Stortinget - Møte tirsdag den 7. november 2023

Dato: 07.11.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 37 L (2023–2024), jf. Prop. 120 L (2022–2023))

Innhold

Sak nr. 6 [12:20:40]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (opphevelse av minstegrensen for rett til medlemskap) (Innst. 37 L (2023–2024), jf. Prop. 120 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Sakens ordfører er Gisle Meininger Saudland. Presidenten kan ikke se at han er til stede i salen. Da er neste taler representanten Tuva Moflag.

Tuva Moflag (A) []: Med denne saken fullfører vi et viktig pensjonsgrep for framtidens pensjonister, nemlig å sikre pensjon fra første krone for alle. Man tjener allerede opp pensjon fra første krone både i folketrygden og i privat tjenestepensjon. Nå innlemmes også personer som jobber i små stillingsbrøker i det offentlige.

Gode pensjonsordninger skal gi oss trygghet for framtiden og sikre at vi kan fortsette å leve et godt liv når vi ikke lenger klarer å stå i jobb. Hvor mye vi har å rutte med som pensjonister, er avhengig av både opptjening i folketrygden, pensjonsordninger gjennom arbeidsgiver og hvor mye vi har spart på egen hånd. Det har vært og er fortsatt ganske store forskjeller på de beste og de dårligste pensjonsordningene man får gjennom sine arbeidsgivere. Siden obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft 1. januar 2006, er pensjon fra første krone den store forbedringen som kommer framtidens pensjonister til gode.

Saken vi har til behandling i dag, viser at det først og fremst er unge folk under 30 år som jobber i små stillingsbrøker i det offentlige. Det betyr at de som er unge i dag, vil få stor glede av denne lovendringen, når vi ser 40–50 år fram i tid. Det understreker at arbeid med pensjon har et langsiktig perspektiv. Nå vil alt man jobber, helt fra man er 13 år, få betydning den dagen man går av med pensjon.

For medlemmer i sykepleierpensjonsordningen viser saken at det er flere eldre sykepleiere som jobber i små stillingsbrøker. Dette er kompetent og sårt tiltrengt arbeidskraft i vår felles helsetjeneste. Norsk Sykepleierforbund og mange sykepleiere har tatt kontakt med oss i forbindelse med behandling av denne saken. Bakgrunnen er at sykepleiere ikke lenger kan jobbe i 19,9 pst. stilling uten avkorting av pensjonen. Det er nemlig ikke bare unge sykepleiere som meldes inn i pensjonsordningen når vi innfører pensjon fra første krone. Endringen påvirker også sykepleiere som allerede har gått av med pensjon.

Norsk Sykepleierforbund har fremmet flere forslag til saken, både for å sikre en smidig overgang og for å sikre et fortsatt arbeidstilbud for pensjonerte sykepleiere. Dette er en problemstilling som alle komiteens medlemmer tar på alvor, og flertallet har samlet seg om et forslag som lyder slik:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at pensjonerte sykepleiere har gode insentiver for å jobbe i mindre stillinger i det offentlige, herunder vurdere unntak for innmelding i pensjonsordningen for sykepleiere. Dette bør gjøres i samråd med partene, og regjeringen skal komme tilbake til Stortinget før lovendringen trer i kraft.»

I tillegg støtter vi innspillet om ikrafttredelse fra tidligst 1. juli samt Norsk Sykepleierforbunds innspill om bruk av differensiert pensjonistlønn.

Samtidig bør det understrekes at det er viktig å unngå at man får et system som gir sterkere insentiver til å gå ned i stilling fordi man kan jobbe med tidligpensjon og motta 19,9 pst. lønn uavkortet. Målet er et system som gir god uttelling for å jobbe, samtidig som de som ikke kan jobbe mer, ikke blir pensjonstapere.

Dette er en veldig god sak, og sammen med et bredt flertall i komiteen sørger vi for at det også blir gode løsninger for å sikre arbeidskraft til vår felles helsetjeneste.

Så lurer jeg på om jeg i saksordførerens fravær skal ta på meg oppgaven med å legge fram komiteens innstilling – jeg vet ikke om det er helt parlamentarisk riktig, men jeg tar nå sjansen.

Henrik Asheim (H) []: Pensjon fra første krone var et viktig grep som Solberg-regjeringen fikk vedtatt i juni 2021, og som opprinnelig ble planlagt innført fra 2023. Dette forslaget ble videreført av dagens regjering og også fremskyndet innført med ett år. Dette er et viktig grep fordi det betyr at man får pensjonsopptjening for all arbeidsinnsats man gjør, og det er dermed også helt i tråd med pensjonsreformen. En helt naturlig del av denne politikkendringen er også å fjerne minstegrensen på 20 pst. stilling for rett til medlemskap i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene.

Utfordringen med dette er at denne politikkendringen også fører til at det blir endrede vilkår for pensjonerte offentlig ansatte som jobber noe ved siden av pensjonen. Da denne saken var på høring i departementet, sendte derfor Norsk Sykepleierforbund et høringssvar hvor de gjorde oppmerksom på denne endringen, som forbundet altså støtter, og at den ville bety at pensjonerte sykepleiere som jobber noe i helsevesenet, ville tape på endringen sammenlignet med dagens regelverk. De etterlyste konkrete tiltak som kunne avhjelpe dette. Her tar de opp en utfordring som må tas på alvor. Helsepersonellkommisjonen har tydelig vist utfordringen vi har med å rekruttere til og beholde folk i disse stillingene, men også at vi trenger all den ekstra arbeidskraften vi kan få. Derfor er også pensjonerte sykepleiere en viktig ressurs og et bidrag inn i helsetjenesten.

Dessverre har ikke regjeringen fulgt dette opp godt nok. I en situasjon hvor vi trenger ekstra arbeidskraft innenfor helse og omsorg, har regjeringen ikke kommet de pensjonerte sykepleierne i møte på noen som helst måte. Det gjør at komiteen, med et bredt flertall, har måttet rydde opp og sende bestillingen tilbake til regjeringen. Vi ber regjeringen gå i dialog med partene og komme med tiltak som gir gode insentiver til å stå i mindre stillinger ved siden av pensjon, herunder vurdere unntak for innmelding i Pensjonskassen for stillinger under 20 pst.

Jeg er glad for at et bredt flertall, inkludert regjeringspartiene, har samlet seg om dette. Vi vedtar nå en utsettelse av ikrafttredelsen og gir regjeringen anledning til å komme tilbake med tiltak. Vi forventer at regjeringen raskt følger opp dette vedtaket, og at statsråden og regjeringen prøver igjen og kommer tilbake til Stortinget med tiltak som styrker arbeidsinsentivene for pensjonerte sykepleiere.

Jeg må også bruke litt tid på et langt mer problematisk forslag til vedtak, som regjeringspartiene, SV og Rødt har gått sammen om. De nevnte partiene foreslår nemlig å lage en helt egen regel for pensjonerte sykepleiere som jobber i bemanningsbyrå. Forslaget deres går ut på at akkurat denne yrkesgruppen, som velger å jobbe hos en bestemt type arbeidsgiver i privat sektor, nemlig bemanningsbyråene, skal omfattes av pensjonsregler hos arbeidsgiveren de leies ut til. Dette er et forslag som vil kunne få vidtrekkende konsekvenser dersom det faktisk skal innføres. Det er verdt å minne om at regjeringen allerede har unntatt helsesektoren fra innstrammingene i innleiereglene, basert på at det ikke er mulig å forene med et forsvarlig helsetilbud. Nå foreslås det altså særregler som ikke går på bemanningsbyråene, men på dem som jobber der.

Vi er alle enige om at det er viktig å øke bemanningen innenfor helse og omsorg, og derfor har vi også en interessant innstilling fra helsepersonellkommisjonen, som en annen komité nå behandler. Men dette er ikke en løsning på det å få flere inn i helsesektoren. Faktisk kan dette forslaget føre til at færre sykepleiere som er ansatt i bemanningsbransjen, velger å ta oppdrag ved de sykehusene som er omfattet av sykepleierpensjonsordningen. Denne typen forslag må behandles med en viss grad av konsekvens. Mener flertallet da at dette også bør gjelde andre bransjer, eller skal det kun gjelde en bestemt yrkesgruppe, nemlig offentlig godkjente sykepleiere med en bestemt type arbeidsgiver, nemlig bemanningsbyrå? Derfor vil jeg sterkt advare mot å vedta det forslaget som flertallet fremmer i dag.

Presidenten []: Til spørsmålet fra representanten Tuva Moflag: Det er ikke slik at det er nødvendig å legge fram eller ta opp en innstilling, for den ligger allerede på bordet. Men representanten er hjertelig velkommen til å tegne seg til et treminuttersinnlegg hvis hun føler for det.

Tor Inge Eidesen (Sp) []: En av målsettingene i Hurdalsplattformen er pensjon fra første krone. Dette ble innført i privat sektor i 2022. Denne saken er en oppfølging av de samme målsettingene ved at opptjening fra første krone også innføres i de lovfestede offentlige tjenestepensjonene. Det å fjerne dagens minstegrense på 20 pst. av full stilling medfører en harmonisering med regelverket i privat og kommunal tjenestepensjon. Det vil innebære at en får like medlemskapskriterier når det gjelder krav til stillingsandel for innmelding på tvers av sektorene.

En opphevelse av minstegrensen på 20 pst. av full stilling vil få betydning for pensjonsutbetalingen til dem som i kortere eller lengre perioder er registrert med medlemskap i lavere stillingsandel enn 20 pst. Fjerning av minstegrensen vil derfor komme alle med små stillinger til gode, en gruppe som særlig består av unge, studenter og kvinner.

Høringen og arbeidet i komiteen har synliggjort viktigheten av at pensjonister fortsetter i arbeid etter at de har startet uttak av pensjon. Denne saken har faktisk synliggjort det jeg vil kalle et paradoks. Vi har fortsatt et pensjonssystem som på mange måter er konstruert for å få folk til å slutte å jobbe. Ja, det er viktig at folk som er slitne, som etter hvert vil nyte sin alderdom, kan ha muligheten til å slutte og få en anstendig pensjon, men samtidig er det uhyre viktig at vi legger til rette for at flere deltar lenger i arbeidslivet.

I de offentlige tjenestepensjonsordningene som vi behandler her i dag, er det regler for avkorting når en samtidig har inntektsgivende arbeid. Når grensen for innmelding har vært på 20 pst., har det gitt en mulighet for å fortsette i små stillinger uten avkorting, og denne muligheten vil nå i utgangspunktet falle vekk. Samtidig har vi store utfordringer med å rekruttere nok helsepersonell, og jeg vil spesielt nevne sykepleierne som en viktig gruppe. Det viser seg at en hel del eldre sykepleiere som har gått av med pensjon, likevel har stillinger under 20 pst. Med dagens regelverk unngår denne gruppen avkorting.

Selv om antall årsverk kanskje kan betegnes som begrenset, utgjør nettopp disse sykepleierne en viktig brikke i å få turnuser og helgevakter til å gå opp på svært mange plasser. Vi registrerer også at andre grupper, som f.eks. eldre farmasøyter, som også omfattes av disse lovendringene, bidrar med viktig arbeidskraft, ikke minst i distriktene.

For oss i Senterpartiets arbeids- og sosialfraksjon har det vært viktig å lytte til de innspill som har kommet i høringen og underveis i prosessen mens den har pågått her på Stortinget. Det har selvsagt aldri vært regjeringens intensjon å kaste en viktig ressurs som har gitt sitt bidrag til samfunnet, ut av arbeidslivet. Derfor har det også vært viktig å finne gode løsninger. Ordningen med pensjonistlønn fører ikke til avkorting og er en mulighet for mange, men dette er en veldig lav sats, og vi har erfart at det ikke vil være tilstrekkelig for å rekruttere eldre sykepleiere til å stå i sin stilling.

