Statsråd Lubna Boby Jaffery [11:54:12 ] : Likestilling kommer
ikke av seg selv. Likestilling er et resultat av politikk – et resultat
av valg vi har tatt for hvordan vi vil innrette samfunnet vårt.
Nye tider har
nye problemstillinger. Vi må hele tiden jobbe for å utjevne forskjeller
og rette opp skjevheter. Regjeringen ønsker at folk skal ha like
muligheter til å leve et trygt, godt og fritt liv. Det er det som
er likestilling.
Og vi har kommet
langt i Norge. Politiske grep og høye ambisjoner over lang tid har
gitt resultater. På de fleste områder kan vi med trygghet si at
likestillingen fortsatt utvikler seg i riktig retning i 2024.
Vi har et lovverk
som stiller tydelige krav om likestilling og forbyr diskriminering.
Vi har flere kvinner, eldre og unge i arbeid enn de fleste andre
europeiske land. Og vi har nå den jevneste kjønnsbalansen vi har
sett på Stortinget noen gang.
Men det er samtidig
områder som gir grunn til bekymring: I fjor opplevde vi flere partnerdrap
enn vi har sett de siste ti årene. Og i starten av dette året har
vi vært vitne til mange rystende saker.
Kvinner blir oftest
drept av noen i nær relasjon. Tallet på voldtekter stiger heller
enn å avta. Nær ni av ti ofre for anmeldte voldtekter er kvinner.
Voldtektsutvalgets utredning oppsummerer det treffende: Voldtekt
er et uløst samfunnsproblem.
Ser vi hen til
arbeidsmarkedet, er det slik at kvinner i gjennomsnitt fortsatt
tjener mindre enn menn. Vi ser at lønnsgapet minsker, men det går
for sakte. Og kvinner er dårligere representert helt på toppen i
næringslivet og dermed ikke en del av viktige beslutningsprosesser.
Arbeidsmarkedet
vårt er fortsatt kjønnsdelt. Gutter og menn møter ikke nok mannlige
rollemodeller og tillitspersoner i helse- og omsorgssektoren eller
i skolen. Næringslivet får ikke utnyttet kompetansen og mengden
av talenter hos begge kjønn. Kvinner får altfor lite å si for teknologiutviklingen.
Menn rangerer
fortsatt høyest på selvmordsstatistikken, og unge gutter dropper
oftere enn jenter ut av skolen. Mange mener at kjønnsrollene for
gutter er for trange, og at gutter mangler gode rollemodeller.
Den siste tiden
har gutter og menns rolle i likestillingspolitikken vekket stort
engasjement. Dette er bra og viktig. Regjeringen anerkjenner at
gutter og menn har andre typer likestillingsutfordringer enn jenter
og kvinner. For å sikre en god likestillingspolitikk er det viktig
med en god oversikt over hvilke likestillingsutfordringer gutter
og menn møter. Dette er noe av bakgrunnen for at vi satte ned mannsutvalget.
Neste uke leverer de sin offentlige utredning, og det ser jeg fram
til.
Likestilling er
ikke en kamp mellom kvinner og menn. Likestilling er en kamp for
kvinner og menn. Se f.eks. på velferdstjenestene. Full barnehagedekning
har betydd enormt for likestilling av kvinner uten at det har gått
ut over mennene. Det har tvert imot gagnet flere. Likestilling er
altså ikke et knapt gode som vi kan gå tom for. Vi skal skape et
samfunn der alle kan oppleve frihet.
Og vi har altså
nok av utfordringer å ta tak i. Mer likestilling forutsetter at
vi politikere stiller tydelige krav og har høye ambisjoner. Uten
målrettet innsats risikerer vi at pendelen svinger, og at forskjellene
mellom mennesker øker.
Vi i regjeringen
ønsker en fornyet og samlet innsats for likestilling. Derfor har
vi startet arbeidet med den første strategien for likestilling mellom
kvinner og menn, som er fremmet av en norsk regjering. Vi skal presentere
en tverrsektoriell plan med konkrete prioriterte områder og tiltak.
Strategien skal
vise retning for kjønnslikestillingsfeltet og gi en tydelig oversikt
over regjeringens prioriterte likestillingssaker. Den skal bidra
til økt samordning. Vi skal sørge for at utviklingen går riktig
vei gjennom årlige målinger på seks sentrale samfunnsområder. Jeg
ser fram til å presentere strategien senere i år.
Ingen skal føle
seg dårligere behandlet som følge av egen bakgrunn eller identitet.
Ulike grupper av mennesker møter ulike utfordringer. Behovene og
erfaringene er forskjellige. Noen ganger tilhører man flere minoriteter
på en gang.
Jeg, f.eks. har
foreldre fra Pakistan og en annen hudfarge enn majoriteten av nordmenn.
Videre er jeg heteroseksuell og har en arbeiderklassebakgrunn. Når
vi utformer likestillingspolitikk, må vi ha med oss at verken kvinner
eller menn er ensartede grupper. Vi er en sammensatt befolkning
som utgjør et rikt mangfold. Det skal vi hegne om og ta hensyn til
når vi lager politikk.
