Stortinget - Møte onsdag den 25. oktober 2023

Dato: 25.10.2023
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:20:03]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra May Helen Hetland Ervik til statsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 2, fra representanten Marius Arion Nilsen til finansministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 3, fra representanten Lan Marie Nguyen Berg til utenriksministeren, er trukket tilbake.

Spørsmålene 6 og 7, fra henholdsvis representantene Alfred Jens Bjørlo og Himanshu Gulati til forsknings- og høyere utdanningsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 14, fra representanten Anne Kristine Linnestad til kommunal- og distriktsministeren, er overført til klima- og miljøministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 15, fra representanten Geir Jørgensen til fiskeri- og havministeren, vil bli tatt opp av representanten Bjørnar Moxnes.

Spørsmål 1

Fra representanten May Helen Hetland Ervik til statsministeren:

«Den 5. september ba statsråd Geir Pollestad Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling om en habilitetsvurdering, på grunn av et sitat gitt til Jærbladet 20. juni angående en erstatningssak for avvikling av pelsdyrhold. Det er over seks uker siden. Til sammenligning er det kun tre ukers klagefrist på direktoratets avslag.

Er denne lange saksbehandlingstiden for en habilitetsvurdering akseptabel?»

Presidenten []: Spørsmålet er trukket.

Spørsmål 2

Fra representanten Marius Arion Nilsen til finansministeren:

«Vi leser altfor ofte om bedriftseiere og formuende som flytter fra Norge på grunn av det de beskriver som vanskelige vilkår som favoriserer utenlandsk eierskap, og et skatteregime som gjør bedriftseiere til en belastning for bedriftene. Siden Støre-regjeringen tiltrådte, er formue og utbytteskatt blitt økt betraktelig, og skattebelastningen for norsk eierskap likeså.

Kan statsråden forklare hvorfor regjeringen fører en skatte- og avgiftspolitikk som favoriserer utenlandsk eierskap, og som sørger for skatteflukt av formuende ut fra Norge?»

Presidenten []: Spørsmålet er utsatt.

Spørsmål 3

Fra representanten Lan Marie Nguyen Berg til utenriksministeren:

«Har utenriksministeren formidlet tydelig til israelske myndigheter at blokaden av Gaza og bombing som ikke skjelner mellom sivile og militære mål må opphøre, og at den humanitære nødhjelpen må slippes fram til hele befolkningen på Gaza, og vil utenriksministeren innkalle Israels ambassadør for å formidle dette synet, dersom dette ikke allerede har blitt gjort?»

Presidenten []: Spørsmålet er trukket.

Spørsmål 4

Frank Edvard Sve (FrP) []: «Regjeringa har vore ute med representantar frå regjeringspartia rundt omkring i landet og skrytt voldsomt over at ein har innført gratisferjer til ulike øysamfunn. Samtidig har ein opplevd at enkelte fylke har kutta i ferjeavgangar i slike samband som har vorte gratis, til store protestar frå innbyggjarane der. I tillegg har ein prestert å ikkje gjere dette gratisprinsippet gjeldande for Nordøyane i Møre og Romsdal, eit øysamfunn som det med gratis ferjedrift hadde vorte kostnadsfritt å reise til og frå.

Vil statsråden bidra til at også øysamfunnet på Nordøyane i Møre og Romsdal får gratis ferjesamband?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg antar at representanten mener å spørre meg om beboerne på Nordøyane ville hatt tilbud om gratis ferje dersom Møre og Romsdal fylkeskommune ikke allerede hadde bygget landfast forbindelse til øyene. Det spørsmålet er i beste fall hypotetisk.

Det er vei til Nordøyane, og fylkeskommunen drifter ikke lenger en ferjeforbindelse. Derfor er det ikke egentlig noe spørsmål om å innføre gratis ferje. Nordøyvegen er et ferjeavløsningsprosjekt. Det innebærer at netto innsparing ved nedlegging av ferjeruter inngår i finansieringsgrunnlaget for Nordøyvegen.

Basert på utregninger i Kommunal- og distriktsdepartementet får prosjektet 60,6 mill. kr i ferjeavløsningsmidler årlig. Prosjektet vil få penger i om lag 42 år, og samlet nominell sum vil utgjøre om lag 4,5 mrd. kr. I tillegg har regjeringen i budsjettforslaget for 2024 foreslått å gi Møre og Romsdal fylkeskommune 160 mill. kr til dekking av kapitalkostnader og dermed bedre økonomien i Nordøyvegen-prosjektet.

Når det er sagt, er jeg stolt av å være del av en regjering som har halvert ferjeprisene og gjort det gratis til veiløse samfunn og øyer. Det er et viktig grep for å gjøre hverdagen litt enklere for folk, lommeboken litt tykkere og avstanden litt mindre – i den tiden vi lever i.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Til det siste, om halvering av ferjeprisane, kunne vi sikkert teke ein debatt, for det er jo rekna tilbake til 1. januar 2021. Så vidt eg veit, gjekk statsråden og dagens regjering til val hausten 2021, og det vert litt vanskeleg å ta til inntekt det Framstegspartiet og Høgre gjorde våren og sommaren 2021, då ein kutta 25 pst. Men la no det liggje.

Utgangspunktet er at ein set i gang ein prosess der øysamfunn skulle få gratis forbindelse med bakgrunn i den ulempa det er å ha både ferje og kostnader med å bu på desse øyane. Spørsmålet har vore reist tidlegare. Ein har hatt ein debatt om kvifor Nordøyane ikkje vart likebehandla, sjølv om dei fekk eit fastlandssamband akkurat i skjeringspunktet då ein innførte gratisprinsippet.

Synest ikkje statsråden det er ganske logisk at dei som bur der, føler seg urettferdig behandla når eit slikt øysamfunn ikkje får gratis forbindelse, mens dei andre får det?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi har innført et grep for gratis ferjer. Her er det vei.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Ja, det er på ein måte litt av grunnlaget. Regjeringa dekkjer no alle kostnader ved ferjedrift, og då er det ikkje berre det som ligg i ramma og den biten, men også all underskotsdekning som fylka og andre må ta i andre samanhengar. Ein gjer det med andre øysamfunn, men for dette øysamfunnet gjer ein det ikkje. Det fører til at dette øysamfunnet, som burde vore likebehandla med andre øysamfunn i Noreg, må betale bompengar for eit samband der andre område i Noreg får det gratis. Vi fekk rett nok halvert bompengesatsane, og det var bra at vi fekk eit einstemmig storting med på å gjere det, men likevel er det ei betydeleg belastning for dette øysamfunnet. Det vert konkurransedrivande i forhold til andre øysamfunn, både for det å bu der og elles.

Ser ikkje ministeren at det er veldig urettferdig? Dei fekk ein veg midt i skjeringspunktet. Hadde dei hatt ferje, hadde dei hatt eit gratis samband.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: I mitt opprinnelige innlegg redegjorde jeg for at dette er et ferjeavløsningsprosjekt hvor storsamfunnet bidrar med til sammen 4,5 mrd. kr. I tillegg har regjeringen – selvfølgelig med utgangspunkt i at dette er et prosjekt som har store kostnader – bidratt med 160 mill. kr til å bedre økonomien i Nordøyvegen-prosjektet. Vi bidrar i den sammenhengen.

Det som selvfølgelig uansett må understrekes, er at dette er et prosjekt som er løftet fram av Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er de som har gjort sine vurderinger når det gjelder vei/ferje. De har forhåpentligvis, siden de har foreslått det, også gjort sine grundige vurderinger av bompengefinansiering, og det har dette Stortinget sluttet seg til på et tidspunkt. Det må være utgangspunktet for debatten – ikke at det kunne vært ferje. Nå er det vei.

Spørsmål 5

Seher Aydar (R) []: «Det er en klar sammenheng mellom psykiske helseproblemer og gjeldsproblemer. Allikevel er det ingen tiltak for å hjelpe folk med psykiske helseproblemer og dårlig økonomi i opptrappingsplanen for psykisk helse.

Deler statsråden bekymringen for at folks økende problemer med å betale regningene sine og den store økningen i inkassokrav vi har sett, kan føre til økte psykiske helseproblemer, og vil regjeringa gjøre noe for å sikre at de som får helseproblemer som følge av økonomiske problemer, får hjelp til å håndtere gjelda?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Forskjellene i landet vårt er for store, også når det gjelder helse. Vi vet at folk med kort utdanning og lav inntekt oftere opplever psykiske plager og lavere livskvalitet enn personer med lengre utdanning og høyere inntekt. Vi vet også at økonomiske belastninger påvirker den psykiske helsen til folk, og at gjeld kan øke risikoen for psykisk uhelse og også selvmordsforsøk. Mange merker nå høyere priser og renter. Vi må ta vare på dem som er mest utsatt. Det gjør denne regjeringen gjennom å opprettholde og styrke velferdstjenester som barnehage, skole og helse- og omsorgstjenester. Det er vi tydelige på i forslaget til neste års budsjett.

Før sommeren la regjeringen fram en opptrappingsplan for psykisk helse. Målet med planen er at de som trenger det, skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Det gjelder uavhengig av hvor en bor, eller størrelse på lommeboka. Det gjelder også uavhengig av hva som ligger til grunn for utfordringene dine. Vi satser bl.a. på lavterskeltilbud i kommunene, slik at flere kan få hjelp på et tidlig tidspunkt. I denne typen tilbud bør det være rom for å kunne ta opp økonomiske problemer uten å møte fordommer. Velferdstjenestene våre må også jobbe tett sammen slik at folk opplever å få hjelp som er nyttig, og som faktisk hjelper. Økonomisk rådgivning er en sentral del av Nav-kontorenes plikt til råd og veiledning.

Gjennom opptrappingsplanen vil vi gjennomføre tiltak for å inkludere flere i både arbeid og utdanning. Samarbeidet mellom Nav og helse- og omsorgstjenestene er viktig i den sammenheng. I oppfølgingen av planen vil vi også se på hvordan tjenestene våre kan hjelpe slik at økonomi ikke blir en ekstra belastning eller noe som forsterker psykiske problemer.

Fordi økonomi og helse henger tett sammen, er denne regjeringen grunnleggende opptatt av å utjevne forskjeller, styrke de universelle ordningene og å ha en felles helsetjeneste for alle, som alle har lik tilgang til.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Seher Aydar (R) []: Problemet er at forskjellene bare fortsetter å øke, og vi ser at ikke alle får den helsehjelpen de trenger, fordi økonomi er blitt en barriere. Som statsråden selv også viste til, er sammenhengen mellom gjeldsproblemer og selvmordsrisiko godt dokumentert. Særlig gjelder det såkalt usikret gjeld, som inkasso- og kredittgjeld, og det er den typen gjeld vi ser øker. En svensk studie fant at en av fem med store gjeldsproblemer minst én gang hadde forsøkt å ta sitt liv. En britisk undersøkelse fant at mennesker med gjeldsproblemer har tre ganger så stor sannsynlighet for å ha hatt selvmordstanker i løpet av det siste året. Allikevel berører ingen av punktene i handlingsplanen for selvmordsforebygging den tematikken. Vil statsråden gjøre noe for at gjeldsproblematikk og det økonomiske har plass i det selvmordsforebyggende arbeidet?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Ingen av våre innbyggere lever livet sitt i én sektor, de lever livet sitt i et samfunn. Det er helseministeren i en regjering som har ansvar for både folkehelse og ikke minst den helsetjenesten som folk skal få når de har behov for det, men også mange andre statsråder har ansvar for den helhetlige økonomiske politikken og for de arenaene i samfunnet som kan skape uhelse. Jeg synes representanten Seher Aydar er ved kjernen, og det jeg har av virkemidler når det gjelder tilgangen på helsetjenesten, er bl.a. egenandeler. I revidert nasjonalbudsjett prioriterte denne regjeringen å fjerne egenandelene i LAR-behandlingen. Det er et godt tiltak. Vi har også en differensiering på egenandeler og dette med dobbel egenandel ved uteblitt oppmøte, som differensierer mellom psykisk helse og somatisk helse.

Seher Aydar (R) []: Jeg må si meg enig i det statsråden sier om at vi må gjøre flere ting. Det viktigste er selvfølgelig å få ned forskjellene og også å sørge for at folk får den helsehjelpen de trenger. Nå ser vi at matvareprisene øker, strømregningen har blitt en kilde til bekymring for mange, renta stiger, og med den har også antall boliglån som har gått til inkasso, økt dramatisk. En undersøkelse Frelsesarmeen gjorde i mai, viste at en av åtte opplever indre uro ganske ofte eller svært ofte på grunn av økonomien.

Mitt konkrete spørsmål handler om: Hvordan tenker statsråden at den økonomiske utryggheten mange nå opplever, påvirker den psykiske helsen, som statsråden jo har svart på, men hvordan bør helsetjenesten møte psykisk uhelse som følger av reell økonomisk bekymring? Og hvorfor har ikke dette fått noen plass i opptrappingsplanen? Det er bra at Nav skal jobbe med det, men det holder ikke i dag. Det er det som er problemet. Vi trenger flere tiltak for de menneskene som har økonomiske problemer.

Ingvild Kjerkol (A) []: Opptrappingsplanen har tre tydelige innsatsområder. Det er helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid, rask hjelp der du bor gjennom gode lavterskeltilbud i kommunene, og tid og rom til å prioritere riktig i psykisk helsevern for dem som er alvorlig syke og trenger langvarig og koordinert oppfølging. I dette er det veldig viktig at vi har et godt samarbeid mellom de ulike delene av velferdsstaten. Jeg mener det skal være rom for å ta opp økonomiske problemer uten fordommer når man møter i et lavterskeltilbud hvor man skal komme raskt fordi man opplever psykiske plager. For dem som trenger langvarige og koordinerte tjenester, er samarbeidet mellom Nav og helsetjenestene veldig viktig. Så vet vi at for dem som skal leve lenge med sin psykiske uhelse, er også dette med bolig og øvrige sosiale tjenester viktig, og det må være koordinert og samordnet.

Spørsmål 6

Fra representanten Alfred Jens Bjørlo til forsknings- og høyere utdanningsministeren:

«Meiner statsråden det er fornuftig bruk av knappe ressursar i forskings- og høgareutdanningssektoren og i tråd med regjeringa sin Tillitsreform at regjeringa grip inn og pålegg Universitetet i Oslo å sortere ut 100 000 av 1,4 millionar insekt i insektsamlinga på Tøyen for å flytte desse fysisk 34 kilometer og ein halvtime i bil til Ås i Akershus?»

Spørsmål 7

Fra representanten Himanshu Gulati til forsknings- og høyere utdanningsministeren:

«Etter VGs avsløringer måtte Kunnskapsdepartementet innrømme at gjenoppnevning av lederen for Felles klagenemnd var ugyldig. Mange spør seg hvordan dette kunne skje. Nemndas tillitt må gjenopprettes. Det er viktig å få all fakta på bordet.

Kan statsråden fortelle om hvordan politisk ledelse konkret var involvert i avgjørelsen om gjenoppnevning, og om Kunnskapsdepartementet vil imøtekomme VGs anmodning om innsyn i alle interne dokumenter i forbindelse med gjenoppnevningen og tilsvarende provokasjoner fra advokatfirma Stray Vyrje i forbindelse med fuskesaken som skal opp i Borgarting lagmannsrett 17. november 2023?»

Presidenten []: Spørsmålene 6 og 7 er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 8

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:

«Ankomstene over Middelhavet er nå på et høyt nivå, og mange EU-land opplever et stort press. I tillegg skaper krig i Midtøsten risiko for en ny stor flyktningkrise. UDI anslo tidligere i oktober at det ville komme 5 000 asylsøkere til Norge i 2024. Anslaget er usikkert, og antallet kan bli betydelig høyere om Norge anses som et foretrukket land å reise til.

Planlegger regjeringen å komme til Stortinget med forslag til innstramminger i innvandringspolitikken for å unngå å komme i en situasjon hvor ankomstene øker mye?»

Statsråd Emilie Mehl []: Først vil jeg legge til at i tillegg til de asylsøkerne som representanten viser til, har vi mottatt veldig mange tusen ukrainske asylsøkere, hvor de fleste har fått midlertidig kollektiv beskyttelse, så det reelle antallet asylsøkere i Norge er veldig mye høyere, og størstedelen av dem er fra Ukraina. Men det kommer mange migranter til Europa, og da særlig over Middelhavet til Italia.

I tillegg må vi følge med på om situasjonen på Gaza og i Israel kommer til å føre til ytterligere strømmer av migranter fra Midtøsten. Dette er noe som står veldig høyt på agendaen for alle EU-land. Det var noe vi diskuterte senest på justis- og innenriksministermøtet med Schengen og EU-landene som jeg deltok på sist torsdag. I tillegg skal jeg på et nytt møte med de nordiske landene til uken for å diskutere det med statsrådene i vår krets.

Det er viktig for Norge at vi skal ta ansvar for og vise solidaritet med mennesker som er på flukt. Samtidig er det et grunnprinsipp for regjeringen, som også er slått fast i Hurdalsplattformen, at innvandringspolitikken skal være stabil. Den skal være kontrollert, bærekraftig og basert på brede forlik.

Det er mange som har søkt om asyl så langt i år. Vi følger med på antallet, og vi kommer til å vurdere om det er grunn til å iverksette tiltak hvis situasjonen tilsier det. Da kommer vi naturligvis tilbake til Stortinget. I den sammenheng vil jeg også vise til at jeg og arbeids- og inkluderingsministeren hadde en pressekonferanse i går knyttet til den delen av migrasjonen som kommer fra Ukraina, og hvor vi varslet nettopp det som er temaet i dette spørsmålet, at nå kommer det mange til Norge. Det kommer flere til Norge enn det kommer til de andre nordiske landene til sammen. Derfor mener vi det er behov for å vurdere noen grep. Det er noe vi må komme tilbake til, men foreløpig har vi spisset introduksjonsprogrammet, og vi har sendt på høring et forslag om en beredskapshjemmel for å pålegge kommunene innkvartering, for å kunne agere raskt hvis det blir behov.

Norge har også brukt milliarder på yttergrensekontroll. Det er noe vi prioriterer høyt i Schengen-samarbeidet, og vi prioriterer retur høyt. Det tror jeg er kjempeviktig at flere land gjør hvis vi skal ha et asylsystem som er bærekraftig over tid. Det var også noe jeg tok til orde for på vegne av Norge i møtet jeg var på sist torsdag, og det er noe vi fortsatt kommer til å diskutere framover.

Jeg vil også nevne at regjeringen har foreslått å redusere kvoten for overføringsflyktninger fra 2 000 til 1 000 i statsbudsjettet for 2024. Det er fordi vi mener det må ses i sammenheng med de høye ankomstene til Norge.

Mari Holm Lønseth (H) []: Takk for svaret. Jeg er enig i at vi i Norge selvfølgelig skal ta et ansvar for å hjelpe mennesker på flukt, og jeg synes det er positivt at statsråden stiller i møtene i EU, hvor dette åpenbart er en veldig viktig problemstilling som vi må ta nærmere tak i, og ikke minst med de andre nordiske landene. Når jeg hører svaret fra statsråden, tror jeg i korte trekk hun egentlig svarer nei på spørsmålet om regjeringen nå planlegger innstramminger i innvandringspolitikken for å kunne begrense at mange kommer på sikt. Noe av det UDI har skrevet i det de kaller det øvre mulighetsrommet – hvis man ser på andre asylsøkere enn dem som kommer fra Ukraina – er at hvis det ikke er god nok grensekontroll innad i Europa, vil Norge være et foretrukket land. Jeg mener at man f.eks. kunne ha vurdert innstramminger i regelverket for familiegjenforening, eller sett på andre måter for å gi beskyttelse til folk på flukt. Er det noe regjeringen vil vurdere nå?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vil ikke utelukke noe. Jeg tror vi deler det synet at dersom det er behov for det, må vi kunne både vurdere innstramminger og agere raskt for å stoppe migrasjonsstrømmer som går til Norge. Så lenge vi er med i Schengen, er vi avhengig av at det er kontroll på yttergrensene hvis vi skal lykkes i å begrense tilstrømmingen til Europa. Derfor er jeg glad for de nye signalene jeg oppfatter fra flertallet av landene i EU, om at det ikke bare er vi, men veldig mange flere, som tar til orde for at man må bruke penger på forebyggende tiltak og grensekontroll der hvor det kanskje før var mer fokusering på relokalisering av flyktninger som allerede hadde kommet til Italia eller andre middelhavsland som var under stort press.

Vi er tjent med at flere gjør tiltak. I mellomtiden vil regjeringen følge nøye med og komme tilbake til Stortinget hvis det er behov for innstramminger.

Mari Holm Lønseth (H) []: Det er bra at regjeringen ikke utelukker noen ting, men jeg tror det ville ha vært klokt å begynne å ta tak og eventuelt komme med forslag før det eventuelt er en situasjon som har utviklet seg. Det er bekymringsfullt hvis regjeringen venter og ser på om dette egentlig blir en urovekkende utvikling, og så iverksetter tiltak for innstramminger. Jeg mener heller at man burde begynne å se på det før det er for sent, før man kommer i en situasjon hvor man kanskje mister kontroll.

Jeg registrerte at regjeringen også sendte ut på høring forslag om nettopp å pålegge kommunene å ha mottaksplasser. Det er jo tiltak som eventuelt må settes inn når man har havnet i en krisesituasjon, og som helt åpenbart er noe man må ta i et siste steg. Jeg mener man er nødt til å sette inn tiltak nå for å unngå at man kommer i en situasjon der det blir behov for å bruke de beredskapshjemlene vi har.

Hvilket nivå er det egentlig regjeringen ser for seg at man må være på, at man må vente og se på, før man eventuelt kommer til Stortinget?

Statsråd Emilie Mehl []: Dette spørsmålet ble sendt inn forrige uke, og som representanten vet, hadde jeg en pressekonferanse om akkurat dette i går, hvor vi varslet at det er behov for å ta den store strømmen til Norge på største alvor. Selv om bakgrunnen for det var at vi har veldig mange ukrainere, uforholdsmessig mange ukrainere sammenlignet med andre nordiske land, er også andre flyktninger en del av dette bildet. Jeg sa da at vi raskt vil komme tilbake med en gjennomgang og vurdering av eventuelle ytterligere tiltak. I tillegg var vi i går ganske tydelige på at det skjer noen ting allerede. En ting vi f.eks. sa, var at flere kan komme til å måtte bo lenger i mottak, at vi kan komme til å måtte ta i bruk alternativ innkvartering som har en lavere standard enn nå, altså at det blir mindre attraktivt å bo i mottak. Det er også viktig å ha med seg at de ordningene som gjelder for ukrainske flyktninger, ikke alltid gjelder for alle andre flyktninger, og at det er et nøkternt og ganske lavt nivå på en del ytelser flyktningene har.

Spørsmål 9

Tage Pettersen (H) []: «I 2019 var jeg med på å fremsette et representantforslag om straffeforfølgning av de som tjener penger på idrettsprestasjoner som følge av doping. I november 2020 ble forslagene vi fremsatte, vedtatt. Ett av dem lød: «Stortinget ber regjeringen vurdere muligheter for nye bestemmelser i straffeloven for å kunne straffeforfølge de som tjener penger på idrettsprestasjoner som følge av doping, og mulighet for inndragning.» I siste budsjettet skriver departementet at vedtaket er under behandling.

Hvorfor tar dette så lang tid?»

Statsråd Emilie Mehl []: Justis- og beredskapsdepartementet har veldig mange viktige saker til behandling, og som følge av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har det vært behov for å gjøre noen prioriteringer i framdriften i forskjellig lovarbeid. Vi har også måttet gjøre mye jobb det siste halvannet året som vi ikke visste om for to år siden, på grunn av det. Det handler om at vi trengte – og fortsatt trenger – å ha lovgivning som sørger for at vi beskytter samfunnet vårt når vi er midt i en veldig urolig tid i Europa. Det har betydning for denne saken fordi arbeidet med å følge opp det vedtaket som representanten viste til, ikke var påbegynt av forrige regjering. Derfor har heller ikke vi kunnet prioritere en rask utkvittering av vedtaket, og særlig ikke etter at disse nye faktorene kom inn.

I vedtaket bes regjeringen om å vurdere muligheten for nye bestemmelser i straffeloven for å kunne straffeforfølge dem som tjener penger på idrettsprestasjoner som følge av doping, og muligheten for inndragning. I dag er det allerede noen bestemmelser i straffeloven og legemiddelloven som kriminaliserer befatning med dopingmidler, og det er et vidtrekkende strafferettslig ansvar. Etter omstendighetene kan det også tenkes at bruk av dopingmidler vil kunne rammes av straffelovens bestemmelser om bedrageri.

Utgangspunktet i straffeloven er at utbytte fra straffbare handlinger skal inndras. Om det er behov for ytterligere kriminalisering av det å oppnå økonomiske gevinster knyttet til doping, er et komplisert spørsmål som krever grundige vurderinger, og som vi ikke har kunnet prioritere høyest.

Vi jobber også med en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, og som jeg har sagt tidligere, er nettopp inndragning en viktig del som vi må se mer på, og som vi også kommer til å omtale der. For både i denne typen saker og i andre saker tror jeg det er et enormt viktig grep å ta, altså å gjøre det lettere å inndra kriminelt utbytte – for å gjøre det mindre attraktivt å utføre denne kriminaliteten.

Tage Pettersen (H) []: Departementet skrev akkurat det samme om det samme anmodningsvedtaket i budsjettdokumentet for ett år siden, og det betyr vel trolig at ingenting ble gjort den gang heller.

Uansett er dette tapt tid for antidopingarbeidet. Representantforslaget ble i sin tid fremmet i kjølvannet av nettopp dopingskandalen under ski-VM i Østerrike i 2019, der flere av utøverne ble tatt for å bloddope seg. Doping er organisert kriminalitet, og det er nettopp derfor det er maktstrukturene og den organiserte kriminaliteten bak som vi må til livs. Politiet må få verktøy til å kunne forfølge disse sakene hele veien – fra den som sitter og stikker sprøyta i kroppen, til alle dem som står bak.

Deler ikke statsråden det synet at vi ganske raskt bør utstyre hele justissektoren med flere virkemidler for å komme nettopp dopingens bakmenn til livs? Og: På tross av det som har skjedd det siste året i verden rundt oss, synes hun ikke departementet burde prioritert arbeidet høyere?

Statsråd Emilie Mehl []: I den tiden vi er i nå, har vi lagt bak oss en måned med veldig mye fokus på kriminelle nettverk, kriminelle gjenger, organisert kriminalitet og narkotika. Det er rett og slett et enormt omfang av økonomisk kriminalitet, og doping er en del av den organiserte kriminaliteten, som representanten rett påpeker. Derfor mener jeg det er riktig at vi jobber med dette på en helhetlig måte i en stortingsmelding for økonomisk kriminalitet, som vi kommer tilbake til Stortinget med om kort tid, bl.a. med tiltak for inndragning, som jeg har nevnt.

Vi har dessverre ikke hatt mulighet til å prioritere å utkvittere dette vedtaket nå opp mot andre viktige saker, som f.eks. ny straffelovgivning for seksuallovbrudd og kriminalisering av påvirkningsoperasjoner fra fremmede stater som kan ønske å true Norge. Det er den type ting som vi har ment at vi må løfte høyt opp.

Tage Pettersen (H) []: Nå har det jo vært 23 måneder i denne regjeringens levetid før den siste måneden, og for alle oss som er opptatt av idrett, står faktisk dette med ren idrett veldig, veldig høyt på agendaen. I saken mot den tidligere norske presidenten i det internasjonale skiskytterforbundet har Økokrim i Norge etterforsket påstander om grov korrupsjon, mens det er politiet i Østerrike som etterforsket påstander om bedrageri og dopingsvindel.

Vi må komme dit i Norge at bakmennenes handlinger vil kunne være minst like straffbare som utøvernes, og en ny straffebestemmelse bør innebære at medvirkningshandlinger som bidrag til selve dopingen, til å holde dopingen skjult, eller til å framforhandle økonomiske fordeler, kan tiltales som selvstendig straffbare handlinger når noen har oppnådd en økonomisk vinning i tilknytning til at en dopet utøver deltar i organisert idrett.

Deler statsråden synet til Stortingets flertall i 2020, og vil hun da framover prioritere arbeidet med dette anmodningsvedtaket?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er prioritert, men på en litt annen måte enn det representanten ber meg om å gjøre. Det mener jeg ikke hadde vært riktig. Jeg mener det er viktig at vi går den organiserte kriminaliteten i strupen i bredt, og at doping blir omfattet av det. Som jeg også sa i mitt første innlegg, kan bruk av dopingmidler, eller medvirkning til det, i noen tilfeller tenkes å rammes av de bestemmelsene vi allerede har i straffeloven, f.eks. om bedrageri eller organisert kriminalitet. Utgangspunktet i straffeloven er at kriminelt utbytte skal inndras. Vi trenger mer effektive metoder for å få gjort det. Et annet utgangspunkt er at hvis saken er alvorlig nok, kan også medvirkning være straffbart. Så her er det et stort bilde, og det var også derfor jeg trakk inn den siste måneden – ikke fordi det er nå det har blitt viktig, men fordi det illustrerer litt av bredden i utfordringene med den organiserte kriminaliteten.

Spørsmål 10

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: «Oslo politidistrikt oppgir til TV2 at de har måttet nedbemanne med 84 årsverk i løpet av det siste året. Samtidig ser vi økt aktivitet fra kriminelle nettverk og at ungdomskriminaliteten øker. Politimesteren i Oslo sier til TV2 at hun «er bekymret for at politiet mister oversikten i Oslo. At det blir mer utrygt å bo og leve her».

Ser statsråden at regjeringens prioritering av nye politikontorer bidrar til at vi får færre politifolk og mindre kriminalitetsbekjempelse i Oslo og resten av landet?»

Statsråd Emilie Mehl []: Premisset i dette spørsmålet er en grov forenkling og en fullstendig avsporing fra det som er utfordringene i Oslo. Som representanten godt vet, er det for det første Stortinget som lager budsjettene. For det andre er statsbudsjettet stort, og når regjeringen har prioritert penger til en ny politistasjon på Mortensrud, f.eks., kunne vi like gjerne sagt at vi skulle ha prioritert et nytt legekontor et annet sted. Det er summen av hele statsbudsjettet som legger rammene for politiet. Politiet har en ramme på 27 mrd. kr i foreslått budsjett for 2024. Det er beregnet at en politistasjon koster ca. 5 mill. kr. Hvis man tror at en politistasjon er det som velter politiet eller skaper utfordringer i politiet, tror jeg man må studere dette bildet litt nøyere.

Jeg vil også si at jeg er veldig stolt av at vi får flere politistasjoner. Vi etablerer en polititjeneste på Mortensrud i Oslo sør, et område der jeg mener det er behov for at politiet har fast tilstedeværelse, sånn at man kan være på torget på Mortensrud eller på Mortensrud senter, der ungdommen ferdes og oppholder seg og vi vet at det har vært omsatt narkotika, eller der ungdom som kanskje ikke har et annet sted å være, henger. Da kan vi klare å skape tillit til politiet. Vi kan få politiet ut i byen. Vi kan ha faste politifolk som faktisk kjenner ungdommene, som jobber forebyggende, og som skaper tillit, sånn at man har tillit både når det er rolig, og når det skjer noe – at politiet kanskje får tillit både fra dem som er involvert i kriminalitet, og fra andre innbyggere. Derfor er jeg stolt av den typen tiltak.

Jeg er også stolt av andre prioriteringer vi gjør i budsjettet, som f.eks. innsats mot vold og overgrep mot barn, hvor vi skal legge fram en opptrappingsplan, innsats mot økonomisk kriminalitet, hvor vi skal legge fram en stortingsmelding for å kunne knuse de kriminelle nettverkene, og et etterforskningsløft, fordi mange etterforskere i politiet slutter for tidlig, og vi mister kompetansen.

Det er mange ting som skal til for å løse de store utfordringene i politiet, men den slutningen som representanten trekker i sin spørsmålsstilling, er jeg helt uenig i.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Premisset mitt var nettopp at det er begrensede ressurser i et budsjett, og at også politiet kommer til å måtte prioritere. Det å prioritere både husleie og kontorbygg framfor faktisk aktiv etterforskning og å være aktiv ute i patrulje er feil prioritering. Det sier også Politiets Fellesforbund, og det sier egentlig de politifaglige rådene som justisministeren har valgt å ikke lytte til.

Ta Oslo konkret, for jeg er veldig bekymret for byen min og hva som nå er utviklingen for unge mennesker: Når politimesteren går ut og sier at nedbemanningen nå er et faktum, man har redusert med mer enn 80 personer bare i år, og man vurderer å nedbemanne med 100 stillinger til neste år, skaper ikke det tillit til politiet. Det skaper ikke mulighet til å jobbe individrettet og forebyggende mot unge mennesker for å bekjempe ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet.

Mitt spørsmål til justisministeren blir da: Hvordan kan politiet komme nærmere unge mennesker i Oslo når det er færre politifolk ute?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg setter pris på at Høyre spør Senterpartiet om det, for Høyre har veldig dårlige løsninger for å komme nærmere med politiet. Man har valgt å sentralisere, bygge opp et stort politisystem der mye ressurser trekkes inn i byråkrati, mens vi ønsker å gå den andre veien og få mer forebyggende virksomhet ute i lokalsamfunn, også i Oslo.

Jeg synes derfor det er kjempebra at f.eks. politiet de siste par årene har etablert nabolagspoliti med utgangspunkt i Sentrum politistasjon. Sentrum politistasjon ligger på Grønland, så den ligger på en måte i et nabolag, men den er kanskje en av de mest sentraliserte politistasjonene vi har. Jeg er derfor glad for at politiet har valgt å etablere nye utgangspunkt for å ha fast tilstedeværelse på Tøyen og på Grønland, hvor politiet kan patruljere rundt til fots.

Sveinung Stensland, som er justispolitisk talsperson for Høyre, synes at dette er kjempedumt, for han vil at politiet skal kjøre rundt med blålys og være der kun når det skjer noe. Jeg mener at den forebyggende virksomheten også er helt avgjørende.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg håper at justisministeren lytter til hva politiet selv sier, og hva politimesteren i Oslo selv sa. Hun sa nylig at de økonomiske rammene ikke strekker til, og at nedbemanningen er et faktum. Hun er bekymret for at de ikke klarer å oppklare drap og alvorlige voldshandlinger mellom kriminelle nettverk, og at flere unge blir rekruttert. Hun sa – og dette bør justisministeren lytte til – at før kunne hun flytte mannskap til der det brant mest fra f.eks. forebygging, etterforskning eller patrulje. Nå brenner det på alle områder, og hun har ikke mannskapet. Og nå er nedbemanningen et faktum også for neste år. Det er realitetene.

Justisministeren kan snakke om andre initiativ, men dette er hva de økonomiske rammene som justisministeren legger opp til, har ført til i Oslo. Mitt spørsmål til justisministeren er da: Hvor stor må nedbemanningen være, og hvor alvorlig må kriminalitetsutviklingen i Oslo være, før også justisministeren kanskje legger fra seg hva som var Senterpartiets valgløfter i 2020, og heller prioriterer pengene dit hvor man ser at kriminalitetsutviklingen er verst?

Statsråd Emilie Mehl []: Vi må skille mellom to ting her. Det ene er budsjett og det andre er hvilke tiltak man ønsker seg.

Når det gjelder budsjett: Budsjettsituasjonen i politiet er krevende på grunn av kostnadsveksten. Høyre la fram et alternativt budsjett for i år hvor man kuttet omtrent 379 mill. kr i tillegg til den situasjonen. Det er riktig, det kan man lese i budsjettene.

Nummer to er tiltak. Regjeringen, med Senterpartiet og Arbeiderpartiet, ønsker tiltak som bringer politiet ut i lokalsamfunn, f.eks. det nye polititjenestestedet på Mortensrud, som jeg mener er et viktig tiltak i Oslo sør. Vi har prioritert nå at politiet i Oslo øst får mer penger fordi de jobber nettopp med forebygging av rekruttering av unge til kriminalitet. Den type tenkning mener jeg er viktig. Der har Høyre vist et helt annet ansikt i sine prioriteringer, bl.a. gjennom politireformen og budsjettet man la fram sist, før jul i fjor.

Spørsmål 11

Mahmoud Farahmand (H) []: «De siste årene har vi sett flere saker om at personer med utenlandsk bakgrunn ikke har fått sikkerhetsklarering, også uten at det har vært noen rimelig grunn til å tvile på at personen er sikkerhetsmessig skikket. Selv om det er gode grunner for at myndighetene skal være restriktive med å gi sikkerhetsklareringer, kan vilkårlighet og forskjellsbehandling føre til at vi ekskluderer folk som kunne gjort en innsats for landet.

Hva har statsråden gjort for å sikre likebehandling i klareringssaker?»

Statsråd Emilie Mehl []: Representanten sier i sitt spørsmål at vi har sett flere saker hvor personer med utenlandsk bakgrunn ikke har fått sikkerhetsklarering, også uten at det har vært rimelig grunn til å tvile på om personen er sikkerhetsmessig skikket. Klareringssaker avgjøres på grunnlag av ganske komplekse, skjønnsmessige og sikkerhetsfaglige vurderinger, og det er jo en tid nå med sikkerhetspolitisk skiftende utfordringer. Det faktum at enkelte negative klareringsavgjørelser er blitt gjort om til gunst for klager, kan etter mitt syn ikke tas til inntekt for at det ikke har vært noen rimelig grunn for den tvilen som klareringsmyndighetene har hatt i avgjørelsen sin. At enkelte får et annet resultat når man går til en klageinstans, mener jeg egentlig er et uttrykk for at systemet fungerer etter hensikten. Jeg vil bare si det innledningsvis.

Myndighetenes arbeid med sikkerhetsklarering er noe vi gjør bl.a. for å bidra til å motvirke innsidetrusselen. Det er en viktig del av nasjonal sikkerhet og å styrke vår nasjonale sikkerhet. Det er også et klart mål knyttet til akkurat dette i Hurdalsplattformen: at sikkerhetsklareringer skal baseres på individuelle vurderinger som på en god måte ivaretar rettighetene til den som skal klareres. Det gjør at vi må stille høye krav til kvaliteten i de vurderingene som gjøres av klareringsmyndighetene.

Sikkerhetsloven stiller strenge krav til klareringsmyndighetene for å ivareta bl.a. den enkeltes rettssikkerhet gjennom krav til opplysning av saker og krav til begrunnelse for den som vurderes klarert. Samtidig er det viktig at klareringsregimet også balanseres mot hensynet til nasjonal sikkerhet, som jeg har vært inne på.

Jeg mener at begge disse hensynene er veldig viktige for at klareringsinstituttet skal ha tillit. Derfor jobber vi hele tiden med å forvalte det på en god måte, også i lys av det som står i Hurdalsplattformen.

Justis- og beredskapsdepartementet ba høsten 2022 Nasjonal sikkerhetsmyndighet om å gjennomføre tilsyn med klareringsmyndighetene, der de bl.a. skulle se på om avgjørelser i tilknytningssaker praktiseres i tråd med regelverket. Da ble det pekt på uklarheter rundt hvordan man skal fortolke og praktisere regelverket, og at det har vært ulik risikoforståelse og mangelfulle felles overordnete retningslinjer på tvers av klareringsmyndighetene. Det har både NSM, som fagmyndighet, og klareringsmyndighetene blitt bedt om å følge opp. Det er også noe som departementet følger opp videre i styringsdialogen.

Så fikk jeg våren 2023 også på plass en midlertidig ordning med særskilt oppnevnt advokat i forbindelse med sikkerhetslovens krav. Det er en ordning som skal gi mer rettssikkerhet ved at sikkerhetsklarerte advokater får innsyn i de delene av begrunnelsen som den som vurderes klarert, ikke kan få, og med det kan gi råd om man bør klage på vedtaket eller ikke.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg takker for svaret, og det er betryggende å høre at det følges opp. Samtidig er jeg glad for at statsråden påpeker individuelle vurderinger – og det er i den sammenheng det blir interessant. Jeg har vært så heldig – eller uheldig – å motta flere av vedtakene som Sivil klareringsmyndighet, SKM, har sendt ut om negative klareringer – IK, som det heter. I flere av dem kommer det fram at ingen opplysninger tilsier at individet ikke har utført sitt arbeid på en god måte. Dette er individer som har hatt klarering tidligere på høyeste nivå. Det kommer også fram at det ikke er noen grunn til å tro at vedkommende kan være illojal. Jeg står med en sånt vedtak foran meg. Til tross for at det ikke finnes noen grunn, velger man å frata folk klareringen, med de konsekvenser det har for enkeltindividet. Dette er mennesker som har tjenestegjort for dette landet i to tiår. Deres eneste feil er at de for 40–50 år siden ble født i et annet land, eller at deres ektefelle er født i et annet land. Kan statsråden gjøre seg noen tanker om det?

Statsråd Emilie Mehl []: Den type problemstilling på generelt grunnlag som representanten trekker opp, er noe av bakgrunnen for nettopp det arbeidet som er gjort gjennom det tilsynet, det å gå igjennom hvordan praksis er, for å sikre at den er i tråd med utgangspunktet om at alle skal ha rett til en individuell og ikke skjematisk vurdering.

Det er krevende å skulle si kategorisk at alle fra det landet eller det landet, eller som har en ektefelle derfra eller derfra, kan eller ikke kan få klarering. Det kan være forskjellige forhold knyttet til den enkeltes sak, og derfor er den individuelle behandlingen viktig. Det er også en del tilfeller der vi trenger kompetansen. Det kan være personer som ikke bare har tjenestegjort lenge, men som også har unik og viktig kompetanse for Norge.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg er igjen takknemlig for at det virker som vi har en felles forståelse av problemstillingen. Jeg vil også påpeke noe annet. Ved flere tilfeller har det kommet fram at Sivil klareringsmyndighet har hatt en noe underlig tilnærming og forståelse av personopplysningsblanketten – på nivå H bl.a., der det kun er individet som skal klareres og dens ektefelle/nærstående som er tema. Det kom fram at i intervjuer er det ikke bare ektefelle som er tema, men også foreldre, tanter og onkler til ektefelle blir tema. Dette gjelder norske individer som har utenlandskfødt ektefelle – de er ikke utenlandske statsborgere, men utenlandsk født. For meg vitner det om at Sivil klareringsmyndighet har utviklet det man mildt sagt kan si er en ukultur, eller en underlig tilnærming. Jeg forstår at det har kommet fram noe i tilsynene som er gjort, men hvilke konkrete tiltak har statsråden tenkt å foreta seg for å bøte på dette, for det blir et umiddelbart problem og en ukultur som vil bidra til usikkerhet og redusert tillit til institusjonene våre.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg kjenner ikke til nøyaktig det som er innledningen på spørsmålet, så det må jeg eventuelt komme tilbake til hvis det er behov for å gå mer i detalj på det. Det illustrerer egentlig en veldig krevende balanse mellom at vi skal ha et system som er rettferdig, som har rettssikkerhet, som ikke tar fra folk muligheter uten grunn, men som først og fremst er der for å ivareta nasjonal sikkerhet. Hvilke spørsmål som stilles, og hvilke spørsmål det er rimelig å tåle å bli stilt, kan ikke jeg mene noe om her og nå. Det tenker jeg er opp til forvaltningsmyndigheten å vurdere ut fra de føringene som er gitt.

Det som har vært viktig for regjeringen, er å gå gjennom rutinene, slik at vi er sikre på at man faktisk får individuelle vurderinger. Men det kan også være noen tilfeller hvor det blir avslag på grunn av forhold som handler om individet eller noen man har nær.

Spørsmål 12

Sofie Marhaug (R) []: «Regjeringen har bekreftet at de nå vurderer EUs 4. energimarkedspakke. Samtidig er Statnett allerede med i et nytt selskap som heter Nordic RCC, sammen med andre nordiske nettselskaper. Dette er et regionalt koordineringskontor, som er en type samarbeidsorgan forankret i den nye elektrisitetsforordningen fra fjerde energimarkedspakke, som Norge jo ikke har vedtatt. Elektrisitetsforordningen slår fast at disse RCC-ene skal gis konkrete fullmakter.

Hva gjør Statnett i et samarbeidsorgan opprettet etter 4. energimarkedspakke og hvilke fullmakter har organet?»

Statsråd Terje Aasland []: Jeg forstår spørsmålet slik at det siktes til rettsaktene om organiseringen av kraftmarkedet vedtatt i EU som en del av ren energi-pakken i 2019. Det reviderte regelverket av 2019 er omfattende, og departementet arbeider nå med å gå gjennom innholdet. Arbeidet inkluderer vurderinger av de eventuelle konsekvensene, herunder behovet for mulige EØS-tilpasninger, endringer i norsk regelverk og hvorvidt det reviderte regelverket inneholder elementer av myndighetsoverføring. De konstitusjonelle sidene ved en eventuell innlemmelse av regelverket i EØS-avtalen vil også bli grundig vurdert.

Det er riktig at den nye elektrisitetsforordningen har bestemmelser om opprettelse av såkalte regionale koordineringssentre, RCC-er. Statnett er en såkalt TSO, dvs. systemoperatør av transmisjonsnettet i Norge, og RCC-ene er enheter som utfyller TSO-enes oppgaver på tvers av landegrensene, innenfor nærmere definerte regioner i EU. RCC-ene er en videreføring av de regionale sikkerhetssentrene som følger av forordning om retningslinjer for systemdrift, men får i tillegg utvidede arbeidsoppgaver.

Norge har i mange år vært en del av et nordisk kraftmarked, som også er en del av det europeiske kraftmarkedet. Dette innebærer at aktører som Statnett fortløpende samarbeider med tilsvarende aktører i naboland om den praktiske driften av strømnettet. Dette er nødvendig for at det sammenkoblede kraftsystemet skal drives effektivt og sikkert. For norske aktører, slik som Statnett, gjelder regelverket i den tredje energimarkedspakken og etterfølgende forordning, som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført som lovgivning i Norge. Hos våre naboland skjer samarbeidet i tråd med reguleringen som gjelder i EU. Dette er noe Statnett må forholde seg til, siden systemene er koblet fysisk sammen, og siden Statnett er med på å tilrettelegge for et sammenkoblet kraftmarked i Norden.

Uavhengig av status på arbeidet med ren energi-pakken, herunder den såkalte fjerde pakken, har altså Statnett et veletablert og fortløpende samarbeid med systemoperatørene i Sverige, Danmark og Finland. Det er derfor også naturlig at Statnett deltar i samarbeidet i den nordiske RCC-en. Dette betyr imidlertid ikke at Norge som stat har innlemmet det aktuelle regelverket i EØS-avtalen. Uavhengig av status for dette regelverket i EØS-sammenheng må Statnett til enhver tid forholde seg til aktørene på den andre siden av kabler og ledninger fra Norge til naboland.

Sofie Marhaug (R) []: Her hører jeg at statsråden prøver å framstille dette som bare en forlengelse av eksisterende praksis, og at ingenting har forandret seg, men det er jo vanskelig å komme utenom at dette henger sammen med fjerde energimarkedspakke og elektrisitetsforordningen, som gir disse RCC-ene konkrete fullmakter. Det synes jeg det er skremmende at man tar så lett på, selv om man begrunner det med at man allerede har et samarbeid fra før av.

Jeg vil spørre litt videre om fjerde energimarkedspakke. Tidligere i dag ble det sagt at dette ikke vil påvirke prisen i Norge. Vi kan bare sette en makspris på strøm, sa statsråden, men fjerde elmarkedsdirektiv artikkel 5 sier at elektrisitetsleverandørene fritt skal kunne fastsette den pris til hvilken de leverer elektrisitet til kundene. Vi har altså ikke muligheten i fjerde energimarkedspakke til å regulere prisen. Er statsråden enig i det?

Statsråd Terje Aasland []: La meg aller først understreke at for Statnett gjelder regelverket i den tredje energimarkedspakken og etterfølgende forordninger som er innlemmet i EØS-avtalen, og som er gjennomført som lovgivning i Norge. Den forutsetningen ligger til grunn for Statnetts deltakelse i RCC-arbeidet, og de må forholde seg til det regelverket som er hjemlet i Stortinget, og som er hjemlet i Norge.

Til spørsmålet om at en kan sette en fastpris: Jeg har sagt at strømprisutvalget redegjør godt for konsekvensene av det. Vi kan selvfølgelig sette en makspris, som Rødt har foreslått i tilknytning til strømstøtteordningen, med det systemet vi har, og med det systemet som følger av fjerde pakke, sånn som jeg vurderer det. Det er fullt mulig å gjøre tiltak i sluttbrukermarkedet, men det har noen negative konsekvenser som jeg tror det er viktig å være klar over.

Sofie Marhaug (R) []: Det er ikke maks strømstøtte Rødt har foreslått. Rødt har foreslått å gå inn og si at man ikke skal kunne ta betalt mer enn så og så mye i forhold til hva som er kostprisen. Så det er ikke det samme. Det er heller ikke riktig å late som at RCC-ene ikke har noe med fjerde energimarkedspakke å gjøre. Jeg synes det er et uklart og rotete svar fra statsråden, der han prøver å dekke til i stedet for å åpne opp om hva som foregår, og om hvor grensene mellom tredje og fjerde energimarkedspakke går.

Men jeg vil stille et annet spørsmål. I dag har Fellesforbundets landsmøte vedtatt med stort flertall at de ønsker å gå ut av ACER og tredje energimarkedspakke. Fellesforbundets mål forutsetter et oppgjør med vårt eksisterende markedsbaserte kraftregime. Det inkluderer frikobling fra EUs energiunion gjennom utmelding av energibyrået ACER. Det samme ønsker Senterpartiet. Kan statsråden kommentere dette vedtaket?

Statsråd Terje Aasland []: La meg aller først understreke at jeg ikke bortforklarer noe som helst, eller prøver å usynliggjøre det. RCC-ene er opprettet gjennom den nye elektrisitetsforordningen, fordi den har bestemmelser om dette. Så understreker jeg at Statnett må forholde seg til det regelverket som er vedtatt i Norge, av Stortinget, i deres arbeid i dette RCC-et, som altså er en erstatning for det som var tidligere, med regionale sikkerhetssentre. Det er forutsetningen. Det er ikke noe forsøk på å bortforklare noe som helst; det er en tydeliggjøring av hvilke regler Statnett må forholde seg til. Det var også det som var utgangspunktet for spørsmålet fra representanten.

Så til Fellesforbundets landsmøte: Jeg synes det er bra at Fellesforbundet fatter sine vedtak. Stortinget har vedtatt at vi skal tilslutte oss tredje energimarkedspakke. Vi har EØS-avtalen som fundament. Den tror jeg er viktig også for Fellesforbundets medlemmer. Den danner grunnlaget, og det er det jeg velger å forholde meg til. Men vi har et veldig klart mål om tilstrekkelig tilgang på rimelig energi som grunnlag også i Norge.

Presidenten []: Neste spørsmål er fra representanten Tobias Drevland Lund til kommunal- og distriktsminister Erling Sande.

Presidenten vil benytte anledningen til å gratulere statsråd Sande og ønske ham velkommen til Stortinget som statsråd.

Spørsmål 13

Tobias Drevland Lund (R) []: La meg også benytte anledningen til å gratulere statsråden med ministerpost og ansvaret for et viktig departement.

«I tredje kvartal i år ble det startet bygging av bare ti nye boliger i Oslo, ifølge boligprodusentene. Totalt ble det igangsatt bygging av 70 pst. færre leiligheter enn i fjor. Byggenæringen melder nå om konkurser og permitteringer. Likevel er boligprisene fortsatt skyhøye i byene, og leieprisene vokser til himmels. Alt tyder på at det er behov for flere boliger i Norge, selv om markedets usynlige hånd nekter å ta så mye som et spadetak akkurat nå.

Vil statsråden sørge for at det offentlige tar grep for å øke boligbyggingen?»

Statsråd Erling Sande []: La meg starte med å takke for gratulasjonane frå både presidenten og representanten Drevland Lund.

Eg set pris på engasjementet som representanten viser på dette viktige området. Bustadbygging er noko som har stort fokus, og som kjem til å ha stort fokus framover også.

Marknaden for bustadbygging er for tida krevjande. Det er ein situasjon regjeringa følgjer nøye. Vi er opptekne av å ha dialog med næringa, for vi ser at dei økonomiske konjunkturane påverkar bustadbygginga meir enn mange andre bransjar. Det kan vere utfordrande både for næringa og for bustadkjøparane.

Regjeringa jobbar aktivt med å finne gode løysingar på dei ulike bustadutfordringane rundt om i landet, for landet er forskjellig. Husbanken spelar her ei nøkkelrolle. I framlegget frå regjeringa til statsbudsjett for 2024 vidarefører vi auken i låneramma på 3 mrd. kr frå revidert budsjett, 24 mrd. kr totalt. Det inneber m.a. at fleire personar kan få startlån, og fleire kommunar og utbyggjarar kan få lån til utleigebustader til vanskelegstilte og lån til bustadkvalitet.

Vidare gjer regjeringa framlegg om å auke tilskotet som distriktskommunar kan få til å teste ut nye bustadkonsept og samarbeidsformer. Vi føreslår å auke ramma for tilskotet med om lag 14 mill. kr i 2024.

Så til eit litt anna område: Regjeringa jobbar òg vidare med å leggje til rette for gode og effektive plan- og byggjeprosessar. Vi har fleire prosjekt på gang for m.a. å utvikle gode, standardiserte system for sakshandsaming av byggjesøknader, redusere talet på mangelfulle byggjesøknader til kommunane og få reglar som er meir tilrettelagde for digital bruk. Meir digital sakshandsaming og eit meir brukarvenleg regelverk kan spare kommunar, næringsliv og privatpersonar for veldig mykje tid og ressursar, og det kan gjere det raskare og enklare å byggje bustader.

Så er sikkert representanten kjent med at til våren legg regjeringa fram ei melding til Stortinget om ein heilskapleg bustadpolitikk, der utfordringar på bustadmarknaden og moglege tiltak blir drøfta.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret. Statsråden nevner også flere tiltak som Rødt er enig i, og det er jeg glad for. Men jeg er litt usikker på om statsråden tar inn over seg krisen i byggenæringen, og egentlig boligkrisen som – i ytterste konsekvens – folk blir utsatt for akkurat nå. E24 skrev 21. oktober at i andre kvartal i år var det hele 325 konkurser innen bygg og anlegg, 12 pst. flere enn i samme kvartal i fjor. Samtidig er igangsettinger av boliger nesten halvert sammenlignet med de siste årene.

Jeg var på høring om statsbudsjettet i kommunalkomiteen i går, og da la jeg merke til de forfriskende utspillene og den klare og tydelige talen fra bl.a. Norske Boligbyggelags Landsforbund, Boligprodusentenes Forening og Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg. De sa alle at her trengs det en mye mer aktiv stat. Et av tiltakene de tok opp, var å styrke Husbanken, at det var helt nødvendig. Det nevner også statsråden, men det som er foreslått i statsbudsjettet, står ikke i stil med det som faktisk trengs å gjøres med Husbanken. Så mitt spørsmål til statsråden er om han vil gjennomføre en mye mer aktiv boligpolitikk, bl.a. en styrking av Husbanken, i årene framover.

Statsråd Erling Sande []: Eg håpar ikkje representanten fekk inntrykk av at regjeringa ikkje følgjer denne krevjande situasjonen, for det gjer vi. Eg sluttar meg til beskrivinga av at marknaden for tida er svært krevjande. Noko av dette bildet er den overordna økonomiske situasjonen, dei økonomiske konjunkturane som landet er inne i. Difor er veldig mykje av det arbeidet som regjeringa gjer i den store politikken og i den økonomiske politikken, viktig, ved å prøve å dempe prisveksten. For det er klart at prisvekst dreg opp kostnadene på bustader, det gjer det dyrare å byggje, og det gjer det vanskelegare for dei som skal kjøpe desse bustadene. Så det å kontrollere pris- og renteveksten er eit eksempel på eit grep som heile regjeringa jobbar med, og som er viktig for å imøtekome den situasjonen.

Så har eg òg peika på dei konkrete verkemidla i Husbanken og det vi gjer på forenkling, for det kan faktisk bety ganske mykje i eit lengre perspektiv.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret. Det er jo krise når studenter i de store byene må overby hverandre på leie for å få en plass å bo, og når en sykepleier i Oslo med sykepleierinntekt kan kjøpe 1 pst. av boligene på markedet. I et eksempel i LOs fagarbeiderindeks er det en som jobber heltid i barnehage, og en som jobber deltid i butikk, og de kan kjøpe 0,2 pst. av boligene på markedet. Samtidig er det slik at med en gang man putter nøkkelen i nøkkelhullet i distriktene, synker verdien på boligen. Så dette er ganske komplekst, og det tror jeg også statsråden er veldig klar over. Det jeg likevel vil utfordre ministeren på, er om vi kan vente oss mye mer kraftfulle grep i regjeringens boligmelding, som kommer, og om den klarer å gjøre noe med det som i dag er sannheten, nemlig at boligdrømmen for altfor mange i disse dager forblir nettopp en drøm.

Statsråd Erling Sande []: No kjem det mange innspel, både frå bransjen og frå andre som kjenner næringa godt, og det er også politiske innspel, som representanten peikar på, og dette er innspel som vi frå regjeringa si side tek imot. Det er viktige innspel, og dei blir viktige i utforminga av meldinga. Så blir òg Stortinget involvert når meldinga kjem hit, og då reknar eg også med at Stortinget vil gje dette området merksemd og kome med innspel i den samanhengen, slik at vi får sett fokus på det som eg er heilt einig med representanten i er eit viktig område og ei utfordring for samfunnet no.

Spørsmål 14

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Anne Kristine Linnestad til kommunal- og distriktsministeren, er overført til klima- og miljøministeren som rette vedkommende.

Presidenten vil gratulere og ønske velkommen til statsråd Andreas Bjelland Eriksen.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Jeg vil også gratulere med utnevnelsen og ønske statsråden velkommen i salen, samtidig som jeg håper at vi skal få et godt og konstruktivt samarbeid.

«EUs avløpsdirektiv er nå under revidering. Gjeldende avløpsdirektiv er tatt inn i EØS-avtalen og derfor vil denne revidering også gjelde for Norge. Medlemslandene er nå enige, og saken går videre til forhandlinger. Det er derfor fortsatt mulig å påvirke reglene i en retning som er i Norges interesse.

Har regjeringen en strategi for å følge opp avløpsdirektivsaken fremover?»

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: La meg først takke for gratulasjonen. Jeg ser fram til godt og konstruktivt samarbeid med representanten Linnestad og resten av Stortinget framover.

Dagens avløpsdirektiv fra 1991 er, som representanten sier, innlemmet i EØS-avtalen, og det er gjennomført i forurensningsforskriften. For at vi skal nå miljømålene våre, er det avgjørende med tiltak på avløpsområdet. Et revidert avløpsdirektiv med strengere krav er i utgangspunktet positivt. Det bidrar til å redusere forurensing fra avløp og vil være viktig for den grønne omstillingen i både Norge og Europa.

Direktivet kommer til å bidra til å redusere forurensing fra avløp, f.eks. fra mikroplast og miljøgifter. Tilstanden i Oslofjorden er ett eksempel på at dårlig avløpsrensing kan få alvorlige konsekvenser.

Samtidig ser vi at gjennomføringen av revidert avløpsdirektiv kan være krevende i Norge. Vi har en lang kystlinje, vi har et spredt bosettingsmønster, og vi har en utfordrende topografi.

Utfordringene vi ser med gjennomføring av direktivet, har vi spilt inn overfor både Europakommisjonen og EUs formannskap ved flere anledninger i prosessen. Vi har f.eks. påpekt at kravene må være kostnadseffektive og oppnåelige, og vi har uttrykt bekymring for om kravene i forslaget vil være uforholdsmessige for særlig små tettsteder. Ved flere anledninger har vi foreslått at de minste tettbebyggelsene burde reguleres nasjonalt, men sånn at kravet om strengere rensing kan stilles der det er behov. Vi har argumentert for lengre tidsfrister for sekundærrensekravet for små tettbebyggelser langs kysten, for det kan gi kommunene bedre tid til omstilling og nødvendige investeringer.

Departementet følger den politiske behandlingen av direktivet i EU tett. Vi har gitt skriftlige innspill til EU-institusjonene, vi har hatt møter med Europakommisjonen og Europaparlamentet, og vi har hatt samtaler med EU-formannskapet og flere medlemsland. Gjennom dette har vi gitt overordnet støtte til et mer ambisiøst avløpsdirektiv enn vi har i dag, men vi har også uttrykt bekymring for noen av de foreslåtte kravene og utfordringene vi ser med gjennomføringen av nytt direktiv i Norge.

Når Europaparlamentet og Rådet nå har vedtatt sine forhandlingsposisjoner, vil det forhandles om endelig direktiv nå i høst. Rådets forhandlingsposisjon hensyntar ulike nasjonale forhold i medlemslandene og innfører lengre tidsfrister for gjennomføring sammenlignet med Europakommisjonens forslag.

Vi vil også framover følge tett med på prosessen fram mot endelig vedtak i EU. Vi vil fortsette å påvirke der vi kan, og bruke de mulighetene vi får til å gi innspill – for å ivareta norske interesser.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Takk for svaret.

Det er avgjørende viktig, slik vi ser det, at Norges posisjoner blir godt kjent, og at vi helst får det som vi vil, selv om det selvfølgelig er en forhandling. I vedtaket fra EUs klima- og miljøministre skjerpes reglene som skal omfatte tettsteder med mer enn 1 250 pe, dvs. ca. 1 000 innbyggere. Blir dette vedtatt, må alle tettsteder med mer enn 1 000 innbyggere bygge felles renseanlegg for å kunne ha utslipp til innsjø eller sjø.

Hvilke direkte konsekvenser ser statsråden at dette vil ha for norske lokalsamfunn langs hele kysten dersom det ikke åpnes for særnorske tilpasninger?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Nøyaktig hvilke kostnader et sånt forslag vil ha, hvis det blir vedtatt, er ting som vi må utrede nærmere, og som vi ser grundig på. Men det er ingen tvil om at vi ser at gjennomføringen av det reviderte direktivet, slik det ligger nå, vil være kostbart, og det vil være utfordrende for mange. Det er en av grunnene til at jeg er så tydelig på at vi skal bruke det rommet vi har for å påvirke, at vi skal være tydelige på hva vi mener man burde gjøre for å legge bedre til rette for at direktivet kan virke godt etter sin hensikt, og at kostnadene kan være forholdsmessige med hensyn til de fordelene det vil ha. Det skal vi sørge for å legge godt til rette for framover ved å bruke de påvirkningskanalene vi har.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Ministeren innledet også med å nevne Oslofjorden, og skal vi sammen redde denne fra å dø, må det satses på renseanlegg som fjerner nitrogen i alle kommuner på Østlandet, og landbruket må fortsette å omstille seg.

I Oslofjorden er det i tillegg store mengder marint søppel. Et ukjent antall fritidsbåter er dumpet, og det er spøkelsesteiner og annet forlatt fiskeutstyr som bidrar til å forurense fjorden. Derfor vil jeg gjerne spørre statsråden hva han mener skal til for at så mange som mulig av disse dumpede fritidsbåtene og mest mulig av det marine søppelet i Oslofjorden samles opp og fjernes.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er ingen tvil om at tilstanden i Oslofjorden er bekymringsfull. Det er en av grunnene til at regjeringen har lansert et kraftløft for Oslofjorden, med mange konkrete tiltak og gode prosesser med tanke på dialog for å legge til rette for at vi gjør noe med den tilstanden som er der.

Neste statusrapport for Oslofjorden kommer 7. november. Den blir viktig for oss for å se hvordan det kraftløftet og de tiltakene vi har gjennomført så langt, har virket.

Så er jeg helt sikker på at både de konkrete utfordringene som representanten nevner, og helheten i det som vi trenger å få til for å gjøre noe med tilstanden i Oslofjorden, er noe vi skal komme tilbake til etter at statusrapporten er lagt fram, sånn at vi er sikre på at det kraftløftet virker etter sin intensjon.

Spørsmål 15

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Geir Jørgensen til fiskeri- og havministeren, vil bli tatt opp av representanten Bjørnar Moxnes.

Presidenten vil benytte anledningen til å gratulere og ønske Myrseth velkommen til Stortinget som statsråd.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg vil også gratulere Myrseth med ny jobb og ser fram til godt samarbeid i Stortinget.

«Regjeringen har meldt at kvotemeldingen kommer høsten 2023. I intervju med Nationen 20. august 2021 uttalte statsråden at «Ap vil styrke kystsamfunnene, sørge for mer rettferdig fordeling av kvotene mellom flåtegruppene og dermed stoppe en uheldig utvikling mellom de store og små over tid».

Vil statsråden i den kommende kvotemeldingen følge opp Riksrevisjonens kritikk av fiskeripolitikken, og sikre en omfordeling fra trål til kystflåten, og er det nå «de små kystsamfunnene og den minste fiskeflåten sin tur», som statsråden uttalte i 2021?»

Statsråd Cecilie Myrseth []: Takk for gratulasjonene. Det er veldig fint å få være her som statsråd.

Som fiskeri- og havminister er det nå mitt ansvar å fullføre arbeidet med kvotemeldingen, og det viktigste for meg er vi nå gjør alt vi kan for at den blir klar så fort som overhodet mulig. Det vet jeg at kysten og næringen venter veldig på, og ikke minst at det er en utålmodighet her i salen også. For regjeringen er det viktig at vi får en kvotemelding som sikrer gode og forutsigbare rammevilkår, sånn at denne viktige næringen skal få muligheter til å utvikle seg videre. For fiskeripolitikken handler i stort om folk. Det handler om lokalsamfunn, og det handler om en rettferdig fordeling av viktige ressurser. Og vi skal få til en mer rettferdig fordeling av ressursene. Det er et av hovedmålene i kvotemeldingen, som nå er i sin innspurt. Når vi nå fremmer en ny kvotemelding, er jeg også opptatt av at vi svarer opp de anbefalingene og den kritikken som kom fra Riksrevisjonen, noe den forrige kvotemeldingen på ingen måte klarte å forholde seg til.

Fisken og ressursene i havet tilhører fellesskapet og skaper arbeidsplasser langs kysten. Derfor er båndet mellom hav og land så viktig, den viktige samfunnskontrakten. Rettferdig fordeling av verdier og ressurser for å skape ny industri og utvikle den vi har, er viktig for meg som statsråd.

Jeg er også opptatt av at den minste kystflåten skal ha gode rammevilkår. Det er ikke minst viktig nå når vi vet at torskekvotene går ned, og vi må sørge for at de små kystsamfunnene og den minste fiskeflåten prioriteres. Det kommer til å vises i den nye kvotemeldingen.

Bjørnar Moxnes (R) []: Dette er godt å høre, for det er jo et kystopprør i Norge av en grunn. Mens det koker av fisk i havet, har 29 kommuner mistet all villfiskindustri. Ni kommuner har mistet alle fiskemottak, og en rekke kommuner har mistet mange fiskemottak. Vi ser også at trålerne sender fisken ut av landet i stedet for at den skaper arbeidsplasser i norske kystsamfunn. To av tre av all eksportert fisk går ubearbeidet rett ut av landet. Nå har folk langs kysten fått nok og krever at fisken skal tilhøre folket og ikke kvotebaronene. Dette er ikke et lokalt spørsmål eller et Nord-Norge-spørsmål; dette med folkets felles eierskap til fisken i havet er et strategisk spørsmål for hele nasjonen. Er statsråden enig i at det er uheldig at norsk fiskeripolitikk har ført til flere arbeidsplasser i Polen og Kina enn langs norskekysten?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Det har vært en utvikling i fiskerinæringen som i den siste tiden har gått i feil retning. Det har Riksrevisjonen tydelig vist, at mer av ressursene er blitt samlet på færre hender. Men det er også viktig å ha med seg historikken her. Det var en tid da fiskerne sto med lua i hånden og ikke tjente penger, og dette må vi også ha med oss når vi ser på utviklingen av fiskerinæringen.

For det er viktig at når man driver med fiske, skal man kunne leve av det, og at kystsamfunnene skal få igjen mer gjennom aktivitet, gjennom arbeidsplasser, og at vi skal bygge lokalsamfunn langs hele kysten. Det kommer til å være bærende i mitt arbeid som fiskeri- og havminister. Å sørge for at vi får forvaltet ressursene på en sånn måte at vi sikrer at industrien har tilgang på råstoff hele året, og at vi skaper helårlige arbeidsplasser, gjør det mer attraktivt og bra å jobbe også i industrien.

Bjørnar Moxnes (R) []: I Klassekampen denne uken inviterer Høyre regjeringen til samarbeid om et såkalt bredt forlik i fiskeripolitikken, og Høyres Olve Grotle advarer mot å flytte kvoter. Han virker å være ganske så fornøyd med dagens fiskeripolitikk og framsnakker såkalt forutsigbare rammer – i praksis for kvotebaronene. Men skal vi ta Riksrevisjonens kritikk på alvor, vil dette være forutsigbare rammer for at det blir færre lokale mottak og arbeidsplasser og mindre grunnlag for bosetting, og at det også blir vanskeligere for unge i næringen å etablere seg, sånn det har blitt med disse omsettelige, skyhøye kvotene.

Vil statsråden i stedet for å lytte til Høyre bruke det historisk sterke venstresideflertallet i Stortinget for å svare ut Riksrevisjonens rapport og – som Myrseth sa i det første svaret sitt – styrke kystsamfunnene? Eller vil statsråden heller gå hånd i hånd med Høyre, i retning av mindre mangfold i næringen og mer makt til de største?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg tror at de som har fulgt med på denne salen i de siste årene, og ikke minst for to år siden og seks år siden, vet godt hva mitt standpunkt har vært. Jeg var heller ikke fornøyd med det som ble lagt fram sist, og som ble vedtatt. Så at representantene fra Høyre er fornøyd med fiskeripolitikken som er i dag, som de selv har innført, tenker jeg at ikke er så rart. Men for regjeringens del, og for min del, er det viktig at vi legger fram en politikk som vi mener er riktig for kysten. Nå har jeg sagt litt om hva som ligger til grunn for det. Det handler om mer rettferdig fordeling, det handler om å skape arbeidsplasser som er trygge, å bygge lokalsamfunn, og at vi selvfølgelig skal svare på de utfordringene og den kritikken som Riksrevisjonen har kommet med.

Så håper jeg at den politikken vi legger fram for kysten, vil være såpass god at det vil være bred tilslutning til den.

Spørsmål 16

Presidenten []: Presidenten vil gratulere Kari Nessa Nordtun og ønske også henne velkommen til Stortinget som statsråd.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg må også få lov til å begynne med å gratulere statsråden med det som kanskje er Norges viktigste jobb. Det er en ære å få være den første til å stille den nye statsråden spørsmål:

«I mange sammenhenger har Tonje Brenna sagt at regjeringa skal «stoppe kommersialiseringen av barnehagesektoren og få kontrollen over sektoren ut av styrerommene og inn i kommunestyrene». Til nå har ikke regjeringen levert forslag til tiltak, til tross for at vi er over halvveis i regjeringsperioden. I likhet med fagbevegelsen er Rødt utålmodige og ønsker at kommunene blant annet skal kunne prioritere ideelle aktører og styre kapasiteten i kommunen.

Hvilke grep mener statsråden må til for å nå regjeringens mål innen utgangen av perioden?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Først av alt: Tusen takk for gratulasjonen!

Når det gjelder spørsmålet, er jeg enig med stortingsrepresentanten i at det er behov for endringer i regelverket knyttet til styring og finansiering av private barnehager. Det er tidligere blitt redegjort grundig for tilstanden i barnehagesektoren og regjeringens ambisjoner for videre utvikling av sektoren, og jeg gjentar gjerne det.

Som kjent la regjeringen i januar 2023 fram strategien «Barnehagen for en ny tid – Nasjonal barnehagestrategi mot 2030». Strategien beskriver regjeringens mål for videreutviklingen av barnehagesektoren, og i strategien ble det varslet at regjeringen vil gjennomgå regelverket for finansiering og styring av barnehagesektoren innen utgangen av 2023 og legge fram et helhetlig forslag til regelverksendringer. Vi nærmer oss nå tidspunktet for framleggelsen av regjeringens forslag.

I barnehagestrategien framheves det at det er et overordnet mål for regjeringen at barn i hele Norge skal ha tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. For å kunne ivareta sitt ansvar for hele barnehagetilbudet trenger kommunene bedre demokratisk styring og kontroll med sektoren.

Jeg er, som representanten, bekymret over den høye aktiviteten innen bl.a. oppkjøp av barnehageeiendom, og dette er en utvikling jeg ønsker å snu. Regjeringen vil at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal gå til drift av barnehager og stimulere til mangfold og kvalitetsutvikling over tid, og da må barna og de ansatte være i sentrum. Private barnehager skal være en del av det kommunale velferdstilbudet og ikke et investeringsobjekt for kommersielle. Det er viktig å synliggjøre at hovedoppdraget for private eiere er å drive gode pedagogiske tilbud.

Som nevnt vil regjeringen sende et helhetlig forslag til endring i regelverket for styring og finansiering av private barnehager på høring innen utgangen av året. Jeg ser fram til å komme nærmere tilbake til Stortinget om dette når forslaget om kort tid blir lagt fram.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg har registrert at statsråden i sitt tidligere virke i Stavanger har vært opptatt av å gjennomføre rød-grønn politikk i praksis, noe som lover godt for statsrådens virke. Regjeringen har helt legitimt ment å stramme inn overfor kommersielle barnehager, men det har dessverre også rammet en del ideelle barnehager, for private barnehager er ikke én og samme ting. Det finnes ideelle, og det finnes kommersielle, og de driftes ulikt og med ulik motivasjon. Vi er helt avhengige av å få en definisjon som skiller disse to, for å kunne ivareta det store mangfoldet vi ønsker og likevel kunne stramme inn overfor de kommersielle, og aller helst fase dem ut. Når kan vi forvente en slik definisjon?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Vi har de siste årene sett at verdier som har blitt bygd opp av fellesskapets midler, har forsvunnet ut av norske barnehager. Vi har også sett at pengesterke internasjonale aktører har fattet stor interesse for sektoren, og jeg er, som representanten, bekymret over den høye aktivitet innen oppkjøp av barnehageeiendom. Det er en utvikling jeg ønsker å snu.

Når det gjelder den konkrete definisjonen, er dette noe jeg vil komme nærmere tilbake til når de konkrete forslagene blir sendt ut på høring, som skjer om kort tid.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg føler meg som et barn i desember som venter utålmodig og desperat på at julaften skal komme, og kanskje framstår jeg også sånn for statsråden – det vil tiden vise. Men det er slik at en rekke folk har blitt veldig rike på barnehager og barnehageeiendommer. De har blitt så rike at de har flyttet til Sveits – barna deres flytter også til Sveits – og det er en enorm lekkasje fra vår felles velferd. Så jeg må spørre statsråden: Hvilke grep vil statsråden ta for å sikre at man ikke lenger skal kunne ta ut profitt fra vår felles velferd? Vil julaften komme også for velferdsstaten?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er kjent med representantens sterke engasjement for barnehagene og innholdet i dem. Det er et engasjement jeg deler.

Vi vil sende dette ut på høring innen kort tid. Jeg forstår veldig godt at representanten er utålmodig – det er jeg også – men vi vil komme nærmere tilbake til hvordan innretningen konkret vil bli, og jeg ser fram til den debatten i Stortinget.

Presidenten []: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.