Stortinget - Møte onsdag den 18. oktober 2023

Dato: 18.10.2023
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:22:30]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Frank Edvard Sve til samferdselsministeren, er trukket.

Spørsmål 6, fra representanten Lars Haltbrekken til helse- og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av representanten Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

Spørsmål 7, fra representanten Mímir Kristjánsson til justis- og beredskapsministeren, vil bli tatt opp av representanten Naomi Wessel.

Spørsmål 1

Fra representanten Frank Edvard Sve til samferdselsministeren:

«Regjeringa har vore ute med representantar frå regjeringspartia rundt omkring i landet og skrytt voldsomt over at ein har innført gratisferjer til ulike øysamfunn. Samtidig har ein opplevd at enkelte fylke har kutta i ferjeavgangar i slike samband som har vorte gratis, til store protestar frå innbyggjarane der. I tillegg har ein prestert å ikkje gjere dette gratisprinsippet gjeldande for Nordøyane i Møre og Romsdal, eit øysamfunn som det med gratis ferjedrift hadde vorte kostnadsfritt å reise til og frå.

Vil statsråden bidra til at også øysamfunnet på Nordøyane i Møre og Romsdal får gratis ferjesamband?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er trukket.

Spørsmål 2

Tobias Drevland Lund (R) []: La meg starte med å gratulere statsråden med nye og viktige oppgaver i nytt departement.

«I Klassekampen 9. oktober kunne vi lese om et palestinsk ektepar med 33 års botid i Norge. Statsborgerloven § 26 fjerde ledd lyder: «Statsborgerskap kan ikke tilbakekalles etter paragrafen her dersom det i betraktning av forholdets alvor og statsborgerens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene».

Mener statsråden at det er forholdsmessig å tilbakekalle statsborgerskapet til en familie som i over 30 år har bodd i Norge og har livet sitt her?»

Statsråd Tonje Brenna []: Som representanten selv er inne på, skal det i alle saker om tilbakekallelse av norsk statsborgerskap gjøres en forholdsmessighetsvurdering. Jeg er opptatt av at denne vurderingen praktiseres i tråd med det som var intensjonen da loven ble endret. Det skal være et rimelig forhold mellom inngrepet og den byrden som personen eller personens nærmeste familie påføres ved at statsborgerskapet tilbakekalles.

Lang botid er alene ikke tilstrekkelig for å forhindre tilbakekall. I forholdsmessighetsvurderingen skal alle relevante hensyn avveies. Andre forhold enn botid, som integrering og forholdets alvor, vil også ha betydning. Noen få saker ender med tilbakekall til tross for svært lang botid.

Dersom det er gitt grovt uriktige opplysninger, f.eks. om nasjonalitet, skal det mer til for å vurdere at et tilbakekall er uforholdsmessig enn om det er gitt mindre alvorlige uriktige opplysninger. Hvordan en person samarbeider om å klarlegge sin identitet, vil være et moment i denne vurderingen.

I tilfeller der en person bevisst og aktivt har benyttet seg av mer enn én identitet eller har begått alvorlig kriminalitet i Norge, skal det svært mye til for at et vedtak om tilbakekall kan anses å være uforholdsmessig.

Jeg vil understreke at tilbakekall av statsborgerskap ikke nødvendigvis innebærer at personen automatisk må forlate Norge. Flere med lang botid har etter tilbakekall fått tilsagn om oppholdstillatelse på grunn av tilknytningen til landet.

Nytt regelverk for tilbakekall av statsborgerskap trådte i kraft i januar 2020. Jeg tar sikte på å lyse ut et forskningsoppdrag innen utgangen av året for å få belyst nærmere hvilken effekt lovendringene har hatt på vurderingen av forholdsmessighet i saker om tilbakekall av statsborgerskap. Vi skal være trygge på at lovene våre praktiseres i tråd med intensjonen.

Liv Kari Eskeland hadde her teke over presidentplassen.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret.

Saken til den palestinske familien som vi her snakker om, fikk i sin tid alarmen til å gå i Stortinget. Det var selve grunnen til at Stortinget i 2019 lovfestet en forholdsmessighetsvurdering, og at statsborgerskap som hovedregel ikke skal trekkes tilbake for barn og barnebarn dersom det vil være et uforholdsmessig inngrep overfor statsborgeren eller nærmeste familie. Det fikk altså konsekvenser.

I 2020 fikk familien behandlet sakene sine på nytt, etter det nye regelverket. Barna og barnebarna fikk beholde statsborgerskapet, men ikke ekteparet, som altså har bodd 33 år i Norge. De har 33 års botid. Det er lenger enn jeg har levd, og det er, så vidt jeg skjønner, kun to år kortere enn statsråden har levd.

Et spørsmål man da må kunne stille statsråden, er: Når har man bodd lenge nok i Norge? Når skal botid vektlegges i tilstrekkelig grad? Hvis ikke 33 år er nok, er 40 år nok? Er 50 år nok? Er 100 år nok? Hvor går denne grensen?

Statsråd Tonje Brenna []: Det er gledelig å høre at representanten er god på både regnestykker og tall, men det kan ikke være sånn at det er automatikk i at lang botid gir statsborgerskap. Det må finnes insentiver til å være ærlig og til å bidra til å avklare egen identitet, nasjonalitet osv. Det kan ikke være slik at dersom en person bare er uærlig lenge nok, for å karikere dette og forenkle det ganske mye, vil man automatisk få innvilget statsborgerskap. Derfor har vi de stramme reglene vi har for akkurat dette temaet.

Jeg vil som sagt utlyse et oppdrag mot slutten av året for å se nærmere på hvordan loven har fungert, og da er jeg sikker på at vi får noen interessante svar. Inntil videre mener jeg at vi må ha tydelige og strenge regler for dette, rett og slett for å sikre oss at vi ikke får insentiver for det motsatte, nemlig at man ikke bidrar til å avklare egen identitet.