Det viktigste formålet med å åpne for opptjening fra første krone i pensjonsordningene er å gi bedre muligheter for yngre arbeidstakere, som etter endringene i pensjonsreformen i langt større grad vil få fastsatt sin pensjon på den samlede opptjeningen gjennom et langt yrkesaktivt liv. Det vil derfor ikke ramme formålet med lovendringen om en viderefører et unntak for innmelding i pensjonsordningene for dem som i dag er pensjonister. Det har derfor vært viktig å sende et signal om at det må gis tilstrekkelig tid for tilpassing før lovendringen trer i kraft, og at en må kunne utnytte muligheten for å fastsette nærmere bestemmelser og unntak, slik som en f.eks. gjorde i pandemien for å beholde sykepleiere i arbeid.

God dialog med partene i arbeidslivet er alltid nyttig, og jeg er derfor glad for at vi har et bredt flertall i komiteen som stiller seg bak merknaden og anmodningen om å be regjeringen legge til rette for at pensjonerte sykepleiere har gode insentiver for å stå i jobb, og at en skal finne løsninger i samarbeid med partene.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Det må alltid lønne seg å jobbe, og det å få pensjon fra første krone gjør at det vil lønne seg når alderen henter deg inn.

I 2021 fremmet Fremskrittspartiet et representantforslag om et anstendighetsløft for pensjonistene. Pensjon fra første krone, uansett stillingsprosent, er bra for alle, og det var et av vedtakene som ble fattet i denne saken. Men det er ingen tvil om at det kan ha negative konsekvenser for noen. Sykepleiere som i dag jobber på pensjonistlønn, kan miste pensjonen om det blir innført pensjon fra første krone. Det er sikkert ikke bare jeg som har fått en hel del henvendelser fra bekymrede sykepleiere. Den mest tydelige beskjeden som jeg fikk, var fra Norsk Sykepleierforbund Hedmark og Oppland, som skriver følgende:

Behovene øker, samtidig som vi har for få helsearbeidere. Det er hinsides all fornuft at myndighetene skal stå i veien for at mennesker som kan og ønsker å bidra, skal få muligheten til det. Mange nylig pensjonerte helsearbeidere spilte en viktig rolle da sykehjemmene var under press under covid. Selv om pandemien er over, er fortsatt behovene store for helsearbeidere. Om folk har lyst til å bidra, skal vi heie dem fram.

Det er viktig å ha gode hender i en sektor med stort frafall av personell og der det er vanskelig å rekruttere nye. Fremskrittspartiet hører på de stemmene som er bekymret, og derfor fremmer vi følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovendringer slik at sykepleiere som mottar alderspensjon etter kapittel 4 eller tjenestepensjonsberegnet AFP etter § 7 tredje ledd, ikke skal gjeninnmeldes i ordningen, med mindre vedkommende har arbeidet i minst 168 timer i løpet av kvartalet.»

Pensjonsutvalgets rapport kommer til behandling i denne salen, forhåpentligvis til vinteren eller våren en gang. Det vi alle vet, er at skal vi sikre bærekraften i vårt velferdssystem, er vi avhengig av at flest mulig står lenger i jobb, og da er det å straffe dem ikke løsningen. Vi vet at det blir flere eldre og færre som jobber, og da må vi legge til rette for at de som ønsker å bidra etter evne, faktisk får lov til det uten å bli straffet. Det ser jeg fram til at denne salen kan ta en diskusjon på.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Dagfinn Henrik Olsen har tatt opp det forslaget han refererte.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (komiteens leder): Noe av det viktigste som venstresiden har fått til hittil i denne perioden, er pensjon fra første krone. Mange unge og andre med små stillinger og løsere tilknytning til arbeidslivet har gått glipp av opptjening til pensjon, fordi de ikke har nådd opp til de tidligere kravene. Denne saken følger opp og innfører de samme prinsippene om pensjon fra første krone også for Statens pensjonskasse, gjennom å oppheve minstegrensen for rett til medlemskap. Det støtter SV fullt opp om. Det skal være opptjening til pensjon for alt arbeid man utfører.

Lovforslaget fikk det som i hvert fall for meg framstår som en utilsiktet konsekvens, særlig for sykepleiere som er pensjonert, men som kan og ønsker å jobbe litt ved siden av. Komiteen har fått tydelige tilbakemeldinger om at kompetansen og erfaringene de sykepleierne sitter på, er helt, helt nødvendig i helsetjenesten. Uten dem vil det mange steder ikke gå opp. Vi setter stor pris på den innsatsen de legger ned. Vi vil ikke skyve dem ut på noen som helst måte.

Derfor er jeg glad for at et bredt flertall på Stortinget går sammen om å løse problemet. Vi anerkjenner det i flertallsmerknader og peker også på løsninger og ber regjeringen vurdere unntak for innmelding i pensjonsordningen for sykepleiere, og at det selvsagt skal gjøres i samråd med partene, og ikke minst at regjeringen må komme tilbake til Stortinget før lovendringen trer i kraft, slik at det heller ikke blir feil i overgangen her.

Så mener jeg også det er veldig klokt at vi ber regjeringen om å utrede om offentlig godkjente sykepleiere som er ansatt i bemanningsforetak, og som leies ut til institusjoner, også bør være medlemmer i pensjonsordningen for sykepleiere. Det er jeg glad for.

Det tilligger regjeringen en viktig oppgave i å følge opp det Stortinget nå sier, på en måte som ivaretar prinsippet om pensjon fra første krone, og som samtidig opprettholder insentivene for pensjonerte sykepleiere til å kunne jobbe litt videre etter pensjonsalderen.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg vil begynne med å takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Dette er en gladsak som holdt på å bli en ikke så glad sak, og som har endt opp med å bli en gladsak igjen. Det viser at politikk iallfall av og til fungerer etter hensikten og planen.

Her har man i utgangspunktet et veldig viktig pensjonsløft, som skal sikre også ansatte i det offentlige og helsepersonell pensjon fra første krone. Så har man noen utilsiktede sideeffekter ved det, som har skapt veldig sterke reaksjoner blant sykepleiere, og jeg må bare slutte meg til listen over dem som har fått veldig mange bekymringsmeldinger om dette. Dette er folk som jobber i små stillinger ved siden av pensjonen sin, og som nå opplever at de nærmest blir skjøvet ut av det som egentlig er et veldig viktig og samfunnsnyttig arbeid. At vi har behov for at eldre sykepleiere også bidrar i små stillinger, er det liten tvil om. Noe av det handler om turnus og den vanskelige kabalen som man har med å få dette til å gå opp rundt omkring, og noe handler også om at helsevesenet vårt er under et voldsomt press, og at mangelen på helsepersonell er veldig prekær, ikke minst i alvorlige situasjoner, som f.eks. under pandemien.

Det er kanskje særlig to problemer med det opplegget som først forelå fra regjeringen. På den ene siden er det et problem fordi man har mangel på helsepersonell, og på den andre siden står det i sterk motstrid til det som oppfattes som et veldig samlet politisk signal fra partiene i denne salen om at folk bør jobbe mer og lenger. Det å vedta ordninger som i praksis gjør det vanskeligere for en del å bidra og jobbe mer og lenger, går jo på tvers av det de aller fleste i denne salen vil være enig i at er viktige politiske mål. Da er det heller ikke rart at en del sykepleiere blir forbannet, rett og slett, hvis de får følelsen av at de har stått på ekstra og gjort det politikerne har bedt dem om, for så å få lovendringer som kunne ha ført til at de kom over på denne mye lavere pensjonistlønnen.

Men det som er så bra, er at det ikke ble sånn. Tvert imot har de innspillene som kom fra Sykepleierforbundet og fra mange privatpersoner og sykepleiere, blitt tatt til følge. Et flertall har funnet sammen om en løsning som gjør at vi skal sikre pensjon fra første krone, som jeg opplever at det er stor enighet om, men samtidig også sikre ordninger som ikke skyver eldre sykepleiere ut av arbeidslivet. Dermed har vi ordnet denne saken på best mulig vis. I den sammenhengen tror jeg ikke jeg skal si annet enn at vi skal klappe hverandre godt på skuldrene og si at dette fikk vi godt til.

Statsråd Tonje Brenna []: Stortinget vedtok, med virkning fra 2022, at all opptjening av tjenestepensjon i private tjenestepensjonsordninger skulle skje fra første krone og første dag. Det er en stor og reell endring til det bedre for veldig mange mennesker. Jeg liker å tro at undertegnede ville følt seg litt mer våken på det som opplevdes som søndag morgen nummer fem millioner, med sykkelveska full av aviser, hvis jeg tidlig på 2000-tallet hadde visst at det arbeidet ville jeg få igjen for også når jeg ble gammel.

Tjenestepensjonsordningen i privat sektor er i dag tilpasset de nye reglene. I kommunal sektor er grensen for innmelding i all hovedsak fjernet. Det er bare i Statens pensjonskasse, i pensjonsordningen for apotekvirksomhet og i pensjonsordningen for sykepleiere at minstegrensen for rett til medlemskap er 20 pst. av full stilling.

Regjeringen mener at dagens minstegrense i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene også bør oppheves. En slik endring vil gi pensjonsopptjening også til ansatte i stillingsbrøker under 20 pst. Det er en gruppe som består særlig av unge mennesker, studenter og kvinner.

Jeg er derfor glad for at det i arbeids- og sosialkomiteen er bred enighet om at pensjonsopptjening fra første krone skal innføres også i de lovfestede offentlige ordningene. Det å sikre opptjening for alt arbeid var et viktig prinsipp da pensjonsreformen ble innført, og noe som senere ble fulgt opp av Støre-regjeringen da pensjonsopptjening fra første krone raskt ble innført i de private tjenestepensjonsordningene. Lovendringene som behandles i dag, er en naturlig oppfølging av det.

I høringen til lovforslaget pekte Unio og Sykepleierforbundet på at pensjonerte sykepleiere som arbeider i stillinger under 20 pst., med lovforslaget vil få avkortet pensjonen. Jeg merker meg at et flertall i komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget før lovendringen trer i kraft med en vurdering av avbøtende tiltak. Jeg er enig i det. Jeg viser til at regjeringen i proposisjonen også har pekt på differensierte satser for pensjonistlønn som et mulig avbøtende tiltak.

Jeg ønsker å legge til rette for at pensjonerte sykepleiere som i dag arbeider i små stillinger i offentlig sektor, også skal ønske å gjøre dette etter lovendringen. De er en verdifull arbeidskraftressurs for landet vårt. Samtidig er det uheldig med et regelverk som stimulerer den enkelte til først å gå av med pensjon for deretter å ta ekstravakter, framfor å fortsette i en høyere stillingsandel.

Jeg er redd for at dagens minstegrense på 20 pst. kan ha en terskeleffekt og bidra til at sykepleiere jobber i mindre stillinger enn de i realiteten både ønsker og makter. Et viktig mål med pensjonsreformen er å stimulere til lengre yrkeskarrierer. Bemanningssituasjonen innenfor helsesektoren tilsier at det er behov for at sykepleierne som er over 62 år, som hovedregel jobber i større enn 19 pst.-stillinger. Framover er det nødvendig at en betydelig andel står i arbeid til en høyere alder enn det som er vanlig i dag. Det gjelder både sykepleiere og andre yrkesgrupper.

Gode og forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår for pensjonerte sykepleiere er noe jeg og regjeringen setter veldig høyt, og vi vil derfor komme tilbake til Stortinget med en vurdering av avbøtende tiltak.

I innstillingen pekes det også på at dersom sykepleiere som er ansatt i bemanningsforetak, og som leies ut til institusjoner under sykepleierpensjonsloven, også skal være medlemmer i pensjonsordningen for sykepleiere, kan dette forhindre ulik behandling i forbindelse med avkorting av pensjon mellom sykepleiere som er ansatt i bemanningsforetak, og øvrige sykepleiere. Regjeringen vil følge opp synet fra flertallet i komiteen om å utrede om det bør foreslås en slik regelendring.

La meg avslutte med å si at jeg er utålmodig med tanke på at lovendringene som behandles i dag, skal tre i kraft. Den viktigste effekten av lovforslaget er å gi dem, både unge og eldre som jobber i deltidsstillinger, pensjonsopptjening for den arbeidsinnsatsen de gjør. Det mener jeg er både riktig og viktig. Lovforslaget omfatter ikke bare sykepleiere, men også mange andre offentlig ansatte som i dag ikke får opptjent tjenestepensjon, eller som har uføredekning på grunn av at de jobber deltid. Derfor er dette et veldig viktig vedtak.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Første og foreløpig eneste inntegnede replikant er representanten Henrik Asheim.

Henrik Asheim (H) []: Det lover jo godt for antallet replikker jeg kan tegne meg til.

La meg begynne med å ønske statsråden hjertelig velkommen til denne komiteen. Det er hyggelig at vi har fått på plass en ny statsråd, selv om vi også hadde et godt samarbeid med den forrige – så velkommen til oss.

Statsråden tok i sitt innlegg delvis opp dette vedtaket som handler om å utrede en ny regel som sier at ansatte i bemanningsbyrå skal kunne pålegges å melde seg inn i pensjonsordningene til den bedriften de er innleid til. Statsråden sa at hun skulle utrede dette. Mener hun at dette er mulig å gjøre og i tråd med pensjonsforliket og de avtalene partene har inngått?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg takker for velkomsthilsenen. Det er gledelig å bli gjenforent – etter fylkestinget i Akershus i det Herrens år 2012, eller noe sånt. Det er hyggelig å se representanten Asheim igjen.

Jeg oppfatter det som ligger i flertallets innstilling i saken, som et ganske åpent forslag. Regjeringen blir bedt om å se på om det er mulig å gjøre noe med denne problemstillingen, som er helt reell, nemlig at man kan være ansatt i et privat foretak, men allikevel jobbe i det offentlige i praksis. Samtidig tar jeg også på alvor den bekymringen representanten Asheim selv ga uttrykk for i sitt innlegg tidligere i dag, nemlig at vi må være obs på om dette på noen som helst måte gir en vridning, f.eks. fra offentlig til privat sektor, og om det f.eks. blir mer gunstig å jobbe midlertidig i et bemanningsforetak enn å være fast tilsatt i en av våre helsetjenester. Så jeg oppfatter forslaget som åpent og vil gå grundig inn i det og komme tilbake til Stortinget på dertil egnet måte.

Henrik Asheim (H) []: Jeg er glad for at det skal utredes skikkelig, men grunnen til at jeg spør om dette i det hele tatt er mulig, er at en ansatt kan jo bare være ansatt ett sted. Du kan bare har én arbeidsgiver, og du kan bare ha én pensjonsavtale med din arbeidsgiver. Hvis man da innfører et prinsipp som er slik at hvis du har en arbeidsgiver, et bemanningsbyrå, som leier deg ut til en oppdragsgiver, og så skal du overta pensjonsordningen til oppdragsgiveren, da er mitt spørsmål simpelthen: Tror statsråden at det er mulig, og i tråd med de pensjonsforlikene som er inngått?

Statsråd Tonje Brenna []: Det var et godt forsøk, men livet har lært meg å ikke være kategorisk. Jeg forstår jo hva Stortingets flertall er ute etter her, nemlig å tette det som potensielt kan være et hull, og løse en potensiell utfordring som vi ser i dag, men som vi også ser framover.

Representantens innlegg viser at dette ikke er rett fram og helt opplagt hvordan skal løses, og derfor sier jeg at jeg skal gå grundig inn i det og se om det er mulig å løse det på en bedre måte enn i dag. Men målet må jo være det samme for oss alle, nemlig at folk skal ha pensjonen sin, at de skal ha trygge og gode arbeidsvilkår, og at de skal vite hva de kan forvente å tjene i fortsettelsen, når de går av med pensjon.

Det er ikke til å stikke under stol at det er en utfordring at akkurat denne yrkesgruppen gjerne kan leies inn gjennom private bemanningsforetak og tjene så mye de bare vil, uten at de får avkorting i offentlig pensjon. Vi er jo avhengig av at systemet vårt fungerer i en helhet, og at vi kan stole på at det er rettferdig mellom ulike yrkesgrupper, men også basert på hvor man er ansatt som arbeidstaker.

Henrik Asheim (H) []: Dette gjelder ikke bare denne yrkesgruppen. Politifolk, f.eks., som har særaldersgrense, kan slutte i politiet, ta ut full pensjon og begynne å jobbe i privat sektor uten avkorting i pensjonen. Når man nå åpner for dette prinsippet, altså at hvis du bare jobber i et bemanningsbyrå, så vil du få den gamle avkortingen og den opprinnelige ordningen du hadde i offentlig sektor, da er jo spørsmålet: Hvis man først skulle innført noe slikt, kan man da gjøre det bare for én yrkesgruppe, eller må dette også omfatte bredere?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg forholder meg til at Stortingets flertall har bedt meg om å se på dette i forbindelse med denne yrkesgruppen. Jeg er flink pike, leser mine papirer og velger å ikke være kategorisk, men samvittighetsfullt følge opp det som er ønsket til Stortingets flertall i denne saken. Jeg forstår veldig godt hva flertallet forsøker å løse av utfordringer for akkurat denne yrkesgruppen, og jeg vil komme tilbake på dertil egnet måte.

Presidenten []: Vær så god, Asheim, nå er det replikk nummer fire.

Henrik Asheim (H) []: Dette er min siste replikk, hvis det ikke kommer frem noe helt oppsiktsvekkende.

Er statsråden enig i at det vil bety en dårligere ordning for sykepleiere enn for andre offentlig ansatte som har gått av med pensjon, og som jobber i privat sektor?

Statsråd Tonje Brenna []: Undertegnede har ingen ambisjon om å komme tilbake til Stortinget med en ordning som er dårligere for sykepleiere enn for andre yrkesgrupper som har gått av med pensjon i offentlig sektor.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg vil også takke for et særlig godt samarbeid om saken i komiteen. Det var krevende å komme fram til dette anmodningsforslaget. Spesielt vil jeg nevne den konstruktive rollen som partiet Høyre hadde i saken.

Det som framgår av anmodningsforslaget, er at en skal vurdere unntak for innmelding i pensjonsordningen for sykepleiere, at dette må gjøres i samråd med partene, og at regjeringa skal komme tilbake til Stortinget før lovendringen trer i kraft. Som det står i innstillingen skal lovendringen, som med all sannsynlighet vil bli vedtatt her i dag, ikke tre i kraft før tidligst 1. juli 2024.

Sykepleierforbundet har på en forbilledlig måte presentert sitt standpunkt i saken. Det går ut på at en er nødt til å ta vare på erfarne pensjonerte sykepleieres interesse for å arbeide, og ikke minst deres kompetanse. Det er de erfarne sykepleierne som har den beste, erfarte kompetansen, og de er nøkkelpersoner i mange virksomheter. Det er derfor særlig viktig å ivareta denne gruppen for å få en overføring av erfart læring til yngre grupper. Dette er noe jeg vil understreke veldig sterkt.

Noe som henger sammen med denne saken, er avtale om pensjonsregler for personer med særaldersgrense som er født i 1963 eller senere, som ble offentliggjort 25. august i år. Denne avtalen åpner for at framtidens pensjonister, født i 1963 og etter det, i stillinger med særaldersgrense under visse vilkår gis anledning til å ha inntekt på inntil 1 G uten at pensjonen blir avkortet. En løsning på dette spørsmålet kan derfor være å videreføre et unntak for innmelding i pensjonsordningen og at det skal gjelde for pensjonerte sykepleiere født før 1963 som arbeider inntil 20 pst. av full stilling. Dette vil være en god løsning for å medvirke til at denne gruppen bidrar med sin restarbeidsevne, samtidig som hovedprinsippet om opptjening av pensjon fra første krone blir innført. Samtidig vil dette ikke svekke lønnsomheten ved å ha hel stilling for pensjonister med arbeidsevne for full stilling. Hvis det også er andre personer innenfor denne avtalen som kommer inn under det samme, må det gås igjennom.

Så er det anmodningsforslaget angående bemanningsforetak: Det som fra flertallets side er kjernen, er at bruk av bemanningsforetak skal ha like konkurransevilkår med hensyn til å bruke egne ansatte. Det å bruke egne ansatte er en stor fordel, med hensyn til både kontinuitet og kvalitet. Det er en kjerne i en organisasjonsvirksomhet å ha egne ansatte i egen virksomhet.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel