Stortinget - Møte tirsdag den 7. november 2023

Dato: 07.11.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 29 L (2023–2024), jf. Prop. 122 L (2022–2023))

Innhold

Sak nr. 7 [12:57:03]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven (forskriftshjemmel om lovens anvendelse for dykkeoperasjoner) (Innst. 29 L (2023–2024), jf. Prop. 122 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [] (ordfører for saken): I denne lovproposisjonen foreslås at det i forbindelse med nåværende bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd bokstav a, om at dykkeoperasjoner og losing er omfattet av loven, fastsettes en hjemmel for departementet til å gi nærmere forskrifter om lovens anvendelse for dykkeoperasjoner. Det presiseres i lovforslaget at det i den forbindelse også kan fastsettes særregler og unntak for slike operasjoner.

Stortinget fattet lovvedtak den 7. mai 2021 ved behandling av Innst. 282 L for 2020–2021, og samtidig fattet Stortinget tre anmodningsvedtak. I denne proposisjonen er det derfor også konkret behandlet videreføring av rettigheter etter skipsarbeidsloven når dykkeoperasjoner og losing omfattes av arbeidsmiljøloven.

Når det gjelder rett til lønn ved sykdom og skade etter skipsarbeidsloven, er det full enighet i komiteen om at det skal videreføres. Likeledes er det for solidaransvar etter skipsarbeidsloven. For andre rettigheter etter skipsarbeidsloven er også hele komiteen enig om at arbeidstakere ikke skal fratas rettigheter eller gis svekket vern.

Det er enighet i komiteen om den generelle rekkevidden av begrepet «dykkeoperasjoner» i arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd bokstav a.

Det er behov for å si noe om rednings- og nøddykking. Komiteen er, som tidligere sagt, enstemmig om at dette skal unntas fra bestemmelsen. Det gjelder spesielt Redningsselskapet. Komiteen understreker viktigheten av Redningsselskapets virksomhet og funksjon som beredskapsaktør. Det kan ikke understrekes sterkt nok, for her er et unntak helt avgjørende for at Redningsselskapet skal kunne opprettholde dagens maritime kystnære beredskap. Samtidig er det viktig å understreke at unntaket ikke innebærer tillatelse til å drive kommersiell aktivitet fra Redningsselskapets side.

Regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, støtter ikke de løse forslagene nr. 4 og 5, fra Fremskrittspartiet. Disse forholdene ble avklart ved Innst. 282 L for 2020–2021 til Prop. 68 L for 2020–2021 og i komiteens merknader til denne saken.

Masud Gharahkhani hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Torbjørn Vereide (A) []: Eg kunne ha trekt meg, for førre talar, Lundteigen, la eigentleg dette fram på ein ganske ålreit måte. Det er likevel viktig å seie at dette har vore eit nødvendig arbeid å få gjennomført – å følgje opp det allereie eksisterande vedtaket om at dykkarar og losar skal omfattast av arbeidsmiljølova. Det er òg viktig å understreke at like mykje som at dykkarar er ein avgjerande del av den felles beredskapen vår, er det farleg å vere dykkar. Det er eit yrke der ein på ein vanleg dag kan risikere å miste livet i det som skulle vere eit heilt ordinært oppdrag eller ei heilt ordinær øving. Det å sikre deira rettar og deira tryggleik gjennom regelverket er nødvendig.

Det har kome fleire innspel i høyringa. Per Olaf Lundteigen var inne på det, men eg vil understreke det. Det handlar om dykkeverksemda til Redningsselskapet, som er driven på ein litt annleis måte, og som må varetakast i samband med innføring av reglane våre. Det har eg lyst til å støtte opp om.

Eg vil understreke at dette er ei veldig viktig sak for ei yrkesgruppe som Noreg er avhengig av.

Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg vil starte med å takke saksordføreren for det grundige arbeidet hans i denne saken.

Av arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd bokstav a framgår det, som kjent, at dykkeoperasjoner er omfattet av loven. I proposisjonen til denne saken foreslås det en hjemmel for departementet til å gi nærmere forskrifter om lovens anvendelse, herunder særregler og unntak.

I den anledning vil jeg ta opp innspillene fra NHO, Kongelig Norsk Båtforbund, Hovedredningssentralen, en lang rekke kystkommuner og flere som er opptatt av at regjeringen nå må ivareta kystberedskapen. For å være mer konkret: Redningsselskapet må reddes og få unntak. De er en av de aller viktigste beredskapsaktørene langs kysten vår og gjør en viktig jobb for å avverge farlige situasjoner og redde liv, ofte med dykking som en sentral og nødvendig innsatsfaktor. Denne viktige jobben må fortsette, og da trengs det unntak.

Det er nå særlig bekymring knyttet til ordningen med turnus og om den må legges om, noe som vil fordyre Redningsselskapets arbeid vesentlig. Ut fra deres egne beregninger kan det utgjøre en årlig kostnad på 100 mill. kr. Det er naturligvis en kostnad som Redningsselskapet, som er en frivillig, humanitær organisasjon, ikke har rygg til å bære. Jeg viser derfor til komiteens innstilling og det saksordføreren har redegjort for, hvor vi presiserer at Redningsselskapets virksomhet og funksjon som beredskapsaktør må ivaretas med fastsettelse av forskrift, og vi ber om at dette ivaretas med et unntak for Redningsselskapet. Det er Høyres klare forutsetning at en aktør som Redningsselskapet må få de tilpassingene som er nødvendig, slik at de kan fortsette det viktige arbeidet for totalberedskapen langs vår langstrakte kyst.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Denne saken har sin opprinnelse i Innst. 282 L for 2020–2021. Det var en sak som den gangen fikk på plass at loser og dykkere skulle være omfattet av arbeidsmiljøloven. Saken har levd sitt liv helt fram til i dag, og man har ikke vært i stand til å løse dykkernes situasjon. Hvorfor er det slik? Jo, fordi man ikke har vært i stand til å gjøre et skille for yrkesdykkere som kommer om bord på et skip på en kontrakt fra en underordnet leverandør, og ikke er en del av skipets bemanning.

Som kaptein i handelsflåten i mange år kjenner jeg veldig godt til skipsarbeidsloven og skipssikkerhetsloven, og jeg vet hvilke elementer som ligger i dem. Da skipsarbeidsloven trådte i kraft i 2013, ble den nesten fullt ut harmonisert med arbeidsmiljøloven. Siden da har arbeidsmiljøloven blitt endret 25 ganger, mens skipsarbeidsloven har blitt endret fem ganger. Det er grunnlaget for forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet.

Også da saken var til behandling i 2021, hadde Fremskrittspartiet et eget forslag som handlet om problemet med mannskap på skip som har dykking som en avgrenset del av stillingen sin, og at de fortsatt skulle være omfattet av skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven. Dykking er ikke en stillingsinstruks på et skip, ifølge arbeidstakerorganisasjonene – det er en del av jobben din. Det er det samme på redningsskøytene: Skipper, styrmann eller maskinist har dykking som en del av sin jobb. Det er dette vi ikke evner å skille mellom.

Jeg blir ganske forundret når jeg leser en del av uttalelsene fra departementet. De vitner om mangel på kunnskap om en stor og viktig næring for Norge, altså sjøfartsnæringen. Man klarer ikke å gjøre et skille for skip hvor dykking faktisk ikke er en del av jobben, men der det kan bli det i tilfeller der man skal frakte et selskap ut for å utføre en jobb.

Jeg tror også det er svært viktig at man ivaretar den rollen som en skipsfører skal ha om bord i et fartøy, og at man er i stand til å videreføre Stortingets langvarige skille mellom sjøfart og arbeid på land. Det viser denne saken at man ikke er i stand til. Man blander landbasert arbeid inn i sjøfartsnæringen.

Da regner jeg forslagene våre i saken som tatt opp, og jeg håper at man ser spesielt på forslag nr. 4, som omhandler kjernen til at denne saken har levd i to og et halvt år.