Det er viktig
å gjøre opp status. Vi politikere har et stort ansvar for å korrigere
innsats, bringe likestillingen videre, finne de treffsikre tiltakene
som endrer strukturer, og som faktisk gir folk et bedre og friere
liv.
Noe av det mest
grunnleggende for frihet og fordeling av makt er økonomisk selvstendighet
og likestilling i arbeidslivet. Frihet til å ta egne valg henger
tett sammen med økonomi. Penger er fortsatt makt, og makt er penger.
Men vi vet at både penger og makt fortsatt er skjevt fordelt i Norge.
Sysselsettingen
i Norge er generelt på et høyt nivå, og den har økt de siste årene.
Mye av dette henger sammen med at vi har mange kvinner i jobb sammenlignet
med en rekke andre land i Europa og OECD.
I fjor var 82 pst.
av kvinner og 86 pst. av menn mellom 25–54 år i jobb. Flere menn
enn kvinner er i jobb. Ser vi nærmere på kvinnegruppen, har kvinner
med innvandrerbakgrunn lavere sysselsettingsgrad. Ufrivillig deltid
kan i realiteten bety skjult eller delvis arbeidsledighet for noen.
Mange ønsker å jobbe mer. Manglende heltidskultur er et problem
i deler av både privat og offentlig sektor. Kvinner rammes klart
hardest ettersom flere kvinner enn menn jobber deltid. Nær 35 pst.
kvinner jobber deltid, omtrent dobbelt så stor andel som menn.
Regjeringens klare
mål er at faste, hele stillinger skal være hovedregelen i norsk
arbeidsliv. Dette er viktig for den enkeltes mulighet til å forsørge
seg selv, for forutsigbarhet og trygghet på jobb – og det er bra
samfunnsøkonomien. Derfor gjennomfører vi en heltidssatsing.
I fjor ble retten
til heltid i arbeidsmiljøloven styrket. Nå må behovet for deltidsstillinger
dokumenteres og drøftes med tillitsvalgte før arbeidsgiveren kan
ansette i deltidsstillinger. Fortrinnsretten for deltidsansatte
er blitt styrket, både for økt stillingsprosent og for ekstravakter.
Vi viderefører
heltidspotten til gjennomføring av ulike forsøksprosjekter for å
redusere bruk av deltid. I år, som i fjor, har regjeringen bevilget
12,6 mill. kr til dette. Prosjektene som får midler, er valgt ut
i samarbeid med partene i arbeidslivet – et godt eksempel på det
viktige trepartssamarbeidet på feltet.
Selv om utviklingen
går i riktig retning, går den altså sakte. Kvinner tjener fortsatt
mindre enn menn i gjennomsnitt. I 2023 utgjorde kvinners lønn samlet
sett omtrent 88 pst. av menns lønn. Store deler av lønnsforskjellene
kan forklares med hvilken næring, sektor og yrke kvinner og menn
jobber i, samt posisjoner i stillingshierarkiet. Men fortsatt har
vi et lønnsgap som er uforklart, selv når vi ser på kvinner og menn
med samme utdanning, i samme yrke, med samme stilling og ansiennitet.
I Norge er partene
ansvarlig for lønnsfastsettingen, og det er bra. Den norske modellen
og trepartssamarbeidet har vært vellykket og er noe vi må verne
om. I et samarbeid med arbeidslivets parter innhenter vi kunnskap
om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn og forklaringer og årsaker
til disse.
Regjeringen er
vel vitende om at grep for å minske forskjellene i lønn er en viktig
del av likestillingskampen. Inntekt er en forutsetning for økonomisk
selvstendighet, som igjen er grunnleggende for mulighetene vi har
til å leve et fritt og selvstendig liv – et likestilt liv.
Lønnsdiskriminering
på grunnlag av kjønn er ulovlig, og arbeidsgiveren har plikt til
å fremme likestilling, herunder likelønn, og rapportere om sitt
likestillingsarbeid. Etter at aktivitets- og redegjørelsesplikten
ble styrket, skal offentlige myndigheter og større private arbeidsgivere
nå gjennomføre en lønnskartlegging for andre gang. Dette skal gi
økt åpenhet og mer rettferdighet.
CORE, Senter for
likestillingsforskning, har studert i hvilken grad plikten til lønnskartlegging
er et nyttig verktøy for et mer likestilt arbeidsliv. Gjennomgangen viser
at alle de 75 virksomhetene i utvalget nå kartlegger og rapporterer
om lønnsforskjeller. Selv om lønnskartleggingen vurderes som ressurskrevende,
anses den likevel som et nyttig verktøy som kan avdekke forskjeller som
virksomheten ikke har vært oppmerksom på, og som de har satt inn
konkrete tiltak for å korrigere. Vi vurderer nå hvordan vi skal
følge opp rapporten.
Kvinner har høyere
sykefravær enn menn. Slik har det vært siden 1970-tallet. Derfor
er jeg glad for at regjeringen nå har satt ned et offentlig utvalg
som skal gi oss bedre og mer helhetlig kunnskap om kvinners arbeidshelse.
Utvalget skal foreslå tiltak for å bedre arbeidshelsen og redusere
fraværet og frafallet fra arbeidslivet. Jeg ser fram til et styrket
kunnskapsgrunnlag.
Kvinner utgjør
bare 20 pst. av styremedlemmene i aksjeselskaper i Norge. Det har
betydning for fordelingen av makt og penger. Siden 2004 har andelen
kvinner kun økt fra 15 til 20 pst. Dette går for sakte, og vi går
glipp av talenter og ressurser.
Bare 17 pst. av
daglige ledere i aksjeselskaper er kvinner. CORE Topplederbarometer
for 2022 viste at nesten 85 pst. av de administrerende direktørene
i de 200 største selskapene i norsk næringsliv er menn. Bare en
fjerdedel av selskapene hadde kjønnsbalanse i toppledergruppen.
Og bare 20 av de 200 største selskapene hadde kjønnsbalanse i både
styret og i toppledergruppen.
Vi ser også at
andelen kvinnelige gründere ikke stiger. Vi snakker om en stabil,
lav andel kvinner på 20 pst. siden 2012. Dette er langt fra godt
nok.
Dersom norsk næringsliv
skal møte omstillingsbehovene vi står overfor, må vi utnytte den
samlede kompetansen i samfunnet. Dette gjelder i lederstillinger,
i styrer og blant gründere. Vi er ikke flinke nok på dette i dag,
og det taper vi på. Mangfold og likestilling gir nye perspektiver
og er bra, både for innovasjon og arbeidsmiljø. Jeg mener det gir
oss bedre grunnlag for å ta gode beslutninger. Skal vi konkurrere
i verdenstoppen, må vi trekke på alle de gode kreftene vi har. For
å få til dette må vi politikere, myndighetene og bedriftene selv
samarbeide og bidra. I løpet av de to siste årene har regjeringen
satt i gang flere tiltak.
Vi har innført
krav om kjønnsbalanse i styrer i norske foretak av en viss størrelse,
som det første landet i verden. Lovforslaget bygger på en historisk
enighet i trepartssamarbeidet. Kravet trådte i kraft 1. januar og
innføres trinnvis fram mot 1. juli 2028. Målet er en raskere framgang,
med flere kvinner i styrerommene.
I juni vil regjeringen
overlevere Norges første gründermelding til Stortinget. Det er et
tydelig mål at de offentlige ordningene for innovative oppstartsbedrifter skal
gi kvinner og menn, og mangfoldet av dem, de samme reelle mulighetene
når de vil starte egne bedrifter. Kvinner skal løftes. Vi skal få
flere kvinnelige forbilder og en bedre gründerkultur.
Regjeringen har
lagt fram en eierskapsmelding med tydelige forventninger til selskapene
med statlig eierandel om å fremme likestilling, mangfold og inkludering. Eierrapporten
for 2022 viser at
kvinneandelen
blant administrerende direktører i selskaper med statlig eierandel
var 33 pst. og 42 pst. i konsernledelsen. Oppdaterte tall kommer
i juni. Regjeringen vil fortsette med høye forventninger. Dette
er både smart og riktig.
Ser vi til hvordan
kjønnsbalansen er i statlig sektor, ser vi at likestillingsarbeidet
som har pågått gjennom mange år, har gitt virkelig gode resultater.
I 2023 var det 44 pst. kvinner på toppledernivå i staten. 44 pst.
av de øverste lederne i et direktorat var kvinner. I departementene
er det 52 pst. kvinner blant ekspedisjonssjefene, og blant departementsrådene
er det ti kvinner og sju menn.
Om vi ser på alle
statlige lederstillinger under ett, er flertallet kvinner, 53 pst.
Vi vil fortsette å følge med på utviklingen og rapportere på dette
i statsbudsjettet.
Måten vi har innrettet
velferdsstaten på, har vært avgjørende for likestillingen i Norge,
for kvinners deltakelse i arbeidslivet og for menns rett til omsorg
og familieliv.
Barnehager, SFO
og en felles skole for alle barn og unge, uavhengig av sosial og
geografisk bakgrunn, er blant de mest effektive virkemidlene for
å jevne ut sosiale forskjeller. Barn skal, helt fra barnehagen og
i skolen, ha like muligheter, frie fra tradisjonelle kjønnsforventninger.
Tilgjengelige
og rimelige barnehager er avgjørende for foreldres deltakelse i
arbeidslivet og for integrering. I dag ser vi at minoritetsspråklige
barn har lavere deltakelse i barnehagen og SFO enn andre.
Regjeringen kutter
nå maksprisen på barnehageplass til historisk lave 2 000 kr i måneden
og til 1 500 kr i de minst sentrale kommunene. Vi har innført 20
timer gratis kjernetid for husholdninger med lav inntekt, og vi øker
inntektsgrensen fra 1. august.
Foreldrepermisjonen
skal være raus og sikre begge foreldre et selvstendig krav til permisjon
sammen med barnet. Fedrekvoten er et viktig virkemiddel for likestilling.
Til tross for at foreldrepermisjonsordningen er god i Norge, har
vi sett at mange kvinner har tatt ut ulønnet permisjon mellom foreldrepengeperioden
og barnehageopptaket.
Regjeringen har
foreslått at stønadsperioden med 80 pst. foreldrepenger utvides
med 11 stønadsdager for barn født etter 1. juli. På denne måten
jevner vi ut forskjellene i foreldrepengeutbetalingen, slik at foreldre ikke
mottar mindre samlet støtte fra det offentlige når de velger å være
lengre hjemme med omsorg for eget barn. Nå får fedre mulighet til
å ta ut 10 uker med foreldrepenger uten at det stiller aktivitetskrav
til mor. Dette skal bidra til at både mor og far, medmor eller medfar, får
bedre mulighet til å være lenger hjemme med barnet.
Til slutt vil
jeg også nevne at vi jobber med en lovproposisjon med forslag til
ny barnelov. Her vil vi legge vekt på hvordan likestilt foreldreskap
kan komme tydeligere til uttrykk i loven.
Regjeringen har
et mål om å bedre kjønnsbalansen i utdanning, forskning og i yrker.
Bare 15 pst. av oss jobber i en sektor med kjønnsbalanse. Dette
er en utfordring som forplanter seg i kjønnsforskjeller i lønn,
arbeidstid og karrieremuligheter. Sektorer går glipp av et mangfold
som både arbeidstakerne, forbrukerne og tjenestemottakerne er tjent
med – talenter som bidrar til å gjøre Norge til et bedre og rikere
land, som bidrar til et større mangfold av rollemodeller og tillitspersoner.
Store deler av
det kjønnsdelte arbeidsmarkedet kan forklares med at gutter og jenter
velger ulike utdanninger. Guttene søker i større grad yrkesfag,
mens jentene søker studieforberedende på videregående. Menn velger
naturvitenskap, håndverksfag, IKT og teknologiske studier, mens
kvinner dominerer i helse- og sosialfag, lærerstudier, rettsvitenskap,
psykologi og språkstudier.
Flere kvinner
har begynt å ta mer utradisjonelle valg. Det lønner seg ofte for
kvinner, økonomisk. Det samme gjelder ikke nødvendigvis for menn.
Flere av de kvinnedominerte yrkene er utrolig viktige for samfunnet
vårt. Vi trenger flere lærere og folk til helse- og omsorgssektoren,
og vi må sikre at også gutter og menn kan møte menn i disse tjenestene.
I Tromsø møtte
jeg Almar, en ung mann fra Lofoten som går førsteåret på sykepleien.
En uvanlig vei å velge. Han hadde selv kjent på hva nærværet og
jobben betydde da et familiemedlem ble syk. Han valgte sykepleien for
selv å kunne være den tryggheten for andre. Vi trenger flere som
Almar.
For å opprettholde
høy sysselsetting og godt kvalifiserte arbeidstakere må vi få flere
gjennom skole og utdanning. Regjeringen er bekymret for at gutter
i mindre grad fullfører videregående opplæring. Kjønnsfordelingen
blant søkere til grunnutdanninger i høyere utdanning ligger fortsatt
stabil på rundt 60 pst. kvinner og 40 pst. menn i 2024. På noen
studier, som tidligere var mannsdominerte, ser vi at kvinner nå
til en viss grad utkonkurrerer menn.
Målet er en jevnere
kjønnsbalanse og høyere fullføringsgrad. Regjeringen har satt inn
flere tiltak.
I ny opplæringslov
som trer i kraft i august, vil alle ha rett til videregående opplæring
fram til de har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse.
Tidsbegrensningen
i ungdomsretten på tre års opplæring vil utgå. De som stryker på
eksamen eller ikke består fag, skal nå få tilgang på opplæring fram
til de faktisk består videregående opplæring.
God karriereveiledning
er et viktig grep for å synliggjøre muligheten til å velge utradisjonelt,
hindre at unge avbryter utdanningen og havner utenfor arbeidslivet. Som
oppfølging av fullføringsreformen har Direktoratet for høyere utdanning
og kompetanse fått i oppdrag å utvikle nye kompetansestandarder
for karriereveiledning i skolen.
I løpet av året
vil kunnskapsministeren legge fram en ungdomsmelding om 5.–10. trinn
der kjønnsforskjellene i skolen omtales. Meldingen vil legge vekt
på at en mer praktisk, variert og relevant skole er positivt for
alle elever.
Regjeringen vil
også vurdere anbefalingene fra opptaksutvalget om å innføre kjønnskvoter
i høyere utdanning, og vi vil styrke kunnskapsgrunnlaget om likestilling
og mangfold i høyere utdanning.
Det er like viktig
å få flere menn inn i kvinnedominerte yrker som omvendt. I dag er
bare hver tiende lærer i barnehagen en mann. Personer med innvandrerbakgrunn
er underrepresentert blant både lærerstudenter og lærere.
Mangfold blant
lærere i barnehage og skole er tematisert i Strategi for rekruttering
til lærerutdanningene og læreryrket 2024–2030 som ble presentert
i februar. Vi har satt inn tiltak for å få flere mannlige rollemodeller og
lærere i barnehager og grunnskole.
Mangelen på menn
er også stor i helse- og omsorgsfag. Vi trenger et større mangfold
i denne sektoren for å bidra til god utvikling av tjenestene og
for at mottakerne kan bli møtt av personer med ulike perspektiver
og erfaringer.
Et regjeringsinitiert
pilotprosjekt ved Universitetet i Tromsø skal bidra til at flere
gutter velger helsefaglige utdanninger. Som Almar i Tromsø sa til
meg: Vi må få flere menn inn i sykepleien. Han trodde kanskje at menn
synes det er lettere å snakke med andre menn, spesielt når det gjelder
intime saker. Jeg tror Almar har rett. Vi vet at behovet for folk
i helse- og omsorgssektoren vil øke framover, og vi trenger flere
menn.
I maritim sektor
er det et stort behov for flere kvinner. Nye, grønne løsninger og
økt digitalisering stiller nye og høye krav til kompetanse i de
blå næringene. At færre kvinner jobber i maritim næring, betyr at
næringen ikke lykkes med å utnytte potensialet i hele arbeidsstyrken.
I fjor utarbeidet
regjeringen en maritim likestillingsstrategi. I år har fiskeri-
og havministeren satt i gang arbeidet med en samarbeidserklæring
med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene i maritim næring om
hvordan vi skal jobbe for økt likestilling. Utviklingen i sektoren
skal måles over tid, i samråd med næringen.
I mars ble rapporten
Innholdsmangfold i norske filmer og serier lansert. Rapporten viser
at to tredjedeler av de mest sentrale rollene fremdeles tildeles
menn, og at svært få karakterer spilles av skuespillere med flerkulturell
bakgrunn.
Det betyr noe
at livet vårt løftes og vises frem på film og tv. Historiene må
speile alle oss som bor i Norge, ikke bare deler av majoritetsbefolkningen.
Kartleggingen viser hvor viktig det er at vi fortsetter å jobbe
for mer likestilling og mangfold i sektoren. Dette gjør vi bl.a.
gjennom Norsk filminstitutt og Talent Norges talentprogrammer som
har vært rettet mot kvinnelige filmskapere og filmskapere med mangfoldsbakgrunn,
og som nå tar for seg kvinnelige spillutviklere.
Vi ser at det
å ha et vedvarende fokus på likestilling utgjør en forskjell. Norge
er på topp i Europa når det kommer til andel kvinner bak kamera,
i roller som produsenter og regissører.
Regjeringen jobber
for et samfunn uten vold, voldtekt, seksuell trakassering og hets.
Partnerdrapssakene vi har sett i årets første måneder, har vært
rystende. Tallene for voldtekt er uakseptable. Vi har sett en oppblomstring
av hat og hets, som f.eks. har rammet muslimer, jøder, samer og
LHBT+-befolkningen hardt. Dette er en stor utfordring for det fellesskapet
som vi alle er en del av.
Det er store kjønnsforskjeller
når det kommer til hvilken type vold kvinner og menn utsettes for. Forskning
viser at kvinner i større grad er utsatt for alvorlig og gjentatt
vold i nære relasjoner, også seksuell vold. En av fem kvinner har
blitt voldtatt i løpet av livet. Menn er mer utsatt for fysisk vold
utenfor nære relasjoner. Så mye som halvparten av norske menn forteller
at de har vært utsatt for alvorlig fysisk vold.
Vold og overgrep
er alvorlig kriminalitet, et betydelig likestillingsproblem, et
samfunnsproblem og et folkehelseproblem.
Å være avhengig
av andre menneskers hjelp i hverdagen øker risikoen for å bli utsatt
for vold og overgrep. Personer med funksjonsnedsettelse, utviklingshemming,
rusmiddelproblemer, psykiske lidelser og eldre er eksempler på risikoutsatte
voksne. Blant personer med funksjonsnedsettelse er kvinner mer utsatt
enn menn.
En samfunnsøkonomisk
analyse som regjeringen fikk gjennomført i 2023, anslår at vold
i nære relasjoner totalt kostet det norske samfunnet 92,7 mrd. kr
i 2021. Kostnadene er størst for de voldsutsatte.
Regjeringens mål
er å forhindre at vold i nære relasjoner skjer. I desember la vi
fram
Opptrappingsplan
mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Planen
skal behandles i Stortinget denne våren og legge til rette for mer
målrettet forebygging, bedre hjelp og beskyttelse av utsatte. I
tillegg skal vi sikre mer effektiv straffeforfølgning og oppfølging
av utøvere. La meg nevne noen andre tiltak vi har igangsatt:
Regjeringen
holder på å etablere en permanent partnerdrapskommisjon. Denne skal
gjennomgå alle partnerdrapssaker for å avdekke systemsvikt, lære
av feil og videreutvikle arbeidet med å forebygge alvorlig partnervold
og partnerdrap. Kommisjonen starter sitt arbeid i løpet av dette
året.
Vi
vil etablere RISK, risikoanalyse og kriminalitetsforebygging av
vold i nære relasjoner, i alle landets politidistrikt og starter
med Nordland, sør-vest og sør-øst nå i år.
Vi
legger til rette for økt bruk av omvendt voldsalarm for å flytte
byrden fra den volds- og trusselutsatte til gjerningspersonen. Dette
vil være ett av flere beskyttelsestiltak politiet har til disposisjon
for å beskytte utsatte. Lovendringene som Stortinget vedtok i desember,
trådte i kraft 8. april.
Vi
jobber med å styrke tilbudet til dem som utøver – eller står i fare
for å utøve – vold og overgrep. Helsedirektoratet har laget en egen
strategi for helsesektorens arbeid med denne målgruppen.
Vi
vil videreutvikle TryggEst, en modell for å forhindre, avdekke og
håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller
ingen grad er i stand til å beskytte seg selv.
Vi
ser på krisesenterloven og tilbudet til voldsutsatte som er i en
særlig sårbar situasjon, tilbudet til menn og til den samiske befolkningen.
Voldtektsutvalget,
som ble oppnevnt i februar 2023, leverte sin utredning 8. mars.
Utredningen viser at vi fortsatt har store utfordringer på dette
feltet. Utvalget har vurdert myndighetenes arbeid med å forebygge
voldtekt, tilby hjelp og støtte til voldtektsutsatte og å straffeforfølge
voldtektssaker. Det foreslås på bakgrunn av dette 30 tiltak for
å styrke arbeidet mot voldtekt. Utredningen er nå sendt på høring.
Altfor mange blir
utsatt for seksuell trakassering, og vi vet at kvinner, og særlig
unge kvinner, er mest utsatt. Også personer med funksjonsnedsettelse
og skeive har høyere risiko for å bli rammet. Konsekvensene kan
være store for den som utsettes for trakasseringen, men også samfunnet
vårt taper når dyktige folk slutter i jobb og studier eller trekker
seg fra deltakelse i idrett eller kulturarenaer fordi de føler seg
utrygge.
Arbeidet mot seksuell
trakassering har høy prioritet hos regjeringen, og i løpet av året
skal jeg legge fram en melding til Stortinget.
Vi venter ikke
med å sette i gang tiltak til meldingen er lagt fram. Vi har styrket
lovverket og tydeliggjort vernet mot seksuell trakassering i arbeidslivet.
Lovforslaget om å ratifisere ILO-konvensjonen om avskaffelse av
vold og trakassering i arbeidslivet ble godkjent av Stortinget i juni
i fjor. I arbeidsmiljøloven er seksuell trakassering presisert i
tillegg til verneombudets oppgaver knyttet til psykososialt arbeidsmiljø.
Vi jobber også med å innhente ny kunnskap og videreutvikle verktøy
for å forhindre seksuell trakassering i ulike bransjer.
Ytringsfrihetskommisjonen
slår fast at det i det store og hele står bra til med det offentlige
ordskiftet i Norge. Dette er det viktig å understreke.
Samtidig skal
vi være oppmerksom på at hets rammer ulike grupper av kvinner og
menn og på ulike måter. Ytringsfrihetskommisjonen peker på at særlig
samer og mennesker med minoritetsbakgrunn kan oppleve utfordringer
når de ytrer seg i offentligheten. Den siste tiden har vi sett både
økt antisemittisme og hets mot muslimer som følge av krigen i Gaza.
Regjeringen er
opptatt av at konfliktnivået mellom ulike grupper ikke skal øke
framover. Alle som lever i Norge, skal ha rett til å ytre sin mening
og kjempe for sin sak, uten å risikere hets for den de er. Vi har
nå startet arbeidet med tre nye handlingsplaner; mot samehets, antisemittisme
og diskriminering av og hat mot muslimer.
Frihet til å bestemme
over vårt eget liv er et bærende element i samfunnet vårt. Et ledd
i regjeringens arbeid med å fremme deltakelse, likestilling og integrering
er derfor å bekjempe holdninger og handlinger som fører til negativ
sosial kontroll og æresrelatert vold. Dette inkluderer også tvangsekteskap
og kjønnslemlestelse. Både kvinner og menn kan bli utsatt for negativ
sosial kontroll og æresrelatert vold, men i omtrent tre av fire saker
er den utsatte en kvinne. Kontroll av jenters og kvinners seksualitet
er en driver i slike saker. Gutter og menn kan på sin side være
utsatt gjennom et krysspress om å utøve kontroll og vold mot et
familiemedlem og samtidig være utsatt for dette selv.
Vi har fått på
plass flere særskilte hjelpetjenester med spisskompetanse om negativ
sosial kontroll og æresrelatert vold. Disse bistår både utsatte
personer direkte og gir veiledning til ansatte i de ordinære hjelpetjenestene.
Det nasjonale
kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
er en av disse særskilte tjenestene. Fra 2022 til 2023 hadde dette
senteret en økning i antall saker med hele 28 pst. Selv om økningen kan
skyldes at teamet har blitt mer kjent, og at ansatte i hjelpeapparatet
avdekker flere saker, gir økningen grunn til bekymring.
I 2024 styrkes
både kompetanseteamet og ordningen med mangfoldsrådgivere på utvalgte
skoler og voksenopplæringer med flere stillinger. Vi styrker også
det nasjonale bo- og støttetilbudet for personer over 18 år, trusselutsatte
for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap.
For å styrke innsatsen ytterligere, vil regjeringen legge fram en
ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
våren 2025. Handlingsplanen skal omfatte alle grupper som er utsatt
for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
Nå i april mottar
vi en utredning om juridiske problemstillinger i saker som gjelder
negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse
og psykisk vold. Lovutvalget har vurdert om det gjeldende regelverket
gir et godt nok rettsvern for utsatte.
Regjeringens helse-
og velferdspolitikk skal bidra til å forebygge sykdom og skape et
helsefremmende samfunn for alle. Skal vi sikre at alle i Norge,
uavhengig av kjønn, har likeverdig tilgang til god helse, god livskvalitet
og gode helsetjenester, må vi ha kunnskap om hva kjønnsforskjellene
består av, og årsakene til disse.
Kvinnehelseutvalgets
utredning «Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen
av kjønn for helse» og høringsinnspillene inngår i kunnskapsgrunnlaget
for en ny kvinnehelsestrategi som presenteres senere i år.
I Nasjonal helse-
og samhandlingsplan, som ble lagt fram i mars, presenterte vi arbeid
som allerede er satt i gang på kvinnehelseområdet. Mange av tiltakene
er i tråd med kvinnehelseutvalgets forslag. Blant annet presenterte
vi politikken for et sammenhengende og helhetlig svangerskaps-,
føde- og barselstilbud.
Vi tar også sikte
på å lansere en ny strategi om seksuell helse i løpet av 2024. God
seksuell helse fremmer livskvalitet og mestring gjennom hele livet.
Noen innsatte
har behov for spesiell tilrettelegging på grunn av sin psykiske
helse, og i 2020 ble det etablert en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling
for mannlige innsatte. Det er behov for å sikre et likeverdig helsetilbud
for de mest sårbare kvinnene i norske fengsel. Derfor sørger vi
nå for å etablere en tilsvarende avdeling for kvinner ved Skien
fengsel.
Det er viktig
å ikke glemme at også menn har kjønnsspesifikke helseutfordringer.
Menn lever kortere enn kvinner og er overrepresentert med rusproblemer, spilleproblemer
og på selvmordsstatistikken. Menn er dårligere enn kvinner til å
benytte seg av helsetjenestene og søke hjelp. Mannsutvalget skal
ifølge sitt mandat utrede gutter og menns spesielle helseutfordringer,
herunder både somatiske og psykiske helseutfordringer.
Personer med funksjonsnedsettelse
utsettes for diskriminering på mange områder i samfunnet til tross
for at de har de samme rettighetene som alle andre.
Regjeringen vil
at alle skal kunne delta og leve et fritt liv, uavhengig av funksjonsnedsettelse.
Og vi vet at deltagelse på fritiden har innvirkning på deltakelse
på andre områder. I 2024 deler vi ut 29,4 mill. kr til 126 tiltak
for å gi sivilt samfunn mulighet til å arrangere gode ferie- og fritidstiltak
for personer med funksjonsnedsettelse. Vi har også digitalisert
ordningen med ledsagerbevis. Løsningen ble tilgjengelig 1. januar.
I januar fikk
jeg også overlevert en utredning som tar for seg spørsmålet om FNs
konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
bør tas direkte inn i norsk lov. Et slikt grep kan bidra til at
målgruppen i større grad får rettighetene sine oppfylt.
Regjeringen har
sendt utredningen ut på en bred høring. Vi vet at saken engasjerer
mange, og jeg ser frem til å motta gode høringssvar.
Mange skeive opplever
utenforskap, fordommer og hets – i skolegården, på arbeidsplassen,
i nabolaget og på nett. «Homo» brukes fortsatt som et skjellsord.
Skeive skårer vesentlig dårligere enn resten av befolkningen i livskvalitetsundersøkelser.
Mange sliter med den psykiske helsen. For noen er det helt utenkelig
å leve åpent.
Alle skal ha like
muligheter til å leve et godt, trygt, fritt liv i samfunnet vårt.
Ingen skal leve med diskriminering og hets. Da trengs det politisk
handling. Det holder ikke for regjeringen å gå i tog og heie på
frihetskampen. Derfor lanserte regjeringen i fjor en handlingsplan for
kjønns- og seksualitetsmangfold.
Med de 49 tiltakene
i handlingsplanen har vi trappet opp innsatsen for å sikre bedre
livskvalitet og rettigheter for skeive og større aksept kjønns-
og seksualitetsmangfold, både nasjonalt og internasjonalt. Handlingsplanen
inneholder flere tiltak som skal styrke kompetansen om kjønns- og
seksualitetsmangfold i kommuner og offentlige tjenester, skoler,
politiet og Forsvaret samt i minoritetsgrupper, religiøse miljøer
og i idretten.
Regjeringen økte
tilskuddspotten til skeive organisasjoner med 15 mill. kr i 2023.
Denne styrkingen har vi opprettholdt i 2024. I tillegg har vi opprettet
en ny tilskuddsordning for å styrke innsatsen for skeives psykiske
helse.
I fjor sørget
et bredt flertall på Stortinget for en ny milepæl i kampen for skeives
rettigheter – endelig ble det vedtatt et forbud mot konverteringsterapi.
1. januar i år trådte et solid forbud i kraft. Nye bestemmelser
i straffeloven slår nå fast at konverteringsterapi er straffbart.
Dette er en viktig seier for det skeive miljøet, for regjeringen
og de verdiene vi holder så høyt i det norske samfunnet. Alle skal
ha frihet til å få være den de er, og elske den de vil.
Det er i norsk
interesse å bidra til en mer rettferdig og likestilt verden, der
færre lever i ufrihet og nød. De globale forskjellene må reduseres.
Regjeringen er bekymret for menneskerettighetssituasjonen i flere
deler av verden. Den pågående krigen mellom Israel og Hamas i Gaza
er katastrofal. Det rapporteres om grove brudd på menneskerettighetene
og humanitærretten. Krigen har også ført til en økning i hatefulle
ytringer og polarisering.
Enda nærmere våre
egne landegrenser ser vi at Russlands angrepskrig mot Ukraina har
grusomme konsekvenser. Det er tydelig at krig og konflikter rammer kvinner
og menn, og minoriteter, på ulike måter. Konfliktrelatert seksuell
vold forblir en utfordring i mange konflikter.
Flere steder i
verden, og ikke bare i konfliktsoner, opplever mennesker, og særlig
kvinner og LHBT+-personer, at deres rettigheter innskrenkes. Vi
ser tegn til tilbakeslag mot kvinners og jenters rett til å bestemme over
egen kropp, skepsis til kjønns- og seksualitetsmangfold og forestillinger
om at likestilling truer tradisjonelle familier og kjønnsroller.
Utviklingen minner oss om at vi ikke kan ta likestillingen for gitt.
Verden endrer
seg stadig, og også her i Norge opplever vi konsekvensene av globale
pandemier, klimaendringer og konflikter. Slike hendelser har betydning for
hvordan Norge jobber for fred og sikkerhet både i verden og nasjonalt.
Behovet for å integrere et kjønnsperspektiv i sikkerhets- og forsvarsarbeidet
har blitt mer tydelig. For å fortsette å være ledende på feltet,
og samtidig ivareta våre egne sikkerhetshensyn, lanserte regjeringen
i fjor høst en femte nasjonal handlingsplan for kvinner, fred og
sikkerhet.
Regjeringen lanserte
også en ny handlingsplan for vårt internasjonale arbeid for kvinners
rettigheter og kjønnslikestilling. Denne vil vi bruke aktivt i utenriks- og
utviklingspolitikken.
Hvert år i mars
arrangeres FNs kvinnekommisjon i New York. Dette er en av de viktigste
internasjonale møteplassene for å diskutere og evaluere kvinners
rettigheter verden over. Tema for årets sesjon var fattigdom, styrking
av institusjoner og finansiering. I Norges hovedinnlegg tok jeg
bl.a. opp at likestilling er grunnleggende for å få et bærekraftig
samfunn. Kvinners tilgang til utdanning og arbeid er viktige grunnsteiner
for økonomisk vekst. Her har vi i Norge en historie som det er viktig
at vi deler og framsnakker, selv om også vi har gjenstående likestillingsutfordringer.
I 2024 vil Norge
også få mulighet til å påvirke og bidra til likestillingsarbeidet
i G20-landene som gjesteland under Brasils formannskap. I år er
det for første gang opprettet en egen arbeidsgruppe om kvinners myndiggjøring,
der bl.a. likestilling i arbeidslivet, vold mot kvinner og klimarettferdighet
skal diskuteres. Her har Norge mange gode eksempler på effektive
tiltak, men også noe å lære.
6. mars ble Europarådets
likestillingsstrategi for 2024–2029 vedtatt av ministerkomiteen
i Strasbourg. Strategien vil være førende for hvordan Europarådets
likestillingskommisjon vil jobbe for å fremme likestilling i medlemslandene
og i Europa de neste seks årene. Norge og de øvrige 45 medlemslandene
medvirker og rapporterer innenfor samarbeidet.
Jeg er også glad
for at vi nå har fått på plass en permanent ekspertkomité for seksuell
orientering, kjønnsidentitet og kjønnskarakteristika i europarådssamarbeidet.
Norge har, sammen med likesinnede land, i flere år vært en pådriver
for å styrke og institusjonalisere dette arbeidet.
Vi deler et viktig
verdigrunnlag i Norden og har et godt samarbeid om likestilling,
demokrati og menneskerettigheter. De siste årene har vi hatt fokus
på likestilling i arbeidslivet, hat og hets og LHBT+-personers livskvalitet.
I år løfter det svenske ordførerskapet arbeidet mot æresrelatert
vold og undertrykkelse. Neste år lanserer vi et nytt samarbeidsprogram
som skal gi retning for det nordiske likestillingssamarbeidet framover.
Arbeidet med likestilling
har vært utrolig viktig for landet vårt. Det har vært helt avgjørende
for utbyggingen av velferdsstaten vår, og det har hatt stor samfunnsøkonomisk
gevinst.
Men vi er altså
ikke ferdig. Vi ser at en del strukturer som må endres, er seige,
og de endrer seg absolutt ikke av seg selv.
Det krever en
målrettet innsats.
Det krever en
plan.
Regjeringen hviler
ikke. Vi vet at likestilling er smart, det er rettferdig, og det
lønner seg. Et likestilt samfunn er et godt samfunn – for alle.