Stortinget - Møte onsdag den 5. juni 2024 *

Dato: 05.06.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 343 L (2023–2024), jf. Prop. 57 L (2023–2024))

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 7 [11:41:50]

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) (Innst. 343 L (2023–2024), jf. Prop. 57 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for saken): Målet med endringene i regnskapsloven mv. er å sørge for en forbedret bærekraftsrapportering basert på verdilovutvalgets utredning om nettopp det. Dette gjør at også norske bedrifter kan tiltrekke seg grønne investeringer fra Europa gjennom å oppfylle EØS-kravene, som i tillegg styrker forbrukermakten gjennom at det norske sivilsamfunnet kan følge med og følge opp bedriftenes bærekraftsmål. Det er bra.

Komiteen har tidligere anerkjent behovet for bærekraftige investeringer og har derfor støttet EUs taksonomiforordning og forordning om bærekraftsrelaterte opplysninger for å forbedre investorbeskyttelse og informasjon. Flertallet finner det da naturlig å støtte økt åpenhet og forenkling av rapportering, for å gi sammenlignbar informasjon for å fremme bærekraftige finansielle beslutninger gjennom CSRD og de lovendringene som følger av det.

Flertallet påpeker at behovet for en standardisert bærekraftsrapportering etterlyses av berørte næringer, som mener at dagens mange frivillige rammeverk kan øke rapporteringsbyrden og redusere nytten.

De foreslåtte endringene får i hovedsak støtte fra høringsinstansene. I tillegg vises det til at det allerede finnes rapporteringsstandarder for bærekraft – ECRS – som vil hjelpe virksomheter med å oppfylle de nye kravene. Innføringen skal også foretas trinnvis, slik at de store foretakene blir omfattet først, med senere utvidelse til små og mellomstore foretak.

Når det er sagt, bør det offentlige legge til rette for en standardisert frivillig bærekraftsrapportering som på en ubyråkratisk måte kan hjelpe små og mellomstore bedrifter med rapportering, slik at også de får enklere tilgang til bærekraftig finansiering. Samordning av rapporteringskravene er viktig for å unngå dobbeltrapportering og ineffektiv ressursbruk.

Departementet har foreslått at revisorer kan attestere bærekraftsinformasjon, men åpner for at uavhengige tilbydere også kan gjøre dette gjennom en hjemmel i forskrift. Flertallet mener at dette bør prioriteres, slik at ikke norske tilbydere av slike tjenester utelukkes fra markedet. Flertallet slutter seg til regjeringens forslag.

Medlemmene fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti støtter lovendringene, men påpeker at offentlig sektor må være godt rustet for å følge opp kravene og sikre at bærekraftsrapporteringen er pålitelig og sammenlignbar. Det offentlige har et stort ansvar for at bærekraftsrapporteringen blir reell og funksjonell, når det gjelder både tilgang til data som skal rapporteres, veiledning om hvordan data skal innhentes og rapporteres, og oppfølging og tilsyn av hvordan data innhentes. Målet er ikke å oppfylle kravene til rapportering, men å forenkle og forbedre mulighetene for bedriften til både å oppfylle bærekraftsmålene og rapportere på dette på en så enkel og hensiktsmessig måte som mulig.

Tellef Inge Mørland (A) []: Arbeiderpartiet står bak innstillingen i denne saken og forslaget om å få på plass en standard for bærekraftsrapportering. Forhåpentligvis kan én standard og ett rammeverk gjøre nytten og relevansen for slik rapportering større.

I dag finnes det flere frivillige standarder som kan gjøre det forvirrende å få oversikt og mer krevende å sammenligne mellom virksomheter. Det er også viktig at slik rapportering blir enklest mulig å håndtere og oppfattes som nyttig for den enkelte virksomhet, hvis ikke er det også fare for at dette bare oppleves som nok et krav det offentlige ber virksomhetene rapportere på.

Som flere av opposisjonspartiene skriver i sin merknad, må det sørges for at rapporteringen blir «reell og funksjonell», og det må heller ikke handle om at det skal se finest mulig ut på papiret, men at det blir et verktøy som gjør det reelt lettere for virksomhetene å bli mer bærekraftige. Det er viktig å understreke at dette er et krav som ikke skal gjelde for alle norske virksomheter, men de som er av en litt større størrelse. Vi har ofte også større ressurser til å følge opp slik rapportering som betyr mest med tanke på påvirkning av klima og miljø.

