Stortinget - Møte tirsdag den 19. desember 2023

Dato: 19.12.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 13 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024))

Innhold

Sak nr. 8 [17:45:51]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2024, kapitler under Samferdselsdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 17) (Innst. 13 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil taletiden bli fordelt slik:

Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Fremskrittspartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Rødt 5 minutter, Venstre 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og medlemmer av regjeringen 5 minutter.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalspersoner og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [] (leiar for komiteen): For Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering er det avgjerande viktig å leggje til rette for at folk skal kunne bu, arbeide og leve eit godt liv i heile Noreg, og leggje til rette for å binde landet saman. Gode kommunikasjonar er avgjerande for det viss vi skal leggje til rette for eit godt liv for folk i både bygd og by.

I ei tid der ein ser at mange har krevjande utfordringar, der ein både har stor prisvekst og mange som merkar konsekvensane av det, er det òg viktig korleis ein prioriterer. Eit av områda vi har vore opptekne av å prioritere, er nettopp å vareta gode kommunikasjonar og føreseielegheit knytt til det i heile Noreg.

Det samferdselsbudsjettet som vert behandla i dag, er altså på ca. 91 mrd. kr. Det er ein auke på 8 mrd. kr samanlikna med det salderte budsjettet frå i fjor. Det er tydelege prioriteringar på mange viktige område knytte til både veg, bane, luftfart og kystføremål. Vi er opptekne av at ein skal ta vare på det ein har, samtidig som det er viktig å leggje til rette for nye investeringar, slik vi gjer på vegsida med å varsle oppstart av prosjekt som Røldal–Seljestad, Oslofjordforbindelsen og Sørfoldtunnelene.

Det er viktig å leggje til rette for kvardagen til folk i heile Noreg. Difor har vi over tid satsa på prosjekt for å redusere ferjekostnader og gje gratis ferje til øysamfunn og ein rekkje andre plassar langs kysten. I budsjettet i år har vi redusert prisar på FOT-rutenettet, med halverte maksprisar frå april neste år, vi har satsa på å betre vilkåra for pendlarane, og vi har ei tydeleg satsing på breiband.

Det som er interessant, er korleis dei ulike partia vel å prioritere, og der skil vi lag. Eitt av dei områda er nettopp breibandsatsinga. Eg registrerer at Høgre i sitt alternative budsjett føreslår å halvere løyvinga til utbygging av breiband neste år, ut frå ein argumentasjon om at utbygginga går så fort at ein er usikker på om pengane vert brukte godt nok og riktig nok.

Eg har fått gleda av å reise og besøke ca. 200 kommunar i løpet av det siste halvtanna året. Eg har ikkje møtt ein einaste person rundt i distriktskommunane som har argumentert med at utbygging av høghastigheitsbreiband går for raskt, heller ikkje frå næringslivet. Tvert imot, næringslivet er oppteke av at ein skal halde oppe tempoet i utbygginga av høghastigheitsbreiband. Lokalsamfunna er det, privatpersonar er det. Dei er opptekne av at den løyvinga er riktig.

Eit anna område som òg har vekt ein del debatt i salen gjennom hausten, er ordninga med gratis ferje. Fleire parti i denne salen føreslår å kutte kraftig i den ordninga. Er det ikkje slik at ho betyr noko for folk langs kysten? Vi har jo fått eit eksempel på det no. Til tross for at vi har klart å få fleirtal og forsterka den ordninga i fleire rundar i Stortinget og løyvd pengar til gratis ferje, har altså det nye fleirtalet i Rogaland fylke valt å kutte i ordninga med gratis ferje, i strid med intensjonen som ligg frå Stortingets side.

Kva skjer då? Vel, eg fekk vere til stades på folkemøtet på Kvitsøy i helga. Der møtte eg bl.a. Ole Olsen, som er dagleg leiar for trevarefabrikken Meling AS. Til Stavanger Aftenblad uttaler han at det som har skjedd i Rogaland, er respektlaust og uføreseieleg, og at å snu tre månader etter innføringa av gratis ferje viser at politikarane ikkje forstår næringslivet.

Dette er eit vedtak i Rogaland fylke, men viss partia Høgre og Venstre hadde fått gjennomslag for sine forslag i denne salen, er det ikkje berre Rogaland som hadde mista gratis ferje. Ein hadde mista gratis ferje langs heile kysten – ei viktig ordning for å redusere kostnadene for næringslivet og ei viktig ordning for å binde Noreg saman.

Det betyr noko kven som styrer. Det er viktige prioriteringar vi gjer for å leggje til rette for utvikling i heile Noreg, og det budsjettet som vert vedteke i dag, er nettopp eit budsjett som prioriterer det i stor grad.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Liv Kari Eskeland (H) []: Slik me forstår regjeringa, er gratis ferje svaret på god distriktspolitikk. Men utfordringa kjem når ein ikkje har gjennomført ei konsekvensutgreiing av tiltaka, det vil seia den auka trafikken. Kva er den auka trafikken, og kva er konsekvensane for det næringslivet som kvar dag er avhengig av å koma med ferja og meir oppteke av at ferja går, enn at ho er gratis? Eit eksempel: Launes–Kvellandstrand har fått ein auke på køyretøy på 13 pst., ein auke på attståande bilar på heile 800 pst. Krokeide–Hufthamar har ein auke på 11 pst. Slik kan eg ramsa opp. Tenkjer Senterpartiet det er bra for næringslivet at næringstransporten må stå igjen på kaien, mens bubilane tek opp plassen på ferjene?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg registrerer at representanten Eskeland, som kjem frå kystfolket, fortset det korstoget som Høgre har valt å føre mot ordninga med gratis ferje. Eg registrerer også at ein seier at det er viktigare at ferja går, enn at ho er gratis. Vel, det som Høgre gjer i sitt alternative budsjett, er både å kutte i ordninga med gratis ferje og i tillegg kutte stort i fylka sin økonomi. Eksempelvis: Viss Høgre sitt alternativ hadde vorte vedteke, med milliardkutt i fylka sin økonomi, hadde det vorte ca. 150 mill. kr mindre til Vestland fylkeskommune. Det hadde vorte betaling på ferjer og i tillegg vanskelegare for Vestland fylke å oppretthalde ferjetilbodet. Så her er det viktig å bidra både til å styrkje fylka sin økonomi og i tillegg fortsetje ordninga med gratis ferje. Det er noko som både næringslivet og lokalbefolkninga er veldig opptekne av.

Liv Kari Eskeland (H) []: Eg registrerer at representanten ikkje svara på spørsmålet mitt. Spørsmålet var: Meiner representanten det er viktigare at næringslivet kjem med ferja, at me ikkje har attståande bilar? Me har eksempel med auke på 900 attståande bilar når ferjene har vorte gratis. Det næringslivet seier, er at dei ønskjer å få koma med ferja, og at det går ferje, gjerne lenger utover kveldane og tidlegare på morgonane. Det er det som er viktig for dei, og ikkje nødvendigvis at ho er gratis.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er reduserte kostnader, vesentleg reduserte kostnader, ved gratis ferje. Eg nemnde i stad eksempelet frå Kvitsøy og trevareprodusenten Meling, som viste at ein over natta, gjennom det vedtaket som vart gjort, påførte dei fleire hundre tusen i ekstra kostnader. Det er kostnader for næringslivet.

Så er det viktig både å sørgje for løyvingar for å redusere ferjekostnader og i tillegg bidra med økonomi til fylka. Det er det som fleirtalet gjer i vårt budsjett, i motsetning til det som Høgre gjer, som både kuttar i ordninga med gratis ferje og kuttar i fylka sin økonomi. Då blir det verken fleire avgangar eller reduserte kostnader ut av det som Høgre føreslår.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Gratis ferje og billegare ferje er Framstegspartiet einig i. I eit intervju i P4 i dag kom det informasjon om at det har vorte 15 000 kr dyrare for bilistane i distrikta kontra i sentrale strøk, og med den auken i drivstoffavgifta frå nyttår vil det verte endå dyrare for bilistane i distrikta. Så spørsmålet er veldig enkelt: Er dette ein politikk som Senterpartiet kan stille seg bak, at det faktisk har vorte vesentleg dyrare å ha bil i distrikta? Bil i distrikta er svært viktig for å kunne vere i distrikta. Korleis kan Senterpartiet stille seg bak at det vert vesentleg dyrare å køyre i distrikta kontra i sentrale strøk?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er utruleg viktig i ei tid med auka levekostnader å bidra til å halde kostnadene for folk i distrikta nede, også for folk som er avhengige av å bruke bil. Pumpeprisen styrer ein ikkje politisk gjennom marknadsprisen på bensin og diesel, men det som vi kan styre, er avgiftene. Avgiftene både på bensin og diesel er lågare i dag enn då Framstegspartiet var ein del av fleirtalet på Stortinget. I tillegg er årsavgifta redusert betydeleg. Så Arbeidarpartiet og Senterpartiet, med støtte frå SV, har bidrege til lågare avgifter enn det som Framstegspartiet gjorde den gongen dei sat med makta.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Marte Mjøs Persen (A) []: Vi bor i et land som både er langstrakt og allsidig, med fjord og fjell, kyst og vidde, innland, by og bygd. Regjeringspartiene sier at økt framkommelighet og bedre sikkerhet skal ligge til grunn for vår samferdselspolitikk, sånn at folk og varer kommer trygt og raskt fram.

Med mye vær og vind og klimaendringer som gir oss enda våtere og villere vær enn selv det jeg som vestlending er vant til, er det ikke alltid like enkelt å vite hvor innsatsen skal settes inn, både fordi behovene er store, og fordi prioriteringene ikke alltid har vært tydelige. Men vår samferdselsminister er inne i kjernen av utfordringen i samferdselspolitikken når han er så tydelig på at vi må prioritere det å ta bedre vare på det vi har, utbedre det vi kan, og bygge nytt der vi må, med en ramme rundt som handler om at vi skal nå klimamålene våre og verne om naturen vår og matjorden vår.

Budsjettet som vi i dag vedtar, legger til rette for bedre framkommelighet og økt sikkerhet. Det innebærer framdrift i viktige riksveiprosjekter, som bl.a. E134 Røldal–Seljestad, for å nevne et viktig veiprosjekt fra mitt hjemfylke, men som også er et viktig nasjonalt prosjekt for bedre å knytte Østlandet sammen med Vestlandet. Det gir ikke bare bedre framkommelighet, men også sikkerhet for alle som ferdes langs veien, ikke minst alle dem som har veien som sin arbeidsplass og kjører tungtransport mellom øst og vest.

Ekstremværet Hans viste hvor sårbar infrastrukturen vår er når været blir ekstremt, og det rammet små og store samfunn hardt. Fortsatt preger det hverdagen til mange. Det er derfor viktig at forslaget til statsbudsjett tar sikte på å bygge opp igjen den viktige infrastrukturen. Ekstremværet Hans viste oss også at infrastruktur som var godt tatt vare på, holdt bedre stand mot de store vannmassene. Det gir oss en viktig lærdom om at det å ta vare på det vi har, er viktig for å forebygge skader som følge av våtere og villere vær i årene som kommer, det gir bedre driftsstabilitet og sørger for at veier og jernbane holdes åpne.

For et mangfoldig land som vårt gir ikke ordet transportpolitikk eller samferdselspolitikk de samme assosiasjonene, og det kommer vi til å høre også i denne debatten. Vi kommer til å snakke om litt ulike ting. I byene er økte midler til kollektivprosjektene som er under bygging, slik at vi når lovnaden om 70 pst. statlig finansiering, viktig. Langs kysten er reduserte kostnader som følge av billige og gratis ferger viktig. Prioriteringen av jernbane gir økte avganger, bedre stabilitet og økt komfort for alle som pendler med tog.

Til sist vil jeg legge til at for mange av oss er veien, skinnene og fjorden, enten vi ferdes med bil, tog, buss, sykkel, for den del apostlenes hester, båt, ferge, bybane eller fly, en vei til jobben, skolen eller aktiviteter. Men for mange er det også selve arbeidsplassen. Da er jeg glad for at vi har en regjering og en statsråd som forstår viktigheten av seriøsitet i arbeidslivet og har laget en egen handlingsplan for sektoren mot sosial dumping. Regjeringen gjør veiene våre tryggere, både bokstavelig og i overført betydning.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Trond Helleland (H) []: Det er et stort område, og det er et område som koster veldig mye. Det er store bevilgninger og store utgifter. Rett før helgen kom det en rapport som regjeringen hadde bestilt som en konsekvens av Hurdalsplattformen, nemlig at en skulle få evaluert Nye veier og den innsatsen de har gjort. Det var ikke sånn at jubelen sto i taket hos dagens regjeringsparti da Nye veier ble etablert, men rapporten viser at det er store besparelser, faktisk er det spart inn 51 mrd. kr på de prosjektene som Nye veier har ansvaret for. Representanten Mjøs Persen vil sikkert, håper jeg, ha store prosjekt realisert også på Vestlandet. Det er snakk om K5, Hordfast og andre. Er det ikke sånn at vi trenger pengene som Nye veier har generert, til denne innsatsen, og bør ikke derfor Nye veier videreføres?

Marte Mjøs Persen (A) []: Det er klart at det er mange store veiforbindelser eller byggeprosjekter som er viktige, både på Vestlandet og andre steder i landet, og det er et stort område. Den forrige nasjonale transportplanen hadde et for stort omfang, man har ikke klart å prioritere de midlene. Det gjorde ikke den forrige regjeringen. Derfor har det ikke vært et reelt arbeidsverktøy. Nye veier har nok hatt sitt formål. Det som er hovedproblemet her, er nettopp den politiske prioriteringen. Det er jo vanskeligere når vi har denne måten å styre sektoren på, enn når det er innenfor porteføljen til Statens vegvesen. Det mener jeg er en utfordring som vi må ta på alvor i fellesskap. Hva skal være rådene for de prosjektene som ikke kommer øverst på prioriteringslisten i dag? Hvor skal de bli av?

Trond Helleland (H) []: Ja, det er riktig, det er politiske prioriteringer, og de sto Stortinget samlet om for alle de store prosjektene – E6, E39, E18. Det har vært store prosjekt, og det er mange som gjenstår. Det Menon-rapporten også viste, var at før Nye veier ble etablert, hadde Statens vegvesen en gjennomsnittlig kostnadsoverskridelse på 40 pst. per prosjekt. Etter at Nye veier ble etablert og en fikk skjerpet, jeg holdt på å si, den interne konkurransen i de statlige virksomhetene, har kostnadene ved å bygge vei i Vegvesenets regi også gått ned, fra 40 pst. pluss til minus. Så dersom vi skal klare å prioritere i Nasjonal transportplan som kommer til våren, er det viktig å beholde de grepene som faktisk bidrar til å gi oss bokstavelig talt mer vei for pengene. Så jeg spør igjen: Synes representanten at Nye veier faktisk har levert?

Marte Mjøs Persen (A) []: Det går også an å se for seg at man tenker at en annen måte å tenke samferdselspolitikk på, er å ta bedre vare på det vi har, og utbedre mange av de veiene vi har. Det er hverdagsveiene til folk. Det er de veiene som folk kjører på til og fra jobb, de veiene der folk er redde for at de skal få et ras over bilen sin når de er på vei f.eks. for å levere barn i barnehage – eller mange av de andre store utfordringene som finnes. Og så skal vi bygge nytt når vi må. Vi trenger noen nye store prosjekter for å få fram varer og tjenester til folk ute i landet vårt, og vi trenger nye store prosjekter, f.eks. i den byen jeg bor i, for å få fram de store mengdene med folk. Vi skal se på rapporten om Nye veier, men jeg mener at opprettelsen av det var et feilgrep, og at det gjør at vi i dag ikke er på rett spor i transportpolitikken.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Representanten sa akkurat at det er viktig å ta betre vare på det ein har. Vegvedlikehaldsetterslepet i Noreg er no på over 100 mrd. kr. Dårlege vegar tek liv. Det er ein kraftig auke i antal drepne og hardt skadde i trafikken. Vi ser at regjeringa kuttar i vegvedlikehald. Vegvedlikehaldet aukar med 1,2 mrd. kr. Representanten stod akkurat og sa at ein skal ta betre vare på det ein har. Då er spørsmålet mitt: Kvifor kuttar Arbeidarpartiet og Senterpartiet i midlane til vegvedlikehald? Er ikkje Arbeidarpartiet oppteke av trafikktrygging?

Marte Mjøs Persen (A) []: Jo, Arbeiderpartiet er opptatt av både trafikksikkerhet og selvfølgelig også veivedlikehold. Det er derfor vi i dette budsjettet foreslår å prioritere det, bl.a. på riksveier, men også på fylkesveier. Hvis man ser over budsjettene til alle partiene, er regjeringens budsjettforslag et av dem som prioriterer dette absolutt høyest. Så det er en kritikk jeg overhodet ikke forstår eller vil stille meg bak.

Når det er sagt: Da riksveier ble overført til fylkene i 2010, ble det tilført penger. Det var antakeligvis ikke nok, og det er en diskusjon vi gjerne kan ta. Men hovedforklaringen her er at den regjeringen som styrte fra 2013 til 2021, som bl.a. var støttet av Fremskrittspartiet, ikke overførte nok penger til at man kunne vedlikeholde disse veiene godt nok. Derfor har vedlikeholdsetterslepet akkumulert mer og mer.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed avslutta.

Trond Helleland (H) []: Først må jeg replisere at det er litt oppsiktsvekkende at fraksjonslederen for Arbeiderpartiet sier at det er et feilgrep med Nye veier når en i innstillingen og i rapporter sier at en faktisk har spart eller frigjort 51 mrd. kr. Det må være Norges mest lønnsomme feilgrep. Så er det sagt.

Men tilbake til dagens tekst: Vi har nå et budsjett til behandling som er en videreføring av det nivået vi har ligget på i de siste to årene. Jeg har lyst til å poengtere at i den tiden vi satt med regjeringsansvar, fikk vi, med god hjelp av Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, til en dobling av samferdselsbudsjettene. Vi er stolte av det løftet som regjeringen Solberg fikk til for å knytte Norge bedre sammen. Vi fikk kortere reisetid på jernbane og vei, vi fikk økt konkurransedyktighet for norsk næringsliv, vi fikk flere togavganger, mer effektiv sjøtransport osv. Men økte bevilgninger alene var ikke nok, og derfor brukte vi mye tid på å modernisere sektoren. Jeg har nevnt Nye veier, men andre reformer har også bidratt til mer konkurranse, nytenking og økt effektivitet i sektoren.

Det er viktig at dette arbeidet både blir forsterket og at det fortsetter, og at en kan ta i bruk nye og bedre løsninger. Derfor er vi skuffet over at dagens regjering – når vi nå er halvveis i perioden – stort sett har brukt tid på å reversere reformer og skrinlegge prosjekt eller strukturendringer som vi hadde lagt opp til. Jeg håper at vi, når vi får en ny nasjonal transportplan til våren, kan se en fornyelse av i hvert fall noe av det reformarbeidet som har gitt mer muligheter for å bygge ut.

Det har heldigvis vært bred tilslutning til både totalrammen og den prosjektporteføljen som ble lagt fram. Det er ikke sånn at noen partier i forrige periode sa at nei, nå må vi bare ta vare på det vi har, vi må ikke bygge nytt. Tvert imot var det en iver etter å bygge nytt i hele Stortinget, i hvert fall blant dagens regjeringsparti. Derfor er det viktig at vi fortsetter den kursen – selvsagt med å ta vare på det vi har, men også med å fullføre de prosjektene som er nødvendige for å knytte Norge sammen.

God samferdselspolitikk er god distriktspolitikk. Det er det vel få som er uenig i. Derfor mener jeg at det å få på plass en E6 med tuneller i Nordland, det å få bygd en ny oslofjordforbindelse, det å knytte Stavanger og Bergen sammen gjennom Hordfast, det å få på plass en effektiv og god jernbaneforbindelse mellom Bergen og Oslo med Ringeriksporteføljen, er saker jeg håper dette stortinget nå vil sette ny fart i og ikke legge vekk.

Jeg har allerede vært inne på dette med Nye veier. De har gjort mye for å bedre effektiviteten i veibyggingen. Det har også ansporet Vegvesenet og gitt Vegvesenet muligheten til å bygge på en annen måte, bl.a. med prosjektstyring og prosjektportefølje.

Veiene er livsnerven i folks hverdag, det er jeg helt enig i, og de er avgjørende for næringslivets konkurranseevne. Gode transportløsninger er en forutsetning for at folk skal kunne leve, bo og jobbe i hele landet. I den perioden vi styrte, ble det åpnet 800 km ny vei, og reisetiden f.eks. mellom Ålesund og Oslo ble redusert med 2 timer. For Oslo–Trondheim og Oslo–Kristiansand ble det nærmere halvannen time kortere reisetid. Det er vel ikke et mål at det skal gå saktest mulig mellom våre viktigste byer. Målet må være å få en effektiv transport, sånn at laksen kommer ut og turistene kommer inn og hverdagspendlingen kan gå på en grei måte.

Vi har prioritert vedlikehold. Det ble lagt inn. Vi har også satset på en egen pott for fylkesveiene, og det blir videreført av denne regjeringen. Det har vært veldig mye snakk om det, men det har ikke vært noe særlig løft i det beløpet som skal gå direkte til fylkesveier.

Jernbanereformen skulle jeg gjerne snakket mye om, og det har vi gjort før. Det har vært et spesielt år for jernbanen, med driftsavbrudd og med bruer som har kollapset osv. I går sto trafikken i Oslo-området fullstendig. Så det er fortsatt mye å ta tak i i samferdselssektoren. Det håper jeg vi får god anledning til å diskutere, både i dag og når vi skal begynne med Nasjonal transportplan.

Jeg tar opp det forslaget vi er med på.

Presidenten []: Då har representanten Trond Helleland teke opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Jone Blikra (A) []: Da skal jeg gi representanten muligheten når det gjelder jernbanereformen. Vi har en tidligere riksrevisor som heter Per-Kristian Foss, som i 2020 avga en rapport hvor det var sterk kritikk av reformen. Litt i motsetning til det representanten nevnte, sa riksrevisoren om målene som ikke ble nådd i perioden 2017–2019, at det ikke var flere tog i rute, at jernbanens eget mål om punktlighet ikke var nådd, at andelen tog i rute ikke hadde økt, og at behovet for vedlikehold hadde økt.

Vi har etterlyst svar om når man kan vise effekter av jernbanereformen. Før har Høyres representanter sagt at det er for tidlig, og det har vært pandemi. Er det nå mulig at representanten kan vise til noen positive effekter av reformen så langt?

Trond Helleland (H) []: Det er interessant at representanten Blikra må hente fram en gammel riksrevisjonsrapport fra 2020. Han har vel nok av rapporter å ta av fra dagens regjering, bl.a. den siste som Schjøtt-Pedersen lagde, men det trenger vi ikke ta nå.

Ja, ett av resultatene av jernbanereformen, med den konkurransen som ble mellom de ulike operatørene, var at vi har fått over 200 nye avganger. Vi har hatt en pandemi i mellomtiden, men det er over 200 nye avganger på Dovrebanen, på Sørlandsbanen og på Bergensbanen. Det er veldig bra. Det var en anslått besparelse som kokte litt bort i kålen på grunn av pandemien, og der er det forhandlet nye kontrakter, så det er litt vanskelig å anslå.

Jeg synes også f.eks. de taktene som SJ har vist med Rørosbanen, som Stortinget gjorde et enstemmig vedtak om, viser at jernbanereformen har gjort det å drive jernbane spennende, og de tilbyr gode produkter for kundene. Så kan vi ta en runde på det som skjedde i går, og det skal jeg gjøre senere.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg merkar meg at nok ein gong vel Høgre i denne debatten å bruke krefter på å kjempe mot ordninga med gratis ferje. Eg høyrer òg at no går argumentasjonen ut på at det er attståande køyretøy som er den store utfordringa. Talet på attståande køyretøy har ikkje vorte vesentleg endra etter at ein reduserte ferjeprisane og fekk gratis ferjer.

Det som derimot er vesentleg endra, er kostnadene for næringslivet. Totalt sett har ein redusert ferjekostnadene med 1,4 mrd. kr, og mange plassar er ferjene vortne gratis. Når Høgre i Rogaland har stått i spissen for igjen å innføre betaling på ferjer i Rogaland, har det ført til eit opprør der næringslivet står i spissen, bl.a. på grunn av manglande føreseielegheit.

Då er spørsmålet til representanten Helleland: Viss ein er oppteken av at det er viktigare at ferja går, enn at ho er gratis, kvifor føreslår då representanten Helleland å kutte 1 mrd. kr i økonomien til fylka? Korleis skal det verte fleire avgangar av det, eksempelvis i Rogaland, som allereie har innført betaling på ferje?

Trond Helleland (H) []: Nå nevnte ikke jeg ferjer med ett ord i mitt innlegg, det vil representanten Eskeland ta opp senere. Jeg glemte å si at vi fordeler litt i Høyre, for vi har tre personer i komiteen.

Når det er sagt, er det ingen tvil om at innføringen av gratis ferje er positiv for dem som får gratis ferje, men som representanten Gjelsvik med lang fartstid fra finanskomiteen vet, er det «no such thing as a free lunch». Vi ønsker heller å ha hyppigere avganger. Vi ønsker ikke at tungtrafikk skal kjøre om tettbygde områder for å unngå å kjøre en ferje som koster når de heller kan kjøre en ferje som er gratis, og som fører til at mange blir stående igjen på ferjekaia, av dem som faktisk må fram. Vi har gått inn for reduserte ferjetakster, og det begynte før denne regjeringen overtok, men vi har ikke kjøpt konseptet om gratis ferje, for vi tror ikke det er det beste virkemidlet å bruke.

Mona Fagerås (SV) []: Hordfast vil føre til enorme klimagassutslipp. Utbyggingen vil bevege oss i feil retning, bort fra avtaler om utslippskutt og vekk fra målet om et lavutslippssamfunn. Naturvernforbundet mener at dette prosjektet er dårlig nytt for både myra, regnskogen og kystlandskapet, som blir ødelagt hvis veien blir bygd, og Statsforvalteren i Vestland sier at Hordfast er det største naturinngrepet i Vestland i moderne tid.

Dette er kanskje ikke så farlig for Høyre, for jeg må da i tillegg spørre Høyre om noe annet. De liker å framstille seg som opptatt av økonomi, og prislappen på denne nedkortingen er svimlende. Det er det dyreste veiprosjektet i Norges historie noensinne. Med dagens prisøkninger kan dette bli ganske så dyrt, for å si det mildt. Hvor dyrt kan dette prosjektet bli før økonomene i Høyre sier stopp? Eller er dette et prosjekt som bare skal koste hva det koste vil?

Trond Helleland (H) []: Her var det veldig mange feil i framstillingen. Den første feilen er at dette blir så fryktelig dyrt. Her avlaster vi mange ferjestrekninger. Den statlige prislappen på Hordfast er langt lavere enn på mange andre store samferdselsprosjekter. Ja, bilistene – brukerne – må betale, men hva er gevinsten? Jo, gevinsten er – og det burde representanten Fagerås fra Lofoten unne vestlendingene – å knytte Stavanger og Bergen sammen med en forbindelse uten ferjer, noe som vil redusere reisetiden med en og en halv time. Dette er et av de sterkeste verdiskapingsområdene i Norge, og hvis man spør næringslivet på den strekningen om de ønsker Hordfast, eller om de ønsker å fortsette som i dag, er svaret tindrende klart. Hordfast er et av de mest oppsiktsvekkende gode prosjektene som Norge har muligheten til å gjennomføre, og det bør gjennomføres, selvsagt i tråd med miljø- og klimakrav.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Vi har diverre sett ei regjering som ikkje akkurat satsar så veldig mykje på samferdsel, og det som har vorte levert frå regjeringa på samferdsel, har ikkje vore noka suksesshistorie.

Det som derimot har vore ei suksesshistorie, er Nye vegar. Framstegspartiet er veldig tydeleg på at Nye vegar må få fortsetje, at dei må kunne få utvikle seg og få gjennomføre både dei prosjekta dei har sett i gang, og dei som er planlagde, og kunne vere med på å skape og byggje Noreg – og faktisk gjere det på ein rimelegare måte, som kjem endå fleire prosjekt til gode. Med den bakgrunnen legg vi i Framstegspartiet inn 1 mrd. kr ekstra til Nye vegar for å sikre framdrift og bygging av dei prosjekta som Nye vegar har ansvaret for.

Det er ein situasjon i landet som er bekymringsfull, og det er dei skyhøge tala på drepne og hardt skadde i trafikken. Det trur eg alle parti kan vere einige om. Det er alarmerande. Det å fokusere på å betre vegane, byggje trygge vegar og gjere tiltak for å tryggje og sikre vegar, er eit hovudgrunnlag i Framstegspartiets budsjett. Mange meiner at vi kanskje har bygd og legg på pengar på store prosjekt. Denne gongen gjer vi også det, men vi har veldig sterkt fokus på vegvedlikehald.

Vi legg inn ei kraftig satsing på vegvedlikehald på riksveg, på 1,2 mrd. kr, og ikkje minst legg vi inn øyremerking til fylkesvegane på 500 milliardar – nei, på 500 millionar! Det kunne gjerne ha vore milliardar, men det er altså 500 mill. kr til fylkesveg. Fylkesvegane står for ca. halvparten av ulykkene, og det er openbert at det er der det største vegvedlikehaldsetterslepet er. Det er over 100 mrd. kr i samla vegvedlikehaldsetterslep, og vi må gjere noko med etterslepet på vegvedlikehald på både riksveg og fylkesveg. Vi er veldig tydelege på trafikktrygging. Det er ikkje berre vegvedlikehald, det er også ei rekkje andre tiltak. Det går faktisk an å løyve midlar til gang- og sykkelveg. Vi har lagt av 200 mill. kr for å ha konkrete tiltak til sykkelveg og til skuleveg. Det er viktig å skilje trafikantane i trafikken, og då er det også viktig å ha konkrete øyremerkte midlar til det.

Vi legg også inn 200 mill. kr til kant- og midtmerking. Dette er tiltak som er billege, og det er gjeve klar melding om at midtmerking, rumlefelt og kantmerking tek ned 40 pst. av ulukkene. Det er verknadsfullt, det er fornuftig, det er billeg, og det er tiltak som vi legg inn. Underskinne med tanke på motorsykkel er også eit billeg tiltak det går an å få gjort noko med, og som faktisk gjev effekt.

Vi er i ein situasjon der vi ser at transport-, bygg- og anleggsbransjen er i kneståande. Det å gjere tiltak som gjer at fleire kjem i jobb, at fleire entreprenørar vil ha arbeid, er viktig. Difor er det viktig å byggje veg, byggje større prosjekt, byggje trygge og sikre vegar, men også å gå på dei prosjekta det er mogleg å gjere utbetringar på. Difor har vi lagt inn 475 mill. kr til ei rekkje tiltak i budsjettet vårt, der vi viser til prosjekt som vi har sjekka ut at kan setjast i gang. Det er mindre prosjekt, det er prosjekt som vil gje god effekt, og det er prosjekt som også vil lage tryggare vegar. Når det gjeld bl.a. utbetring, veit vi at det f.eks. på rv. 3 er område der ein kan sjå på sideterreng og breiddeutviding. Det er ei rekkje tiltak på vegnettet som gjer at det vert tryggare vegar. Det å bruke pengar på slike prosjekt, er viktig.

Vi reduserer ferjetakstane. Vi er eit av dei partia som meiner at ferje er ein del av vegen, og vi ønskjer å ha billegare ferjer. Det er eit prosjekt og eit område vi har vore tydelege på. Det er ueinigheit i salen om det, men vi har vore tydelege på at vi skal prioritere det.

Likedan med jernbanen: Vi meiner at jernbane er viktig. Det er viktig når det gjeld drift, og det er ikkje minst viktig når det gjeld vedlikehald. Det å auke satsinga på vedlikehald, men også satsinga på å byggje ut jernbane, er viktig. Eg kjem frå Sunnmøre, og det er sikkert mange som tenkjer at vi berre tenkjer på veg, rassikring og sånne ting, men det er umogleg for oss å ikkje sjå at dette er viktig for dei folkerike områda. Difor har vi lagt det inn som klare prioriteringar, både tilskot til vedlikehald og klare prioriteringar om å byggje jernbane.

Vi er eit samferdselsparti. Framstegspartiet har alltid prioritert samferdsel. Denne gongen er det veldig mykje fokus på vedlikehald, trygge og sikre vegar.

Eg tek opp forslaga frå Framstegspartiet.

Presidenten []: Representanten Frank Edvard Sve har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tom Einar Karlsen (A) []: Jeg hadde lyst til å spørre representanten fra Fremskrittspartiet litt om bompenger, og da kan vi starte med veiselskapet Nye veier, som også representanten Sve startet med i sitt innlegg.

Ser vi på omtalen av det selskapet i budsjettet, kan vi bl.a. lese at Samferdselsdepartementet har inngått utbyggingsavtaler med en samlet forventet utbyggingskostnad på 116 mrd. 2023-kroner, og for disse er det lagt til grunn et samlet bompengebidrag på 49 mrd. 2023-kroner. Det er altså slik at nær halvparten av finansieringen til Nye veier er forutsatt å komme fra bompenger. I tillegg skal det betales bompenger på en rekke andre veiprosjekter og byprosjekter på samferdselsbudsjettet.

Mitt spørsmål til representanten Sve er derfor: Hva tenker han om realismen i Fremskrittspartiets mål om å avvikle all innkreving av bompenger og slette bompengegjeld, samtidig som man skal bygge mer vei? Eller sagt på en annen måte: Hvorfor skal folk tro at Fremskrittspartiet vil fjerne bomstasjoner nå, når de ikke greide det på de åtte årene de regjerte sammen med Høyre og hadde ministeren?

Frank Edvard Sve (FrP) []: Tusen takk for eit flott spørsmål. Det var rett person å stille det spørsmålet til.

I regjeringstida fjerna vi verkeleg bommar i Møre og Romsdal. Vi fjerna bompengar for 1,3 mrd. kr i Møre og Romsdal, fordi folk stemte på Framstegspartiet, og vi var det største partiet i Møre og Romsdal. 1,3 mrd. kr vart kutta. Vi legg inn 2,8 mrd. kr i kutt i bompengar også i dette budsjettet. Så det blir feil å påstå at vi ikkje kutta bommar og ikkje gjorde noko med bompengane i regjering. Det gjorde vi vitterleg, og vi har også tenkt å gjere det vidare om vi skulle kome i regjering i 2025, noko vi sjølvsagt håper.

Så er det slik at om vi får 50 pst., skal vi gjennomføre politikken vår. Det klarer vi også i andre område når vi har fleirtal. Vi må også samarbeide med andre parti, men vi kjem til å gjere alt vi kan for å kutte i bompengar. Det gjer vi i dette budsjettet, og det beviste vi verkeleg i regjering.

Geir Inge Lien (Sp) []: Gong på gong høyrer vi Framstegspartiet – med Frank Edvard Sve i spissen – på Stortinget snakke om kor god råd fylka våre har, bl.a. ved å ha pengar i fond. Samtidig har representanten Sve snakka om kor stort etterslep det er på fylkesvegane, for eksempel i vårt eige fylke, Møre og Romsdal. No som Framstegspartiet sit med makta i Møre og Romsdal, har fylket eigentleg så god råd som representanten Sve har gjeve uttrykk for, når dei no varslar kutt på kutt? Eller: Framstegspartiet har no eit nærmast imponerande raust samferdslebudsjett, men trur representanten Sve at det vert betre fylkesvegar totalt når Framstegspartiet lovar 500 mill. kr til fylkesvegar med den eine handa, mens dei stikk av med 1 mrd. kr frå fylka med den andre handa?

Frank Edvard Sve (FrP) []: Tusen takk for det spørsmålet også, for det var også rett spørsmål å stille.

Senterpartiet har sørgt for at Møre og Romsdal har 1 pst. realnedgang i budsjettet. Vi skulle hatt 4,3 pst. i deflatoren. Det er ein differanse på 5,3 pst., og med 7 mrd. kr trur eg alle klarer å regne kva det dreiar seg om og kva vi må kutte. Det er i praksis på bakgrunn av regjeringas og Senterpartiets politikk at vi må kutte brutalt i Møre og Romsdal.

Så er det slik at ja, vi kuttar og rasjonaliserer i offentleg sektor, også i fylkeskommunane, men det gjeld administrasjon, mens vi derimot øyremerkjer midlane til vegformål. Det burde regjeringa også ha gjort, så hadde pengane gått til vegformål og ikkje til administrasjon. Det er poenget. Situasjonen i Møre og Romsdal, situasjonen i fylket, er med bakgrunn i kanskje tidenes dårlegaste budsjett til fylkeskommunen frå noka regjering.

Mona Fagerås (SV) []: Dagens Næringsliv har gjennom en serie saker beskrevet hvordan en cocktail av pandemi, frislipp og konkurser har rammet taxibransjen knallhardt. Det meldes om ingen rettigheter ved sykdom, ingen faste ansettelser, kjøring uten taksameter, noe som åpenbart kan føre til svart kjøring, og forhold jeg mener vi ikke kan være bekjent av i norsk arbeidsmarked. I tillegg: Konsekvensen av at antall løyver har økt dramatisk etter frislippet, er høyere priser. Drosjene må kompensere for økt ventetid med svært høye og uforutsigbare priser. Konsekvensen for sjåførene er at de må kjøre mer. Enkelte løyvehavere melder om nedgang i omsetningen på 45 pst. fra 2019. Mener representanten fra Fremskrittspartiet at Fremskrittspartiets frislipp i taxinæringen har vært vellykket?

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det var definitivt ikkje berre velstand i taxinæringa då vi tok over i regjering. Det var ei næring som ikkje tente pengar. Det var eit veldig stort problem i næringa. Det er sikkert område som kan verte betre også etter reforma, og det er sikkert ting som kan gjerast betre no i dag, men det å gjennomføre nye fordyrande ledd og meir byråkrati for taxinæringa er sannsynlegvis ikkje det som løyser det.

Utgangspunktet og svaret på problemet for næringa er at det må verte fleire kontrollar og meir tryggleik for at ein får vite prisen når ei set seg inn i taxien, og at det faktisk er lik pris for lik køyring. Meir kontroll av taxinæringa er viktig, men meir byråkrati og dyrare løysingar for dei som skal drive, er sannsynlegvis ikkje det som skal til. Konkurranse har eg aldri hatt problem med når det gjeld resten av samfunnet, men det må vere klare reglar og styring, så det går sikkert an å ta eit grep. Men alt var slett ikkje betre før vi tok over.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Mona Fagerås (SV) []: Transportsektoren står for om lag en tredjedel av alle klimagassutslippene i Norge, og disse skal halveres innen 2030. Det er behov for en radikal omfordeling av samferdselsbudsjettet. Vi må bevilge langt mer til miljøvennlig transport og trygge og gode hverdagsveier. I vårt budsjettforslag omprioriterer vi store summer fra klimafiendtlige motorveier til jernbane, kollektivtrafikk og gang- og sykkelveier.

Toget er en klimavinner og en viktig del av det grønne skiftet. Jernbanen skal binde byer og landsdeler sammen som en erstatning for firefelts motorveier og fly. Derfor er vi veldig glad og stolt over å ha forhandlet inn en bevilgning på 300 mill. kr mer til vedlikehold av jernbanen i budsjettavtalen for 2024. Regjeringen har lyttet til SV og gått med på en større satsing på jernbanevedlikehold. Vedlikehold av jernbanen har dessverre vært nedprioritert lenge. Godt vedlikehold er god klimatilpassing og kan redusere kostnadene hvis ekstremvær skulle inntreffe, slik vi så i sommer på Dovrebanen.

Å satse på vedlikehold er kanskje ikke den mest forførende politiske saken, men det er helt nødvendig. Som politikere har vi ansvar for å prioritere det viktigste og det som haster mest, ikke bare de nye, skinnende prosjektene som gjør at politikere får lov til å klippe snorer.

I vårt alternative budsjett prioriterer vi billigere billetter på tog. Vårt ønske om rabatt til studenter og barn henger sammen med at vi ønsker å styrke økonomien til noen av dem som sliter mest nå i dyrtiden: studenter og barnefamilier. Å senke billettprisen for studenter og barn er et spesielt godt sosialt tiltak og et godt miljøtiltak. Mange har mindre å rutte med nå enn før. Da må vi sikre folks tilgang til helt nødvendige tjenester, som offentlig transport er. Vi må likevel ikke glemme de andre strekningene. Jeg vil i den sammenheng trekke fram viktigheten av å opprettholde framdriften på Stokke–Sandefjord på Vestfoldbanen.

Gods på bane og sjø taper i forhold til gods på vei. Dette er i strid med god miljø- og klimapolitikk og med Stortingets mål for godstransporten. Det trengs mer støtte til gods på bane, og vi har flere ganger etterlyst en mer langsiktig satsing på miljøstøtteordninger.

Vi vil også utvide statens tilbud om byvekstavtaler og kollektivstøtte til flere byer i landet. Norske byer og tettsteder må bli mindre bilbaserte og mer framkommelige og trivelige. Færre skal trenge å bruke bilen til jobb, barnehage og skole. Da må satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange trappes kraftig opp.

Folk velger tog og kollektivtransport når det går raskt, er punktlig og har en fornuftig pris. Her har vi i SV fått et gjennomslag i budsjettforhandlingene med 30 mill. kr i varig bevilgning til byvekstavtalen i Tromsø. Dette er en viktig bevilgning for å sikre nok midler til miljøvennlige samferdselstiltak og transportutvikling i Tromsø by.

Nye motorveier skaper mer privatbilisme, økte klimagassutslipp og naturødeleggelser og koster evinnelig mange penger som heller kunne vært brukt til miljøvennlig transport. Derfor vil SV skrote miljøfiendtlige samferdselsprosjekter, som ferjefri E39 på Vestlandet. Det trengs ny vei og jernbane mellom Voss og Arna, og dette må prioriteres på bekostning av Hordfast. Voss–Arna har av publikum i en NRK-måling blitt kåret til Norges verste vei. 41 mennesker er blitt drept langs denne veien siden 1990. Å bygge ut jernbanen er helt nødvendig for å oppgradere jernbaneforbindelsen mellom Oslo og Bergen.

Kort oppsummert om SVs samferdselspolitikk: Det er bedre å bygge langt og trygt enn bredt og dyrt. Derfor sier vi ja til mer miljøvennlig transport og trygge hverdagsveier og nei til firefelts motorveier, som er svinedyre, øker privatbilismen og ødelegger god matjord og natur.

Presidenten []: De blir replikkordskifte.

Erlend Larsen (H) []: Vi må forberede Norge på en tid uten inntekter fra olje- og gassektoren. Skal vi fortsette å utvikle landet vårt uten samtidig å kutte i velferdsordninger, må så mye som mulig driftes effektivt. Vi må rett og slett gjøre mye av det vi gjør i dag, billigere. Solberg-regjeringen innførte en rekke reformer som kuttet kostnader. En av dem var Nye veier AS, som bygger vei langt billigere enn Statens vegvesen. En fersk rapport bekrefter at Nye veier har gitt landet vårt betydelig billigere veier. Det er ikke bare de veiene Nye veier står bak som har blitt billigere, også Statens vegvesen har kuttet sine kostnader betydelig.

SV sier i sine budsjettmerknader at de vil avvikle Nye veier. Spørsmålet til representanten fra SV er: Hvorfor vil ikke SV redusere kostnadene ved veibygging og veivedlikehold?

Mona Fagerås (SV) []: SV var imot at Nye veier skulle opprettes. Vi mener fortsatt at opprettelsen var et feilgrep, og vår kritikk mot selskapet mener jeg står seg. Det er ikke først og fremst selskapet i seg selv som er problemet, men premisset for det mandatet de jobber ut fra. At det skal bygges raskere og billigere, høres jo veldig besnærende og positivt ut, og det er lett å se at Nye veier er gode på å følge opp disse premissene, men det store spørsmålet er hva det går på bekostning av. Vår kritikk av selskapet er at de ikke tar hensyn til natur og klima i veiprosjektene sine. Vi har sett mange eksempler på at konseptene som velges, er firefelts motorvei med 110 km/t, noe som fører til alvorlig arealnedbygging og fragmentering av både arters leveområder og folks friluftsområder.

Erlend Larsen (H) []: Nye veier er heleid av staten på lik linje med Statens vegvesen og blir på mange måter styrt ikke veldig ulikt. Likevel har altså SV den oppfatningen at Nye veier er et utyske – som er et gammelt norsk ord. Hva er det da som gjør at Nye veier ikke følger de samme målsettingene som staten for øvrig?

Mona Fagerås (SV) []: Jeg er forundret over at det bare er SV som ser problemet med måten konseptene velges ut på. Nye motorveier skaper mer privatbilisme. Det fører til økte klimagassutslipp, det er arealkrevende og dyrt. Det er altså den måten Nye veier velger ut prosjektene sine på.

Jeg ønsker meg en retning hvor man heller bruker veinormalene når man skal bestemme om det skal være firefelts motorvei med 110 km/t, eller om man kan nøye seg med to- og trefelts vei. Det ville vært en bedre måte å regne på. Resultatet, det vi ser i dag, er f.eks. E6 ved Berkåk, hvor de bygger firefelts motorvei med veinormaler som ligger langt under det som blir anbefalt i alle andre land.

Frank Edvard Sve (FrP) []: I Møre og Romsdal har vi eit prosjekt som eg trur representanten kjenner til. Det heiter Møreaksen. Det er eit prosjekt som eit stort fleirtal av innbyggjarane ikkje vil ha, og som kanskje framstår som det mest miljøfiendtlege prosjektet som nokon gong er planlagt – 400 meter under fjorden. Ingen har sett eit større sløseriprosjekt. Det er brukt over ein halv milliard i planlegging til no.

Spørsmålet mitt til representanten frå SV er rett og slett: Vil SV sørgje for at det prosjektet ikkje får ei krone i vidare planlegging, at planlegginga vert stoppa, og at det heller ikkje får ei krone til å verte realisert i framtida?

Mona Fagerås (SV) []: Jeg er glad for at representanten fra Fremskrittspartiet tillegger SV så mye makt at vi kan stoppe veiprosjekter. Vi har dessverre den erfaringen at i forhandlinger med regjeringen er det vanskelig å nå fram når det gjelder disse firefelts motorveiene som man absolutt skal ha, fordi det er noen som synes at det er veldig lurt.

Vi er enig med Fremskrittspartiet i at Møreaksen ikke er bra for miljøet. Den er et sløseri og en pengebruk uten sidestykke. Jeg er veldig glad for at vi og Fremskrittspartiet er enige om det, og jeg kan love representanten at vi ikke kommer til å gi oss, verken når det gjelder Møreaksen eller Hordfast, i framtidige forhandlinger med regjeringen. Den viktigste jobben vi skal gjøre nå, skal vi faktisk gjøre sammen, i forbindelse med NTP, som kommer til våren.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Geir Jørgensen (R) []: La meg starte med å gjøre noe jeg ikke gjør så ofte. Det er å skryte litt av det budsjettforliket som regjeringen, med SV, kommer med. For første gang får vi et samferdselsbudsjett som på noen punkter bidrar til å bygge landet tettere sammen. Dette kunne Solberg-regjeringen gjort for lenge siden, men vi er glade for at vi nå endelig får den helt nødvendige veiutbyggingen og starten på ny E6 gjennom Sørfold. Det er en god start. I Rødt vil vi heller ikke stoppe der. Hvis man har en flaskehals på 40 mil, nytter det ikke å nøye seg med de første 15 milene, men det er en god start, så la oss berømme regjeringen for det.

Samtidig ser vi at det er ting i Rødts ånd som er kommet med, og at man har klart å redusere noe av de enormt høye prisene som har vært på kortbanenettet. Det er bra for både Nord-Norge og Vestlandet. Likevel ser vi at det ennå ikke er blitt de vanlige veiers tur. Man gjør i denne regjeringen som den forrige gjorde: Man skyver et fjell av utgifter til veivedlikehold foran seg. Nå er vi på intervallet mellom 90 og 105 mrd. kr i etterslep på veivedlikehold, og vi må lure på når dette skal begynne. I Rødt budsjetterer vi med en god start. Vi gir 1 mrd. kr mer til veivedlikehold enn i det eksisterende budsjettet. Jeg synes det kunne være riktig å ta tak i dette, for dette går ikke over. Tallet blir større og større for hvert eneste budsjett vi legger fram.

Da er vi nødt til å gjøre noe. Vi må hente inn midlene. Den kom vel som manna fra himmelen, spesielt for høyresiden, den Menon-rapporten som her i dag blir brukt som et sannhetsvitne for at Nye veier har vært en suksess. Det høyresiden ikke sier, er at de langsiktige konsekvensene av Nye veier er svært usikre. Nye veier har heller ikke konkurrert seg fram til de prosjektene de har. Nei, de fikk milliardene, porteføljen – det hele – i 2016. Det er rapporten også innom, at dette er størrelser som det er svært vanskelig å måle opp mot hverandre.

Derfor foreslår vi i Rødt å legge ned Nye veier. Hvis det er sånn at man har gjort noen nyvinninger og fått ny kompetanse og ny innsikt i prosjektplanlegging og alt som finnes, i den tiden Nye veier har eksistert, budsjetterer vi med at både de ansatte og deler av porteføljen skal inn i Statens vegvesen. Der kan de få lov til å bruke sin kompetanse til beste for samfunnet. De aller største motorveiprosjektene i porteføljen går Rødt inn for at skal reforhandles. Vi vil likevel holde unna to særskilte prosjekter som Nye veier har nå, og det er ny E6 Kvænangsfjellet og rassikring av rv. 13. Dette er viktige prosjekter som blir gjennomført, så vi holder dem utenfor.

Vi er ennå ikke kommet dit vi skal være i kollektivtrafikken. Vi så under pandemien at antallet kollektivreisende gikk ned av helt naturlige årsaker, og vi har ikke hentet oss helt tilbake til der vi var. Vi foreslår et flatt kutt på 25 pst. på all lokal kollektivtransport i hele landet. Dette koster penger, men vi budsjetterer med 2 mrd. kr for å få det til. Vi kan ikke helt stole på regjeringen, som skal gjøre det ene og det andre billigere. Hvis det er sånn at fylkeskommunene eller kommunene sitter igjen med enten tapte inntekter eller regninger her, er vi nødt til å fylle på med penger hvis vi skal få dette til.

Så skal vi ha en stor omlegging. Vi skal ha mer gods på sjø og bane framover mot lavutslippssamfunnet. Vi styrker også tilskuddene til effektive og miljøvennlige havner med 50 pst. Med det har jeg lagt fram Rødts budsjett.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er hyggjeleg å høyre at representanten frå Raudt vektlegg at det er viktig å byggje landet tettare saman. Det er likevel litt spesielt å oppleve at partiet Raudt, som i mange samanhengar forsøkjer å gje inntrykk av at dei har pengar til alt, er det partiet som i sitt alternative budsjett føreslår å kutte mest på samferdselsområdet. Det er riktig at partiet føreslår å leggje ned Nye vegar og overføre nokre prosjekt til Statens vegvesen, men ein føreslår altså å kutte ca. 6,3 mrd. kr til Nye vegar og å leggje inn 1,2 mrd. kr til Statens vegvesen – eit netto kutt på over 5 mrd. kr. Korleis vil det netto kuttet på over 5 mrd. kr på veg bidra til å byggje Noreg tettare saman?

Geir Jørgensen (R) []: Takk for spørsmålet.

I all hovedsak er den enorme prosjektporteføljen som Nye veier har, veier som vi i Rødt ikke vil bygge. Dette er firefelts motorveier som like gjerne kunne vært reforhandlet, og vi kunne fått nye prosjekter på to- og trefeltsveier med midtdeler som ville vært like bra.

Det er interessant at representanten Gjelsvik står her og forsvarer arven fra Fremskrittspartiets regjeringsperiode. Da var nettopp Nye veier spydspissen for å gjennomføre en klimafiendtlig samferdselspolitikk som vi ikke kan vedstå oss hvis vi skal komme et stykke videre fram mot lavutslippssamfunnet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er fornuftig å gå gjennom eksisterande prosjekt. Regjeringa har bl.a. kome med nye vegnormalar for å sjå korleis ein kan få pengane til å strekkje til betre gjennom å sjå på alternativ når det gjeld nedskalering av prosjekt på ein del strekningar, men då handlar det jo om å vri ressursbruken. Det partiet Raudt føreslår i sitt alternative budsjett, er eit stort kutt til Nye vegar, og så kjem dei med ei lita påplussing til Statens vegvesen. I sum vert det altså eit netto kutt på 5 mrd. kr. Korleis meiner ein at det bidreg til å byggje meir veg og til å byggje Noreg tettare saman, når ein over natta skal kutte over 5 mrd. kr gjennom det grepet?

Geir Jørgensen (R) []: Det redegjorde jeg for i sted. Dette er de aller dyreste motorveiprosjektene vi noen gang har hatt i dette landet. Når vi i Rødt vil reforhandle dem – enkelte av dem vil vi ha helt bort – er det klart at det blir milliarder igjen. Av de midlene som blir igjen, bruker vi bl.a. 1 mrd. kr til å begynne å ta igjen det enorme vedlikeholdsetterslepet vi har. Sånn vil det nødvendigvis fungere når man tar bort de aller dyreste klima- og naturfiendtlige prosjektene dette landet har sett. Det er klart at dette blir et kutt.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed avslutta.

André N. Skjelstad (V) []: Transport er en av de største kildene til klimagasser. Derfor er det viktig at vi har det i bakhodet. Det er ikke så mange som har pratet om det. En tredjedel av de norske klimagassutslippene kommer fra transportsektoren. Derfor mener vi det er helt nødvendig at vi finner velfungerende miljøvennlige transportløsninger. Samtidig er det viktig når det gjelder bl.a. lokal luftkvalitet, støy og forurensning. Næringstransporten er viktig, og dette er også en viktig del av rammebetingelsene for næringslivet. Derfor er det viktig at vi satser på miljøvennlige alternativer som er elektrifiserte, og på elektrisitet, avansert biodrivstoff, biogass, grønn ammoniakk og utslippsfritt hydrogen. Miljøvennlig transport er nøkkelen til å kutte i utslippene. Dersom vi gjør dette miljøvennlig og effektivt, vil det være trygt og rimelig. Hvilke transportløsninger som er de rette, vil variere fra sted til sted. Det bør ikke satses på bare én teknologi, men på noen grunnleggende prinsipper. I vårt alternative budsjett prioriterer vi jernbane, kollektivtransport og gang- og sykkelveier, for vi mener det er viktig for å nå de målene jeg nevnte i stad.

I regjeringens budsjettforslag har man ikke adressert de utfordringene som kollektivtrafikken står overfor når det gjelder ekstraordinær prisvekst. Kostnadsveksten for kollektivtransporten er forventet å bli høyere enn prisveksten for øvrig. Vi er derfor bekymret for rutetilbudet over hele landet. Fylkeskommunene må kunne prioritere mer penger til kollektivtransporten, men staten må også bidra slik at tilbudet ikke kuttes. Sammen med lavere billettpriser for kollektivtransport, som vi prioriterer, ønsker vi derfor å bevilge mer til kollektivtransporten i vårt alternative budsjett sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Dette vil gi lavere billettpriser og et bedre tilbud for de reisende. Det må være enklere å leve miljøvennlig sånn at vi får folk med på klimaomstillingen. Når de klimavennlige løsningene blir de billigste og mest praktiske, vil flere velge å reise utslippsfritt.

Det må påpekes at regjeringen svekker den storstilte satsingen vi hadde på elbil da vi satt i regjering. Det må være mer attraktivt å velge det enn en fossilbil. Slik det legges opp, ødelegger man konkurranseforholdet mellom elbil og fossilbil og setter målet om kun salg av nullutslippsbiler og lettere elvarebiler i 2025 i fare.

Videre er vi enige med regjeringen om hvor viktig FOT-rutene er. Vi synes også det er viktig.

I vårt budsjett er vi helt tydelige på at vi ønsker å satse på fylkesveiene. Vi tror at vi etter hvert er nødt til å ha en egen pakke for å komme i mål med fylkesveier, for etterslepet på fylkesveier er formidabelt. Vi tror ikke at fylkeskommunene selv kan klare å løse dette. Vi tror også at vi må bygge noe annet og utbedre andre veier gjennom vedlikehold, men vi mener det er fylkesveienes tur nå. Det er helt nødvendig fordi det er de som er tilførselsårene til de store, og mange plasser har vi ikke et kollektivnett med bl.a. jernbane. Dette er ikke minst viktig på kysten.

Vi er tydelige på at vi synes det er viktigere med flere avganger på ferjene enn lavere pris. Det sier også næringslivet. Jeg hørte på en replikkveksling i stad. Det har en viss kostnad å måtte stå over, selv om representanten Gjelsvik glemte det i sine svar i replikkordvekslingene med dem som mente noe annet. Det har faktisk en stor kostnad for næringslivet. Det er ikke bare slik at det er gratis. Kostnaden er like stor ved å stå over og måtte vente på en til to ferjer.

Vi er med på de forslagene vi er med på, men i tillegg kommer Venstre til å støtte forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, som omhandler Strynefjellet og å sørge for framdrift i prosjektet med arm til Geiranger.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Borgerlige partier som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har særdeles lite å være stolt av når det gjelder ferjepriser. De økte ferjeprisene over alle støvelskaft da de hadde makten på Stortinget, og det er jo greit nok. Representanten nevnte avganger, uten at Venstre foreslo en eneste ekstra avgang da de selv satt i regjering, og Venstre har ikke foreslått en eneste krone til ekstra avganger i sitt alternative statsbudsjett. Derimot foreslår Venstre å kutte over 1 mrd. kr i ferjepriser i sitt alternative statsbudsjett, som da veltes over på de stakkars ferjereisende rundt om i hele Norge. Spørsmålet til Venstre blir da som følger: Hva i all verden er det Venstre har imot folk som er avhengig av ferje i hverdagen?

André N. Skjelstad (V) []: Jeg synes det er en merkverdig premiss i dette, som jeg også sa i innlegget mitt. Representanten kommer opprinnelig fra noe som ikke er en øy, fra Inderøya, men lenger ut i sundet ligger det en øy, som heter Ytterøya. Bare for å ta det: Det vi får høre fra den øya, er bl.a. at mye av næringstransporten blir stående over fordi hyttetransporten har tatt over den delen av køen. Det er en formidabel kostnad.

Hvis dagens regjering hadde vært så veldig opptatt av det som er av næringsliv rundt omkring, hadde de kanskje begynt å se på skatter og avgifter og ikke minst på formuesskatten. Det er kanskje litt fjernt for en som er fra Arbeiderpartiet og fra Inderøya, men for min del er det viktig, for det er en del av den totale sannheten. En annen del av dette er at vi satser storstilt på fylkesveier, som også er viktig.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Representanten Skjelstad er opptatt av både formuesskatt og ikke minst avganger på ferje, og det er greit nok. Men tror representanten Skjelstad at det blir flere avganger når de kutter 1 mrd. kr i ferjedrift, eller tror han at det kan bli færre ferjeavganger av det?

André N. Skjelstad (V) []: Representanten Skjelstad har stor tro på at hvis vi har gode nok rammebetingelser i distriktene, vil det bli tjent penger, og en vil også fylle opp ferjene med næringstransport. Jeg skjønner at representanten Kjølmoen mener at den transporten i hovedtrekk skal være hytteturisme. Det er jeg uenig i. Jeg tror at en med fordel nå kan begynne å se på hvilket avgiftstrykk dagens regjering, med Arbeiderpartiet i spissen, har lagt opp til for næringslivet rundt omkring i distriktene. Jeg tror det er særs viktig at en får en bedre logistikkløsning på ferjene, der en får flere avganger. Jeg tror det er viktigere enn å ha gratis ferjer. Jeg skjønner at jeg og representanten er uenige om det, for representanten mener at det er viktigere å ha ferietrafikken enn at næringslivet skal fungere rundt omkring i distriktene.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg synes det er noe spesielt at jeg flere ganger blir kalt sentralist av representanten fra Venstre. I sitt budsjett har jo Venstre kuttet 613 mill. kr i reduserte ferjetakster, 1,1 mrd. kr i pendlerfradrag og 1 mrd. kr fra riksveiene. De har økt avgiftene for bilistene og økt flypassasjeravgiften med 430 mill. kr. Samtidig har Venstre økt rammene til byvekstavtaler med 570 mill. kr. De har riktignok gitt 1 mrd. kr til fylkesveiene, men det er fortsatt en differanse på over 2 mrd. kr, som forsvinner fra distriktene. Så spørsmålet er da: Hvem er det som er sentralist?

André N. Skjelstad (V) []: Jeg bare stiller spørsmålet: Er ikke Adelsten Iversen sentralist når han ønsker å overføre såpass mye verdier fra kysten og inn til Finansdepartementet, med referanse til lakseskatten? Det er jo den mest storstilte overføringen fra distriktene vi har sett noensinne. Det kan selvfølgelig være interessant å spørre om ikke fylkesveier er viktig i representantens hjemfylke, Finnmark. Jeg trodde det. Eller er det sånn som for den forrige representanten som repliserte til meg, at det er viktigere med hytteturisme enn med næringstransport? Jeg trodde at næringstransporten var det aller viktigste, men det kan godt hende at jeg og Adelsten Iversen er uenig i det. Jeg vil foretrekke at vi har enda mer velfungerende næringsliv i distriktene, derfor mer til fylkesveier og flere avganger på ferjene. Det vil være det viktige framover.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Økt framkommelighet og bedre transportsikkerhet ligger til grunn for regjeringens samferdselspolitikk. Utfordringene fra 2023-budsjettet er godt kjent: Krig, energikrise i Europa og høy prisvekst. Oljepengebruken måtte ned, og vi står overfor harde prioriteringer på statsbudsjettet. Regjeringens viktigste jobb er trygg og ansvarlig økonomisk styring.

I arbeidet med Nasjonal transportplan må vi sørge for at planene for samferdsel blir mer realistiske. Hovedretningen er at vi skal ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt når vi må. Nye veier og jernbaneanlegg er mer avanserte og dyrere å drifte og legger derfor et større beslag på budsjettene. Mer ekstremvær setter også nye krav til infrastrukturen vår. For at vi skal ha et godt, trygt og fungerende vei- og jernbanenett i mange år framover, er vedlikeholdsinnsats avgjørende. Ved å ta vare på den infrastrukturen vi allerede har, kan vi bedre driftsstabiliteten og sørge for at veier og togskinner holdes åpne.

Utbyggingsaktiviteten er stor, og det bygges nytt over hele landet. I byene er det stor satsing på kollektivtransporten, og det legges enda bedre til rette for syklister og fotgjengere. Vi har prioritert økte midler til de store kollektivprosjektene som er under bygging. Nå er det statlige bidraget økt til 70 pst., og vi innfrir dermed Hurdalsplattformens punkt om økt bidrag til disse prosjektene.

I Nordland er byggingen av ny lufthavn i Mo i Rana godt i gang, og i Bodø nås stadig nye milepæler i forberedelsene av flytting av lufthavnen. Statens vegvesen, Nye veier og Bane NOR har store og små prosjekter i gang i alle landets fylker. Budsjettet for neste år sikrer full framdrift i disse. Med 2024-budsjettet varsles det også oppstart av tre nye veiprosjekter: E6 Megården–Sommerset i Nordland, som allerede er nevnt, E134 Røldal–Seljestad i Vestland og E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 i Akershus. Regjeringens tydelige beskjed er at disse prosjektene skal starte opp. I tillegg viderefører vi de forberedende arbeidene på fellesprosjektet Vossebanen og E16 Arna–Stanghelle i Vestland.

Vi har satt av 100 mill. kr til å styrke digitaliseringen og teknologiutviklingen i Statens vegvesen. Dette skal bidra til økt framkommelighet og bedre håndtering av ras og flom. Vi øker også bevilgningen til Entur for å videreutvikle salget av kollektivbilletter i Norge, for å kunne få salg av internasjonale jernbanebilletter.

Vi binder landet sammen. Vi sikrer at flere innbyggere får like muligheter, og en viktig satsing i Hurdalsplattformen er bedret flyrutetilbud på kortbanenettet. Med budsjettet for 2024 får vi en halvering av maksimaltakstene, økt kapasitet og nye ruter mellom Stord og Oslo og mellom Kirkenes og Tromsø. Vi viderefører også ordningen med gratis ferjer og halverer ferjetakstene. Vi innfrir nå målene fra Hurdalsplattformen om billigere ferje.

Regjeringens prioriteringer på jernbane gir et bedre togtilbud med en mer pålitelig jernbanehverdag for reisende og godskunder. Oppgraderte togsett og helt nye tog gir en mer behagelig reiseopplevelse for de reisende. I tillegg blir det avgang hver time mellom Oslo og Gjøvik, og mellom Arna og Bergen blir det avganger hvert kvarter.

Etter ekstremværet Hans har det vært nødvendig å prioritere midler til vedlikehold og utbedring av jernbane- og riksveinettet. I tillegg har vi gitt kompensasjon til persontogoperatørene og en midlertidig støtteordning for godsoperatører. Randklev bru skal selvfølgelig opp igjen, og trafikken på Dovrebanen skal i gang så raskt som mulig.

Regjeringen styrker satsingen på byvekstavtaler for å utvikle attraktive og klimavennlige byer. Satsingen skal bidra til at flere tar grønne samferdselsvalg og velger kollektivtransport eller tar seg rundt til beins eller på sykkel. I dette budsjettet har vi prioritert nye byvekstavtaler for Nedre Glomma og Kristiansands-regionen, og i tråd med budsjettavtalen med SV vil det statlige bidraget i byvekstavtalen med Tromsø økes med 30 mill. kr årlig. Det gir et viktig løft for Tromsø i avtaleperioden fram til 2032.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Trond Helleland (H) []: Det er en god nyhet i budsjettet, nemlig at Oslofjordforbindelsen løp 2 skal bygges. Det er bra. Den 13. desember 1996 vedtok Stortinget å bygge Oslofjordforbindelsen del 1. Den 29. juni i 2000 sto tunellen klar. I proposisjonen står det at anleggsarbeidene er planlagt startet opp i 2025, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2032. Hvis en hadde hatt samme framdrift på løp 2 som på løp 1, skulle tunnelen åpnet 6. juli 2027, men nå tar det altså fem år lenger. Er dette budsjetteknikk, eller er det ingeniørkunst som har forvitret i Norge?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg tror ikke jeg skal innlate meg på å karakterisere ingeniørkunsten i Norge, og det er heller ikke budsjetteknikk. Vi tenker at dette prosjektet skal ha den framdriften som prosjektet er beregnet for, ut fra faglige kriterier. Det er ikke sånn at vi fra regjeringens side har sagt at her skal man bruke lang tid for å få lav belastning på budsjettene. Det ville være en veldig spesiell tilnærming.

Trond Helleland (H) []: Da får vi finne ut av det senere.

Jeg har en helt annen, konkret utfordring til statsråden: I går var det ganske kaotisk, særlig ved Skøyen stasjon. Det var strømbrudd, og det skjer jo. Klokken 13.45 – like etter at togene stoppet – hadde Flytoget på plass sine busser for å frakte passasjerene til Gardermoen, mens den største busseieren i Norge, Vy, klarte å stille med busser mellom kl. 15.15 og 15.30, altså halvannen time etterpå. I tillegg hjalp personale fra Flytoget folk med å bære bagasjen fra toget til bussen, og administrasjonen i Flytoget reiste ut for å bemanne disse standene.

Statsråden ønsker jo å legge ned Flytoget, eller å legge det inn under Vy – Flytoget, som er Norges mest populære merkevare. Har Vy noe å lære av Flytoget, og burde ikke Flytoget få fortsette sitt gode tilbud?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det framstilles som at det er et mål i seg selv for undertegnende å legge ned Flytoget. Den debatten har vi hatt mange ganger. Det handler ikke om det; det handler om det faktum at vi har kapasitetsutfordringer på jernbanetilbudet vårt, og det gjelder særlig gjennom Oslotunnelen. For å utnytte det på best mulig måte – for alle togpassasjerer – har vi lagt til grunn at disse ruteleiene skal smelte sammen fra 2028. Nå vurderer da regjeringen hvordan vi skal håndtere Flytoget versus Vy, om det skal være en sammenslutning av disse to selskapene, og det har regjeringen ikke landet på. Men jeg har ingen problemer med å erkjenne at det er mange gode elementer i Flytoget. De har levert godt på kundetilfredshet, og de har levert godt på tilbudet sitt, men det betyr ikke nødvendigvis at det ikke kan gjøres endringer i selskapsstrukturen.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Vi høyrde komitéleiaren, Gjelsvik, kome med ei breiside mot Rogaland, som hadde innført betaling igjen på gratisferje. Så er det sånn at rådmannen – som eg kallar det – i Møre og Romsdal føreslo å innføre det same, altså betaling igjen på gratisferje. Og Arbeidarpartiet i Møre og Romsdal føreslo å innføre betaling igjen i andre halvår i 2024. Vil statsråden stille seg bak kritikken som Gjelsvik hadde av Rogaland, overfor sitt eige lokallag i Arbeidarpartiet i Møre og Romsdal?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg synes lokaldemokratiet er en fantastisk ting, og i lokale beslutningsorgan – enten det er det ene eller det andre fylkesting – så gjør man lokalpolitiske valg.

Men det er riktig, som representanten Gjelsvik og andre har sagt, at hvis storsamfunnet finansierer en ordning, og det over tid ikke blir sånn, må jo velgerne legge merke til det, for det er litt oppsiktsvekkende at man får penger til å innføre et tiltak – og så gjør man ikke det. Det er min holdning til den saken.

Mona Fagerås (SV) []: Norge har fått et nytt mål, alle lastebiler i 2030 skal ha nullutslipp eller gå på biogass. Det er første gang Norge har fått et langsiktig mål om å slutte å selge forurensende lastebiler. Jeg mener det er banebrytende at Norge setter seg mål om når vi skal slutte å kjøpe inn forurensende, nye lastebiler – og det beste av alt: Friske penger følger med satsingen. I budsjettforliket med regjeringen har vi fått på plass en bevilgning til Enova på 285 mill. kr til dette formålet. Dette gjør Stortinget nå, med SV i spissen, og regjeringen skal legge fram en virkemiddelpakke for hvordan dette målet skal nås.

Har ministeren gjort seg noen tanker om dette, altså om hvordan vi skal nå dette målet, og hva synes egentlig ministeren om dette forslaget?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har lyst til å rose SV for det initiativet. Det passer veldig godt inn i den strategien vi har i Samferdselsdepartementet med å legge til rette for nullutslippsløsninger. Som representanten er kjent med, la vi fram en ladestrategi, og så har Statens vegvesen og Nye veier etterpå kommet med en ladeplan. Selv hadde jeg forrige uke gleden av å være med på en lansering av 60 mill. kr, som deles ut til etablering av ladepunkter for tungbil. Så denne satsingen som kommer i dette budsjettet, er kjærkommen, og det vil bidra til at vi kommer i retning av å nå målene våre. For det er nemlig tungtransporten som vil være det neste viktige området å nå kraftfulle kutt på for at vi skal kunne nå klimamålene våre.

André N. Skjelstad (V) []: Det har nå vært flere runder om dette med gratis ferger eller ikke. Jeg hører at representanter fra samferdselsministerens parti for så vidt stiller seg på de fleste sidene når det gjelder dette rundt om i fylkene, men det kunne vært interessant å høre hva samferdselsministeren mener er det viktigste: Er det viktigst for næringstransporten, for det var kanskje hovedargumentasjonen for nettopp å innføre dette, eller er det det at flere folk kommer litt raskere hjem og tilbake til byen? Hva mener statsråden om det?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg er ikke sikker på om fergene går raskere om det blir gratis å bruke dem, men det hadde vært hyggelig hvis det var sånn.

Det er et gode som primært gjør at de som bor sånn til og driver næringsliv på sånt vis, kan få redusert avstandsulempene sine. Men det er ikke til hinder for at det også kan gagne andre, og jeg ser ikke noen betydelig utfordring ved det. Jeg ser at det refereres til det svaret som jeg har gitt i Stortinget knyttet til hvordan dette har utviklet seg, og det har vært gjenstående kjøretøy, både i 2022 og i 2023, men jeg ser ingen klare trender her som gjør at vi kan si at som følge av gratis ferge, har man fått store utfordringer. Men vi må selvfølgelig følge dette framover.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Karianne O. Tung []: Ny teknologi og digitalisering gir store muligheter. Det gjør livet vårt enklere, skaper nye jobber og gir grobunn for nye næringer, næringsutvikling og nødvendig omstilling. Ved hjelp av teknologi reduseres avstandsulempene vi tradisjonelt har hatt i dette landet, og man kan like gjerne jobbe fra Stokkøya, Stokmarknes eller Stavanger. Man kan være gründer, oppdretter eller sykepleier. Teknologi vil treffe en uansett i arbeidshverdagen og i hverdagen.

Gjennom bruk av digital teknologi skal produktiviteten økes og klimaavtrykket reduseres, og vi skal sørge for at vi gir gode tjenester til innbyggerne våre. Derfor er digitalisering viktig for denne regjerningen, og derfor er det digitale avtrykket i budsjettet for 2024 også så sterkt. En solid, sikker og landsdekkende digital grunnmur er forutsetningen for å lykkes med digitaliseringen.

Tilgang til raskt bredbånd snur opp ned på en rekke forutsetninger, muliggjør gode offentlige tjenester i hele landet, og sørger for at vi kan utnytte og forvalte naturressursene våre på en mer bærekraftig måte. Nye arbeidsplasser skapes «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Utfordringer blir til muligheter nettopp fordi det nå er mulig. Raske bredbåndstjenester sørger for at storfamilien kan gjøre det en storfamilie ofte gjør: spille Roblox, kommunisere med skolen, strømme filmer fra Netflix og ha hjemmekontor.

Derfor er målet regjeringen har satt om at alle skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd innen utgangen av 2025, så viktig. Markedsaktørene har bidratt sterkt, men vi ser at staten må ta et større ansvar for bredbåndsutbygging i områder der det er ikke er lønnsomt å bygge. Hvis ikke blir det ikke raskt bredbånd for alle – bare nesten alle.

Tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet viser at nær 97 pst. av norske husstander har tilbud om bredbånd på minst 100 Mbit/s i nedlastingshastighet, og over 95 pst. har tilbud om gigabit-bredbånd. Tallene er i verdenstoppen.

Selv om vi nærmer oss målet, er det fortsatt betydelige geografiske forskjeller i bredbåndsdekningen, og de siste prosentene er dem som er mest krevende å nå. Derfor forsterker vi satsingen på utbygging av bredbånd. Nå bygger vi for framtiden.

Forslaget om 400 mill. kr til bredbånd i 2024 innebærer en økning, og sammen med lokale bidrag vil dette gjøre det mulig å gi mange tusen husholdninger ny eller bedre bredbåndstilknytning. Det er den nest høyeste bevilgningen de siste ti årene. I tillegg fjerner regjeringen kravet om lokal medfinansiering, noe som vil bidra til at flere vanskelige prosjekter kommer i gang.

Men med større bruk og tilgang til bredbånd øker også sårbarhetene. Den digitale grunnmuren må være sikker. Derfor bevilger regjeringen nå også 188 mill. kr til telesikkerhet og beredskap. Både næringslivet og de kommunale digitale tjenestene i et distriktsområde må sikres gode reserveløsninger når naturkatastrofer og dataangrep rammer. Det sørger vi nå for.

Når vi gjør oss mer avhengig av den digitale infrastrukturen, må vi også sikre at den fungerer når vi trenger den som mest. Vi sørger for beredskapsavtaler med viktige tilbydere, og vi sørger også for at midler til systemet for mobilbasert befolkningsvarsling og reserveløsningen for kommunikasjon mellom Svalbard og fastlandet blir gjennomført – for hvert minutt teller.

Denne regjeringen tar et krafttak for digitalisering i offentlig og privat sektor gjennom å sikre en god, trygg digital grunnmur. Sammen gjennomfører vi nå den digitale omstillingen som framtiden krever.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Larsen (H) []: Vi i Høyre er positiv til at regjeringen har utvidet med en egen statsråd som er dedikert digitalisering.

Mitt spørsmål dreier seg om taxiselskapet Yango. Det er et selskap som har russisk eierskap. En ny russisk lovgivning forplikter Yango til å dele lagrede personopplysninger med det føderale russiske politiet, FSB. Vi som er passasjerer, legger igjen mye informasjon om reisemønster og personlige data, data selskapet sender til russisk etterretning. Dette er spesielt kritisk for skjermingsverdige personer. Den anspente sikkerhetssituasjonen i Europa gjør at vi ikke lenger kan være likegyldig til overføringen av data. Vi kan heller ikke ha en vente-og-se-holdning til sikkerhetsspørsmål. Mitt spørsmål til statsråden er da: Hva gjør regjeringen for å sikre at data om norske skjermingsverdige personer ikke blir overført til Russland?

Statsråd Karianne O. Tung []: Jeg har registrert at Datatilsynet har vært skeptisk til dette selskapet og til hvordan de oppbevarer og forvalter data. Utover det har jeg lyst til å benytte anledningen til å si noen ord om personvern. Personvern er for denne regjeringen veldig viktig. Vi ser i dagens samfunn at data om innbyggere, data om tjenester og data om folk stadig mer blir en vare, og for meg som digitaliserings- og forvaltningsminister er det viktig at vi klarer, både når vi tilbyr offentlige tjenester og også i næringslivet, å oppbevare data om personer på en trygg og god måte. Derfor vil det komme et eget kapittel om personvern i digitaliseringsstrategien som kommer til neste år.

Erlend Larsen (H) []: Kunstig intelligens ser ut til å oversvømme oss. Den nye teknologien brer seg veldig fort. Det er ikke lenger mulig å vite hvem som står bak ulike tekster og produkter. Kunstig intelligens kan bli en gave til oss innenfor mange områder. Kunstig intelligens kan også bli en svøpe om vi ikke håndterer den nye teknologien på en god måte. Utviklingen av kunstig intelligens utfordrer samfunnet på nye måter. Vi i Høyre mener det er avgjørende at menneskene setter rammen for teknologien og ikke omvendt. Regjeringen har satt av 1 mrd. kr til kunstig intelligens. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvor stor del av KI-milliarden vil bli avsatt til kompetanse og forskning?

Statsråd Karianne O. Tung []: KI-milliarden ligger under forsknings- og høyere utdanningsministerens portefølje, og hvordan den blir fordelt, er det en ekspertgruppe som jobber med akkurat nå.

Men jeg er veldig glad for at representanten tar opp temaet kunstig intelligens. Jeg mener at kunstig intelligens først og fremst er en mulighet til å gjøre livet vårt enklere og bedre, både til å skape nye jobber og til å løse store utfordringer. Innenfor transport- og kommunikasjonssektoren betyr kunstig intelligens nettopp det. Det å bruke ulike apper, programvare og teknologi for å sørge for at man får mer sømløse reiser, både i kollektivtrafikk og når man kjører som bilist, vil bety at livet blir enklere og bedre. Ny teknologi og også kunstig intelligens kommer til å ha mye å si for hvordan vi skal få ned klimagassutslippene i transportsektoren, og da er det viktig at vi styrer den utviklingen som politikere, og at ikke teknologien styrer oss.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Digitalisering er også viktig på veg, og når vi er i transportdebatten: Vegskilt er ei ganske håplaus sak i dag. Dei er strødde rundt i heile Noreg i helgar og andre tider der det ikkje er vegarbeid – dei står likevel, desse skilta, og skiltar ned farta frå 80 km/t til 50 km/t eller frå 110 km/t til 70 km/t og 50 km/t når det ikkje er noko vegarbeid. Digitale skilt har vore ein debatt mellom underteikna og samferdselsministeren. Vil digitaliseringsministeren ta fatt på å kunne digitalisere skilt? Då kan ein nemleg endre skilttypen etter arbeidstid. Ein kan slå dei på om morgonen og slå dei av når jobben er ferdig, og ein kan slå dei av i helgane. Det ville vere ei supergod sak å bidra med på transportområdet frå den nye ministeren.

Statsråd Karianne O. Tung []: Dette ligger under det konstitusjonelle ansvaret til samferdselsministeren. I denne regjeringen er alle ministere digitaliseringsministere, også samferdselsministeren. Når det er sagt, mener jeg at digitalisering kan bidra til at veitrafikk og veiutbygginger får lavere klimagassutslipp og blir både enklere og bedre for dem som ferdes på veiene. Jeg tror nok man på mange måter bare har sett starten på hvordan man tar i bruk digital teknologi innenfor samferdselssektoren, og jeg er ganske sikker på at teknologi blir en rød tråd også gjennom den nye nasjonale transportplanen som kommer, fordi den går rett inn i alle ferdselsårer vi har, enten det er på vei og bane eller til havs.

André N. Skjelstad (V) []: Mye av det som kom nå, er jeg enig i. Vi er enig i at bredbånd er viktig. Derfor bevilger vi også noe mer til det.

Digitalisering er i utgangspunktet svært positivt, og så er det ikke noen tvil om at det har sine utfordringer, f.eks. når det gjelder personvern. Det bringer meg videre til at vi for noen tiår siden hadde noe som kaltes Televerket, som etter hvert ble Telenor osv., en klar effektivisering i tiden. Posten ligger for så vidt litt delt her, men det er jo et interessant spørsmål. Når digitaliseringen har kommet såpass langt og definitivt vil gå videre, er det noen muligheter til å gjøre omstillinger i Posten som ikke var der for 30 år siden. Vi har en ny tilværelse.

Vil digitaliseringsministeren være med og gjøre et løft, sette Posten i en mer moderne sammenheng og se på om det faktisk finnes noe konkurranse også innenfor det spekteret?

Statsråd Karianne O. Tung []: Jeg kan gjøre representanten Skjelstad oppmerksom på at jeg har vokst opp i Posten, med to foreldre som har jobbet der, begge to. Det er vel kanskje ingen etat som har forandret seg så mye i årene som har gått. Jeg mener grunnleggende at ny teknologi og digitalisering gir oss store muligheter. Det er viktig at vi i årene framover tar i bruk de teknologiene på en sånn måte at det blir i tråd med verdiene vi har, og for å evne å gjøre det, er den digitale grunnmuren helt avgjørende både for oss som innbyggere, for næringslivet og for offentlig sektor. Nettopp derfor har vi nå bevilget 400 mill. kr til å sørge for at den digitale grunnmuren blir enda sterkere og når ut til enda flere, og sånn at vi sørger for at alle, enten man er ansatt i en bedrift, går på skolen, ligger på sykehjem eller bruker Netflix, skal klare å være med i den digitale utviklingen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Jone Blikra (A) []: Jernbanen er et grønt og effektivt alternativ for transport av mennesker og gods. Tog er et viktig verktøy for å frakte mange mennesker og stort volum av gods over lange avstander. Vi i Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre en enklere hverdag for de reisende. Vi må kunne gi et tilbud som er forutsigbart, sikkert og til en pris som er konkurransedyktig sammenlignet med andre transportformer.

I budsjettet for 2024 er det satt av store beløp til framdrift på intercitystrekningene og på å få Dovrebanen oppe og gå på hele strekningen, en fortsatt framdrift på nytt signal- og sikringssystem, elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen, modernisering av godsterminaler og bygging av dobbeltspor Bergen–Arna, for å nevne noe. Det er mye som må og kan gjøres for å riste i jernbanesektoren.

Når det i 2024-budsjettet er budsjettert med å bruke 32,3 mrd. kr på jernbaneformål, må vi også se på hvordan milliardene brukes og forvaltes. Som følge av dette mener Arbeiderpartiet at tydelig statlig styring er mest hensiktsmessig når det gjelder både å gi de reisende et attraktivt togtilbud og å ta vare på infrastrukturen.

Den statlige jernbanen er utviklet av fellesskapets midler gjennom over 150 år. For oss er det viktig å bevare sterke statlige togselskaper. De borgerliges alternativ – der mer eller mindre selvstendige selskaper, de fleste eid av staten, skal levere tjenester til hverandre og tidvis konkurrere seg imellom – er både kostnadskrevende og nærmest umulig å styre. Et konkret eksempel: Et tog fra Go-Ahead trengte reparasjon, og kjørte til Mantenas anlegg i Skien. Det er nemlig mulig, for der er det en kobling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Toget måtte flyttes inne på verkstedområdet. Vy-lokførere kan ikke flytte Go-Ahead-lokomotiv. Go-Ahead måtte sende en Go-Ahead-togfører i taxi fra Arendal – to timer og tre kvarter hver vei – for å flytte toget, altså fordi det var feil farge på jakken.

En slik type organisering bygger opp under en organisasjonskultur hvor det er lønnsomt å la ansvaret for helheten ligge. Når hver lille enhet skal maksimere inntekter og minimere ansvar, blir konsekvensen at ansvaret for helheten pulveriseres. Det er en stor fare for at hensynet til kundene blir borte i selskapenes egne interesser. Et borgerlig ideologisk prosjekt med en form for lekeliberalisme, der statlig eide selskaper sender fakturaer og bestillinger til hverandre og tydelig ledelse og ansvar smuldrer bort, er ikke svaret.

Regjeringen er i gang med opprydding når det gjelder både selskapsstruktur og en enklere og tydeligere ansvarsfordeling mellom Samferdselsdepartementet, Jernbanedirektoratet, Bane NOR og andre aktører i sektoren. I 2019 sørget Solberg-regjeringen for at Spordrift, som arbeider med drift og vedlikehold i jernbanesektoren, ble skilt ut som et eget selskap for å legge til rette for økt konkurranse om drift og vedlikeholdstjenester. Det er nå ryddet opp i. I løpet av 2023 vil det bli ansatt ca. 1 300 medarbeidere i Spordrift, som er tilbake som en egen divisjon i Bane NOR. Dette vil føre til en mer helhetlig kontroll over tilstanden på infrastrukturen, i motsetning til å splitte opp ved å konkurranseutsette tjenestene i flere små, geografiske vedlikeholdspakker. Opprydding, effektivisering og modernisering av norsk jernbane er i gang og vil fortsette.

Så en liten visitt til trafikksikkerhet og innlegget fra Fremskrittspartiet: Vi er opptatt av trafikksikkerhet. Det er 90 pst. større sjanse for å bli skadet og drept på en fylkesvei. Det er ofte ikke selve veibanen, men veiskuldre og det som møter deg utenfor veien, som gjør at det blir en alvorlig ulykke. Her er det fylkene som har et stort ansvar, og det er gjennom å sørge for at fylkene har en økonomi som igjen sørger for godt vedlikehold, man øker trafikksikkerheten. Det å svekke fylkeskommunen, som Fremskrittspartiet og Høyre gjør, er å svekke trafikksikkerheten.

Erlend Larsen (H) []: En god og ambisiøs samferdselspolitikk er livsviktig for norsk næringsliv. Moderne og sikre veier, jernbane og havner korter inn avstanden fra produsentene i Distrikts-Norge til kundene i Europa. Solberg-regjeringen kortet inn kjøretiden på viktige strekninger. Dette bidrar til å gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig mot andre land med lavere kostnader. Det har gitt tryggere veier og lavere klimagassutslipp.

Jeg savner ambisjonene hos dagens regjering, ambisjoner om å fortsette å utvikle infrastrukturen for innbyggere og næringsliv. Høyre i regjering moderniserte transportsektoren. Reformene har bidratt til mer konkurranse, nytenkning, økt effektivitet og mer samferdsel for pengene.

I en framtid hvor vi får mindre inntekter fra olje og gass, må vi ha en mer effektiv drift av landet vårt. Vi kan ikke tillate sløsing og økte kostnader av ideologiske grunner. Reverseringene dagens regjering driver med, forbereder ikke Norge på en framtid uten oljeinntekter. Det overordnede og langsiktige målet for vår samferdselspolitikk er et transport- og kommunikasjonssystem som er sikkert, fremmer verdiskaping i hele landet og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.

Det går ikke å sammenligne vårt budsjett med regjeringens budsjett tall for tall, for vi utvikler konkurranse slik at vi får mer samferdsel for pengene enn regjeringen gjør med sine reverseringer. Et eksempel er konkurranse på jernbanen, som ville gitt en betydelig besparelse. Denne besparelsen takker dagens regjering nei til, noe som fører til mindre penger til å utvikle Norge for.

Vi i Høyre er opptatt av å utvikle Avinor-modellen, en modell som er en god løsning for landet vårt. Skal modellen fungere, må Avinor sikres forutsigbarhet og stabilt inntektsgrunnlag. Dagens regjering har svekket Avinor-modellen betydelig ved endringer i avgifter og kvoteregler for taxfree.

Vi kan være enige om at det er et paradoks at alkohol og tobakk skal være med på å finansiere norsk luftfart, men dette er ikke en særnorsk ordning hvor det finnes enkle alternativer. Dette er en internasjonal ordning hvor særnorske endringer kun vil favorisere utenlandske lufthavner. Stabile inntekter er minst like viktig for de lufthavnene som ikke er eid av staten. Disse lufthavnene er spesielt sårbare for svingningene i regjeringens politikk.

Nå har Avinor økonomiske utfordringer. De trenger å øke inntektene med 200 mill. kr. For ett år siden budsjetterte Avinor med et tap på 270 mill. kr som følge av regjeringens endringer i taxfreekvotene. Etter hva jeg forstår, blir tapet omkring 400 mill. kr for i år. Dette sier mye om hvordan endringer i reglene slår ut.

Samferdselsministeren legger regningen over på flyselskapene og passasjerene. Våre flyselskaper sliter med ettervirkningene fra pandemi og krigen i Ukraina. De sliter også med en svak kronekurs, økende drivstoffpriser og stor prisvekst på reservedeler og nødvendige produkter. Regjeringen fører en politikk som rammer norsk luftfart svært hardt.

Norskregistrerte og norskeide flyselskaper er en viktig del av vår nasjonale beredskap. Flyselskapene står på terskelen til det grønne skiftet med behov for innkjøp av nye fly og økt innblanding av bærekraftig drivstoff. Dette er virkelig ikke tiden for å svekke flyselskapenes økonomi.

Det er viktig for norsk luftfart å få ned klimaavtrykket. Det er viktig for klimaet, og det er viktig for troverdigheten og aksepten til luftfarten. Norge har gode forutsetninger for å bli en testarena for utslippsfri luftfart. En testarena må utvikles sammen med bransjen. Derfor har vi tidligere etterlyst et partssammensatt utvalg som kan trekke lasset sammen med hver sin kompetanse. Et nasjonalt testsenter vil bli et viktig virkemiddel til det grønne skiftet. Et nasjonalt testsenter vil også være viktig for å sette norsk industri i en god posisjon når teknologier skal utvikles.

Kortbanenettet er en viktig del av vår infrastruktur. Det er betimelig å redusere de høye billettprisene for å reise ute i distriktene. Reduserte priser har også en pris. Det er gjort en beregning som viser at det er behov for å øke setetilbudet med 12 pst. En økning i flyavganger vil øke slitasjen og forkorte levetiden til flyene. I luftfartsmeldingen er det antatt at det er behov for å fornye dagens kortbanefly i 2035. Per i dag finnes det ikke nye fly av tilsvarende størrelse på markedet som egner seg til å overta for dagens fly. Vi etterlyser derfor en plan for hvordan kortbanerutene skal håndteres dersom det ikke blir mulig å erstatte dagens rutefly.

Dette er absolutt relevant når vi snakker om Avinor-modellen, for et av de aktuelle tiltakene kan være å forlenge rullebanene ved flere av våre lufthavner fra 800 til 1 200 meter. Dersom dette blir nødvendig, må det finansieres via Avinor-modellen. Skal dette gjennomføres, må Avinor sikres nødvendige inntekter, inntekter de har mistet som følge av endringer i taxfreekvotene.

Geir Inge Lien (Sp) []: Senterpartiet og regjeringa er heilt tydelege på at billige og gratis ferjer skal bestå. Høgre vil tvert imot fjerne ordninga med gratis ferje og har ved første anledning vist at dei gjer alvor av dette. I Rogaland har Høgre fjerna gratis ferje på seks samband. Høgre meiner at det at det skal bli slutt på gratis ferje som f.eks. til øyene Smøla, Midsund og Aukra. For næringslivet på desse øyene utgjer gratis ferje ein enorm kostnadsreduksjon og bidreg til å vege opp for avstandsulemper.

Vi har eit eksempel frå Smøla, der transportfirmaet Brødrene Sætran sparer over 450 000 kr på å sleppe å betale ferjebillettar. Vikenco på Aukra fortel at dei berre på sambandet Aukra–Hollingsholmen no sparer 3,5 mill. kr på gratis ferje. Dette sikrar arbeidsplassar.

Senterpartiet har redusert avstandsulempene ved å gjere alvor av prinsippet om at ferjene er ein del av vegen. Gratis ferje på små samband har ført til lettare kommunikasjon både for private og for næringslivet. Likevel vil Høgre no reversere gratisferjene, for både folk og næringsliv.

Det er ikkje måte på kor mykje pengar Høgre – og Venstre – har til kollektivtilbod i byområda. Der er det ikkje noko problem å styrkje byvekstavtalane og dei særskilte tiltaka innanfor byområda, som vi bruker over 8 mrd. kr på. Her går fleire milliardar til subsidiering av tog, trikk og bane i byområda. 500 mill. kr for at folk og næringsliv skal få redusert sine kostnader på ferjene? Nei, det har dei ikkje.

Venstre har faktisk flytta eit beløp tilsvarande det gratisferjene kostar, over på byvekstavtalane. Vi må spørje oss: Når døydde Distrikts-Venstre?

Vidare vil Høgre, Venstre og Framstegspartiet kutte milliardar til fylkeskommunane i forhold til statsbudsjettet regjeringa har lagt fram. Fylkeskommunane byggjer og driftar fylkesvegane og ferjene våre. Regjeringa ser at det er viktig å sørgje for at dei har gode økonomiske rammer både til dette og til å drive vidaregåande opplæring. Det er då spesielt trist å sjå at Framstegspartiet, som så ofte ber for si sjuke mor om tilstanden på vegane våre, kuttar i dei rammene som nettopp skal gå til fylkesvegane.

Dei klare føringane til Stortinget og regjeringa er at dagens ordningar skal bestå. For samfunns- og næringsutviklinga sin del må vi stoppe Høgre, Venstre og Framstegspartiet i å reversere gode tiltak.

Verdiskapinga i Noreg skjer ikkje på eit kontor, ho skjer ute i distrikta. Vi treng gode samferdselsløysingar for å skape, og for å leve, i hele landet. Dette veit Senterpartiet, og det vil vi levere på.

Til slutt må eg nemne at vi i Senterpartiet veit at det er enorme summar som skal fordelast. For Senterpartiet er det difor viktig at vi gjev auka mobilitet ved å knyte i hop bu- og arbeidsregionar og dermed

  • får ei økonomisk og geografisk omfordeling

  • sikrar verdiskaping og bulyst i heile landet

  • skaper sunn aktivitet i anleggsbransjen, med riktige kontraktar

  • tek inn over oss ei anna geopolitisk verkelegheit, og dermed byggjer opp under beredskapen og sikkerheita i heile Noreg

Vi må òg i større grad ha politisk styring på prioriteringa av prosjekt og – ikkje minst – midlar.

Å våge å prioritere er det viktigaste vi kan gjere no. Skal vi sikre samfunnsutvikling og vekst i heile landet, er det ikkje nokon veg utanom. Dermed sikrar vi tryggleiken til folk og moglegheitene til folk – uavhengig av sosial bakgrunn eller kvar dei bur.

Dette er i vår tradisjon – og ingen er betre enn Senterpartiet til å ta dette arbeidet vidare.

Tom Einar Karlsen (A) []: I samferdselsdebattene snakker vi ofte om den fysiske infrastrukturen vår, altså asfalt, betong og skinner. Det kan man forstå, for det er veldig konkret og håndgripelig. Men transportsektoren vår fungerer ikke uten alle de menneskene som jobber der, og jeg vil si noe om nettopp det.

Det er nemlig slik at noen må kjøre lastebiler, busser, tog og taxi, noen må stå bak roret på ferjer og på skip, noen må sitte bak spakene i fly, og noen må bygge og vedlikeholde all den infrastrukturen vi har og skal få. Dersom disse «noen» skal kunne fortsette med det, må det være mulig for dem å leve både av og med det yrket de har valgt.

Dessverre finner vi blant disse mange av dem som har vært mest utsatt for sosial dumping og forverrede lønns- og arbeidsvilkår. Den forrige regjeringens liberalisering av taxibransjen hjalp ikke akkurat på det, snarere tvert imot.

Marked og konkurranse kan være gode verktøy for å løse enkelte samfunnsoppdrag, men bare når det konkurreres på noenlunde like og rettferdige vilkår. Dersom man kun konkurrerer på lavest mulig lønn og dårligst arbeidsvilkår, blir den totale samfunnsnytten negativ.

Det kreves nå en bred innsats for å rydde opp, og jeg er glad for at regjeringen har tatt tak på flere områder. Vi har fått en egen handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren, og det jobbes med nye og bedre reguleringer på flere områder. Senest i dag kom det melding fra samferdselsministeren om at regelverket for kabotasje i turbussnæringen tydeliggjøres, slik at vi får redusert innslaget av lavtlønnede og utenlandske turbussjåfører i Norge.

På vei og bane er hovedfokuset dreiet mot å ta vare på og ruste opp det vi har, og som allerede i dag er arbeidsplassen til tusenvis av folk. Kontroll- og tilsynsvirksomheten videreutvikles og styrkes på flere felt for å luke ut useriøse og trafikkfarlige aktører. Og kanskje viktigst av alt: Denne regjeringen forstår den viktige rollen som fagbevegelsen spiller i den norske modellen.

De ungdommene som hvert år reiser rundt på LOs sommerpatrulje, omtaler gjerne seg selv som «vaktbikkja i arbeidslivet», og det er i grunnen en presis beskrivelse av hva fagorganisering dreier seg om. Styrking av tilsynsmyndighetene er både viktig og riktig, men det vil aldri kunne erstatte sterke og kompetente arbeidslivsorganisasjoner og den jobben de gjør med å drive fram bedre vilkår for arbeidsfolk, også i transportsektoren.

Summen av alle tiltakene regjeringen har kommet med, både i dette budsjettet og ellers, bidrar til å redusere arbeidslivskriminalitet og skaper samtidig en tryggere hverdag for alle reisende i landet vårt.

Avslutningsvis vil jeg si noe om de menneskene som bor slik til at de er avhengig av ferje i hverdagen, og de som bor på de stedene der kortbaneflyplassen utgjør det viktigste kollektivtilbudet. I forrige stortingsperiode begynte nemlig billettprisene på ferje og fly å bli så høye at det ble vanskelig å snakke om at vi har et helhetlig transportsystem som fungerer for folk over hele landet.

Våren 2021 snakket jeg med spesialsykepleieren Hanne Marie Krogh Karlstad fra Rolløya i Troms og Finnmark fylke. Hun kunne bruke opp mot 6 000 kr i måneden bare på ferjebilletter for å komme seg på jobb på sykehuset i Harstad. I tillegg til disse ferjebillettene kom selvfølgelig drivstoffutgifter og bompenger.

Den billetten som Hanne Marie betalte 147 kr for i 2021, kan man nå få for 62 kr om man har Autopass og forskuddsavtale. På naboøyene i Vågsfjorden, der de ikke har broforbindelse i det hele tatt, er ferja nå helt gratis. I tillegg har regjeringen lagt inn penger i budsjettet til å halvere maksprisen på FOT-rutene som flys fra kortbanenettet.

Dette budsjettet betyr mye for folk som bor slik til at de ikke har så mange transportalternativ å velge imellom, og jeg er veldig glad for at regjeringen også ser de menneskene.

Liv Kari Eskeland (H) []: Me føler unekteleg at det no er eit kvileskjer når det gjeld utvikling i samferdslesektoren. I det meste av det regjeringa no held på med, peikar ein mot ein ny NTP, som kjem til våren. Fram til då er det ikkje så veldig mykje som skjer i vår sektor.

I valkampen kom det lovnad om igangsetjing av tre prosjekt som har vore gryteklare i over eitt år. Utover det er det fint lite. Det me då forventar, og det ganske snart, er at det vert lagt fram proposisjonar som me får handsama her i Stortinget, slik at dei lovde prosjekta kjem i gang.

I dette kvileskjeret vel regjeringa å bruka tid, pengar og merksemd på å setja i gang, evaluera og vurdera suksesshistorier som Nye vegar, eller avvikla jernbanereforma, som heilt sikkert kan utviklast og forbetrast, men som trass alt har gjeve oss mykje meir samferdsle for dei pengane me puttar inn i sektoren.

Me har sjølvsagt respekt for at kvar regjering må finna sin måte og sin veg å styra landet på, men der Solberg-regjeringa sette i gang reformer og dreiv utvikling, har denne regjeringa sett det som si oppgåve å driva med avvikling og reversering. Så no jobbar Kystverket med å setja i gang reformer, reversering og omorganisering, i staden for å byggja fiskerihamner og farleier. Nye vegar vert granska og evaluert og har trussel om omorganisering og avvikling hengjande over seg. Sjølv om rapportar så langt har vist at både dei og Statens vegvesen har fått betydeleg meir ut av pengane ein har løyvd etter at Nye vegar kom på plass, heng dette spøkelset over dei.

Samtidig opplever me at det grøne skiftet i skipsfarten ikkje får den draghjelpa ein burde hatt gjennom differansekontraktar. SV gjekk høgt på banen i sitt alternative budsjett og snakka om 1 mrd. kr til differansekontraktar, men då denne posten var ferdig forhandla, stod ein igjen med null. Me mistar styringsfart og mål på det grøne skiftet i den delen av næringa. Då er det å håpa at investeringsstøtta som Enova no kjem med for hydrogendrivne skip, kan bidra, men det er langt frå sikkert. Føreseielege vilkår er det næringa treng, og investeringsstøtte representerer ikkje ei slik langsiktigheit.

Det same gjeld SV sitt ønske om å få fart på det grøne skiftet i bygg- og anleggsbransjen, der Høgre deler denne ambisjonen. Diverre førte heller ikkje her forhandlingane med regjeringspartia fram.

La oss snakka om noko hyggjelegare. Eg vil dra fram nokre lyspunkt frå vårt alternative budsjett, som kanskje kan vera til inspirasjon fram mot revidert. Me set av ein pott til differansekontraktar, slik at næringa kan ha føreseielege driftskostnadar for frakt av varer og tenester med fossilfrie energiberarar.

Me set òg av ein god sum for å speeda opp etableringa av ladestasjonar for tungbil – noko som rett nok kom inn i budsjettet etter forhandlingane med SV – og me vil gjera det i kombinasjon med døgnkvileplassar, som me òg har sett av pengar til. Sjåførar er mangelvare, og verre vert det i åra som kjem, og då er det viktig at dei har gode arbeidsforhold langs vegane våre. Her blir det òg spennande å følgja med på korleis regjeringa følgjer opp det samrøystes vedtaket frå Stortinget om å gjera ladepunkt for ferjer tilgjengeleg òg for tungbil og andre som kan nytta framlagt straum på kaiane våre.

Til sist vil eg gjerne fokusera på rapporten til Riksrevisjonen, som går i rette med korleis dei midlane me løyver, vert nytta best mogleg. Her håpar eg at statsråden følgjer opp og tek grep om situasjonen. Me kan ikkje akseptera at 2 mrd. kr berre dunstar bort utan at nokon kan gjera greie for kvar dei har teke vegen, og kva nytte dei har gjort for trafikantane.

Høgre driv ikkje med kvileskjer. Me held fram arbeidet med å modernisera sektoren og jobbar med korleis me skal få meir veg for pengane. Me har i dette budsjettet følgt innspelet frå Statens vegvesen om ein større fleksibilitet innan budsjetteringa for å kunne flytta midlar frå eitt driftsår til det neste, med inntil 10 pst. av løyvinga. Dette gjev fleksibilitet, det betyr at det vert meir igjen for pengane, og me slepp brems og stopp og start og gass, som me alle veit gjev lite økonomisk køyring. Det gjeld òg for korleis me forvaltar våre vegmidlar.

Presidenten []: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Det er interessant å høyra på debatten og korleis opposisjonen snakkar varmt om alt dei ikkje fekk prioritert då dei sat med makta.

Endeleg har me eit realistisk samferdselsbudsjett. Endeleg har me eit budsjett som prioriterer, og endeleg har me eit budsjett som set av faktiske – ekte – pengar i statsbudsjettet til K5. E16 og Vossabanen er eit svært viktig prosjekt som regjeringa har prioritert høgt. Regjeringa har sett av midlar til å vidareføra førebuande arbeid for prosjektet. Dette er pengar som vil sørgja for å halda framdrift på K5, eit fellesprosjekt for veg og bane, det første fellesprosjektet i sitt slag.

Mange lurer nok på kvifor denne vegen er så viktig. Har ein køyrt på denne vegen eller teke toget på denne strekninga, lurer ein ikkje på det. Dette er ei strekning der ein utviklar ein naturleg kink i nakken fordi ein konstant ser etter stein som kan falla ned frå fjellet, eller ein utviklar ein eigen kvilepuls medan ein ventar på at ras skal bli rydda vekk. Ikkje minst utviklar ein òg ein eigen fleksibilitetsmuskel for kva for ein omkøyringsveg som er mogleg å spora opp.

Denne rasutsette vegen er også svært ulykkesutsett. Berre i løpet av dei to siste månadane har det vore svært alvorlege ulykker på denne strekninga, ulykker som har ført til dødsfall. Personleg har eg opplevd stygge nestenulykker og har stått fast i ras. Mange har liknande opplevingar. Det finst tallause historier, og nokre gonger kunne det ha gått skikkeleg gale. Det handlar ofte berre om sekund.

Dette er altså E16, europavegen mellom dei to største byane i Noreg, ein veg som er arbeidsplassen til veldig mange menneske. Yrkessjåførar og innbyggjarar fortel om slitasje, redsel og nøye planlegging før ein ferdast på denne strekninga. Dei har eit tydeleg krav: ny veg og bane no. Arbeidarpartiet og Senterpartiet har hatt eit godt samarbeid om denne saka og viser tydeleg i budsjettet at me prioriterer liv og helse, K5 og samferdsel på Vestlandet.

Eg har ein draum, ein draum som med stort sannsyn vil bli verkeleg, for dagens regjering skal leggja fram ein realistisk NTP. Der har eg store forhåpningar og forventningar til at K5 skal bli prioritert. No vil det ikkje bli milevis med konvoiar av køyretøy som skal protestera på E16. I dag vil eg retta ein ekstra takk til alle som har stått på for denne strekninga.

Tage Pettersen (H) []: Første gang jeg ble valgt inn i bystyret hjemme i Moss var i 1991. Allerede den gang snakket vi om den gordiske knuten med en jernbanetrasé som deler byen i to på langs, og rv. 19, som binder E18 i Vestfold og E6 og E18 i Østfold sammen med ferjetrafikken som deler byen i to på tvers.

Budsjettet vi nå behandler, er grunnlaget for investeringer 33 år senere. Jernbaneutbyggingen gjennom byen er i gang, riktignok en del milliarder og seks år forsinket, men trafikken som ikke byen har noen glede og liten nytte av, har økt til et sted mellom 25 000 og 30 000 ÅDT gjennom byens sentrum.

Statens vegvesen er glad i utredninger. Av og til lurer jeg på om de utreder så lenge at de håper at prosjekter som er vedtatt, riktignok uten anbefaling fra fagmyndigheter, faller ut før neste Nasjonal transportplan. Rv. 19 fikk vi første gang inn i NTP fra 2018. I inneværende NTP ble veien igjen gitt prioritet, men i Vegvesenets prioriteringer før neste NTP er strekningen igjen foreslått utelatt. Med den bakgrunnen spurte jeg samferdselsministeren i oktober om han kunne bekrefte at prosjektet for rv. 19 gjennom Moss fortsatt prioriteres av Statens vegvesen som angitt i gjeldende NTP, og å gjøre rede for om tilstrekkelig planmidler ligger inne i 2024 for å holde fremdriften oppe. Svaret var at Statens vegvesen har igangsatt kommunedelplan for prosjektet, og at det ligger inne i etatens planleggingsprogram for 2023 og 2024. Men han sa:

«Jeg har gitt føringer til Statens vegvesen om å vurdere ressursbruken til planlegging opp mot handlingsrommet for å sette i gang nye prosjekter for å unngå at det blir brukt unødige ressurser på planlegging som det senere vil være nødvendig å gjøre på nytt før det er aktuelt å starte prosjektet.»

Det er et svar det kan tolkes mye ut av.

Derfor var det gledelig å lese nettutgaven av Moss Avis 25. november, der statsråden var intervjuet da han endelig besøkte Moss under omvalgkampen til Østfold fylkesting. Der bekreftet han at planleggingen av rv. 19 vil fortsette. Journalisten minnet statsråden om at etaten ikke skal bruke penger på å legge planer som ikke skal realiseres, og til det svarte statsråden:

«Det er riktig. Og som sagt, det finnes en del argumenter for å gjøre ferdig. kommunedelplanen som Vegvesenet er så godt i gang med.»

Det ville være en betryggelse for det politiske og veldig tverrpolitiske miljøet hjemme i Moss, og for så vidt også i Østfold, om statsråden også i denne debatten vil bekrefte at planleggingen av rv. 19 vil fortsette i 2024 med det samme tempoet.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: De naturverdiene som kommer fra havet, har gjort oss til verdens beste land å bo i. Sterke kystsamfunn der fisken har drevet fram innovasjon og utvikling og skapt arbeidsplasser og industri, er den historien vi har bak oss. Nå må vi spørre oss hva slags framtid vi skal tilby kysten. Jeg kommer fra et fylke som er underfinansiert på alle fronter over mange, mange år, men nå har det faktisk skjedd noe. Med Senterpartiet i regjering har det blitt gratis barnehage, gratis ferje, halv pris på FOT-rutene, økt fradrag på studiegjeld, politiutdanning i Alta og nasjonalt tilsynsråd for kriminalomsorgen i Vardø.

Senterpartiet har i regjering gjort historisk mye godt for Finnmark. Nå skal vi rette blikket tilbake til kysten for å sikre verdiskaping og arbeidsplasser. Vi trenger opprusting av infrastrukturen vår sånn at vi kan utvikle flere helårs arbeidsplasser og få lokalt eierskap i alle næringer. Full bredbåndsdekning og opprusting av havnene i Kjøllefjord og Vardø er gode mål som regjeringen har satset på.

Samtidig: Milliardene sitter løst når det skal bygges tog i kvikkleire, men 90 mill. kr for å ruste opp samtlige havner på Sørøya, Norges fjerde største øy, er det kjempevanskelig å få til. For de 90 mill. kr kunne vi sikret enorm verdiskaping – når fiskeri- og oppdrettsnæringen får bedre vilkår for driften sin.

I årets budsjett har vi økt potten for tilskudd til fiskerihavnetiltak, den såkalte post 60. På dette viset styrker vi Kystverket, og vi setter kommunene i stand til å løse sine lokale behov for utbedring. Når pengene kommer raskt i arbeid, er verdiskapingen god. Og med Senterpartiet i regjering sikrer vi økt verdiskaping i hele landet.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Stein Erik Lauvås (A) []: Det er mange behov og hensyn som skal ivaretas i transportsektoren, og det er behov for utbedring og bygging av infrastruktur i Østfold og Vestfold, i Troms og Finnmark og til lands og til vanns i alle våre fylker. Men jeg vil minne om at vi må se over landegrensene, og denne gangen spesielt til Sverige. Noen av de viktigste prosjektene, som også Nordisk råd peker på, er jernbaneforbindelsene mellom våre land.

Jeg vil i første omgang peke på Oslo–Stockholm som ett av de prosjektene, av flere grunner. Dersom vi får til en jernbane mellom våre to hovedsteder, der en klarer å komme fra plattform til plattform på, la oss si, 2 timer og 55 minutter, vil det gi store gevinster og spart reisetid for folk og gods. En slik jernbane, med en reisetid på rett under 3 timer, vil også være en reell konkurrent til flyet og spare enorme klimagassutslipp, da det både tidsmessig og prismessig vil være det beste alternativet.

Og det er fullt mulig. Her finnes det utregninger og beregninger for både trasévalg – spesielt det gjennom Østfold, selvsagt – og finansiering, som jeg mener står seg godt. Ikke minst får vi også ta med oss at den sittende svenske regjeringen, med statsminister Kristersson i spissen, har vært entusiastisk for en slik jernbaneutbygging mellom Oslo og Stockholm.

Vi har også fått en ny sikkerhetsdimensjon i våre nordiske land, når Finland, og forhåpentligvis snart Sverige, er medlem av NATO. En moderne, rask og trygg jernbane fra vest til øst og omvendt vil også sikre forflytningen av militære kapasiteter, som det heter, og vil være med på å styrke totalforsvaret i våre nordiske land.

Det er altså mange grunner til at vi burde få en løsning med en ny togtrasé fra Oslo til Stockholm på under 3 timer. Jeg håper at både komiteen og statsråden er med på å drive dette fram i 2024. Det er mange som heier på en sånn løsning. Norsk og svensk næringsliv gjør det, Nordisk råd gjør det, og ikke minst vil klima og miljø være vinnere med en slik ny bane mellom våre hovedsteder.

Til slutt, etter hva jeg nå forstår, er det bare våre svenske venner som er skeptiske til å etablere et nordisk ministerråd for transport, noe som ifølge et enstemmig vedtak i Nordisk råd bør komme på plass. Så jeg håper at vi kan jobbe sammen om å få dette på plass i løpet av første halvår i 2024, og at et nordisk ministerråd for transport endelig kan se dagens lys.

Da kom jeg meg jammen gjennom uten å herje med verken bompenger eller partier som har lovet for mye. Så jeg ønsker både komiteen og statsråden en riktig god jul.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er fascinerande å høyre representanten Eskeland frå Høgre snakke om at regjeringa har eit «kvileskjer» på samferdselsområdet. Arbeidarpartiet og Senterpartiet i regjering, med god støtte frå SV, bidreg til viktige prioriteringar innan samferdsel. Men viss ein ser på Høgres alternative budsjett – kva ligg det der? Jo, der ligg det betydelege kutt på samferdselsområdet: Det er kutt på jernbane, det er kutt på veg, det er kutt på FOT-ruter. I tillegg er det store kutt på utbygging av breiband, og det er kutt i økonomien til fylka – fylka, som har ansvaret for kollektivtransport, for fylkesvegar og for ferjer.

Til representanten Helleland, som brukar stadig nye grunngjevingar for kvifor ein skal kutte i ordninga med gratis ferje: No er altså grunngjevinga at det er så mange som køyrer rundt for å finne dei strekningane der det er gratis ferje. Veldig mange av dei strekningane der det har vorte gratis ferje, er til øysamfunn eller til andre plassar der ein er heilt avhengig av ferje som ein del av transporttilbodet.

Så høyrer ein at det er betre at ferja går enn at ho vert gratis. Men i Rogaland fylke, som er brukt fleire gonger som eksempel i denne debatten, har altså eit fleirtal i Rogaland fylkeskommune, med Høgre i spissen, innført betaling på ferje igjen, og dei argumenterer med at viss dei ikkje hadde gjort det, så ville dei ha kutta i rutetilbodet for å få økonomien til å gå i hop. Kva gjer då Høgre i Stortinget? Jo, for det første drar dei inn over 200 mill. kr i ordninga med gratis ferje, og på toppen av det så kuttar ein 1 mrd. kr i økonomien til fylka. Det vert altså ikkje fleire ferjeavgangar gjennom det – det vert innføring igjen av betaling på ferje, og i tillegg vil det verte fare for kutt i rutetilbodet.

Så merka eg meg representanten Sve, som nok ein gong snakkar om kor dårleg fylkesøkonomien er, og konkret i Møre og Romsdal. Vel, det er altså sånn at alle parti i denne salen stemte for det nye inntektssystemet for fylka, inklusiv partiet til representanten Sve. Så viss ein vil styrkje økonomien til Møre og Romsdal, må ein altså styrkje fylka sin økonomi, og ikkje gjere det som representanten sitt parti, Framstegspartiet, føreslår, nemleg å kutte 1 mrd. kr, noko som ville ført til store kutt for Møre og Romsdal sin del.

Heilt avslutningsvis, når det gjeld gratis ferje – og representanten Skjelstad frå Venstre, som er så bekymra for at hyttefolk kan få gratis ferje når dei ein gong imellom er i område der det er gratis ferje: Vel, dei som får den største rekninga når Venstre føreslår 1 mrd. kr i auka kostnader til dei som tek ferje, det er dei som er avhengige av ferje i kvardagen, det er næringslivet, det er dei som pendlar, det er dei som verkeleg har fått ein betre kvardag no, og som med Høgre og Venstre sine budsjettforslag hadde fått ein dramatisk forverra situasjon.

Kirsti Leirtrø (A) []: Vi har nettopp behandlet en riksrevisjonsrapport om drift og vedlikehold av veinettet vårt i perioden 2015–2021. Konklusjonen er at kostnadene økte betraktelig, men det har verken gitt bedre framkommelighet eller tryggere veier.

Samferdselssektoren har under forrige regjering blitt mer fragmentert, og kostnadene på drift og vedlikehold har flydd i taket. Vi har en stor jobb å gjøre med å få til en mer rasjonell drift og få ned kostnadene. Mye av dette er en del av bestillingen i arbeidet med Nasjonal transportplan.

Vi i Arbeiderpartiet vil bruke samferdselsmidlene til mer enn å bygge infrastruktur. Vi vil bygge sterke kompetansemiljøer hos norske entreprenører og sørge for at de bruker innovasjon og ny teknologi. Da må vi gi norske entreprenører muligheten til å vinne anbud. Vi har altfor mange eksempler på anbud vunnet av utenlandske entreprenører kun basert på pris, noe som har kostet oss dyrt i både kroner og ikke minst tap av norsk kompetanse. Det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Med samferdselsminister fra Fremskrittspartiet i mange år har dessverre handlingsrommet til de neste regjeringene minsket betraktelig. De innførte f.eks. OPS-prosjekt hvor kostnadene binder opp de neste 20 års samferdselsbudsjett med milliarder, og i tillegg har to av prosjektene blitt flere titalls milliarder dyrere enn forutsatt. De finansierte også veibygging med bruk av bompenger – 12–14 mrd. kr årlig de neste 15 årene. Tar vi i tillegg med kostnadsveksten, sier det seg selv at vi har store utfordringer.

Tilstanden på bruer, tunneler og fylkesveier i en tid med mer flom og ras, krever et langt mer systematisk arbeid og tøffe prioriteringer for å bedre både trafikksikkerheten og framkommeligheten og ikke minst øke beredskapen.

Vi må få mer igjen for hver krone, og vi må ta betydelig bedre vare på det vi allerede har.

Per Ivar Lied (Sp) []: For Senterpartiet er det avgjerande å binde heile landet saman, både bygd og by. Difor har vi prioritert gode kommunikasjonar, både veg, bane, luft og sjø. Senterpartiet og Arbeidarpartiet halverer billettprisane på FOT-rutene, og vi har innført gratis ferjer på ei rekkje samband langs kysten.

På slutten av den blå perioden med Høgre og Framstegspartiet kom det eit massivt kystopprør, frå sør til nord, ikkje minst på grunn av svinedyre ferjebillettar. Det tok Senterpartiet og Arbeidarpartiet fatt i, og no er ferjeprisane halverte.

Likevel er statleg underfinansiering av ferjene ei utfordring. Ta Møre og Romsdal som eksempel. Ingen i Møre og Romsdal meiner vi har éin ferjeavgang for mykje. Likevel gjev staten 262 mill. kr mindre enn det fylket bør ha til dagens tilbod. Det gjev fort kutt i vidaregåande skular, og då er det alvorleg når Høgre og Framstegspartiet i sine budsjett kuttar 1 mrd. kr til fylka.

Så vil eg gå over til fylkesvegar og vegvedlikehald. Noreg som land har ei kjempeutfordring på vegvedlikehald, ikkje minst fylkesvegar. Det gjeld både veg, bruer, tunnelsikring og skredsikring.

Statens vegvesen i Region midt har laga ein rapport om skredsikring. I Region midt, Trøndelag og Møre og Romsdal, er det tre skredpunkt der riksvegane har høg skredfare. På fylkesvegane er det 15 slike punkt i same kategori, og 14 av desse er i Møre og Romsdal. I middels skredfaktorgruppe er det 23 skredpunkt på alle riksvegane i Region midt, og på fylkesvegane er det 104 skredpunkt. Nesten alle, 100 av dei, er i Møre og Romsdal. I lågaste skredfaktorgruppe er det samla 380 skredpunkt der absolutt dei fleste er på fylkesvegar, heile 341 skredpunkt, med 287 av dei i Møre og Romsdal.

Det er altså eit utruleg stort behov. Dette er bortimot alle på Stortinget einige i, og kvifor klarer ein då ikkje å løfte dette skikkeleg? Dette er vegar pendlarar og næringsliv brukar kvar dag, og med ekstremvêr vert dette endå meir utsett og farefullt – og krevjande og viktig – i åra som kjem. Det ser vi akkurat no med vêret på Vestlandet og i nord, med mange titals ras og stengde vegar.

Dette er ei oppgåve som eit samla storting må ta fatt i, og det er svært viktig med arbeidet regjeringa no gjer med ein nasjonal gjennomføringsplan for rassikring av alle riks- og fylkesvegar med høg eller middels skredfaktor. Det ser eg fram til.

Geir Inge Lien (Sp) []: Vi har ein del å ta tak i. Det står framleis igjen ein del oppryddingsjobb etter den førre regjeringa. Difor brettar vi opp ermene og tek tak der det trengst mest.

I drosjemarknaden er kaoset snart komplett. Det er ei rekkje drosjeselskap som går konkurs, frikøyrarar som flyktar når Vegvesenet har kontroll, og inntog av ulike app-aktørar som sender pengane ut av landet, utan å skatte på rett vis. Vi kan dagleg lese om kundar som vert lurte av useriøse aktørar.

Tiltaka til Senterpartiet og regjeringa kjem på løpande band no. No kjem det ei sentraltilknytingsplikt og ei mellombels maksimalprisforskrift. Senterpartiet jobbar vidare for å sikre at turane skal registrerast i taksameter, slik at alle aktørar får same konkurransevilkår, ved at dei reine app-selskapa ikkje kan sende pengane skattefritt ut av landet. Vi vil ha tilbake løyvedistrikt og ser det som naturleg at fylka igjen er løyvemyndigheiter.

Utfordringane er forskjellige mellom by og land. Vi ser difor òg på tiltak for å løyse utfordringa næringa har med å få tak i leigesjåførar i distrikta. No når overgangsperioden frå bankgarantien er over, får vi forhåpentlegvis òg redusert antal u- og halvseriøse aktørar i marknaden.

Ei drosjenæring der kundane er trygge, og der sjåførane har ei anstendig inntekt å leve av, ligg til grunn for regjeringas politikk. Vi i Senterpartiet meiner difor det er rett at drosjeutvalet har fått eit tilleggsoppdrag om å sjå på anbodsrutinane det offentlege har. Det offentlege er nemleg heilt avhengig av drosjen, og over heile landet køyrer dyktige og dedikerte sjåførar ungane våre, dei sjuke og dei eldre dit dei skal. Mange plassar er dette det einaste transportalternativet folk har.

Det er vårt oppdrag å sikre at drosjen får gode vilkår, sånn at vi har ei trygg næring i byane og i distrikta, og eit trygt og seriøst drosjetilbod over heile landet.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi bor spredt i Norge, med næringsliv og bedrifter langs kysten. Transport er derfor veldig viktig for folks hverdagsliv, for konkurranseevne og for vekst og utvikling. Transport på havet er velfungerende og sikkert og passer også godt til vår næringsstruktur og vårt bosettingsmønster. Derfor er det ikke særlig overraskende at skipene frakter store mengder gods.

Regjeringen vil fortsette å prioritere investeringer på kystområdet for å sikre næringslivet et effektivt transporttilbud som vil bidra til at vi kan nå målene om et miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet innen 2050. Utbedringer av havner og farleder vil styrke framkommeligheten til sjøs og bidra til et bedre og mer tilgjengelig og grønt sjøtransporttilbud.

Samtidig vil vi ha enda mer fart i utviklingen av kystsamfunnene og stimulere til vekst, bosetning og verdiskaping. For å lykkes med det er det helt avgjørende at fiskerihavnene oppgraderes. Med dette budsjettforslaget sikrer vi en solid økonomisk ramme for Kystverket, som gir en klar retning og en tydelig satsing på kysten.

I 2024 vil det bli startet opp tre store fiskerihavnprosjekter i Troms og Finnmark i tillegg til to store farledstiltak i Vestland og Østfold. Prosjektene kommer i tillegg til en rekke andre satsinger Kystverket allerede er i gang med, bl.a. innseiling til Mo i Rana i Nordland, og Bognes–Tjeldsundet–Harstad i Nordland og Troms. I alt vil det bli brukt om lag 615 mill. kr til store prosjekter i fiskerihavner og utbedringer i farvann. Utover dette skal planleggingen av ytre molo i Vardø ferdigstilles så raskt som mulig, slik at vi kommer i gang med dette arbeidet.

I 2024 skal Kystverket også lyse ut en anbudskonkurranse om Stad skipstunnel. Når denne er gjennomført, vil vi ha langt mer presis informasjon om hva prosjektet koster.

Noe av det første denne regjeringen gjorde, var å tilbakeføre ansvaret for fiskerihavnene til staten. Vi har gjenreist tilskuddsordningene for fiskerihavner, og vi foreslår nå å bevilge 77,5 mill. kr til ordningen i 2024. Dette er en økning på mer enn 40 mill. kr siden 2023. Ordningen sikrer en gjennomføring av viktige fiskerihavnprosjekter langs hele kysten, som bidrar til å trygge og styrke eksisterende næringsvirksomhet i kystkommunene og skape ny aktivitet.

Om lag 90 pst. av godsmengden som eksporteres, transporteres på sjøen, og velfungerende sjøtransport er derfor en helt sentral forutsetning for at samfunnet skal fungere i ulike krisesituasjoner. Derfor er vi glad for at denne regjeringen også styrker kystområdet i budsjettopplegget.

Marte Mjøs Persen (A) []: Jeg tegnet meg egentlig på grunn av representanten Eskelands hvileskjær, som representanten Gjelsvik også kommenterte. Når man i denne salen hører høyresiden snakke om sin egen fortreffelighet i transportpolitikken, melder det seg et behov for å minne om at forrige NTP faktisk ikke fikk det nødvendige flertall i Stortinget, men til slutt ble vedlagt protokollen i stillhet, som det heter.

Det er kanskje ikke så hyggelig å påpeke at de fire borgerlige partiene ikke ble enige seg imellom om Nasjonal transportplan, til tross for at det var de som la fram forslaget til NTP, og at det var et klart borgerlig flertall på Stortinget i den perioden. Det er jo ingen tvil om at Nasjonal transportplan ville hatt større legitimitet og kunne vært et nyttig og praktisk planverktøy for oss alle dersom de borgerlige partiene hadde sikret et politisk flertall bak den, og det greide de dessverre ikke. Det kan også være greit å huske mellom alt selvskrytet.

At det i den forrige perioden var et betydelig budsjettmessig etterslep i oppfølgingen av Nasjonal transportplan, kan vi også peke på, på tross av at det den gangen var et klart borgerlig flertall her i denne salen. Ifølge beregninger fra Fremskrittspartiets egen samferdselsminister, og tabell 6.1 på side 230 i Prop. 1 S for 2018–2019, skulle altså den årlige bevilgningen over statsbudsjettet vært på 72,1 mrd. kr til NTP-formål. I virkeligheten var bevilgningen bare 62,8 mrd. kr, altså nesten 10 mrd. kr i etterslep bare dette året. Bevilgningen var på bare 65,2 mrd. kr i 2019, som er nesten 7 mrd. kr i etterslep bare det budsjettåret – med god jul og godt nytt år, hilsen Fremskrittspartiets finansminister og samferdselsminister.

Dette er selvfølgelig ikke bare bare. Det er store summer. Alle her, uansett parti, skjønner at det kan være krevende å følge opp egne ambisjoner, men nettopp derfor passer det veldig dårlig å være så bredbent i samferdselsdebattene, særlig nå når vi snakker om budsjettet.

Tilbake til representanten Eskelands hvileskjær er det altså så feil en kan ta. Vi ser selvsagt fram til at regjeringen legger fram vår NTP, men når det gjelder budsjettet vi behandler her i kveld og bevilgningene til NTP-formål, kutter altså Høyre 0,3 mrd. kr, sammenlignet med regjeringen. Kristelig Folkeparti kutter med 2,2 mrd. kr. Venstre er riktignok på omtrent samme nivå, men kutter dessverre gratis ferje, for å nevne noe annet. Det mest oppsiktsvekkende er kanskje det store spriket mellom de borgerlige partiene.

Regjeringen bruker altså 89,6 mrd. kr på NTP-formål, 1,1 mrd. kr mer enn i saldert budsjett, og altså mer enn det representanten Eskelands parti fant grunn til å bevilge til sin egen plan – eller kanskje det ikke er en plan, men en ønskeliste.

Liv Kari Eskeland (H) []: Til siste talar er det verdt å minna om at dei partia som no sit i regjering, ikkje berre stilte seg bak førre NTP og prosjekta som låg der, dei heiv til og med på prosjekt for ein del milliardar til, som dei ønskte å få inn i NTP-en. Sjølv om det ikkje vart eit felles dokument som alle kunne stilla seg bak, låg det jammen ei god ønskjeliste frå regjeringspartia òg i førre NTP, så det vert spennande å sjå, når regjeringspartia no er komne i posisjon, korleis neste NTP vert. Det ser me alle fram til med spenning.

Det har vore mykje snakk om ferjer og gratisferjer, og det er klart at det som handlar om politikk, handlar om å prioritera. Når me ikkje har prioritert gratisferjer, handlar det om at me synest det er ei skeivfordeling med tanke på dei som må betala for ferjer, hurtigbåtar, etc., men me ønskjer òg å bruka pengane på ein annan måte. Me ønskjer ikkje å bruka pengar på reversering av fylkeskommunar. Me ønskjer heller ikkje å senda rekninga til næringslivet, med store skatteinnskjerpingar som dei må ta. Det er klart at det kjem godt med viss ein har gratisferje òg.

Så er det slik at når ein har desse gratisferjene, vert det meir trafikk, og det vert meir attståiing. Slik sett vert det òg nødvendig å auka ferjetilbodet. Det ser me ikkje at regjeringa gjer. Me ser heller ikkje at regjeringa legg til rette for å utbetra kommunale vegar der det trengst utviding fordi det kjem meir trafikk. Me ser heller ikkje at SV er særleg bekymra for at ein sluttar med samkøyring fordi det no er gratis å ta bilen.

Det er aldri ein god samferdselsdebatt utan at SV dreg fram Hordfast. Det er merkeleg at ein meiner at ein heller skal dra til Voss enn å dra nord–sør langs kysten. Slik er det berre kinesisk planøkonomi som held på – ein driv og flyttar store befolkningsgrupper for at ein skal kunna ta tog.

Det held ikkje me på med, me ønskjer å få etablert ei god transportåre opp og ned langs kysten vår. Der er det òg veldig mange trafikkulukker – eg kunne ha ramsa dei opp. Dessutan er dette eit godt miljøprosjekt: Me kuttar 36 flyavgangar per dag. Det er klart at det vert noko meir trafikk av det, men får ein gode ekspressbussar på el, skal me greia å ta unna dette på ein god og effektiv måte.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Noen korte kommentarer til ting som har vært sagt i debatten: Jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til det som representanten Larsen sa om Avinor. Det er riktignok ikke veldig knyttet til denne budsjettdebatten, men det er nå tatt opp i debatten, så jeg velger likevel å kommentere det.

Som salen vel er kjent med, er det slik at Avinor er i en krevende økonomisk situasjon. Det mangler om lag 1,8 mrd. kr, og det skyldes i all hovedsak ettervirkningene av pandemien. Vi har ikke fått tall eller prognoser, og vi har ikke fått flytrafikken opp på det nivået som den var på. Det skyldes ettervirkningene av pandemien, men det skyldes selvfølgelig også krig i Europa og etterspørsel som faller som følge av at folk har dårligere økonomi. Det er selvfølgelig et sammensatt bilde. Det blir, med respekt å melde, litt for enkelt å snakke om taxfree-inntekter i denne sammenhengen. Det er ikke tilstrekkelig. Man må gjøre langt flere grep enn akkurat det for å håndtere den situasjonen Avinor er i. Vi kommer til å redde Avinor, redde Avinor-modellen, og vi kommer også til å redde lufthavnstrukturen. Det kommer regjeringen til å levere på.

Så har jeg, i likhet med andre, lyst til å kommentere at det er litt spesielt å kritisere denne regjeringen for å være passiv i samferdselspolitikken når man selv faktisk kutter i samferdselsbudsjettene, målt mot regjeringens forslag og flertallets forslag i denne salen. Det synes jeg ikke holder. Da bør man nok heller se på egen politikk og manglende satsing, som vi da kan karakterisere det som.

Denne regjeringen er i gang med en rekke reformer. Vi gjør endringer på det som den forrige regjeringen hadde av politikk. Vi kan nevne drosje, som har vært nevnt av flere, vi kan nevne jernbanereform, som også har vært nevnt av flere. Høyre har selvtillit nok til å si at hvis man endrer på noe de har gjort, er det reversering. Men hvis noe ikke virker og man forsøker å reparere det og få det til å funke, mener jeg at det er reform – framover, utvikling. Det er det vi holder på med.

Så en kort kommentar til dette med jernbane, som også ble tatt opp i salen, knyttet til forbindelser med utlandet. Det er riktig at våre svenske venner er opptatt av det. Jeg har hatt flere møter med min svenske kollega om hva vi skal gjøre med forbindelsene til både Stockholm og Göteborg. Dette er arbeid som ligger foran oss.

Som alle vet, skal vi gjennom en ny nasjonal transportplan. Det er mange prosjekter vi skal prioritere mellom, men vi skal selvfølgelig også planlegge for framtiden. Det vil vi også ta opp i Nasjonal transportplan.

Presidenten []: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Debatten her har vist at partia på høgresida sprikar i alle moglege retningar, men éin ting er dei einige om, og det er at ein skal kutte i økonomien til fylka. For eksempelvis Akershus’ del vil det kuttet som både Høgre og Framstegspartiet føreslår, utgjere kanskje ca. 150 mill. kr. Det kjem på toppen av det som representanten Eskeland her var oppe og sa, nemleg at ein ikkje skal kompensere for delingskostnader knytte til Akershus. Det er altså eit vedtak som Stortinget har fatta etter at lokale folkevalde og lokalbefolkninga ønskte å få sine eigne fylke tilbake igjen. Det er gjennomført val i dei nye fylka, og etableringa av dei nye fylka skjer om nokre få veker. Kostnadene er komne på, men ein skal altså ikkje dekkje rekninga – i staden skal ein altså påføre kostnader til innbyggjarane i fylket. Det er grovt urimeleg og viser berre korleis ein behandlar innbyggjarane i desse fylka.

Mudassar Kapur (H) []: Det er ikke meningen å forlenge debatten i en annen komité. Likevel, særlig når nåværende leder av denne komiteen og tidligere kommunal- og distriktsminister snakker i store ord om kutt i fylkeskommunene, og når statsråden snakker om at det å reversere egentlig handler om å reparere, synes jeg ikke det kan gå uimotsagt.

Jeg hører flere fra Senterpartiet angripe Høyre for dette engangstrekket til fylkeskommunene. Ja, det gjør vi for å hjelpe barnefamilier og dem som har økonomiske utfordringer. Når folk må snu på hver krone i familieøkonomien, bør det offentlige også gjøre det. I motsetning til hva Senterpartiet og Arbeiderpartiet prøvde å si på inn- og utpust da de satt i opposisjon, har det gått godt med kommuneøkonomien og fylkeskommuneøkonomien. Fylkeskommunene har flere milliarder på bok og i disposisjonsfond.

Når vi først snakker om dette størrelsesbeløpet 1 mrd. kr: Hva er det egentlig Senterpartiet og Arbeiderpartiet gjør? Jo, de går kirurgisk rett inn til skattebetalerne og henter ut nesten 1 mrd. kr fra skattebetalernes penger for å lage flere fylker, mer byråkrati, flere fylkeshus, i stedet for å lytte til fagrapporter som er tydelige på at det vil medføre dårligere tjenester, stans i kompetansetilstrømming, svakere kompetansemiljøer og å sette viktig utvikling på vent.

Jeg har hørt veldig mye politisk spinn fra denne regjeringen, men å kalle den typen pengebruk for reparering? Jeg tror ikke de som får dårligere tjenester og svekkede fagmiljøer og opplever at utviklingen settes på vent, deler den beskrivelsen.

Så vil jeg si at det også er ganske spesielt at den regjeringen som på inn- og utpust snakker om behovet for prioritering, innstramming av budsjetter og forsiktig pengebruk, er den regjeringen som nå bruker 1 mrd. kr på å lage nye fylker og fylkeskommuner og angriper opposisjonen for ikke å bruke penger på det, når opposisjonen heller bruker de midlene på bedre tjenester og bedre økonomi for barnefamiliene.

Her må jeg si at jeg ikke vet om jeg nå beveger meg utenfor de parlamentariske uttrykkene som er lov eller ikke, men at Senterpartiet står og forteller den typen røverhistorier om sin egen reversering, kunne ikke gå uimotsagt videre.

Presidenten []: Eg vil anbefala representanten å bruka andre uttrykk for å uttrykkja meiningane sine.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg skal sjølvsagt ikkje bruke uttrykket «røvarhistorie» om det som vart sagt, men når det er sagt: Det er umogleg å kome vekk ifrå at det er to parti som sit og styrer regjeringa, og det er Senterpartiet og Arbeidarpartiet. Det er umogleg å kome vekk ifrå det faktumet at det er veldig lite vegbygging og lite futt og fart innafor samferdsel. Det kan ein ikkje vri seg unna.

Tidlegare statsråd, no leiaren i komiteen, uttala at Framstegspartiet kutta 1 mrd. kr til fylkeskommunane. Ja, det er riktig, men vi tilfører 500 mill. kr i øyremerkte midlar til vedlikehald til fylkeskommunane. Det er 200 mill. kr til skuleveg. Så vidt eg veit, er skulevegane langs fylkesvegar, ikkje langs riksvegar. Det er 200 mill. kr til rassikring. Det er pengar til mange andre ting. Eg kan ikkje gå inn på det, men eg anbefaler representantane å lese vårt budsjett. På min kalkulator er det både pluss og minus. Om ein tek minus ein gong og pluss ein annan plass, vert det faktisk ganske likt, og det er ikkje råd å kome vekk ifrå.

Det er heller ikkje råd å kome vekk ifrå at det er ein grunn til at fylkeskommunane slit rundt omkring, og det er regjeringa sin politikk på drivstoffprisar og straum. Spesielt gjeld dette mitt eige fylke, som er eit stort samferdselsfylke med 20 ferjestrekningar og masse buss. For få år sidan var utdanning det desidert største området med over 1,8 mrd. kr. Samferdsel var på 1,45 mrd. kr. Eg sat 20 år i fylkestinget, så eg veit kva eg pratar om når det gjeld tal. I dag er det 2,5 mrd. kr på samferdsel og 1,8 mrd. kr på skule. Kvifor? Jo, det er fordi kostnadsnivået når det gjeld drift av ferjer, buss og samferdsel, er gått rett til himmels. Det er eit faktum om kostnadene. Det er i alle fall ikkje Framstegspartiet som har sørgt for drivstoffprisar som no er langt over 20 kr literen. Det er i alle fall ikkje Framstegspartiet som sørgjer for dei straumprisane vi også skal betale på elferjene våre.

Ta ansvar for eigen politikk! Vi har lagt fram eit budsjett som viser prioriteringane våre innan samferdsel. Ein må slutte å snakke feil om vårt budsjett. Ja, det er kutta 1 mrd. kr i byråkrati, men vi har lagt inn 900 mill. kr eller meir enn det på øyremerkte midlar til samferdsel innafor fylkeskommunane. Då er det viktig å sjå begge delar. Vi satsar på samferdsel. Vi satsar på å byggje landet. Det burde eigentleg regjeringa gjere i langt større grad.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg finner ikke at det henger på greip at representanten Eskeland utfordrer SV på klima og miljø, og at vi har gjort en dårlig jobb i forhandlingene på området, samtidig som hun snakker så varmt for Hordfast. Hordfast-prosjektet er et gigantisk pengesluk, og det er en klimabombe. Prosjektet innebærer 55 km med firefelts motorvei med 110 km/t og to fjordkryssinger. Trafikken på strekningen er svært lav sammenlignet med andre motorveiprosjekter. Det er per i dag en årsdøgntrafikk der på 3 400 biler.

Det er mange problemer med dette prosjektet. For det første vil det skape mer biltrafikk og undergrave nullvekstmålet for Bergen og Stavanger, og det vil skape flere miljøutfordringer. Den økte trafikken vil utfordre kapasiteten på tilgrensende veier og kan utløse ytterligere naturødeleggende veiutbygginger i milliardklassen både sør for Hordfast og rundt Bergen. Ny firefelts motorvei med 110 km/t vil skape store inngrep i naturen med konsekvenser for både artsmangfold og klima. Myrområder med høyt karboninnhold vil bli bygd ned, og produksjonen av stål, betong og asfalt samt drift av anleggsmaskiner vil resultere i store klimagassutslipp. De enorme utbyggingskostnadene vil gi mindre penger til vedlikehold, rassikring og utbedring av eksisterende veier i området.

Videre planlegging av Hordfast-prosjektet bør stanses umiddelbart. Jeg mener at man isteden burde satt av penger til eventuelle utbedringer eller avbøtende tiltak langs dagens vei. Hvis man virkelig var opptatt av miljø, slik representanten Eskeland prøver å framstille seg som, hadde man vært imot dette prosjektet.

Presidenten []: Representanten Geir Inge Lien har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Geir Inge Lien (Sp) []: Eg må berre kommentere det som har vorte sagt her frå både Framstegspartiet og Høgre.

Det kan iallfall verke som det er totalt kaos i den borgarlege leiren og ein del ueinigheiter. Det er klart at det vi ser på budsjetta, er iallfall at det vil vere stakkarsleg å vere fylkeskommune i framtida om Høgre og Framstegspartiet kjem til makta – der vert det kutt på kutt.

Når det gjeld dette med drivstoffprisar, har vi faktisk minska prisane på både bensin og diesel. Det som gjer at desse no er høge, går faktisk på den internasjonale oljeprisen.

Éin milliard i byråkratikutt, seier Sve. Fylkeskommunedirektøren seier det ikkje går utan at det går til skogen, for det er for store summar å ta for fylkeskommunane når det er kutta så inn til beinet frå før.

Eg trur nok dei kutta som både Høgre og Framstegspartiet legg opp til her, vil svi hardt og gå utover vedlikehaldet på veg, tunnelar, bru og ferjedrifta i fylke rundt om i landet.

Presidenten []: Representanten Frank Edvard Sve har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg høyrde faktisk ein gong eit parti seie at dei aldri skulle vere i regjering viss drivstoffprisane var over 20 kr literen. Eg skal ikkje nemne kven det var.

Til den milliarden ein snakkar om å kutte i fylkeskommunen: Kor mange gongar må eg seie at det er kutta i byråkrati, men at vi faktisk legg inn øyremerkte midlar til vedlikehald på fylkesveg? Det veit vi er gjort – i dei kommunane og fylka Framstegspartiet er med og styrer, rasjonaliserer vi i administrasjonen, og så brukar vi pengane på vidaregåande skule, samferdsel og dei områda ein skal drive. Slik er det også i fylka. Verre enn det er det ikkje.

Som sagt: Drivstoffprisane har regjeringa også eit ansvar for, og det var nokon som ikkje skulle sitje der når prisen var over 20 kr literen.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg synes det er litt fantastisk å følge med på dette. Til det med drivstoffpriser: Er det ikke sånn at Fremskrittspartiet hadde en minister som jobbet med disse tingene i seks år, kanskje sju? Hva gjorde man da? Satte man ned avgiften? Nei. Nå har denne regjeringen gjort det. De har satt ned både bensin- og dieselprisene. Samtidig har man satt ned avgiften på forsikringer, slik at man faktisk tjener på å kjøre litt bil.

Det som egentlig er grunnen til at jeg tok ordet, er det som har med ferje å gjøre – gratis ferjer. Gratis hurtigbåter skulle jeg ønske at vi også hadde fått til, men da hadde det vel blitt krig her i salen – unnskyld. Likevel: Vi må ha muligheter til å få til utvikling andre plasser også. For å få til utvikling må man bruke penger slik at det gir utvikling.

For oss som har fått gratis ferje, har det ført til at vi får flere folk på besøk til øya vår. Det er det vi ønsker: Vi ønsker flere folk. Når vi ser at det blir et problem, tenker vi at vi må få en større ferje og flere avganger. Det er det som løser det, ikke å sette det ned igjen, for da får vi ikke utvikling. Vi skal ha mer folk, og vi skal ha mer fart.

Jeg reiste med trikk her i Oslo. Det var en fra Høyre som lærte meg noe fantastisk – han står bakerst her og var oppe og snakket i stad. Han sa til meg at for 800 kr kan man faktisk reise en hel måned, og da kan man ha med seg to barn. Man har veldig gode ordninger. I min kommune må jeg kjøre bil uansett hvor jeg skal. Det koster ca. 800 kr for to dagers kjøring når jeg bruker den bilen. Tenk på det. For det kan man reise en hel måned her. Det er helt fantastisk, og sånn utvikling vil vi også ha.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel