riksrevisjonens kontroll med budsjettgjennomføringen.

Stortingets bevilgningsreglement fastsetter grunnprinsippene for statsbudsjettet og statsregnskapet. Bevilgningsreglementet sammen med økonomiregelverket og rundskriv fra Finansdepartementet gir viktige rammebetingelser for budsjett- og regnskapsarbeidet i forvaltningen. Dette inngår også i grunnlaget for Riksrevisjonens grundige kontroll med statsregnskapet og kontroll med gjennomføring og oppfølging av Stortingets budsjettvedtak og presentasjon av de statlige virksomheters årsregnskap.

Som finansminister er det mitt ansvar å legge fram den årlige stortingsmeldingen om statsregnskapet med et innhold som er i tråd med bevilgningsreglementets § 13. Jeg er derfor glad for at Riksrevisjonen vurderer at meldingen for 2022 i det alt vesentlige er riktig avlagt og presentert, med det innhold den skal ha.

Jeg merker meg Riksrevisjonen påpekning av at departementenes rapportering om bruk av tilsagns- og bestillingsfullmakter kan bli noe mer standardisert. Finansdepartementet vil i samarbeid med departementene fortsette arbeidet med å ivareta Riksrevisjonens påpekning.

I saker der Riksrevisjonen finner kritikkverdige forhold, har det vært dialog mellom Riksrevisjonen og de berørte departementer og statsråder.

Jeg registrerer at komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk, og at sakene skal følges opp av de berørte statsrådene.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel