Stortinget - Møte tirsdag den 7. november 2023

Dato: 07.11.2023
President: Masud Gharahkhani

Innhold

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget går da til votering.

Votering i sak nr. 2, debattert 7. november 2023

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Sveinung Rotevatn om at alle barn skal få tilbud om en barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon (Innst. 25 S (2023–2024), jf. Dokument 8:227 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Himanshu Gulati på vegne av Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det blir votert over forslagene nr. 2 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hva som må til for å innføre løpende barnehageopptak.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på en egnet måte innen januar 2025, med en modell som åpner for minimum to barnehageopptak i året.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 82 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.00)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:227 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Sveinung Rotevatn om at alle barn skal få tilbud om en barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en forpliktende plan for Stortinget som tar sikte på at alle barn skal få tilbud om en barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon, uansett barnets alder.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre ble innstillingen vedtatt med 75 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.40)

Votering i sak nr. 3, debattert 7. november 2023

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja, Sveinung Rotevatn, Grunde Almeland, Ingvild Wetrhus Thorsvik og Alfred Jens Bjørlo om en mer motiverende videregående skole (Innst. 28 S (2023–2024), jf. Dokument 8:241 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram ti forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Kari-Anne Jønnes på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslag nr. 3, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 4–10, fra Abid Raja på vegne av Venstre

Det blir votert over forslagene nr. 4–10, fra Venstre.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvikle en alternativ fag- og timefordeling for videregående opplæring som tar høyde for at undervisningen kan organiseres i moduler, der elevene får muligheten til å konsentrere seg om færre fag på samme tid, i kortere terminer og med sluttvurdering.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonalt fastsatt struktur for modulbasert opplæring, slik at skoleeiere og skoler enkelt kan velge å ta i bruk modulbasert opplæring i sine videregående skoler, slik at elevene får muligheten til å konsentrere seg om færre fag på samme tid, i kortere terminer og med sluttvurdering.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke mulighetene til å ta fag på tvers av studieretningene og vurdere å fjerne skillet mellom studiespesialisering og yrkesfag, slik at sluttkompetansen avgjøres av elevens sammensetning av fag.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å øke antall timer programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram i videregående opplæring.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre reglene for programfag, slik at elevene kan velge programfag å fordype seg i utenom programområdene.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at elevene på studiespesialiserende utdanningsprogram får muligheten til å ta valgfag allerede fra Vg1.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om ex.phil.-undervisningen kan tilbys som valgfag til studiespesialiserende utdanningsprogram.»

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 94 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi for en styrket oppfølgingstjeneste for unge utenfor opplæring og arbeid over hele landet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 85 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med en ny fag- og timefordeling i videregående opplæring vurdere hvordan økt faglig fordypning og konsentrasjon, gjennom organisering av fag og timer i kortere terminer eller moduler, kan bidra til økt læring og relevans for elevene.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 61 mot 38 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om hvordan Oppfølgingstjenesten i fylkene kan spille en større rolle gjennom å inkludere flere i videregående opplæring og arbeid, med mål om økt gjennomføring av videregående opplæring.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 58 mot 41 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.15)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:241 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja, Sveinung Rotevatn, Grunde Almeland, Ingvild Wetrhus Thorsvik og Alfred Jens Bjørlo om en mer motiverende videregående skole – vedtas ikke.

Presidenten: Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 86 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.49)

Presidenten: Sakene nr. 4 og 5 var interpellasjoner.

Votering i sak nr. 6, debattert 7. november 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (opphevelse av minstegrensen for rett til medlemskap) (Innst. 37 L (2023–2024), jf. Prop. 120 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Dagfinn Henrik Olsen satt fram ett forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovendringer slik at sykepleiere som mottar alderspensjon etter kapittel 4 eller tjenestepensjonsberegnet AFP etter § 7 tredje ledd, ikke skal gjeninnmeldes i ordningen, med mindre vedkommende har arbeidet i minst 168 timer i løpet av kvartalet.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.27)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (opphevelse av minstegrensen for rett til medlemskap)

I

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse gjøres følgende endringer:

§ 5 første ledd skal lyde:

Arbeidstakere ansatt i statens tjeneste er medlemmer av Pensjonskassen.

§ 5 andre ledd andre punktum oppheves.
§ 46 andre ledd skal lyde:

Når en arbeidstaker samtidig har arbeid som omfattes av annen pensjonsordning som Pensjonskassen har sluttet overenskomst med etter første ledd, kan partene også slutte overenskomst om fastsetting av pensjonsgrunnlag, beregning og utbetaling av pensjon.

II

I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. omfatter, med de unntakene som følger av denne loven, apotekere og arbeidstakere tilsatt ved apotek.

§ 1 andre ledd oppheves. Nåværende § 1 tredje og fjerde ledd blir andre og tredje ledd.

III

I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd skal lyde:

Unntatt fra medlemskap er sykepleiere som gjør tjeneste på pensjonistvilkår. Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om tjeneste på pensjonistvilkår.

§ 11 tredje ledd skal lyde:

Løpende alderspensjon reduseres eller faller bort dersom pensjonisten på ny tar innskuddspliktig stilling.

IV

I lov 12. februar 2010 nr. 4 om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem gjøres følgende endringer:

§ 1 andre ledd oppheves.
§ 3 andre ledd andre punktum oppheves.

V

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at 82 representanter hadde stemt for innstillingen og 13 representanter hadde stemt imot.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.54)

Hege Bae Nyholt (R) (fra salen): Jeg fikk ikke registrert min stemme.

Presidenten: Da flere representanter ikke har fått registrert sin stemme, tar vi voteringen på nytt.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 86 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.40)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 83 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.02)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.
I

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at pensjonerte sykepleiere har gode insentiver for å jobbe i mindre stillinger i det offentlige, herunder vurdere unntak for innmelding i pensjonsordningen for sykepleiere. Dette bør gjøres i samråd med partene, og regjeringen skal komme tilbake til Stortinget før lovendringen trer i kraft.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 83 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.29)

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen utrede om offentlig godkjente sykepleiere ansatt i bemanningsforetak og som leies ut til institusjoner under sykepleierpensjonsloven, også bør være medlemmer i pensjonsordningen for sykepleiere.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 62 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.49)

Votering i sak nr. 7, debattert 7. november 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven (forskriftshjemmel om lovens anvendelse for dykkeoperasjoner) (Innst. 29 L (2023–2024), jf. Prop. 122 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Dagfinn Henrik Olsen på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 2, fra Dagfinn Henrik Olsen på vegne av Fremskrittspartiet og Rødt

  • forslag nr. 3, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 4 og 5, fra Dagfinn Henrik Olsen på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber om at det etableres en forskrift i skipssikkerhetsloven som ivaretar påmønstret mannskap som har dykking som en del av deres jobb om bord på et skip. Denne forskriften skal gjelde for selve dykkeroperasjonen og den som utfører dykkingen.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå vernelovgivningen for maritimt personell slik at denne er like god som vernelovgivningen for landbaserte stillinger.»

Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.09)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen presisere i forskrift at arbeidsmiljølovens virkeområde også gjelder utenlandske skip, og hvilket geografisk virkeområde som gjelder, ettersom skip i havbruk tidvis benyttes utenfor Norge.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 83 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.28)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre i forskrift hvem som har ansvar for sikkerheten når det gjelder dykkeoperasjoner, og at det må presiseres dersom det er skipsføreren som har dette ansvaret.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 79 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene, definere bedre hvilke virksomheter som har dykking som del av sin ordinære virksomhet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 72 mot 27 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.06)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i arbeidsmiljøloven (forskriftshjemmel om lovens anvendelse for dykkeoperasjoner)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. skal § 1-2 andre ledd lyde:

(2) Unntatt fra loven er:

  • a. sjøfart, fangst og fiske, herunder bearbeiding av fangsten ombord i skip, men likevel slik at dykkeoperasjoner og losing er omfattet av loven

  • b. militær luftfart som omfattes av luftfartsloven.

Departementet kan gi forskrift om unntak fra loven for sivil luftfart og annen statsluftfart enn militær luftfart og om særregler for slik luftfart og om lovens anvendelse for dykkeoperasjoner og om særregler og unntak for slike operasjoner.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 79 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.35)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 80 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.59)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8, debattert 7. november 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland om et mer fleksibelt uføresystem (Innst. 27 S (2023–2024), jf. Dokument 8:240 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Dagfinn Henrik Olsen på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 4, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 5, fra Mimir Kristjánsson på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 5, på vegne av Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å midlertidig øke fribeløpet for uføre til inntil 1 G ut 2023.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 92 mot 7 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hvordan velferdsytelsene påvirkes av at mottakerne har arbeidsinntekt, og komme med forslag til lovendringer som forenkler inntektsrapportering for stønadsmottakere, og som sikrer at de får beholde mer av sin lønn og stønad. Gjennomgangen skal ikke begrenses til, men skal minimum vurdere, følgende temaer:

a. Hvorvidt folkevalgt arbeid og honorarer for verv i lag og foreninger skal avkortes på samme måte som andre inntekter

b. Innføring av fribeløp for sosialhjelpsmottakere

c. Innføring av fribeløp for mottakere av arbeidsavklaringspenger

d. Heving av inntekt før uførhet for uføretrygdede på minsteytelser

e. Heving av inntektsgrensen for å motta barnetillegg i sosiale ytelser

f. Endring av regelverket for samordning av dagpenger og andre sosiale ytelser slik at for eksempel uføre får like mye dagpenger som friske personer i samme situasjon.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 84 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.03)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at personer som får en lønnsforhøyelse, ikke blir trukket i uføretrygden av Nav.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en økning i fribeløpsgrensen for uføre.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 71 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til et forenklet uføresystem der all restarbeidsevne lettere skal kunne kombineres med en gradert uføretrygd, slik at personer med nedsatt arbeidsevne ikke blir tvunget over på 100 pst. uføretrygd.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 67 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.45)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:240 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland om et mer fleksibelt uføresystem – vert ikkje vedteke.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 69 mot 28 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.17)