Presidenten
[11:20:04 ]: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten,
og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten
i salappen.
Endringene
var som følger:
Spørsmål 1, fra
May Helen Hetland Ervik til statsministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 2, fra
representanten Marius Arion Nilsen til finansministeren, utsettes
til neste spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 3, fra
representanten Lan Marie Nguyen Berg til utenriksministeren, er
trukket tilbake.
Spørsmålene 6
og 7, fra henholdsvis representantene Alfred Jens Bjørlo og Himanshu
Gulati til forsknings- og høyere utdanningsministeren, utsettes
til neste spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 14, fra
representanten Anne Kristine Linnestad til kommunal- og distriktsministeren,
er overført til klima- og miljøministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 15, fra
representanten Geir Jørgensen til fiskeri- og havministeren, vil
bli tatt opp av representanten Bjørnar Moxnes.
Spørsmål
1
Fra representanten
May Helen Hetland Ervik til statsministeren:
«Den 5. september
ba statsråd Geir Pollestad Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling
om en habilitetsvurdering, på grunn av et sitat gitt til Jærbladet 20. juni
angående en erstatningssak for avvikling av pelsdyrhold. Det er
over seks uker siden. Til sammenligning er det kun tre ukers klagefrist
på direktoratets avslag.
Er denne lange
saksbehandlingstiden for en habilitetsvurdering akseptabel?»
Presidenten
[11:20:11 ]: Spørsmålet er trukket.
Spørsmål
2
Fra representanten
Marius Arion Nilsen til finansministeren:
«Vi leser altfor
ofte om bedriftseiere og formuende som flytter fra Norge på grunn
av det de beskriver som vanskelige vilkår som favoriserer utenlandsk
eierskap, og et skatteregime som gjør bedriftseiere til en belastning
for bedriftene. Siden Støre-regjeringen tiltrådte, er formue og
utbytteskatt blitt økt betraktelig, og skattebelastningen for norsk
eierskap likeså.
Kan statsråden
forklare hvorfor regjeringen fører en skatte- og avgiftspolitikk
som favoriserer utenlandsk eierskap, og som sørger for skatteflukt
av formuende ut fra Norge?»
Presidenten
[11:20:12 ]: Spørsmålet er utsatt.
Spørsmål
3
Fra representanten
Lan Marie Nguyen Berg til utenriksministeren:
«Har utenriksministeren
formidlet tydelig til israelske myndigheter at blokaden av Gaza
og bombing som ikke skjelner mellom sivile og militære mål må opphøre, og
at den humanitære nødhjelpen må slippes fram til hele befolkningen
på Gaza, og vil utenriksministeren innkalle Israels ambassadør for
å formidle dette synet, dersom dette ikke allerede har blitt gjort?»
Presidenten
[11:20:14 ]: Spørsmålet er trukket.
Spørsmål
4
Frank Edvard Sve (FrP) [11:20:31 ] : «Regjeringa har vore ute
med representantar frå regjeringspartia rundt omkring i landet og
skrytt voldsomt over at ein har innført gratisferjer til ulike øysamfunn.
Samtidig har ein opplevd at enkelte fylke har kutta i ferjeavgangar
i slike samband som har vorte gratis, til store protestar frå innbyggjarane
der. I tillegg har ein prestert å ikkje gjere dette gratisprinsippet
gjeldande for Nordøyane i Møre og Romsdal, eit øysamfunn som det
med gratis ferjedrift hadde vorte kostnadsfritt å reise til og frå.
Vil statsråden
bidra til at også øysamfunnet på Nordøyane i Møre og Romsdal får
gratis ferjesamband?»
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:21:11 ] : Jeg antar at representanten
mener å spørre meg om beboerne på Nordøyane ville hatt tilbud om
gratis ferje dersom Møre og Romsdal fylkeskommune ikke allerede
hadde bygget landfast forbindelse til øyene. Det spørsmålet er i
beste fall hypotetisk.
Det er vei til
Nordøyane, og fylkeskommunen drifter ikke lenger en ferjeforbindelse.
Derfor er det ikke egentlig noe spørsmål om å innføre gratis ferje.
Nordøyvegen er et ferjeavløsningsprosjekt. Det innebærer at netto
innsparing ved nedlegging av ferjeruter inngår i finansieringsgrunnlaget
for Nordøyvegen.
Basert på utregninger
i Kommunal- og distriktsdepartementet får prosjektet 60,6 mill. kr
i ferjeavløsningsmidler årlig. Prosjektet vil få penger i om lag
42 år, og samlet nominell sum vil utgjøre om lag 4,5 mrd. kr. I tillegg
har regjeringen i budsjettforslaget for 2024 foreslått å gi Møre
og Romsdal fylkeskommune 160 mill. kr til dekking av kapitalkostnader
og dermed bedre økonomien i Nordøyvegen-prosjektet.
Når det er sagt,
er jeg stolt av å være del av en regjering som har halvert ferjeprisene
og gjort det gratis til veiløse samfunn og øyer. Det er et viktig
grep for å gjøre hverdagen litt enklere for folk, lommeboken litt
tykkere og avstanden litt mindre – i den tiden vi lever i.
Frank Edvard Sve (FrP) [11:22:30 ] : Til det siste, om halvering
av ferjeprisane, kunne vi sikkert teke ein debatt, for det er jo
rekna tilbake til 1. januar 2021. Så vidt eg veit, gjekk statsråden
og dagens regjering til val hausten 2021, og det vert litt vanskeleg
å ta til inntekt det Framstegspartiet og Høgre gjorde våren og sommaren 2021,
då ein kutta 25 pst. Men la no det liggje.
Utgangspunktet
er at ein set i gang ein prosess der øysamfunn skulle få gratis
forbindelse med bakgrunn i den ulempa det er å ha både ferje og
kostnader med å bu på desse øyane. Spørsmålet har vore reist tidlegare.
Ein har hatt ein debatt om kvifor Nordøyane ikkje vart likebehandla,
sjølv om dei fekk eit fastlandssamband akkurat i skjeringspunktet
då ein innførte gratisprinsippet.
Synest ikkje statsråden
det er ganske logisk at dei som bur der, føler seg urettferdig behandla
når eit slikt øysamfunn ikkje får gratis forbindelse, mens dei andre får
det?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:23:33 ] : Vi har innført et grep
for gratis ferjer. Her er det vei.
Frank Edvard Sve (FrP) [11:23:41 ] : Ja, det er på ein måte
litt av grunnlaget. Regjeringa dekkjer no alle kostnader ved ferjedrift,
og då er det ikkje berre det som ligg i ramma og den biten, men
også all underskotsdekning som fylka og andre må ta i andre samanhengar.
Ein gjer det med andre øysamfunn, men for dette øysamfunnet gjer
ein det ikkje. Det fører til at dette øysamfunnet, som burde vore
likebehandla med andre øysamfunn i Noreg, må betale bompengar for
eit samband der andre område i Noreg får det gratis. Vi fekk rett
nok halvert bompengesatsane, og det var bra at vi fekk eit einstemmig
storting med på å gjere det, men likevel er det ei betydeleg belastning
for dette øysamfunnet. Det vert konkurransedrivande i forhold til
andre øysamfunn, både for det å bu der og elles.
Ser ikkje ministeren
at det er veldig urettferdig? Dei fekk ein veg midt i skjeringspunktet.
Hadde dei hatt ferje, hadde dei hatt eit gratis samband.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:24:45 ] : I mitt opprinnelige
innlegg redegjorde jeg for at dette er et ferjeavløsningsprosjekt
hvor storsamfunnet bidrar med til sammen 4,5 mrd. kr. I tillegg
har regjeringen – selvfølgelig med utgangspunkt i at dette er et
prosjekt som har store kostnader – bidratt med 160 mill. kr til
å bedre økonomien i Nordøyvegen-prosjektet. Vi bidrar i den sammenhengen.
Det som selvfølgelig
uansett må understrekes, er at dette er et prosjekt som er løftet
fram av Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er de som har gjort sine
vurderinger når det gjelder vei/ferje. De har forhåpentligvis, siden
de har foreslått det, også gjort sine grundige vurderinger av bompengefinansiering,
og det har dette Stortinget sluttet seg til på et tidspunkt. Det
må være utgangspunktet for debatten – ikke at det kunne vært ferje. Nå
er det vei.
Spørsmål
5
Seher Aydar (R) [11:25:44 ] : «Det er en klar sammenheng mellom
psykiske helseproblemer og gjeldsproblemer. Allikevel er det ingen
tiltak for å hjelpe folk med psykiske helseproblemer og dårlig økonomi
i opptrappingsplanen for psykisk helse.
Deler statsråden
bekymringen for at folks økende problemer med å betale regningene
sine og den store økningen i inkassokrav vi har sett, kan føre til
økte psykiske helseproblemer, og vil regjeringa gjøre noe for å sikre
at de som får helseproblemer som følge av økonomiske problemer,
får hjelp til å håndtere gjelda?»
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:26:20 ] : Forskjellene i landet
vårt er for store, også når det gjelder helse. Vi vet at folk med
kort utdanning og lav inntekt oftere opplever psykiske plager og
lavere livskvalitet enn personer med lengre utdanning og høyere
inntekt. Vi vet også at økonomiske belastninger påvirker den psykiske
helsen til folk, og at gjeld kan øke risikoen for psykisk uhelse og
også selvmordsforsøk. Mange merker nå høyere priser og renter. Vi
må ta vare på dem som er mest utsatt. Det gjør denne regjeringen
gjennom å opprettholde og styrke velferdstjenester som barnehage,
skole og helse- og omsorgstjenester. Det er vi tydelige på i forslaget
til neste års budsjett.
Før sommeren la
regjeringen fram en opptrappingsplan for psykisk helse. Målet med
planen er at de som trenger det, skal få god og lett tilgjengelig
hjelp. Det gjelder uavhengig av hvor en bor, eller størrelse på
lommeboka. Det gjelder også uavhengig av hva som ligger til grunn
for utfordringene dine. Vi satser bl.a. på lavterskeltilbud i kommunene,
slik at flere kan få hjelp på et tidlig tidspunkt. I denne typen
tilbud bør det være rom for å kunne ta opp økonomiske problemer
uten å møte fordommer. Velferdstjenestene våre må også jobbe tett sammen
slik at folk opplever å få hjelp som er nyttig, og som faktisk hjelper.
Økonomisk rådgivning er en sentral del av Nav-kontorenes plikt til
råd og veiledning.
Gjennom opptrappingsplanen
vil vi gjennomføre tiltak for å inkludere flere i både arbeid og
utdanning. Samarbeidet mellom Nav og helse- og omsorgstjenestene
er viktig i den sammenheng. I oppfølgingen av planen vil vi også
se på hvordan tjenestene våre kan hjelpe slik at økonomi ikke blir
en ekstra belastning eller noe som forsterker psykiske problemer.
Fordi økonomi
og helse henger tett sammen, er denne regjeringen grunnleggende
opptatt av å utjevne forskjeller, styrke de universelle ordningene
og å ha en felles helsetjeneste for alle, som alle har lik tilgang
til.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Seher Aydar (R) [11:28:42 ] : Problemet er at forskjellene
bare fortsetter å øke, og vi ser at ikke alle får den helsehjelpen
de trenger, fordi økonomi er blitt en barriere. Som statsråden selv
også viste til, er sammenhengen mellom gjeldsproblemer og selvmordsrisiko godt
dokumentert. Særlig gjelder det såkalt usikret gjeld, som inkasso-
og kredittgjeld, og det er den typen gjeld vi ser øker. En svensk
studie fant at en av fem med store gjeldsproblemer minst én gang
hadde forsøkt å ta sitt liv. En britisk undersøkelse fant at mennesker
med gjeldsproblemer har tre ganger så stor sannsynlighet for å ha
hatt selvmordstanker i løpet av det siste året. Allikevel berører
ingen av punktene i handlingsplanen for selvmordsforebygging den
tematikken. Vil statsråden gjøre noe for at gjeldsproblematikk og
det økonomiske har plass i det selvmordsforebyggende arbeidet?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:29:35 ] : Ingen av våre innbyggere
lever livet sitt i én sektor, de lever livet sitt i et samfunn.
Det er helseministeren i en regjering som har ansvar for både folkehelse
og ikke minst den helsetjenesten som folk skal få når de har behov
for det, men også mange andre statsråder har ansvar for den helhetlige
økonomiske politikken og for de arenaene i samfunnet som kan skape
uhelse. Jeg synes representanten Seher Aydar er ved kjernen, og
det jeg har av virkemidler når det gjelder tilgangen på helsetjenesten,
er bl.a. egenandeler. I revidert nasjonalbudsjett prioriterte denne
regjeringen å fjerne egenandelene i LAR-behandlingen. Det er et
godt tiltak. Vi har også en differensiering på egenandeler og dette
med dobbel egenandel ved uteblitt oppmøte, som differensierer mellom psykisk
helse og somatisk helse.
Seher Aydar (R) [11:30:45 ] : Jeg må si meg enig i det statsråden
sier om at vi må gjøre flere ting. Det viktigste er selvfølgelig
å få ned forskjellene og også å sørge for at folk får den helsehjelpen
de trenger. Nå ser vi at matvareprisene øker, strømregningen har
blitt en kilde til bekymring for mange, renta stiger, og med den
har også antall boliglån som har gått til inkasso, økt dramatisk. En
undersøkelse Frelsesarmeen gjorde i mai, viste at en av åtte opplever
indre uro ganske ofte eller svært ofte på grunn av økonomien.
Mitt konkrete
spørsmål handler om: Hvordan tenker statsråden at den økonomiske
utryggheten mange nå opplever, påvirker den psykiske helsen, som
statsråden jo har svart på, men hvordan bør helsetjenesten møte
psykisk uhelse som følger av reell økonomisk bekymring? Og hvorfor
har ikke dette fått noen plass i opptrappingsplanen? Det er bra
at Nav skal jobbe med det, men det holder ikke i dag. Det er det
som er problemet. Vi trenger flere tiltak for de menneskene som
har økonomiske problemer.
Ingvild Kjerkol (A) [11:31:47 ] : Opptrappingsplanen har tre
tydelige innsatsområder. Det er helsefremmende og forebyggende psykisk
helsearbeid, rask hjelp der du bor gjennom gode lavterskeltilbud
i kommunene, og tid og rom til å prioritere riktig i psykisk helsevern
for dem som er alvorlig syke og trenger langvarig og koordinert
oppfølging. I dette er det veldig viktig at vi har et godt samarbeid
mellom de ulike delene av velferdsstaten. Jeg mener det skal være
rom for å ta opp økonomiske problemer uten fordommer når man møter
i et lavterskeltilbud hvor man skal komme raskt fordi man opplever
psykiske plager. For dem som trenger langvarige og koordinerte tjenester,
er samarbeidet mellom Nav og helsetjenestene veldig viktig. Så vet
vi at for dem som skal leve lenge med sin psykiske uhelse, er også
dette med bolig og øvrige sosiale tjenester viktig, og det må være
koordinert og samordnet.
Spørsmål
7
Fra representanten
Himanshu Gulati til forsknings- og høyere utdanningsministeren:
«Etter VGs avsløringer
måtte Kunnskapsdepartementet innrømme at gjenoppnevning av lederen
for Felles klagenemnd var ugyldig. Mange spør seg hvordan dette
kunne skje. Nemndas tillitt må gjenopprettes. Det er viktig å få
all fakta på bordet.
Kan statsråden
fortelle om hvordan politisk ledelse konkret var involvert i avgjørelsen
om gjenoppnevning, og om Kunnskapsdepartementet vil imøtekomme VGs anmodning
om innsyn i alle interne dokumenter i forbindelse med gjenoppnevningen
og tilsvarende provokasjoner fra advokatfirma Stray Vyrje i forbindelse
med fuskesaken som skal opp i Borgarting lagmannsrett 17. november
2023?»
Presidenten
[11:32:52 ]: Spørsmålene 6 og 7 er utsatt til neste spørretime.
Spørsmål
8
Mari Holm Lønseth (H) [11:33:05 ] : Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål:
«Ankomstene over
Middelhavet er nå på et høyt nivå, og mange EU-land opplever et
stort press. I tillegg skaper krig i Midtøsten risiko for en ny
stor flyktningkrise. UDI anslo tidligere i oktober at det ville
komme 5 000 asylsøkere til Norge i 2024. Anslaget er usikkert, og
antallet kan bli betydelig høyere om Norge anses som et foretrukket
land å reise til.
Planlegger regjeringen
å komme til Stortinget med forslag til innstramminger i innvandringspolitikken
for å unngå å komme i en situasjon hvor ankomstene øker mye?»
Statsråd Emilie Mehl [11:33:48 ] : Først vil jeg legge til
at i tillegg til de asylsøkerne som representanten viser til, har
vi mottatt veldig mange tusen ukrainske asylsøkere, hvor de fleste
har fått midlertidig kollektiv beskyttelse, så det reelle antallet
asylsøkere i Norge er veldig mye høyere, og størstedelen av dem
er fra Ukraina. Men det kommer mange migranter til Europa, og da særlig
over Middelhavet til Italia.
I tillegg må vi
følge med på om situasjonen på Gaza og i Israel kommer til å føre
til ytterligere strømmer av migranter fra Midtøsten. Dette er noe
som står veldig høyt på agendaen for alle EU-land. Det var noe vi
diskuterte senest på justis- og innenriksministermøtet med Schengen
og EU-landene som jeg deltok på sist torsdag. I tillegg skal jeg
på et nytt møte med de nordiske landene til uken for å diskutere
det med statsrådene i vår krets.
Det er viktig
for Norge at vi skal ta ansvar for og vise solidaritet med mennesker
som er på flukt. Samtidig er det et grunnprinsipp for regjeringen,
som også er slått fast i Hurdalsplattformen, at innvandringspolitikken skal
være stabil. Den skal være kontrollert, bærekraftig og basert på
brede forlik.
Det er mange som
har søkt om asyl så langt i år. Vi følger med på antallet, og vi
kommer til å vurdere om det er grunn til å iverksette tiltak hvis
situasjonen tilsier det. Da kommer vi naturligvis tilbake til Stortinget.
I den sammenheng vil jeg også vise til at jeg og arbeids- og inkluderingsministeren
hadde en pressekonferanse i går knyttet til den delen av migrasjonen
som kommer fra Ukraina, og hvor vi varslet nettopp det som er temaet
i dette spørsmålet, at nå kommer det mange til Norge. Det kommer
flere til Norge enn det kommer til de andre nordiske landene til
sammen. Derfor mener vi det er behov for å vurdere noen grep. Det
er noe vi må komme tilbake til, men foreløpig har vi spisset introduksjonsprogrammet,
og vi har sendt på høring et forslag om en beredskapshjemmel for
å pålegge kommunene innkvartering, for å kunne agere raskt hvis
det blir behov.
Norge har også
brukt milliarder på yttergrensekontroll. Det er noe vi prioriterer
høyt i Schengen-samarbeidet, og vi prioriterer retur høyt. Det tror
jeg er kjempeviktig at flere land gjør hvis vi skal ha et asylsystem
som er bærekraftig over tid. Det var også noe jeg tok til orde for
på vegne av Norge i møtet jeg var på sist torsdag, og det er noe
vi fortsatt kommer til å diskutere framover.
Jeg vil også nevne
at regjeringen har foreslått å redusere kvoten for overføringsflyktninger
fra 2 000 til 1 000 i statsbudsjettet for 2024. Det er fordi vi
mener det må ses i sammenheng med de høye ankomstene til Norge.
Mari Holm Lønseth (H) [11:36:41 ] : Takk for svaret. Jeg er
enig i at vi i Norge selvfølgelig skal ta et ansvar for å hjelpe
mennesker på flukt, og jeg synes det er positivt at statsråden stiller
i møtene i EU, hvor dette åpenbart er en veldig viktig problemstilling
som vi må ta nærmere tak i, og ikke minst med de andre nordiske
landene. Når jeg hører svaret fra statsråden, tror jeg i korte trekk hun
egentlig svarer nei på spørsmålet om regjeringen nå planlegger innstramminger
i innvandringspolitikken for å kunne begrense at mange kommer på
sikt. Noe av det UDI har skrevet i det de kaller det øvre mulighetsrommet
– hvis man ser på andre asylsøkere enn dem som kommer fra Ukraina
– er at hvis det ikke er god nok grensekontroll innad i Europa,
vil Norge være et foretrukket land. Jeg mener at man f.eks. kunne
ha vurdert innstramminger i regelverket for familiegjenforening,
eller sett på andre måter for å gi beskyttelse til folk på flukt.
Er det noe regjeringen vil vurdere nå?
Statsråd Emilie Mehl [11:37:48 ] : Jeg vil ikke utelukke noe.
Jeg tror vi deler det synet at dersom det er behov for det, må vi
kunne både vurdere innstramminger og agere raskt for å stoppe migrasjonsstrømmer
som går til Norge. Så lenge vi er med i Schengen, er vi avhengig
av at det er kontroll på yttergrensene hvis vi skal lykkes i å begrense
tilstrømmingen til Europa. Derfor er jeg glad for de nye signalene
jeg oppfatter fra flertallet av landene i EU, om at det ikke bare
er vi, men veldig mange flere, som tar til orde for at man må bruke
penger på forebyggende tiltak og grensekontroll der hvor det kanskje
før var mer fokusering på relokalisering av flyktninger som allerede
hadde kommet til Italia eller andre middelhavsland som var under
stort press.
Vi er tjent med
at flere gjør tiltak. I mellomtiden vil regjeringen følge nøye med
og komme tilbake til Stortinget hvis det er behov for innstramminger.
Mari Holm Lønseth (H) [11:38:42 ] : Det er bra at regjeringen
ikke utelukker noen ting, men jeg tror det ville ha vært klokt å
begynne å ta tak og eventuelt komme med forslag før det eventuelt
er en situasjon som har utviklet seg. Det er bekymringsfullt hvis
regjeringen venter og ser på om dette egentlig blir en urovekkende
utvikling, og så iverksetter tiltak for innstramminger. Jeg mener
heller at man burde begynne å se på det før det er for sent, før
man kommer i en situasjon hvor man kanskje mister kontroll.
Jeg registrerte
at regjeringen også sendte ut på høring forslag om nettopp å pålegge
kommunene å ha mottaksplasser. Det er jo tiltak som eventuelt må
settes inn når man har havnet i en krisesituasjon, og som helt åpenbart
er noe man må ta i et siste steg. Jeg mener man er nødt til å sette
inn tiltak nå for å unngå at man kommer i en situasjon der det blir
behov for å bruke de beredskapshjemlene vi har.
Hvilket nivå er
det egentlig regjeringen ser for seg at man må være på, at man må
vente og se på, før man eventuelt kommer til Stortinget?
Statsråd Emilie Mehl [11:39:43 ] : Dette spørsmålet ble sendt
inn forrige uke, og som representanten vet, hadde jeg en pressekonferanse
om akkurat dette i går, hvor vi varslet at det er behov for å ta
den store strømmen til Norge på største alvor. Selv om bakgrunnen
for det var at vi har veldig mange ukrainere, uforholdsmessig mange
ukrainere sammenlignet med andre nordiske land, er også andre flyktninger
en del av dette bildet. Jeg sa da at vi raskt vil komme tilbake
med en gjennomgang og vurdering av eventuelle ytterligere tiltak.
I tillegg var vi i går ganske tydelige på at det skjer noen ting allerede.
En ting vi f.eks. sa, var at flere kan komme til å måtte bo lenger
i mottak, at vi kan komme til å måtte ta i bruk alternativ innkvartering
som har en lavere standard enn nå, altså at det blir mindre attraktivt
å bo i mottak. Det er også viktig å ha med seg at de ordningene
som gjelder for ukrainske flyktninger, ikke alltid gjelder for alle
andre flyktninger, og at det er et nøkternt og ganske lavt nivå
på en del ytelser flyktningene har.
Spørsmål
9
Tage Pettersen (H) [11:40:56 ] : «I 2019 var jeg med på å fremsette
et representantforslag om straffeforfølgning av de som tjener penger
på idrettsprestasjoner som følge av doping. I november 2020 ble
forslagene vi fremsatte, vedtatt. Ett av dem lød: «Stortinget ber
regjeringen vurdere muligheter for nye bestemmelser i straffeloven
for å kunne straffeforfølge de som tjener penger på idrettsprestasjoner
som følge av doping, og mulighet for inndragning.» I siste budsjettet
skriver departementet at vedtaket er under behandling.
Hvorfor tar dette
så lang tid?»
Statsråd Emilie Mehl [11:41:31 ] : Justis- og beredskapsdepartementet
har veldig mange viktige saker til behandling, og som følge av den
endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har det vært behov
for å gjøre noen prioriteringer i framdriften i forskjellig lovarbeid.
Vi har også måttet gjøre mye jobb det siste halvannet året som vi
ikke visste om for to år siden, på grunn av det. Det handler om
at vi trengte – og fortsatt trenger – å ha lovgivning som sørger
for at vi beskytter samfunnet vårt når vi er midt i en veldig urolig
tid i Europa. Det har betydning for denne saken fordi arbeidet med
å følge opp det vedtaket som representanten viste til, ikke var
påbegynt av forrige regjering. Derfor har heller ikke vi kunnet
prioritere en rask utkvittering av vedtaket, og særlig ikke etter
at disse nye faktorene kom inn.
I vedtaket bes
regjeringen om å vurdere muligheten for nye bestemmelser i straffeloven
for å kunne straffeforfølge dem som tjener penger på idrettsprestasjoner som
følge av doping, og muligheten for inndragning. I dag er det allerede
noen bestemmelser i straffeloven og legemiddelloven som kriminaliserer
befatning med dopingmidler, og det er et vidtrekkende strafferettslig
ansvar. Etter omstendighetene kan det også tenkes at bruk av dopingmidler
vil kunne rammes av straffelovens bestemmelser om bedrageri.
Utgangspunktet
i straffeloven er at utbytte fra straffbare handlinger skal inndras.
Om det er behov for ytterligere kriminalisering av det å oppnå økonomiske
gevinster knyttet til doping, er et komplisert spørsmål som krever
grundige vurderinger, og som vi ikke har kunnet prioritere høyest.
Vi jobber også
med en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, og som jeg har
sagt tidligere, er nettopp inndragning en viktig del som vi må se
mer på, og som vi også kommer til å omtale der. For både i denne typen
saker og i andre saker tror jeg det er et enormt viktig grep å ta,
altså å gjøre det lettere å inndra kriminelt utbytte – for å gjøre
det mindre attraktivt å utføre denne kriminaliteten.
Tage Pettersen (H) [11:43:46 ] : Departementet skrev akkurat
det samme om det samme anmodningsvedtaket i budsjettdokumentet for
ett år siden, og det betyr vel trolig at ingenting ble gjort den
gang heller.
Uansett er dette
tapt tid for antidopingarbeidet. Representantforslaget ble i sin
tid fremmet i kjølvannet av nettopp dopingskandalen under ski-VM
i Østerrike i 2019, der flere av utøverne ble tatt for å bloddope
seg. Doping er organisert kriminalitet, og det er nettopp derfor
det er maktstrukturene og den organiserte kriminaliteten bak som
vi må til livs. Politiet må få verktøy til å kunne forfølge disse
sakene hele veien – fra den som sitter og stikker sprøyta i kroppen,
til alle dem som står bak.
Deler ikke statsråden
det synet at vi ganske raskt bør utstyre hele justissektoren med
flere virkemidler for å komme nettopp dopingens bakmenn til livs?
Og: På tross av det som har skjedd det siste året i verden rundt oss,
synes hun ikke departementet burde prioritert arbeidet høyere?
Statsråd Emilie Mehl [11:44:49 ] : I den tiden vi er i nå,
har vi lagt bak oss en måned med veldig mye fokus på kriminelle
nettverk, kriminelle gjenger, organisert kriminalitet og narkotika.
Det er rett og slett et enormt omfang av økonomisk kriminalitet,
og doping er en del av den organiserte kriminaliteten, som representanten rett
påpeker. Derfor mener jeg det er riktig at vi jobber med dette på
en helhetlig måte i en stortingsmelding for økonomisk kriminalitet,
som vi kommer tilbake til Stortinget med om kort tid, bl.a. med
tiltak for inndragning, som jeg har nevnt.
Vi har dessverre
ikke hatt mulighet til å prioritere å utkvittere dette vedtaket
nå opp mot andre viktige saker, som f.eks. ny straffelovgivning
for seksuallovbrudd og kriminalisering av påvirkningsoperasjoner
fra fremmede stater som kan ønske å true Norge. Det er den type ting
som vi har ment at vi må løfte høyt opp.
Tage Pettersen (H) [11:45:52 ] : Nå har det jo vært 23 måneder
i denne regjeringens levetid før den siste måneden, og for alle
oss som er opptatt av idrett, står faktisk dette med ren idrett
veldig, veldig høyt på agendaen. I saken mot den tidligere norske
presidenten i det internasjonale skiskytterforbundet har Økokrim
i Norge etterforsket påstander om grov korrupsjon, mens det er politiet
i Østerrike som etterforsket påstander om bedrageri og dopingsvindel.
Vi må komme dit
i Norge at bakmennenes handlinger vil kunne være minst like straffbare
som utøvernes, og en ny straffebestemmelse bør innebære at medvirkningshandlinger
som bidrag til selve dopingen, til å holde dopingen skjult, eller
til å framforhandle økonomiske fordeler, kan tiltales som selvstendig
straffbare handlinger når noen har oppnådd en økonomisk vinning
i tilknytning til at en dopet utøver deltar i organisert idrett.
Deler statsråden
synet til Stortingets flertall i 2020, og vil hun da framover prioritere
arbeidet med dette anmodningsvedtaket?
Statsråd Emilie Mehl [11:46:53 ] : Det er prioritert, men på
en litt annen måte enn det representanten ber meg om å gjøre. Det
mener jeg ikke hadde vært riktig. Jeg mener det er viktig at vi
går den organiserte kriminaliteten i strupen i bredt, og at doping
blir omfattet av det. Som jeg også sa i mitt første innlegg, kan
bruk av dopingmidler, eller medvirkning til det, i noen tilfeller tenkes
å rammes av de bestemmelsene vi allerede har i straffeloven, f.eks.
om bedrageri eller organisert kriminalitet. Utgangspunktet i straffeloven
er at kriminelt utbytte skal inndras. Vi trenger mer effektive metoder
for å få gjort det. Et annet utgangspunkt er at hvis saken er alvorlig
nok, kan også medvirkning være straffbart. Så her er det et stort
bilde, og det var også derfor jeg trakk inn den siste måneden –
ikke fordi det er nå det har blitt viktig, men fordi det illustrerer
litt av bredden i utfordringene med den organiserte kriminaliteten.
Spørsmål
10
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:47:58 ] : «Oslo politidistrikt
oppgir til TV2 at de har måttet nedbemanne med 84 årsverk i løpet
av det siste året. Samtidig ser vi økt aktivitet fra kriminelle
nettverk og at ungdomskriminaliteten øker. Politimesteren i Oslo
sier til TV2 at hun «er bekymret for at politiet mister oversikten
i Oslo. At det blir mer utrygt å bo og leve her».
Ser statsråden
at regjeringens prioritering av nye politikontorer bidrar til at
vi får færre politifolk og mindre kriminalitetsbekjempelse i Oslo
og resten av landet?»
Statsråd Emilie Mehl [11:48:30 ] : Premisset i dette spørsmålet
er en grov forenkling og en fullstendig avsporing fra det som er
utfordringene i Oslo. Som representanten godt vet, er det for det
første Stortinget som lager budsjettene. For det andre er statsbudsjettet
stort, og når regjeringen har prioritert penger til en ny politistasjon
på Mortensrud, f.eks., kunne vi like gjerne sagt at vi skulle ha
prioritert et nytt legekontor et annet sted. Det er summen av hele
statsbudsjettet som legger rammene for politiet. Politiet har en
ramme på 27 mrd. kr i foreslått budsjett for 2024. Det er beregnet
at en politistasjon koster ca. 5 mill. kr. Hvis man tror at en politistasjon
er det som velter politiet eller skaper utfordringer i politiet,
tror jeg man må studere dette bildet litt nøyere.
Jeg vil også si
at jeg er veldig stolt av at vi får flere politistasjoner. Vi etablerer
en polititjeneste på Mortensrud i Oslo sør, et område der jeg mener
det er behov for at politiet har fast tilstedeværelse, sånn at man
kan være på torget på Mortensrud eller på Mortensrud senter, der ungdommen
ferdes og oppholder seg og vi vet at det har vært omsatt narkotika,
eller der ungdom som kanskje ikke har et annet sted å være, henger.
Da kan vi klare å skape tillit til politiet. Vi kan få politiet
ut i byen. Vi kan ha faste politifolk som faktisk kjenner ungdommene, som
jobber forebyggende, og som skaper tillit, sånn at man har tillit
både når det er rolig, og når det skjer noe – at politiet kanskje
får tillit både fra dem som er involvert i kriminalitet, og fra
andre innbyggere. Derfor er jeg stolt av den typen tiltak.
Jeg er også stolt
av andre prioriteringer vi gjør i budsjettet, som f.eks. innsats
mot vold og overgrep mot barn, hvor vi skal legge fram en opptrappingsplan,
innsats mot økonomisk kriminalitet, hvor vi skal legge fram en stortingsmelding
for å kunne knuse de kriminelle nettverkene, og et etterforskningsløft,
fordi mange etterforskere i politiet slutter for tidlig, og vi mister
kompetansen.
Det er mange ting
som skal til for å løse de store utfordringene i politiet, men den
slutningen som representanten trekker i sin spørsmålsstilling, er
jeg helt uenig i.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:50:51 ] : Premisset mitt var
nettopp at det er begrensede ressurser i et budsjett, og at også
politiet kommer til å måtte prioritere. Det å prioritere både husleie
og kontorbygg framfor faktisk aktiv etterforskning og å være aktiv
ute i patrulje er feil prioritering. Det sier også Politiets Fellesforbund, og
det sier egentlig de politifaglige rådene som justisministeren har
valgt å ikke lytte til.
Ta Oslo konkret,
for jeg er veldig bekymret for byen min og hva som nå er utviklingen
for unge mennesker: Når politimesteren går ut og sier at nedbemanningen
nå er et faktum, man har redusert med mer enn 80 personer bare i
år, og man vurderer å nedbemanne med 100 stillinger til neste år,
skaper ikke det tillit til politiet. Det skaper ikke mulighet til
å jobbe individrettet og forebyggende mot unge mennesker for å bekjempe
ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet.
Mitt spørsmål
til justisministeren blir da: Hvordan kan politiet komme nærmere
unge mennesker i Oslo når det er færre politifolk ute?
Statsråd Emilie Mehl [11:51:53 ] : Jeg setter pris på at Høyre
spør Senterpartiet om det, for Høyre har veldig dårlige løsninger
for å komme nærmere med politiet. Man har valgt å sentralisere,
bygge opp et stort politisystem der mye ressurser trekkes inn i
byråkrati, mens vi ønsker å gå den andre veien og få mer forebyggende
virksomhet ute i lokalsamfunn, også i Oslo.
Jeg synes derfor
det er kjempebra at f.eks. politiet de siste par årene har etablert
nabolagspoliti med utgangspunkt i Sentrum politistasjon. Sentrum
politistasjon ligger på Grønland, så den ligger på en måte i et
nabolag, men den er kanskje en av de mest sentraliserte politistasjonene
vi har. Jeg er derfor glad for at politiet har valgt å etablere
nye utgangspunkt for å ha fast tilstedeværelse på Tøyen og på Grønland,
hvor politiet kan patruljere rundt til fots.
Sveinung Stensland,
som er justispolitisk talsperson for Høyre, synes at dette er kjempedumt,
for han vil at politiet skal kjøre rundt med blålys og være der
kun når det skjer noe. Jeg mener at den forebyggende virksomheten
også er helt avgjørende.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:52:54 ] : Jeg håper at justisministeren
lytter til hva politiet selv sier, og hva politimesteren i Oslo
selv sa. Hun sa nylig at de økonomiske rammene ikke strekker til,
og at nedbemanningen er et faktum. Hun er bekymret for at de ikke
klarer å oppklare drap og alvorlige voldshandlinger mellom kriminelle
nettverk, og at flere unge blir rekruttert. Hun sa – og dette bør
justisministeren lytte til – at før kunne hun flytte mannskap til
der det brant mest fra f.eks. forebygging, etterforskning eller
patrulje. Nå brenner det på alle områder, og hun har ikke mannskapet.
Og nå er nedbemanningen et faktum også for neste år. Det er realitetene.
Justisministeren
kan snakke om andre initiativ, men dette er hva de økonomiske rammene
som justisministeren legger opp til, har ført til i Oslo. Mitt spørsmål
til justisministeren er da: Hvor stor må nedbemanningen være, og
hvor alvorlig må kriminalitetsutviklingen i Oslo være, før også
justisministeren kanskje legger fra seg hva som var Senterpartiets
valgløfter i 2020, og heller prioriterer pengene dit hvor man ser
at kriminalitetsutviklingen er verst?
Statsråd Emilie Mehl [11:53:54 ] : Vi må skille mellom to ting
her. Det ene er budsjett og det andre er hvilke tiltak man ønsker
seg.
Når det gjelder
budsjett: Budsjettsituasjonen i politiet er krevende på grunn av
kostnadsveksten. Høyre la fram et alternativt budsjett for i år
hvor man kuttet omtrent 379 mill. kr i tillegg til den situasjonen.
Det er riktig, det kan man lese i budsjettene.
Nummer to er tiltak.
Regjeringen, med Senterpartiet og Arbeiderpartiet, ønsker tiltak
som bringer politiet ut i lokalsamfunn, f.eks. det nye polititjenestestedet
på Mortensrud, som jeg mener er et viktig tiltak i Oslo sør. Vi
har prioritert nå at politiet i Oslo øst får mer penger fordi de
jobber nettopp med forebygging av rekruttering av unge til kriminalitet.
Den type tenkning mener jeg er viktig. Der har Høyre vist et helt
annet ansikt i sine prioriteringer, bl.a. gjennom politireformen
og budsjettet man la fram sist, før jul i fjor.
Spørsmål
11
Mahmoud Farahmand (H) [11:55:05 ] : «De siste årene har vi
sett flere saker om at personer med utenlandsk bakgrunn ikke har
fått sikkerhetsklarering, også uten at det har vært noen rimelig
grunn til å tvile på at personen er sikkerhetsmessig skikket. Selv
om det er gode grunner for at myndighetene skal være restriktive med
å gi sikkerhetsklareringer, kan vilkårlighet og forskjellsbehandling
føre til at vi ekskluderer folk som kunne gjort en innsats for landet.
Hva har statsråden
gjort for å sikre likebehandling i klareringssaker?»
Statsråd Emilie Mehl [11:55:34 ] : Representanten sier i sitt
spørsmål at vi har sett flere saker hvor personer med utenlandsk
bakgrunn ikke har fått sikkerhetsklarering, også uten at det har
vært rimelig grunn til å tvile på om personen er sikkerhetsmessig
skikket. Klareringssaker avgjøres på grunnlag av ganske komplekse,
skjønnsmessige og sikkerhetsfaglige vurderinger, og det er jo en
tid nå med sikkerhetspolitisk skiftende utfordringer. Det faktum
at enkelte negative klareringsavgjørelser er blitt gjort om til
gunst for klager, kan etter mitt syn ikke tas til inntekt for at
det ikke har vært noen rimelig grunn for den tvilen som klareringsmyndighetene
har hatt i avgjørelsen sin. At enkelte får et annet resultat når
man går til en klageinstans, mener jeg egentlig er et uttrykk for
at systemet fungerer etter hensikten. Jeg vil bare si det innledningsvis.
Myndighetenes
arbeid med sikkerhetsklarering er noe vi gjør bl.a. for å bidra
til å motvirke innsidetrusselen. Det er en viktig del av nasjonal
sikkerhet og å styrke vår nasjonale sikkerhet. Det er også et klart
mål knyttet til akkurat dette i Hurdalsplattformen: at sikkerhetsklareringer
skal baseres på individuelle vurderinger som på en god måte ivaretar
rettighetene til den som skal klareres. Det gjør at vi må stille
høye krav til kvaliteten i de vurderingene som gjøres av klareringsmyndighetene.
Sikkerhetsloven
stiller strenge krav til klareringsmyndighetene for å ivareta bl.a.
den enkeltes rettssikkerhet gjennom krav til opplysning av saker
og krav til begrunnelse for den som vurderes klarert. Samtidig er det
viktig at klareringsregimet også balanseres mot hensynet til nasjonal
sikkerhet, som jeg har vært inne på.
Jeg mener at begge
disse hensynene er veldig viktige for at klareringsinstituttet skal
ha tillit. Derfor jobber vi hele tiden med å forvalte det på en
god måte, også i lys av det som står i Hurdalsplattformen.
Justis- og beredskapsdepartementet
ba høsten 2022 Nasjonal sikkerhetsmyndighet om å gjennomføre tilsyn med
klareringsmyndighetene, der de bl.a. skulle se på om avgjørelser
i tilknytningssaker praktiseres i tråd med regelverket. Da ble det
pekt på uklarheter rundt hvordan man skal fortolke og praktisere
regelverket, og at det har vært ulik risikoforståelse og mangelfulle
felles overordnete retningslinjer på tvers av klareringsmyndighetene.
Det har både NSM, som fagmyndighet, og klareringsmyndighetene blitt
bedt om å følge opp. Det er også noe som departementet følger opp
videre i styringsdialogen.
Så fikk jeg våren
2023 også på plass en midlertidig ordning med særskilt oppnevnt
advokat i forbindelse med sikkerhetslovens krav. Det er en ordning
som skal gi mer rettssikkerhet ved at sikkerhetsklarerte advokater
får innsyn i de delene av begrunnelsen som den som vurderes klarert,
ikke kan få, og med det kan gi råd om man bør klage på vedtaket
eller ikke.
Mahmoud Farahmand (H) [11:58:35 ] : Jeg takker for svaret,
og det er betryggende å høre at det følges opp. Samtidig er jeg
glad for at statsråden påpeker individuelle vurderinger – og det
er i den sammenheng det blir interessant. Jeg har vært så heldig
– eller uheldig – å motta flere av vedtakene som Sivil klareringsmyndighet,
SKM, har sendt ut om negative klareringer – IK, som det heter. I
flere av dem kommer det fram at ingen opplysninger tilsier at individet
ikke har utført sitt arbeid på en god måte. Dette er individer som
har hatt klarering tidligere på høyeste nivå. Det kommer også fram
at det ikke er noen grunn til å tro at vedkommende kan være illojal.
Jeg står med en sånt vedtak foran meg. Til tross for at det ikke
finnes noen grunn, velger man å frata folk klareringen, med de konsekvenser
det har for enkeltindividet. Dette er mennesker som har tjenestegjort
for dette landet i to tiår. Deres eneste feil er at de for 40–50
år siden ble født i et annet land, eller at deres ektefelle er født
i et annet land. Kan statsråden gjøre seg noen tanker om det?
Statsråd Emilie Mehl [11:59:35 ] : Den type problemstilling
på generelt grunnlag som representanten trekker opp, er noe av bakgrunnen
for nettopp det arbeidet som er gjort gjennom det tilsynet, det
å gå igjennom hvordan praksis er, for å sikre at den er i tråd med utgangspunktet
om at alle skal ha rett til en individuell og ikke skjematisk vurdering.
Det er krevende
å skulle si kategorisk at alle fra det landet eller det landet,
eller som har en ektefelle derfra eller derfra, kan eller ikke kan
få klarering. Det kan være forskjellige forhold knyttet til den
enkeltes sak, og derfor er den individuelle behandlingen viktig.
Det er også en del tilfeller der vi trenger kompetansen. Det kan
være personer som ikke bare har tjenestegjort lenge, men som også
har unik og viktig kompetanse for Norge.
Mahmoud Farahmand (H) [12:00:27 ] : Jeg er igjen takknemlig
for at det virker som vi har en felles forståelse av problemstillingen.
Jeg vil også påpeke noe annet. Ved flere tilfeller har det kommet
fram at Sivil klareringsmyndighet har hatt en noe underlig tilnærming
og forståelse av personopplysningsblanketten – på nivå H bl.a.,
der det kun er individet som skal klareres og dens ektefelle/nærstående
som er tema. Det kom fram at i intervjuer er det ikke bare ektefelle
som er tema, men også foreldre, tanter og onkler til ektefelle blir
tema. Dette gjelder norske individer som har utenlandskfødt ektefelle
– de er ikke utenlandske statsborgere, men utenlandsk født. For
meg vitner det om at Sivil klareringsmyndighet har utviklet det
man mildt sagt kan si er en ukultur, eller en underlig tilnærming.
Jeg forstår at det har kommet fram noe i tilsynene som er gjort,
men hvilke konkrete tiltak har statsråden tenkt å foreta seg for
å bøte på dette, for det blir et umiddelbart problem og en ukultur
som vil bidra til usikkerhet og redusert tillit til institusjonene
våre.
Statsråd Emilie Mehl [12:01:29 ] : Jeg kjenner ikke til nøyaktig
det som er innledningen på spørsmålet, så det må jeg eventuelt komme
tilbake til hvis det er behov for å gå mer i detalj på det. Det
illustrerer egentlig en veldig krevende balanse mellom at vi skal
ha et system som er rettferdig, som har rettssikkerhet, som ikke
tar fra folk muligheter uten grunn, men som først og fremst er der
for å ivareta nasjonal sikkerhet. Hvilke spørsmål som stilles, og
hvilke spørsmål det er rimelig å tåle å bli stilt, kan ikke jeg
mene noe om her og nå. Det tenker jeg er opp til forvaltningsmyndigheten
å vurdere ut fra de føringene som er gitt.
Det som har vært
viktig for regjeringen, er å gå gjennom rutinene, slik at vi er
sikre på at man faktisk får individuelle vurderinger. Men det kan
også være noen tilfeller hvor det blir avslag på grunn av forhold
som handler om individet eller noen man har nær.
Spørsmål
12
Sofie Marhaug (R) [12:02:39 ] : «Regjeringen har bekreftet
at de nå vurderer EUs 4. energimarkedspakke. Samtidig er Statnett
allerede med i et nytt selskap som heter Nordic RCC, sammen med
andre nordiske nettselskaper. Dette er et regionalt koordineringskontor, som
er en type samarbeidsorgan forankret i den nye elektrisitetsforordningen
fra fjerde energimarkedspakke, som Norge jo ikke har vedtatt. Elektrisitetsforordningen
slår fast at disse RCC-ene skal gis konkrete fullmakter.
Hva gjør Statnett
i et samarbeidsorgan opprettet etter 4. energimarkedspakke og hvilke
fullmakter har organet?»
Statsråd Terje Aasland [12:03:28 ] : Jeg forstår spørsmålet
slik at det siktes til rettsaktene om organiseringen av kraftmarkedet
vedtatt i EU som en del av ren energi-pakken i 2019. Det reviderte
regelverket av 2019 er omfattende, og departementet arbeider nå
med å gå gjennom innholdet. Arbeidet inkluderer vurderinger av de
eventuelle konsekvensene, herunder behovet for mulige EØS-tilpasninger,
endringer i norsk regelverk og hvorvidt det reviderte regelverket
inneholder elementer av myndighetsoverføring. De konstitusjonelle
sidene ved en eventuell innlemmelse av regelverket i EØS-avtalen
vil også bli grundig vurdert.
Det er riktig
at den nye elektrisitetsforordningen har bestemmelser om opprettelse
av såkalte regionale koordineringssentre, RCC-er. Statnett er en
såkalt TSO, dvs. systemoperatør av transmisjonsnettet i Norge, og RCC-ene
er enheter som utfyller TSO-enes oppgaver på tvers av landegrensene,
innenfor nærmere definerte regioner i EU. RCC-ene er en videreføring
av de regionale sikkerhetssentrene som følger av forordning om retningslinjer
for systemdrift, men får i tillegg utvidede arbeidsoppgaver.
Norge har i mange
år vært en del av et nordisk kraftmarked, som også er en del av
det europeiske kraftmarkedet. Dette innebærer at aktører som Statnett
fortløpende samarbeider med tilsvarende aktører i naboland om den
praktiske driften av strømnettet. Dette er nødvendig for at det
sammenkoblede kraftsystemet skal drives effektivt og sikkert. For
norske aktører, slik som Statnett, gjelder regelverket i den tredje
energimarkedspakken og etterfølgende forordning, som er innlemmet
i EØS-avtalen og gjennomført som lovgivning i Norge. Hos våre naboland
skjer samarbeidet i tråd med reguleringen som gjelder i EU. Dette
er noe Statnett må forholde seg til, siden systemene er koblet fysisk
sammen, og siden Statnett er med på å tilrettelegge for et sammenkoblet
kraftmarked i Norden.
Uavhengig av status
på arbeidet med ren energi-pakken, herunder den såkalte fjerde pakken,
har altså Statnett et veletablert og fortløpende samarbeid med systemoperatørene
i Sverige, Danmark og Finland. Det er derfor også naturlig at Statnett
deltar i samarbeidet i den nordiske RCC-en. Dette betyr imidlertid
ikke at Norge som stat har innlemmet det aktuelle regelverket i EØS-avtalen.
Uavhengig av status for dette regelverket i EØS-sammenheng må Statnett
til enhver tid forholde seg til aktørene på den andre siden av kabler
og ledninger fra Norge til naboland.
Sofie Marhaug (R) [12:05:53 ] : Her hører jeg at statsråden
prøver å framstille dette som bare en forlengelse av eksisterende
praksis, og at ingenting har forandret seg, men det er jo vanskelig
å komme utenom at dette henger sammen med fjerde energimarkedspakke
og elektrisitetsforordningen, som gir disse RCC-ene konkrete fullmakter.
Det synes jeg det er skremmende at man tar så lett på, selv om man
begrunner det med at man allerede har et samarbeid fra før av.
Jeg vil spørre
litt videre om fjerde energimarkedspakke. Tidligere i dag ble det
sagt at dette ikke vil påvirke prisen i Norge. Vi kan bare sette
en makspris på strøm, sa statsråden, men fjerde elmarkedsdirektiv artikkel 5
sier at elektrisitetsleverandørene fritt skal kunne fastsette den
pris til hvilken de leverer elektrisitet til kundene. Vi har altså
ikke muligheten i fjerde energimarkedspakke til å regulere prisen.
Er statsråden enig i det?
Statsråd Terje Aasland [12:06:57 ] : La meg aller først understreke
at for Statnett gjelder regelverket i den tredje energimarkedspakken
og etterfølgende forordninger som er innlemmet i EØS-avtalen, og
som er gjennomført som lovgivning i Norge. Den forutsetningen ligger
til grunn for Statnetts deltakelse i RCC-arbeidet, og de må forholde
seg til det regelverket som er hjemlet i Stortinget, og som er hjemlet
i Norge.
Til spørsmålet
om at en kan sette en fastpris: Jeg har sagt at strømprisutvalget
redegjør godt for konsekvensene av det. Vi kan selvfølgelig sette
en makspris, som Rødt har foreslått i tilknytning til strømstøtteordningen,
med det systemet vi har, og med det systemet som følger av fjerde
pakke, sånn som jeg vurderer det. Det er fullt mulig å gjøre tiltak
i sluttbrukermarkedet, men det har noen negative konsekvenser som
jeg tror det er viktig å være klar over.
Sofie Marhaug (R) [12:08:01 ] : Det er ikke maks strømstøtte
Rødt har foreslått. Rødt har foreslått å gå inn og si at man ikke
skal kunne ta betalt mer enn så og så mye i forhold til hva som
er kostprisen. Så det er ikke det samme. Det er heller ikke riktig
å late som at RCC-ene ikke har noe med fjerde energimarkedspakke
å gjøre. Jeg synes det er et uklart og rotete svar fra statsråden, der
han prøver å dekke til i stedet for å åpne opp om hva som foregår,
og om hvor grensene mellom tredje og fjerde energimarkedspakke går.
Men jeg vil stille
et annet spørsmål. I dag har Fellesforbundets landsmøte vedtatt
med stort flertall at de ønsker å gå ut av ACER og tredje energimarkedspakke. Fellesforbundets
mål forutsetter et oppgjør med vårt eksisterende markedsbaserte
kraftregime. Det inkluderer frikobling fra EUs energiunion gjennom
utmelding av energibyrået ACER. Det samme ønsker Senterpartiet. Kan
statsråden kommentere dette vedtaket?
Statsråd Terje Aasland [12:09:06 ] : La meg aller først understreke
at jeg ikke bortforklarer noe som helst, eller prøver å usynliggjøre
det. RCC-ene er opprettet gjennom den nye elektrisitetsforordningen,
fordi den har bestemmelser om dette. Så understreker jeg at Statnett
må forholde seg til det regelverket som er vedtatt i Norge, av Stortinget,
i deres arbeid i dette RCC-et, som altså er en erstatning for det
som var tidligere, med regionale sikkerhetssentre. Det er forutsetningen.
Det er ikke noe forsøk på å bortforklare noe som helst; det er en
tydeliggjøring av hvilke regler Statnett må forholde seg til. Det
var også det som var utgangspunktet for spørsmålet fra representanten.
Så til Fellesforbundets
landsmøte: Jeg synes det er bra at Fellesforbundet fatter sine vedtak.
Stortinget har vedtatt at vi skal tilslutte oss tredje energimarkedspakke.
Vi har EØS-avtalen som fundament. Den tror jeg er viktig også for
Fellesforbundets medlemmer. Den danner grunnlaget, og det er det
jeg velger å forholde meg til. Men vi har et veldig klart mål om
tilstrekkelig tilgang på rimelig energi som grunnlag også i Norge.
Presidenten
[12:10:14 ]: Neste spørsmål er fra representanten Tobias Drevland
Lund til kommunal- og distriktsminister Erling Sande.
Presidenten vil
benytte anledningen til å gratulere statsråd Sande og ønske ham
velkommen til Stortinget som statsråd.
Spørsmål
13
Tobias Drevland Lund (R) [12:10:30 ] : La meg også benytte
anledningen til å gratulere statsråden med ministerpost og ansvaret
for et viktig departement.
«I tredje kvartal
i år ble det startet bygging av bare ti nye boliger i Oslo, ifølge
boligprodusentene. Totalt ble det igangsatt bygging av 70 pst. færre
leiligheter enn i fjor. Byggenæringen melder nå om konkurser og
permitteringer. Likevel er boligprisene fortsatt skyhøye i byene,
og leieprisene vokser til himmels. Alt tyder på at det er behov
for flere boliger i Norge, selv om markedets usynlige hånd nekter
å ta så mye som et spadetak akkurat nå.
Vil statsråden
sørge for at det offentlige tar grep for å øke boligbyggingen?»
Statsråd Erling Sande [12:11:15 ] : La meg starte med å takke
for gratulasjonane frå både presidenten og representanten Drevland
Lund.
Eg set pris på
engasjementet som representanten viser på dette viktige området.
Bustadbygging er noko som har stort fokus, og som kjem til å ha
stort fokus framover også.
Marknaden for
bustadbygging er for tida krevjande. Det er ein situasjon regjeringa
følgjer nøye. Vi er opptekne av å ha dialog med næringa, for vi
ser at dei økonomiske konjunkturane påverkar bustadbygginga meir enn
mange andre bransjar. Det kan vere utfordrande både for næringa
og for bustadkjøparane.
Regjeringa jobbar
aktivt med å finne gode løysingar på dei ulike bustadutfordringane
rundt om i landet, for landet er forskjellig. Husbanken spelar her
ei nøkkelrolle. I framlegget frå regjeringa til statsbudsjett for
2024 vidarefører vi auken i låneramma på 3 mrd. kr frå revidert budsjett,
24 mrd. kr totalt. Det inneber m.a. at fleire personar kan få startlån,
og fleire kommunar og utbyggjarar kan få lån til utleigebustader
til vanskelegstilte og lån til bustadkvalitet.
Vidare gjer regjeringa
framlegg om å auke tilskotet som distriktskommunar kan få til å
teste ut nye bustadkonsept og samarbeidsformer. Vi føreslår å auke
ramma for tilskotet med om lag 14 mill. kr i 2024.
Så til eit litt
anna område: Regjeringa jobbar òg vidare med å leggje til rette
for gode og effektive plan- og byggjeprosessar. Vi har fleire prosjekt
på gang for m.a. å utvikle gode, standardiserte system for sakshandsaming av
byggjesøknader, redusere talet på mangelfulle byggjesøknader til
kommunane og få reglar som er meir tilrettelagde for digital bruk.
Meir digital sakshandsaming og eit meir brukarvenleg regelverk kan
spare kommunar, næringsliv og privatpersonar for veldig mykje tid
og ressursar, og det kan gjere det raskare og enklare å byggje bustader.
Så er sikkert
representanten kjent med at til våren legg regjeringa fram ei melding
til Stortinget om ein heilskapleg bustadpolitikk, der utfordringar
på bustadmarknaden og moglege tiltak blir drøfta.
Tobias Drevland Lund (R) [12:13:32 ] : Jeg takker for svaret.
Statsråden nevner også flere tiltak som Rødt er enig i, og det er
jeg glad for. Men jeg er litt usikker på om statsråden tar inn over
seg krisen i byggenæringen, og egentlig boligkrisen som – i ytterste
konsekvens – folk blir utsatt for akkurat nå. E24 skrev 21. oktober
at i andre kvartal i år var det hele 325 konkurser innen bygg og
anlegg, 12 pst. flere enn i samme kvartal i fjor. Samtidig er igangsettinger
av boliger nesten halvert sammenlignet med de siste årene.
Jeg var på høring
om statsbudsjettet i kommunalkomiteen i går, og da la jeg merke
til de forfriskende utspillene og den klare og tydelige talen fra
bl.a. Norske Boligbyggelags Landsforbund, Boligprodusentenes Forening og
Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg. De sa alle at her trengs
det en mye mer aktiv stat. Et av tiltakene de tok opp, var å styrke
Husbanken, at det var helt nødvendig. Det nevner også statsråden,
men det som er foreslått i statsbudsjettet, står ikke i stil med
det som faktisk trengs å gjøres med Husbanken. Så mitt spørsmål
til statsråden er om han vil gjennomføre en mye mer aktiv boligpolitikk,
bl.a. en styrking av Husbanken, i årene framover.
Statsråd Erling Sande [12:14:40 ] : Eg håpar ikkje representanten
fekk inntrykk av at regjeringa ikkje følgjer denne krevjande situasjonen,
for det gjer vi. Eg sluttar meg til beskrivinga av at marknaden
for tida er svært krevjande. Noko av dette bildet er den overordna økonomiske
situasjonen, dei økonomiske konjunkturane som landet er inne i.
Difor er veldig mykje av det arbeidet som regjeringa gjer i den
store politikken og i den økonomiske politikken, viktig, ved å prøve
å dempe prisveksten. For det er klart at prisvekst dreg opp kostnadene
på bustader, det gjer det dyrare å byggje, og det gjer det vanskelegare
for dei som skal kjøpe desse bustadene. Så det å kontrollere pris-
og renteveksten er eit eksempel på eit grep som heile regjeringa
jobbar med, og som er viktig for å imøtekome den situasjonen.
Så har eg òg peika
på dei konkrete verkemidla i Husbanken og det vi gjer på forenkling,
for det kan faktisk bety ganske mykje i eit lengre perspektiv.
Tobias Drevland Lund (R) [12:15:42 ] : Jeg takker for svaret.
Det er jo krise når studenter i de store byene må overby hverandre
på leie for å få en plass å bo, og når en sykepleier i Oslo med
sykepleierinntekt kan kjøpe 1 pst. av boligene på markedet. I et
eksempel i LOs fagarbeiderindeks er det en som jobber heltid i barnehage, og
en som jobber deltid i butikk, og de kan kjøpe 0,2 pst. av boligene
på markedet. Samtidig er det slik at med en gang man putter nøkkelen
i nøkkelhullet i distriktene, synker verdien på boligen. Så dette
er ganske komplekst, og det tror jeg også statsråden er veldig klar over.
Det jeg likevel vil utfordre ministeren på, er om vi kan vente oss
mye mer kraftfulle grep i regjeringens boligmelding, som kommer,
og om den klarer å gjøre noe med det som i dag er sannheten, nemlig
at boligdrømmen for altfor mange i disse dager forblir nettopp en drøm.
Statsråd Erling Sande [12:16:35 ] : No kjem det mange innspel,
både frå bransjen og frå andre som kjenner næringa godt, og det
er også politiske innspel, som representanten peikar på, og dette
er innspel som vi frå regjeringa si side tek imot. Det er viktige
innspel, og dei blir viktige i utforminga av meldinga. Så blir òg
Stortinget involvert når meldinga kjem hit, og då reknar eg også
med at Stortinget vil gje dette området merksemd og kome med innspel
i den samanhengen, slik at vi får sett fokus på det som eg er heilt
einig med representanten i er eit viktig område og ei utfordring
for samfunnet no.
Spørsmål
14
Presidenten
[12:17:19 ]: Dette spørsmålet, fra representanten Anne Kristine
Linnestad til kommunal- og distriktsministeren, er overført til
klima- og miljøministeren som rette vedkommende.
Presidenten vil
gratulere og ønske velkommen til statsråd Andreas Bjelland Eriksen.
Anne Kristine Linnestad (H) [12:17:38 ] : Jeg vil også gratulere
med utnevnelsen og ønske statsråden velkommen i salen, samtidig
som jeg håper at vi skal få et godt og konstruktivt samarbeid.
«EUs avløpsdirektiv
er nå under revidering. Gjeldende avløpsdirektiv er tatt inn i EØS-avtalen
og derfor vil denne revidering også gjelde for Norge. Medlemslandene
er nå enige, og saken går videre til forhandlinger. Det er derfor
fortsatt mulig å påvirke reglene i en retning som er i Norges interesse.
Har regjeringen
en strategi for å følge opp avløpsdirektivsaken fremover?»
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:18:20 ] : La meg først
takke for gratulasjonen. Jeg ser fram til godt og konstruktivt samarbeid
med representanten Linnestad og resten av Stortinget framover.
Dagens avløpsdirektiv
fra 1991 er, som representanten sier, innlemmet i EØS-avtalen, og
det er gjennomført i forurensningsforskriften. For at vi skal nå
miljømålene våre, er det avgjørende med tiltak på avløpsområdet.
Et revidert avløpsdirektiv med strengere krav er i utgangspunktet
positivt. Det bidrar til å redusere forurensing fra avløp og vil
være viktig for den grønne omstillingen i både Norge og Europa.
Direktivet kommer
til å bidra til å redusere forurensing fra avløp, f.eks. fra mikroplast
og miljøgifter. Tilstanden i Oslofjorden er ett eksempel på at dårlig
avløpsrensing kan få alvorlige konsekvenser.
Samtidig ser vi
at gjennomføringen av revidert avløpsdirektiv kan være krevende
i Norge. Vi har en lang kystlinje, vi har et spredt bosettingsmønster,
og vi har en utfordrende topografi.
Utfordringene
vi ser med gjennomføring av direktivet, har vi spilt inn overfor
både Europakommisjonen og EUs formannskap ved flere anledninger
i prosessen. Vi har f.eks. påpekt at kravene må være kostnadseffektive
og oppnåelige, og vi har uttrykt bekymring for om kravene i forslaget
vil være uforholdsmessige for særlig små tettsteder. Ved flere anledninger
har vi foreslått at de minste tettbebyggelsene burde reguleres nasjonalt, men
sånn at kravet om strengere rensing kan stilles der det er behov.
Vi har argumentert for lengre tidsfrister for sekundærrensekravet
for små tettbebyggelser langs kysten, for det kan gi kommunene bedre
tid til omstilling og nødvendige investeringer.
Departementet
følger den politiske behandlingen av direktivet i EU tett. Vi har
gitt skriftlige innspill til EU-institusjonene, vi har hatt møter
med Europakommisjonen og Europaparlamentet, og vi har hatt samtaler
med EU-formannskapet og flere medlemsland. Gjennom dette har vi
gitt overordnet støtte til et mer ambisiøst avløpsdirektiv enn vi
har i dag, men vi har også uttrykt bekymring for noen av de foreslåtte
kravene og utfordringene vi ser med gjennomføringen av nytt direktiv
i Norge.
Når Europaparlamentet
og Rådet nå har vedtatt sine forhandlingsposisjoner, vil det forhandles
om endelig direktiv nå i høst. Rådets forhandlingsposisjon hensyntar
ulike nasjonale forhold i medlemslandene og innfører lengre tidsfrister
for gjennomføring sammenlignet med Europakommisjonens forslag.
Vi vil også framover
følge tett med på prosessen fram mot endelig vedtak i EU. Vi vil
fortsette å påvirke der vi kan, og bruke de mulighetene vi får til
å gi innspill – for å ivareta norske interesser.
Anne Kristine Linnestad (H) [12:21:04 ] : Takk for svaret.
Det er avgjørende
viktig, slik vi ser det, at Norges posisjoner blir godt kjent, og
at vi helst får det som vi vil, selv om det selvfølgelig er en forhandling.
I vedtaket fra EUs klima- og miljøministre skjerpes reglene som
skal omfatte tettsteder med mer enn 1 250 pe, dvs. ca. 1 000 innbyggere.
Blir dette vedtatt, må alle tettsteder med mer enn 1 000 innbyggere
bygge felles renseanlegg for å kunne ha utslipp til innsjø eller
sjø.
Hvilke direkte
konsekvenser ser statsråden at dette vil ha for norske lokalsamfunn
langs hele kysten dersom det ikke åpnes for særnorske tilpasninger?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:21:51 ] : Nøyaktig hvilke
kostnader et sånt forslag vil ha, hvis det blir vedtatt, er ting
som vi må utrede nærmere, og som vi ser grundig på. Men det er ingen
tvil om at vi ser at gjennomføringen av det reviderte direktivet,
slik det ligger nå, vil være kostbart, og det vil være utfordrende
for mange. Det er en av grunnene til at jeg er så tydelig på at
vi skal bruke det rommet vi har for å påvirke, at vi skal være tydelige
på hva vi mener man burde gjøre for å legge bedre til rette for
at direktivet kan virke godt etter sin hensikt, og at kostnadene
kan være forholdsmessige med hensyn til de fordelene det vil ha.
Det skal vi sørge for å legge godt til rette for framover ved å
bruke de påvirkningskanalene vi har.
Anne Kristine Linnestad (H) [12:22:43 ] : Ministeren innledet
også med å nevne Oslofjorden, og skal vi sammen redde denne fra
å dø, må det satses på renseanlegg som fjerner nitrogen i alle kommuner
på Østlandet, og landbruket må fortsette å omstille seg.
I Oslofjorden
er det i tillegg store mengder marint søppel. Et ukjent antall fritidsbåter
er dumpet, og det er spøkelsesteiner og annet forlatt fiskeutstyr
som bidrar til å forurense fjorden. Derfor vil jeg gjerne spørre
statsråden hva han mener skal til for at så mange som mulig av disse
dumpede fritidsbåtene og mest mulig av det marine søppelet i Oslofjorden
samles opp og fjernes.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:23:24 ] : Det er ingen
tvil om at tilstanden i Oslofjorden er bekymringsfull. Det er en
av grunnene til at regjeringen har lansert et kraftløft for Oslofjorden,
med mange konkrete tiltak og gode prosesser med tanke på dialog
for å legge til rette for at vi gjør noe med den tilstanden som
er der.
Neste statusrapport
for Oslofjorden kommer 7. november. Den blir viktig for oss for
å se hvordan det kraftløftet og de tiltakene vi har gjennomført
så langt, har virket.
Så er jeg helt
sikker på at både de konkrete utfordringene som representanten nevner,
og helheten i det som vi trenger å få til for å gjøre noe med tilstanden
i Oslofjorden, er noe vi skal komme tilbake til etter at statusrapporten
er lagt fram, sånn at vi er sikre på at det kraftløftet virker etter
sin intensjon.
Spørsmål
15
Presidenten
[12:24:19 ]: Dette spørsmålet, fra representanten Geir Jørgensen
til fiskeri- og havministeren, vil bli tatt opp av representanten
Bjørnar Moxnes.
Presidenten vil
benytte anledningen til å gratulere og ønske Myrseth velkommen til
Stortinget som statsråd.
Bjørnar Moxnes (R) [12:24:39 ] : Jeg vil også gratulere Myrseth
med ny jobb og ser fram til godt samarbeid i Stortinget.
«Regjeringen har
meldt at kvotemeldingen kommer høsten 2023. I intervju med Nationen
20. august 2021 uttalte statsråden at «Ap vil styrke kystsamfunnene,
sørge for mer rettferdig fordeling av kvotene mellom flåtegruppene
og dermed stoppe en uheldig utvikling mellom de store og små over
tid».
Vil statsråden
i den kommende kvotemeldingen følge opp Riksrevisjonens kritikk
av fiskeripolitikken, og sikre en omfordeling fra trål til kystflåten,
og er det nå «de små kystsamfunnene og den minste fiskeflåten sin tur»,
som statsråden uttalte i 2021?»
Statsråd Cecilie Myrseth [12:25:38 ] : Takk for gratulasjonene.
Det er veldig fint å få være her som statsråd.
Som fiskeri- og
havminister er det nå mitt ansvar å fullføre arbeidet med kvotemeldingen,
og det viktigste for meg er vi nå gjør alt vi kan for at den blir
klar så fort som overhodet mulig. Det vet jeg at kysten og næringen venter
veldig på, og ikke minst at det er en utålmodighet her i salen også.
For regjeringen er det viktig at vi får en kvotemelding som sikrer
gode og forutsigbare rammevilkår, sånn at denne viktige næringen
skal få muligheter til å utvikle seg videre. For fiskeripolitikken
handler i stort om folk. Det handler om lokalsamfunn, og det handler
om en rettferdig fordeling av viktige ressurser. Og vi skal få til
en mer rettferdig fordeling av ressursene. Det er et av hovedmålene
i kvotemeldingen, som nå er i sin innspurt. Når vi nå fremmer en
ny kvotemelding, er jeg også opptatt av at vi svarer opp de anbefalingene
og den kritikken som kom fra Riksrevisjonen, noe den forrige kvotemeldingen
på ingen måte klarte å forholde seg til.
Fisken og ressursene
i havet tilhører fellesskapet og skaper arbeidsplasser langs kysten.
Derfor er båndet mellom hav og land så viktig, den viktige samfunnskontrakten.
Rettferdig fordeling av verdier og ressurser for å skape ny industri
og utvikle den vi har, er viktig for meg som statsråd.
Jeg er også opptatt
av at den minste kystflåten skal ha gode rammevilkår. Det er ikke
minst viktig nå når vi vet at torskekvotene går ned, og vi må sørge
for at de små kystsamfunnene og den minste fiskeflåten prioriteres. Det
kommer til å vises i den nye kvotemeldingen.
Bjørnar Moxnes (R) [12:27:29 ] : Dette er godt å høre, for
det er jo et kystopprør i Norge av en grunn. Mens det koker av fisk
i havet, har 29 kommuner mistet all villfiskindustri. Ni kommuner
har mistet alle fiskemottak, og en rekke kommuner har mistet mange
fiskemottak. Vi ser også at trålerne sender fisken ut av landet
i stedet for at den skaper arbeidsplasser i norske kystsamfunn.
To av tre av all eksportert fisk går ubearbeidet rett ut av landet.
Nå har folk langs kysten fått nok og krever at fisken skal tilhøre
folket og ikke kvotebaronene. Dette er ikke et lokalt spørsmål eller
et Nord-Norge-spørsmål; dette med folkets felles eierskap til fisken
i havet er et strategisk spørsmål for hele nasjonen. Er statsråden
enig i at det er uheldig at norsk fiskeripolitikk har ført til flere
arbeidsplasser i Polen og Kina enn langs norskekysten?
Statsråd Cecilie Myrseth [12:28:33 ] : Det har vært en utvikling
i fiskerinæringen som i den siste tiden har gått i feil retning.
Det har Riksrevisjonen tydelig vist, at mer av ressursene er blitt
samlet på færre hender. Men det er også viktig å ha med seg historikken
her. Det var en tid da fiskerne sto med lua i hånden og ikke tjente penger,
og dette må vi også ha med oss når vi ser på utviklingen av fiskerinæringen.
For det er viktig
at når man driver med fiske, skal man kunne leve av det, og at kystsamfunnene
skal få igjen mer gjennom aktivitet, gjennom arbeidsplasser, og
at vi skal bygge lokalsamfunn langs hele kysten. Det kommer til
å være bærende i mitt arbeid som fiskeri- og havminister. Å sørge
for at vi får forvaltet ressursene på en sånn måte at vi sikrer
at industrien har tilgang på råstoff hele året, og at vi skaper
helårlige arbeidsplasser, gjør det mer attraktivt og bra å jobbe
også i industrien.
Bjørnar Moxnes (R) [12:29:36 ] : I Klassekampen denne uken
inviterer Høyre regjeringen til samarbeid om et såkalt bredt forlik
i fiskeripolitikken, og Høyres Olve Grotle advarer mot å flytte
kvoter. Han virker å være ganske så fornøyd med dagens fiskeripolitikk
og framsnakker såkalt forutsigbare rammer – i praksis for kvotebaronene.
Men skal vi ta Riksrevisjonens kritikk på alvor, vil dette være
forutsigbare rammer for at det blir færre lokale mottak og arbeidsplasser
og mindre grunnlag for bosetting, og at det også blir vanskeligere for
unge i næringen å etablere seg, sånn det har blitt med disse omsettelige,
skyhøye kvotene.
Vil statsråden
i stedet for å lytte til Høyre bruke det historisk sterke venstresideflertallet
i Stortinget for å svare ut Riksrevisjonens rapport og – som Myrseth
sa i det første svaret sitt – styrke kystsamfunnene? Eller vil statsråden
heller gå hånd i hånd med Høyre, i retning av mindre mangfold i
næringen og mer makt til de største?
Statsråd Cecilie Myrseth [12:30:44 ] : Jeg tror at de som har
fulgt med på denne salen i de siste årene, og ikke minst for to
år siden og seks år siden, vet godt hva mitt standpunkt har vært.
Jeg var heller ikke fornøyd med det som ble lagt fram sist, og som
ble vedtatt. Så at representantene fra Høyre er fornøyd med fiskeripolitikken
som er i dag, som de selv har innført, tenker jeg at ikke er så
rart. Men for regjeringens del, og for min del, er det viktig at
vi legger fram en politikk som vi mener er riktig for kysten. Nå
har jeg sagt litt om hva som ligger til grunn for det. Det handler
om mer rettferdig fordeling, det handler om å skape arbeidsplasser
som er trygge, å bygge lokalsamfunn, og at vi selvfølgelig skal svare
på de utfordringene og den kritikken som Riksrevisjonen har kommet
med.
Så håper jeg at
den politikken vi legger fram for kysten, vil være såpass god at
det vil være bred tilslutning til den.
Spørsmål
16
Presidenten
[12:31:51 ]: Presidenten vil gratulere Kari Nessa Nordtun
og ønske også henne velkommen til Stortinget som statsråd.
Hege Bae Nyholt (R) [12:32:01 ] : Jeg må også få lov til å
begynne med å gratulere statsråden med det som kanskje er Norges
viktigste jobb. Det er en ære å få være den første til å stille
den nye statsråden spørsmål:
«I mange sammenhenger
har Tonje Brenna sagt at regjeringa skal «stoppe kommersialiseringen
av barnehagesektoren og få kontrollen over sektoren ut av styrerommene
og inn i kommunestyrene». Til nå har ikke regjeringen levert forslag
til tiltak, til tross for at vi er over halvveis i regjeringsperioden.
I likhet med fagbevegelsen er Rødt utålmodige og ønsker at kommunene blant
annet skal kunne prioritere ideelle aktører og styre kapasiteten
i kommunen.
Hvilke grep mener
statsråden må til for å nå regjeringens mål innen utgangen av perioden?»
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:32:46 ] : Først av alt: Tusen
takk for gratulasjonen!
Når det gjelder
spørsmålet, er jeg enig med stortingsrepresentanten i at det er
behov for endringer i regelverket knyttet til styring og finansiering
av private barnehager. Det er tidligere blitt redegjort grundig
for tilstanden i barnehagesektoren og regjeringens ambisjoner for
videre utvikling av sektoren, og jeg gjentar gjerne det.
Som kjent la regjeringen
i januar 2023 fram strategien «Barnehagen for en ny tid – Nasjonal
barnehagestrategi mot 2030». Strategien beskriver regjeringens mål
for videreutviklingen av barnehagesektoren, og i strategien ble
det varslet at regjeringen vil gjennomgå regelverket for finansiering
og styring av barnehagesektoren innen utgangen av 2023 og legge
fram et helhetlig forslag til regelverksendringer. Vi nærmer oss
nå tidspunktet for framleggelsen av regjeringens forslag.
I barnehagestrategien
framheves det at det er et overordnet mål for regjeringen at barn
i hele Norge skal ha tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av
høy kvalitet. For å kunne ivareta sitt ansvar for hele barnehagetilbudet
trenger kommunene bedre demokratisk styring og kontroll med sektoren.
Jeg er, som representanten,
bekymret over den høye aktiviteten innen bl.a. oppkjøp av barnehageeiendom, og
dette er en utvikling jeg ønsker å snu. Regjeringen vil at offentlige
tilskudd og foreldrebetaling skal gå til drift av barnehager og
stimulere til mangfold og kvalitetsutvikling over tid, og da må
barna og de ansatte være i sentrum. Private barnehager skal være
en del av det kommunale velferdstilbudet og ikke et investeringsobjekt for
kommersielle. Det er viktig å synliggjøre at hovedoppdraget for
private eiere er å drive gode pedagogiske tilbud.
Som nevnt vil
regjeringen sende et helhetlig forslag til endring i regelverket
for styring og finansiering av private barnehager på høring innen
utgangen av året. Jeg ser fram til å komme nærmere tilbake til Stortinget
om dette når forslaget om kort tid blir lagt fram.
Hege Bae Nyholt (R) [12:35:06 ] : Jeg har registrert at statsråden
i sitt tidligere virke i Stavanger har vært opptatt av å gjennomføre
rød-grønn politikk i praksis, noe som lover godt for statsrådens
virke. Regjeringen har helt legitimt ment å stramme inn overfor
kommersielle barnehager, men det har dessverre også rammet en del ideelle
barnehager, for private barnehager er ikke én og samme ting. Det
finnes ideelle, og det finnes kommersielle, og de driftes ulikt
og med ulik motivasjon. Vi er helt avhengige av å få en definisjon
som skiller disse to, for å kunne ivareta det store mangfoldet vi
ønsker og likevel kunne stramme inn overfor de kommersielle, og aller
helst fase dem ut. Når kan vi forvente en slik definisjon?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:35:49 ] : Vi har de siste årene
sett at verdier som har blitt bygd opp av fellesskapets midler,
har forsvunnet ut av norske barnehager. Vi har også sett at pengesterke
internasjonale aktører har fattet stor interesse for sektoren, og
jeg er, som representanten, bekymret over den høye aktivitet innen
oppkjøp av barnehageeiendom. Det er en utvikling jeg ønsker å snu.
Når det gjelder
den konkrete definisjonen, er dette noe jeg vil komme nærmere tilbake
til når de konkrete forslagene blir sendt ut på høring, som skjer
om kort tid.
Hege Bae Nyholt (R) [12:36:35 ] : Jeg føler meg som et barn
i desember som venter utålmodig og desperat på at julaften skal
komme, og kanskje framstår jeg også sånn for statsråden – det vil
tiden vise. Men det er slik at en rekke folk har blitt veldig rike
på barnehager og barnehageeiendommer. De har blitt så rike at de
har flyttet til Sveits – barna deres flytter også til Sveits – og
det er en enorm lekkasje fra vår felles velferd. Så jeg må spørre statsråden:
Hvilke grep vil statsråden ta for å sikre at man ikke lenger skal
kunne ta ut profitt fra vår felles velferd? Vil julaften komme også
for velferdsstaten?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:37:15 ] : Jeg er kjent med
representantens sterke engasjement for barnehagene og innholdet
i dem. Det er et engasjement jeg deler.
Vi vil sende dette
ut på høring innen kort tid. Jeg forstår veldig godt at representanten
er utålmodig – det er jeg også – men vi vil komme nærmere tilbake
til hvordan innretningen konkret vil bli, og jeg ser fram til den debatten
i Stortinget.
Presidenten
[12:37:45 ]: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.