Tobias Drevland Lund (R) []: Det er verdt å minne om at dette ekteparet spesifikt ikke har begått noen kriminelle handlinger, verken i Norge eller i utlandet. De har heller ikke aktivt benyttet seg av dobbelt identitet. De har derfor ikke misbrukt identiteten sin til å leve et slags dobbeltliv. Tvert imot har de sterk tilknytning til Norge gjennom å ha bodd her i over 30 år. De har hatt statsborgerskap i over 20 år, og de har også barn og barnebarn og sterk tilknytning til riket.

Familiens advokat, André Møkkelgjerd fra Advokatfirmaet Sulland, mener retten bommer i denne konkrete forholdsmessighetsvurderingen, og han sier til Klassekampen 9. oktober:

«Resultatet reflekterer ikke at forholdsmessighetsvurderingen var ment å skulle ivareta de samme hensyn som en foreldelsesfrist.»

Og videre:

«Dersom dommen gir uttrykk for korrekt juss, bør Stortinget på ny vurdere lovendringer og å innføre en foreldelsesfrist.»

Advokaten mener i dette tilfellet at lovverket ikke blir tilstrekkelig fulgt, etter det som var lovgivers intensjon, og det er jeg enig i. Så da er mitt spørsmål til statsråden: Mener hun at vi trenger å se på muligheten for å innføre en foreldelsesfrist for tilbakekallelse av statsborgerskap, eventuelt sende ut en ny instruks som gjør at botid vektlegges?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg har ikke kommentert denne enkeltsaken, og det vet representanten at jeg heller ikke kommer til å gjøre, men jeg står fast på at vi må ha forholdsmessighet i de vurderingene som gjøres. Nettopp derfor har vi endret loven i flere omganger. Så sent som i 2020 ble den loven vi nå diskuterer, endret på akkurat dette punktet, og nettopp derfor kommer jeg til å utlyse et oppdrag hvor vi følger med på hvordan loven har virket. Inntil vi får de funnene, har jeg ingen hemmelig eller offentlig plan om å endre loven på dette punktet. Jeg mener tvert imot at det er viktig at vi gjør disse vurderingene på en grundig måte, at det er tydelige regler, og at man gjør forholdsmessighetsvurderinger i enkeltsaker.

Spørsmål 3

Sandra Bruflot (H) []: «I dag, onsdag 18. oktober 2023, samler Sanitetskvinnene og en rekke andre organisasjoner seg til demonstrasjon utenfor Stortinget for å kreve at kvinnehelse blir prioritert. Kvinner er ikke små menn, og i år kom Kvinnehelseutvalget med sin utredning som viste at vi trenger store, strukturelle endringer for at vi skal få et likeverdig helsetilbud. Kvinnehelseutvalget, nesten samtlige partier på Stortinget som ikke er i regjering, og et samlet organisasjonsliv krever en stortingsmelding om kvinnehelse.

Hvorfor sier regjeringen nei til en slik stortingsmelding?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen prioriterer kvinnehelse. Jeg er glad for det engasjementet for kvinnehelse som vi ser her i dag, også med markeringen senere i dag.

Vi følger opp kvinnehelseutvalgets utredning, hvor høringen ble avsluttet i august, og vi er godt kjent med prioriteringene som er lagt for dagen. Vi ser nå på hvordan forslagene fra utvalget og høringsinnspillene kan følges opp i en helse- og omsorgstjeneste som står overfor krevende utfordringer. Jeg vil understreke at flere av forslagene allerede er fulgt opp, og at de spiller inn i arbeid som allerede pågår. Vi har f.eks. et større arbeid om svangerskaps-, fødsels- og barseltilbudet, som kommer til Stortinget i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Som det framgår av budsjettforslaget, vil vi bl.a. gi bedre behandlingstilbud til kvinner med endometriose, gjennom faglige anbefalinger til tjenesteutøverne og etablering av en nasjonal kompetansetjeneste i 2024.

Et enstemmig storting ba under trontalen regjeringen om å sikre at kvinnehelse blir en sentral del av Nasjonal helse- og samhandlingsplan, og at det i den legges fram konkrete forslag til tiltak og en plan. Det skal vi følge opp. Det er Stortingets vilje.

Vi har også varslet at vi vil legge fram en strategi for kvinners helse. Her vil vi ta tak i områder hvor det er nødvendig å sette mer langsiktige mål, og hvor det er behov for at flere departementer, brukere og fagmiljøer samarbeider. Vi må bl.a. se på hvordan forskning kan bli tatt i bruk i praksis. Et annet tema er hvordan vi sikrer at kjønns- og kvinneperspektivet blir systematisk innlemmet i utviklingen av vår felles helsetjeneste og i folkehelsearbeidet.

Strategien kommer i 2024, og Nasjonal helse- og samhandlingsplan legges fram rundt jul. Jeg vil også vurdere kjønnsperspektivet i andre, kommende meldinger som legges fram for Stortinget, og også andre statsråder vil følge opp anbefalingene fra kvinnehelseutvalget.

Sandra Bruflot (H) []: I deler av landet er ikke føde- og barseltilbudet bra nok. Det tar fremdeles rundt syv år i snitt før man får diagnosen endometriose eller adenomyose. Vi har ikke en egen diagnosekode for lipødem. Kvinner kan risikere å ikke bli diagnostisert med hjerteinfarkt fordi vi har andre symptomer enn menn, men helsepersonell og folk har ikke nok kunnskap om det. Migrene, muskel- og skjelettplager, plager knyttet til graviditet, fødsler, overgangsalder, manglende forskning på kvinnehelse og kjønns betydning i helse, mangler i utdanningen av helsepersonell, helsetilbudet til urfolks- og minoritetskvinner og at det ikke er noen som har det overordnede politiske ansvaret for kvinnehelse når helsepolitikk blir utformet, bortsett fra statsråden selv – det er bare noen av de store strukturelle tingene som kvinnehelseutvalget peker på at vi mangler.

Er statsråden sikker på at en strategi fra regjeringen og deler i diverse handlingsplaner er nok til å ordne opp og sørge for at kvinner og menn får et likeverdig helsetilbud?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Nå nevnte Sandra Bruflot flere elementer som denne regjeringen leverer på, og som den forrige regjeringen ikke prioriterte. Vi har et helhetlig arbeid på gang med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Vi forbedrer tilbudet til kvinner med endometriose gjennom hele behandlingsforløpet, etter at forrige helseminister beklaget at dette tilbudet ikke hadde blitt prioritert på hans vakt. Når det gjelder sykdommen lipødem, som representanten Sandra Bruflot også nevner, er det nå satt i gang en stor, gjennomgående klinisk studie som vil gi håp til denne pasientgruppen, som i dag ikke har god nok behandling.

Jeg mener at en regjering skal bruke den tiden og de ressursene man har, til å handle framfor å skrive nye dokumenter, når vi allerede har gode kunnskapsgrunnlag for å kunne gjøre konkrete endringer og forbedringer for våre kvinner.

Sandra Bruflot (H) []: Det er veldig bra at det blir et bedre tilbud bl.a. for dem med endometriose og adenomyose. Det er på høy overtid. Helseministeren, som da var helsepolitisk talsperson, sa for to år siden at en rekke av de tiltakene kunne innføres med én gang, at vi ikke trengte å vente, så det er veldig bra at de nå kommer. Men forrige gang vi fikk en rapport om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv, ble veldig mange av de forslagene lagt i skuffen, og det er jo nettopp det som er bekymringen til de kvinnene og de organisasjonene som samler seg utenfor Stortinget i dag.

Da er det betimelig, mener jeg, å spørre statsråden om hun kan love at en strategi fra regjeringen og en behandling der man fortsatt skal behandle disse spørsmålene stykkevis og delt i forskjellige planer og strategier, vil gi et like bra resultat som vi ville fått dersom vi hadde fått en stortingsmelding om kvinnehelse som ble behandlet av hele Stortinget.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Med denne regjeringen vil ikke kvinnehelse-NOU-en havne i skuffen – på ingen måte.

Jeg kan gjerne gå gjennom alle de 74 anbefalingene for representanten Bruflot. Det vil ikke taletiden til presidenten gi rom for, men vi har fulgt opp mange av dem allerede. I neste års statsbudsjett er det flere konkrete nye tiltak. Vi utvikler elektronisk helsekort for gravide. Det er litt for sent for representanten Bruflot – det beklager jeg – som har fått i hvert fall tre barn, men kanskje det kan være en inspirasjon til å få flere! Vi etablerer Nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose. Innenfor kriminalomsorgen, som også er et område kvinnehelseutvalget ser på, etablerer vi en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling ved Skien fengsel for å bedre soningsforholdene. Vi innfører kikhostevaksine til gravide. Vi gjør også mye mer, og vi utløser egne forskningsmidler.

Spørsmål 4

Geir Jørgensen (R) []: «I Hurdalsplattformen lover regjeringa å styrke den lokale akuttberedskapen. Omorganiseringsplaner i Helse Nord truer nå en rekke akutt- og fødetilbud. I nord er avstandene store, og vi har værforhold som kan gjøre bruk av luftambulanse umulig. Når helsehjelp haster, er reisevei en risiko. Nedleggelser av lokal akuttberedskap svekker pasientsikkerheten og tryggheten for befolkningen.

Er det statsråden eller Helse Nord som har ansvar for at alle innbyggerne i Nord-Norge har en forsvarlig og trygg tilgang til behandling på sykehus?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Helse Nord er i en krevende situasjon personellmessig. Situasjonen er ikke bærekraftig, og det er behov for omstilling. Sykehusene i regionen har mangel på personell og rekrutteringsutfordringer innen en rekke fagområder. Samtidig krever den medisinske spesialiseringen flere fagfolk, og andelen av befolkningen som bor i helseregionen, går dessverre ned. Disse problemstillingene har også helsepersonellkommisjonen pekt på i sin rapport. Mangelen på fagfolk gjelder også sykehus og kommuner andre steder i landet.

Utfordringene har gjort det nødvendig med omstillingsarbeid av mer langsiktig karakter. I november i fjor ga jeg derfor Helse Nord i oppdrag å vurdere forbedringer i driften og å vurdere funksjons- og oppgavedeling i regionen med mål om å sikre en god og likeverdig tjeneste i nord. Oppdraget ble også omtalt i statsbudsjettet for 2023.

Helse Nord følger nå opp dette oppdraget. Kommuner, brukere, tillitsvalgte og andre samarbeidsaktører er involvert. Det er nedsatt fem arbeidsgrupper som vurderer ulike tjenesteområder. Arbeidet er nå i prosess, og det foreligger ingen anbefalinger så langt. Helse Nord vil sende ut sine anbefalinger på en åpen og bred høring i desember, før de etter planen i april neste år oversender det til meg og regjeringen for endelig avgjørelse.

La meg gjøre det helt klart at det er regjeringen og jeg som helse- og omsorgsminister som har ansvaret for at befolkningen får forsvarlige spesialisthelsetjenester i hele landet. For meg er det helt avgjørende at dette også gjelder i vår nordlige landsdel. En utvikling hvor kvalitet og faglighet svekkes for våre pasienter i nord, ønsker jeg ikke. Det vil jeg jobbe mot at skjer. Det er Helse Nord som har ansvar for tjenesten, og derfor har de utredningsansvaret. Det er et sørge-for-ansvar som Stortinget har gitt dem, lovfestet. Jeg er opptatt av at forslagene om endringer og tiltak som Helse Nord kommer med, skal bidra til å styrke fagligheten og kvaliteten i pasienttilbudet og sikre en bærekraftig utvikling av tjenesten framover. Skal vi ha et godt og trygt sykehustilbud i nord, må også de nødvendige fagfolkene være til stede.

Geir Jørgensen (R) []: Takk for svaret.

Tilliten til Helse Nord er tynnslitt, både i befolkningen, hos ordførerne i de berørte kommunene og ikke minst blant de ansatte i helseforetakene. De opplever at sikkerheten til befolkningen i nord settes på spill, og det skjer uten at de folkevalgte har noen slags mulighet til å sette foten på bremsen. Har statsråden tenkt å kjøre igjennom denne store omstruktureringen av helsetilbudet i Nord-Norge uten at folkevalgt nivå som fylkesting og storting skal få være med og ta del i prosessen?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Folkevalgte sitter i denne sal. De sitter i fylkestingene i de to – snart tre – nordlige fylkeskommunene. De sitter i kommunene i nord. Både fylkestingene og kommunene er invitert med til å gi sine høringsinnspill når anbefalingene fra Helse Nord kommer. Kommunene sitter også i disse fem arbeidsgruppene, som jeg nevnte.

Jeg vil også minne representanten på at folkevalgte i denne sal har gitt like rettigheter til alle innbyggerne i Norge til å ha en god og faglig trygg spesialisthelsetjeneste. Det er mitt ansvar. Det ansvaret er det Stortinget som har gitt helseministeren. Så når folkevalgte ber om at vi ivaretar rettighetene til innbyggerne, må vi gjøre det som er nødvendig for at det skal bli en likeverdig og god tjeneste også i nord.

Geir Jørgensen (R) []: Det ser ut som både statsråden og direktørkorpset i Helse Nord har underkommunisert noen vesentlige punkter her, og det er at rekrutteringsproblemene i Nord-Norge er nesten like store på de største sykehusene, i Bodø og Tromsø, som de er på de mindre. Hvordan man skal løse den siden av det, kommer jo ikke av seg selv, med en ytterligere sentralisering og innsparing. På de mindre sykehusene, Narvik, Stokmarknes, Gravdal, Rana og Sandnessjøen, for å ta noen, ligger de i snitt på 50 akuttinnleggelser i uken. Hva er statsrådens syn på hvor mange innleggelser en bør ha på et mindre sykehus for at det skal være liv laga for å drive et forsvarlig akuttilbud?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen til representanten. Det er en stor utfordring at vi ikke har tilstrekkelig spesialistkompetanse på de store sykehusene i nord. Universitetssykehuset i Tromsø skal håndtere hele regionens mest spesialiserte tilbud. Det er viktig at vi har en like god og trygg nyfødtintensiv i Nord-Norge som vi har på Vestlandet, i Midt-Norge og her på Østlandet. Det er viktig at vi klarer å få et psykisk helsevern i og rundt Universitetssykehuset, at man får gjennomført nødvendige investeringer, sånn at det blir like godt i nord som i resten av landet. Så det er ingen motsetning mellom de små og de store sykehusene i nord. Det som må skje i framtiden, er at sykehusene i Helse Nord opptrer mer som et fellesskap, hvor man har en funksjons- og oppgavefordeling som sikrer det helhetlige tilbudet til den nordnorske befolkningen.

Spørsmål 5

Seher Aydar (R) []: «I Hurdalsplattformen står det at regjeringa skal «Forberede statlig overtakelse av luftambulansen, og utrede modeller for samarbeid med ideelle, for å avskaffe anbud i tjenesten». Men i Klassekampen 6. oktober kan vi lese at helse- og omsorgsministeren tar sikte på å komme med sin anbefaling om organisering av luftambulansetjenesten neste år og derfor ikke vil kommentere innspill fra LO, som forventer at «framtidens ambulansetjeneste ikke lenger vil bli anbudsutsatt».

Er fortsatt regjeringas politikk å avskaffe anbud i luftambulansen?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Luftambulansetjenesten er en viktig del av den akuttmedisinske beredskapen og er et viktig bidrag til tryggheten for innbyggerne i hele landet. I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den vil forberede statlig overtakelse av luftambulansen og utrede modeller for samarbeid med ideelle for å avskaffe anbud i tjenesten.

I tråd med utredningsinstruksen er det viktig at økonomiske og administrative og eventuelle andre vesentlige konsekvenser av reformer og tiltak blir kartlagt. Jeg ga derfor Oslo Economics i oppdrag å utrede økonomiske og administrative konsekvenser av alternative modeller for organisering av luftambulansetjenesten. Utredningen bygger på rapporten om organisering av luftambulansetjenesten som ble overlevert til Helse- og omsorgsdepartementet av et ekspertutvalg i 2021, og de ulike modellene for organisering som ble presentert der.

Helse- og omsorgsdepartementet fikk rapporten fra Oslo Economics 7. august i år. Interessenter i saken ble invitert til en presentasjon av rapporten i departementet 23. august, og man fikk også mulighet til å komme med muntlige og skriftlige tilbakemeldinger i etterkant.

Overordnet konkluderer Oslo Economics med at den høye kvaliteten i tjenesten og rettslige krav kan ivaretas i alle modeller. Modellene skiller seg litt fra hverandre når det gjelder forventede kostnader, administrative konsekvenser og også risiko. Selv om det vil være mulig å oppnå tilsvarende god kvalitet i alle de ulike modellene, vil også kostnadene kunne variere. Viktige risikofaktorer for driften av luftambulansetjenesten er felles i alle modellene. Når det gjelder de risikofaktorene som kan påvirkes av valg av modell, konkluderes det med at enkelte modeller har større risiko enn andre.

Utredningen fra Oslo Economics, rapporten fra ekspertutvalget og innspillene fra LO og også andre blir tatt med i det videre arbeidet i departementet før jeg kommer med min anbefaling om hvordan luftambulansetjenesten best kan organiseres i framtiden. Det tar jeg sikte på at skal skje i 2024.

Seher Aydar (R) []: Jeg vil understreke at jeg spurte om hva regjeringens politikk er, om den er sånn som det står i Hurdalsplattformen, at anbud skal avskaffes. Jeg vil også understreke at luftambulansekrisen oppsto da et kommersielt selskap vant anbudet og tok ansvaret for luftambulansen – en beredskapskrise som utgjorde en risiko for pasientsikkerheten, da mange fly sto på bakken. Vi har kunnet lese nyheter om at nå står begge flyene i Alta på bakken. I månedsvis ble ikke beredskapskravene innfridd. I et land med store avstander og ofte krevende kjøreforhold kan vi ikke ta sjanser med luftambulansen. Nå er luftambulansen vår solgt igjen og eid av et investorselskap der vi ikke vet hvem eierne er. Med anbudsutsetting har vi ingen kontroll over livsviktige tjenester. Luftambulansekrisen må ikke gjenta seg. Da må det organiseres på en måte som gjør at det ikke må vendes rundt på alt hvert tiende år.

Kan folk slippe å grue seg til usikkerheten med nye anbudsrunder som kommer hver gang en kontrakt er over?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringens politikk er formulert i regjeringsplattformen fra Hurdal, og den har representanten Seher Aydar gjengitt i spørsmålet sitt. Den ligger fast, men for å levere på en sånn politikk må man også gjøre nødvendige utredninger, sånn at når man velger videre organisering, kjenner man både risiko og eventuelle kostnader. Det er jobben til en regjering – følge opp det man har sagt, og sørge for at man unngår den usikkerheten som vi så tilbake i 2018, da man fikk et operatørbytte som følge av at tjenesten er organisert sånn som den er i dag, med anbud og operatører som man også kan risikere at skifter logo når man har nye anbudsperioder.

Seher Aydar (R) []: Det er ingen som sier at regjeringen ikke skulle ha utredet. Det jeg spør om, er egentlig om målet fortsatt er at man skal avslutte disse anbudsrundene – for det er tryggheten for befolkningen i Nord-Norge som står på spill. Jeg vil sitere helseministeren, som har uttalt følgende:

«Tjenesten er en trygghet for hele landet. Spesielt i nord utgjør flyene sykehus på vinger og er en del av det økosystemet Helse Nord er avhengig av.»

Det var veldig godt sagt. Denne beredskapen er spesielt viktig i en tid med så mye usikkerhet knyttet til Helse Nord, og da kan det ikke være en overhengende fare for at det kommer en ny anbudsrunde og potensielt nye kriser. Helseberedskapen, også i nord, er livsviktig. La meg referere til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, en ideell stiftelse, som sier at kommersielle anbud er en dårlig løsning for en samfunnskritisk tjeneste, det skaper usikkerhet i tjenesten.

Kan helseministeren trygge befolkningen om at disse anbudsrundene skal bli historie i løpet av deres regjeringstid, at regjeringen skal gjennomføre sin egen politikk, at det er sikkerhet og ikke pris som er det viktigste?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen kommer til å gjennomføre vår politikk, og vi kommer til å lande på en modell som har en oversiktlig risiko. Jeg vil understreke at det er risiko knyttet til alle modellene her. Det må vi ha klart for oss. Denne tjenesten er viktig for hele landet. Jeg synes det sitatet fra meg som representanten tok fram, var godt. Det står jeg fortsatt for. Men vi må gjøre jobben, og dette er så langt vi foreløpig har kommet i denne jobben.

Spørsmål 6

Presidenten []: Dette spørsmålet, frå representanten Lars Haltbrekken til helse- og omsorgsministeren, vil verta teke opp av representanten Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) []: «Helseministeren har uttalt at forskning skal gi et helhetsbilde av våre flerkulturelle samfunn. SAMINOR 3 kan komme til å stoppe høsten 2024 om ikke støtten økes. Da får vi ikke et helhetsbilde av den samiske og kvenske befolkningen.

Hvordan skal vi få den nødvendige kunnskapen om helsa til den samiske og kvenske befolkningen, og hvorfor mener statsråden det er riktig å kutte bevilgningen til SAMINOR 3 i neste års budsjett, samtidig som SAMINOR 3 trenger å få økt støtten til 30 mill. kr for å fortsette, blant annet på grunn av prisveksten?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen er opptatt av den samiske befolkningens helse, herunder folkehelsen og levekårene i de samiske områdene. For å få mer kunnskap om den samiske befolkningens helse foreslår vi derfor å videreføre 13 mill. kr av engangsbevilgningen fra 2023, for gjennomføring av datainnsamling til SAMINOR 3 i 2024. Med dette forslaget vil vi bidra med 33 mill. kr til SAMINOR 3 siden 2023 hvis forslaget for 2024 vedtas. Dette er også en oppfordring til budsjettpartner SV.

Hovedoppgaven til Senter for samisk helseforskning, som står for innsamling av data til SAMINOR 3, er å framskaffe kunnskap om helse og levekår til den samiske befolkningen i Norge. I tillegg til midlene vi foreslår til SAMINOR 3 i 2024, foreslår vi også en økning av grunnfinansieringen til senteret, fra 6,4 mill. kr i år til 7,5 mill. kr i 2024.

SAMINOR 3 er en unik og viktig kilde til kunnskap om helse og levekår i den samiske og nordnorske befolkningen. Det er betydelig flere deltakere som er planlagt inkludert i SAMINOR 3, enn i de foregående undersøkelsene, og den skal dekke et større geografisk område enn SAMINOR 1 og 2. Dermed er gjennomføringen av SAMINOR 3 også mer kostbar enn de to foregående undersøkelsene.

På grunn av det stramme statsbudsjettet for neste år – for det er stramt – har regjeringen måttet prioritere blant flere tiltak innen helse for den samiske befolkningen.

Representanten Haltbrekken skriver i sitt spørsmål at SAMINOR 3 kan stoppes høsten 2024 om ikke støtten økes. Det er viktig å minne om at det er flere økonomiske bidragsytere til SAMINOR 3. Dette omfatter bl.a. Sametinget, flere fylkeskommuner, Helse Nord og Universitetet i Tromsø.

Jeg sa innledningsvis at regjeringen er opptatt av folkehelsen og levekårene i samiske områder. Derfor presenterer vi også en stortingsmelding om folkehelse og levekår i de samiske områdene, og den skal komme til våren neste år.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) []: I løpet av 22 år har Senter for samisk helseforskning en reell økning på 2,2 mill. kr, og 7,5 mill. kr er rene driftsmidler til Senter for samisk helseforskning. La oss ha dette litt ryddig, for de resterende 13 mill. kr er til selve prosjektet SAMINOR 3. Det er svært uheldig å justere ned summen til et prosjekt som har startet opp på oppdrag fra Stortinget med tanke på å produsere helse- og levekårsstatistikk. I statsbudsjettet til regjeringen kuttes også en svært stor del av den innmeldte og helt nødvendige summen til prosjektet SAMINOR 3. Det er både skuffende og bekymringsverdig. Vil helseministeren rette opp i det og gi sikkerhet tilbake for SAMINOR 3-prosjektet, slik at det kan fortsette og fullføre sitt oppdrag? Det er ingenting som er mer gledelig enn at helseministeren oppfordrer sin budsjettpartner til å være med på det.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen har lagt fram forslag til statsbudsjett, og vi foreslår å videreføre midlene til SAMINOR 3 i neste års budsjett. Det er en bevilgning på 13 mill. kr. Det var en engangsbevilgning i 2023, og den kommer da også til neste år, som en engangsbevilgning. Og så foreslår vi 7,5 mill. kr i grunnfinansiering til Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø. Det er en økning på 1,1 mill. kr sammenlignet med 2023. Dette er viktig kunnskap for å kunne gi god og likeverdig helsehjelp til vår samiske befolkning. Det er også viktig kunnskap for at vi skal lykkes i folkehelsearbeidet. Så vil jeg minne om at vi jobber med å få godt innhold i den stortingsmeldingen som kommer neste år, og som skal handle om samiske levekår og samisk helse og livskvalitet.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) []: Å samle forskningsdata er selvfølgelig dyrt under selve innsamlingen, og det er på grunn av bredden i den. Men på lang sikt er disse dataene veldig verdifulle og billige fordi de er med på å redusere sykdomsbyrden og forebygge uhelse. I det lange løp er det også med på å redusere køene inn til helsevesenet.

Vi har store kunnskapshull om helse og levekår i den samiske befolkningen. Det er blitt vist gjennom kvinnehelseutvalget, sannhets- og forsoningskommisjonen og i forarbeidet til den kommende stortingsmeldingen, som ministeren her nevner, som omhandler folkehelse i den samiske befolkningen. De likeverdige, gode helsetjenestene skapes gjennom kunnskap, som også ministeren nevner, men hvordan skal vi kunne gjøre det uten kunnskapen?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi skal ikke gjøre det uten kunnskap, kunnskapen trenger vi. Her vil jeg igjen minne om at det også er andre som skal bidra til å finansiere SAMINOR 3. Det gjelder bl.a. Sametinget, de fylkeskommunene som er innenfor det samiske området, Helse Nord og Universitetet i Tromsø. Så de bevilgningene som kommer som friske midler over statsbudsjettet, er også ment å skulle utløse medfinansiering fra andre for å få gjennomført SAMINOR 3.

Spørsmål 7

Presidenten []: Dette spørsmålet, frå representanten Mímir Kristjánsson til justis- og beredskapsministeren, vil verta teke opp av representanten Naomi Wessel.

Naomi Wessel (R) []: Bekjempelse av nettovergrep mot barn og unge er en ufattelig viktig oppgave for politiet som krever dedikerte og kompetente politifolk og etterforskere. Det krever også ressurser. I regjeringens forslag til statsbudsjett er det bevilget 100 mill. kr til bekjempelse av vold og overgrep mot barn. Allikevel må Sør-Vest politidistrikt legge ned Operasjon Spiderweb på grunn av ressursmangel. Dette er en spesialgruppe som (presidenten klubber) siden 2019 har ført til domfellelse i over 100 overgrepssaker. Overgrepsofre, politiet og flere bistandsadvokater er nå bekymret for at denne nedleggelsen vil være svært uheldig i kampen mot overgrep mot barn. Til NRK sier et overgrepsoffer at hun ser denne nedleggelsen som en «seier» for overgriperen. Hva vil statsråden svare til dette utsagnet?

Presidenten []: Presidenten minner om at det berre er det innsendte spørsmålet som skal lesast opp.

Statsråd Emilie Mehl []: Vold og overgrep mot barn er et område som engasjerer meg sterkt, og det er ingen tvil om at det er et sterkt utsagn. Det har jeg forståelse for. Operasjon Spiderweb har vært kjempeflinke, de har vært dyktige, og de har vært profilerte. Med tanke på den dekningen denne omorganiseringen som nå skjer i Sør-Vest politidistrikt har fått, har jeg forståelse for at det kan oppleves som vanskelig, kanskje særlig for dem som har opplevd vold og overgrep på kroppen.

Jeg la merke til at representanten la inn et ekstra premiss i spørsmålsstillingen her i Stortinget, hvor hun sa at Operasjon Spiderweb legges ned på grunn av ressursmangel. Det sto ikke i spørsmålet jeg fikk. Det er ikke helt riktig. Det er i hvert fall ikke hele forklaringen, og vold og overgrep mot barn skal fortsatt prioriteres høyt i Sør-Vest politidistrikt og i alle andre politidistrikt. Det skal jeg komme litt tilbake til.

Det er også sånn at regjeringen på generelt grunnlag prioriterer bekjempelse av vold og overgrep mot barn høyt. Vi har lagt inn midler spesifikt til det formålet i statsbudsjettet for 2024, som representanten viste til, og vi kommer også i løpet av høsten til å legge fram en opptrappingsplan for å bekjempe vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som det også er viktig å ha spesifikt på dagsordenen.

Overgrep mot barn og alvorlige seksuallovbrudd skal også prioriteres høyt i straffesaksbehandlingen. Det har bl.a. Riksadvokaten slått fast i sitt rundskriv om mål og prioriteringer i straffesaksbehandlingen i 2023, og jeg forutsetter at politiet følger de anvisningene som man må forholde seg til fra Riksadvokaten.

Organiseringen av ressursene i et politidistrikt ligger til politimesteren, og i dette tilfellet har jeg fått forståelse av at politimesteren har vurdert at en omorganisering av hvordan man jobber med dette, vil være mer hensiktsmessig. Det er det som er bakgrunnen for at det nå blir noen endringer. Så må politimesteren i Sør-Vest politidistrikt, som alle andre politimestere, til enhver tid bruke de ressursene man får tildelt, slik at man får mest mulig ut av hver krone, for å klare å ta flest mulig overgripere, redde flest mulig barn eller levere på andre overordnede mål og prioriteringer som de forholder seg til.

Politioperasjoner er vanligvis midlertidige. Jeg har tillit til politimesterens vurderinger, også de han har gjort i dette tilfellet. Som jeg sa: Jeg forutsetter at prioriteringene fra Riksadvokaten også følges, uavhengig av om det fortsetter i en midlertidig operasjon eller om det organiseres på en annen måte.

Naomi Wessel (R) []: Å styrke politiet og påtalemyndigheten i kampen mot overgrep mot barn og unge, særlig på internett, er noe vi alle støtter. I kampen mot overgrep mot barn er det viktig at innsatsen og kompetansen styrkes i hele landet, samtidig som vi fortsetter å satse på det som allerede fungerer. Derfor framstår det som litt ulogisk å legge ned en enhet som på få år har opparbeidet seg et sterkt kompetansemiljø, som kan vise til strålende resultater, og som har ført til at mange overgripere har blitt tatt. Jeg lurer på: Hvordan vil statsråden forsvare at nettovergrep mot barn er en prioritert sak for regjeringen når en av de mest suksessfulle enhetene på dette feltet nå må bli lagt ned?

Statsråd Emilie Mehl []: Da vil jeg først si at dette fortsatt er en av regjeringens aller viktigste prioriteter. Hvis vi lykkes med å forebygge vold og overgrep, stanse dem som utfører vold og overgrep, og ikke minst fanger opp ofrene, sparer vi også veldig mange mennesker for mange vonde år og mange vonde opplevelser, og vi sparer samfunnet for bruk av både ressurser og kostnader. Det er viktig. Så er det ikke en nedleggelse det er snakk om; det er, som jeg viste til i mitt første svar, en omorganisering. Dette er noe regjeringen har satt helt klart på dagsordenen, både i statsbudsjettet for 2024 og i det at vi har varslet en opptrappingsplan som retter seg spesifikt mot vold og overgrep mot nettopp barn, og vold i nære relasjoner, altså de som opplever vold fra en av sine nærmeste – foreldre, ektefeller, samboere – gjerne i sitt eget hjem. Jeg mener det er kjempeviktig at vi fortsetter å ha det høyest på agendaen, og jeg er glad for at det er bred politisk enighet om akkurat det.

Naomi Wessel (R) []: I forslaget til statsbudsjett legger regjeringen inn 85 mill. kr til oppfølging av opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, men dette skjer jo samtidig som Sør-Vest politidistrikt må legge ned Spiderweb på grunn av ressursmangel. For å bekjempe og etterforske vold og overgrep mot barn må kompetansen styrkes i hele landet, og det er helt nødvendig å bygge opp kompetansemiljøer. Da trengs det dedikerte etterforskere som kjenner de lokale forholdene og miljøene godt over tid, som systematisk jobber med å ta overgripere og få dem stilt for retten. Regjeringens satsing burde komme på toppen av midler til at Sør-Vest politidistrikt kan beholde Spiderweb, dersom det skal monne i det hele tatt.

Kan statsråden forklare hvordan bevilgningen på 85 mill. kr er en styrking når en samtidig må legge ned et stort kompetansemiljø som Spiderweb har bygget opp siden 2019?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg tror innsatsen mot vold og overgrep må rette seg inn mot flere steder. Det er viktig at politidistriktene har en målrettet innsats mot akkurat dette, og som jeg har forklart i de tidligere svarene, kommer Sør-Vest politidistrikt fortsatt til å ha en målrettet innsats mot overgrep mot barn.

Så må vi jobbe forebyggende. En del av opptrappingsplanen som vi kommer til å legge fram, har også sider til andre departementer. Barne- og familieministeren og helse- og omsorgsministeren er involvert i det. Det er ganske mange ting som må på plass for å lykkes med å bli enda bedre på dette. Vi skal også legge fram et etterforskningsløft for politiet fordi det er for høy turnover på etterforskere, og det er for få som vil stå i den jobben over tid. Da mister vi viktig kompetanse. Det har en side til kampen mot vold og overgrep og andre alvorlige kriminalitetssaker. Men det er ingen tvil om at dette er noe av det viktigste vi kan gjøre for barna våre, og for at færrest mulig skal oppleve alle de tapte årene.

Spørsmål 8

Anna Molberg (H) []: «Det er mange næringsdrivende som driver virksomhet på festet grunn i statsallmenning. Et eksempel er Sølenstua Camping i Engerdal i Innlandet som i lang tid har stått i konflikt med Statskog, som nærmest ukritisk øker festeavgiftene. Sølenstua har et sterkt ønske om å innløse tomten, for å sikre seg mot økninger i festeavgiften som truer deres livsgrunnlag. Dette er det som kjent et forbud mot i fjelloven, men det finnes likevel eksempler på at næringsdrivende har fått kjøpe festetomter av Statskog.

Hva er statsrådens syn på dette?»

Statsråd Geir Pollestad []: Statskog er den største grunneigaren i Noreg. Selskapet leiger ut til mange næringsdrivande i heile landet, og regjeringa er veldig oppteken av at Statskog skal vera eit verktøy for industribygging og næringsutvikling der selskapet har eigedomar. Tomtefeste er eit område som er regulert gjennom lov og forskrift, bl.a. med eit forbod mot urimeleg høg festeavgift. Eg er oppteken av at Statskog skal ta rett leige for fellesskapets grunn. Prisen skal ikkje vera for høg, men heller ikkje for låg, slik at det kan oppfattast som statsstøtte. Der det er ueinigheit om prisen, er det mogleg å henta inn fleire takstar, eller ein kan prøva dette rettsleg.

Som òg vart nemnt i spørsmålet, er det faktisk ikkje lov til å selja grunn i statsallmenning til andre næringsformål enn landbruk. Det følgjer av fjelloven, og så er det eit unntak for bustadtomter. Det at det tidlegare har skjedd noko i strid med loven, er ikkje eit argument som eg som statsråd kan bruka for å be Statskog bryta loven på ny. Eg meiner at Statskog skal forhalda seg til det regelverket og den loven som Stortinget har vedteke.

Så er det viktig å understreka at det er viktig at Statskog, særleg i dei kommunane der dei er svære eigarar av areal, har god dialog og samarbeider godt med lokalsamfunnet.

Anna Molberg (H) []: Dette handler ganske enkelt om lokalt næringsliv og lokale arbeidsplasser, og det er ikke snakk om en storstilt industrialisering av statsallmenningen. Det handler om kommuner som har det lille næringslivet de faktisk har, og som opplever at livsgrunnlaget deres svekkes på grunn av store statlige aktører som tar urimelig høye festeavgifter. Jeg vet at Senterpartiet også er opptatt av at lokalt arbeidsliv og næringsliv skal ha gode vilkår. Både stortingspolitiker Nils Kristen Sandtrøen fra Arbeiderpartiet og nåværende justisminister, Emilie Mehl, har gitt sin fulle støtte til festerne i Engerdal. Mehl ba i Stortinget om en endring av loven allerede i 2021. Det er også bred lokal enighet både i fylkestinget, i kommunestyret og i fjellstyret om at man skal ha muligheten til å innløse festetomter fra næringseiendom.

Er det mulig at statsråden kan vurdere en lovendring slik at det i noen tilfeller skal være mulig å innløse næringseiendom på statsallmenningsgrunn?

Statsråd Geir Pollestad []: Det er rett som det vert sagt, at både representanten Sandtrøen og statsråd Mehl tok opp dette spørsmålet i førre periode, til førre regjering. Svaret frå den statsråden var òg at slik som loven er i dag, er ikkje dette lov. Berre for å rydda litt: Eg trur det er viktig å halda fast på at det etter loven, slik han gjeld no, ikkje er mogleg å gjera dette. Eg meiner at både eg som statsråd og Statskog skal forhalda oss til dei lovane som Stortinget har vedteke. Det antek eg at representanten Molberg òg er einig i. Eg er heller ikkje einig i premissen om at Statskog nærmast ukritisk aukar festeavgiftene. Eg forventar at dei innrettar seg etter dei føringane som er gjevne om å finna ein rett pris. Så det er per no ingen planar om å endra loven på dette feltet.

Anna Molberg (H) []: Bare for å vise til noen eksempler på litt ukritisk festeavgift: Vi har Brennabu leirskole i Vestre Slidre kommunene, som hadde en økning fra 139 000 kr til 255 000 kr på et år. På Vasetstølen i samme kommune gikk det fra 25 000 kr til 65 000 kr. Små næringsaktører kan ikke leve med den typen prispraksis. De ønsker å kjøpe tomtene som de selv, i mange tilfeller, har besørget i generasjoner.

Vi er helt enige om at statsallmenningene skal forvaltes godt og langsiktig til fellesskapets beste, og som statsråden selv var inne på, er 85 pst. av Engerdal kommune statsallmenning. Da må det vel være rom for å diskutere om vi kan ta litt mer hensyn til lokalt næringsliv også. Vi i den lovgivende forsamling har jo muligheten til å endre loven på dette punktet. Er statsråden helt sikker på at dette ikke er noe han vil vurdere?

Statsråd Geir Pollestad []: Viss Stortinget vel å endra loven på dette feltet, vil eg sjølvsagt ha full respekt for det. Det ville vore veldig dumt å gjera noko anna. Det er litt det som er historia i denne saka, at fjelloven er veldig tydeleg på dette punktet.

Når det gjeld historia om Sølenstua, har det – sjølv om grunneigar og kommune kanskje ikkje er heilt fornøgde – vore ei utvikling. Ein inngjekk i 2021 ein avtale om eit betydeleg lågare nivå enn det som fyrst vart kravd, og ein fekk òg ei ordning med gradvis innfasing. Med eit atterhald om prisjustering skal festeavgifta i år vera på 25 000 kr og vidare opp til 39 000 kr frå 2031. Eg meiner i alle fall at ein har teke steg i rett retning i denne saka. Spørsmålet om ei lovendring er betydeleg større, for det reiser ei rekkje prinsipielle spørsmål som per no ikkje er vurderte.

Presidenten []: Den ordinære spørjetimen er omme.

Forrige kapittel
Neste kapittel