Saksordføreren var inne på at det blir en utvidelse, men jeg vil også understreke at det står i papirene: «Unoterte små og mellomstore foretak kan rapportere på frivillig basis.» Nettopp for de minste foretakene tror jeg det er av betydning framover at det blir frivillig. Denne regjeringen er i hvert fall fullt klar over at de minste bedriftene ofte har veldig avgrensede ressurser til å drive med omfattende administrativt arbeid, og de har heller ikke ubegrenset med økonomiske muskler til å leie inn ressurser utenfra til slike oppgaver.

Men alt i alt, forhåpentligvis, så er dette et skritt i retning av å gjøre det lettere og mer oversiktlig for bedriftene å rapportere på bærekraft, og så må vi sammen prøve å sørge for at dette også oppleves som nyttig på veien mot målet om et lavutslippssamfunn.

Roy Steffensen (FrP) []: Fremskrittspartiet mener det allerede er for mange lover og rapporteringskrav pålagt bedriftene, og vi frykter at dagens sak om bærekraftsrapportering vil vise seg å bli veldig omfattende for bedriftene. Det er veldig kostbart og har liten effekt. Derfor stemmer vi i dag imot å innføre krav om bærekraftsrapportering.

Vi er opptatt av å redusere byråkratiet, og dette er nok et skritt i motsatt retning. Det blir en ekstra byrde på næringslivet nå når de nye kravene og rapporteringspliktene skal utvides til å gjelde over 1 200 virksomheter. Det vil bli dyrt å etterkomme disse nye kravene, noe departementet selv skriver i saken. De skriver bl.a. at kravet om bærekraftsrapportering vil innebære nye kostnader, at «byrdene ved de nye reglene pålegges i hovedsak foretakene (...).» Og: «De administrative byrdene og kostnadene knyttet til bærekraftsrapportering forventes å øke sammenlignet med i dag.» De skriver også at «bærekraftsrapportering vil være mer ressurskrevende for foretakene enn rapportering etter gjeldende regelverk.»

Men så skriver departementet at EU har utarbeidet kostnadsanslag for de årlige kostnadene og sender oss videre til NOU-en for å lese om disse. I den NOU-en kan vi lese at den anslåtte årlige kostnader med rapportering kan variere fra om lag 1,5 mill. kr til 3,5 mill. kr, avhengig av foretaket, bare det første året, i tillegg til like store engangskostnader ved innføring.

I Danmark har en myndighet bestilt kartlegging, og den viser at kostnadene der vil bli på flere milliarder danske kroner. Og hvis det nå er 1 200 nye foretak som skal rapportere, og vi tar et gjennomsnitt på 1,5 mill. kr i oppstartskostnader og kostnader bare det første året, så vil kostnadene etter det første året være på 3,6 mrd. kr. – og det er det laveste anslaget.

Samtidig har regjeringen lovet byråkratikutt for bedriftene på 11 mrd. kr i løpet av hele fireårsperioden. Det vi vedtar nå i dag, vil altså tilsvare 9 mrd. kr på fire år – på det laveste anslaget. I tillegg ligger det altså an til å bli dobbeltrapporteringer da kravene ikke er identiske, men går i samme spor som mye det allerede kreves rapportering om.

Kostnadene kan altså bli store for både den enkelte og næringslivet i stort. Det vil føre til et større byråkrati, det ligger an til dobbeltrapportering, og det legges til rette for senere utvidelser for virksomheter som i dag er foreslått unntatt. Så i sum har Fremskrittspartiet kommet fram til at ressursbruken og kostnadene forbundet med det foreslåtte rapporteringsregimet ikke står i forhold til nytten, og vi vil derfor stemme imot dagens proposisjon – dessverre som det eneste partiet.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Stortinget behandler i dag forslag til nye regler om bærekraftsrapportering fra selskaper. Reglene skal gjøre det enklere for brukerne å gjøre seg kjent med informasjon om bærekraftsrisikoene selskapene er eksponert for, og hvordan selskapene påvirker mennesker og miljø. Informasjonen skal være sammenlignbar, pålitelig og enkel å finne for brukerne. Tydelige regler skal virke forenklende og sikre at informasjonen er sammenlignbar på tvers av bedrifter og sektorer. De nye reglene vil kunne gjøre det enklere for norske investorer å se hvilke selskaper som er godt posisjonert til å håndtere bærekraftsrisiko på en god måte. Reglene vil også kunne påvirke selskaper til å gjøre en vurdering av å treffe tiltak for å redusere sin bærekraftsrisiko.

For å styrke tilliten til bærekraftsrapporteringen blir det krav om at den må attesteres av en revisor. Lovforslaget åpner for at dette kan gjøres også av andre, dvs. uavhengige tilbydere av attestasjonstjenester. Finansdepartementet vil følge dette etter stortingsbehandlingen.

Det er viktig at kostnadene ved bærekraftsrapportering ikke blir unødvendig høye. Etter lovforslaget er det kun store foretak og noterte små og mellomstore foretak som må utarbeide bærekraftsrapportering. Regjeringen legger opp til en trinnvis innføring av kravene om bærekraftsrapportering over tre år. Større selskap må begynne tidligere enn mindre selskaper.

For Senterparti- og Arbeiderparti-regjeringen er det også av stor viktighet å gi gode rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter og unngå unødvendige rapporteringskrav. Regjeringen har derfor, samtidig med innføring av de forbedrede reglene for bærekraftsrapportering, valgt å redusere rapporteringskravene for mange bedrifter.

Gjennom å benytte handlingsrommet i EØS-avtalen, i tråd med Hurdalsplattformen, foreslår regjeringen at flere norske foretak skal regnes som små foretak etter regnskapsloven. Konkret foreslås det å øke tersklene for balansesum og salgsinntekter så mye som direktivet tillater. I praksis vil grensene mer enn dobles ved henholdsvis 35 og 70 mill. kr, til 84 og 168 mill. kr. Departementet anslår at inntil 3 000 foretak vil kunne defineres som små foretak etter den nye definisjonen. Selskapene dette gjelder, får unntak fra plikt til å utarbeide årsberetning og forenklede krav til noteopplysninger.

Regjeringen er opptatt av å sikre gode konkurransebetingelser for norsk næringsliv og jobber med å utrede, vedta og gjennomføre forenklinger på flere områder.

Jeg er glad for at flertallet i komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag. Som det vises i innstillingen, har vi fremdeles en jobb å gjøre for å sikre at denne innføringen blir vellykket og god. Det gjelder både regelverkstilpasninger og andre tiltak som Finansdepartementet nå vil følge opp. I oppfølgingen vil vi bl.a. legge vekt på forenklinger for norske bedrifter.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Heidi Nordby Lunde (H) []: La meg først presisere at det er en fullstendig feilslutning å tro at det er næringsvennlig å sørge for at norsk næringsliv ikke er regulert i henhold til å kunne hente investorer fra sitt viktigste og største marked, nemlig Europa. Dette er jo regelverk de ønsker, men som de ønsker på en så forenklet og god måte som mulig.

Som jeg sa i innlegget, er ikke poenget at bedriftene i seg selv skal oppfylle krav til rapportering, men at de skal kunne ta bedre beslutninger for bedriftenes bærekraft og nettopp gjennom det kunne sikre at investorer får god informasjon og kan foreta gode risikovurderinger.

Det de spør om, er egentlig hvordan det offentlige vil sikre tilgang til data, sørge for at man ikke må rapportere dobbelt. Hvilke tiltak vil bli iverksatt for å sikre at implementeringen i Norge blir like effektiv som i andre europeiske land? Jeg minner om at dette er en forutsetning for at markedsøkonomien skal kunne fungere etter hensikten.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Man må huske hvorfor vi gjør dette i utgangspunktet. Det er fordi vi ønsker å få ned verdens klimagassutslipp og nå Paris-målsettingen, også på en måte som ikke bare er pisk, men nettopp at man skal belønne det å ta miljømessig gode valg. Det skal være bra. Vi som land er spesielt tjent med det, for vi vil aldri være det landet som har lavest kostnader, med arbeidskraft eller andre type ting, men nettopp at vi er best kvalitetsmessig og miljømessig, gjør at dette er et system også norske bedrifter vil tjene på.