Presidenten []: Representanten Dagfinn Henrik Olsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (komiteens leder): SV støtter regjeringens forslag i denne saken om å fastsette hjemmel for å gi forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for dykkeoperasjoner. Det har vært en rekke ulykker under dykking, og det er svært viktig å få dette på plass.

Det har også vært grunnleggende uenigheter mellom forskjellige berørte, også i forskjellige fagforbund som organiserer ulike deler av de berørtes ansatte. Derfor støtter SV også enkelte forslag om i fortsettelsen bl.a. å jobbe for enda bedre definisjoner av hvem som har dykking som en del av sin ordinære virksomhet. Vår hensikt med det er å hindre omgåelse av lovverket, ikke å lempe på definisjonene, og ikke minst å presisere at loven også gjelder utenlandske skip.

Andre mindretallsforslag i saken støtter vi ikke, da vi mener det er tilstrekkelig utredet og løst i departementets forslag.

Det er også viktig å understreke at SV, sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre, støtter tilrådningen om å vedta forskriftshjemmelen. Det er allerede vedtatt at arbeidsmiljøloven skal gjelde for yrkesdykkere, og ikrafttredelse må på plass.

Til slutt stiller vi oss også bak en enstemmig komité som understreker hvor viktig det er med Redningsselskapets virksomhet og funksjon som beredskapsaktør, hvor komiteen ber departementet om å ivareta det unntaket ved fastsettelse av forskriften.

Med det tar jeg opp forslaget SV har sammen med Rødt.

Presidenten []: Representanten Freddy André Øvstegård har tatt opp det forslaget han refererte til.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg vil begynne med å takke saksordføreren for en grundig og god jobb. Dette er en komplisert sak der det ikke er veldig enkelt å komme fram til det man kan kalle en politisk fasit. Tvert imot ser man at de involverte partene har ganske ulike innfallsvinkler og ofte helt diametralt motsatte syn på hvilke lovverk man vil at skal ligge til grunn, og hva man skal ta utgangspunkt i. Da blir det ikke enkelt for oss.

Vi har merket oss i Rødt at sjømannsorganisasjoner som Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund egentlig hadde et annet primært utgangspunkt enn at arbeidsmiljøloven skulle ligge til grunn her, men at de i sitt høringsinnspill har akseptert at det blir sånn, og at de dermed har kommet med noen konkrete forslag til endringer som vi mener det burde være mulig for flertallet i denne salen å ta hensyn til. Jeg synes det framstår underlig når departementet svarer at det er enkelt å presisere disse tingene, mens sjømannsorganisasjonene selv sier at det tvert imot kan være vanskelig, f.eks. på en del havbruksfartøy, å definere dette riktig.

Det samme gjelder spørsmålet om ansvarsforholdet ved dykkeoperasjoner og hvilket ansvarsforhold skipsføreren har, og det gjelder ikke minst det forslaget som kanskje er aller viktigst blant dem vi er med på, om hvordan man behandler utenlandske fartøy som opererer i norsk farvann – og tilsvarende norske fartøy som opererer i utenlandske farvann, f.eks. igjen innenfor havbruket.

Her synes vi at man kunne ha tatt disse spørsmålene om enda tydeligere presiseringer til følge. Når det er viktige organisasjoner som mener at dette er uklart i dag, bør man bestrebe seg på å få økt klarhet i dette. I likhet med representanten Øvstegård har også vi til hensikt å unngå omgåelser og smutthull som gjør at sikkerheten og tryggheten til dykkerne kommer under press.

Det er veldig positivt at man har klart å ta hensyn til det som er kommet fra Redningsselskapet. Det støtter vi også, men vi skulle ønske at den samme lydhørheten var blitt sjømannsorganisasjonene til del.

Statsråd Tonje Brenna []: Det skal være trygt og godt å gå på jobb i Norge, enten man jobber til lands eller til vanns.

Regjeringen ønsker et enda bedre arbeidstakervern for yrkesdykkere i våre farvann. Vårt mål er at all yrkesdykking skal skje gjennom et mest mulig helhetlig sikkerhetsregelverk og tilsynsregime. Vi legger nå til rette for dette ved å foreslå en forskriftshjemmel som gir grunnlag for å sette Stortingets enstemmige lovvedtak fra 7. mai 2021 om at all yrkesdykking i norsk farvann skal omfattes av arbeidsmiljøloven, i kraft.

Jeg er glad for at forslaget har bred tilslutning i Stortinget.

Stortingets lovvedtak fra 2021 innebærer at også yrkesdykking som skjer fra skip og av skipsmannskap, skal omfattes av arbeidsmiljøloven. Det betyr at arbeidstakere som i dag omfattes av sjøfartsregelverket, overføres til arbeidsmiljøloven når loven trer i kraft.

På denne bakgrunn fattet Stortinget samtidig tre anmodningsvedtak, hvor regjeringen ble bedt om å følge opp enkelte sider ved dette skiftet av lovregime fra sjøfartsregelverket til arbeidsmiljøloven.

Vårt forslag følger opp anmodningsvedtakene. Forslaget sikrer for det første at viktige rettigheter etter skipsarbeidsloven videreføres for yrkesdykkere som skifter lovregime fra sjøfartsregelverket til arbeidsmiljøloven. Dette gjelder bl.a. retten til lønn ved sykdom og skade, men også andre rettigheter etter skipsarbeidsloven.

Videre gir forslaget grunnlag for å tydeliggjøre forholdet mellom arbeidsmiljøloven og skipssikkerhetsloven. Dette vil bidra til klargjøring for brukerne av regelverket.

Som det også framgår av lovproposisjonen, er departementet kjent med Redningsselskapets synspunkter i saken. Jeg har også merket meg arbeids- og sosialkomiteens tydelige føringer i den forbindelse, som jeg vil følge opp.

Departementet arbeider med den varslede forskriften nå og vil følge med på hvordan den virker, og korrigere dersom det viser seg nødvendig. Generelt er det viktig at fastsatte unntak og tilpasninger ikke uthuler formålet med reguleringen.

Selv om det er en tid siden Stortingets opprinnelige lovvedtak ble fattet, mener jeg det er hensiktsmessig at næringen får noe tid til å forberede seg etter at forskriften blir kjent. Mitt utgangspunkt er derfor at reglene skal gjelde fra 1. juli 2024, og jeg ser fram til videre diskusjon og debatt med Stortinget.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Aleksander Stokkebø (H) []: Redningsselskapet er en av de mest sentrale aktørene for norsk kystberedskap. Nå er de bekymret for om de må legge om hele driftsmodellen sin, turnusen, og dermed påføres kostnader som de ikke har rygg til å bære. Jeg synes for så vidt at det var gode signaler statsråden ga i sitt innlegg nå i stad. Jeg vil spørre statsråden, bare for å få det presisert og klargjort: Skjønner statsråden bekymringen Redningsselskapet og kystberedskapen nå sitter med, og kan statsråden trygge oss på at man vil gjøre de nødvendige unntakene og tilpasningene slik at Redningsselskapet blir ivaretatt?

Statsråd Tonje Brenna []: Det kan statsråden bekrefte at statsråden vil gjøre. Jeg tar på det største alvor de bekymringene som Redningsselskapet uttrykker. Jeg mener også at vi fra denne sal bør være veldig tydelig på hvor viktig Redningsselskapet er for Norge som kystnasjon og for alle badegjester, feriegjester og ferierende rundt omkring over hele landet, i godt og dårlig vær, som noen som alltid er til stede, og som hjelper både unge og eldre, svømmedyktige og mindre svømmedyktige, når situasjoner oppstår.

Vi må fatte vedtak som gjør at Redningsselskapet er trygg på at de kan drive trygt og godt videre. Det er avgjørende for Redningsselskapet, selvsagt, men det er også avgjørende for alle oss som bor i dette landet og ferdes ved og på sjøen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel