Stortinget - Møte tirsdag den 19. desember 2023

Dato: 19.12.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 153 S (2023–2024), jf. Dokument 8:201 S (2022–2023))

Innhold

Sak nr. 6 [13:19:56]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Hege Bae Nyholt og Tobias Drevland Lund om en opptrappingsplan for barnetrygden (Innst. 153 S (2023–2024), jf. Dokument 8:201 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

Debatten deles i to, slik at man først behandler budsjettkapitlene under Kultur- og likestillingsdepartementet, rammeområde 3, og deretter budsjettkapitlene under Barne- og familiedepartementet, rammeområde 2.

Taletiden vil bli fordelt slik i hver del av debatten:

Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Fremskrittspartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Rødt 5 minutter, Venstre 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter og Kristelig Folkeparti 5 minutter.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – i hver del av debatten bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalsperson og inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa.

De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

Grunde Almeland (V) [] (komiteens leder): Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid både i året som er gått, og selvsagt i saken her i dag.

Det er på mange måter et godt år å være kulturpolitiker i. Vi har mye å være stolt over, alt fra en nobelprisvinner i litteratur til utrolig mange kulturarbeidere som har vist fram at det virkelig er liv i Kultur-Norge, etter flere tunge år der man bl.a. har måttet stenge ned og hatt for lite aktivitet.

Samtidig er det for veldig mange i kultursektoren fortsatt ganske trange kår. Mange i kultursektoren er tydelige overfor komiteen om at det trengs gode tiltak for å sørge for at vi fortsetter den gode stimen norsk kulturliv er inne i, og at det i framtiden fortsatt er mulig for norske kulturarbeidere og forfattere å vinne nobelpriser og mange andre priser.

Budsjettet vi skal diskutere i dag, har jeg som venstrerepresentant noen spørsmål til, for kultursektoren har et stort potensial for utvikling som regjeringen ikke makter å gripe fatt i. Det virker ikke som regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2024 tar inn over seg det faktum at det å satse på utvikling av kulturell og kreativ næring kan styrke og berike hele det norske kulturlivet.

Vi har i dag et ubrukt mulighetsrom når det gjelder å styrke eksporten av norsk kultur for å nå nye markeder. Mulighetene for vekst og verdiskaping er stor, men Norge ligger i dag bak andre sammenlignbare land, som Sverige. Norge bør ha som ambisjon å ta en større del av det globale markedet for kreativ næring. For å få til dette må vi styrke vår innsats og sikre bedre tilrettelegging for vekst i næringen.

Jeg må si jeg savner en mer ambisiøs satsingsvilje i regjeringens forslag til kulturbudsjett. Det er nødvendig å styrke organisasjoner som arbeider for å legge til rette for internasjonal aktivitet og gjennombrudd gjennom prosjekter som er tilpasset de forskjellige bransjenes behov. Eksempelvis har organisasjoner tilknyttet nettverket Norwegian Arts Abroad en struktur som gjør dem til et effektivt virkemiddel for å tilrettelegge for å realisere den internasjonale satsingen.

Venstre foreslår i sitt alternative budsjett å styrke en rekke ordninger som legger til rette for profilering av Norge i utlandet. For å markere at det trengs en egen satsing på internasjonalisering og eksport, foreslår vi at det opprettes en egen post hvor de reelle tilskuddsmottakerne er flyttet over og styrket med friske midler.

I Venstre er vi overbevist om at økt forståelse for og satsing på kreativ næring og kulturen vår vil kunne gi oss et nyskapende og bærekraftig kulturliv. Vi mener også at det ligger stor kunstnerisk verdi i økt kultureksport, fordi det vil gi norske kulturaktører muligheten til både å gi og hente internasjonale impulser. Når det er vanskelige tider for kultursektoren, er nettopp det å finne flere bein å stå på veldig viktig.

Det siste året har vi sett store omstillingsprosesser i virksomheter som leverer på viktige kultur- og samfunnsoppdrag fra det offentlige. Store kulturinstitusjoner som Nationaltheatret, Kode, Kilden teater og konserthus og Operaen i Bjørvika varsler om eller står midt i utfordrende omstillings- og nedbemanningsprosesser. Arbeidsgiverforeningen Spekter gjennomførte i september i år en undersøkelse som avdekket at mange av deres medlemmer innenfor kultursektoren står i en krevende økonomisk situasjon. Over halvparten sier det kan bli aktuelt å nedbemanne i året som kommer.

Det som gjør situasjonen enda mer alvorlig, er at 52 pst. sier de må holde ledige stillinger ubesatt. I tillegg sier 75 pst. at de må redusere bruken av frilansere og vikarer. Det betyr at det blir færre tilgjengelige oppdrag for dem som arbeider som profesjonelle utøvende kunstnere i dag.

Selv om kulturlivet sliter over hele fjøla, er det de nye og mindre etablerte aktørene som sliter aller mest. Det er en ærlig sak at regjeringen er uttalte motstandere av gaveforsterkningsordningen, men når de fjerner en ordning som har betydd så mye for veldig mange små og mellomstore kulturaktører som er svært sårbare for bortfall av også denne typen inntekter, hjelper det fint lite å snakke varmt om at regionale kulturfond vil komme på plass en eller annen uviss gang i framtiden.

Det er fortsatt mange utfordringer jeg håper kulturministeren tar på alvor – om ikke i dette budsjettet, så i hvert fall i året som kommer.

Jeg tar opp forslagene Venstre har sammen med andre, og forslaget Venstre alene står bak.

Presidenten []: Representanten Grunde Almeland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg vil faktisk starte med å gi Venstre ros for sitt kulturbudsjett. Venstre er jo en ensom svale på høyresiden og har påplussinger og satsinger på sitt kulturbudsjett. Jeg synes at det er en del bra, ganske mye bra faktisk, i Venstres alternative budsjett, men jeg har etter mange år her på Stortinget lært meg å lese alle detaljene – det med liten skrift i budsjettene. I Venstres budsjett ligger også djevelen i detaljene, for Venstre fortsetter sine ABE-kutt, som nå er oppe i 2 mrd. kr bare for neste år. Det er rart at en fortsetter med dette for kultursektoren når man vet hvordan det treffer, når det treffer institusjonene spesielt, som Venstre trakk bra fram i innlegget sitt, som er hjørnesteinen i norsk kulturliv. Jeg merker meg at når Venstre gjør sine ABE-kutt, skjermer de både helsesektoren og kriminalomsorgen. Når vi hører representantens innlegg, bruker han veldig store ord om behovet for satsing på kultur. Hvorfor er det da slik at Venstre ikke skjermer kulturen for sine ABE-kutt?

Grunde Almeland (V) []: Venstre har hatt ABE-kuttet inn i alle sine budsjetter og vist at vi klarer å sørge for å prioritere mer midler til kultursektoren også totalt sett. Det kommer vi også til å gjøre hvis vi igjen får overta kontorene i Kulturdepartementet.

Det er litt spesielt med kritikken som kommer, for det er riktig at regjeringspartiene har fjernet selve ABE-kuttet, men de innfører nye typer liknende kutt, som de kanskje maskerer på en litt annen måte. Et eksempel på det er det ganske store nedtrekket de tok på reiserelaterte utgifter i et budsjett, eller når de underkompenserer for prisveksten til samtlige kulturaktører i sine budsjetter. Veldig mange av kulturaktørene reagerer nettopp på at den prisveksten og kompensasjonen som er lagt inn, ikke tilsvarer de beregningene som regjeringen selv går ut med og sier at de forventer for 2024. Så her tror jeg representanten også må feie litt for egen dør.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg feier mer enn gjerne.

Jeg mener det er veldig rart å blande sammen en teknisk beregning fra Finansdepartementet om prisvekst neste år med det Venstre og slik sett resten av høyresiden gjør, for det er politisk villet kutt. Og jeg synes det er interessant at Venstre i sitt innlegg var veldig opptatt av og bekymret for den omstillingen og nedbemanningen som Operaen, Nationaltheatret, Det Norske Teatret og andre små og store teater, museum og orkestre rundt omkring i landet nå står i. Det representanten glemte å si i innlegget, er at de nå sliter fordi det var åtte år med ABE-kutt. De nedbemanningene man nå ser, er i veldig stor grad arven etter de ABE-kuttene som Venstre hadde i regjering. Blir ikke representanten for Venstre mer bekymret når han ser konsekvensene ABE-kuttene har hatt for de institusjonene nå, når man da likevel velger å fortsette med dem?

Grunde Almeland (V) []: De totale tallene betyr faktisk noe. Det at det totale nedtrekket for kulturinstitusjonene blir større, betyr noe. Det gjør situasjonen vanskeligere for dem. At Venstre har vært med på et ABE-kutt og også har det inne i budsjettet, er vi helt klare på. Det har vi vært ærlige på. Men vi har en rekke andre ordninger som også tilfører nye, friske midler til de samme aktørene. Et eksempel på det er gaveforsterkningsordningen. De aktørene som representanten nå snakker om, er veldig tydelige på at bortfall av den er en av de store og kraftige årsakene til at de har problemer med å besette stillinger som de gjerne skulle ha besatt, eller til å kunne gjøre de satsingene de ønsker i de kommende årene. Den totale rammen betyr noe. De nedtrekkene som regjeringspartiene gjorde på reiseutgifter, som ikke var reelt målt, bidrar også til den vanskelige situasjonen som de står i.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg merker meg at representanten ikke svarer på det som er mitt spørsmål, for mitt spørsmål handler om bekymringen som Venstres alternative budsjett ville gitt hvis en hadde vedtatt det, for en fortsetter jo med reelle kutt. Når det gjelder de tekniske beregningene som har vært kritisert, har regjeringa vist at hvis de beregningene ikke stemmer, vil en rette opp i det. Gaveforsterkningen som det vises til, er sånn sett spillemidler. Det Venstre gjør – virker det som på svaret – er å ta inn med ostehøvelkutt massevis av penger som en deler ut litt som småpenger her og der og forventer at kulturlivet skal bli glad, men samtidig driver en med ganske tydelige og markerte kutt rettet mot institusjonene – og de treffer og rammer veldig hardt. Så jeg vil til slutt spørre igjen: Blir en ikke bekymret når en ser konsekvensene og vet hvilke konsekvenser et sånt ABE-kutt på nesten 2 mrd. kr ville fått for disse institusjonene?

Grunde Almeland (V) []: De totaltallene som representanten her kommer med, må korrigeres. Det totale ABE-kuttet er et annet tall enn det som rammer kultursektoren, de rammene vi her snakker om totalt. Jeg er bekymret når kulturaktørene der ute sier at de ikke får budsjettene sine til å gå opp. Det er nettopp derfor jeg svarer representanten med å si at det handler om den totale måten man budsjetterer på. Venstre er åpen og ærlig om det politiske ABE-kuttet vi tar, men vi sier også at vi sørger for å føre mer penger inn på kulturbudsjettet totalt sett. Så kulturlivet i Norge kommer bedre ut med de ordningene som Venstre legger fram, enn det som er regjeringens alternativ. Det jeg kritiserte, var at når representanten står her og stiller spørsmål ved ABE-kuttet, glemmer han helt alle de ganske maskerte og skjulte kuttene han foreslår i sitt eget budsjett.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Verden er mer urolig enn på lenge. I flere land ser vi at antidemokratiske bevegelser får rotfeste og makt, det er krig i Ukraina – i vårt eget nabolag – Midtøsten er i full fyr, og grusomhetene i Gaza bare fortsetter. Samtidig ser vi økende forskjeller, der dyrtid, høye renter og stigende priser får hver og en av oss til å kjenne på om vi har råd, og hva vi skal prioritere. Kort sagt så stormer det.

Når det stormer i verden, er det viktigere enn noen gang at vi har tro på å dempe konflikt, at vi prøver å forstå hverandre i stedet for å gå i hver vår skyttergrav. Skal vi få til det, trenger vi kulturen, for her kommer kulturen inn – i hovedrollen. I stormen søker vi mot det som binder oss sammen, alt det vi har til felles. Derfor trenger vi ikke mindre, men mer kultur nå i krisetider – mer kultur som binder folk sammen og fyller livet vårt med innhold, og som gir fellesskap og møteplasser som bare blir viktigere og viktigere.

Derfor er jeg ekstremt stolt av det ambisiøse kulturbudsjettet denne regjeringa har lagt fram. Se bare på satsingen mot barn og unge. Mange unge lever store deler av livet sitt på digitale flater. De overøses med reklame og informasjon. De leser stadig mindre og bruker stadig mer tid på sosiale medier. Det trengs en helhetlig politikk for å møte dette.

Derfor er det så ekstremt viktig at vi nå sikrer at fritidsaktivitetene ikke blir dyrere, men at det blir mer til fritidskasser og idrettens innsats for å holde prisene nede. Vi innfrir på full momskompensasjon også i år, og ordningen er økt med 750 mill. kr siden vi tok over. Derfor er det også viktig at vi øker innkjøpsordningen for skolebibliotekene, sånn at enda flere får tilgang til bøker. Derfor er det så viktig at det skapes og finnes kunst og kultur i hele landet.

Kulturpolitikken er viktigere enn noensinne. Jeg må si jeg er glad for at det er nettopp Arbeiderpartiet som styrer. For når lesertallene går ned og Pisa-tallene viser at barna blir dårligere til å lese, er ikke løsningen dyrere bøker, som Høyre foreslår gjennom å legge moms på bøker. Og når flere kulturinstitusjoner melder om at de må nedbemanne etter flere år med ABE-kutt fra høyresiden, er ikke løsningen å fortsette med enorme milliardkutt som svekker kulturlivet ytterligere, som både Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti foreslår i sine alternative budsjetter.

Derfor er jeg glad for at dette budsjettet prioriterer kulturlivet over hele landet. Det er f.eks. 50 mill. kr mer til lokale kulturtiltak i hele landet. Jeg vil spesielt trekke fram prosjektmidler til nytt teater og museum i Stavanger. Vi styrker også kulturfondet og får endelig opprettet den lenge etterlengtede ordningen for scenekunstkompanier. Vi setter av mer penger til en regional filmsatsing fordi vi vil at det skal skapes mer innhold og flere gode historier rundt omkring i hele landet.

Dette er også et budsjett som styrker kunstnerøkonomien. Det blir flere stipender og mer til kulturfondet. Vi styrker kultureksportsatsingen under Utenriksdepartementet, og til våren skal Stortinget behandle regjeringas stortingsmelding om kunstnerkår, der dette er hovedtema.

Det er mer på trappene. Regjeringa har akkurat lansert en ny dataspillstrategi, en ny kulturlov er rett rundt hjørnet, og utviklingen av regionale kulturfond holder på for fullt. Dette er ikke en regjering som ligger på latsiden, og det er nettopp fordi kulturpolitikken nå er viktigere enn noensinne.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Turid Kristensen (H) []: Representanten Tvedt Solberg tok opp i sitt innlegg dette med at vi er i en dyrtid – alt blir dyrere, og det er urolige tider – og viktigheten av kultur, idrett og andre fritidsaktiviteter.

Representanten pekte også på at vi må sikre at fritidsaktivitetene ikke blir dyrere, og jeg regner med at representanten også er enig i at vi må gjøre det vi kan for støtteordninger, som han også pekte på. I budsjettforliket med SV har man klart å øke det noe. Samtidig har jeg tidligere utfordret både regjeringen og representanter fra regjeringspartiene på hvordan man kan frigjøre mer midler hos Norsk Tipping, som kan gå til nettopp gode tilskuddsordninger osv.

Hva tenker representanten om muligheten for å frigjøre mer midler gjennom å kutte i administrasjon og andre utgifter hos Norsk Tipping?

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Takk for spørsmålet – først og fremst fordi det understreker viktigheten av Norsk Tipping. Dessverre er ikke alle partiene i denne sal engang enig i enerettsmodellen og at vi skal ha Norsk Tipping, og sånn sett ha det overskuddet som vi politikere synes det er spennende og viktig å omfordele.

Jeg synes regjeringa vår har tatt viktige skritt i riktig retning av å klare å omfordele mer, som representanten fra Høyre etterspør. Det gjorde vi i spillemiddelfordelingen i vår, og vi gjør det i saldert budsjett nå, der en ikke bare bruker spillemidlene, men også av – hva skal jeg si – regjeringas egne penger. En har også viktige ordninger på både kulturministerens budsjett og barne- og familieministerens budsjett til fritidskassene.

Her mener jeg vi gjør mye, og vi gjør de riktige tingene. Samtidig må en gjøre dette sammen med idretten, sammen med frivilligheten, kulturfrivilligheten. Det er til syvende og sist der kontingentene og sånt bestemmes. Vi kan ikke bevilge oss ut av det.

Turid Kristensen (H) []: Jeg er enig i at Norsk Tipping er viktig og skal ikke si imot representanten på det, men da vi tok opp dette i fjor, ble vi møtt med at dette måtte Norsk Tipping og Lotteri- og stiftelsestilsynet avgjøre, og så gjorde man ikke noe mer.

I ettertid har nettopp Lotteri- og stiftelsestilsynet pålagt Norsk Tipping et ganske stort kutt i direkte reklame- og markedsføringskostnader. Vi mener det også er rom for å kutte i profilering og konsulenter og har identifisert at det bør kunne kuttes så mye som 150 mill. kr. Det vil nettopp kunne styrke de satsingene som også representanten mener er viktige. Jeg mener at dette ikke går ut over Norsk Tipping. Det går ikke ut over enerettsmodellen, men det handler om å bruke mindre på byråkrati, reklame og konsulenter. Ville det ikke da vært en god idé å frigjøre 150 mill. kr, som kunne gått til tilskuddsordninger og utstyr til funksjonshemmede osv.?

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg tror representanten fra Høyre er klar over at dette er en del av et større og mer sammensatt system. Det var jo ikke en problemstilling Høyre tok særlig tak i da en satt i regjering og hadde anledning til å gjøre noe med det, men nå bruker en det som en anledning til å markere seg litt.

Jeg må også si jeg synes det er riktig at Norsk Tipping har et budsjett der de driver med profilering for å gjøre enerettsmodellen og det viktige og gode arbeidet de gjør, mer kjent. Det vises til og med til at en har klart å gjøre justeringer innenfor det sånn sett sammensatte, viktige systemet, som også har sine politiske føringer. Det er rekordmye penger som hvert år fordeles til gode formål, som også jeg synes er viktig og selvfølgelig skulle ønske det ble mer av, men jeg har stor tiltro til Norsk Tipping og det systemet.

Silje Hjemdal (FrP) []: Vi får utfordre på noe vi i utgangspunktet er enige om, men som man stemmer ned i dag likevel. Det er rett og slett en forbedring av filminsentivordningen. Det er veldig mange i bransjen som nå er bekymret fordi budsjettforslaget fra regjeringen ikke er tilstrekkelig for å gi det løftet insentivordningen trenger for at den for det første skal kunne bli konkurransedyktig, og for at man skal kunne følge opp de relativt moderate anbefalingene fra departementets egen utredning. Hvis jeg forstår det rett, er det sånn at forslaget til statsbudsjett nå vil gi ordningen ca. 42 mill. kr i 2024, og det vil gi et betydelig etterslep i tiden som kommer.

Jeg lurer på: Har Arbeiderpartiet gått vekk fra sitt tidligere standpunkt om at man ønsker å ha en konkurransedyktig og regelfestet filminsentivordning i Norge?

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Takk for spørsmålet. Jeg er veldig opptatt av filmpolitikk, og det er gøy å få snakke litt om det. Representanten har forstått det riktig. Regjeringa gjør endringer i dette budsjettet og øker tilsagnsfullmakten, noe som gjør at det vil bli tilgjengeliggjort mer penger til denne typen filmsatsinger neste år. Men det kan heller ikke skje isolert. Det er like viktig det vi gjør med den regionale filmsatsingen for å løfte fram gode norske historier, som det vi gjør med filminsentivordningen, som tiltrekker seg utenlandske produksjoner til Norge.

Målet til Arbeiderpartiet står her like fullt. Vi har nå fått til en økning, og vi har ikke tenkt å gi oss i regjering med det første, så vi håper på å kunne fortsette den positive utviklingen som har vært. Vi ser ikke minst alle de positive ringvirkningene den ordningen har, så jeg håper vi framover kan fortsette med de økningene vi har gjort.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Turid Kristensen (H) []: Som Norges idrettsforbund sier: «De frivillige er De uvurderlige.» Uten de frivillige ville vi ikke hatt det rike idretts-, kultur- og organisasjonslivet som vi har i Norge. Jeg har derfor lyst til å starte debatten med en hyllest til frivilligheten og alle de frivillige, som betyr så mye for så mange, og som er nettopp uvurderlige.

Høyre mener det er viktig at vi legger til rette for størst mulig frivillig engasjement i både idrett og kulturliv. Det er viktig at de frivillige får bruke sin tid og sitt engasjement på det de brenner for, framfor administrasjon, byråkrati og søknadsprosesser. Derfor må jeg si at vi venter utålmodig på at regjeringen skal følge opp vedtaket i Stortinget om å sørge for en bedre innretning på tilskuddsordningene til frivilligheten. Vi må få på plass ordninger som gir større forutsigbarhet, hvor flere får flerårige tilskudd, hvor søknadsfrister, vedtak og utbetalinger skjer tidligere, og hvor tilskudd kan overføres til året etter dersom de utbetales sent. Jeg håper vi snart får dette på plass.

Forutsigbarhet er et stikkord her. Men dessverre kan endringer i regelverk eller presiseringer av hvordan lover og forskrifter skal tolkes, få utilsiktede konsekvenser. Vi er vel mange som i år har fått henvendelser fra organisasjoner som forteller at de ikke lenger har fått innvilget søknader om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner, i motsetning til tidligere år. Det er flere sosiale aktører som har mottatt denne kompensasjonen i alle år siden 2011, men den siste tiden har de fått avslag på søknad og klage. Begrunnelsen for avslaget er at aktørenes virksomhet kommer offentlige oppgaver til gode. Dette skyldes trolig endringer i forskriftene – eller tolkningen av disse – som ble foretatt for noen år siden, men det må være nettopp en utilsiktet konsekvens. Organisasjoner som nå har fått avslag, som fontenehusene og Hopeful, gjør en viktig jobb for å utfylle tilbudet fra det offentlige. De gir et tilbud vi har stort behov for, et tilbud jeg vanskelig kan se for meg at det offentlige kan erstatte. Høyre mener at dette er noe som må rettes opp, og vi er derfor med på å fremme et forslag der regjeringen bes om å endre regelverket for merverdikompensasjon for frivillige organisasjoner.

Dårlig økonomi får innvirkning på mange områder i familiene, og en av de tristeste konsekvensene er at altfor mange familier ikke lenger har råd til å la sine barn delta på fritidsaktiviteter. For Høyre er det som sagt viktig at alle barn skal kunne få delta, uavhengig av størrelsen på foreldrenes lommebok. Tall fra Ungdata viser at 30 pst. av barna med krevende oppvekstvilkår står utenfor organiserte fritidsaktiviteter. Derfor vil Høyre øke tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge, under Barne- og familiedepartementet, med 15 mill. kr, og at pengene skal kunne komme dem som trenger det, til gode allerede fra starten av året. Den økte potten og vår satsing på økt barnetrygd og skattelette til vanlige familier vil bidra til at flere barn og unge kan delta i fritidsaktiviteter, og det er viktig.

Det er også viktig å legge til rette for dem som ikke ønsker å delta på organiserte aktiviteter, slik at de også kan få mulighet til å drive med det som opptar og interesserer dem. Det er derfor like viktig å sørge for gode anlegg og god tilgang på arealer for dem som ønsker å drive med egenorganiserte aktiviteter. Da må det også satses mer på dataspill og e-sport, som er en helt fantastisk fritidsinteresse, noe vi i Høyre også gjør i vårt alternative budsjett.

Hele 76 pst. av alle mellom 9 og 18 år spiller spill i en eller annen form, ifølge Barn og medier-undersøkelsen for 2022. Mer enn en og en halv million nordmenn spiller minst én gang om dagen. Vi må gjøre mer for at den digitale spillkulturen skal få den anerkjennelsen, støtten og statusen den fortjener. Vi ser at dataspilling blir en stadig større del av tilbudet i fritidsklubbene våre. Mange idrettslag har også nå et tilbud om gaming og e-sport, og det stiftes stadig nye lag og foreninger innenfor både den profesjonelle e-sporten og bredde-e-sporten.

Jeg er derfor veldig glad for at regjeringen omsider har lagt fram en videreføring av Solberg-regjeringens dataspillstrategi, og jeg vil rose statsråden for at hun klarte å få den på plass ikke så lenge etter at hun overtok denne statsrådposten, for nå er det to år siden den forrige regjeringens strategi egentlig utløp. Jeg ser at mye bra videreføres, og jeg ser også at det er flere nye, gode tiltak som vil gi en utvikling av strategien på feltet.

Jeg har likevel lyst til å kommentere ett av tiltakene litt særskilt. Det er et bra tiltak, men det er litt uklart for meg hvordan det er tenkt organisert. Tiltaket jeg tenker på, er opprettelsen av et nasjonalt kompetansesenter for dataspillkultur under Norsk filminstitutt, i samarbeid med Kulturtanken og Medietilsynet. Vi har allerede sterke kompetansemiljøer på feltet, og det pågår bl.a. et arbeid for å få på plass et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for dataspilling og e-sport. Dette er et arbeid som samler flere kompetansemiljøer, hvor Aktive Gamere på Vestlandet samarbeider med bl.a. Norges e-sportforbund, Bredde-e-sport Alliansen og Spillhuset Bergen. De samarbeider også med flere universiteter og fagmiljøer.

Jeg mener det er viktig at regjeringen nå benytter seg av de eksisterende miljøene og støtter det pågående arbeidet, framfor eventuelt å skulle etablere et helt nytt, kanskje offentlig organisert, senter. For alt må ikke skje i offentlig regi, og vi må heller ikke starte helt fra bunnen av. Høyre har valgt å prioritere penger til nettopp Aktive Gamere, Norges e-sportforbund, Bredde-e-sport Alliansen og Spillhuset Bergen i vårt alternative budsjett. Jeg håper at regjeringen vil sørge for å få på plass penger til dette arbeidet, senest i revidert nasjonalbudsjett, siden det mangler en satsing på dette i neste års budsjett. Denne strategien strekker seg fra 2024 til 2026, så her er det ingen tid å miste.

Høyre er også enig med regjeringen i at dataspill er en bransje i sterk vekst, og at det er en viktig framtidsnæring, også for Norge. Potensialet for norske dataspill er langt større enn det som tas ut i dag. Det kan faktisk bli en veldig viktig næring for Norge, og det kan skape mange tusen flere nye arbeidsplasser. Sammenlignet med våre naboland Sverige og Finland er vår spillindustri fortsatt liten. Solberg-regjeringen startet et nasjonalt løft for denne næringen gjennom Spillerom, dataspillstrategien for 2020–2022. Det er behov for at denne satsingen fortsetter, noe regjeringen også peker på i den nylig framlagte dataspillstrategien Tid for spill. Jeg er glad for at regjeringen har prioritert noe til dette i sitt budsjett, og for at Høyre også foreslår en ytterligere økning i dataspillsatsingen.

Kultur- og likestillingsfeltet omfatter så mange viktige og gode områder at selv med lang taletid er det ikke helt plass til alt, så jeg tror jeg heller kommer tilbake til flere områder i et senere innlegg.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Da merverdiavgiften ble innført i 1970, gikk den borgerlige regjeringen inn for at bøker skulle få momsfritak, for det var veldig viktig for demokratiet vårt og for kunnskapsinnhentingen. Like fullt velger Høyre, både i fjor og i år, rett og slett å fjerne momsfritaket på bøker for å skaffe inntekter til skattelettene sine. Det dreier seg om en størrelsesorden på 1,2 mrd. kr.

Mitt spørsmål er: Når bøkene blir dyrere, mener Høyre da at folk vil kjøpe flere bøker? Vil de lese mer? Vil de ivareta språket vårt bedre? Vil de tilegne seg mer kunnskap? Er det å fjerne momsfritaket for bøker et klokt grep for en befolkning som vi ønsker skal lese mer og bedre? Vil det utgjøre en forskjell med tanke på den drastiske utviklingen som nylig har vært på akkurat det området?

Turid Kristensen (H) []: Jeg tror ikke at det vil få de konsekvensene som representanten Sem-Jacobsen peker på. Det er helt riktig at Høyre var for dette da det ble innført, men så kom NOU 2019: 11, som nettopp viste at dette ikke var et treffsikkert virkemiddel for bokbransjen eller for økt lesing. Utvalget sa at «merverdiavgiftsfritaket for bøker, nyhetstjenester og tidsskrift ikke er et målrettet virkemiddel for å oppnå medie- og litteraturpolitiske mål» siden «fritaket innebærer at utgavene som selger mest og trenger minst støtte, får mest».

Noe av utfordringen når vi gjerne vil at flere barn og unge osv. skal lese, handler i dag om økonomi. Vi har prioritert å kraftig øke økonomien i familiene, også barnefamiliene, både gjennom økt barnetrygd og gjennom skatteletter, for på den måten å sette familiene bedre i stand til å kunne bli større konsumenter av kultur, litteratur og god lesing.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for svaret. Selv om representanten kan henvise til hva et utvalg sa, har det vært sterke reaksjoner i kulturlivet generelt, men ikke minst i bok- og litteraturfeltet spesielt, på dette forslaget fra Høyre, fordi de mener at det helt klart vil påvirke.

En annen ting som gjelder alle som er opptatt av at vi skal lese mer og bedre, og at leseforståelsen og kunnskapsinnhentingen i den norske befolkningen skal bli bedre, er kampen for en leselyststrategi. Den forrige vi hadde i Norge, gikk ut for noen år siden, under regjeringen Solberg. Høyre valgte å ikke forlenge den leselyststrategien – som om det å ha en egen strategi og satse på å gjøre egne løft utover det å gi familiene mer penger, ikke har noen verdi. Hvorfor synes ikke Høyre at en leselyststrategi er klokt?

Turid Kristensen (H) []: Jeg kjenner dessverre ikke så godt til det som skjedde i denne komiteen i forrige periode. Det er ikke det at Høyre ikke har satset på lesing og økt leselyst. Høyre har i flere budsjetter satset på å styrke f.eks. skolebibliotekene og folkebibliotekene, for å gjøre litteratur lettere tilgjengelig og dermed kunne bidra til økt leselyst. Økt leselyst handler også om å ha tilgang på gode bøker – bøker som engasjerer. Jeg husker fra egen tid, fra skolebiblioteket til mine barn, hvor det var veldig lite litteratur tilgjengelig for gutter. De fikk heller ikke lov til å gå på det andre biblioteket og låne bøker, men ble tvunget til å lese bøker som ikke interesserte dem. Jeg mener at den typen satsinger, gjennom å gi god tilgang på litteratur, er minst like viktig for å øke leselysten hos barn og unge.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for svaret. Jeg opplever at svaret egentlig understreker noe annet jeg er litt bekymret for, og det er den generelle ambisjonen partiet Høyre nå har for kulturfeltet. I tillegg til å ta inn 1,2 mrd. kr i avgifter på bøker for å sørge for mer skattelette til dem de mener fortjener det, har man altså kuttet 255 mill. kr i andre kulturtiltak. Jeg lurer på om representanten kan fortelle meg om det engasjementet Høyre har utvist i det siste, stort sett bare for datastrategi, dataspill og frivillighet, er den eneste retningen partiet Høyre nå legger seg på når det gjelder kulturpolitikk. Har man egentlig sluttet å være et kulturparti?

Turid Kristensen (H) []: Nei, selv om mye i mitt innlegg handlet om et av mine hjertebarn, som er dataspill, gaming og dataspillstrategien, er det på ingen måte noe som reflekterer Høyres kulturpolitikk. Jeg har også sagt at jeg skal komme tilbake til andre områder senere.

Det er riktig at vi kutter kulturbudsjettet noe, men det handler i all hovedsak om å bremse statens pengebruk for å skape økt handlingsrom til andre viktige tiltak. Det det kuttes mest i, er reiser, møter, konferanser, kurs og tilskudd til ting som priser og konferanser, solide kutt i konsulenttjenester og rett og slett et ønske om å effektivisere administrasjons- og kulturbyråkratiet. Selv om vi har foreslått disse reduksjonene, øker faktisk kulturbudsjettet med over 900 mill. kr sammenlignet med i fjor. For oss handler det også om at vi vil legge til rette for at kulturen kan finne mer privat finansiering. Det er noe kulturen og frivilligheten etterspør. Vi mener at økonomisk bærekraft på sikt gjør at vi også må støtte opp om den typen tiltak.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jammen er det forskjell på å stå her i år versus i fjor. Da hadde budsjettprosessen stort sett dreid seg om, for oss i regjeringspartiene, å spinke og spare og prøve å verne det lille kulturbudsjettet mot kutt. Sånn er det ikke nå.

Fortsatt må pengebruken holdes nede for å sikre trygg økonomi og arbeid for folk i disse urolige tidene vi lever i også økonomisk, men likevel var det i høst mulig å legge fram det som embetsverket kalte tidenes kulturbudsjett på nesten 25 mrd. kr. Med det innfrir vi mantraet vårt i Arbeiderpartiet og Senterpartiet om at det nå er på tide å løfte kunst og kultur regionalt og lokalt. Dette er blitt et kulturbudsjett som gir mer kunst og kultur over hele landet. Det er økt med 5 pst. sammenlignet med 2023, og om vi holder strømstøtten utenfor, er økningen på hele 7,7 pst.

Å kunne gjøre aktive grep for å legge til rette for at alle kan delta i og oppleve kultur, idrett og frivillighet uansett hvem man er, og hvor man bor, er et privilegium. Det støtter opp under så vel folks mulighet til et opplevelsesrikt liv som til fellesskapsfølelse, og med det sosial beredskap og en sikring av demokratiet vårt.

Tidenes kulturbudsjett betyr selvfølgelig en rekke satsinger, og den rekken ble enda lenger i samarbeid med SV. La meg derfor få ramse opp noen av dem: Regional og lokal kultur får et stort løft både med engangssummer og med styrking av tilskudd til drift av en rekke kulturbygg, museum og kulturinstitusjoner fra nord til sør samt en rekke summer for endelig å la små, men gode saker og aktører over hele landet få statlige tildelinger, slik at de kan realiseres og styrkes – det være seg alt fra vedlikeholdsmidler for alle de viktige skoleskipene våre rundt omkring, til utvikling og produksjon av ulike opera- og scenekunstforestillinger.

I et år da vi skal vedta den etterlengtede kunstnermeldingen, styrkes selvfølgelig også kunstnerøkonomien betraktelig med dagens regjering. Det opprettes 44 nye kunstnerstipendhjemler, og størrelsen på hjemlene økes. 15 mill. kr ekstra øremerkes vederlagsordningen til kunstnerne, og regjeringen oppretter nå i tillegg en egen tilskuddsordning for scenekunsten som feltet har bedt om i årevis. Nå innfrir vi, og det på et vis som samtidig sikrer at ikke Verdensteateret og Jo Strømgren Kompani havner i limbo før ordningens innretninger er helt på plass. Det er jeg stolt av å bidra til i en tid da norsk scenekunst virkelig gjør det bra på så mange plan, inkludert at Jon Fosse fikk nobelprisen.

Vi i Senterpartiet er også stolte over å ha bidratt til at det nå blir en skikkelig satsing på film og dataspill i 2024 med ytterligere 40 mill. kr, slik at tildelingene til film- og spillfeltet nå passerer 1 mrd. kr. Vi støtter dataspillfeltet med 10 mill. kr, og særlig satser vi på de regionale filmsentrene og filmfondene i 2024 med en styrking på over 30 mill. kr, da de er særs viktige for å lage historier fra sine områder for å speile Norge skikkelig, men også for å bygge fagmiljøer andre steder enn i Oslo.

Vi i Senterpartiet har som kjent vært veldig opptatt av at flere skal lage mer film i Norge, både de internasjonale og de norske selskapene, noe som gjør at gleden vår også er stor over at rammen til filminsentivordningen økes fra 100 mill. kr til 130 mill. kr.

Ellers får vi endelig Bygdekinoen i Finnmark i 2024 siden vårt, ikke Høyres, budsjett blir vedtatt. Høyre kutter som kjent hardt i alle regjeringens distriktssatsinger i budsjettet for 2024, og at de skulle unne folk i Finnmark å se kinofilm, ville jo vært overraskende.

Når partier som Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV legger budsjettet for landet, styrkes selvfølgelig også både litteratur- og språkfeltet. Befolkningen i Norge, og da særlig barn og unge, leser mindre og dårligere enn før, noe som er drastisk om man ønsker et opplyst demokratisk samfunn. Derfor styrkes Kulturrådets skolebibliotekordning med 5 mill. kr og produksjon og innkjøp av tegneserier med 2 mill. kr – påplusset ytterligere 2 mill. kr etter forliket med SV. Tegneserier er som kjent en viktig inngang til litteraturen for barn og unge og et godt grep som vi vil bygge videre på i leselyststrategien.

Språkmessig satses det også i budsjettet ved å øke tilskuddet til Nynorsk Pressekontor og til ordboksarbeid. I tillegg får nynorsk teater som Teater Vestland og Det Norske Teatret egne tilskudd til lokale tiltak og prosjekter, og det unike og viktige tegnspråkteateret Teater Manu får økt sitt tilskudd. Ønsket om å fremme bruk og utvikling av kvensk og samisk språk kommer ellers til uttrykk ved at vi styrker Kvääniteatteri med 4 mill. kr og samarbeidet mellom samisk arkiv og Divvun med 2 mill. kr.

Språk- og litteraturfeltet blir for øvrig veldig spennende å følge framover, ikke minst nå som kunstig intelligens har gjort så raskt og stort inntog. En samlet litteraturbransje er bl.a. bekymret for at åndsverkene deres skal brukes i trening av språkmodeller uten at opphaverne får betalt for det. Det er en bekymring jeg forstår, og jeg er derfor glad for at kulturministeren har gitt Nasjonalbiblioteket 3 mill. kr ekstra til deres arbeid med infrastruktur og språkteknologi, i tillegg til regjeringens milliard til forskning på kunstig intelligens og digital teknologi.

Det som blir vel så spennende framover for alle som ønsker en belest befolkning, er om Høyre med sin litteraturpolitikk vil få noe å si framover. For Høyre går, som jeg sa i stad, for andre år på rad inn for å fjerne momsfritaket på bøker.

Ved siden av å la folk betale 1,2 mrd. kr mer i avgifter til staten ved kjøp av bøker, kutter Høyre ytterligere 255 mill. kr i kulturbudsjettet sitt, noe som en gang for alle slår fast at Høyre ikke lenger er et kulturparti. Men de er ikke i nærheten av å være så antikulturelle som Fremskrittspartiet, som kutter i vei med gravemaskin i kulturbudsjettet sitt, slik de alltid gjør, f.eks. ved å gå løs på NRK, selvfølgelig, med den samme destruktive tilnærmingen som de har til fellesskapsløsninger, som enerettsmodellen, som gjør at Norsk Tipping og Norsk Rikstoto sørger for at spillavhengigheten går ned og kanaliseringen ut av landet også stopper. Med det sørger vi for et stort overskudd til frivilligheten, slik at den kan blomstre.

Å styrke kårene til både idretten og frivilligheten er veldig viktig for oss, og særlig nå framover. Derfor er det en glede at vi nok en gang kan konstatere at regjeringspartiene innfrir løftet i Hurdalsplattformen om full momskompensasjon. Hele 750 mill. kr har vi faktisk økt ordningen med siden vi tiltrådte, etter at Solberg-regjeringen kuttet 50 mill. kr i sitt siste budsjett i denne ordningen. For 2024 vil vi styrke ordningen med intet mindre enn 415 mill. kr til totalt 2,4 mrd. kr, og dette kommer vi til å plusse på ved behov.

Også momskompensasjonsordningen for idrettsanlegg styrker vi nå ytterligere og da med hele 90 mill. kr. Jeg vil minne om at full momskompensasjon er kravet frivilligheten har hatt siden 2007, som altså ikke ble innfridd før regjeringsskiftet.

Ellers har virkelig frivilligheten og idretten vært langt framme i pannebrasken på så vel kulturministeren som oss i regjeringspartiene under dyrtiden. Hvordan få flere med på aktiviteter igjen etter pandemien nå som alt er blitt så dyrt? Frivilligsentralene viser seg å være et sikkert kort i så måte, og derfor legges det i årets budsjett opp til at vi skal få flere av dem. Fritidsklubbene er et annet slikt kort, som utvilsomt også fører til både aktivitet og inkludering. Det samme gjelder utstyrssentraler og fritidskasseordninger. Derfor har regjeringen i det siste øremerket midler for å styrke disse tiltakene.

Det er også slike treffsikre tiltak som kommuner, frivillige organisasjoner og også private aktører kan søke om støtte til i budsjettposten for inkludering av barn og unge forvaltet av Bufdir. Sammen med SV er den posten under regjeringen Støre faktisk økt med hele 231 mill. kr.

På toppen av dette har regjeringen bevilget 10 mill. kr til en handlingsplan for å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter i 2024, og den samme summen tildeles for å styrke arbeidet i landets ungdomsorganisasjoner. Og vi skal på toppen av det realisere innholdet i landets første strategi for kulturfrivillighet som vi kom med tidligere i år. Der fulgte det med over 70 mill. kr til den frivillige kulturen, i tråd med at kulturens andel av spillemidlene skal gå til regionale kulturbygg, musikkromsordningen, Fond for lyd og bilde, Den kulturelle skolesekken, leselyst, litteratur, ungdom og fritid og Krafttak for sang. Jeg velger å ramse opp alle disse ordningene fordi de nå endelig kan få midler igjen, etter at vi har avviklet de borgerlige partienes baby, gaveforsterkningsordningen, som spiste opp alle pengene til denne delen av den frivillige kulturen.

Jeg kunne sagt ekstra mye om enda flere poster i det budsjettet vi skal vedta i dag, men må begrense meg på grunn av tid. Likevel vil jeg løfte fram at vi har kommet med gode styrkinger på likestillingsfeltet. Vi, regjeringspartiene her på Stortinget sammen med SV, har også sørget for en merknad som gjør at regjeringen i 2024 skal jobbe med å minske de bekymringene mediebransjen har fått etter at momsfritaket på lyd- og bildemedier er blitt endret. Begge deler er jeg glad for.

Når det gjelder kulturminneposten, gleder vi i Senterpartiet oss over midler til verdensarvsenteret for Urnes, og at vi nå jobber med nye og viktige bevaringsstrategier på feltet, for ikke å snakke om det historiske kirkebevaringsfondet, som trer i kraft i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til sommeren.

Avslutningsvis vil jeg si at selv om en kulturpolitiker som meg alltid kunne ønske at kulturbudsjettet var enda større enn det rekordstore budsjettet det er nå, slik at enda flere felt innenfor de rammene vi nå debatterer, kunne blitt styrket, er det ikke tvil om at budsjettet hadde vært langt dårligere om det ikke var vi i Senterpartiet som sammen med Arbeiderpartiet og SV styrte budsjettskuta.

Masud Gharahkhani hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tage Pettersen (H) []: Det var for så vidt en imponerende liste over påplussinger representanten leste opp, men så velger man å se bort fra den andre siden av streken. Selv om man harselerer over f.eks. gaveforsterkningsordningen, representerte den et sted mellom 300 og 400 mill. kr i inntekter til kultursektoren i løpet av året. Moms på levende lyd og bilder representerer for TV 2 et bortfall på rundt 150 mill. kr, som de kunne kjøpt produksjoner for. Manglende kompensasjon for lønns- og prisvekst innebærer at NRK selv – det er deres tall – sier de må kutte 60 mill. kr. Nationaltheatret og Operaen sier opp mennesker på grunn av det samme. Det betyr altså færre mennesker som får lønn for å drive med kulturaktiviteter – eller kutt, for å kalle det det.

Ser ikke representanten at det faktisk er beløp som bør trekkes fra denne skrytelisten før man setter opp svaret på regnestykket?

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for spørsmålet.

Nå var jeg inne på endring av momsfritak for lyd- og bildemedier, som vi i regjeringspartiene her på Stortinget er bekymret for. Derfor er jeg veldig glad for at vi har fått på plass denne merknaden, noe som gjør at regjeringen nå får mulighet til å følge opp, sånn at det som fikk utilsiktede konsekvenser på det området, forhåpentligvis blir bedre ivaretatt.

Til gaveforsterkningsordningen: Når representanten ramser opp store summer, som om det er ordningen som gir alle de midlene, må vi huske på at majoriteten av dem som gir penger til gaveforsterkningsordningen, er stiftelser, hvis formål er å gi midler. I tillegg snakkes det her, som i forrige replikkordskifte, om uenighet om hvorvidt lønns- og prisveksten, eller justeringen, som er lagt til grunn i budsjettet fra Finansdepartementet, er stor nok for en del av de nasjonale institusjonene. Her kan ikke jeg si noe annet enn at jeg forstår at man kan mene at det er feil, men jeg tror Finansdepartementet nok har rett i sine anslag.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg vet ikke hvem som har skrevet innlegget til Sem-Jacobsen denne gangen, men det er i hvert fall en helt ny retorikk her.

Vi i Fremskrittspartiet skjuler ikke på noen måte at vi kutter i kulturbudsjettet – og NRK – men når man framstilles som et antikulturelt parti på grunn av det, er det nye toner fra en ellers ganske så saklig storfrasjonsleder, som vel er det vedkommende kaller seg.

Så jeg lurer på: Hvor går grensen til storfraksjonsleder Sem-Jacobsen fra Senterpartiet på når man er antikulturell? Er det når man ønsker å kutte i NRK, som nå får over 7,2 mrd. kr? Jeg må rett og slett spørre: Er det ingen grense for Senterpartiet på hvor mye penger man skal pøse inn i et konkurransevridende NRK?

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg er usikker på om jeg skal takke for spørsmålet siden det inneholdt – hva skal jeg si – såpass mye spydighet, men jeg tar gjerne imot spørsmålet.

Et antikulturelt parti for meg er et parti som med viten og vilje gjerne kutter så mye som mulig i budsjettoverføringer til kulturelle poster på kulturbudsjettet, inkludert NRK. NRK er allmennkringkasteren vår som utøver formidling på et ekstremt bredt felt, etter en NRK-plakat som krever at de skal levere på så ekstremt mange områder at hvis de skal være i nærheten av å få til alt vi ønsker fra dem, må de ha den type overføringer.

Presidenten []: Neste replikk er fra representanten Grunde Almeland.

Siden det nærmer seg jul, kan representantene være litt snille med hverandre.

Grunde Almeland (V) []: Et budsjettområde som representanten og jeg pleier å dele et engasjement for, er kulturmiljøfeltet. Det jeg likevel undrer meg litt over, er at såpass mange av de tydelige behovene feltet sier ifra om, ikke møtes med annet enn stillhet fra regjeringen i budsjettet.

Representanten nevnte noen konkrete ordninger som det over lang tid har vært lovet skal komme på plass, men en rekke av de presserende behovene, enten det handler om fartøyvern eller bygningsvern, kommer denne regjeringen ikke i møte.

Et eksempel er alt det som private eiere selv gjør for å ta vare på eiendommer for fellesskapet. Søknadsbunken har gått kraftig opp, sånn at andelen nå er så liten at store verdier står i fare. Så spørsmålet mitt er: Har representanten mistet det engasjementet som vi tidligere delte?

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for spørsmålet.

Nei, det engasjementet kan jeg love at jeg ikke har mistet. Vi har etter min mening ganske så ambisiøse punkter i Hurdalsplattformen på dette området, om enn ikke like kraftige som de Senterpartiet har. Men vi er godt i gang med å innfri på veldig mange av disse punktene. Det som må landes nå, som er helt prekært, er de nye bevaringsstrategiene. De vil legge hele løpet for hvordan vi skal prioritere kulturminnefeltbudsjettene framover. Slik det ligger an nå, ser det veldig spennende ut, og jeg ser fram til å komme tilbake til det i neste budsjett. Når det er sagt: Når det gjelder at private eiere har utfordringer, jobbes det også med det punktet i Hurdalsplattformen, om å finne avgifts- og skatteinsentiver for å bedre deres situasjon.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Silje Hjemdal (FrP) []: Fremskrittspartiets hovedlinje i budsjettet er at folk skal få lov til å beholde mer av sine egne penger og bestemme mer over egen lommebok. Derfor foreslår vi skattelette til alle inntektsgrupper, vi ønsker å kutte i avgifter, som f.eks. avgifter på mat og drivstoff, og vi mener at ingen skal betale mer enn 50 øre per kWh for strøm. Vi i Fremskrittspartiet prioriterer f.eks. å bruke pengene på økte personfradrag, slik at de fleste får rundt 5 200 kr i skattelette neste år, i tillegg til en rekke andre reduksjoner. Regjeringen og SV vil f.eks. gi et par hundrelapper i måneden i økt barnetrygd, mens vi ønsker å hjelpe flest mulig i en nå svært vanskelig økonomisk situasjon, som flere av representantene her har vært inne på. Da mener jeg og Fremskrittspartiet at det er avgjørende at folk får beholde mer av sine egne penger, for å gjøre det lettere for familier f.eks. å betale idrettskontingenten, gi økte bidrag til frivilligheten og kulturlivet og ikke minst unne seg gode kulturopplevelser, også det neste året.

Våre viktigste grep for kulturlivet er for det første å sikre at kulturnæringene i størst mulig grad kan stå på egne bein. I denne sal er det ofte likhetstegn mellom kultur og offentlig støttet kultur. Det er et premiss vi nødvendigvis ikke er enig i. Vi er tilhengere av at private tilbydere av kultur skal få slippe å møte den sterke konkurransen fra offentlig finansiert kultur. Det største og groveste eksemplet er NRK – jeg nevnte det kanskje i replikkrunden i sted. Her har vi en statlig finansiert kanal som faktisk får 7,2 mrd. kr av skattebetalernes penger neste år, men som også på en annen måte driver konkurranse mot andre som kunne levert det samme innholdet. Derfor mener vi at det er riktig å kutte til og gjøre en omstrukturering av NRK.

Fremskrittspartiet er også frivillighetens største tilhenger. Vi er en stor heiagjeng som ønsker å sette pris på det arbeidet som legges ned der ute, men da må vi også komme med konkrete forslag som gjør hverdagen for frivilligheten enklere. Derfor er det litt skuffende i dag at flere av våre forslag som kunne gitt en hånd til frivilligheten, blir stemt ned.

Som jeg tidligere har sagt, er det ikke vanskelig å finne kutt i Fremskrittspartiets alternative kulturbudsjett, og det er fordi vi også må prioritere. Denne gangen har vi prioritert helse, politi og ikke minst forsvar. Men som sagt er det også andre gode forslag i dette budsjettet som vi med skuffelse registrerer at de andre partiene ikke kan være med på å støtte, selv om man har uttalt tidligere at man bl.a. er for regelfesting av momskompensasjonen, en regelstyrt filminsentivordning, osv. Men vi skal fortsette kampen.

Sist, men ikke minst, synes jeg at det er viktig å trekke fram noen av de forslagene som vi skal votere over i dag. Vi har noen sammen med Venstre og Høyre. Det synes jeg er bra, spesielt det som går ut på filminsentiv og gaveforsterkning, som har vært nevnt av flere her, men også det om skattefradraget på gaver til frivilligheten, som vi vet er viktig.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Silje Hjemdal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Stortingsfleirtalet har i fleire omgangar vedteke verknadsfulle avgrensingar i pengespel. At vi no kan vise til ei halvering av folk med pengespelproblem, er ei strålande nyheit. Det er jo sjølve grunnen til at vi har ei pengespellov, som utvilsamt gjev gode nyheiter for mange spelarar og deira familiar, jobb og vener.

Det blir vist til ei befolkningsundersøking frå 2019 om kor mange som har pengespelproblem. Det kom òg ein rapport i juni 2023 som altså viser ei halvering av pengespelproblema. Det viser at denne regjeringa og stortingsfleirtalet gjennom år har fått ned pengespelproblema og gjort det meir ansvarleg å spele. Kan representanten frå Framstegspartiet sjå at dei tiltaka som er gjorde frå denne salen, fungerer?

Silje Hjemdal (FrP) []: Tusen takk for spørsmålet. Jeg er veldig glad for det, for det er selvfølgelig ingenting som gleder meg og Fremskrittspartiet mer enn at de som har problemer med spill, får hjelp med det. Det hadde vært veldig kjekt hvis man tidligere her i dag også kunne hatt det samme fokuset på dem som nå har store utfordringer med rus og psykiatri, som ikke får behandling og hjelp av regjeringen, men det er en annen debatt.

At Fremskrittspartiet har et annet standpunkt hva gjelder spillpolitikk, skal jeg være helt ærlig på. Da må jeg også vise til at Norge faktisk er ett av veldig få land i hele Europa som har et spillmonopol i dag, og dette bør vi også utfordre i Norge.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Norge er jo eit annleisland på dette området. Vi har ein einerettsmodell som har stått seg godt fordi vi fører ein ansvarleg spelpolitikk og samtidig skaper aktivitet rundt om i heile landet, i by og bygd. Likevel har Framstegspartiet i fleire omgangar føreslått å leggje ned Norsk Tipping og einerettsmodellen vår til fordel for utanlandske spelselskap, der mange f.eks. held til på kontor på Malta. Då kan ein jo spørje seg kor ansvarlege dei er, og kva dei vil gjere for Noreg.

Trur verkeleg representanten frå Framstegspartiet at utanlandske spelselskap som held til på kontor på Malta, vil sørgje for at det finst ballbingar rundt omkring, som f.eks. på Harøya og i Sunndalsøra, når dei skal fordele overskot?

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg er veldig glad for at representanten fra Arbeiderpartiet gir Fremskrittspartiet en så god mulighet til å snakke om hvorfor en lisensmodell er riktig. Dette har kollegaene til representanten fra Arbeiderpartiet i hele Europa, og også senest i Norden og Skandinavia, forstått. Så representanten kan kanskje ta en prat med noen av sine sosialistiske kollegaer også på den andre siden av grensen.

Dette handler rett og slett om å innføre en ansvarlig lisensmodell, der man avskaffer monopolet. Men Fremskrittspartiet har vært veldig tydelig på at en av fordelene med det nettopp er at man da får beholde mer av pengene her i landet, som kunne gått til idrett og frivillighet. Det Arbeiderpartiet gjør nå, er å stikke hodet i sanden og sende pengene rett ut av landet, fordi man ikke ønsker å regulere en lovlig aktivitet.

Kathy Lie (SV) []: Representanten fra Fremskrittspartiet og jeg er enige om noen ting. Vi er enige om at vi vil regelstyre momskompensasjonen for frivilligheten, vi er enige om at vi må ta vare på kulturarven vår, skuter og skip, og vi er enige om at det er viktig å ha en fri og uavhengig presse. Men der stopper enigheten, for Fremskrittspartiet vil kutte i pressestøtten. Og de vil ikke bare kutte til NRK, de vil faktisk selge NRK. Da lurer jeg på om representanten mener at pressen blir friere og mer uavhengig av å bli eid og finansiert kun av private investorer.

Silje Hjemdal (FrP) []: Takk for et veldig godt spørsmål. Igjen får jeg en fantastisk mulighet til å snakke om hva som faktisk er Fremskrittspartiets politikk. Det bør ikke overraske representanten fra SV, om hun har lest partiprogrammet vårt, at vi av ideologiske årsaker synes det er veldig problematisk at staten er inne og sponser det som skal være en fri presse. En annen ting jeg trodde jeg og representanten fra SV var enige om, var momsfritaket på nyheter. Hvis jeg ikke husker helt feil, understreket og påpekte vel SV i sitt alternative budsjett at avviklingen av fritaket for elektroniske nyhetstjenester rett og slett måtte ses på som et feilgrep av regjeringen. Hvorfor stemmer da SV imot Fremskrittspartiets forslag i dag?

Presidenten []: Da er replikkordskiftet avsluttet.

Kathy Lie (SV) []: Kulturen er limet i samfunnet. Kunst og kultur rommer enormt mye. Det rommer kreativitet og skaperkraft, det rommer opplevelser, samarbeid, mangfold og følelser fra både deltagere og tilskuere.

Kulturen består av et stort mangfold av mennesker som drives av sin trang til å skape, produsere og opptre innenfor sin kunstform. I tillegg består kulturen av alle dem som tilrettelegger, rigger, bærer og frakter.

Kulturlivet er et arbeidsliv. Mange mennesker skal tjene til livets opphold. Hvis kunstnere og kulturarbeidere ikke kan leve av kulturlivet, må de rett og slett finne seg en annen inntekt, og da blir det mindre kunst og kultur til folket.

Kulturen er som sagt limet i samfunnet. Alle trenger å oppleve kunst og kultur, om det er å lese en bok, se på et bilde, et teaterstykke, en konsert eller en dans, om det er å skrive, male, spille eller danse.

Det sies at dette er det største kulturbudsjettet vi noen gang har hatt, og det er flere gode ting å spore i dette budsjettet, men vi har samtidig hatt vår tids kraftigste prisøkning, noe som har ført til at vi dessverre er lenger unna å nå 1 pst. av statsbudsjettet, som ble lovet i Hurdalsplattformen.

De aller fleste institusjonene innen kulturen har fått et påslag som ligger under antatt prisvekst og enda lenger under antatt lønnsvekst. Mange institusjoner må spare og nedbemanne.

Institusjonene våre er viktige arbeidsplasser for mange, både fast ansatte, frilansere og midlertidig ansatte, men mange kunstnere passer ikke inn i institusjonene. Derfor er det bra at bevilgningen til kunstnerstipendordningen og til kompensasjons- og vederlagsordningene økes i dette budsjettet.

Et rikt og mangfoldig kulturliv der alle har mulighet til å delta, krever at vi støtter dem som lager og formidler kunst og kultur, og gjør kunst og kultur mer tilgjengelig der folk bor. Derfor foreslår SV en rekke tiltak for å sikre økt mulighet til å produsere kunst og kultur og tiltak for å gjøre kunst og kultur tilgjengelig i hele landet.

Norsk kulturfond har vært en suksesshistorie for kulturlivet og har sikret midler til skapende og utøvende kunstnere basert på kunstnerisk kvalitet. Armlengdes avstand i kulturlivet er avgjørende, derfor prioriterer vi i SV å styrke Kulturfondet. Vi ønsker også å bevilge penger til en innfasing av regionale kulturfond som kan virke på samme måte regionalt.

SKUDA og Musikeralliansen er viktige tilskudd for å sikre utøvende kunstnere en bedre tilknytning til arbeidsmarkedet. SKUDA har gjennom flere år vist hvordan dette kan gjøres på en svært god måte, og det er nå på tide å opprette en tilsvarende satsing for musikere.

Musikeralliansen har fått midler til å utrede en ordning, og gjennom forhandlingene om revidert budsjett fikk de høsten 2023 3 mill. kr til å etablere ordningen. Det er derfor oppsiktsvekkende at regjeringen har valgt å foreslå et budsjett hvor Musikeralliansen ikke videreføres.

I Hurdalsplattformen lovet regjeringen full regelstyrt momskompensasjon for frivilligheten. Jeg er glad for at momskompensasjonen i år igjen blir fullfinansiert, men vi venter fortsatt spent på regelstyringen. SV har derfor fremmet et eget forslag om dette i Stortinget. SV foreslår også å styrke ordningen Kulturrom med økte tilskudd til lokaler for kultur i hele landet.

For litt siden kom resultatene av PISA-undersøkelsen, som viste nedslående resultater når det gjelder lesing. Mange unge leser så dårlig at de ikke vil være i stand til å gjennomføre høyere studier. Vi trenger derfor en satsing på bøker og bibliotek.

I SVs alternative budsjett styrker vi innkjøpsordningene for skolebibliotek, sakprosa og tegneserier, og vi styrker Noregs Mållag som en viktig aktør for nynorsk. Vi øker også tilskuddet til litteraturhusene. Vi er glade for satsingen på skolebibliotek, og vi er glade for at vi i budsjettforliket fikk doblet innkjøpsordningen for tegneserier, men vi skulle ønske at regjeringen var villig til å satse enda mer på lesing.

En fri og uavhengig presse er avhengig av rammevilkår som gjør at aviser, tv og radio kan overleve. Derfor vil SV øke pressestøtten og øke tilskuddet til lokalradioene. Vi syns det er leit at regjeringen ikke vil komme oss i møte når det gjelder en ordning for plattformnøytralt momsfritak for mediene, men vi vil gjennom budsjettbehandlingen vi nå har gjennomgått, få en evaluering av virkningen av kuttet som kom så plutselig i fjor.

I SVs alternative budsjett foreslås det også en rekke mindre tilskudd til navngitte mottagere. Jeg er glad for at vi har tilført om lag 50 mill. kr til ulike museer, teatre, arkiv og orkestre. Det vil bety mye for kunst og kultur i hele landet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tage Pettersen (H) []: Spørsmålet mitt til representanten Lie koster ikke en eneste krone, men det handler om de etablerte scenekunstkompaniene, som både SV og Høyre la inn penger til i sine alternative budsjetter i fjor. Vi fikk da beskjed av regjeringspartiene om at det ikke var noe poeng så lenge man ikke hadde en ordning på plass. Jeg er for så vidt glad for – og det anerkjenner vi også i merknader – at man nå har satt av midler til en ordning i 2024, men det er fortsatt ikke kommet en ordning på plass. Derfor har bl.a. Høyre og Venstre tatt til orde for å få på plass en forskrift som mange av scenekunstkompaniene selv har bedt om, men som SV ikke ble med på.

Hva tenker representanten om den ordningen og hvordan den skal utformes? Og hvorfor ble hun eventuelt ikke med på denne gode merknaden knyttet til å innfri ønsket fra feltet?

Kathy Lie (SV) []: Takk for spørsmålet. Jeg tror representanten er godt innforstått med at det vi ender opp med i budsjettet, er en enighet mellom oss og regjeringspartiene. Vi synes også – og det har vi ment hele tiden – at det er en god idé å legge en sånn ny ordning under Kulturfondet. Vi har ikke tenkt at det er nødvendig å lage en egen forskrift, men at Kulturrådets faglige kompetanse skal få virke, sånn at vi holder oss på en armlengdes avstand i den saken også.

Tage Pettersen (H) []: Takk for svaret. Jeg er også glad for at man til slutt valgte å la Jo Strømgren Kompani og Verdensteatret bli der de var, enn så lenge. Jeg presiserte at det kostet ingenting nettopp for at SV kanskje kunne vurdert å bli med.

Spørsmål nummer to koster heller ingenting, og det handler om å eventuelt få regjeringen til å være med på å justere forskriften for merverdiavgiftskompensasjon for de frivillige organisasjonenes sosiale formål, som også representanten Turid Kristensen var inne på i sitt innlegg, som nå, etter forskriftsendringen, faller utenfor, noe som mest sannsynlig er utilsiktet. Derfor er det nå tre partier som fremmer et forslag om å be regjeringen se på forskriften for å gjøre disse organisasjonene i stand til å kunne søke igjen.

Har SV vurdert å støtte det forslaget? Det er ikke for sent, for vi skal ikke votere før senere i dag.

Kathy Lie (SV) []: SV har ikke vurdert å støtte det forslaget, men vi har de siste dagene mottatt en del henvendelser angående problemstillingen. De henvendelsene har kommet veldig sent til oss, så vi kan ikke se at vi har noen mulighet til å støtte et sånt forslag i budsjettbehandlingen nå, men vi vil absolutt se nøye på det og eventuelt komme tilbake til det ved en ny anledning.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det er litt kjekt at vi i denne sal av og til også kan si noe hyggelig om hverandre, selv om vi, partiene imellom, ofte kan være uenige. Det kan jeg si om denne representanten fra SV, som stort sett har en veldig respektabel og god tone i debattene, selv om debattene kan være tøffe. Derfor mener jeg det er viktig å være litt ryddig, og jeg stilte et spørsmål i sted som representanten ikke helt fikk mulighet til å svare på. Det gikk på at SV i sitt alternative budsjett understreker at regjeringens avvikling av fritak for elektroniske nyhetstjenester som ikke var å anse som aviser, var et feilgrep. Det ble ingen endringer i budsjettenigheten, så jeg lurer da på:

Er det noe hos SV som gjør at man har endret mening, siden man ikke kan være enig i Fremskrittspartiets forslag her i dag?

Kathy Lie (SV) []: Tusen takk for det spørsmålet. Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å svare på det. Vi mener fortsatt at momsfritaket for nyhetsmediene skal være plattformnøytralt. Det har ikke endret seg siden sist. Da dette kom som en sjokkbeskjed i fjor, la vi inn penger til å reversere hele det grepet. Det har imidlertid vært noe utilsiktet bruk av momsfritaket, som vi, Mediebedriftenes Landsforbund og andre har ønsket å rydde opp i. Mediebedriftene har kommet med forslag til hvordan en ordning kan innrettes slik at man ikke misbruker den. Vi har spurt Finansdepartementet om anslag for hva det vil koste, og vi har rett og slett ikke fått noe svar. Så vi har ikke hatt noen tall vi har kunnet legge inn.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Hege Bae Nyholt (R) []: Kjære komité. Kulturen, frivilligheten og idretten er noen av de viktigste arenaene for å bryte ned skillene mellom folk. Det er likevel et sted hvor Forskjells-Norge trer tydeligere fram: fra barn som ikke har råd til å delta på fotballcup eller kulturskolen, til frivilligheten, som er avgjørende for å hjelpe folk som sliter, både nå i julen og resten av året. Ikke minst har vi alle våre kunstnere og kulturarbeidere, derav mange opplever trange økonomiske kår, slik det er skissert i stortingsmeldingen vi hadde høring på sist uke. Derfor må også kulturbudsjettet brukes til å løse forskjellskrisen.

Vi må sørge for at flere kan delta uavhengig av lommeboka. Derfor vil Rødt innføre en makspris på kulturskolen og samtidig styrke ordningen økonomisk, noe som vil være kjærkomment for fattige kommuner.

Vi styrker også prosjekter for inkludering og mangfold i idretten og øremerker ekstra midler til inkluderingstiltak for ungdom i særlig sårbare byområder. I tillegg styrker vi skolebibliotekene over utdanningsbudsjettet og bibliotekene i kulturbudsjettet. Gratis kultur bøter nemlig bitte litt på de voksende klasseforskjellene i samfunnet.

Forskjellene viser seg ikke bare i hvem som har råd til kulturtilbud; det handler også om kunstnerne og kulturarbeidernes økonomi. Også de må ha en lønn som er til å leve av. Idealet om den lidende, sultne kunstneren er avleggs og kan ikke være noe å trakte etter. Som det pekes på i stortingsmeldingen Kunstnarkår, har støtteordningene våre vært instrumentelle for å sikre at større lag av befolkningen har hatt muligheten til å virke som kunstnere, men nå er tiden inne for kraftige løft i kunstnerøkonomien. Da kan vi ikke overlate kunsten og kulturen til markedet alene og til etterdønningene av pandemien.

Derfor oppretter Rødt flere arbeidsstipender for kunstnere. Vi øker stipendsatsene og bevilgningene til utstillingshonorarer. I tillegg styrker vi tilskuddsordninger, som Norsk kulturfond, slik at flere kan få muligheten til å virke som kunstnere. Ordninger som Skuespiller- og danseralliansen har gitt frilanskunstnere innen dette feltet større økonomisk trygghet mellom oppdragene. Det gjør at flere kan forplikte seg til sitt kunstfelt uten å måtte jakte deltidsjobber for å overleve mellom oppdrag eller være avhengig av økonomisk støtte fra familie. Derfor foreslår Rødt å opprette to nye kunstnerallianser, én for musikere og én for filmarbeidere.

En annen utfordring for kunstnerne og kulturarbeiderne som driver alene eller jobber som frilansere, er pensjon og sykepenger. Vi vet at det i dag er et fåtall av disse som benytter seg av de frivillige forsikringene som finnes innen Nav-systemet. Mange blir derfor pensjonstapere eller tvunget ut i økonomisk uføre i møte med sykdom. Derfor setter Rødt av penger til å utrede en bedre ordning for å ivareta pensjonsopptjening og sykepenger for denne gruppen.

Det er også geografiske forskjeller i kulturfeltet, og for å opprettholde en levende kultur i hele landet setter Rødt av penger til bl.a. å styrke litteraturhusene i Stavanger og Bergen. Vi styrker også Den kulturelle skolesekken, som for mange barn i distriktene er et viktig og gratis kulturtilbud. I tillegg foreslår vi et tilskudd til den flytende litteraturbåten Epos, som bidrar til å bringe kulturen inn i trange fjorder og til små steder på Vestlandet.

Rødt mener også at det er sentralt å ivareta kulturarven. Derfor setter vi av ytterligere 20 mill. kr til kulturminner og verdensarven. Vi håper at flere partier vurderer å støtte forslaget.

Med dette er Rødts forslag fremmet.

Presidenten []: Representanten Hege Bae Nyholt har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Grunde Almeland (V) []: Rødt har lagt fram et alternativt budsjett med flere tiltak som også Venstre kan si hadde vært gode dersom de hadde fått gjennomslag hos regjeringen. Det er et tiltak regjeringen har lagt fram i sitt budsjett, som undertegnede synes er veldig godt. Det er nemlig at det skal innføres en ny søknadsordning for internasjonale idrettsarrangementer i Norge i 2025. Det er en ordning som Rødt i sitt alternative budsjett foreslår å kutte – en sum som sannsynligvis er hele summen regjeringen kan sette av til nettopp det. I en tid da autoritære land har som en del av sin strategi å sørge for at idrettsarrangementer kommer til nettopp deres land for å bedrive sportsvasking, vil jeg lovprise regjeringens forslag om å sørge for at flere demokratiske land tar mer av det ansvaret. Hvorfor mener Rødt det er riktig å kutte i dette?

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg vil først takke for spørsmålet og takke for i det hele tatt å få et spørsmål. I fjor måtte jeg tusle tilbake til plassen min, men sånn er det når man er gjest i en komité og ikke medlem.

Også i Rødt har vi blitt ansvarlige politikere, med budsjetter som går i null. Sekundært prioriterer vi også breddeidretten – alltid, alltid, alltid. Så vi har omdirigert penger til breddeidretten og til å støtte ulike mangfoldstiltak. Det er svaret gjesten kan gi på dette spørsmålet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Vi lever i en urolig tid, der vi står i møte med verdensomspennende utfordringer som klimaendringer, krig og økende antidemokratiske bevegelser. Da spiller kunst og kultur, frivilligheten og frie medier en helt avgjørende rolle. Det er nå vi må samle oss om felles verdier. Det er nå vi skal invitere til deltakelse og til å bygge fellesskap.

Regjeringens mål er et samfunn der alle gis like muligheter, uansett hvor du bor, eller hva slags bakgrunn du har. Vi ønsker mindre forskjeller og mer rettferdig fordeling. Vi vil legge til rette for at alle skal ha like muligheter til å ta del i gode kulturopplevelser, fritidsaktiviteter og idrett.

Det er få områder urettferdigheten i samfunnet ses tydeligere enn når barn og unge blir stående utenfor på grunn av foresattes økonomi eller bakgrunn. Regjeringen vil derfor styrke og verne om de generelle ordningene som skal sikre at alle, spesielt barn og unge, gis like muligheter til deltakelse.

Regjeringen har sikret full momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Det sørger vi også for i inneværende år. I neste års budsjett er det satt av godt over 2,4 mrd. kr til formålet, en økning på 415 mill. kr. Samlet har regjeringen styrket denne ordningen med nær 700 mill. kr etter at vi overtok. På denne måten støtter vi opp under alle dem som hver dag står på for å skape levende lokalsamfunn med gode oppvekstvilkår for barna våre.

Regjeringens innsats stopper ikke der. Vi er godt i gang med å utarbeide en ny handlingsplan for deltakelse i fritidsaktiviteter for barn og unge. Foruten at vi har satt av 10 mill. kr i neste års budsjett til oppfølging av tiltak i planen, foreslår vi allerede i inneværende år å fordele 133 mill. kr til økt deltakelse i kultur og idrett. Vi kan ikke vente når barn og unge står på sidelinjen og vil slippe til.

Som kultur- og likestillingsminister er jeg mektig stolt over å presentere et samlet budsjett på over 24,5 mrd. kr. Jeg er stolt av å leve i et land der vi både kan og vil verdsette betydningen av kunst og kultur, frie medier og likestilling, og jeg er minst like stolt av å representere en regjering som vet å prioritere dette, også når tidene er tøffe.

Regjeringen vil sikre et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet. Vi fordeler i alt 5,7 mrd. kr til musikk- og scenekunstinstitusjoner. Disse kulturinstitusjonene utgjør selve grunnmuren i norsk kunst- og kulturliv, og ivaretakelsen av dem er avgjørende for at hele befolkningen skal ha tilgang på kunst og kultur av høy kvalitet. Mange av institusjonene får også økte tilskudd til å utvikle nye publikumstilbud, bl.a. som følge av at vi fordeler 50 mill. kr til lokale kulturtiltak og prosjekter over hele landet.

Regjeringen vil sikre kulturarbeidsplasser over hele landet og sørge for at kunstnere har rimelig betaling og gode arbeidsvilkår. Derfor trapper vi opp stipendordningene med 44 nye hjemler, og vi øker bevilgningene til kompensasjons- og vederlagsordningene for rettighetshavere og kunstnere. Vi får også på plass en ny tilskuddsordning for etablerte scenekunstgrupper. Regjeringen fremmet i vår kunstnermeldingen Kunstnarkår, som skal behandles her i salen på nyåret. Budsjettet for 2024 er en begynnelse i arbeidet med å styrke kunstnernes kår.

Også på filmfeltet slår vi et slag for nye stemmer og regional kultur. I neste års budsjett styrker vi tilskuddene til den regionale filmvirksomheten med 30 mill. kr, spesielt rettet mot nye talenter og barn og unge. På samme måte styrker vi satsingen på dataspill med 10 mill. kr.

Jeg vil avslutningsvis benytte anledningen til å takke komiteen for et godt arbeid. Selv om vi kan ha ulike prioriteringer, har jeg merket meg at vi står sammen om det viktigste. Vi ønsker å støtte opp under et rikt og mangfoldig kulturliv, vi vil at alle skal ha like muligheter til å delta, og vi deler målet om å ta vare på våre grunnleggende demokratiske verdier.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Turid Kristensen (H) []: Jeg tror vel mine kollegaer i salen vet at jeg har et litt bredere interessefelt, men med fare for å befeste inntrykket av at det kun er dataspill jeg bryr meg om, har jeg et spørsmål til statsråden om det.

I den nylig framlagte strategien skriver regjeringen at den vil opprette en ny markedsordning i Filmfondet for tilskudd til ferdigstillelse av prosjekter som har mottatt tilskudd til utvikling – og jeg heier på det. Det står at ordningen skal innrettes slik at prosjekter som allerede er kunstnerisk vurdert og har mottatt tilskudd til utvikling, automatisk kvalifiserer til en pott dersom andelen privat finansering overstiger en grense. Jeg lurer på om statsråden kunne være så snill å utdype litt hva som ligger i dette, og hvordan denne ordningen er tenkt å skulle fungere?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Nå har vi nettopp lagt fram denne etterlengtede, har jeg forstått, dataspillstrategien, og det er jeg også veldig glad for. I den styrker vi bl.a. også NFI, slik at de nå kan gi mer midler til dataspillutvikling. Vi trenger å bruke mer penger på dette. Norge er en liten nasjon når det gjelder dataspillutvikling. Det er klart at dette er et marked som er i utvikling. Bare fra i fjor til i år ser vi en enorm utvikling. Det er disse dataspillene som vil få støtte, og som senere vil kunne kvalifisere til den støtten som representanten er opptatt av.

Turid Kristensen (H) []: Det som kanskje opptar meg mest, er at hvis man har fått privat finansiering, så kvalifiserer man automatisk til et statlig tilskudd. For meg minner dette mistenkelig mye om en slags gaveforsterkningsordning – hvis man får en viss sum penger fra private givere, skal staten gå inn med en viss sum med penger. Det ser veldig likt ut. Kan statsråden bekrefte at dette er en tilsvarende ordning, eller eventuelt forklare hva som er forskjellen? Og selv om jeg som sagt heier på den: Hvorfor er det greit at vi gjør dette når det gjelder utvikling av dataspill, men ikke for alle de andre viktige kulturinstitusjonene, som nøt godt av dette tidligere?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Det er noe som har vært veldig etterlengtet knyttet til dataspill, og dataspillstrategien har vært det næringspolitiske virkemidlet. Nå er dataspill både kultur og fritidsaktivitet, og det er også næring i det. Man har også andre ordninger i Norsk filminstitutt som gir distribusjonsstøtte, og man gir andre former for støtte til filmer som også har med privatfinansiering inn, uten at man kan kalle det for en gaveforsterkningsordning. Dette handler noe om å øke farten i dataspillutviklingen, og også om å få med oss det private næringslivet på dette – på å se at her det er en gevinst, ikke bare i et kulturpolitisk aspekt, men også i et næringspolitisk aspekt. Og jeg vil ikke sammenligne dette med en gaveforsterkningsordning.

Turid Kristensen (H) []: Jeg må grave litt mer, for vi har jo mange tilskuddsordninger innenfor næringsaktiviteter, innenfor kulturaktiviteter, innenfor helsefeltet og frivilligheten, hvor det også gis private penger. Men jeg kjenner ikke til andre ordninger hvor det offentlige bidraget er knyttet til at det har kommet private penger inn, heller ikke innenfor de områdene som jeg opplever at statsråden nå peker på. Jeg blir veldig glad hvis jeg har forstått det riktig, men jeg synes det er litt underlig, for flere ganger her i dag har vi blitt kraftig kritisert for at vi ønsker tilbake gaveforsterkningsordningen. Og hvis jeg leser dette på den måten som jeg håper jeg kan lese det på, er jo dette akkurat det samme: Hvis du får private penger, så får du automatisk penger fra det offentlige. Jeg vet ikke om noen andre eksempler, men hvis statsråden kjenner til det, må hun gjerne gi meg dem nå. Men dette må da være det samme?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Jeg vil sterkt mene at jeg har svart representanten på spørsmålet. Jeg har sagt at man her har laget en ordning som jeg ikke mener er lik gaveforsterkningsordningen, og så er det opp til representanten å ta det svaret for gitt, eller velge å ikke tro meg.

Jeg er mer opptatt av hva vi faktisk bruker på dataspillstrategi i budsjettet. Jeg mener at vi har en god satsing. Jeg noterer meg at Høyre har også lagt inn 3 mill. kr til det. Jeg mener at vi i årene framover må utvikle dataspill i større grad enn vi har gjort til nå. Derfor ble det, allerede før vi la fram dataspillstrategien, lagt inn penger i budsjettet for neste år, for vi visste at dette ville komme, og vi visste at vi også måtte ha penger til det. Jeg ser fram til neste års budsjett, og jeg håper at også Høyre er med på å legge inn mer penger til dataspill.

Silje Hjemdal (FrP) []: Da tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen skrotet gaveforsterkningsordningen, lovet hun at man skulle finne løsninger for dem som mottok denne støtten. Mange av disse venter fremdeles på svar på denne lovnaden. Bare i 2023, etter hva jeg har forstått, ser man f.eks. at kulturlivet i Rogaland har gått glipp av 6 mill. kr. Ettersom kulturministeren kommer fra Bergen, er jeg ganske overbevist om at hun er godt kjent med hvor mye penger Bergen og Vestland har gått glipp av på grunn av at ordningen er avviklet og ikke erstattet på noe vis. Da lurer jeg på om den nye kulturministeren har noen svar til alle dem som venter på løsninger som de ble lovet da gaveforsterkningsordningen ble fjernet.

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Det var ingen hemmelighet at den sittende regjeringen bl.a. sa at når vi kommer til makten, kommer vi til å fjerne gaveforsterkningsordningen. Jeg noterer meg at det blir sagt at min forgjenger lovet en ny ordning. Det jeg har registrert, er at min forgjenger har sagt at vi fortsatt skal bruke penger på kultur, og at pengene som har blitt brukt på gaveforsterkningsordningen, også skal brukes på kultur i framtiden. Det er blitt fulgt opp. Jeg kan ikke svare for hva andre statsråder har sagt her i denne salen eller andre steder. Jeg har vært statsråd i seks måneder, og min klare holdning til gaveforsterkningsordningen er at den gir til enkelte. Ja, det er en lang liste med mange, men vi ser hvem de store er. Jeg har selv vært styremedlem i mange av de store som har nytt godt av gaveforsterkningsordningen, men jeg mener i bunn og grunn at det er en urettferdig ordning, og jeg vil heller bruke penger på stabile overføringer og også gjennom at vi bruker penger i spillordningen på dette.

Kathy Lie (SV) []: Jeg vet at statsråden og jeg er enige om at lesing er viktig. Det har jo statsråden selv sagt. I budsjettforhandlingene prøvde vi å styrke innkjøpsordningen til bibliotekene, og heldigvis fikk vi doblet det for tegneserier. Det er jeg glad for, men det trengs jo mye mer, og regjeringen har lovet at det skal komme en lesestrategi. Så mitt spørsmål er: Når får vi en lesestrategi, og vil den være langsiktig og økonomisk forpliktende?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Tusen takk for spørsmålet. Jeg vil også takke representanten fra SV, og også SV, for at de har gjort et godt kulturbudsjett enda bedre, bl.a. ved å styrke innkjøpsordningen for tegneserier. Det er jeg veldig glad for, for det er også en innkjøpsordning som ligger mitt hjerte nær.

Vi jobber med en lesestrategi. Både Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet er bidragsytere der. Planen er at den skal komme neste år. Vi har allerede vært med på å putte penger i denne. Vi har nettopp kommet med en forsterket bibliotekstrategi, som også inngår i det arbeidet, og jeg mener at bibliotekene på mange måter er navet i det. Jeg husker selv at jeg fikk lov til å gå på bokbussen, der bibliotekaren så meg og tok meg med inn i en verden jeg aldri hadde hatt tilgang til hvis vi ikke hadde hatt et sterkt offentlig kulturtilbud der bibliotekene har vært navet.

Hege Bae Nyholt (R) []: Rødt er partiet som prioriterer økonomien til kunstnere og kulturarbeidere. Vi bruker 121 mill. kr mer enn regjeringen på konkrete tiltak i vårt budsjett. Jeg vil anta at ministeren, som er godt kjent med Kunstnarkår-meldingen, vet at det er mange i denne sektoren som sliter i dag. Vi kan skylde på pandemi, og vi kan skylde på priseksplosjon. Men vi kan også skylde på manglende politisk handlekraft, som igjen fører til manglende trygghet for våre kunstnere og kulturarbeidere. Hva skal ministeren gjøre for å sikre økonomien til dem som jobber som kunstnere og kulturarbeidere?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Jeg er en statsråd som ofte har fått æren av å komme inn på sjarmøretappen, det gjelder både konverteringsterapi og kunstnerkår. Denne stortingsmeldingen er blitt skrevet før min tid, men jeg er veldig glad for at jeg skal få lov til å være med komiteen på å lose den igjennom her i salen til våren. Vi har nettopp derfor i vårt budsjett for 2024 lagt inn flere stipendhjemler, som jeg sa i mitt innlegg. Vi har også økt vederlaget som skal betales ut til kunstnere. Dette betyr at f.eks. institusjoner som Kode også vil få mer penger, nettopp til å betale ut disse vederlagene. Det er en del av styrkingen av kunstnerøkonomien.

Så er det helt klart også ting i Kunstnarkår som vi må komme tilbake til. Jeg mener det er viktig at vi har et godt sikkerhetsnett for dem som jobber som kunstnere. Der kommer vi tilbake til flere tiltak etter hvert, men det er Kunstnarkår som ligger i bunnen for at vi endelig tar et tak for kunstnerne våre. Det har vært etterspurt lenge, og det er først denne regjeringen som leverer meldingen.

Grunde Almeland (V) []: Det er flere ting som bekymrer Venstre når det gjelder statusen for mediebedriftene våre og Medie-Norge framover. Det gjelder bl.a. lav priskompensasjon, både i fjor og i år, og ikke minst det store bortfallet da momsfritaket ble fjernet. Det siste har jo representanten hatt gleden av å diskutere med statsråden opptil flere ganger. I budsjettinnstillingen nå kommer komiteen samlet med en klar oppfordring til statsråden om å vurdere konsekvensene og sette seg grundig inn i hvilke konsekvenser bortfallet har for mediebedrifter i dag, og også for framtiden, med tanke på de investeringene man kan gjøre for framtiden i norsk mediebransje. Hva ønsker statsråden konkret å gjøre for dette, og vil hun ta den oppfordringen på alvor?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Jeg vil alltid ta alle oppfordringer fra Stortinget på stort alvor. Det er jobben min. Vi skriver selv i budsjettet vårt at vi må vurdere konsekvensene av en innføring av en mediemoms. Dette er noe vi har vært offensive på, og som vi ønsker å gjøre. Jeg har hatt gleden av å møte representanten Grunde Almeland og andre representanter i denne komiteen til mange debatter nettopp om medier og medias vilkår. Jeg har vært ettertrykkelig tydelig på at dette er noe jeg jobber med, og at jeg også er opptatt av både økonomien i dette – det gjør det krevende, bl.a. for TV 2, jeg er veldig klar over det – og også andre sider enn det økonomiske. Vi må også se på hvilke andre konsekvenser det har, og det håper jeg at Stortinget er med meg på å vurdere – hva det har å si for norsk språk, og hva det har å si for ungdoms medievaner. Dette er konsekvenser jeg føler har vært litt lenger bak i debatten hittil.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Denne veka kom meldinga om at Maren Lundby har valt å gje seg i hoppbakken. Ho vil for alltid stå som ei uredd føregangskvinne og ein representant for norsk idrett som til dei grader har gjort Noreg stolt. Ho tok likestillingskampen då ho nekta å godta avslaget på å vere prøvehoppar i Vikersund, og ho var den første som vann gull i stor bakke for kvinner under VM i Oberstdorf i 2021. For ei dame!

Rundt om i landet finst det mange barn og unge som kan tenkje seg å bli den nye Maren Lundby, eller som berre har lyst til å vere ein del av fellesskapet idretten og frivilligheita tilbyr. Vi veit kva det betyr for kvart eit barn å tilhøyre eit slikt miljø, og vi veit kva det betyr for kvar enkelt og for eit lokalsamfunn – det at ein kan delta som aktiv, som frivillig, som trenar og som tilskodar i eit fellesskap.

Altfor mange opplever no ein familieøkonomi som ikkje strekkjer til for aktivitetar. Til det har vi valt ut tre svar:

  • eit omfordelande statsbudsjett der dei som har mest, òg bidreg mest

  • ei styrking av organisasjonane sine eigne moglegheiter til å inkludere fleire

  • ei særskilt ordning på drygt 200 mill. kr, der idrettskretsane og råda bidreg til å dekkje utgiftene til dei klubbane som har utfordringar med mange som ikkje kan betale

Full momskompensasjon med ei styrking på om lag 690 mill. kr og utvikling av ein eigen handlingsplan mot idrettsfattigdom høyrer òg med i satsinga vår. Eg vil òg nemne innsatsen for å få fleire i arbeid gjennom ungdomsgarantien og initiativ som lågare kostnader for barnehageplassar og SFO, noko som bidreg til foreldreøkonomien.

Eg vil seie at eit omfordelande statsbudsjett trengst no meir enn nokon gong. Det skulle berre mangle at ikkje dei som tener mest, òg skal bidra mest. No har orda gått til handling og regjerande politikk. Difor aukar vi sjølvsagt skattane for dei med mest og omfordeler for dei som står i ekstra harde tider.

Idretten og frivilligheita speler ei viktig rolle i å bøte på harde tider gjennom sine tilbod og aktivitetar og ikkje minst inkludering. I Noreg er vi ganske heldige fordi vi har ein så stor og unik frivilligheit, og dei som er frivillige, fortener å bli viste at dei blir sette pris på. Nettopp difor har vi i år igjen sørgt for full momskompensasjon, slik at lag og foreiningar får meir pengar å bruke på meir aktivitet og utstyr for å inkludere fleire.

Vi satsar på frivilligheita rundt om i heile landet, i motsetnad til Høgre. Då dei styrte, var deira takk til frivilligheita det siste året å kutte 50 mill. kr i momskompensasjonsordninga – ei ordning eg er stolt av at vi fullfinansierer, for ho er viktigare no enn nokon gong for å sikre at alle kan ta del i fellesskapet.

Avslutningsvis har eg lyst til å sende ein takk til alle frivillige rundt om i landet når dei aller fleste no tek oss ein velfortent juleferie. Mange plassar samlar frivillige folk i jula òg – folk som anten treng eit fellesskap i lag med andre, eller som av ulike grunnar ikkje har råd til den feiringa det store fleirtalet har. Då vil eg takke frivilligheita for at ein stiller opp, tek seg av kvarandre og stiller opp for det store fellesskapet.

Tage Pettersen (H) []: Den spente og alvorlige situasjonen i verden og i Europa understreker viktigheten av at vi som samfunn og nasjon tar vare på vår kultur og vår historie. Men la meg starte på et sted hvor Høyre og regjeringspartiene er uenige, nemlig om finansiering.

For oss er det opplagt at det offentlige og private sammen styrker tilbudet og rammevilkårene for kulturen, idretten og frivilligheten. I regjering styrket vi derfor insitamentene for private bidrag gjennom gaveforsterkningsordningen og skattefradrag på gaver til frivilligheten. Begge deler har fungert godt for å få økte bidrag fra både enkeltpersoner og næringsliv. Litteraturhusene og litteraturfestivalene har dokumentert at de taper flere millioner på at gaveforsterkningsordningen er avviklet. Regjeringen har også gått bort fra det tidligere løftet om at mange av dem som tok imot gaveforsterkning, ville komme bedre ut med en regjering ledet av Arbeiderpartiet. Kombinasjonen av at midler faller bort i statsbudsjettet, og at regjeringen har avviklet gaveforsterkningsordningen, gjør selvfølgelig situasjonen dobbelt vanskelig for veldig mange.

Organisasjoner tar nå kontakt, og SV bekreftet det også i replikkordskiftet, etter at de får avslag på merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner – i motsetning til tidligere år. Flere sosiale aktører har mottatt denne kompensasjonen i alle år siden 2011, men får nå avslag også etter klagebehandling. For Høyres del mener vi dette er noe som må rettes opp, og vi fremmer derfor forslag som sikrer en forutsigbar og rettferdig finansiering til både små og store organisasjoner innenfor ideell og frivillig sektor.

Venstresidens svar er ofte mer offentlige skattepenger, penger til tiltak politikere – altså vi her i denne sal – synes er viktig, og ikke frie penger feltet selv kan disponere. Det store løftet til de rød-grønne i flere valgkamper har vært å bruke 1 pst. av statsbudsjettet til kultur. Problemet er at når man på den ene siden struper virkemidlene for å stimulere til mer privat kapital, og på den andre siden heller ikke leverer eget mål om 1 pst., blir det vanskelig for feltet. Beregninger fra Creo viser tvert imot at kulturens andel av statsbudsjettet er på sitt laveste på mange år.

Det er gledelig at regjeringen endelig realiserer den etterlengtede ordningen for etablerte kunstneriske virksomheter på scenekunstfeltet. Samtidig må vi ta på alvor det store deler av feltet er opptatt av, nemlig hvordan denne ordningen skal innrettes. Høyre støtter derfor at det bør utarbeides en forskrift eller retningslinjer for etableringen av ordningen for de etablerte kompaniene i dialog med aktørene selv.

SKUDA fortjener også å bli løftet fram i denne debatten, spesielt etter den kanskje stemoderlige behandlingen de fikk i meldingen Kunstnarkår, som vi hadde på høring sist uke. SKUDA er en sentral del av infrastrukturen nettopp i scenekunstfeltet, og årene med pandemi viste oss at ordningen er viktig for mange dansere og skuespillere.

Mange organisasjoner har de siste årene påpekt ulogiske plasseringer i budsjettet. Det gjelder under flere regjeringer. Dette er viktig for å kunne sammenligne aktørene som tilhører samme sjanger, på en bedre måte enn i dag. Derfor har vi denne gangen gjort den jobben og anbefalt en rekke formålsmottagere samlet på en felles post i budsjettet.

Så til noe mer matnyttig. Norge har en helt annen posisjon internasjonalt når det gjelder mat og matkultur i dag enn i tidligere tider. Norge er helt i front av den internasjonale utviklingen med å skape gode matopplevelser. Dyktige kokker og lokale råvarer av høy kvalitet står i sentrum. I februar skal jeg overvære kokke-OL i Tyskland og vil benytte denne anledningen i dag til å trekke fram matkultur som både kultur og kulturminner vi ikke må glemme.

Jeg vil løfte usikkerheten som Norsk håndverksinstitutt nå står i. Regjeringen foreslår en omgjøring av finansieringen, og for Norsk håndverksinstitutt betyr dette at de faller utenfor kriteriene. Ordningen ligger riktignok under Kunnskapsdepartementet, men konsekvensene av endringen vil kunne ramme veldig mange i kultur- og kulturminnevernsektoren hardt. Derfor løfter jeg fram deres betydning for norsk tradisjonshåndverk og oppfordrer til et unntak fra den nye ordningen.

Så har jeg lyst til å avslutte med at flere fra regjeringspartiene har vært oppe og sagt at dette i størrelse er tidenes kulturbudsjett rent økonomisk. Ja, målt ut fra akkurat de samme indikatorene er også Høyres kulturbudsjett som er lagt fram, tidenes største kulturbudsjett.

Presidenten []: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Margrethe Haarr (Sp) []: Senterpartiet ønsker å legge til rette for levende og gode lokalsamfunn over hele landet. Vi ønsker et samfunn der man skal kunne oppleve en meningsfylt hverdag fylt med varierte og inkluderende tilbud, uavhengig av hvor man bor. I dette budsjettet prioriterer Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV en styrking av kulturbudsjettet. I vanskelige tider bør man prioritere kultur og frivillighet fordi det har så stor betydning for folks liv.

Frivilligheten er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Frivilligheten skaper lokalt engasjement, fellesskap og sterke lokalsamfunn. Derfor er det en viktig prioritering for denne regjeringen å legge til rette for frivilligheten, og at alle, uavhengig av økonomiske forhold og sosial bakgrunn, skal kunne delta i ulike aktiviteter. Dette budsjettet prioriterer frivilligheten. Som de fleste andre, opplever også frivilligheten økte kostnader. Da er det ekstra viktig å legge opp til gode og forutsigbare rammevilkår. Full momskompensasjon er det viktigste grepet som kan tas for å løfte frivilligheten og sikre at det legges til rette for økt aktivitet.

Vi vet at barn og unges muligheter for tilgang til meningsfylte fritidsaktiviteter er avgjørende for å forebygge utenforskap. Gjennom ulike tilskuddsordninger og støtteordninger både hos Kulturdepartementet og hos Barne- og familiedepartementet legger regjeringen til rette for at flere skal kunne ha et meningsfylt og inkluderende fritidstilbud.

Denne regjeringen prioriterer små og store kulturprosjekter over hele landet. Uavhengig av hvor i landet man bor, skal man ha tilgang til gode kulturopplevelser. Vi vet at det er med på å forme vår identitet, det inkluderer og engasjerer, og det er aktiviteter som har stor betydning for det enkelte lokalsamfunn.

Jeg må trekke fram et prosjekt som er særlig viktig der jeg kommer fra, og som jeg har jobbet for i mange ulike roller. Det er Norsk Skogfinsk Museum. Jeg er veldig glad for at denne regjeringen har sikret finansieringen av et nytt museumsbygg. Nytt museum har man ventet på lenge og jobbet hardt for å få realisert. I mars neste år er det endelig byggestart. I tillegg prioriterer vi i budsjettet å styrke driftsbudsjettet til museet med 3 mill. kr. I det store bildet er ikke dette mye penger, men for Norsk Skogfinsk Museum er økningen helt avgjørende. Museet har stor betydning for lokalsamfunnet, den skogfinske kulturen og skogfinnene som minoritet. Jeg ser fram til at museet er ferdig, og at vi kan være med sammen med statsråden og resten av komiteen i åpning av nytt museum i 2025.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Målet vårt er eit likestilt samfunn. Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa tek likestillinga på alvor, og pilen peikar i rett retning. Vi har gjennomført mykje denne stortingsperioden for å dra likestillinga framover etter åtte år med Høgre i regjering, som sette likestillinga i revers.

Vi har framleis ein veg å gå for å oppnå full likestilling, for som vi veit, kjem ikkje likestillinga av seg sjølv. Det må harde politiske prioriteringar til, som at denne regjeringa styrkjer retten til heile og faste stillingar, slik at spesielt kvinner skal få moglegheita til å arbeide fullt og ha ei løn å leve av – det handlar om tryggleik i arbeid og tryggleik for arbeid – og som at vi no i budsjettet skal opprette eit femte likestillingssenter i vest, for å ha ein nasjonal struktur på likestillingssentera våre.

Kva er Høgre sitt svar i det alternative statsbudsjettet? Jo, dei føreslår å kutte dette femte likestillingssenteret fordi dei meiner det ikkje trengst. La meg ta nokon kjappe fakta som Høgre kan ta med seg når dei skal peile ut ny likestillingspolitikk for åra framover. På Vestlandet har vi ein veldig kjønnsdelt arbeidsmarknad, og kvinner tener framleis mindre enn menn. Her er det prioriteringar som må til. Då må eg spørje: Er dette eit tiltak frå Høgre for å spare inn pengar til å kutte endå meir i skattane til dei rikaste, som har mest frå før, eller vil dei rett og slett ikkje prioritere Vestlandet og likestillinga? Heldigvis blir ikkje Høgre sitt alternative budsjett vedteke i denne salen, og vi kan glede oss over eit femte likestillingssenter.

Likestillinga skal gå framover. Med Arbeidarpartiet i regjering gjer ho det: Vi innfører kjønnskvotering i norske styrer, vi held no på med innspurten med eigen handlingsplan mot vald i nære relasjonar, trakassering og negativ sosial kontroll, vi set ned eit mannsutval, og vi styrkjer retten til heile og faste stillingar. Likestilling kjem ikkje av seg sjølv. Det er harde politiske prioriteringar som har fått oss dit vi er i dag, og som òg skal ta oss framover, for målet vårt er eit likestilt samfunn.

Tage Pettersen (H) []: Ytringsfrihet og mediepolitikk er et av de viktige ansvarsområdene for komiteen.

Høyre er enig med regjeringen i at ordningen med momsfritak for levende lyd og bilder var for raus, eller at aktører den egentlig ikke var ment for, fikk benytte seg av den. Men vi er ikke enig med regjeringen i det de nå har kommet opp med, og at det er en god erstatning. Det å telle prosentpoeng for å vite om man er innenfor eller utenfor fritaket vil være en enorm brems på innovasjonen. Det ser vi rammer en aktør som TV 2 beinhardt. Høyre mener det er naturlig å vurdere om et fritak kan avgrenses bedre, eller om det kan gjennomføres andre tiltak for å ivareta den opprinnelige intensjonen med fritaket.

For meg er innovasjon viktig for å sikre at redaktørstyrte nyheter er både tilgjengelige og interessante for flere grupper enn i dag. Undersøkelsen fra Stiftelsen Tinius viser oss at mange unge får med seg nyheter, men de velger andre kanaler og/eller plattformer som ikke tilhører de tradisjonelle redaktørstyrte mediene. Det siste året har Høyre tatt til orde for et forslag fra Norsk Journalistlag om å utrede et tilbud for å sikre redaktørstyrt journalistikk til grupper som faller utenfor av ulike grunner. Vi snakker da bl.a. om ungdom, mennesker med dårlig økonomi, deler av minoritetsbefolkningen og mennesker med ulike funksjonsnedsettelser.

Ytringsfrihetskommisjonen skrev i sin rapport at de globale plattformselskapenes makt må møtes med motmakt. En sterk motmakt er kunnskap. Spesielt for barn og unge er det viktig at vi finner verktøy som gir dem denne makten gjennom kunnskap og reell ytringsfrihet. Et innspill kommisjonen fikk, var behovet for større kunnskap om hvor grensen for ytringsfrihet går og bedre muligheter for bistand når man utsettes for ytringer som er krevende å håndtere. Konkret anbefalte man at det opprettes en nasjonal digital hjelpeportal som kan samle og synliggjøre hvilke grenser som gjelder for ytringsfriheten, og vise vei videre til hjelpeapparatet som finnes, for dem som eventuelt trenger bistand. Høyre foreslår derfor å sette av penger for å utrede en slik nasjonal digital hjelpeportal, i tråd med ytringsfrihetskommisjonens forslag.

Til slutt vil jeg få trekke fram den imponerende jobben stiftelsen Roseslottet gjør i sitt arbeid for demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Komiteen har besøkt dem, og jeg tror vi alle sammen ble bergtatt av både formidlingsevnen og verdiene deres. Høyre følger opp dette med en bevilgning i vårt alternative budsjett og håper både regjeringen og Oslo kommune kommer etter etter hvert.

Kathy Lie (SV) []: Dette blir et innlegg om de små tingene – kall det gjerne skrytelisten. Da må jeg også benytte muligheten til å takke Arbeiderpartiet og Senterpartiet for samarbeidet om mange viktige prioriteringer, som hver for seg ikke er så store, men som har enormt stor betydning for den enkelte mottaker.

Jeg vil først trekke fram 400 000 kr ekstra til punktskrifttrykkeriet, slik at blinde også kan få skrevet ut dokumenter de trenger, alt fra testamenter til festtaler. Jeg vil også trekke fram 2 mill. kr ekstra til Teater Manu, som er Norges eneste tegnspråkteater.

Så gleder det mitt korpsmusikanthjerte at vi er enige om 3 mill. kr mer til Det Norske Blåseensemble og 10 mill. kr til Arktisk Filharmoni. Arktisk Filharmoni er det eneste av våre store filharmoniske orkestre som per i dag ikke er fullfinansiert av staten. De er i den krevende særstilling at de ikke bare skal dekke en by, men alle de tre nordligste fylkene.

Jeg vil også løfte fram ekstra driftstilskudd til Leveld Kunstnartun i Ål, som har kunstnere i residens fra hele verden, og Rosendal Teater, som har det mest sosiale billettsystemet jeg kjenner til, nemlig å betale etter evne. Vi har også styrket Samovarteateret i Finnmark og – til glede for Senterpartiets representant – Norsk Skogfinsk Museum. I tillegg har vi styrket flere viktige tiltak for den samiske befolkningen og andre nasjonale minoriteter i andre budsjettrammer.

Det er mange økninger til museer over hele landet, og jeg vil spesielt trekke fram de fem millionene vi har forhandlet inn til museumsjernbanen Krøderbanen. Det har vært stor jubel for denne bevilgningen fra alle de ivrige frivillige som jobber hver dag for å drive og vedlikeholde denne kulturskatten.

Så er jeg – til slutt – glad for at vi i merknads form stadfester at tilskuddet til skonnerten Anna Rogde er et driftstilskudd og dermed ikke kan regnes som et engangstilskudd. Det er jeg veldig glad for, siden jeg har jobbet hardt for de pengene i flere budsjettrunder.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Når vi nå nærmer oss slutten på denne delen, er det et par saker i debatten som må kommenteres.

Det ene er en liten gladsak: På filminsentivordningen er det 82 mill. kr som blir tilgjengeliggjort neste år. Det er dobbelt så mye som det Fremskrittspartiet sa i replikkordskiftet – jeg tenkte det kunne være bra å ha med.

Jeg merker meg også at opposisjonen ønsker en forskrift for en ny ordning for scenekunstfeltet, og jeg vil bare presisere at grunnen til at flertallet ikke er med på det, er at det i seg selv vil forsinke ikrafttredelsen av ordningen. Det kan høres flott ut med en forskrift, men det vil altså forsinke ordningen betydelig.

Så til kritikken av prisveksten som er lagt inn. Der må en også nevne at både Høyre og Venstre, som har kommet med denne kritikken, har lagt seg på helt samme pris- og lønnsvekst som regjeringa. Og det er jo litt merkelig når en er så bekymret, f.eks. for NRK. Jeg tror de har lagt seg der nettopp fordi det er tekniske beregninger, og har tillit til dem.

Jeg vil igjen bare nevne at det høyresiden gjør, er å fortsette sine politiske ostehøvelkutt gjennom det de kaller ABE-reformen, som år for år svekker institusjonene og kulturlivet rundt omkring i hele landet, og det er dette en nå ser konsekvensene av gjennom kutt og omstillinger.

Jeg vil også si noen ord om mediepolitikken og ytringsfriheten. Der følger dette budsjettet opp de fireårige styringssignalene, og vi tar grep om postombæringen. Når det kommer til mediemomsen, har en i dette budsjettet, denne høsten, funnet en god løsning for papiravisene, men som det har blitt sagt, er det ikke helt i mål for levende bilder. Derfor er jeg veldig glad for det statsråden sier, og som hun også snakket om i den mediepolitiske redegjørelsen, at en jobber videre med det som er uløst. Men det er viktig å ha med seg historikken: Dette var en ordning som ble misbrukt, og derfor måtte en endre det. Det bør høyrepartiene også nevne.

Så har jeg også ventet spent på Høyres ambisjoner som kulturparti, for vi ble jo forsikret om at det skulle komme litt senere i debatten, hva Høyre egentlig nå hadde som ambisjoner. Jeg må innrømme at jeg har ventet litt forgjeves. Jeg har registrert en del kritikk av regjeringa. Jeg har registrert at en ikke er ærlige og snakker så mye om sine egne dramatiske kutt. En løfter fram noen småsaker, men det er først og fremst gamle kjepphester som nevnes, slik som gaveforsterkningsordningen. Den harde sannheten er jo å finne i Høyres alternative budsjett, og på kultur er det kutt, kutt, kutt. Da liker jeg mye bedre denne regjeringas satsinger, og at vi løfter kulturen i de vanskelige tidene vi nå står i.

Turid Kristensen (H) []: Jeg føler også et behov for å kommentere og utdype noen ting i debatten.

Representanten Ask Bakke viste til at det siste Solberg-regjeringen gjorde i 2021, var å kutte i momskompensasjonsordningen. Det hører med til historien at den ordningen ble økt med nesten 1 mrd. kr i løpet av vår regjeringsperiode. Vi må ikke glemme at dette var i 2021. Som mange her kanskje husker, skjedde det noe i 2021. Det var en pandemi. Det var lavere aktivitet, og det ble brukt mange milliarder kroner på nettopp frivillighet, kultur og idrett, for å hjelpe dem i den tøffe situasjonen de sto i. Vi kuttet ikke i idrett, frivillighet og kultur, men pengene – mye mer penger – ble tilført på andre områder.

Jeg er imidlertid enig med representanten i at frie midler, som momskompensasjon, er viktig. Det har vært snakket mye om det i dag, så jeg skal ikke gå inn i det, men de grepene regjeringen har tatt, svekker sektorens muligheter for å skaffe frie midler. Det er noe sektoren er veldig opptatt av, og det er derfor vi snakker så mye om det. Vi kan godt stå her og gi penger til gode tiltak, som vi mener er gode tiltak, men det sektoren skriker mest etter, er frie midler som gjør at de kan bruke mest mulig på aktiviteter og minst mulig på administrasjon.

Når det gjelder frie midler, trengs det også muligheter for å kunne drive utvikling og et bedre inntektsarbeid. Derfor har jeg lyst til å trekke fram Prospera, som er en ideell organisasjon som driver pro bono, som hjelper frivilligheten med det. Det er et enstemmig storting som har sagt at man trenger å satse på dette, så jeg håper virkelig at vi får på plass en søknadsbasert tilskuddsordning til den typen aktivitet, som vil hjelpe sektoren med å skaffe frie midler.

Jeg klarer ikke å la være å kommentere det som handler om likestilling. En påstand som er gal, blir ikke mer sann om den gjentas i det uendelige. Likestilling ble ikke satt i revers under Solberg-regjeringen. Det kan være at vi har noen ulike innfallsvinkler og tiltak som vi ønsker å satse på, men det er altså en påstand som faller helt på sin egen urimelighet. Det er riktig at vi i vårt alternative budsjett fjerner pengene til det som er planlagt som et nytt likestillingssenter, men det handler om at vi sitter og venter på en strategi for likestilling. Den har ikke kommet, og vi vet heller ikke hva planene for dette er. Vi prioriterer derimot noe som Ask Bakke ikke tok opp i sitt innlegg. Hun snakket ikke om menn. Vi prioriterer penger til MannsForum, som er den største norske medlemsbaserte likestillingsorganisasjonen for menn.

Vi har kanskje litt ulik innfallsvinkel, men det er ikke sant at Høyre og partiene som satt i Solberg-regjeringen, ikke prioriterer likestilling.

Grunde Almeland (V) []: Mot slutten av debatten vil jeg også si noen ord om en ordning som engasjerer meg mye, nemlig filminsentivordningen. Filminsentivordningen skal bidra til å øke antallet store internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge og fremme norsk kultur, historie og natur. Ordningen skal også bidra til økt erfaring og kunnskap i den norske filmbransjen, stimulere til vekst, en bærekraftig filmnæring og økt internasjonalt samarbeid.

I en evaluering av insentivordningen for film fra 2021 konkluderer Oslo Economics med at insentivordningen har fungert etter sin hensikt på mange områder. Den har bidratt til å trekke flere store internasjonale produksjoner til Norge, til å styrke næringen og til å øke erfaring og kompetanse i norsk filmbransje. Ordningen har også stimulert til økt økonomisk aktivitet både i filmbransjen og i regionene hvor produksjonen foregår. Det er ikke bare filmbransjen som nyter godt av ordningen. Det er også service- og reiselivsbransjen og mange, mange flere.

Med Olsberg-rapporten, som kom i år, har vi fått nok et sett med nye argumenter for hvorfor denne ordningen virkelig trengs å bli satset på. Jeg har forståelse for at regjeringen synes det er vanskelig å trappe opp til det nivået Olsberg-rapporten sier man trenger for å kunne innføre en regelstyrt ordning, som vil si å komme opp på et nivå der man treffer behovet og ønsket i markedet for nettopp denne typen ordninger.

Det er nettopp derfor Venstre har lagt fram to forslag her i dag, som skal gi oss en mulighet til å ta et første steg i den retningen. Det vi gjør, er at vi i Venstres alternative budsjett sørger for å legge inn penger for å betale for all gammel moro. Det frigir nye midler til å kunne gi flere tilsagn i året som kommer, for å sikre flere produksjoner i Norge. Sammen med Fremskrittspartiet foreslår vi å innføre både nye og flere søknadsdatoer, for rett og slett å gi bedre mulighet for norske produksjonsselskaper til å kunne takke ja til de initiativene som kommer utenfra. Ikke minst vil vi at det skal komme en forpliktende opptrappingsplan, sånn at det er mulig for næringen og bransjen i Norge å gjøre investeringer fordi det er en forutsigbarhet der – de vet hva som kommer – selv om det over ett budsjett ikke er mulig å trappe opp til det fulle nivået.

Jeg er skuffet over at regjeringen ikke ønsker å være med på dette, men jeg håper at regjeringen ønsker å se på ordningen framover og viser det engasjementet som veldig mange andre land viser for lignende typer ordninger. Blant annet har Island nå innført en ny sats for å sikre enda flere innspillingsdager på Island. Jeg håper regjeringen har en ambisjon for dette framover.

Silje Hjemdal (FrP) []: Fremskrittspartiet har fremmet flere forslag dette året som går på filminsentivordningen, senest under den store finansdebatten, men nå fremmer vi to forslag sammen med Venstre.

For å oppklare det representanten fra Arbeiderpartiet ville arrestere Fremskrittspartiet på, så er ikke det vår påstand. Dette framkommer i et innlegg fra de regionale filmkommisjonene i Norge 20. oktober. De viser til at man med statsbudsjettet for 2024 er langt unna å nå selv den moderate opptrappingsplanen, og at forventede utbetalinger i ordningen kun er på 42 mill. kr i 2024, nettopp fordi det er en forskjell på forventede utbetalinger og tilsagn. Det er meget enkelt forklart, og hele regnestykket kan leses i artikkelen.

Da jeg var på debatt i Helgemorgen sammen med statssekretæren, oppfattet jeg på ingen måte at dette var påstander som ble tilbakevist. Jeg har forholdt meg til det innlegget bransjen selv har skrevet, det regnestykket de selv har lagt fram, og det regnestykket statssekretæren heller ikke gjorde noe som helst for å motbevise i Helgemorgen.

Man kan gjerne si at det er mulig å gi tilsagn på 84 mill. kr til filminsentivordningen i 2024, men det er noe helt annet enn utbetalinger. Jeg håper at det oppklarte det som ble framstilt som en feilaktig opplysning fra Fremskrittspartiet.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Då er det ikkje fleire som har bedt om ordet til denne delen av saka. Dermed er del 1 av debatten avslutta, og Stortinget går over til del 2.

Presidenten vil visa til det vedtekne debattopplegget som vart annonsert ved starten av saka.

Grunde Almeland (V) [] (komiteens leder og ordfører for sak nr. 5): Jeg vil takke komiteen for det gode samarbeidet også på dette rammeområdet. Vi er jo en komité som har stor spredning i våre ansvarsområder, men det er et ansvar vi er veldig glade for å ha.

I disse førjulstider har en rekke småbarnsforeldre som allerede har det stramt økonomisk, akkurat fått beskjed om at enda en renteheving er rett rundt hjørnet. Foreldre teller på knappene. Når barna er lagt, går de over husholdningens finanser for å se hvordan de skal få råd til den nye «Paw Patrol»-bilen fireåringen ønsker seg så intenst til jul.

De har allerede kuttet i små gleder i hverdagen, som en kaffe på det lokale bakeriet på vei til jobb. De tar heller en gratis kaffe fra kaffeautomaten på jobb. De har droppet restaurantbesøk så de skal ha råd til ribbe på julaften. De unnskylder seg overfor venner med at de dessverre ikke har tid til vennejulebordet akkurat i år, for det er for vondt å innrømme at de rett og slett ikke har råd.

Hva står da igjen å kutte? Nå ryker de siste avisabonnementene og Netflix-en, for det må man jo ikke ha. Det er viktigere at tiåringen skal få fortsette på svømmetrening. Nå må rentetoppen være nådd, for snart er det ikke mer å kutte i. Hvis ting blir verre nå, ryker svømmetreningen også.

For andre barnefamilier står det enda verre til. Det blir ikke noen julegaver til barna i år. Pinnekjøtt på julaften kan man se langt etter. Det blir pølser i lompe fra en pose fra matutdelingen til Frelsesarmeen. For dem handler det ikke om å kutte Netflix-abonnementet. Det handler om å klare å beholde huset, om å betale strømregningen som har gått til inkasso, om å ha nok penger til å gi barna sine den maten de trenger, og å få tak i et par vintersko fordi treåringen akkurat har vokst ut av de forrige. Foreldrene står heller over et måltid eller to selv for å unngå at barna går sultne til sengs. I år vil ikke julefreden senke seg over alle hjem.

Det er all grunn til å rose frivillighetens utrettelige innsats med å dele ut matposer til titusener av de aller fattigste i landet – for det meste arbeidsledige, barnefamilier eller flyktninger – men når matkøene blir lengre og lengre, er det noe alvorlig galt, for det er staten, ikke frivilligheten, som skal sørge for at ingen går sultne til sengs.

I dag bor 11,3 pst. av barn i Norge i en familie med vedvarende lavinntekt. Det utgjør om lag 110 700 barn. De er fattige i et av verdens rikeste land. De er fattige og omringet av overflod. Det er 13-åringer som drar hjem eller henger på bensinstasjoner etter skolen, mens andre barn i klassen drar videre på fotballtrening eller på kino for å se «Den første julen i Skomakergata».

De ønsker seg antagelig ikke den dyreste mobiltelefonen eller en Canada Goose-jakke til 10 000 kr – selv om noen sikkert gjør det også. De ønsker seg noe langt mer oppnåelig, som nye vintersko.

Hvordan har vi kommet hit? Hvordan har regjeringen latt dette skje på sin vakt? Et kutt i makstaket på barnehageprisene på 1 000 kr i måneden er vel og bra, men det monner ikke. Det må kraftigere lut til.

I høst leverte en ekspertgruppe om fattige familier sine anbefalinger. Deres to hovedgrep er å øke og skattlegge barnetrygden og å innføre løpende barnehageopptak. Dette skal finansieres gjennom å avvikle kontantstøtten og fjerne foreldrefradraget. I Venstres alternative budsjett følger vi opp anbefalingene fra denne ekspertgruppen. Vi øker barnetrygden betydelig med den modellen utvalget foreslår.

For Venstre er det svært viktig at barnefamilier med lav inntekt ikke skal komme dårligere ut med denne omleggingen, herunder grupper med særlige tillegg i dagens modell for barnetrygd. Vi mener også at det må utredes hvorvidt barnetrygden skal inngå i inntektsgrunnlaget for mottakere av andre trygdeytelser før omleggingen iverksettes.

Vi kan simpelthen ikke akseptere at barn blir stående utenfor fellesskapet. Vi vet så altfor godt at en oppvekst i vedvarende lavinntekt kan resultere i lavere deltakelse i barnehage og fritidsaktiviteter, dårligere boforhold, svakere skoleresultater, mindre utdanning og dårligere helse.

Staten kan ikke utligne alle forskjeller, men vi må gjøre alt det som står i vår makt for å sikre at alle barn får en trygg og god barndom. Vi kan ikke gi barn alt de ønsker seg til jul, men vi må sørge for at alle barn har mat på bordet, tak over hodet og vintersko.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Margrethe Haarr (Sp) []: For mange av de familiene som ønsker å ha litt mer tid sammen med sine barn mens de er små, er kontantstøtten helt avgjørende. Den er med på å gi småbarnsforeldre en valgfrihet til å bestemme om de vil være litt lenger hjemme med barnet sitt eller ikke. Regjeringen har derfor valgt å beholde kontantstøtten for barn fram til de er 19 måneder. Venstre velger i sitt budsjett å avvikle kontantstøtten helt, altså å redusere posten til null kroner for 2024. Det betyr at hvis Venstre hadde fått gjennomslag for sitt budsjett, hadde det ikke vært midler til utbetaling av kontantstøtte fra 1. januar. Men kontantstøtteordningen er jo lovfestet. Man kan heller ikke oppheve lover bare på noen få uker. Så hvor er realismen i forslaget til Venstre? Har egentlig Venstre dekning for den økningen i barnetrygden som de foreslår, og som de argumenterer for at de heller vil bruke pengene på?

Grunde Almeland (V) []: Hvis vi i Venstre hadde sittet og styrt og fått mulighet til å gjennomføre vårt alternative budsjett, som selvsagt er vårt mål, hadde vi sørget for å gjøre de nødvendige lovendringene i såpass god tid at dette hadde vært fullt mulig å gjennomføre fra 1. januar.

Grunnen til at Venstre foreslår nettopp dette kuttet, er at vi prioriterer de tiltakene som regjeringens eget ekspertutvalg sier at monner. Det som faktisk vil redusere fattigdommen med 14 pst., er nettopp de tiltakene, som å øke barnetrygden betydelig gjennom den finansieringsmodellen som jeg selv presenterte på talerstolen nå nettopp, og ikke minst sørge for at barn får muligheten til å gå i barnehage, med en bedre opptaksmodell enn det regjeringen har lagt til rette for.

Margrethe Haarr (Sp) []: Vi kan gjerne late som det er fullt mulig å avvikle kontantstøtten med en gang, slik Venstre foreslår, og at vi har gjort de nødvendighetene som kreves, men de fleste småbarnsfamilier har ikke nødvendigvis råd til at en av foreldrene kan stå uten inntekt og være hjemme med barnet. Det betyr at det da vil være veldig mange flere barn enn før som vil trenge barnehageplass tidligere, barnehageplasser som per dags dato ikke er der.

Regjeringen velger i sitt budsjettforslag å øke rammetilskuddet til kommunene for å dekke den økte etterspørselen etter barnehageplass grunnet endringer som er gjort med kontantstøtten. Venstre foreslår også en slik styrking, men kun midler til en opptrapping til full barnehagedekning. Det vil ikke være nok midler til å sørge for at alle skal ha barnehageplass fra 1. januar. Representanten skal få slippe å svare på spørsmål knyttet til barnehagedekning, men hvilket svar har representanten til de småbarnsfamiliene som med Venstres forslag vil oppleve å ikke få kontantstøtte, og ei heller barnehageplass?

Grunde Almeland (V) []: Jeg later ikke som Venstre vil sørge for å gjøre dette på en skikkelig måte. Det er ikke på noen måte noe «lating» med disse modellene. Jeg er fullt klar over hvilke lovmessige grep som trengs å gjøres i dette stortinget. Derfor hadde jeg også håpet at representanten så at hvis man skal klare å gjennomføre de tiltakene som regjeringens egen ekspertgruppe faktisk foreslår, må man også gjøre forberedelser og fremme noe for Stortinget. Det vi har sett til nå, er at regjeringen bare har ventet, og ikke gjort noe i det hele tatt.

Det jeg vil si til norske barnefamilier, er at det de får med Venstre, er solide satsinger som sørger for at de sitter igjen med mer penger i lommeboken på slutten av måneden. Det får de med den modellen Venstre har lagt fram. Det er det ikke bare Venstre som sier, det sier altså regjeringens egen ekspertgruppe. Dette er fullt mulig å gjennomføre hvis man tar de nødvendige grepene i god nok tid.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Kathy Lie (SV) []: Som saksordfører for Rødts forslag om en opptrappingsplan for barnetrygden vil jeg starte med å takke forslagsstillerne for et viktig initiativ og et godt forslag. Så vil jeg takke komiteens medlemmer for at alle bryr seg om barnetrygden og mener den er et viktig grep for å hjelpe flere barn og familier. Etter veldig mange år hvor barnetrygden ikke økte og det var lite fokus på barnetrygdens betydning for familiene, har vi de senere år sett at denne universelle ordningen har blitt stadig viktigere for å sikre særlig barn i familier med dårlig råd.

Forslagsstillerne foreslår å justere barnetrygden for barn mellom 6 og 18 år, slik at satsene blir like for alle barn. De foreslår at regjeringen skal foreslå lovendringer som hindrer avkorting av barnetrygden mot andre ytelser, og at regjeringen skal legge fram en plan for opptrapping av barnetrygden og sørge for årlig regulering av den, f.eks. ved å knytte barnetrygden til grunnbeløpet.

Komiteen har valgt å behandle dette representantforslaget sammen med behandlingen av budsjettet fordi det griper inn i budsjettbehandlingen. I høringen til budsjettet fikk vi også gode innspill om barnetrygd, som vi har tatt med i behandlingen.

En enstemmig komité innstiller på at vi ikke skal vedta dette representantforslaget nå. Det betyr ikke at vi ikke er enig med forslagsstillerne i at barnetrygden er viktig og bør økes. De fleste partier har ulike forslag til økning av barnetrygden i sine alternative budsjetter.

I oktober la ekspertutvalget om barn i fattige familier fram sin rapport, hvor de foreslår flere drastiske grep, bl.a. en utjevning av satsene slik at barnetrygden blir lik for alle barn, og en kraftig økning finansiert gjennom skattlegging av barnetrygden og avvikling av kontantstøtten og foreldrefradraget. Rapporten er nå ute på høring. Flertallet i komiteen mener vi ikke bør gjøre endringer i innretning av barnetrygden før høringen er gjennomført og har gjennomgått politisk behandling.

Regjeringen Solberg økte barnetrygden for barn under seks år, noe som har resultert i at man har sett en nedgang i barnefattigdom blant de yngste barna. Samtidig har fattigdommen økt i familier med barn over seks år. Høyre foreslår i sitt budsjett for 2024 å prisjustere barnetrygden og øke den med 1 000 kr per måned for barn under seks år istedenfor å redusere barnehageprisene. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett å allerede nå gjøre de endringer som ekspertutvalget foreslår. Regjeringen har i sitt forslag til budsjett foreslått å redusere barnehageprisene med 1 000 kr per måned, og med 1 500 kr for dem som bor i distriktskommuner.

SV har i sitt alternative budsjett foreslått å øke barnetrygden med 200 kr per måned for barn fra 6 til 18 år, i tillegg til de 200 kr vi ble enige om i revidert budsjett, samt å fortsette SFO-reformen ved å inkludere gratis halvdagsplass for 3. trinn, og også å øke tilskuddet til inkludering av barn og unge i lokale fritidskasser.

I budsjettforliket mellom SV og regjeringen har vi dermed fått til en rekke tiltak som sammen virker positivt inn på familienes økonomi. Barnehagen blir 1 000 eller 1 500 kr billigere. Barnetrygden ble prisjustert i 2023 og blir med forliket fra revidert budsjett økt med 400 kr per måned for barn over seks år. Utvidet barnetrygd for enslige forsørgere ble betydelig økt i 2023. Det har blitt gratis halvdagsplass i SFO for 1. og 2. trinn, og fra høsten også for 3. trinn. Lokale fritidskasser er økt med 50 mill. kr, i tillegg til regjeringens satsing. Jeg vil også minne om at vi i denne periodens første budsjettforlik ble enige om at barnetrygden ikke skulle regnes som inntekt ved beregning av sosialhjelp.

Med årets budsjettforlik har vi redusert gapet mellom små og store barn betydelig, og dette arbeidet vil vi fortsette med. Man kan kalle det en opptrappingsplan om man vil, eller en forberedelse til en mer radikal omlegging av barnetrygden. Ekspertutvalgets anbefalinger er interessante og må ses nærmere på. Det er besnærende å se på mulige måter å dekke kostnadene på for å få til en kraftfull økning, samtidig som vi bevarer det universelle ved barnetrygden. Legitimiteten ved at dette er en ytelse som tilfaller alle barn og skal dekke ekstra utgifter ved det å ha barn, er viktig. Det er også viktig å utrede konsekvensene av skattlegging, og om det er best med pris- eller lønnsjustering, og hvilke ytelser som bør avvikles til fordel for økt barnetrygd.

Gjennom et godt representantforslag fra Rødt og en spennende rapport fra ekspertutvalget har vi fått fokus på hvor viktig barnetrygden er for familiene. Denne debatten har bare begynt. Jeg ser fram til det videre arbeidet for at alle barn skal få en god oppvekst, for en god barndom varer livet ut.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Turid Kristensen (H) []: Jeg vil gi honnør til SV, som klarte å forhandle inn prisjusteringer og økninger i barnetrygden i enigheten man har kommet fram til med regjeringspartiene. Det synes jeg er veldig godt å se. Det er jo ikke første gang SV redder regjeringen når det gjelder satsing på barnetrygd.

Samtidig har SV gått med på den innretningen som er, at man har valgt å redusere barnehageprisen framfor andre økninger i barnetrygden. I Høyre mente vi at det var viktigere å fortsette økningen for dem under seks år, for hvis man reduserer barnehageprisen, kommer det jo ikke alle til gode. Det kommer ikke dem som tjener minst, til gode – dem som kanskje trenger pengene mest. Hva tenker representanten fra SV om den innretningen som er gjort? Man har senket barnehageprisen, men det kommer ikke dem som faktisk trenger det aller mest, som har redusert betaling eller gratis kjernetid, til gode.

Kathy Lie (SV) []: Jeg takker for rosende omtale og for et viktig spørsmål.

Vi har sett på en totalpakke når vi har forhandlet budsjett, for det er viktig å sørge for at familier som har dårlig råd, får mer inn. Det eneste som kan gjøre folk mindre fattige, er å få høyere inntekt. De aller fattigste er jo de som går på sosialhjelp, har uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger, og der har vi også økt minstesatsene, sånn at de skal få mer penger inn. Da er det en balansegang hvordan man innretter det. Vi mener at det er viktig at alle barn går i barnehage. Derfor mener vi at det er viktig å ha en barnehagepris som er overkommelig for de fleste.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg gleder meg faktisk veldig til å se nærmere på ekspertutvalgets ulike forslag, og ikke minst til høringen og til at vi skal behandle det i denne salen. Der tror jeg det er mye nyttig kunnskap.

Imidlertid blir det ofte sånn at vi i denne salen diskuterer enkeltytelser, enkelte spesielle ordninger. Vi vet at arbeid er det aller viktigste grepet mot barnefattigdom, at foreldrene kommer i arbeid. Fremskrittspartiet har vært veldig opptatt av f.eks. å halvere matmomsen, kutte i avgifter og øke personfradraget på skatt, sånn at folk kan beholde mer av egne penger. Anerkjenner representanten fra SV at også det er en god vei for å avskaffe barnefattigdom?

Kathy Lie (SV) []: Jeg takker også for dette spørsmålet.

Det er ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet og SV har litt ulik skattepolitikk. Jeg ser at den modellen som Fremskrittspartiet løfter fram her, også kan gjøre at familiene sitter igjen med mer penger, men jeg mener at det er en annen vei til målet som er bedre, for vi er avhengige av å ha den skatteinngangen som skal til for å dekke velferdsgodene våre. Jeg mener også at det er viktig ikke bare å se på enkeltytelser, men å se på den totale pakken, for både barnefamilier og også folk generelt. Noe jeg vet Fremskrittspartiet har vært veldig opptatt av, er alle dem som bor alene, som også sliter veldig med økonomien sin nå.

Grunde Almeland (V) []: Noen ganger er enkeltytelser så gode og treffsikre at de er verdt en egen diskusjon, og barnetrygd er en av dem. Det har vi nevnt opptil flere ganger i denne debatten allerede, ved å vise til dette ekspertutvalget. Venstre har i flere budsjetter foreslått nettopp den omleggingen av barnetrygden som utvalget foreslår, fordi det vil sørge for at de som trenger det mest, sitter igjen med mer. Vi vet at det likevel kommer med en betydelig kostnad, men det er en kostnad jeg vil gi honnør til representanten for SV for å klare å vise at det er mulig å ta, i opptil flere budsjettrunder nå. Det jeg likevel synes er synd, er at den samme summen som man i en enkelt budsjettforhandling bruker på barnetrygden, kunne sørget for ikke bare å gi noen hundrelapper ekstra i løpet av et år, men faktisk redusere familiefattigdommen med 14 pst., med den omleggingen. Hvorfor har ikke SV prioritert den omleggingen som også ekspertutvalget støtter nå?

Kathy Lie (SV) []: Takk for nok et godt spørsmål.

Det er jo ulike meninger om hvorvidt barnetrygden skal være helt universell. Man har en tradisjon for at barnetrygden skal være som et tilskudd til utgifter man har ved å ha barn, at den skal være uavhengig av inntekt, osv. Å endre på dette er en prosess som vi jobber mye med i vårt parti. Mens vi jobber med det, har vi sørget for å forhandle inn økninger i barnetrygden hele veien, for vi mener det er skikkelig viktig. Vi synes at rapporten fra ekspertutvalget er veldig spennende, og vi kommer til å ta den store diskusjonen om dette i det året som kommer. Jeg håper vi kan få til en skikkelig kraftfull endring.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Mona Nilsen (A) []: Mange merker høyere priser og renter i hverdagen. Nå er det viktig å sikre gode velferdstjenester for alle. Vi skal stille opp for dem som trenger det mest. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har derfor, sammen med SV, blitt enige om et statsbudsjett som både styrker velferden og hjelper folks hverdagsøkonomi. Samtidig ser vi klare tegn på at trygg styring virker, og at vi har lysere tider i vente.

Barnefamiliene er spesielt utsatt i en tid med prisstigning og økning i renten. De har gjerne lavere inntekter, høyere lån og større utgifter enn andre deler av befolkningen. Derfor reduserer vi maksprisen i barnehagen med 1 000 kr per måned – og med 1 500 kr for dem som bor i distriktene. Har man tre barn i barnehagen samtidig, er det tredje barnet gratis å ha der. Fra 1. august neste år koster det altså omtrent like mye å ha to eller flere barn i barnehagen som det kostet å ha bare ett barn i barnehage under Erna Solbergs regjering. Mens Høyre økte barnehageprisen hvert år de styrte Norge, har Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjort barnehagen billigere. Dette er et historisk løft for barnefamiliene, og det bidrar til å redusere forskjellene mellom folk.

Vi vet at når prisene går ned, går deltakelsen opp. Flere barn får mulighet til å være med i barnehagefellesskapet, samtidig som vi legger til rette for at flere foreldre kan jobbe. Fra neste år blir det også gratis halvdagsplass i SFO for tredjeklassingene. Fra før har vi innført gratis halvdagsplass for første- og andreklassinger. Det er ikke bare et godt inkluderingstiltak, men også et godt integreringstiltak. Ingen barn trenger å stå utenfor skolegjerdet og se de andre leke fordi foreldrene ikke tar seg råd til SFO.

Billigere barnehage og SFO er som et kinderegg, med tre gode resultater på én gang: flere barn får delta i lek og læring, barnefamiliene får bedre økonomi, og flere kommer i arbeid. Med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har vi totalt økt barnetrygden med hele 2,4 mrd. kr. I lag med SV er vi enige om å øke barnetrygden for barn over 6 år med hele 1,9 mrd. kr for 2024.

Vi vet at jo eldre barna blir, desto dyrere er det å ha barn – enten det gjelder storspiste tenåringer, flere ettermiddagsaktiviteter eller større behov for klær og utstyr. I samme ånd økes utstyrsstipendet og borteboerstipendet for elever i videregående skole, i tillegg til styrking av fritidskasser og BUA, noe som gjør at flere barn kan delta på aktiviteter.

Vi ser dessverre at det nå er en økning i antall barn som trenger å bo på en barnevernsinstitusjon, og disse barna har større utfordringer enn før. Derfor foreslår regjeringen en økning i det statlige barnevernet med 570 mill. kr. De mest sårbare barna og deres familier skal i størst mulig grad bli tatt vare på av de offentlige institusjonene, og det er et mål å øke andelen private ideelle aktører gjennom langsiktige avtaler. Regjeringen har derfor også økt bevilgningen til dette arbeidet med ytterligere 70 mill. kr. Dette vil altså Høyre kutte.

Arbeiderpartiets hovedprioritet er å styrke velferden og sørge for en god oppvekst for ungene våre. Derfor bidrar statsbudsjettet neste år til å dempe konsekvensene av den krevende tiden vi lever i. Folk skal være trygge på at fellesskapet stiller opp i en tid da økonomien er stram.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Tage Pettersen (H) []: Skal man fortelle en historie, er det greit at man forteller hele historien. Solberg-regjeringen gjorde ganske mye godt når det gjelder moderasjonsordninger, med både gratis kjernetid og en makspris på 6 pst. av husholdningens lønn, for å nevne noe – for å rette litt på historiebildet.

Vi går inn i julen. Matkøene, som flere har vært inne på i dag, er lengre enn noen gang. 153 000 husstander er ille ute økonomisk. Komitélederen hadde en ganske dyster innledning på denne debatten. Mange av de menneskene vi snakker om her, har ikke barna sine i barnehage, eller de har redusert foreldrebetaling i barnehage. Hvilken glede har disse familiene av reduksjonen i makspris på barnehager?

Mona Nilsen (A) []: For de familiene er det to grep som er kjempeviktige. Det ene er faktisk å øke inntektene og/eller redusere utgiftene. Vi har gjort veldig mye. Vi har styrket idrettskretsene med 100 mill. kr som skal gå til inkludering for flere barn. Vi har styrket frivillighetstiltak med 133 mill. kr. Vi har også gitt full momskompensasjon som skal dekke for sosial utjevning og sosial mobilitet.

Så vil jeg faktisk presisere at barnetrygden har økt, og vi har økt studiestøtten. Vi har også sagt at barnetrygden skal holdes utenfor sosialhjelpen. Ikke minst er det 560 mill. kr til dem som har aller minst inntekt og går på sosialhjelp. Det hjelper.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det ble nevnt mye som gjøres med makspris på barnehagefeltet, men det ble egentlig sagt lite om hvordan man treffer barnefamilier generelt, utenom nok en gang å vise til en rekke type særordninger istedenfor å vedta ordninger som favner bredt. Jeg lurer litt på: Hva har man egentlig konkret gjort for f.eks. minstepensjonistene, for aleneboende?

Mona Nilsen (A) []: Det er et godt spørsmål. Vi har økt minstesatsene, vi har styrket bostøtten, vi har styrket strømstøtteordningen, og, igjen, vi har også holdt barnetrygden utenfor sosialhjelpen, som treffer dem som har det aller verst. Vi har også gjeninnført store deler av det kuttet som forrige Høyre-regjering la inn i barnetillegget for uføre. Vi ser også at Fremskrittspartiet sine regjeringskamerater nå ønsker å gjeninnføre f.eks. karensår for dem som går på arbeidsavklaring. Dette vil komme til å ramme både enslige og dem som har minst fra før av, og vil ikke gi noen spesielt god økning i deres velferd.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det er derfor jeg synes det er veldig skuffende at man ikke kunne møtt Fremskrittspartiet på noen som helst av våre forslag. Vi ønsker å halvere matmomsen, kutte i avgifter og øke bl.a. personfradraget, noe som hadde favnet bredt, og som hadde gjort at en hadde sluppet å lage en rekke spesialordninger.

Man vil heller ikke ha en makspris på strøm, og siden representanten fra Arbeiderpartiet var inne på strømstøtteordningen, lurer jeg lite grann på hva som har endret seg fra i fjor angående strømstøtte til f.eks. kirkebygg. Nå går vi inn i juletiden, og vi får faktisk en del bekymringer fra kirkene. Idet man vedtok en ordning her i fjor, er det ingen vilje i år, slik som jeg kan lese det, verken hos Arbeiderpartiet eller samarbeidspartnerne, til finne en god løsning, slik at vi unngår kalde kirker i julen.

Mona Nilsen (A) []: Takk for spørsmålet.

Når det gjelder strømstøtte til kirkebygg, skal ikke jeg være den som skal påstå at jeg har akkurat de detaljene lengst framme i pannebrasken. Strømstøtte har vært en viktig, prioritert satsing for regjeringen, og vi har sagt at så lenge de høye kostnadene på strøm vedvarer, skal vi også ha en god strømstøtteordning som skal treffe.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Tage Pettersen (H) []: Vi befinner oss i en uoversiktlig og uforutsigbar verden. Krig og usikkerhet rammer oss her hjemme gjennom økte kostnader til bolig, dyrere matvarer og høyere strømpriser. De siste to årene har de fleste familier fått mindre å rutte med. Prisen på mat og andre varer har økt betydelig, og renten er satt kraftig opp. Ifølge en SIFO-rapport er 153 000 husstander «ille ute» økonomisk.

Vi kan ikke vente på at problemene skal gå over av seg selv. Høyre vil ta ansvar for å være med på å skape en bedre framtid. Dyrtid rammer særlig barnefamilier, dem med høye renteutgifter og dem med lave inntekter. Pengene strekker rett og slett ikke lenger til. Derfor prioriterer Høyre i sitt alternative statsbudsjett lavere skatt på vanlige inntekter, økt barnetrygd og gratis kjernetid i barnehagene for flere familier. Hadde vi styrt landet, ville regningene ha blitt enklere å betale.

I debatt etter debatt om økningen i barnetrygden forsøker regjeringen å ta æren for det SV har klart å forhandle inn. Denne gangen har SV vunnet fram med en økning for barn over seks år. Regjeringen, på sin side, mangler en tydelig prioritering for hvordan den kan hjelpe folk med å betale regningene i en tid hvor alt har blitt dyrere.

I midten av oktober leverte regjeringens egen ekspertgruppe om barn i fattige familier sin rapport. En av deres hovedanbefalinger var at barnetrygden må videreføres og økes. I vårt alternative statsbudsjett øker vi barnetrygden, der regjeringen har foreslått en realnedgang. Vi hever barnetrygden med 1 000 kr mer i måneden for dem som er opp til seks år. Samtidig prisjusterer vi den for alle.

Når vi har tatt det grepet vi har tatt i vårt budsjett, hvor vi ikke er med på å senke maksprisen, men i stedet øker barnetrygden for barn mellom null og seks år, er det nettopp for å treffe flere. Hvem er det som ikke drar nytte av lavere makspris i barnehagen, som regjeringen innfører? Jo, det er nettopp de familiene som har aller minst, de som i dag har gratis kjernetid i barnehagen – men de vil dra nytte av økt barnetrygd. I tillegg tar vi et annet grep som treffer nettopp denne gruppen: Vi utvider gratis kjernetid. Vi øker inntektsgrensen for når man kan få gratis kjernetid, slik at enda flere av de familiene som har det aller tøffest, vil få hjelp med vårt budsjett. Og vi har i dette budsjettet prioritert skattelette for dem med lave og vanlige inntekter, for at folk skal få mer å rutte med og beholde mer av egne penger.

Arbeiderpartiets folk er bitre i både leserinnlegg og poster i sosiale medier. De er bitre fordi Høyre har en mer omfordelende og sosial politikk for barnefamiliene enn de har selv. Men uansett hvordan partiets tillitsvalgte vrir og vender på retorikken, er faktumet det at familiene kommer bedre ut med Høyres opplegg, fordi vi gir mer barnetrygd til alle, målrettede reduksjoner til dem som trenger det mest, og skattelette for dem med lave og midlere inntekter.

Senest i dag er Nils Kristen Sandtrøen ute i Moss Avis og sprer helt fullstendig feil påstander om Høyres politikk. Her påstår han at vi øker kontantstøtten. Mer feil kan han egentlig ikke ta, for vi fjerner tvert imot muligheten for å ta ut gradert kontantstøtte.

Mange av de viktigste velferdstjenestene var opprinnelig initiativer fra private og ideelle aktører, som det offentlige gradvis har tatt mer og mer ansvar for. Den norske velferdsmodellen har historisk sett bestått av et samarbeid mellom det offentlige og private og ideelle aktører. I dag er det offentlige bærebjelken, også der private og ideelle aktører er tilbydere, gjennom offentlig finansiering og regulering. Arbeiderpartiets tidligere barne- og familieminister Matz Sandman skjønte dette allerede på begynnelsen av 1990-tallet, og siden har private barnevernsaktører vært et viktig tilbud over hele landet. Dette er en velferdsmodell der alle gode krefter tas i bruk. Høyre vil utvikle denne modellen, ikke avvikle den, men venstresiden har de siste årene gjort det til en paradegren å angripe disse private velferdstilbyderne.

Med det budsjettet vi vedtar i dag, har regjeringen så langt brukt 290 mill. kr på å fase ut eller kvitte seg med kommersielle aktører. Anslaget for det målet regjeringen har satt seg sammen med SV, er en årlig merkostnad på 700 mill. kr – uten at de skapes én eneste ekstra barnevernsplass.

I går dro jeg til Tønsberg og Færder for å besøke barnevernstjenesten der. De var veldig tydelig på noe jeg vil minne oss folkevalgte på, og det er at barnevern er akuttberedskap. Men hva betyr akuttberedskap? Hvis det brenner, kommer brannvesenet. Hvis et barn er i nød, skal barnevernet være der. Dessverre er det ikke alltid slik i dag, som jeg så grundig fikk høre i Tønsberg. Selv om de ansatte der står på dag og natt, finnes det ikke nok barnevernsplasser som de kan benytte. Bistandsplikten brytes for ofte. Derfor må sårbare barn sove på en sort skinnsofa på barnevernsvakta på politiarresten i Tønsberg. Slik skal det ikke være. Det er faktisk helt krise for mange.

For noen uker siden spurte jeg statsministeren i spørretimen om han kunne leve med en slik situasjon, og om han var enig i at vi er i en nasjonal barnevernskrise. Han ville ikke ta det begrepet i sin munn, men jeg tolket han dithen at han også – selvfølgelig, vil jeg legge til – er opptatt av gode og trygge tjenester til sårbare barn. Men det hjelper ikke de ansatte i barnevernet i Tønsberg og Færder som gruer seg til jul, for kanskje må de igjen plassere et barn i en sofa i et mørkt rom uten vinduer. Slik kan det være i kommuner over hele landet denne julen, fra sør til nord.

Den akutte krisesituasjonen i barnevernet skyldes politiske føringer fra regjeringen og SVs nasjonale politikere. Og det er påfallende at dette gjelder de nasjonale politikerne, for lokalt er det ingen rop om at man ikke skal ta i bruk ledig barnevernskapasitet også hos de private, uansett farge på politikerne i kommunestyrene. Det barnevernet etterspør, er mer kapasitet, fleksibilitet og kreativitet – en vilje til å se løsninger, ikke problemer, og til å ta alle gode krefter i bruk, både de offentlige, de ideelle og de kommersielle.

Frank Rossavik har i Aftenposten stilt spørsmål om det er mulig at Kirken for evig tid skal vernes for smertelige endringer. Videre skriver han:

«Problemet er enkelt, og det skremmer vannet av Den norske kirke: Medlemstallet synker. Det gjør ikke behovet for penger over statsbudsjettet. Dermed øker støtten pr. medlem, år for år.»

Siden 2014 har budsjettet til Kirken økt med nesten 1 mrd. kr. I 2011 ble man tildelt rundt 800 kr pr. medlem. I 2024 er tallet 1 600 kr. Samtidig har andelen av oss som er medlem i den samme kirken, gått ned fra 73 pst. i 2015 til 63,7 pst. i 2022. Framskrivinger viser at Kirkens andel av befolkningen går under 50 pst. i 2035. Andre tros- og livssynssamfunn har rett til tilskudd som om lag svarer til det staten og kommunene bevilger til Den norsk kirke, målt per medlem. Resultatet blir da at jo mer Kirkens medlemstall synker, desto mer øker statens samlede utgifter. De andres medlemstall synker jo ikke. Dette er ikke bærekraftig på sikt. Derfor tar vi de grepene vi tar i vårt alternative budsjett.

La meg avslutte der jeg begynte dette innlegget. Våre politiske valg og våre politiske løsninger må gi svar på de utfordringene vi som innbyggere møter i hverdagen. Jeg er – naturlig nok, vil sikkert de fleste si – fornøyd med det budsjettet Høyre legger fram på dette området. Våre løsninger treffer barnefamiliene på en bedre måte enn det som blir vedtatt i dag, og våre løsninger ville bidratt til at flere barn kunne plasseres raskere i gode barnevernstiltak. Dette er politiske valg, og jeg er glad for at vi får fram de tydelige skillelinjene i politikken gjennom debatten.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: I innlegget kunne vi høre mer om denne uroen Høyre har knyttet til omstillingen hvor man skal gå bort fra de kommersielle i barnevernet. I budsjettmerknadene kan en lese at de kaller det politisk ideologi. Det som er litt merkelig med det, er at det var Høyre i regjering som startet denne omstillingen. Da Stortinget fikk barnevernsloven lagt fram fra Solberg-regjeringa i 2021, ble det i den foreslått en strategi med styrking av det statlige institusjonstilbudet og økt bruk av ideelle leverandører. Selv om en ikke sa det direkte, ville jo det innebære en reduksjon i bruken av kommersielle. Når Høyre nå i sitt budsjett kutter i omstillingen – eller det de liker å kalle en omstilling – er jo det nye statlige plasser. Det er å kutte i det tilbudet en bygger opp. Jeg lurer på hva som har endret seg siden 2021. Er det Høyres ideologi?

Tage Pettersen (H) []: Jeg tror Torstein Tvedt Solberg, som kjenner historien godt, vet hva som er forskjellen. Forskjellen er at Høyre, som da satt i regjering, ikke hadde et flertall i Stortinget, og at Kristelig Folkeparti, sammen med de sosialistiske partiene, fikk flertall for det vedtaket som representanten refererte til, hvor man satte en målsetting om hvor stor andel de ideelle aktørene totalt sett skulle utføre. Regjeringen leverer selvfølgelig politikk på det Stortinget har besluttet.

Så til påstanden om at man kutter i plasser med de grepene Høyre tar i budsjettet: Det er beviselig feil. Tallene som regjeringen bruker i budsjettet, har man jo selv sagt, i svar til oss fra Finansdepartementet, at man bruker på økte kostnader, nettopp for å ha statlig drift i stedet for drift hos de aktørene man har kjøpt plasser av i dag. Med andre ord: Man får like mange plasser, men betaler mer totalt sett for plassene. Det vil jeg si er en veldig dårlig politikk for alle de barna som dessverre står og venter på en plass de ikke får tidsnok.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Da vil en altså ikke innrømme at en egentlig var imot det en selv gjorde i regjering. Det som kanskje bør bekymre mer, er at den omleggingen som nå gjennomføres, er faglig begrunnet. Det sies veldig tydelig at de statlige institusjonene bør styrkes. Det sies veldig tydelig at en i større grad må gå fra anbud, enkeltvedtak og kriseplasseringer, som representanten også nevnte i sitt innlegg, til å ha et godt rigget institusjonstilbud. Det vil da nødvendigvis være dyrere fordi det er der for barna når det trengs, ikke kun når en gjør et enkeltvedtak – og da må det bygges opp. Så vil Høyre fortsatt gjøre disse kuttene, selv med disse faglig forankrede argumentene?

Tage Pettersen (H) []: Aller først: Jeg er glad for at Solberg-regjeringen leverte på det Stortinget vedtok. Så om Høyre var enig eller uenig den gang, er for så vidt underordnet. Det var et flertall på Stortinget som leverte et Dokument 8-forslag som fikk flertall, i form av et anmodningsvedtak, og det leverte regjeringen på.

Når det gjelder påstanden om enkeltvedtak, er det klart at enkeltkjøp er mye dyrere enn langsiktige avtaler. Der er vi nå fordi regjeringen har bedt etaten om å avvikle de lange anbudene. Når det blir krise, som det er over ganske store deler av landet, har man altså tydd til enkeltkjøp, noe som er mye, mye dyrere enn om de kommersielle hadde fått videreføre avtaler med lengre varighet, hvor døgnprisen selvfølgelig hadde gått ned. Igjen: Man kunne da fått flere barnevernsplasser for barna.

Så er jeg selvfølgelig enig i – dette har Høyre vært enig i, og jeg sa det også i mitt innlegg – at vi er avhengig av en god miks av gode statlige, ideelle og private plasser for å kunne levere et mangfoldig barnevern som svarer på de behovene og ulikhetene som disse barna står i.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Det blir gjennom disse svarene veldig tydelig at det er Høyre som først og fremst står på det ideologiske, som nekter å høre på det som er de faglige begrunnelsene, og som sånn sett kjører igjennom et eget ønske om at det skal være kommersielle aktører her. Høyreregjeringa fikk et enormt antall med rapporter og utredninger som viste allerede da at tilbudet ikke var godt nok for barna. En måtte bygge opp det statlige tilbudet, en måtte ha det på plass, og en måtte benytte seg av de ideelle.

I beskrivelsen representanten selv gir – med Høyres begrunnelser for å gå mot denne omstillingen, som Høyre i regjering egentlig var for – kan han ikke være med på å strekke seg til at det er først og fremst Høyre som står med den ideologiske fanen og ikke ser realitetene og det som med faglig forankring bør gjøres av endringer i barnevernet?

Tage Pettersen (H) []: Jeg er fundamentalt uenig. Jeg var som sagt i Tønsberg i går og møtte to barnevernsledere. Begge var klokkeklare om det ulogiske, det uforståelige og det triste i at de har institusjoner i sitt nærområde som er eid av private som de ikke får lov til å benytte. Og som Tønsberg Blad har dokumentert, som jeg redegjorde for i innlegget mitt, har det innebåret at barn har måttet ligge på pauserommet på barnevernsvakten mens det barnevernsplasser står ledige i regionen. Da spiller det liten rolle om det er ideologi eller noe annet som gjør at noen sier at en bør komme til et annet sted. Dette er hverdagen til dem som jobber der ute. Så det vil jeg faktisk påstå er å ha mer ideologiske skylapper enn å si at vi ønsker et mangfold av statlige, ideelle og private tilbydere til å levere innenfor denne veldig viktige sektoren, akkurat der er vi helt enige.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Margrethe Haarr (Sp) []: Vi lever i en vanskelig og urolig tid, der krig og konflikt preger nyhetsbildet. Det norske samfunnet påvirkes av det som skjer rundt oss, først og fremst menneskelig, men også økonomisk, noe som igjen påvirker hverdagen negativt for mange.

Rammene vi har for årets budsjett, er fortsatt stramme, men regjeringens prioritering er tydelig: Budsjettet skal skape trygghet, prioritere gode velferdstjenester, utjevne sosiale og geografiske forskjeller og stille opp for dem som trenger det mest.

Jeg er glad for at vi har en regjering som tar det ansvaret de er satt til, og at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV sikrer et ansvarlig budsjett. I tillegg er jeg veldig glad for at vi har et budsjett som prioriterer barn og unge.

Det er mange barnefamilier som har det økonomisk tøft nå. Andelen barn og unge som lever i familier med lav inntekt, er økende. Dette er en utvikling som bekymrer flere av oss, fordi vi vet at disse barna har lavere deltakelse i fritidsaktiviteter, dårligere fysisk og psykisk helse og høyere frafall fra videregående skole. Det er en oppvekst som kan føre til at barn også faller utenfor seinere i livet. Det er derfor utrolig viktig at vi tar den utviklingen på alvor.

Det tas en rekke grep for å styrke barnefamilienes økonomi i dette budsjettet. Sammen med tiltak som er satt inn tidligere, er dette et stort bidrag til barnefamilienes økonomiske situasjon. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil gjennom dette budsjettet redusere maksprisen i barnehage ytterligere, gi gratis deltidsplass i SFO også for 3. trinn, øke bostøtten, øke minstesatsene, gi skattelette og øke barnetrygden Dette er grep som vil bedre barnefamilienes situasjon og naturlig nok ha størst betydning for dem som trenger det mest.

Barnetrygden er en universell ytelse som alle barnefamilier får, men det er naturlig at den har størst betydning for de familiene som har minst. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser betydningen barnetrygden har for barnefamiliene, og har derfor, sammen med SV, prioritert å øke barnetrygden flere ganger, og vi gjør det igjen for neste år.

Tidligere i år ble rapporten fra ekspertgruppen om barn i fattige familier lagt fram. De foreslår en rekke tiltak for å redusere andelen barn som lever i familier med lav inntekt. Utvalget trekker fram betydningen barnetrygden har for disse familiene, og har en klar anbefaling om å øke barnetrygden, men også å endre innretningen. Rapporten er sendt ut på høring, og jeg ser fram til å få den til behandling i Stortinget. I den forbindelse vil det være naturlig å vurdere endringer også av barnetrygden, på lik linje med de andre tiltakene som foreslås i rapporten.

Regjeringen har en klar målsetting om å redusere antallet barn som lever i lavinntektsfamilier. I tillegg til de mer generelle tiltakene til barnefamiliene settes det av midler til inkludering av barn og unge. Deltakelse på fritidsaktiviteter er viktig. Barn som lever i familier med lav inntekt, har begrenset mulighet til å delta på disse aktivitetene hvis vi ikke setter inn tiltak som sikrer en lavere kostnad eller at flere av tilbudene er gratis. Derfor er jeg så glad for tilskuddordningen for inkludering av barn og unge. Denne tilskuddsordningen vil med dette statsbudsjettet få en ytterligere styrking på 50 mill. kr.

Gjennom denne tilskuddordningen kan kommuner og andre organisasjoner søke om tilskudd til gjennomføring av tilbud som sikrer en bedre inkludering av barn og unge, som lokale fritidskasser. Dette er målrettede og tilpassede tiltak i samarbeid med kommunene og organisasjonene, tiltak som treffer godt, og som vil utjevne forskjeller.

En av våre viktigste oppgaver er å legge til rette for at barn og unge får trygge og gode oppvekstsvilkår. Et godt barnevern er det viktigste bidraget vi kan gi til de mest utsatte barna. Regjeringen har tydelige mål for utvikling av denne tjenesten og er i gang med å håndtere de utfordringene som ligger der i dag. Barnevernet skal gi trygghet og hjelp til barnet og til familier som trenger det. Regjeringen har varslet at de vil komme med en kvalitetsreform som skal bidra til å svare ut flere av de utfordringene vi ser i barnevernet.

Jeg ønsker å rose statsråd Toppe for at hun ikke har lukket øynene for de utfordringene tjenesten har, for de er ikke nye. Hun har tatt grep for å bedre situasjonen. Samtidige ønsker jeg å si at vi har helt fantastiske ansatte i barnevernet, som hver dag gjør en enorm innsats, men vi må likevel erkjenne at systemet de jobber i, som skal ta vare på barna, ikke nødvendigvis er godt nok.

Statsråden har satt ned en rekke utvalg for å få innspill på utfordringsbildet og ikke minst på hvilke grep som er nødvendig å ta. Resultatet av dette arbeidet og hovedgrepene regjeringen vil ta, vil komme i kvalitetsreformen. Det er også nødvendig å ta noen mer akutte grep nå for å imøtekomme de utfordringene som har kommet, og det er satt av en betydelig økning på statsbudsjettet til barnevernet neste år.

Antallet barn som trenger et tilbud i en barnevernsinstitusjon, har økt mye på kort tid, og vi trenger flere plasser. Vi må sikre at det offentlige har nok kapasitet til å gi et godt tilbud til de barna som trenger det mest. Det er derfor satt av midler til å styrke og omstille de statlige barnevernsinstitusjonene samt øke andelen ideelle, og det er en økning til kjøp av spesialiserte fosterhjem. Disse grepene er helt nødvendige for at vi skal klare å sikre et godt og trygt tilbud til de mest sårbare barna vi har.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Tage Pettersen (H) []: Jeg sa i mitt innlegg at jeg til stadighet opplever at Arbeiderpartiets folkevalgte står og tar æren for økningen i barnetrygden, men jeg skulle visst tatt med Senterpartiet i det samme innlegget. Representanten sto nettopp og skrøt av den økningen man nå får gjennomslag for, men regjeringen la vitterlig fram et budsjett hvor barnetrygden hadde en realnedgang, all den tid regjeringspartiene ikke engang la inn pris- og lønnsvekst.

Har denne regjeringen så mye å være stolt av når det gjelder det som har skjedd med barnetrygden? Solberg-regjeringen, med ulike støttepartier i Stortinget, var jo den første regjeringen siden 1996 som leverte økning i barnetrygden, flere ganger, og SV har nå klart å forhandle det inn to ganger i den rød-grønne regjeringsperioden.

Margrethe Haarr (Sp) []: Jeg tok det som et kompliment at representanten ikke nevnte Senterpartiet i innlegget sitt. Senterpartiet har uttalt at vi har ønsket å øke barnetrygden. Vi ser at det har stor betydning for barnefamiliene. Jeg vil ikke gi all æren til SV. Selv om SV på en måte har prioritert det i sine alternative budsjetter, er det allikevel tre partier som forhandler. Da må alle gi og ta litt, og jeg ser det også som en seier for Senterpartiet at vi har fått styrket barnetrygden i det statsbudsjettet som blir vedtatt i dag, og at vi faktisk har fått gjort det opptil flere ganger i løpet av denne regjeringsperioden.

Tage Pettersen (H) []: Vi kan i hvert fall være enige om at vi kan være glade på barna og familienes vegne, uansett hvem som skal ha æren for at pengene har kommet inn.

Representanten brukte tid på en rekke andre ordninger, i tillegg til barnetrygden, som vil gjøre det lettere for barnefamiliene. Det som er felles for veldig mange av de ordningene som ble nevnt, er at det veldig ofte er ordninger som er knyttet til tilbud som de barnefamiliene som sliter mest, i utgangspunktet ikke benytter seg av. Vårt forslag, som innebærer en økning i barnetrygden på 1 000 kr og en prisjustering, vil gi disse barnefamiliene mer penger i lommeboka, som de faktisk kan handle mat eller gaver for. Det hjelper ikke den samme familien om de kan få reduserte kostnader for å gå på fotballtrening, hvis de i utgangspunktet ikke er på fotballtrening.

Hvilke tiltak ser representanten kan bidra til å øke størrelsen på disse barnefamilienes lommebok slik at de faktisk kan prioritere det familien selv ønsker å bruke penger på i større grad enn de klarer i dag?

Margrethe Haarr (Sp) []: Jeg vil absolutt mene at skattelette, å øke minstesatsene og å øke bostøtten er tiltak som treffer de barnefamiliene som representanten snakker om. I tillegg er jeg ganske trygg på at mange av de tiltakene som kommunene kan innføre, med de midlene de har fått av tilskuddsordningen for inkludering av barn og unge, også treffer disse barnefamiliene og de barn og unge som lever i familier med lav inntekt. Det er også viktig å påpeke at regjeringen har tatt noen grep nå for å prøve å hindre at flere barnefamilier kommer ned dit at de har for dårlig inntekt, og da vil også tilskuddet til barnehage og SFO være et viktig bidrag for de barnefamiliene.

Silje Hjemdal (FrP) []: Representanten fra Senterpartiet snakket om de sårbare barna. Jeg er glad for at vi løfter det i denne salen, enten det er barn i barnevernet eller barn som er der på bakgrunn av veldig kompliserte og vanskelige livssituasjoner. Representanten kjenner godt mitt engasjement for utsatte for seksuelle overgrep. Derfor er det veldig skuffende å se at Operasjon Spiderweb nedlegges, og at Nok.-sentrene og SMISO-sentrene er bekymret for finansieringen. Kurset Trygg på trening fikk heller ingen penger denne gangen. Når jeg leser budsjettet, kan jeg heller ikke se at det ligger inne noe særlig med midler til handlingsplanen mot vold og overgrep. Er det noen plan for å følge opp den når den kommer?

Margrethe Haarr (Sp) []: Jeg er helt sikker på at jeg og representanten deler engasjementet for de mest sårbare barna, og jeg synes også hun løfter en viktig problemstilling. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen legger fram en handlingsplan mot vold og overgrep mot barn og unge og vold i nære relasjoner. Jeg kan ikke være enig med representanten i at det ikke ligger noen penger i statsbudsjettet til å følge opp den handlingsplanen, når det er satt av 100 mill. kr til oppfølging av tiltakene i budsjettet for 2024. Så blir det vår oppgave å fortsette å prioritere det arbeidet også i årene som kommer. Jeg håper at representanten og jeg kan dele det engasjementet og løfte tilbudet for de barna som blir utsatt for vold og overgrep.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Silje Hjemdal (FrP) []: Denne delen av debatten viser igjen noe som ofte skjer på dette huset, og det er at vi tenker litt i silo. Vi må av og til prøve å løfte det litt opp, for ting henger sammen. Det var vi også inne på i den andre debatten. Det er ofte klokt å se ting i sammenheng. Derfor vil jeg påstå at det viktigste for familiebudsjettet ligger vel så mye i andre rammer enn akkurat bare denne.

Det er en kjensgjerning, som flere har vært inne på her i dag, at mange nå sliter økonomisk i det som kalles en dyrtid. Derfor er det viktige grepet som må gjøres, for Fremskrittspartiet først og fremst at folk må få lov til å beholde mer av egne penger. Og det mest effektive grepet mot barnefattigdom er som kjent å få folk i arbeid.

Fremskrittspartiet er også veldig klar på at det er en forutsetning at man trenger en streng og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk, for dette henger sammen. Det meste av barnefattigdom skyldes nemlig ikke at vi ikke får hjulpet alle med dårlig råd, men at det kommer mange mennesker som nødvendigvis ikke har forutsetninger for å klare seg selv. Da kan vi ikke ta imot flere mennesker enn vi klarer å integrere og hjelpe.

Jeg synes også det er rett å komme inn på ekspertgruppen som nylig leverte rapporten om barnetrygd og ytelser. Det virker som at man her har gjort en grundig jobb. Jeg kan nødvendigvis ikke si at Fremskrittspartiet kommer til å gå for alle forslagene, men det jeg kan love, er at vi i hvert fall ser fram til den høringsrunden og vil ha en konstruktiv tilnærming til dette, da flere av funnene her er ganske så interessant.

Og selv om det sorterer under utdanningskomiteen, må jeg nesten også nevne viktigheten av løpende barnehageopptak i dag. Det er nok et eksempel som krysser denne siloinndelingen, og som også representanten fra Arbeiderpartiet var inne på når hun nevnte barnehagepolitikk, for dette henger så tett sammen med familiepolitikken. Derfor er det viktig for oss å prøve å få gjennomslag for det også etter hvert. Det at folk har forskjellige jobber og forskjellige innretninger på livet sitt, gjør også at Fremskrittspartiet framholder sitt syn på at tredelingen av foreldrepermisjonen fremdeles er for rigid, og at det bør være opp til familiene selv å få lov til å bestemme dette, uten at nødvendigvis vi folkevalgte her på huset skal sitte og bestemme over voksne mennesker som helt fint klarer å ta avgjørelser på vegne av sin familie og sin livssituasjon.

Et annet lite hjertesukk når det gjelder barnevern, er tilstanden hva gjelder helsekartlegging. Det var egentlig en ganske bred enighet om viktigheten av å få på plass dette, men vi ser av budsjettet for i år, og også tilbakemeldingen fra departementet, at dette er rett og slett bare ikke kommet på plass, slik som i hvert fall jeg den gangen oppfattet at intensjonen var. Jeg mener at regjeringen må levere, for de barna som er under det offentliges omsorg, absolutt fortjener det.

Videre synes jeg det er viktig å understreke at Fremskrittspartiet fortsetter kampen mot vold og overgrep, og derfor gir vi også flere økninger, bl.a. til utvidelse av Stine Sofie Senteret, nettopp fordi vi vet at det er veldig mange barn og deres familier som trenger oppfølging der. Vi ønsker Trygg på trening, fordi vi vet at dessverre er mange barn utsatt for overgrep i forbindelse med fritidsaktiviteter, og mange barn og unge trenger hjelp.

Og sist, men ikke minst, må jeg også minne om et kutt. Det gjelder rett og slett tros- og livssynssamfunnene. Fremskrittspartiet framholder også i dette budsjettet at tro er en privatsak, og mener at det nå er på tide at man ser på den finansieringsmodellen og begynner å kutte i denne typen støtte.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Margrethe Haarr (Sp) []: Tilskuddet til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er ment å anerkjenne og støtte opp under det mangfoldet vi har, og bidra til at ulike tros- og livssynssamfunn skal få utøve sin tro. Statsbudsjettet sikrer fortsatt tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, men Fremskrittspartiet ønsker som vanlig å kutte støtten. Kuttet som Fremskrittspartiet foreslår, vil få dramatiske konsekvenser for Den norske kirke, kanskje mye større konsekvenser enn strømkostnadene som representanten bekymret seg for i sted. Den har varslet at den vil måtte redusere bemanningen kraftig og dermed redusere tilbudet, den vil måtte stenge ned flere kirker og slutte å være en landsdekkende kirke. Det vil føre til sentralisering av Kirken og dens tjenester. Ønsker ikke Fremskrittspartiet at Den norske kirken skal være landsdekkende, og at mennesker som ikke bor i sentrale strøk, skal ha tilgang på tjenestene som Kirken tilbyr?

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg synes det er veldig hyggelig at Fremskrittspartiet nok en gang i denne salen i dag får lov til å løfte en sak som vi stort sett står alene om, selv om det er bevegelse også i denne debatten. Jeg er helt krystallklar på at jeg mener at tro er en privatsak, og jeg mener at det burde finnes veldig mange andre bedre ordninger for hvordan trossamfunn skal finansieres, enn slik som ordningen er nå. Vi hørte nettopp representanten fra Høyre lese opp hvordan disse økningene til kirke- og trossamfunn har eksplodert, og jeg mener at det er på tide å se på andre innretninger. Det kunne f.eks. vært en gaveforsterkningsordning eller skatteinsentiver for å gi. Slik som ordningen fungerer i dag, ser vi gang på gang at skattebetalernes penger går til å betale for ting som man absolutt ikke vil assosieres med.

Margrethe Haarr (Sp) []: Det var jo kjente svar fra representanten, men jeg vil påpeke at Den norske kirke er å betegne som en folkekirke, og i tillegg til å være et trossamfunn med viktige tradisjoner og kulturbærere i lokalsamfunn over hele landet, er det også ganske mange ikke-medlemmer som benytter seg av Kirken og dens tjenester i dag. Derfor er det kanskje også litt kontrast mellom medlemmer og dem som benytter seg av den. Tjenester som Kirken tilbyr, kan være julegudstjenester, dåp, bryllup og begravelser, tjenester som de fleste av oss benytter en eller flere ganger i livet. I merknadsform påpeker Fremskrittspartiet at løsningen er at Kirken skal finansiere seg selv. Er det da slik å forstå at Fremskrittspartiet ønsker at vi skal betale inngangspenger, eller skal en pålegge befolkningen en ekstra avgift for å benytte seg av disse tjenestene?

Silje Hjemdal (FrP) []: Dette tenker jeg at vi skal finne veldig gode løsninger på. Min store innvending mot dette er at jeg synes det er fryktelig feil at masse av folks skattepenger skal gå til å finansiere noe man selv ikke tror på. Det må være opp til det enkelte medlem hva man har lyst til å være med og støtte eller ikke, og om man i det hele tatt har lyst til å være en del av et trossamfunn. Men som jeg sier, jeg kan gjerne se på typer innretninger som skattefritak eller gaveinsentivordninger. Dette gjøres på veldig mange forskjellige måter i ulike land. Det er ingen sammenheng med at det må være en menneskerett at enhver tro skal finansieres av folks skattepenger. Dette er det veldig ulike innretninger på rundt om i verden, og tro finnes som sagt globalt.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Hege Bae Nyholt (R) []: For Rødt er kampen mot Forskjells-Norge den aller viktigste. De økende klasseskillene merkes i landets barnefamilier nå. Vi ser det på statistikken over såkalt barnefattigdom, dvs. fattige familier. Barn er ikke biologisk fattige, men foreldrene deres kan være lavtlønnet, uføretrygdet, gå på arbeidsavklaringspenger, ja, rett og slett slite med å få endene til å møtes. I dag kom det nye tall fra SSB som viser at realinntekten i familiene synker og andelen barn i lavinntektsfamilier øker. Den er nå på 11,5 pst. Det tilsvarer to–tre barn i hvert eneste klasserom.

Vi vet at én ting som hjelper mot fattigdom, er å gi folk mer penger. Her vil jeg lede salens oppmerksomhet til forslaget fra Rødt, som vi også behandler i dag. For det første vil jeg si at jeg er glad for at regjeringen, etter påtrykk fra SV, går for å øke barnetrygden, men det trengs flere grep. Derfor har Rødt fremmet et forslag, som vi også behandler i denne debatten, om en opptrappingsplan for barnetrygden. Dessverre har en samlet komité valgt å avvise forslaget vårt. Da blir det ikke noen prisregulering av barnetrygden, slik Rege-utvalget har foreslått, og da forhindrer vi heller ikke avkorting av andre ytelser mot barnetrygden.

Rødts forslag kunne gjort livet lettere for dem med dårligst råd. Det kunne gitt dem større trygghet. Her håper jeg at flere av representantene som vanligvis er på lag med oss i kampen mot Forskjells-Norge, husker fjellvettregelen om at det går an å snu i tide, og stemmer for forslaget til Rødt.

Noen av våre aller mest sårbare barn skal få hjelp av barnevernet. Det er fellesskapets ansvar å beskytte utsatte barn og sørge for at alle barn får vokse opp i trygge omgivelser og får hjelp i tråd med sine behov.

Barnevernet ligner ikke på andre velferdstjenester. Få av oss er noen gang i kontakt med barnevernet, og enda færre har erfaringer med barnevernets tiltak. Barnevernsbarn har ingen sterke lobbyorganisasjoner i ryggen. De genererer ingen kortsiktige overskudd i noe budsjett. Derfor er det utrolig viktig at vi ikke overlater omsorgen for de aller mest sårbare barna og ungdommene våre til kommersielle profittmotiverte aktører. Alle penger bevilget til barnevern skal gå uavkortet til barnets beste, ikke til å berike velferdsprofitører.

Rødt mener at barnevernsdrift skal være forbeholdt offentlige og ideelle aktører. Vi er glade for at statsråden og Rødt langt på vei er enige om dette. Men barnevern er dyrt, sånn er det bare. Å øke den offentlige og ideelle kapasiteten krever penger, og det krever at man satser på å bygge opp fleksibel kapasitet til å håndtere de tyngste sakene, der uforutsigbarheten er størst. Det er det som må til for å få bukt med dyre enkeltkjøp fra kommersielle, og Rødt gjør dette i sitt alternative budsjett.

Til slutt vil jeg lede oppmerksomheten mot Rødts løse forslag i salen, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan utvikle flere avlastningstilbud for aleneforeldre etter modell fra Rødhette og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vi foreslår i dag at regjeringen skal se på hvordan man kan utvikle tilbudet til aleneforsørgere etter modell fra Rødhette, og det håper vi å få støtte for i salen. Avlastningstilbud for aleneforeldre, som Rødhette, fyller et hull i velferdsstaten. Tilbudet er et samvirke mellom foreldre og sosialarbeidere. Man bidrar til å avlaste andre foreldre og får avlastning tilbake.

Aleneforsørgere er en utsatt gruppe, både for konsekvensene av priskrisen vi står i nå, og i mer normale tider for stress, ensomhet og dårlig økonomi. Rødhette har som mål både å tilby barnepass og å utvide aleneforeldrenes nettverk. Oslo kommune støtter Rødhette, men vi mener at behovet er stort, og å støtte utvikling av tilbud i flere av de store byene ville være et familiepolitisk kinderegg.

Med dette tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten []: Då har representanten Hege Bae Nyholt teke opp dei forslaga ho refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Kathy Lie (SV) []: Jeg vil gjerne henlede oppmerksomheten mot Rødts veldig gode forslag, om å øke barnetrygden og om opptrappingsplanen. Jeg registrerer selvfølgelig at representanten er skuffet over at vi ikke vil gå for de forslagene i dag, for det er jo flere spennende forslag og grep. Vi er også utålmodige, men det er liksom litt lett å hoppe på løsninger uten at man vet helt konsekvensene av det. Vi har også sett hva ekspertgruppen om barn i fattige familier har kommet med av anbefalinger, og som nå er ute på høring.

Jeg lurer på om ikke representanten synes det ville være lurt å få innspillene fra høringen og en ordentlig politisk behandling av det, og se om vi sammen kan jobbe for kraftfulle grep for barnetrygden i framtiden.

Hege Bae Nyholt (R) []: Takk for spørsmålet. Rødt er utålmodig, og det er fordi barndommen er nå. Barn vokser opp med foreldre som er fattige, nå – i dag. Det haster. Det haster med kraftige tiltak som skal forhindre at barn vokser opp med foreldre som ikke får sove, som kutter ut måltider, som ligger våkne om natten, som ikke går til tannlegen, som trekker sine egne tenner. Det haster med tiltak som gjør at barn slipper å sitte med skammen i klasserommet, uten matpakke. Det haster å sikre at landets barn får en trygg og god oppvekst, og vi vet at det å sikre barnetrygd er et viktig tiltak.

Kathy Lie (SV) []: Jeg er helt enig i at det haster, og at vi må gjøre kraftfulle grep. Vi gjør jo andre grep i mellomtiden, for vi har lang tradisjon for at barnetrygden er universell, og at den skal gå til å dekke utgifter ved det å ha barn. Jeg tenker at en viktig del av det er å diskutere ordentlig om den skal være knyttet til prisvekst, om den skal være knyttet til lønnsvekst – hvilke grep som gir den beste innretningen. Selv om jeg synes det haster, og selv om vi i dette budsjettet har klart å få gjennomslag for å øke barnetrygden noe for de eldste barna, lurer jeg på om ikke representanten anerkjenner at det vil være lurt å gå litt dypere inn i hva som vil være de beste grepene for å sikre at barnetrygden fortsatt oppleves som en universell ordning som ikke kan avvikles.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg legger merke til at man ikke skal trekke pusten, for da mister man ordet før tiden er ute, men jeg skal prøve å snakke i en eneste stor strøm.

Jeg tror at landets fattigste ikke har den tiden som etterspørres her i salen. Jeg vet ikke om alle de foreldrene jeg snakket om, som ligger våkne om natten, som lar være å spise måltider i løpet av dagen, som står i de evig voksende matkøene, som svelger unna tårene når matsentralen sier at det er tomt for mat, har tid til at vi skal gå dypere inn i materien. Min bekymring er først og fremst dem. Blant våre forslag er det også noen som er særlig rettet mot dem, som trenger det aller, aller mest.

Grunde Almeland (V) []: Jeg vil starte med å berømme representanten for igjen å løfte en veldig viktig problemstilling knyttet til aleneforeldre, gjennom forslaget om Rødhette. Jeg vil benytte anledningen til å varsle at Venstre kommer til å støtte det forslaget og stemme for det i dag.

Det jeg vil stille spørsmål om nå, handler om barnetrygden og det forslaget som Rødt har levert, og komiteen har behandlet. I sitt innlegg kritiserer representanten komiteen for ikke å støtte Rødt sitt forslag. Grunnen til at i hvert fall Venstre ikke støtter det forslaget, er at vi mener vi ikke har tid til å vente på en opptrappingsplan, som er det Rødt ber om. Venstre mener at de nødvendige grepene kan gjøres over ett enkelt budsjett, og ikke trengs å spres ut over flere år. I alt snakket om utålmodighet vil i hvert fall jeg påstå at Venstre er svært utålmodig.

Mitt spørsmål er ganske enkelt. Vil Rødt støtte Venstres forslag nr. 12 i saken, som er å følge opp dette konkret og gjøre det over et enkelt budsjett?

Hege Bae Nyholt (R) []: For det første vil jeg takke for at Venstre støtter vårt forslag om Rødhette. Det er viktig. Det er et godt tiltak som i aller høyeste grad bør rulles ut i veldig mange flere byer i Norge, kanskje også bygder. Det er ikke sånn at man er aleneforeldre bare i byer.

Jeg har lagt merke til at Venstre i både denne debatten og tidligere debatter innbyr til et interessant og spennende samarbeid i tiden framover, og det skal jeg ta. Det er tross alt jul. Vi har et felles mål om at folk skal ha en bedre hverdag. Rødt har fremmet sine forslag, og vi står for dem. Det kommer vi også til å gjøre når vi skal votere. I ærlighetens navn kan jeg si: La meg sjekke voteringsordenen min, så skal jeg svare representanten.

Presidenten []: Då er replikkordskiftet avslutta.

Statsråd Kjersti Toppe []: Krig, uro og etterverknadar av pandemien har ramma verdsøkonomien hardt og gjort verda meir utrygg. Prisane har auka òg i Noreg. No er det viktig å oppretthalda velferdstenestene våre og vareta dei som har minst.

Regjeringa har i den dyrtida vi står i, arbeidd for å sikra gode levekår for barn og unge, å hindra at fattigdom går i arv og å sikra at alle barn har anledning til å delta på viktige samfunnsarenaar i sin oppvekst. Regjeringa har prioritert ei stor satsing på rimelegare barnehagar, og i 2024 er vi einige med SV om både å sikra meir gratis kjernetid i SFO og å auka barnetrygda for barn over seks år med 2 400 kr i året. Til saman har vi i realiteten styrkt barnetrygda med 5 mrd. kr på to år. Når det gjeld Dokument 8-forslaget frå Raudt om ein opptrappingsplan, er eg einig i at barnetrygda er ei veldig viktig yting for barnefamiliar. Auken i barnetrygda bør likevel verta vurdert i dei årlege budsjettprosessane.

Regjeringa vil arbeida for å gjera fritidsaktivitetar tilgjengelege for alle barn. Vi har no styrkt tilskotsordninga for inkludering av barn og unge med til saman 181 mill. kr. No føreslår regjeringspartia, saman med SV, å styrka tilskotsordninga med ytterlegare 50 mill. kr. Dei skal prioriterast til fritidskassar, slik at barn og unge får delta i fritidsaktivitetar. Vi føreslår òg å auka løyvingane til barne- og ungdomsorganisasjonane med 10 mill. kr.

Regjeringa føreslår i budsjettet å forlengja stønadsperioden i foreldrepengeordninga ved 80 pst. lønsdekning. Det vil gi foreldre meir tid i lag med ungane, det legg til rette for at mor kan amma lenger, og det kan òg redusera behovet for å ta ulønt permisjon.

Vald og overgrep mot barn og vaksne inneber store lidingar for den enkelte og store utgifter for samfunnet. Regjeringa har difor sett av 100 mill. kr til auka løyvingar til tiltak i opptrappingsplanen mot vald i nære relasjonar og vald og overgrep mot barn. På budsjettet til Barne- og familiedepartementet er det m.a. sett av 10 mill. kr til foreldrestøttande tiltak og 10 mill. kr til å starta etablering av ein undersøkingskommisjon.

Det har kome fram opplysningar i andre land om ulovlegheiter i internasjonale adopsjonar og om alvorlege tilfelle i enkelte utanlandsadopsjonar til Noreg. Regjeringa har difor i 2023 sett i gang ei ekstern gransking som skal gå gjennom systemet for utanlandsadopsjonar. Regjeringa har i år òg fått på plass viktige tilbod til dei adopterte og familiane deira, og føreslår auka løyvingar til desse tilboda i 2024.

Etter fleire år med nedgang er det no ein auke i talet på barn som treng å bu i barnevernsinstitusjon. Desse barna har òg større utfordringar enn før. Vi føreslår difor ein auke i løyvinga til det statlege barnevernet på 570 mill. kr. Regjeringa vil styrkja og omstilla det statlege institusjonstilbodet, slik at barna med dei største og mest samansette behova, kan verta varetatt i dei offentlege institusjonane. Vi vil òg auka delen ideelle leverandørar gjennom langsiktige avtalar, og vi har føreslått å auka løyvinga til dette med ytterlegare 70 mill. kr for 2024. Vi har fått ei anbefaling frå eit institusjonsutval, som blir veldig viktig i dette arbeidet framover for ei ny retning på barnevernsinstitusjonane.

I 2024 forventar vi ein auke i talet på nye barn i omsorgssentra for einslege mindreårige asylsøkjarar under 15 år. Vi har ein stor auke på 340 mill. kr til desse sentra. Det er viktig. Denne auken er òg grunna i behovet for betre bemanning.

Bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kyrkjer vil verta lansert på nyåret. Dei neste 20–30 åra skal staten bruka inntil 500 mill. kr årleg på istandsetjing av kulturhistorisk viktige kyrkjebygg. Vi har lagt opp til at overskotet frå Opplysningsvesenets fond vert sett av til føremålet gjennom eit generasjonsfond. Aldri har vi sett ei tilsvarande satsing på å vareta denne delen av historia vår. For regjeringa er det viktig at desse kyrkjene òg vert brukte. Skal eg kommentera éin ting frå opposisjonen sine forslag, er det at eg er enormt skuffa over både Høgre, Venstre og Framstegspartiet for det store kuttet dei har til folkekyrkja vår.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Tage Pettersen (H) []: Siden det er jul, har jeg først lyst til å rose statsråden for engasjementet. Selv om vi er politisk uenig, så står hun på for et kjempeviktig fagfelt. Ifølge SIFO-rapporten som jeg redegjorde for i stad, er det over 153 000 husstander som er definert som ille ute økonomisk, og i oktober leverte – som vi også har vært innom – ekspertgruppen om barn i fattige familier sin anbefaling om at barnetrygden må videreføres og økes. Der regjeringen da velger å redusere barnehageprisene for dem som ikke faller inn under de ulike moderasjonsordningene, hever vi barnetrygden med 1 000 kr for dem opp til seks år, prisjusterer den for alle og øker inntektsgrensen for når man får gratis kjernetid. Sånn sett vil enda flere få hjelp med vårt budsjett, og flere vil sitte igjen med mer penger i lommeboka som de kan bruke.

Hva er grunnen til at regjeringen ikke bidrar til å øke kjøpekraften til dem som har det dårligst, men på mange måter egentlig i stedet hjelper middelklassen?

Statsråd Kjersti Toppe []: Regjeringa er opptatt av å ikkje ha tilbod for dei verdig trengande, men å ha universelle velferdsordningar som går til alle, uavhengig av bakgrunn, og som ikkje er stigmatiserande. Difor har vi satsa på å redusera barnehageprisen for alle, og eg vil sjå den forelderen som er imot det. Det betyr veldig mykje for mange. Når representanten frå Høgre framstiller det som at Høgre sitt alternative budsjett er meir omfordelande og gir meir pengar igjen i lommeboka, er det – slik eg registrerer det – eit kutt i Høgre sitt budsjett på 2,2 mrd. kr på redusert SFO-satsing og eit kutt på 1,6 mrd. kr til barnehage. Og då har Høgre valt å plussa ein tusenlapp på barnetrygda. Men totalt sett er det ikkje noko særleg betre og meir omfordelande budsjett, tvert imot.

Tage Pettersen (H) []: Alle de pengene som jeg redegjorde for, og flere til, er lagt tilbake til økt barnetrygd og til økt moderasjonsordning til barnehageopptak for barn født i desember, også moderasjonsordninger i SFO. Så vil jeg være tydelig på at en økning i barnetrygden ikke er en stigmatiserende ordning. Jeg tror vi for så vidt er enige om det.

Jeg må også raskt innom barnevernet. Hva vil statsråden si til de mange barnevernsansatte som nå opplever brudd på bistandsplikten rundt i det ganske land, samtidig som det står – som jeg fikk rapporter om fra Vestfold i går – kvalitetssikrede private plasser ledig for de behovene de har? Og et litt retorisk spørsmål på tampen, som det siste fra meg i år: Er en sofa på et pauserom å foretrekke framfor private institusjonsplasser?

Statsråd Kjersti Toppe []: I innlegget til representanten i stad samanlikna han barnevernet med brannvesenet, at når det brenn, kjem brannvesenet. Men då kjem det eit offentleg brannvesen. Vi har ikkje kommersialisert brannvesenet vårt, vi legg ikkje brannvesenet ut på anbod, for det er ei grunnleggjande sikkerheitsteneste. Men når det gjeld barnevernet, skal vi ikkje ha eit offentleg tilbod som kjem når det brenn i barnevernet. Då skal vi ha det ut på anbod, vi skal ha kvart enkelt barn ut på anbod. Slik er dagens barnevern – det er også produsert av Høgre, ein ville ha det på den måten. Vi vil ha ei anna retning der vi vil styrkjer det offentlege barnevernet. Vi skal styrkja beredskapen i det offentlege for desse ungane når det brenn. Det skal ikkje vera slik som i Tønsberg, vi skal ha ei anna retning, og vi skal styrkja beredskapen.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg vil også takke statsråden for godt samarbeid i flere saker. Noen ganger kan vi faktisk snakke fornuftig med hverandre på tvers av partigrensene. Det setter jeg veldig stor pris på.

Jeg ble litt utfordret fra Senterpartiet i stad på hvorfor jeg brydde meg om strømstøtte til kirkebygg. Det er fordi vi ikke får flertall for makspris, men som statsråden er godt kjent med, har Fremskrittspartiet vært pådrivere og pushet for dette bevaringsprogrammet for kirkebygg. Jeg er veldig glad for at statsråden også nevnte det her, for det har jeg et skriftlig spørsmål om inne nå – det er en kirke statsråden kanskje kjenner godt til. Men akkurat her lurer jeg litt på hvordan regjeringen følger opp punktet fra regjeringserklæringen sin om å kreve full åpenhet om finansiering av trossamfunn og greie ut om utenlandsk finansiering av trossamfunn kan bli forbudt. Dette er noe også Fremskrittspartiet har tatt til orde for.

Statsråd Kjersti Toppe []: Vi har iallfall allereie følgt det opp ved at ein har laga ei grense for storleiken på beløpet ein kan ta imot før det skal verta rapportert, eller kvar grensa er for utanlandsk finansiering. Eg tar ikkje tala akkurat her og no, men det er iallfall ein ting som allereie er innført. Så ser vi vidare på dette i forbindelse med det arbeidet vi gjer med trussamfunnslova. Eg veit òg at dette er noko dei arbeider med på justisfeltet. Vi har iallfall gjort éi endring, og om dette var eit veldig dårleg svar, kan eg heller svara representanten skriftleg, så ho får det litt meir korrekt.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg kan svare på hva det er: Det er 50 000 kr. Dette var et resultat av Fremskrittspartiets gjennomslag på dette med utenlandsk finansiering, men nå må man rett og slett vurdere å se til flere av våre naboland på hvordan de har regulert en del av dette som gjelder utenlandsk finansiering. Det var derfor jeg tenkte at man ikke svarer akkurat dette punktet så mye ut i den saken som nå har vært på høring, som gjelder endringer til trossamfunnsloven. Vi så senest i Nettavisen forleden dag et eksempel på hvordan f.eks. en moské her i Norge bryter regelverket. Da kan det vise seg at man kanskje må se på dette punktet en gang til. Jeg håper at man også vil se på forbud mot utenlandsk finansiering i det videre.

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg veit ikkje heilt om det var eit nytt spørsmål, men som eg sa: Ja, dette er ei sak som regjeringa jobbar med på tvers av departement, og vi har gjort den endringa. Eg tenkte på 50 000 kr, men eg torde ikkje å seia det, for om eg seier noko og feilinformerer Stortinget, er jo ikkje det bra. Når representanten seier det, er det litt greiare.

Vi har gjort den endringa, og ho var viktig å få på plass. Det var vi alle einige om. Vidare kan eg ikkje seia noko meir her og no, men det er eit arbeid som skjer på tvers av departement, og då får vi koma tilbake igjen til Stortinget med det når vi eventuelt kjem med andre forslag.

Hege Bae Nyholt (R) []: Denne regjeringen har ett statsbudsjett igjen til å levere på Hurdalsplattformens lovnader om gradvis å fase ut kommersielle aktører i barnevernet og å avslutte konkurranseutsettingen av anbud i barnevernssektoren. Synes statsråden at regjeringen er i rute?

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg trur mange merkar at det er ei anna retning enn under den førre regjeringa, at dei ideelle tilbydarane i barnevernet ser at det er ei regjering som faktisk ønskjer å bruka dei, og som vil styrkja dei, og at det offentlege barnevernet ser at det er ei regjering som vil prioritera dei så dei kan få byggja opp sine tilbod, slik at dei kan ta seg av – spesielt – unge med store behov.

Så ser eg at den utfasinga som det står om i Hurdalsplattforma, vil ikkje vi klara på fire år, for på enkelte område stod dei for 70 pst. av tilbodet, og vi må vareta barna i den omlegginga. Men vi har det målet på ei ny retning, der vi skal styrkja beredskapen i det offentlege. Og om vi ikkje klarar det på fire år, er vi iallfall på veg.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg takker for svaret – og siterer Hagerup: «Vær utålmodig, menneske!»

Vi vet at barnevernssaker har blitt færre og tyngre, og at enkeltkjøp fra kommersielle er den største og mest uforutsigbare utgiftsposten. I 2024 er det budsjettert med 1,6 mrd. kr til dette. Kommunenes egenandel har økt dramatisk. Jeg kjenner til minst ett eksempel hvor én tung barnevernssak i en liten kommune har veltet hele kommunebudsjettet. Tenker statsråden at det er noen sammenheng mellom nedgangen i saker, den økende alvorligheten og at kommunene i det lengste utsetter dyre tiltak på grunn av økonomi?

Statsråd Kjersti Toppe []: Representanten spør jo eigentleg om effekten av barnevernsreforma, der det vart innført eigendelar på institusjonsplass, om det kan ha ein samanheng med bruken i dag. Dette vert jo følgjeevaluert. Eg har ikkje fått sikre tilbakemeldingar på om det er vridingar her. Men ja, eg òg har møtt mange kommunar som fortel om at dei meiner eigendelane er for høge, og at om ein får ein institusjonsplass, kan det velta heile barnevernsbudsjettet.

Eg legg merke til at barnevernsinstitusjonsutvalet, som fremja sin NOU no, anbefaler å gå ned på dette nivået. Det er ikkje noko som regjeringa har bestemt seg for enno, men det som er viktig, er at det er i det kommunale barnevernet vi må lykkast. Det er også der vi må setja inn den største innsatsen.

Grunde Almeland (V) []: Mange adopterte og adoptivfamilier opplever at man går fra en situasjon der man som adoptivforeldre blir mye kontrollert, får mye oppfølging, får mye støtte, til man får gjennomført selve adopsjonen og står uten noe. Det er en av grunnene til at Venstre i flere år har kjempet for at man skal ha bedre etteradopsjonstiltak. Det er også grunnen til at Venstre mener at man også bør sørge for at adopterte skal få mer hjelp, f.eks. til å søke etter biologisk opphav. Derfor er jeg glad for å se at regjeringen nå begynner å støtte opp om dette arbeidet og er enig med Venstre i dette. Jeg er også glad for at man vil se på alternativer til innretning på hvordan denne støtten skal være i det videre.

Når har statsråden tenkt å komme med et konkret forslag til Stortinget om dette, og vil man vurdere Venstres forslag om et etteradopsjonstilbud?

Statsråd Kjersti Toppe []: Vi informerer gjennom statsbudsjettet om korleis vi jobbar for å styrkja tilbodet til dei adopterte og adoptivforeldre, om ettervernstilbod og ei kompetanseteneste som kan ta imot førespurnader og støtta opp om spørsmål og søk etter biologisk opphav. Vi har både i årets budsjett og i neste års budsjett fremja fleire tiltak som vi har fått på plass, og nokre skal vi få på plass til neste år. Vi har ikkje planlagt ei eiga sak til Stortinget om det – det vert informert om gjennom Prop. 1 S, altså statsbudsjettet – men vi har starta denne jobben. Vi får på plass nokre tiltak i år, og meir til neste år, og eg ser eit stort behov for ei betre oppfølging av adopterte. Det er vi i gang med, og det er ei sak som engasjerer meg, som eg er opptatt av, og det må verta betre i framtida enn det har vore til no.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg må si jeg er enormt stolt over den økningen som ligger til barnevernet, og det vi gjør i dette budsjettet for de mest sårbare barna. Det er en økning på nesten 1 mrd. kr, men viktigst: Det er et taktskifte der barnas beste betyr mest, der vi går bort fra anbud, enkeltvedtak og profitt og over til langsiktige tiltak og avtaler.

Denne økningen og de politiske signalene har f.eks. sikret at Familiesenteret på Vestlandet består, og en økning i spesialiserte fosterhjem, både de statlige og de ideelle, noe som er viktig. Vi legger i budsjettet opp til en etablererstøtte til ideelle så en kan få enda flere gode, nye tilbud, og det settes av penger til å bygge opp nye tilbud og ny kapasitet.

Endelig ser vi noe handlekraft. Denne handlekraften fra regjeringa erstatter Høyres utredninger, rapporter og manglende tiltak, for det må jo sies at krisen i barnevernet var like stor da. Alle de rapportene som kom i de forrige periodene, var alvorlige. De snakket om svik, ansvar på avveie og dårlig rettssikkerhet, og de ansatte aksjonerte, f.eks. i heierna-kampanjen.

Vårt svar på dette nå er tydelig: Det er handlekraft. Vi sier at ethvert barn og enhver familie er unik. Standardisering og stykkpris, det å sette barn ut på anbud, er ikke en del av løsningen. Vi må kunne se på tvers av sektorer og ha et mangfold av verktøy for å gi ansatte i barnevernet de beste mulighetene til å gi barna en ny hverdag. Tilbudene må kunne endres og tilpasses barnas utvikling, ikke tilpasses et ønske om fortjeneste og forretningskultur.

Denne omstillingen og opptrappingen synes jeg også jeg ser støtte til i institusjonsutvalget, der en nå foreslår det som en kan kalle en ny og bedre struktur – eller, som statsråden kalte det, arbeidet med en ny retning – der en tilpasser seg barnas mer sammensatte behov, og der en har tilbud som er der når det trengs, faktisk når det brenner.

Det er det at en ikke er kommet lenger på dette som jeg mener er Høyres store svik. De tok ikke tak i disse strukturelle problemene da de styrte. Vi arvet et system som var og er dyrt og dårlig, og som har enkeltvedtak og tilbud som ikke hjelper barna godt nok, støttet opp under av utallige rapporter.

Tilbake til denne brannmetaforen som Høyre selv dro opp: Nå er det sånn at når det begynner å brenne, er det ingen der til å hjelpe, da må man sende ut et anbud – og hvis det begynner å brenne i nabohuset samtidig, er det vel et nytt anbud som må på plass. Jeg sliter veldig med å se i Høyres alternative budsjett hva svaret deres er nå, for de vil ikke være med på denne strukturelle endringen, være med på å få på plass en ny retning. De kutter i økningene. Det vil gi et dårligere tilbud til barna.

Fra vår side skal vi være ærlige på at den omstillingen vi nå gjør, og den oppbyggingen vi jobber med, tar tid. Det koster mer å etablere og få på plass nye ting enn bare å drifte, men jeg tror på sikt at det blir billigere med langsiktige avtaler enn med de dyre enkeltkjøpene vi i for stor grad ser nå. Likevel, det absolutt viktigste er først og fremst at jeg tror det vi nå bygger opp, blir bedre for barna. Det er dette rapportene og de faglige rådene anbefaler og har etterspurt, og det er dette grepene våre i budsjettet støtter opp om, og egentlig bare er en start på.

Regjeringa jobber nå med oppfølgingen av institusjonsutvalget. Statsråden kalte dette en ny retning, og jeg ser veldig fram til det videre arbeidet for å bidra til et enda bedre tilbud til de aller mest sårbare barna.

Turid Kristensen (H) []: Jeg må først si at jeg synes det er fascinerende hvor mye tid regjeringspartiene bruker på Høyres, Venstres og Fremskrittspartiets budsjetter framfor å snakke om sine egne. Jeg vet ikke om det kamuflerer dårlig tillit til eget budsjett, manglende satsing eller hva det er, men vi får i hvert fall lys på vårt, selv om beskrivelsen kanskje er ganske mangelfull i en del tilfeller. Nok om det.

Det er mange her i dag som har snakket om dyrtiden vi lever i, hvordan den rammer barnefamilier, og hvordan høye renteutgifter, høye matpriser osv. gjør at pengene ikke lenger strekker til. Jeg var bare nødt til også å nevne det, for dette preger mange av alle de henvendelsene vi som politikere får, og de tiltakene vi prøver å sette inn for å hjelpe i dette.

I en slik situasjon er det klart at politikken må bidra til å lette børen. Som min partikollega Tage Pettersen allerede har snakket noe om, prioriterer derfor Høyre lavere skatt på vanlige inntekter. En familie med vanlig inntekt vil kunne få ca. 5 000 kr mindre i skatt i år. Vi øker barnetrygden med over 11 000 kr for alle barn under seks år, og vi prisjusterer den for alle barn, noe som er markant bedre enn det regjeringspartiene la opp til i sitt budsjett, men som er blitt litt justert takket være SV. Vi øker også inntektsgrensen for dem som får gratis kjernetid i barnehagen, noe som innebærer at 13 500 flere barn faktisk vil få gratis kjernetid i barnehagen. Dette er tiltak som monner, og som gjør at regningene vil kunne bli enklere å betale for mange.

Det blir også snakket om at Høyre prioriterer skattelette til de rike. Jeg var inne på det tidligere i dag – en løgn eller mangelfull sannhet blir ikke mer sann selv om den gjentas. De store pengene i både dette budsjettet og tidligere alternative budsjetter fra Høyre handler om å hjelpe folk gjennom en dyrtid. Det handler om å styrke privatøkonomien. Det handler om å sikre landet økt trygghet og økt beredskap. Det handler som å sørge for at man i Norge skal ha mer å leve av i framtiden. Det er dit de store pengene går, og det skaper også inntekter og muligheter for oss politikere til å sette i gang gode tiltak for dem som trenger det aller mest.

Selv om vi også i dette alternative budsjettet har flere tiltak for å hjelpe, er det behov for enda mer. Det handler om å forsikre oss om at det ikke går mer ut over barn og unge. Det er leit å se alle dem som holdes utenfor fritidsaktiviteter, idrettsaktiviteter osv. I en mer urolig verden er kanskje nettopp det å delta i fritidsaktiviteter viktigere enn noen gang. Det er viktig for å skape tilhørighet, for at de skal oppleve mestring og vennskap, og for å hindre at barn og unge faller utenfor. Det bidrar til å binde oss sammen. Vi møtes på tvers av sosial og økonomisk bakgrunn, etnisitet og andre ulikheter som kanskje skiller oss mer i hverdagen. Dette styrker samholdet, og det bygger tillit. Derfor har Høyre i vårt alternative statsbudsjett prioritert å øke ordningen med tilskudd til inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter. Den økte potten til dette, sammen med økt barnetrygd og skattelette, vil bidra til at flere barn og unge kan få delta nettopp i fritidsaktiviteter.

Høyre prioriterer også i vårt alternative budsjett penger til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og deres arbeid med å videreutvikle portalen som skal gjøre det lettere for organisasjonene å finne lokaler de kan drive sin virksomhet i. Dette er også gjort for at de frivillige skal kunne bruke sin tid på aktivitet framfor byråkrati og administrasjon, som vi snakket mye om i forrige debatt. Vi har også prioritert penger til f.eks. Stine Sofies Stiftelses arbeid med støtte til pårørende for dem som har vært rammet av vold og overgrep, for å nevne noen små enkelttiltak.

Jeg vil gjerne litt tilbake til barnetrygden, for å øke barnetrygden er en av de mest målrettede måtene vi kan svare på noen av de økonomiske utfordringene vi står i i dag. I dag behandler vi også et representantforslag fra Rødt om en opptrappingsplan. Det må jeg si er et prisverdig initiativ, for det er utvilsomt en viktig universell ytelse. Men som komiteen skriver i merknadene, har vi nettopp fått rapporten fra ekspertgruppen om barn i fattige familier, og her foreslås det en rekke spennende tiltak, både for å utjevne forskjellene mellom store og små barn og for å øke satsene. Denne rapporten er ute på høring, og den har ikke vært til politisk behandling. Derfor kommer vi ikke til å støtte de endringene i denne omgang, men vi ser fram til å arbeide videre med det.

Til slutt vil jeg varsle at Høyre støtter Rødts forslag om tiltaket Rødhette for aleneforeldre.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Dette statsbudsjettet er eit ansvarleg budsjett som – som dei siste åra òg – omfordeler godt og set fellesskapet først. Vårt mål er at barn og unge skal vekse opp i eit samfunn med små forskjellar og store moglegheiter, men i dag er realiteten at altfor mange ungar veks opp i familiar som slit økonomisk. Dei siste åra har mange kjent på kroppen kva det vil seie.

Dessverre blei altfor lite gjort dei åtte åra høgreregjeringa styrte, men med Arbeidarpartiet og Senterpartiet ved roret tek vi dette på høgste alvor, og våre barn og unge rundt om i landet fortener eit krafttak. Som sagt var ikkje tiltaka frå den førre regjeringa tilstrekkelege. Her trengst det handling, og det blir det i dette budsjettet.

Vi har bl.a. auka inkluderinga av barn og unge i fritidsaktivitetar med 44 mill. kr – og ytterlegare 50 mill. kr for fritidskasse med SV i forliket. Her er BUA og utstyrssentralane gode eksempel på korleis barn og unge får moglegheit til å ta del i fellesskapet uansett størrelsen på lommeboka til foreldra.

Vi har sørgt for full momskompensasjon til lag og foreiningar, noko som gjer at ein kan skape meir aktivitet for barn og unge, og at fleire kan ta del i fellesskapet. Vi har auka grunnstøtta til barne- og ungdomsorganisasjonane med 10 mill. kr, så fleire barn og unge kan få skapt aktivitet i sitt nærmiljø og få lov til å drive med det dei synest er aller, aller kjekkast på fritida.

Vi har auka barnetrygda òg i årets statsbudsjett. Vi har sørgt for gratis kjernetid i SFO for første-, andre- og tredjeklassingar og styrkt helsestasjon- og skulehelsetenesta.

Dette er noko av det vi gjer for å inkludere fleire. Lista er utømmeleg mykje lengre, men det handlar om at fleire barn og unge skal få moglegheit til å ta del i eit samfunn der forskjellane er små og moglegheitene uendeleg store.

Dette kan ofte bli ein debatt om både millionar og milliardar, men det handlar i botn og grunn om livet til folk. Det handlar om barn og unge si moglegheit til å få vekse opp i eit trygt samfunn, få ta del i fellesskapet og ha fritidsaktivitetar som gjev meining. Dette fellesskapet skaper vi i lag. Med dette statsbudsjettet gjer vi fellesskapet endå litt breiare og sørgjer for at endå fleire barn og unge kan få ta del i det. Det gjer meg ganske stolt.

Presidenten []: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kathy Lie (SV) []: Barnevernet er et viktig sikkerhetsnett for barn som utsettes for omsorgssvikt, som er sårbare og trenger hjelp. Regjeringen og SV satser mye på å styrke det offentlige barnevernet og fase ut de kommersielle aktørene fra et marked med store fortjenester og profitt til eiere, ofte utenlandske. I dette budsjettet tas det store grep for å styrke det statlige barnevernet. Vi har også sørget for at ideelle aktører får mer forutsigbarhet, med mer langsiktige avtaler.

Det er en kjensgjerning at etter åtte år med Solberg-regjeringens privatiseringsiver er mange av barnevernets institusjonsplasser nå drevet av private, kommersielle aktører. Det lar seg ikke snu over natten, men vi mener det er en viktig jobb å sørge for å bygge opp vårt offentlige barnevern med både kapasitet og kompetanse. Skattebetalernes penger skal ikke gå til velferdsprofitørene. Vi mener alle pengene skal brukes på barna.

Høyresiden beskylder oss for å drive fram ideologisk tankegang, foran hensynet til sårbare barn. Til det er det bare én ting å si: Ideologi går begge veier. SV mener det offentlige skal drive tjenestene som det offentlige har ansvar for. Høyresiden mener det er fint at private markedskrefter har sugerør inn i statskassen.

I SV foreslår vi noen grep for å styrke barnevernets arbeid. Vi mener det trengs bedre representasjon fra barna selv og vil opprette kommunale brukerråd, hvor barna er representert. Vi ønsker også at det startes et pilotprosjekt med mangfoldskontakter i barnevernet. Det mener vi er et viktig grep for å ivareta barn med minoritetsbakgrunn på en bedre måte.

I revidert budsjett fikk vi økt bevilgningen til spesialiserte fosterhjem, noe som ga gode signaler ut til Bufetat med tanke på rekrutteringen av spesialiserte fosterhjem. I dette budsjettet ønsket vi også å styrke fosterhjemsarbeidet generelt.

SV foreslår også å gi barnevernet omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år. Det er kommet sterk kritikk av forholdene for ungdom på asylmottak. Det er mangel på oppfølging og dårlig tilrettelagt for normale aktiviteter. Det rapporteres om at ingen følger opp om de får i seg nok mat, eller om de får nok søvn. Hvis vi ønsker at disse ungdommene skal integreres i det norske samfunnet på best mulig måte og få en god framtid og et voksenliv hvor de kan få seg utdanning og jobb, er det nødvendig å gjøre en større innsats.

Vi har i budsjettforliket styrket Norges kvinnelobby, FRI, Rosa kompetanse justis og Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet. Vi ønsket også å øke bevilgningene til incest- og voldtektssentrene og til voldsforebyggende tiltak.

Det er viktig å ha en helhetlig tankegang rundt dette. Trygge familier med gode relasjoner og fravær av vold og diskriminering gir flere trygge, robuste barn og mindre behov for barnevern, og det er et godt mål i seg selv.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Barnetrygden er en viktig og universell ordning som er en viktig del av Senterpartiets politikk. Vi er et parti som er tuftet på kampen om å få et samfunn med størst mulig utjevning sosialt, økonomisk og geografisk. Barnetrygden er for oss derfor et veldig godt grep som treffer alle barnefamilier over hele landet, uten stigmatisering.

Selv om vi som parti lenge har hatt som mål i våre programmer å øke barnetrygden, har det tatt mange år før andre partier har blitt like ivrige. Omsider løsnet det i 2019 da Kristelig Folkeparti – ikke Høyre, akkurat – fikk Solberg-regjeringen med på en økning på 84 kr i måneden. Deretter har denne viktige ordningen økt. Ikke minst har den økt etter at Senterpartiet og Arbeiderpartiet sammen med SV har sørget for nettopp det i alle statsbudsjettene vi har tatt ansvar for siden regjeringsskiftet. I 2024 økes barnetrygden endelig også for barn over seks år. Hele 25 mrd. kr skal Norge bruke på barnetrygd neste år. Min påstand er at vi strengt tatt allerede driver med den opptrappingspolitikken som Rødt ønsker seg i sitt forslag, selv om den skal jobbes videre med.

Som både statsråden og andre her i dag har gjort rede for, er det ikke bare barnetrygden regjeringen har satset ekstra på for å gjøre det lettere for barnefamiliene våre nå i denne dyrtiden. Vi har økt potten for inkludering av barn og unge med over 230 mill. kr, slik at det virkelig har blitt en stor sum som nå fordeles til gode for aktiviteter rundt omkring i landet, som utstyrssentraler, fritidsklubber og kontingentkasser. Idretten har ved flere anledninger fått øremerkede midler på grunn av dyrtiden. Vi har sikret full momskompensasjon for frivillige lag og foreninger. I tillegg får ungdomsorganisasjonene 10 mill. kr ekstra å rutte med, og 40 mill. kr kommer til forsterket innsats i områder med levekårsutfordringer.

Vi har ellers sørget for en historisk reduksjon i barnehageprisene, fra 3 000 kr per barn i måneden til 2 000 kr, og til bare 1 500 kr i sentralitetsklasse fem og seks – samtidig som vi allerede har gjort det gratis fra barn nummer tre. Vi har også innført gratis deltidsplasser på SFO for 1. og 2. trinn og nå, på toppen av det, utvidet ordningen til 3. trinn.

Ved siden av alt dette kommer det på andre budsjetter en rekke andre ytelser for dem som har minst. Mer vil komme etter at ekspertutvalget for barn i fattige familier har kommet med sin anbefaling, og regjeringen skal lage en stortingsmelding om tematikken. Det er nødvendig, og vi i Senterpartiet ser fram til både det arbeidet og å innføre enda flere tiltak enn alt vi allerede gjør på dette feltet i budsjettet for 2024.

Statsråd Kjersti Toppe []: Det vart sagt at vi ikkje skal bruka tid på andre sine budsjett. Men vi brukar tid på vårt eige budsjett, og skulle det vera eit anna budsjett, er det SV sitt. Eg er veldig stolt over det som vi har fått til i fellesskap på område i mitt departement.

Eg vil snakka litt om barnehagar, for sjølv om det er på kunnskapsfeltet, betyr det veldig mykje for barnefamiliar. Vi har redusert prisen med 1 000 kr og halvert prisen i distriktskommunar. Det betyr veldig mykje for mange kommunar som ønskjer tilflytting av barnefamiliar, så dei kan bruka det òg på den måten. Det er allereie gratis barnehage i Finnmark og Nord-Troms, det er gratis barnehage for tredje barn, og no halverer vi barnehageprisen i mange distriktskommunar og set han ned med 1 000 kr. Dette er ei stor velferdsreform, som vi har gjennomført dei siste to åra, og det kan vi ikkje snakka nok om. Rege-rapporten, om barn i fattige familiar, hadde to hovudtiltak. Det eine var å gjera barnehagen meir tilgjengeleg, og det andre var å styrkja barnetrygda. Vi har no gjort begge delar. Så skal vi gå inn på forslaga, men at barnehage er viktig, at det betyr noko i den dyrtida vi har no, er eg heilt overtydd om.

Når det gjeld barnevern, vil eg presisera i debatten her at ja, det er veldig alvorleg at det er brot på bistandsplikta. Det tar eg på stort alvor. Men det er ikkje slik at vi har noko forbod mot å bruka kommersielle i dag. Eg har sagt at barn skal verta varetatt, vi skal få til ei omstilling, men her og no må vi få opp kapasiteten ved å bruka offentlege og ideelle, men òg kommersielle, og vi vil helst ha dei vekk frå enkeltkjøp og inn i avtaler. Det er veldig viktig for meg å presisera.

Til slutt, når det gjeld finansiering av trussamfunn: Det er eit veldig stort kutt som både Høgre, Venstre og Framstegspartiet gjer. Ein problematiserer at denne finansieringsordninga ikkje er berekraftig, men det er Stortinget sjølv som har vedtatt ho for ganske få år sidan. Det er grunnlovfesta at vi skal ha ei landsdekkjande folkekyrkje og understøtta ho med pengar, så det er ikkje berre å vedta at no skal vi kutta dette. Det kan vera grunnlovsstridig, og ikkje minst så vert det ikkje ei folkekyrkje.

Til slutt vil eg berre seie tusen takk for samarbeidet til dei gode folka i opposisjonen og ikkje minst òg til dei gode folka i posisjonen.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg måtte tegne meg til én sak til. For de aller fleste av oss betyr kirkene våre mye, om vi er troende eller ikke, særlig nå når det er jul. For mange blir det nemlig ikke julestemning uten at en er med på julegudstjeneste eller julekonsert i høytidelige og fint pyntede kirkerom. Også ellers i året er kirkene våre viktige for folk, da det som regel er der de fleste markerer både dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. Kirkene er også naturlige samlingspunkt i et lokalsamfunn, f.eks. i kriser. Dessuten er kirkene våre viktige kulturminner, som byr på historie og opplevelser både for tilreisende og for dem som sogner til kirken. Mange er som små, desentraliserte museum å regne, og de gir stolthet og er viktige for folks identitet.

Utfordringen med kirkebyggene våre, særlig de som begynner å bli gamle og gjerne stammer helt fra middelalderen, er at det er krevende og dyrt å drive med vedlikehold av dem, særlig for kommunene, som i all hovedsak er kirkeeierne, og ikke minst dersom man som kommune er eier av mer enn én kirke som har en eller annen vernestatus. Da kreves det ekstra mye ressurser for å vedlikeholde kirken på riktig kulturminnevis for ettertiden.

Denne julen er jeg derfor utrolig stolt av et arbeid som vi har holdt på med over lang tid, og av at det har blitt realisert, nemlig at regjeringen har tatt en historisk avgjørelse om å opprette et evigvarende fond til nettopp kirkevedlikehold. Fondet har i utgangspunktet en verdi på hele 10 mrd. kr, da det er tuftet på de verdiene som er igjen etter det gamle Opplysningsvesenets fond, som Stortinget i forrige periode bestemte skulle gå til kirkevedlikehold.

Den gang vi inngikk det forliket, så nok ikke komiteen for seg at det skulle ende opp sånn som dette, med et generasjonsfond. Det er som sagt historisk, og det vil sikre alle disse kulturhistoriske byggene for framtiden, uansett om folkekirken bygges ned, slik tydeligvis, og dessverre, både Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet legger opp til i sine alternative budsjetter.

Grunde Almeland (V) []: Vi går mot slutten av debatten, og jeg har også behov for å komme med et par ekstra kommentarer.

Jeg begynner med barnetrygden, som vi har diskutert mye i dag: Jeg vil si til representanten Sem-Jacobsen at det ikke er antall kroner brukt på ordningen som ene og alene er det man bør måle med tanke på om den er treffsikker nok. Hele poenget til ekspertutvalget er at en omlegging ville sørget for at med de samme midlene ville man truffet enda bedre. Og med den påplussingen som Venstre foreslår, ville man faktisk redusert fattigdommen med 14 pst. Så man må også se på hvordan man gjør dette – det har i hvert fall vært poenget for Venstre i denne debatten.

Vi har snakket mye om institusjonsplasser og kjøp, og jeg reagerer litt på ordbruken som til og med statsråden bruker når man snakker om at man setter barn på anbud. Vi har helt klart en diskusjon om hvordan man innretter innkjøp av tjenester på en god måte, men det er tross alt ikke barna som settes ut på anbud, det er hvilke tjenester man skal kjøpe inn, som diskuteres.

Jeg er ikke overrasket over at regjeringen gjør de grepene den tross alt flere år har varslet at den skal gjøre. Det jeg er overrasket over, er at man ikke har bygd opp et tilbud før man fjerner det som eksisterer. Konsekvensen av det er at man må ha den type debatt vi hadde for en uke siden, der regjeringen i etterkant likevel må komme med midler for å kunne kjøpe inn private tjenester – fordi man ikke klarte å gjennomføre de ambisjonene man hadde i forbindelse med regjeringens budsjett. Venstre er enig i at man må få ned andelen enkeltkjøp. Jeg tror det er mange gode grep Venstre kan være enig med regjeringen om her, men jeg synes vi skal en respektfull tone i den debatten.

Så vil jeg avslutte med noe positivt: Om ca. ett år skal statsråden gjøre noe som hun burde glede seg til, og det er å møte i Genève for FNs barnekomité og rapportere på hva Norge gjør for å ivareta barns rettigheter på en god måte. Den rapporten skal leveres allerede til sommeren, nærmere bestemt 15. juni. Noe av det jeg kan forutse, vil jeg påstå, at FNs barnekomité kommer til å være opptatt av, er i hvor stor grad Norge er flink til å ivareta den grunnleggende retten barn har til medvirkning i alle prosesser. Barneombudet har gjentatte ganger kritisert norske myndigheter for ikke å ha gode nok medvirkningsprosesser. Det mener jeg vi bør ta på alvor. Det er grunnen til at Venstre har foreslått 6 mill. kr til et eget kompetansesenter for barns medvirkning, og jeg håper det er en idé statsråden ønsker å stjele, sånn at hun møter med gode kort når hun skal møte i FNs barnekomité i januar 2025.

Mona Nilsen (A) []: I en svært urolig geopolitisk situasjon er det mange som søker trøst og fellesskap i Den norske kirke og andre trossamfunn. Vi ser også en økende polarisering – og den enormt viktige jobben som Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn faktisk gjør. Derfor har vi også styrket STL. Fremskrittspartiet har en rørende bekymring for kalde kirker, men når de samtidig kutter 256 mill. kr til den samme kirken, kan man undre seg: Er det bedre at den står tom også til neste jul?

Vi kan betrygge Høyre om at vi ikke bitre. Men det hadde vi kanskje vært hvis vi i dette budsjettet hadde fjernet skolefrukt, gjeninnført karensår for dem som går på AAP, avviklet feriepenger på dagpenger, fjernet gratis ferje, som ville påført folk langs kysten store utgifter, redusert gratis tannhelsetilbud for dem mellom 21 og 24 år, økt maksprisen i barnehagen, redusert timeantallet for gratis SFO – og lista er lengre.

Det er også svært rørende å høre at Høyre er så bekymret over omleggingen av det statlige barnevernet. Jeg går ut fra at Høyre har fått med seg at på barnevernsfeltet jubler man over tilskuddene som har vært gitt, 570 mill. kr bare til statlige barnevern, i tillegg til de 70 mill. kr for å styrke statlige og private ideelle aktører.

La meg minne om at under Høyre økte man de private kommersielle aktørene på bekostning av de private ideelle. Om det skyldes ideologi kan sikkert Høyre svare på selv. Like fullt finnes det nok av dem som ser på barnevern som et marked for egen forretningsmodell. Jeg vil også minne om at i 2019 var det en kampanje som het #heierna. Det var faktisk et rop om hjelp fra fagfolk for å få oppmerksomhet på et barnevern på gale veier. Det gikk sågar så langt at barne- og familieministeren under Solberg-regjeringen måtte redegjøre for Stortinget, og et enstemmig storting krevde at rettssikkerheten ble satt på dagsordenen.

Til slutt: Jeg kan betrygge alle i denne salen om at jeg ikke er bitter. Jeg er svært fornøyd med at Arbeiderpartiet og Senterpartiet – med SV – har fått til et statsbudsjett som sikrer gode velferdstjenester og fellesskap som stiller opp for dem som trenger det mest, for folk skal være trygge på at fellesskapet stiller opp i en tid der økonomien er trang.

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg hadde berre behov for å informera kort om barnetrygda og det som skjer no, etter at utvalet leverte sin rapport. Utvalet sin rapport har vorte sendt på høyring. Det hadde vore umogleg å innføra ein type skattlegging eller ei sånn omfordeling som Venstre føreslår, frå nyttår, for da måtte ein iallfall hatt ei lovendring først, og det hadde ikkje vore mogleg. Og om vi skal gjera det, må ein òg ta stilling til om ein ikkje skal auka barnetrygda, men finansiera det ved å skattleggja dei rike barnefamiliane. Det er noko som ein må gjera ei vurdering av, men det vil bety å innføra eit nytt prinsipp, der ein skal bruka barnetrygda ikkje til å fordela mellom dei med og utan barn, men mellom barnefamiliar. Så det kjem vi tilbake til.

Det andre eg føler for å presisera noko om, gjeld barnevern. Ein kritiserer regjeringa for ikkje å byggja opp før ein fjernar – det er ikkje realiteten. Vi har prioritert pengar i alle budsjetta våre til nettopp å byggja opp og styrkja dei offentlege institusjonane. Vi har ikkje fjerna plassar som det er behov for, fordi dei er kommersielle. Den store forklaringa, eller det som har skjedd, er at vi har hatt ein stor auke i behovet frå 2023 til 2024. På enkelte plassar har det vore ein auke i åtferdsplassane på 40 pst. frå eitt år til eit anna. Det er ein stor grunn til at vi har stått i ei kapasitetskrise, for dei plassane er òg vanskelege å etablera.

Når det gjeld språkbruken – om det er barn på anbod – er eg veldig opptatt av språk, så eg skal gå gjennom om eg har sagt ting på ein måte som ikkje er verdig. Det som er mitt poeng, er at det i barnevernet er veldig mange enkeltkjøp, altfor mange enkeltkjøp. Da blir det kvart barn som skal ut på anbod, ikkje ei heil teneste eller ein heil institusjon. Ein har anbod på kvar enkelt teneste til kvart enkelt barn. Eg håper at heile Stortinget meiner, uavhengig av kva ein elles meiner om bruk av private og kommersielle, at det er langsiktige avtalar som er det beste.

Silje Hjemdal (FrP) []: Da blir jeg møteplageren. Når det harseleres med Fremskrittspartiets bekymring for kalde kirker, trodde jeg det var opplagt for lenge siden. Jeg synes det er veldig merkelig at en sånn påstand igjen blir dratt opp, når jeg gang på gang i denne debatten har nevnt ulike tiltak som Fremskrittspartiet er for, bl.a. en universell strømstøtte med en makspris, som Arbeiderpartiet er imot. Hadde bare den samme representanten hatt den samme bekymringen for andre felt.

Jeg har snakket med mange politikere nordpå, også fra Arbeiderpartiet, som er langt fra like begeistret for dette budsjettet som det tidligere taler var. Man kutter i politi, og man legger ned Operasjon Spiderweb, som etterforsker seksuelle overgrep mot barn. Det bekymrer meg. Det bekymrer meg at man kutter i samferdsel. Kanskje har man fremdeles noen kroner her østpå, men der jeg er fra, er det fremdeles store behov for utbygging av vei, så det bekymrer meg. Det skaper et kaldere samfunn. Skal vi klare å ivareta hverandre også i framtiden, må fisken fram. Næringen må ha vei å kjøre på. Vi må komme oss på jobb. Vi må kunne levere i barnehage. Så hvor næringslivspolitikken er oppi dette, kan man jo også spørre seg om.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen nevnes. Ja, det har faktisk Fremskrittspartiet vært veldig klar på at er noe vi prioriterer i dette budsjettet, og det er en helt ærlig sak. Da er det kanskje ikke mer penger til absolutt alle trossamfunn som blir vår prioritering. Det er en del av politikken. Da må man også tørre å kutte. Man kan rett og slett ikke slippe unna med å love mer til absolutt alle andre og løpe og gjemme seg når man skal forsvare kuttene sine. Fremskrittspartiet er i hvert fall ganske tydelig på hvor vi kutter, men vi er også veldig tydelige på hvor vi prioriterer. Det er helse, samferdsel, sikkerhet og trygghet for innbyggerne våre, og da kommer faktisk økt støtte til moskeer og kirker lenger ned på listen.

Presidenten []: Presidenten vet ikke om «løpe og gjemme seg» er et uttrykk som bør brukes i denne sal, der vi diskuterer de politiske saker.

Det var siste inntegnede taler. Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 5 og 6.

Votering, se voteringskapittel