Stortinget - Møte tirsdag den 6. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 06.05.2025
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 232 L (2024–2025), jf. Prop. 43 L (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 3 [12:20:15]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven (tidlig saksavslutning mv.) (Innst. 232 L (2024–2025), jf. Prop. 43 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Michael Tetzschner (H) [] (ordfører for saken): Jeg tror jeg kan snakke på vegne av en samlet komité når jeg sier at denne lovproposisjonen alt i alt er et skritt i riktig retning. Den tidligere sjefen for Den europeiske sentralbanken har levert en rapport til EU-kommisjonen, den såkalte Draghi-rapporten, som har belyst behovet for at Europa forbedrer sin konkurranseevne gjennom å bygge ned unødvendig byråkrati og tidstap som følge av overregulering og langdryg saksbehandling.

Norge er ikke noe unntak fra dette. Vi må ha et regelverk som sikrer at de norske energiressursene forvaltes på en samfunnsmessig rasjonell måte med et generasjonsperspektiv. Ressursene skal rammes inn regulatorisk, men det hindrer jo ikke at vi må passe på at byråkratiet arbeider effektivt og uten unødige stengsler. De store ambisjonene for utbygging av fornybar produksjon vil også nødvendiggjøre utbygging av nett. En økt andel av uregulerbare fornybare energikilder nødvendiggjør et økt behov for fleksibilitet for å dekke kraftbehovet i topplasttimene og holde systemet i balanse.

Tid er penger. Forslagene sikter mot å gjøre konsesjonsprosessen mer effektiv og bedre tilpasset for å møte samfunnsbehov i tiden som kommer. Noen av endringene departementet foreslår, er lovfesting av forvaltningspraksis og vil ikke i seg selv sikre noen raskere konsesjonsbehandling, men gjøre prosessen mer forutsigbar og åpen. Lovendringene vil gjelde generelt for alle energianlegg etter energiloven, som produksjons-, fjernvarme- og nettanlegg. En samlet komité deler departementets syn på at energilovens regler så langt det er hensiktsmessig, bør være de samme for anlegg for produksjon av energi og overføring og distribusjon av energi.

Energikommisjonen har påpekt at forbruksveksten vil bli betydelig større enn planene for økt fornybar kraftproduksjon. Det blir derfor viktig å effektivisere og forenkle saksbehandlingen og stille tydeligere krav om framdrift i prosjekter som har konsesjon. De foreslåtte tiltakene vil kunne bidra til raskere utbygging av fornybar kraftproduksjon og raskere økning av nettkapasiteten for å få kraften fram.

For tre av partienes vedkommende har man tidligere vært inne på at det er en asymmetri at man fra statens side stadig stiller krav til aktørene om å bli ferdige med sin del av jobben uten at man har tilsvarende frister for sin egen saksbehandling. Vi ønsker og foreslår at regjeringen innfører en frist for saksbehandling av konsesjonssøknader, fra søknaden er bekreftet komplett til den sendes på høring og fra høringen er gjennomført til NVE treffer et vedtak. For øvrig er innstillingen slik at det er en samlet komité som står bak endringene.

Presidenten []: Michael Tetzschner har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) []: Vi skal bygge Norge for en ny tid, og her er tilgangen på kraft og nett essensiell. Gjennom endringene som foreslås i dag, er vi med på å forenkle prosessene og gi bedre ressursutnyttelse hos energimyndighetene. Det er en oppfølging av arbeidet for å styrke behandlingskapasiteten. Regjeringen har allerede styrket bevilgningene til NVE for å gi bedre tempo i utviklingen av kritisk infrastruktur, og vi styrker kompetansetilgangen til kommunene ved å etablere et kompetansesenter for fornybar energi.

Arbeidet med å ta ned barrierer for å få raskere og mer effektiv behandling må fortsette. Kraft og nettbehovet er for stort til å la være. Derfor er det viktig at vi gjør det enklere å etablere solkraft og småkraft. Det er viktig at vi følger teknologiutviklingen og kan gi lengre konsesjonsvarighet, og det er viktig at NVE kan avvise prosjekter som ikke er realistiske, eller som ikke er tilstrekkelig begrunnet. Alt dette frigir kapasitet og styrker saksbehandlingen.

Når det gjelder tidlig saksavslutning, er det viktig at terskelen er høy, sånn at vi sikrer at vi får en åpen og god behandling. Kommunens rolle er viktig her. Det må legges betydelig vekt på vurderingene som kommunen gjør i utbygging av mer fornybar energi.

Jeg er glad for at komiteen i stor grad samler seg om forslaget, og at man er samstemt i at det kan bidra til en raskere utbygging av fornybar kraft og økning av nettkapasiteten. Det er en oppfølging av energikommisjonens arbeid, og vi må fortsette arbeidet, sånn at vi bevarer konkurransekraften i norsk næringsliv, og sånn at vi sikrer folk rimelige og forutsigbare strømpriser i framtiden.

Terje Halleland (FrP) []: Energipolitikken er viktigere enn noen gang. Vi er helt avhengige av effektiv og sikker energiforsyning. Vi trenger det til trygghet og velferd, til arbeidsplasser og verdiskaping. Selv om vi i dag opplever prognoser som varierer voldsomt, vet vi at vi vil få et større strømforbruk og da også en økning i kraftproduksjonen. Kraftproduksjonen har dessverre stoppet helt opp.

På det grunnlaget er det viktigere enn noen gang at vi effektiviserer og forenkler saksbehandlingen vår. Vi trenger mer kraft og mer nett, og da er det viktig å rydde opp i de flaskehalsene som er der. Derfor støtter Fremskrittspartiet intensjonen i saken. Når det er sagt, hadde vi jo håpet at når regjeringen kommer med forslag om å sette frister for søkere som skal bygge ut kraft eller nett, skulle det også innføres frister for egen saksbehandling. Det hadde vært med på å skape større forutsigbarhet. Fremskrittspartiet har nå en egen sak der vi utfordrer om kraftnettet – et håp om at vi skal klare å bli enige i denne sal og gjøre tiltak for å redusere saksbehandlingstiden. Vi ønsker også i den forbindelse å ha en maksimal saksbehandlingstid i enkelte saker.

Skal det være mulig, er vi nødt til å se på rutiner og prosesser. Vi må gå vekk fra at lang saksbehandlingstid skal bety god saksbehandling. Vi må tilrettelegge, og vi må muliggjøre raskere saksbehandling. Selvfølgelig skal vi ivareta demokratiet og mulighetene for innspill til prosessene, men vi må kunne jobbe raskere og enklere enn i dag. Alle konsesjoner vil ha konsekvenser, både negative og positive, men de blir ikke mer positive eller mer negative om vi bruker lengre tid på behandlingen.

Når det gjelder tidlig avslag, vil jeg til slutt ta med at her er komiteen veldig enig og veldig tydelig. Det må praktiseres restriktivt, og det må være sånn at det ikke er konflikt eller mangel på kunnskap som skal gi grunnlag for et tidlig avslag. Her er det veldig viktig med god dialog med de forskjellige aktørene. Er det sånn at det er kommunene som ønsker en utredning, må det være usedvanlig tungtveiende argumenter for å innføre en tidlig avslutning.

Lars Haltbrekken (SV) []: Vi får vel varme opp stemmen til den store debatten som kommer etterpå. Mange av forslagene som regjeringen kommer med om endringer i energiloven, er viktige, og jeg vil særlig trekke fram det som går på tidlig avslag på utbyggingssøknader. Det er noe Stortinget ba om gjennom vindkraftmeldingen for noen år siden, og som vi også har etterlyst, og jeg er glad for at det forslaget nå kommer til å bli vedtatt. Det er viktig for å gi folk ro i omstridte utbyggingssaker som man på et tidlig tidspunkt vet at ikke kommer til å bli realisert, fordi de er i alvorlig konflikt med naturvernhensyn, reindriftsområder eller andre viktige samfunnsinteresser.

Et av vindkraftprosjektene som NVE har gitt tydelig beskjed om at de ikke ønsker å behandle videre, er Davvi i Finnmark. Det var jo tenkt å være en del av regjeringens kraft- og industriløft for Finnmark, men NVE sa at dette prosjektet har så store konflikter i seg, ikke minst i forbindelse med reindriftsnæringen, at de valgte å ikke gå videre med det.

Så kommer det et forslag litt senere i dag, som foreløpig har et flertall bak seg, som dessverre åpner for at NVE igjen skal se på søknaden fra selskapet om å bygge ut Davvi. Det vil føre til mer uro og økte konflikter, og jeg håper at flere av dem som står bak det forslaget i neste sak, velger å gå ut av forslaget. Det vil også være i tråd med det vi diskuterer i denne saken.

For øvrig kommer SV til å støtte Rødts løse forslag i denne saken.

Presidenten []: Vil representanten ta opp forslag fra SV?

Lars Haltbrekken (SV) []: Ja, jeg tror det.

Presidenten []: Jeg håper han er sikker på det. Da har representanten Lars Haltbrekken tatt opp forslagene SV står bak.

Sofie Marhaug (R) []: I proposisjonen foreslår regjeringen en rekke endringer i energiloven. Som det ble sagt av saksordføreren, støtter også Rødt mange av de forslagene, men ikke alle. Det er derfor vi ikke står i innstillingen.

Regjeringen foreslår som nevnt å gi mulighet til å avslutte saker tidlig. Det er bra av mange grunner og en fornuftig endring som Rødt støtter.

Regjeringen har foreslått å innføre en frist for å søke om konsesjon etter at utredningsprogram er fastsatt. Det er bra. Det bør ikke ta for lang tid mellom utredning og konsesjonssøknad. Etter høringen gikk regjeringen inn for å sette fristen til tre år, for å ha tid til utredning av naturkonsekvenser. Dessverre foreslår flertallet i komiteen i Stortinget nå å sette fristen til bare to år, som var det miljøorganisasjonene advarte mot. Rødt vil fortsatt ha tre år og har levert et løst forslag om det. Vi skulle gjerne levert det i behandlingen også, men vi fikk ikke tid til det, siden det ble gjort endringer i siste sving.

Det foreslås også i proposisjonen å kunne droppe høring av saker som åpenbart vil avvises. Det er gledelig. Myndighetene burde ikke bruke tid på saker som uansett skal avvises.

Videre foreslås det å gi nettselskapene en henteplikt for mindre produksjonsanlegg for strøm. I den grad dette bidrar til strømproduksjon på grå arealer, er det positivt. Det er viktig å understreke at det likevel er produsenten som skal ta regningen.

Det er foreslått en modernisering av reglene for kunngjøring av søknader. Rødt mener likevel at kunngjøringen av søknader om energianlegg bør være fysisk tilgjengelig hos kommunene og NVE. Det er bra at de som søker, skal betale for kunngjøringen.

Uten å argumentere mye for det, foreslår regjeringen å forlenge varigheten av konsesjoner til 50 år. Dette framstår som veldig lenge, og skaper mer usikkerhet i kommunene og gjør det vanskeligere å innarbeide miljøhensyn. Rødt er mot denne endringen.

Regjeringen foreslår videre tidsfrister for byggestart og idriftsettelse og energianlegg. Rødt mener likevel at fristene på fem og ti år er for lenge for produksjonsanlegg. Det er forståelse for at dette trengs til nettutbygging, og særlig til jernbane, men ikke for produksjon. Rødt foreslår derfor å kutte fristene til tre og seks år for produksjonsanlegg, men beholde de lange fristene for nettanlegg, herunder nett til jernbane. Vi foreslår også en frist på maksimalt fire års forlengelse av denne fristen etter søknad.

Regjeringen foreslo opprinnelig å ha krav om detaljplan for energianlegg. Etter høringen har regjeringen gått tilbake på dette og lar det være opp til konsesjonsmyndighet om det skal utarbeides detaljplan. Rødt foreslår å opprettholde krav om detaljplan for alle produksjonsanlegg, men gi ansvar til myndighetene å avgjøre det for nettanlegg.

Rødt støtter å gjøre det lettere å omgjøre konsesjoner, av hensyn til andre interesser. Det er også positivt at selskaper pålegges etterundersøkelser.

Jeg tar opp Rødts løse forslag.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: I hovedsak er Venstre enig i disse forslagene til endringer i energiloven. Dette gjelder jo alle energianlegg, også produksjons-, fjernvarme- og nettanlegg, og spesielt dette med å avslutte behandlingen på meldingsstadiet når dette er saker med store negative konsekvenser for natur, og at dette kan gjøres raskt, og at dette også vil være med på å gi en bedre og mer effektiv saksbehandling. Det er særlig den delen hvor det må være mulig raskt å si nei til saker der tiltaket helt eller delvis er planlagt plassert i et område hvor det er særlig fare for naturskade, og der tiltaket vil medføre vesentlige ulemper for miljø eller annen arealbruk og ikke kan stå opp mot den nytteverdien som et prosjekt har.

Det eneste vi har tatt opp og ønsker å endre på, er at man her foreslår å øke den øvre konsesjonsgrensen fra 30 til 50 år, uten egentlig noen sterk begrunnelse i saken. Jeg skal ikke si at dette er noe vi har gått veldig inn i, og man sier jo her at det kan være individuelle vurderinger, men 20 års økning, fra 30 til 50 år, er lenge. Det er lenge å skulle vente fra 30 til 50 år dersom det er ting som tilsier at en trenger å gjøre endringer. Så vi mener at den øvre grensen fortsatt bør være 30 år. Det er fortsatt lenge, og da å øke den med 20 år til er veldig mye – og egentlig uten noen sterk begrunnelse i saken, slik den er lagt fram.

Og hvis det er noen igjen, så tar jeg opp de forslagene som Venstre er en del av. Så vil jeg også gjerne si at når det ikke får flertall, stemmer vi selvfølgelig subsidiært for saken.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Vi har mange saker i komiteen som skal behandles og debatteres her i dag, så jeg skal være ganske rask, men jeg vil bare fortelle at også Senterpartiet støtter de endringene i energiloven som behandles i denne saken. Sammen med Arbeiderpartiet har vi gjort endringer for nettopp raskere saksbehandling for å få mer nett og mer kraft, men det er ingen tvil om at det fremdeles er en vei å gå med tanke på enda mer effektive saksbehandlinger og prosesser.

Jeg har likevel lyst til å påpeke det som står i saken om tidlig saksavslutning. Det er ingen tvil om at dette kan spare unødvendige kostnader og belastning for de ulike aktørene, men det kan samtidig være et inngripende tiltak. Så Senterpartiet er opptatt av, som det også blir presisert fra komiteen, at det er viktig at terskelen for tidlig saksavslutning er høy. Vi vet at kraftutbygginger veldig ofte har med seg stort engasjement, og da er det utrolig viktig at vi også framover har stor tillit til de ulike konsesjonsprosessene som myndighetene kjører.

Statsråd Terje Aasland []: Ved starten av flere debatter på energifeltet vil det være hyggelig å kunne gratulere representanten Sanner med 60-årsdagen i dag. Det er en stor dag – jeg hadde den for litt siden, og det er en stor opplevelse. Det er verdt å tenke på at han kanskje skal feire senere i dag, når vi går gjennom disse sakene!

Jeg er veldig glad for at komiteen bredt gir sin tilslutning til de lovforslagene som er fremmet. Med det vi nå fremmer, er det både store og små endringer i energiloven for å forbedre og effektivisere konsesjonsbehandlingen av vindkraft, solkraft og nettanlegg.

Lovforslaget legger opp til å gjøre konsesjonsprosessene bedre tilpasset samfunnets behov i tiden framover. Gjennom å forenkle konsesjonsbehandlingen frigjør vi kapasitet hos NVE, slik at ressursene kan prioriteres på en best mulig måte. Konsesjonsprosessene skal være åpne, forståelige og forutsigbare. Det er helt sentralt for at en skal kunne ha tillit til prosessene. For regjeringen er det viktig å sørge for god ressursutnyttelse, redusere negative virkninger og fremme lokale forankringer.

Lovforslaget medfører bl.a. at NVE skal få hjemmel til å avslutte prosjekter som ikke er realistiske, i en tidlig fase. NVE får også muligheten til å gi konsesjon med lengre varighet enn i dag, mer tilpasset det som er de teknologiske forutsetningene for konsesjonen, eller den tekniske innretningen som er der.

Vi foreslår også å innføre en såkalt henteplikt for ny produksjon, som kan knyttes til områdekonsesjonærens nett. Dette vil medføre at bl.a. flere småkraftverk og solkraftverk slipper å søke NVE om konsesjon for nettanlegg. Dette gir mindre byråkrati og enklere prosesser for utbygger.

Ansvaret for effektivitet i utviklingen av gode prosjekter ligger både på myndighetene og på utbyggerne. Tydeligere og forutsigbare vilkår er viktig, både for å sikre kontroll med anlegg og for at utbyggere skal vite hva som kreves. Vi foreslår derfor bl.a. lovfesting av detaljplanfasen og tydelige regler for byggestart og idriftsettelse av anlegg.

Jeg er som sagt glad for at et flertall i komiteen i hovedsak slutter seg til det som er regjeringens lovforslag. Jeg mener dette gir et godt utgangspunkt for å sikre et forutsigbart rammeverk for utbyggere, myndigheter og lokalsamfunn.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil først begynne med å si at Venstre også slutter seg til det løse forslaget fra Rødt, der vi er med i merknaden i saken. Så har jeg et spørsmål. Statsråden starter med å gratulere med en 60-årsdag, og det gjør vi alle, men i saken er det jo et forslag om å øke konsesjonslengden fra 30 til 50 år. Det er lenge. Hvis man husker sin egen 30-årsdag og sin egen 50-årsdag, er det er mye som skjer mellom der, for å si det sånn. Mitt spørsmål er: Hva er statsrådens begrunnelse for å øke dette fra 30 til 50 år? Er det virkelig behov for det? Er ikke 30 år ganske lenge?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg synes det er litt søkt å legge fram argumenter mot å utvide det til 50 år ved å kikke på representanten Sanner, som har 60-årsjubileum i dag. 60-åringer er høyst oppegående, raske og friske mennesker.

Teknologien utvikler seg, og det er årsaken og begrunnelsen for det. Det er heller ikke sånn at alle automatisk får 50 års konsesjon, men det er ut fra den teknologien som foreligger. Eksempelvis kan vi anta at solkraftanlegg i dag har en teknisk levetid på 40 år. Det er for å unngå at man med en installasjon som fullt ut er brukende, fullt ut er i drift, må søke om forlengelse av konsesjonsperioden. En behøver altså ikke å belaste NVE med ekstra arbeid i tilknytning til det der teknologien legger til rette for det. Det er utgangspunktet for forslaget.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutt.

Michael Tetzschner (H) []: Det var et par innlegg som jeg ikke syntes kunne stå helt uimotsagt. Det første var representanten Haltbrekkens utlegning av hva denne avsluttede saksbehandlingen kunne innebære, og på hvilke premisser. Der er komiteen veldig klar: Det skal være på transparente vilkår. Det Haltbrekken fremhevet, nemlig at det skulle være et høyt konfliktnivå, er i seg selv ikke noe argument for at byråkratiet, for å bruke det uttrykket, bare kan legge denne bunken til side. Det er altså ikke konfliktnivået i seg selv, men hvis det bryter med overordnede omforente verdier og hensyn.

Flertallet i komiteen har også presisert at denne anledningen til rett og slett ikke å ta søknader under behandling er et ganske inngripende virkemiddel overfor dem som ønsker å gjennomføre noe, så derfor skal det ikke brukes slepphendt. Det skal brukes med måtehold.

Det andre innlegget var i og for seg statsråden inne på, og besvarte, om hvorfor man skulle gå fra 30 til 50 års konsesjonslengde. Det har nettopp sammenheng med at det med den teknologiske utviklingen vil samsvare bedre med verkenes økonomiske og driftsmessige levetid. Det man i større grad vil oppleve hvis man blir stående med en konsesjonstid på 30 år, er at fullt oppegående anlegg, hvis man kan bruke det uttrykket om faste anlegg, som er i full drift, er omforent av alle har mange år igjen, og så etter 30 år skal man altså gjennom en papirmølle, for så å bekrefte konsesjonen. Hva er det de da får? Jo, da får de ytterligere 30 år. Da er vi oppe i en anselig alder, uten at jeg dermed har karakterisert noen representanter her.

Representanten Marhaug var inne på dette med hvorfor vi er mer utålmodige når det gjelder disse fristene på to eller tre år. Det er jo sånn i den menneskelige natur at hvis man setter en frist, har man en tendens til å skyve virksomheten ut mot fristen. Vi har ikke gjort noe mer radikalt enn å holde oss til høringsforslaget fra regjeringen, og dessuten vil det også være anledning til på saklig grunnlag å gi en utvidet frist fra de to årene. Derfor har komiteen blitt stående ved det.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Forrige kapittel
Neste kapittel