Presidenten
[13:25:46 ]: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [13:26:15 ] (ordfører for saken):
Det er et altfor stort vedlikeholdsetterslep på veiene våre, og
det er derfor ikke vanskelig å være enig med intensjonen i forslaget.
Samtidig mener jeg at de løsninger som foreslås, ikke er riktig
medisin for å løse de utfordringene vi har.
For det første
er det allerede en støtteordning for vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene
i Norge. Den ble opprettet i forbindelse med inneværende NTP, og
vår regjering økte denne posten i 2023 til 383 mill. kr. For det
andre er det enkel matematikk at en forlenget innkrevingstid til
30 år også vil medføre økte rentekostnader. Skal systemet med bompenger
i Norge har noen legitimitet, må pengene faktisk gå til å betale
det pengene skal dekke, og ikke gå til rentekostnader. På et lån
på 1 mrd. kr vil man betale 180 millioner mer i rente ved en nedbetaling
over 30 år enn ved en nedbetaling over 25 år.
Det er ikke en
enstemmig innstilling som legges fram i dag, men jeg vil allikevel
takke komiteen for samarbeidet.
Liv Kari Eskeland (H) [13:28:08 ] : Me har i dag til debatt
eit framlegg frå Venstre om eit tema som opptek svært mange i dette
landet. Tryggare og betre vedlikehald av fylkesvegane er viktig.
Representantforslaget tek til orde for at ein skal opne for lengre
nedbetalingstid for bompengar i distrikta.
Me stiller oss
bak problembeskrivinga i representantforslaget, for det er eit betydeleg
vedlikehaldsetterslep på fylkesvegane i Noreg. Det forslagsstillarane
ønskjer, er ei øyremerkt tilskotsordning for vedlikehald med fokus
på næringsvegar og forstørring av bu- og arbeidsmarknadsregionar.
Regjeringa Solberg
oppretta i inneverande NTP ei øyremerkt tilskotsordning retta mot
dette etterslepet. Denne tilskotsordninga kjem i tillegg til det
fylkeskommunane får gjennom det ordinære inntektssystemet, og vert
fordelt til fylkeskommunane med utgangspunkt i vedlikehaldsetterslepet
i det aktuelle fylket.
Fylkeskommunane
skal sjølve prioritere vegar til tilskotsordninga, med to kriterium
for vegane som skal veljast, altså viktige næringsvegar og forstørring
av bu- og arbeidsmarknadsregionar.
I tillegg har
regjeringa varsla ein opptrappingsplan for å redusera etterslepet
på vedlikehald av fylkesvegar i forbindelse med ny NTP. På dette
området ønskjer Høgre å avventa ny nasjonal transportplan, som kjem
i mars, før me tek stilling til dette.
Når det gjeld
utvida tidsperiode for bruk av bompengar, er det eit konstruktivt
forsøk på å finne løysingar som gjer at bompengebelastninga for
kvar bompengeplassering kan verta redusert. Problemet er likevel
at rentebelastningane for bompengelåna vert uforholdsmessig høge
med ei slik løysing, og me ønskjer difor ikkje å gå inn for det.
Frank Edvard Sve (FrP) [13:30:15 ] : Noko av det som har forundra
meg mest med å kome som representant i denne salen, er den totale
mangelen på handlekraft. Jamfør siste talar har f.eks. Høgre heile
tida, i alle framlegg som går på å gjere noko med vedlikehaldet, gjere
tiltak, sagt at vi må vente på NTP. Det vert interessant å sjå om
Høgre prioriterer samferdsel i NTP, for akkurat det har kanskje
ikkje vore så veldig synleg verken i statsbudsjett eller andre stader
i år. Og regjeringa er endå verre. Dei har gong på gong stemt ned
framlegg frå Framstegspartiet om å gjere noko med både vegvedlikehaldsetterslep
og fylkesvegane. Vi har bl.a. fremja eit framlegg om å få ein nasjonal
tilskotspakke til fylkesvegar for å få gjort noko med etterslepet,
som er formidabelt, og som no har kome opp i 85–90 mrd. kr på landsplan.
Det har altså dobla seg berre på få år – og så vel ein å stemme
det ned. Ein skal sjå på det seinare, i NTP osv.
Eg sa eg er skuffa
over at ein er så handlingslamma og ikkje ønskjer å ta konkrete
grep i denne salen. Då kjem eg inn på det med trafikktrygging og
talet på drepne og talet på alvorlege ulykker i trafikken. Cirka
halvparten av ulykkene skjer på fylkesveg. Cirka 30 pst. – 21 pst.
vart det sagt i djupneanalysar av ulykker – skjer på grunn av dårleg
vegbane. Etterslepet på vegvedlikehald aukar med 1,2 mrd. kr på
riksvegar og 1,7 mrd. kr på jernbane, og det aukar ytterlegare på
fylkesvegar i regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett. Dødsulykker
og alvorlege ulykker skjer på fylkesvegane, men at ein er ikkje
villig til å auke satsinga på dei og gjere konkrete, øyremerkte
tiltak som sikrar at ein får ned ulykkesfrekvensen også her, undrar
meg. Ein snakkar ofte i fine ordelag om kor viktig det er å gjere
noko med trafikksituasjonen med tanke på å få ned talet på drepne
og hardt skadde i trafikken, det er mange debattar med statsråden,
men det skjer ingenting. Det verkar som ein er handlingslamma. Så
eg er veldig skuffa over at transportkomiteen ikkje kan støtte vårt
og Venstre sitt framlegg om å gjere noko konkret med fylkesvegane.
Det må øyremerkast, og det må vere eit konkret program.
Eg tek hermed
opp framlegget vårt, framlegg nr. 1, det same som punkt 1 i dokumentforslaget.
Det er trist at vi ikkje får meir støtte, og spesielt er eg veldig
skuffa over Høgre.
Presidenten
[13:33:10 ]: Dermed har representanten Frank Edvard Sve tatt
opp det forslaget han refererte til.
Mona Fagerås (SV) [13:33:30 ] : De siste årene er det blitt
bevilget enorme summer til å bygge firefelts motorveier mens de
vanligste veiene over hele landet forfaller. I dag brukes kun hver
femte veikrone til å ta vare på de veiene vi har. Vi i SV mener
det bør være selvsagt å prioritere de veiene som er i dårlig forfatning, men
sånn er det ikke.
Veiene folk kjører
på hver dag, skriker etter vedlikehold. Det er fare for ras, spesielt
i Nord-Norge og på Vestlandet, og de norske hverdagsveiene står
og forfaller mens det bygges rådyre motorveier noen få steder i
landet. Bygging av nye veistrekninger spiser så mye av pengesekken
at det er i ferd med å ta knekken på – ta knekken på – eksisterende
veinett.
Det har gjennom
årene bygd seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep på norske
veier. Infrastruktur som er viktig i folks hverdag, for næringsliv
og arbeidsplasser over hele landet, forfaller. Vedlikehold er viktig fordi
det sikrer et framkommelig og trafikksikkert veinett. Manglende
vedlikehold av veinettet har flere negative konsekvenser. Det fører
til at ulykkesrisikoen øker og gjør at veiene oftere må stenges.
Det gjør at veier forfaller raskere. Dårlig vedlikeholdte veier
fører også til økt slitasje på veidekket, som er den største landbaserte kilden
til utslipp av mikroplast i Norge.
Det koster å vedlikeholde,
men det er mye dyrere å la være. Jo lenger man venter på vedlikehold,
desto større blir regningen. Det er tverrpolitisk enighet om at
det trengs mer penger til vedlikehold, men fortsatt er det lite
som skjer.
Så til selve saken:
Veistrekninger som finansieres med bompenger, har en innkrevingstid
på 15 år. I en del tilfeller gir dette svært høye bomtakster for
enkeltprosjekt der trafikkgrunnlaget er lavt. Dette kan være svært belastende
økonomisk for dem som kjører på denne veien, i en hverdag der de
er avhengig av å bruke bil til daglige gjøremål. Det er viktig at
disse veiene utbedres, og dermed må man også vurdere om man i prosjekter med
lavt trafikkgrunnlag skal øke nedbetalingstiden av veien.
På denne bakgrunnen
tar jeg opp det forslaget SV har sammen med Venstre.
Presidenten
[13:36:28 ]: Representanten Mona Fagerås har tatt opp det
forslaget hun refererte til.
Marte Mjøs Persen (A) [13:36:43 ] : Det er interessante debatter
i denne sal om hvilke prioriteringer man skal gjøre. Jeg er enig
i at det er viktig med handling når det gjelder de hverdagsveiene
som folk der ute i landet bruker. Vi har rasutsatte veier, både
riksveier og fylkesveier, og derfor synes jeg det er en viss overdreven
retorikk, ikke minst fra representanten Sve, på denne talerstolen
knyttet til mangel på handlekraft.
I statsbudsjettet
bruker vi 91 mrd. kr på samferdsel, mens i NTP er det 89,6 mrd. kr
for 2024 – en reell økning på 1,1 mrd. kr. Det er også penger til
både fylkesveier, rassikring og alle de viktige tingene som er tatt
opp her. Det er en betydelig satsing på dette.
Vi er også enige
om i denne sal at vi skal ha en nasjonal transportplan, som er en
plan der vi kan følge investeringene. Når regjeringen og statsråden
har varslet at det vil komme en plan knyttet til utbedring av veiene, mener
jeg det er viktig at vi skal følge dette når vi kommer til NTP.
I hvert fall kommer Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering
til å bruke tid på å følge opp dette.
Så er det interessant,
synes jeg, og vi skal ha en debatt i denne salen senere i ettermiddag
knyttet til bompenger og bruk av det, at Fremskrittspartiet er villig
til å øke nedbetalingstiden, slik at mer av pengene går til rentekostnader
istedenfor til direkte utbygging av veistrekninger.
André N. Skjelstad (V) [13:39:04 ] : Det var ikke den store
åtgaumen for det forslaget vi har fremmet. Jeg oppfattet nok ikke
helt av representanten fra Møre og Romsdal at han var med på forlenging
av nedbetalingstiden, som siste representant sa. I så fall er jeg
jo fornøyd med det, men jeg oppfattet ikke helt det.
Det er ingen tvil
om at vi har et enormt – formidabelt – etterslep på vedlikehold
på fylkesveiene. Da er det kanskje dags å tenke litt utenom boksen.
Selv satt jeg noen perioder i fylkestinget, og der brukte vi ekstra
penger fra inntektene fra kraftverket for i det hele tatt å klare å
asfaltere.
Etterslepet har
ikke blitt noe mindre rundt om i landet. Derfor er det helt nødvendig
å klare å tenke utenom de vanlige rammene. Det er det ingen tvil
om. Jeg er takknemlig for at SV er med på å støtte å se på den helt klare
urimeligheten det er for veldig mange beboere som ikke bor i sentrale
områder, og som betaler uforholdsmessig mye når det blir anlagt
bomveier, for nettopp å komme i land med bedre veier også der. Jeg
må si jeg er svært skuffet over det statsråden skriver i sitt svarbrev,
for dette er å tenke i normale baner og la byråkratiet få lov til
å leve sitt eget liv uten å evne å se det.
Jeg er mest forundret
over det som såkalt skal være distriktspartiet, og som har saksordføreren
for saken, at det ikke er mulig å se andre løsninger. Det er bare
hult når Senterpartiet prater om at de ønsker å gjøre noe ute i
distriktene. Her er det et helt konkret forslag – helt konkret.
Det kunne vært gjort enkelt, men det avvises kontant for at byråkratiet
skal få avgjøre at 15 år må være regelen uansett, også om vi bygger
bomveier ute i distriktene for å få bedre veier for næringslivet
og for beredskapen totalt.
Det er litt forunderlig
når vi vet at de fleste av fylkesveiene – som etter hvert er asfaltert,
noen er det ennå ikke – ble anlagt for 70–80 år siden og ikke er
gjort det skapte grann med. Senterpartiet sitter i regjering, får konkrete
forslag om å gjøre noe med det, og så kommer det med ren avskrift
fra byråkratiet at man altså ikke ønsker å gjøre noe. Det er det
vi har lært av dette.
Jeg er enig med
representanten Sve, selv om jeg ikke har like lang fartstid i fylkespolitikken
som han, at det må gjøres noe.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:42:22 ] : Jeg er godt kjent med
at det er et utfordrende vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene.
Det er vi godt kjent med alle sammen. Fylkeskommunen får i all hovedsak
sine midler gjennom rammetilskuddet. Staten opprettet i forbindelse
med Nasjonal transportplan 2022–2033 en øremerket tilskuddsordning
rettet mot vedlikeholdsetterslep på fylkesvei. I 2022 ble det bevilget
290 mill. kr på denne posten, i 2023 ble det foreslått 383 mill.
kr, og for 2024 foreslår vi nå 415 mill. kr til denne posten.
Som varslet i
Hurdalsplattformen vil denne regjeringen lage en helhetlig og forpliktende
plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Denne
planen og satsingen på fylkesvei vil vi komme tilbake til i forbindelse
med Nasjonal transportplan 2025–2036, som vi legger fram på vårparten.
Det er derfor naturlig å vurdere behovet for en støtteordning i
den forbindelse. Like fullt er det viktig å belyse at fylkene gjør
en god innsats for å gjøre fylkesveiene bedre. De bruker nærmere 23 mrd. kr
på å bygge nye og utbedre og vedlikeholde dagens fylkesveier. Også
framover vil det være viktig at fylkene fortsetter å prioritere
å ta vare på veiene sine.
Vi skal følge
opp Hurdalsplattformens punkt om at vi skal lage en forpliktende
plan, men det må jeg altså komme tilbake til i forbindelse med at
vi legger fram den nye nasjonale transportplanen.
Når det gjelder
bompenger, er hovedregelen, som flere har vært inne på, at det er
15 års innkrevingsperiode, med unntak av for enkelte prosjekter,
bl.a. ferjeavløsningsprosjekter, der innkrevingsperioden er satt
til 20 år. Strekkes innkrevingsperioden utover i tid, vil andelen
bompenger som går med til å dekke finanskostnader, bli svært høy.
Det er det ingen tvil om. Derfor vil forlenget innkrevingsperiode
føre til at en stor del av pengene trafikantene betaler i bompenger,
vil gå til å dekke renter, og kun en mindre andel vil gå til investeringskostnaden
i det faktiske prosjektet. I perioder med høye renter, som nå, vil
denne effekten bli ytterligere forsterket. Jeg fraråder derfor å
gå inn for en ordning med lengre nedbetalingstid, slik representantene
har foreslått.
Presidenten
[13:44:54 ]: Det blir replikkordskifte.
Frank Edvard Sve (FrP) [13:45:13 ] : I svarbrevet frå statsråden
står det at etterslepet på fylkesvegnettet er på 45 mrd.–75 mrd.
kr, men i departementet sine eigne notat står det at talet for 2023
er på 86 mrd.–93 mrd. kr. Kva er rett? Er det rett det som statsråden
har skrive i saka, eller er det rett det som står frå departementet?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:45:45 ] : Disse tallene er jo
beheftet med en god del usikkerhet, men det har nylig på oppdrag
fra oss vært gjort en ny kartlegging som grunnlag for den planen
vi skal lage for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Sammen med
fylkeskommunene har vi bedt om en oppdatering av status, og da har disse
tallene blitt oppdatert. De tallene man opererer med nå, er vel
i størrelsesordenen 95 mrd.–100 mrd. kr, hvis jeg ikke husker feil.
Så det er et ganske betydelig beløp.
Så er det selvfølgelig
sånn, for fylkesveier som for riksveier, at veiens beskaffenhet
er betydelig mye viktigere hvis det er høyt trafikktall der, altså
hvis det er høy ÅDT. Det er ikke sånn at man bare kan bruke tall
på vedlikeholdsetterslep for å si noe om at det er en betydelig innsats
som skal gjøres, men det er klart at tallet indikerer at det er
en jobb som skal gjøres.
Frank Edvard Sve (FrP) [13:46:44 ] : Statsråden snakka om at
fylka gjer ein veldig god jobb når det gjeld vedlikehald og drift
av fylkesvegane. Ja, dei gjer så godt dei kan med dei rammene dei
har. Eg har sete over 20 år i fylkestinget i Møre og Romsdal og
sit der framleis. Vi har eit etterslep på våre fylkesvegar på over
16 mrd. kr. Vi må leggje asfalt for mellom 200 mill. kr og 250 mill. kr
for at vegvedlikehaldsetterslepet skal vere status quo.
Synest statsråden
at det er eit veldig godt bidrag til Møre og Romsdal fylke når vi
får ca. 25 mill. kr–26 mill. kr for å ta igjen eit etterslep som
har blitt på heile 16 mrd. kr?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:47:23 ] : Denne regjeringen har
foreslått å styrke fylkeskommunenes økonomi. Representanten Sve
og hans parti har foreslått å kutte i fylkeskommunenes økonomi.
Da blir det mindre penger til fylkesvei.
Jeg har lyttet
til representanten Sve over tid, og det er vel ikke lenger enn ett
år siden representanten påsto at fylkeskommunen hadde så mye penger
på fond at det bare var å gå i gang med å utbedre fylkesveiene.
Det er mulig at tonen er blitt en litt annen etter at man har fått hånd
om flertallet i Møre og Romsdal fylkeskommune. Mer vet ikke jeg.
Frank Edvard Sve (FrP) [13:47:57 ] : Det er korrekt, for når
vi ser resultatet av politikken til regjeringa, går altså renter
og avdrag frå 300 mill.–400 mill. kr i Møre og Romsdal opp til 700 mill. kr,
og då treng vi verkeleg dei pengane som ligg på fond for å dekke
konsekvensane av det.
Det som er eit
faktum, er økonomien til fylkeskommunane. Eg har som sagt sete der
lenge. Det er berre for statsråden å lese budsjettet for Møre og
Romsdal, for der skriv administrasjonen at det ein realnedgang på
1 pst. i det fylkeskommunale budsjettet. Det har aldri i mine 20 år
i fylkestinget vore dårlegare rammer i Møre og Romsdal fylkesting
enn med dagens regjering. Meiner statsråden framleis at regjeringa
leverer gode budsjett til fylkeskommunane?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:48:48 ] : Nå vet representanten
utmerket godt at jeg ikke er kommunal- og distriktsminister, men
han vet også veldig godt at denne regjeringen har fremmet og fått
vedtatt forslag om å styrke fylkeskommunal økonomi ved flere anledninger.
Det er også et faktum at representanten Sves parti har foreslått
det motsatte. Det blir det ikke bedre fylkeskommunal økonomi av.
Nå beveger vi oss jo også litt på siden av det denne statsråden
egentlig skal befatte seg med.
André N. Skjelstad (V) [13:49:29 ] : Jeg måtte ta med meg svarbrevet
fra statsråden. Det er nesten så en ikke er helt sikker på hva en
hører og ikke minst leser, for det må jo finnes flere måter å legge
opp dette på. Dette er etter min mening å tenke i den boksen. En
kunne her ha lagt opp det med f.eks. samarbeid med flere for å lette
på kostnadene til bompengeprosjekt også i distriktene. Men det er
tydelig at statsråden ikke er inne på de tankene. Er det uansett
byråkratiet som skal bestemme? Eller er det mulig for en statsråd
å kunne ha noen selvstendige tanker?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:50:21 ] : Jeg kan forsikre representanten
Skjelstad om at statsråden har selvstendige tanker, men det at statsrådens
tanker ikke korresponderer med representantens, betyr ikke at byråkratiet
bestemmer. Jeg synes ikke det er noen god idé at vi skal utvide
disse nedbetalingsordningene slik at det blir dyrere i sum for bilistene,
og at vi får mindre vei for de pengene vi tar inn. Jeg synes ikke
det er en god idé.
André N. Skjelstad (V) [13:50:41 ] : Det er i hvert fall ingen
tvil om at bompengeprosjekt ute i distriktene er vesentlig dyrere
enn i sentrale strøk. Når en avviser dette så kontant, er det så
at en ønsker mer sentralisering? Jeg kan for så vidt skjønne det
ut ifra ideologien til Arbeiderpartiet, men jeg er litt forundret
over at det partiet man er i regjering med, er like enig, for dette
vil jo ha som konsekvens at det er uframkommelig på en del veier.
Det blir da ikke mulig å få til de løsningene som jeg har skissert
i representantforslaget, og som blir kontant avvist. Det er det
å legge til at det er ikke direkte overføring til veier i distriktene
i et statsbudsjett. Hadde det vært så enkelt, kunne vi prioritert
fylkesveier. Men det skjer heller ikke i regjeringen, for det er
flere ting enn veier som skal dekkes opp av fylkeskommunen. Det
vil si at etterslepet blir bare større og større – som vi ser med
dagens regjering. Er det slik?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:51:42 ] : I mine innlegg har jeg
vært veldig tydelig på at denne regjeringen erkjenner at det er
betydelige utfordringer på fylkesveiene. Vi har sågar vært dem som
har lagt til rette for at vi har fått oppdaterte tall på området.
Vi har også sagt at vi skal lage en plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet,
sammen med fylkeskommunene. Og vi har sagt at vi kommer tilbake
til det i forbindelse med Nasjonal transportplan. Det har vært kommunisert
tydelig helt fra dag én.
Når det gjelder
representantenes forslag om å forlenge innkrevingsperioden helt
generelt, er jeg ganske tydelig på at jeg ikke synes det er en god
idé å bidra til at rentekostnadene i prosjektene øker, slik at vi
rett og slett bruker mer av bilistenes penger til å betale renter
og avdrag enn til å bygge vei. Jeg synes ikke det er veien å gå
for å få til løsninger på fylkeskommunens utfordringer.
Presidenten
[13:52:33 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Frank Edvard Sve (FrP) [13:52:49 ] : Statsråden snakka om at
det er viktig å bruke pengane fornuftig på fylkesveg, og at det
då er umogleg å utsetje eller forlengje bompengetida. Det er vi
einig i, så Arbeiderpartiets representant kan ta det heilt med ro,
vi er ikkje med på å støtte forslag nr. 2.
Når det er sagt:
Den enklaste måten å bruke pengane fornuftig på, er å kutte alle
bompengane og bruke statspengar til å finansiere veg, så slepp ein
problemet med høge renter. Det trur eg hadde vore ein god idé.
Så til sjølve
saka: Statsråden veit inderleg vel at vi i vårt program vil leggje
ned fylkeskommunen – og det vil også Høgre. Midlane som ligg i vårt
alternative statsbudsjett, med kutt i budsjettet, er for å starte
prosessen med å omstille og ta ned administrasjonen, for å starte
den prosessen som vi kan gjennomføre når vi etter kvart kjem i regjering.
Det er grunnlaget der.
Etter 20 år i
fylkestinget har eg lært meg at så lenge det er eit fleirtal for
å oppretthalde det tredje forvaltningsnivået, gjer vi ein jobb så
godt vi kan for å bruke pengane fornuftig. Det trur eg faktisk alle
i Møre og Romsdal kan sjå, når vi no sit og styrer. Vi kuttar 138 mill. kr
til administrasjon og brukar pengane på meir asfalt og på billegare
ferje. Så vi brukar pengane fornuftig også når vi kjem i styret
i fylka, som vi skal vere med på å styre sjølv om vi ønskjer å leggje
dei ned. Men det er diverre eit fleirtal for å oppretthalde det
som det er no.
Det er så enkelt
som at fylkeskommunane står for ein veldig stor del av vegnettet
som vanlege folk køyrer på. I fylket mitt er altså 86 pst. av vegnettet
fylkesveg. Det betyr at alle innbyggjarane i Møre og Romsdal køyrer
på ein fylkesveg stort sett kvar einaste dag. Difor betyr det veldig
mykje at det faktisk vert teke grep rundt det. Det er slik at vi
rettar oss etter dagens regjering – som styrer økonomien til fylka,
som sørgjer for dårlegare økonomi til fylka i dag, og som gjer at
fylka har mindre pengar å rutte med. Det er altså heva over kvar
tvil, det er berre å lese framlegga frå administrasjonane. Det betyr
at vi får mindre pengar til f.eks. å vedlikehalde vegane, og at
det å ta eit grep for å løfte vedlikehaldet på ein stor del av vegnettet,
vert heilt nødvendig.
Det vert interessant
å sjå kva som kjem i Nasjonal transportplan. Statsråden har spent
bogen rimeleg stramt: Alt skal kome i Nasjonal transportplan. Det
blir interessant å sjå kva som kjem. Men ein har i alle fall lagt opp
til enorme forventningar – at det skal kome mykje til fylkesveg.
Det står igjen å sjå, det vert spennande. Eg har ikkje så veldig
stor tru når eg ser kva som har skjedd i statsbudsjettet til dagens
regjering. Samferdsel har vorte ein salderingspost for veldig mange
andre område. Det er eit faktum, og så står det igjen å sjå. Men
det er trist at fylkesveg ikkje vert prioritert høgare.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:55:59 ] (leiar i komiteen): Det
er fascinerande å høyre representanten Sve på inn- og utpust forsøke
å snakke seg vekk frå det alternative budsjettet som han sjølv stemte
for seinast i går kveld, altså Framstegspartiet sitt alternative
budsjett. Det budsjettet innebar altså eit kutt i økonomien til
fylkeskommunane på til saman 1 mrd. kr. Det betyr at dersom Framstegspartiet
i går kveld hadde fått fleirtal for sitt alternative budsjett, hadde
det vorte 1 mrd. kr mindre til fylka neste år. Til Møre og Romsdal
konkret ville det ha vorte cirka 80 mill. kr mindre. Dersom forslaget til
Framstegspartiet hadde fått fleirtal, måtte fylkespolitikarane i
Møre og Romsdal, der Frank Sve er ein del av fleirtalet i dag –
og eg går ut frå at Frank Sve der er innanfor dei rammene som ein
i dag har – ha forsøkt å bruke midlane best mogleg og kutte 80 mill. kr.
Det hadde ikkje vorte meir pengar til fylkesvegar i Møre og Romsdal
dersom Framstegspartiet hadde fått gjennomslag for sitt alternative
budsjett.
Ein har no klaga
si naud over at det er så dårleg økonomi i fylkeskommunane. Ja,
om det hadde vore nokon form for realitet i det, skulle Framstegspartiet
har styrkt økonomien til fylkeskommunane i det alternative budsjettet
sitt. I staden tek ein altså 80 mill. kr vekk frå budsjettet til
Møre og Romsdal.
Framstegspartiet
snakkar om å lage nye tilskotsordningar: I deira alternative budsjett
ligg det ikkje ei ny tilskotsordning for fylkesvegar. Dei føreslår
å plusse litt på den eksisterande tilskotsordninga, men først tek
ein altså 1 kr frå fylkeskommunane, og så gjev ein 50 øre tilbake
igjen gjennom ei tilskotsordning. Det er realitetane i den politiske
prioriteringa som Framstegspartiet står for i denne salen.
Vi treng å fokusere
på kvardagsvegane, på i større grad å ta vare på dei vegane som
vi har rundt om i heile Noreg. Vi må fokusere meir på å byggje heile
landet og vri det frå slik det var under den førre regjeringa, med fleire
samferdselsministrar frå Framstegspartiet, i samarbeid med Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre. Det var eit for stort og einsidig
fokus på dei store, dyre motorvegprosjekta, og for lite på at ein
skulle byggje heile landet. Difor er det viktig når vi no skal prioritere framover,
å ha ein forpliktande plan for å ta igjen etterslep på vedlikehald
på fylkesvegar, og det er noko av det regjeringa jobbar med.
André N. Skjelstad (V) [13:58:57 ] : Det var interessant å
høre siste innlegg fra lederen i transportkomiteen, som for kort
tid siden var distriktsminister. Det er interessant at man påpeker
andres feil og mangler uten i det hele tatt å løfte blikket selv
for å tenke: Finnes det noen alternative måter å gjøre dette på?
Jeg synes representanten
Sve pekte på noen alternativer. Han sier selv at han er imot tredje
nivå, eller mellomnivået. Jeg er selv svært tilhenger av det, for
jeg mener det handler om demokrati og utøvelsen av det. Vi vet alle
at det ikke er noen direktebevilgning til fylkesveier, det går inn
til fylkeskommunene. Det er det som er forunderlig med representanten
Gjelsvik: Han ser ikke noen vei for hvordan man kan tenke alternativt,
for etterslepet er så formidabelt.
Vi er i en ny
situasjon når det gjelder beredskap. I forrige periode gjorde vi
vedtak om næringsveiene, noe som var en nyvinning i så måte. Men
etterslepet – og det skal statsråden ha, at han har fått avdekket
hvor mye det er – er mer enn vi noensinne har trodd. Det er jo ikke
så rart, for de fleste veiene har en beskaffenhet som viser at de
er anlagt for 70–80 år siden og knapt gjort vedlikehold på.
Det er klart at
de er for smale, med kurvaturer og det som er, men det verste er
at kjørebanene rett og slett er utslitte. Når en da heller ikke
ønsker å se mulighetene og tenke utenfor boksen, og statsråden påpeker
at dette blir dyrere: Det blir jo ikke anlagt noen løsninger med bomveier
ute i distriktene på den måten som statsråden tenker på. Per i dag
er jo det de dyreste bomveiene uansett fordi ÅDT-en er såpass liten
da det er såpass få bilister. Det er klart at dette er klart sentraliserende.
Det er da forunderlig
at representanten Gjelsvik ikke nevner det og snakker om sentralisering
på andre måter. Det er klart at dette er sentraliserende. Når vi
ikke har den infrastrukturen også i distriktene, ikke minst for å
drive næringsvirksomhet, vil dette bli flyttet fordi det ikke er
av en sånn standard at det går an. Det sliter ut utstyr, og det
blir selvfølgelig en ekstra økonomisk belastning for dem som bor
der.
Dette er forunderlig,
og det er forunderlig at en da bare påpeker feil og mangler ved
andres forslag uten å ha noen løsninger selv – og det ser jeg verken
fra statsråden eller fra representanter fra Senterpartiet.
Ingrid Fiskaa hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten
[14:01:42 ]: Representanten Frank Edvard Sve har hatt ordet
to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa
til 1 minutt.
Frank Edvard Sve (FrP) [14:01:54 ] : Det går fint på 1 minutt.
Det er ein realitet at Framstegspartiet i regjering med Høgre hadde
auka rammer til fylka på 2, 3, 4, 5 pst., og det kontra 1 pst. nedgang
i dag. Eg trur leiaren i transportkomiteen godt klarer å rekne seg
fram til kva det vil bety i praksis.
Det er ein fordel
når ein er leiar i transportkomiteen og tidlegare statsråd, at ein
set seg inn i budsjettet til andre parti. Det er éin ting å snakke
om kva som skjer i kommunalbudsjettet når det gjeld fylkeskommunen, men
i transportbudsjettet har vi fremja forslag om 500 mill. kr øyremerkte
til å styrkje vedlikehaldet til fylkesvegane. Vi har øyremerkt til
rassikring, vi har øyremerkt til gang- og sykkelveg, på til saman
400 mill. kr, i tillegg til kantoppmerking og ei rekkje andre tiltak.
Eg trur ein skal gå ganske stille i dørene i Senterpartiet, som er
eit såkalla distriktsparti, når en skuldar på andre for å ikkje
satse på samferdsel i distrikta.
Ivar B. Prestbakmo (Sp) [14:03:06 ] : Dette har for så vidt
vært en interessant debatt å følge. Det kanskje mest interessante
– selv om det ikke er spesielt interessant – er forslaget om å øke
nedbetalingstiden for bompengeprosjekter, som det i realiteten er.
Dette er et forslag som, i tillegg til at det er særdeles uklokt,
egentlig bare flytter penger til finansinstitusjoner og gjør alt
annet enn å redusere etterslepet på fylkesveiene. Så i den grad man
tror at man har tenkt utenfor boksen, må jeg bare si at man dessverre
har havnet i et fingerbøl.
Realiteten er
at etterslepet på fylkesveiene, som denne regjeringen tar på alvor,
og som det vil komme en forpliktende plan for – i samhandling med
fylkeskommunene – har vært et tema relativt lenge.
Jeg har registrert
at det er opptil flere representanter som har gjort et poeng av
sin egen fartstid i fylkestinget. Det kan undertegnede også gjøre.
Jeg har sittet 25 år i fylkespolitikken, derav seks år som fylkesråd
for samferdsel, bl.a. under den regjeringen som et par av representantene
i denne salen og i denne debatten også var en del av. For å si det
sånn: Det var ikke akkurat fylkesveiene som var høyest prioritert.
Etterslepet ble ikke redusert under den forrige regjeringen; det
økte tvert imot. Denne regjeringen tar det på alvor, og da bruker
man ikke tid på forslag som i beste fall betyr at man hopper ned
i et fingerbøl i stedet for å tenke utenfor boksen.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:04:55 ] : Det er særs viktig og
interessant å lese dei alternative budsjetta til dei ulike partia,
og eg trur eg var ganske tydeleg i mitt førre innlegg på at det
ligg ei påplussing hos Framstegspartiet til tilskotsposten til fylkesvegar
som ligg under Samferdselsdepartementet. Men det vert langt overgått
av det kuttet i økonomien til fylkeskommunane som ein gjer. Representanten
Sve kan, i staden for å riste på hovudet, nikke, for det er altså
snakk om ei påplussing på 500 mill. kr til tilskotsordninga under
Samferdselsdepartementet, mens det er eit kutt på 1 mrd. kr i økonomien
til fylka med forslaget frå Framstegspartiet.
Når det gjeld
kva Senterpartiet og Arbeidarpartiet står for, står vi for akkurat
det same i posisjon som vi har gjort i opposisjon. I opposisjon
føreslo Senterpartiet og Arbeidarpartiet meir pengar til fylka samanlikna
med det Framstegspartiet var villig til å prioritere. I posisjon føreslår
vi meir pengar til fylka enn det Framstegspartiet er villig til
å prioritere. Det er ei tydeleg og klar linje i dette.
Til Venstre-representanten
Skjelstad: Ja, vi har òg sett budsjettforslaget til Venstre og korleis
ein prioriterer der. Det som Venstre gjer, er at dei har ein kraftig
avgiftsauke på bensin og diesel, altså drivstoff. Ein ting er at det
rammar privatpersonar og næringsdrivande, men det står òg klart
i deira alternative budsjett at dei heller ikkje skal kompensere
fylka for dei auka kostnadane ein påfører dei med dei auka avgiftene.
Det betyr at det vert mindre pengar igjen til fylka til å drive
andre tilbod, f.eks. prioritering av fylkesvegar. I tillegg har
Venstre i sitt alternative budsjett eit kraftig kutt når det gjeld
gratis ferjer og ferjeprisar.
Så regjeringspartia
står støtt i det budsjettet som vart vedteke i denne salen i går,
med støtte frå SV, og den prioriteringa vi har funne rom for innanfor
budsjettet i dag, både knytt til økonomien til fylka og knytt til
samferdselsbudsjettet – eit samferdselsbudsjett som har auka kraftig
frå saldert budsjett i fjor til saldert budsjett i år, og som no
er på godt over 90 mrd. kr. Vi har aldri før hatt eit så stort samferdselsbudsjett.
Men vi skal vidare når det gjeld å prioritere fylkesvegane. Det
er så viktig i dagleglivet til folk. Det er viktig å ha ein forpliktande plan
for å ta igjen vedlikehaldsetterslepet, slik vi har lovd i Hurdalsplattforma.
Det vil vi følgje opp når vi no skal jobbe med Nasjonal transportplan.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [14:07:49 ] : Det er sjelden jeg
blir kalt «sentralist», men det har jeg altså blitt. Jeg er vel
noe helt annet enn en sentralist. Jeg er veldig opptatt av at vi
skal ha gode kår i distriktene, og at det skal komme penger også
dit. Vi skal vri bruken av penger til distriktene. Det prøver vi
på, og det kommer forslag som kommer til å bli bra også for fylkesveiene.
Jeg vil takke
for debatten. Jeg synes det har vært en veldig fin debatt. Vi har
fått fram skillelinjene veldig klart. Det gjenstår å se hva som
kommer i budsjettet, men jeg håper det blir bra.
Presidenten
[14:08:47 ]: Representanten André N. Skjelstad har hatt ordet
to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa
til 1 minutt.
André N. Skjelstad (V) [14:08:52 ] : Jeg har ikke sittet i
fylkestinget i 25 år, jeg har bare to perioder, men jeg lurer jo
på hva slags fingerbøl representanten Prestbakmo har vært i, som
ikke har fått med seg at det faktisk må noe handling til for det
vi skal gjøre. Jeg klarer ikke å se at vi har tenkt utenfor boksen,
i hvert fall ikke flertallet, fordi vi tar vekk noe av tilskuddet
til gratis ferje. Dette har jo ikke fungert. Mye av næringstransporten har
faktisk måttet stå over fordi det har blitt så populært, spesielt
for dem som ikke bor der, og som har hytter. Er det dem som skal
nyte godt av det? Jeg trodde det var næringstransporten. Representanten
Gjelsvik har tydeligvis en annen mening.
Når det gjelder
det representanten Adelsten Iversen sier: Ja, dette er sentraliserende
politikk, når vi ikke tør å prioritere sånn som vi har lagt opp
til. Man må faktisk tørre å gjøre det. Man tilfører jo en ramme
til fylkeskommunen. Da er vi faktisk nødt til å tørre å tenke annerledes.
Vi er nødt til å tenke annerledes rundt fylkesveiene framover.
Morten Stordalen (FrP) [14:10:13 ] : Jeg forstår at det faller
regjeringspartiene, og særlig Senterpartiet, tungt for brystet at
Fremskrittspartiet øremerker og vil ha handling når det gjelder
å bevilge penger til fylkesveier. Sigbjørn Gjelsvik prøvde å tolke
Fremskrittspartiets budsjett. Ja, det er i motsetning til regjeringspartiene,
som viser til Hurdalsplattformen. Jeg vil bare minne om at den sittende
regjeringen har fremmet et budsjett for 2022, et revidert for 2022,
et budsjett for 2023, et revidert for 2023, et budsjett for 2024
og fortsatt snakker om NTP. Det er ikke kommet én eneste krone til
satsing som viser det man sa i Hurdalsplattformen og sa i presentasjonen,
og som alle har ventet på i disse årene. Antallet trafikkulykker
øker, både forrige sommer, som var et kriseår for veitrafikk i Norge
når det gjaldt hardt skadde og drepte i veitrafikken, og i inneværende
år. Og fortsatt snakker man om Nasjonal transportplan og om å komme
tilbake til dette da.
Fremskrittspartiet
er utålmodig. Derfor øremerker vi og gjør noe med det – handling.
Jeg har respekt for at regjeringspartiet har sagt – og det er også
et valg å ta – at det nå er fylkesveienes tur, hverdagsveiene. Ja,
det er bra, det er ikke noe galt i det. Men vi venter utålmodig.
Da er det veldig spesielt å ha en så dårlig sak og å komme her og
kritisere Fremskrittspartiet, som faktisk øremerker penger i budsjettet
sitt og setter av noe som virkelig monner. Vi vil ha det på plass.
Jeg vil også minne
om at det var Fremskrittspartiet, også i regjering, som sammen med
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre satte i gang en pott for
å begynne å snakke om de ulykkesutsatte veiene, snakke om næringsveiene
og begynne å gjøre noe konkret – ikke bare snakke om planen, men
faktisk bevilge penger og sette i gang.
Ivar B. Prestbakmo (Sp) [14:12:17 ] : Det er en fryd å diskutere
hva som skal til for å skape vekst og utvikling i Distrikts-Norge.
Det er ikke noe problem for Senterpartiet å gjøre akkurat det, hvis
noen skulle tro det.
For å bruke et
eksempel på betydningen av gratis ferje: Arnøya er et av de mest
produktive øysamfunnene i Norge på sjømatsiden. Dit ble det gratis
ferje i august 2022. En kan spørre hvem som helst av dem som bor
på Arnøya i Skjervøy, om det betyr noe at ferjen ble gratis. Det
betyr noe for Arnøy Laks. Det betyr noe for Arnøybruket. Det betyr
noe for innbyggerne som bor på Arnøya, som dagpendler inn til Skjervøy
på jobb og andre veien. Det er åpenbart at dette betyr noe for lokalsamfunn,
innbyggere og næringsliv. Å mene noe annet betyr faktisk at man
ikke tar distriktene på alvor, at man ikke tar de ytterste øyene
på alvor, at man ikke bryr seg om at det faktisk skal være likeverdige
betingelser for å drive næring og å bo i den type samfunn som dette
landet blir rikt av.
Å legge fram en
forpliktende plan, som denne regjeringen kommer til å gjøre i forbindelse
med NTP, er faktisk å tenke utenfor boksen. Vi hadde åtte år med
en regjering av ulike sammensetninger, pluss/minus utenfor Høyre,
men i løpet av de åtte årene var den regjeringen meget godt kjent
med utfordringene på fylkesveiene. Det var x antall møter og krav
fra fylkeskommuner i det ganske land og KS om at staten måtte ta
et større ansvar for fylkesveiene. Det skjedde ikke under forrige
regjering. Det skjer nå med denne regjeringen, når vi skal få på
plass en forpliktende plan. Det betyr å tenke langsiktig. Det er
ganske mange titalls milliarder som skal genereres for over tid
å klare å løse etterslepsutfordringen i dette landet på fylkesveiene.
Det betyr at man ikke løser det med enkeltstående vedtak og med
enkeltstående forsøk på å prioritere. Det betyr å tenke langsiktig,
det betyr å tenke helhetlig, og det betyr å tenke prioritering. Det
kommer denne regjeringen til å gjøre når den forpliktende planen
kommer.
Det er å ta Distrikts-Norge
på alvor, det er å ta øysamfunnene på alvor, det er å ta fylkeskommunene
på alvor – nemlig å tenke langsiktig og prioritere langsiktig, ikke
komme med enkeltstående forslag og presentere det som å tenke utenfor
boksen, når man da vitterlig faktisk havner ned i et fingerbøl.
Presidenten
[14:14:55 ]: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har hatt ordet
to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa
til 1 minutt.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:15:09 ] : Først til representanten
Skjelstad: Eg har ikkje registrert noko rop frå kysten om at ein
skal gjeninnføre betaling av ferje frå næringslivet, frå privatpersonar,
frå pendlarar eller andre som er avhengige av ferje kvar einaste
dag langs den langstrakte kysten vi har.
Hadde det no vore
slik at Venstre hadde føreslått å bruke dei pengane som ein då skal
ta inn i nye billettinntekter på ferje, til å styrkje fylka, hadde
det vore éin ting, men dei gjer jo ikkje det. Ein innfører betaling
på ferjer, og så kutter ein jammen handlingsrommet til fylka i tillegg.
Til representanten
Stordalen: Dei som prioriterer fylkesvegar, er ikkje Framstegspartiet
– det er fylkeskommunane som prioriterer fylkesvegar, med ca. 23 mrd. kr.
Det Framstegspartiet kjem med, er altså ein halv milliard kroner
i tillegg. Men korleis skal ein finansiere det? Jo, ved kutt på
1 mrd. kr til dei som sit med ansvaret for fylkesvegane, nemleg
fylkeskommunane. Det vert ikkje meir fylkesvegar av det, det vert
mindre.
Liv Kari Eskeland (H) [14:16:27 ] : Eg måtte ta ordet når representanten
Prestbakmo står her på talarstolen og seier at det ikkje skjedde
nokon ting i dei åtte åra som Solberg-regjeringa sat. Altså: Det
vart i inneverande nasjonale transportplan for 2022–2033 faktisk
oppretta ei ny øyremerka tilskotsordning retta mot det etterslepet
som me opplever på fylkesvegane. Denne tilskotsordninga kom i tillegg
til det fylkeskommunane får gjennom det ordinære inntektssystemet.
Det vert fordelt til fylkeskommunane med utgangspunkt i vedlikehaldsetterslepet
i det aktuelle fylket. Så det å stå her og seia at det ikkje skjedde
nokon ting, er med respekt å melda rett og slett løgn.
Me har fått gratis
ferje, ja, til enkelte av våre øykommunar. Det eg høyrer, er at
det no har vorte auka trafikk. Det har vorte større press på ferjene.
Dei personane som bur på øyane, kjem ikkje med, laksen kjem ikkje
fram. Me er nøydde til å auka talet på ferjeavgangar om me skal
ha moglegheit til å gjera dette til eit attraktivt tilbod. Eg må
difor seia at når det gjeld den gratisferja, er det òg ei bakside
som regjeringa bør kika litt på.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [14:18:20 ] : Jeg blir fortsatt
framstilt som en sentralist, og det kan jeg jo ikke ha på meg.
Jeg bor på en
slik øy som får gratis ferje, og det vi opplever, er at det er blitt
økt trykk for å komme til øya. Det var jo det vi ønsket. Vi ønsket
at folk skulle kunne reise til og fra og ha råd til å gjøre det.
Det har vi fått til.
Næringslivet har
fått enormt mye bedre vilkår. Det er mye billigere for dem å få
fraktet fisk, eller hva det måtte være, til og fra øya. Det vi trenger
nå, er at man ser på hvordan vi skal få økt tilbudet, få det bedre.
Det er bare artig, det er det vi ønsker oss. Alternativet er at
det dør ut, og det ønsker vi ikke. Det er kanskje noen som ønsker
at det skal dø ut, men det gjør i hvert fall ikke jeg.
Det er troverdig
det vi holder på med, det må jeg virkelig si. Det er litt rart når
jeg tenker på forslaget vi skulle diskutere her. Det er ikke dette,
men det er blitt det vi gjør nå. Jeg har bare lyst til å si at Fremskrittspartiet
har sittet med all makt i denne salen, med statsråd osv. Hvorfor
ble det ikke gjort mer da? Jeg ventet i hvert fall da på at det
skulle skje store ting, men det gjorde det ikke. Nå har vi klart
å vri det om, eller vi holder på å vri om, fra en satsing som var
ganske konsentrert om noen få områder, til at vi nå ser på hele
landet. Vi ønsker å satse på hele landet.
Jeg synes dette
har vært en bra diskusjon. Jeg regner med at jeg er siste taler,
så da kan jeg si takk for debatten.
Presidenten
[14:20:22 ]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se voteringskapittel