Jeg har lagt merke til de mindretallsbekymringene Høyre har i innstillingen. Det er viktig at også de offentlige virksomhetene som indirekte blir omfattet, er gode på det, og at vi har datadeling. Vi må følge opp på en så god måte som mulig. Vi har felles mål her.

Roy Steffensen (FrP) []: Statsråden sa i innlegget sitt at han var opptatt av at kostnadene ikke skulle bli unormalt høye med denne innføringen. Synes statsråden at kostnader på 9 mrd. kr i løpet av de neste fire årene – det laveste anslaget – er unormalt høye?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Som jeg også sa i innlegget mitt, har vi vært opptatt av å bruke handlingsrommet i hvordan vi definerer små og mellomstore selskaper etter regnskapsloven, sånn at mange mindre og mellomstore selskaper ikke må omfattes hvis de ikke ønsker det selv. Det kan være at en del selskaper ønsker det selv, nettopp fordi de mener at det gir et konkurransefortrinn. Vi har også gjort flere andre forbedringer for små og mellomstore bedrifter, for å unngå større byrde.

Akkurat det tallet Steffensen løfter, kan jeg ikke kommentere.

Roy Steffensen (FrP) []: Jeg nevnte ikke små og mellomstore bedrifter, jeg nevnte de 1 200 som blir omfattet av dette. At man ikke kan kommentere tallene, har jeg veldig liten forståelse for, for på side 816 i proposisjonen har finansministeren henvist oss til kapittel 7 i NOU-en for å finne EUs kostnadsanslag. Det er skrevet i proposisjonen: «Kostnadene for norske foretak forventes ikke å bli vesentlig annerledes enn kostnadene for andre europeiske foretak».

Det er listet opp at kostnadene vil være 1,5 mill. kr, 1,8 mill. kr eller 3,5 mill. kr, og at det vil være like oppstartskostnader det første året. Kostnadene er hentet direkte fra det departementet har henvist oss til. Hvis det koster minimum 3 mill. kr, som er laveste anslag, og det er 1 200 bedrifter, er det altså 3,6 mrd. kr bare første året.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Nå skal vi jo iverksette dette regelverket etter at dette vedtaket er fattet, og da skal vi gjøre det så enkelt og ubyråkratisk som overhodet mulig. Det er viktig. Vi har også løftet terskelen for at små og mellomstore bedrifter slipper, man får en ny definisjon etter regnskapsloven.

Det er viktig å presisere overfor Roy Steffensen at de store selskapene ønsker den type regelendringer nettopp fordi det er bedre at vi stimulerer til klimaomstilling gjennom god bærekraftsrapportering og god praksis enn gjennom f.eks. å innføre nye regler, særavgifter eller andre typer tiltak. Vi skal spille på lag med markedet og med bedriftene. Min opplevelse når jeg er i kontakt med NHO og andre, er at de mener det er bra for deres bedrifter at vi også har dette systemet.

Roy Steffensen (FrP) []: Jeg antar at når valget nærmer seg, vil regjeringen presentere en skryteliste av kutt og forenklinger de har gjort for næringslivet. De har jo en ambisjon om 11 mrd. kr i forenklingskutt for næringslivet. Vil statsråden sørge for at dette nye kravet er en del av det regnestykket som blir presentert før valget?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er utrolig viktig at vi hele tiden er kritisk til hvilke nye regler og krav vi pålegger både privatpersoner, små foretak og store foretak. Det skal ha en veldig klar samfunnsnytte og i neste omgang eventuelt – i denne sammenhengen – bidra til at vi sørger for at vi har bedrifter i Norge som har lave utslipp, er konkurransedyktige og tjener gode penger. Når vi skal lage den type eventuelle regnskap, må man selvfølgelig få fram de ulike reglene som kommer. Det er alt fra skatteregler til ulike lover og reguleringer. Helheten må fram.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel