Bård Ludvig Thorheim (H) [12:48:34] (ordfører for saken): Jeg påtok meg arbeidet som saksordfører i denne saken i håp om at Stortinget kunne samle seg bredt om gode løsninger for Nord-Norge og for den videre utviklingen av olje- og gassvirksomheten i Barentshavet. Vi må bare akseptere at det er svært divergerende syn. Brede forlik er dessverre ikke mulig. Jeg vil likevel takke for både engasjement og innsats fra samtlige partier.

Forslagene i denne saken kan inndeles i to kategorier: Det er forslag om å trekke tillatelse eller på andre måter stanse arbeidet som fikk grønt lys fra Støre-regjeringen den 8. august 2023, altså for nærmere to år siden. Den andre kategorien er forslag om alternative kraftkilder, etter at Equinor allerede har fått tilgang på kraft.

Denne saken handler ikke om elektrifisering av Melkøya med landstrøm. Den beslutningen ble tatt av Støre-regjeringen, og den må Arbeiderpartiet og Senterpartiet stå til ansvar for. Også Høyre har hatt kritiske innvendinger til at kraftplanen ikke virket helt realistisk, og at alternativer kunne ha vært vurdert grundigere, men når avgjørelsen er tatt, er spørsmålet i denne saken – og nå i dag – om Stortinget nesten to år senere skal trekke tilbake lovlig gitte tillatelser. Det er et prinsipielt viktig spørsmål fordi vår troverdighet som et pålitelig land å investere i, står på spill, ikke bare i olje- og gassektoren, men generelt, og det kommer på toppen av en rekke skattesjokk og en uforutsigbar skattepolitikk.

I mellomtiden er det investert flere milliarder kroner. Arbeidet er ikke bare påbegynt, det er omtrent 35 pst. ferdigstilt, og 57 små og mellomstore bedrifter bare i Nord-Norge har avtale om å levere arbeid og tjenester og har hyret inn folk.

Høyres forslag i denne saken, som jeg tar opp, vil sikre en langt mer realistisk kraftplan for Nord-Norge. Det skal rapporteres for framdriften. Dersom planen ikke innfris, skal det lages en plan B senest innen 2028. Vi ønsker at alle omsøkte kraftprosjekter realitetsbehandles på lik linje. Det kan bety at vindkraftprosjektet Davvi, som har solid støtte i lokaldemokratiet i vertskommunen, potensielt kan realiseres innen 2030. Det vil gi en langt sterkere kraftsituasjon i hele Nord-Norge.

Jeg håper for de små og mellomstore bedriftene våre, for olje- og gassnæringen, for investeringsvilje, stabilitet, forutsigbarhet og en sterk kraftsituasjon at Stortinget gjør det rette i denne saken.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [12:51:44]: Kraft- og industriløftet for Finnmark er et av de viktigste vedtakene gjort for å skape framtid og vekst i Finnmark. Det er et vedtak som gir trygghet, utvikling og levetidsforlengelse for en av de viktigste industriarbeidsplassene og hjørnesteinsbedriftene i Nord-Norge, nemlig olje- og gassvirksomheten i Finnmark. Prosjektet i seg selv gir grobunn for 1 700 arbeidsplasser i utbyggingsfasen. Det utløser aktivitet og investeringer for over 16 mrd. kr og skaper arbeid for nordnorske bedrifter.

Snøhvit Future har fått en lovlig gitt tillatelse som man har forholdt seg til og investert etter. Allerede er det investert for 5 mrd. kr, og man har forpliktet seg til kostnader for 13 mrd. kr. Det vil være uansvarlig å gå tilbake på et sånt vedtak. Det vil skape presedens og usikkerhet omkring forvaltningsvedtak i Norge. Vi må ha forutsigbarhet og langsiktighet i våre beslutninger.

Det er viktig å merke seg at 75 pst. av reservasjonene i kraftnettet ikke går til Melkøya, men til andre bedrifter som også trenger kraft. I sum vil vi trenge mer kraft og nett til alle nye mindre og større tiltak når vi skal omstille oss og videreutvikle samfunnet. Gjennom industri- og kraftløftet tar vi hensyn til den øvrige kraftsituasjonen nettopp ved å sikre at det bygges ut mer kraft enn kraftbehovet til Melkøya. Det er ny politikk som tar innover seg at vi gjennom forvaltning av sokkelen også skal sikre utviklingen på land.

Det ligger inne mange søknader om produksjon. Her kan vises til vannkraftverk i Alta samt flere nye vindkraftprosjekter, også områder som er trukket fram i arbeidet med nasjonal ramme. I Berlevåg er det gitt konsesjon som venter på nettilknytning. Tempo i behandlingen og gode prosesser vil gi mer kraft i regionen.

I godkjenningen av Snøhvit Future ble det lagt til grunn at dersom hensynet til kraftsituasjonen tilsier det, vil departementet før 1. januar 2030 gå i dialog med rettighetshaverne for å finne avtalebaserte løsninger for å sikre periodevis drift ved det eksisterende energianlegget ved Hammerfest LNG, fram til utløpet av konsesjonen på anlegget i 2033. Det gir en ekstra trygghet. Det er også verdt å merke seg at Statnett allerede 31. oktober 2023 friga 215 MW, med bakgrunn i forventning om kraftproduksjonen gitt i vedtaket om Snøhvit Future.

Tidligere i dag behandlet vi totalberedskapsmeldingen. En essensiell del av vår totalberedskap er tilgangen på kraft og nett. Gjennom vedtaket som er gjort i kraft- og industriløftet, sikrer vi framføring av et likeverdig nett helt til Øst-Finnmark. Det er en beslutning vi har ventet lenge på. Som følge av vedtaket sikres Finnmark prioritet i saksbehandlingen hos energimyndighetene, både i transmisjonsnettet og i regionalnettet. Det gjør at vi kan utvikle regionen videre. Det er viktig for innbyggere og næringsliv som vil høre til i Finnmark.

Vi må kunne stole på vedtak gjort av den norske stat, og vi må ha tro på at vi skaper løsninger for framtiden som sikrer tilgangen på ren og rimelig energi i hele landet.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [12:54:50]: Premissen for elektrifisering av Melkøya er ikkje følgt opp. Premissen for elektrifiseringa var at den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark innan 2030 skulle auka tilsvarande den planlagde forbruksauken til Hammerfest LNG. Det ser no ikkje ut til å vera realistisk. Per no er ikkje noko av den tiltenkte erstatningskrafta i Finnmark gjeve konsesjon. Frå no og fram til 2030 vil det ikkje vera mogleg å innfri føresetnadene for kraft- og industriløftet for Finnmark.

Regjeringa og Equinor ønskjer å stengja dagens gasskraftverk for å kutta utslepp, trass i at føresetnaden om at kraftproduksjonen i Finnmark skal auka meir enn kva ei elektrifisering av Melkøya vil krevja, er broten.

For å sikra kraftbalansen i Finnmark må gasskraftverket på Melkøya fortsetja drifta lenger enn det som er planlagt. Energimyndigheitene må påleggja Equinor å driva gasskraftverket på Melkøya vidare. Konsesjonen må tilpassast sånn at kraftverket si vidare drift bidreg til stabil kraftforsyning og straumpris.

I dagens sikkerheitspolitiske situasjon er det svært viktig å sikra busetjing i Nord-Noreg, og spesielt i Finnmark, som grenser mot Russland i aust. Tilgang på nok og rimeleg kraft er ein føresetnad for utvikling av næringsliv, arbeidsplassar og samfunn og for å sikra busetjing i Nord-Noreg.

I Nord-Noreg opplever no næringslivsaktørar med både små og store prosjekt over heile landsdelen å få avslag på søknad om krafttildeling fordi elektrifisering av Melkøya vil krevja store mengder kraft. Elektrifisering vil innebera ein betydeleg auke i etterspørselen etter kraft og utfordra kraftsituasjonen i Finnmark og Troms. Autoriseringa vanskeleggjer situasjonen for andre industriar som vil ha behov for konkurransedyktige prisar på kraft for å lykkast.

Det er viktig at Noreg held fram med å vera ein stabil gassleverandør i tida framover. Snøhvit Future må realiserast for å halda kraftproduksjonen høg, men det må skje med erstatningskraft som det er realistisk å få på plass før 2030. Gasskraft med karbonfangst og -lagring, CCS, er ei alternativ løysing som kan brukast for å oppnå utsleppsreduksjonane frå produksjonsanlegget på Melkøya.

Fleire norske selskap meiner dette er realistisk å få på plass før 2030, for Noreg er leiande innanfor CCS-teknologi. Dagens løyving for elektrifiseringsprosjektet står ikkje i vegen for å etablera eit gasskraftverk med karbonfangst og -lagring for å dekkja det betydeleg auka kraftbehovet. Ei elektrifisering med kraft frå land i Finnmark vil støvsuga Nord-Noreg for kraft og føra til dramatisk høge straumprisar. Då er det i staden fornuftig framleis å bruka gasskraft med eller utan CCS.

Med det vil eg òg ta opp Senterpartiets forslag.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:57:41]: Saken vi nå skal diskutere, elektrifisering av Melkøya med kraft fra land, burde aldri vært en sak i denne salen i dag. Prosjektet med elektrifisering av Melkøya med kraft fra land burde aldri vært fremmet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering og ei heller støttet av Høyre. Det var et dårlig prosjekt fra dag én. Men ikke bare det: Storting og regjering burde aldri ført en klimapolitikk med så høye krav til petroleumsnæringen at slike prosjekter, som koster dyrt, som bruker enorme mengder kraft, og som stopper annen utvikling, tvang seg fram.

Fremskrittspartiet har hele veien vært en meget tydelig motstander av elektrifisering av sokkelen som et klimatiltak, helt siden man ble overkjørt av stortingsflertallet da man satt i Høyre–Fremskrittsparti-regjering, og også senere. Sårbarheten øker med en ukritisk elektrifisering, det reduserer beredskapen at man ikke kan bruke gasskraftverket motsatt vei, og det flytter – ikke kutter – klimagassutslipp, og det til en meget, meget høy pris.

Det har vært flere påstander om at hvis man ikke stemmer for det og det, støtter man elektrifiseringen, men det bør ikke være den minste tvil om at Fremskrittspartiet er mot elektrifisering av Melkøya som et klimatiltak, og ei heller at vi har vært en motstander av det prosjektet hele tiden. De som har ansvaret, er Arbeiderpartiet og Senterpartiet, pluss Høyre og pluss andre klimaparti som i større grad ønsker særkrav, særregler og storstilte og høye mål som muliggjør og rettferdiggjør slike tiltak fra selskapene.

Fremskrittspartiet har løsningen. I vårt forslag tar vi til orde for å utvide og oppgradere dagens gasskraftverk. Vi ønsker å redusere klimakravene til fornuftige nivåer, som gjør at man ikke må ha slike ekstreme tiltak som koster meget, meget dyrt, og vi ønsker at den kraften – det er nå snakk om 3,5 TWh til Melkøya-anlegget av Troms og Finnmarks produksjon av 5,5 TWh – heller burde gått til utvikling av nordnorsk industri.

Fremskrittspartiet fremmer flere forslag, for vi har ei heller tro på at det foreslåtte kraftløftet fra regjeringen vil bli en realitet, så vi ber om at regjeringen tar en runde og kommer med en alternativ og realistisk energiplan for Hammerfest og Finnmarksregionen.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Lars Haltbrekken (SV) [13:00:36]: Regjeringens plan for elektrifisering av Melkøya er en varslet katastrofe. Realiseres den, vil den føre til en voldsom nedbygging av viktige natur- og reindriftsområder. Konfliktene vil bli enorme. Det ser vi allerede i dag. Det er liten grunn til å tro at planene om å kutte utslippene fra Melkøya, som er blant Norges største, blir gjennomført før 2030. Sluttresultatet av regjeringens planer blir fort ødelagt natur og fortsatt høye utslipp av klimagasser, og regningen for det hele sendes næringsliv og forbrukere i Finnmark.

Derfor fremmet SV et forslag om å pålegge Equinor å elektrifisere Melkøya med flytende havvind i kombinasjon med et gasskraftverk som fanger CO₂-utslippet og lagrer det. Det er i dag flere selskaper som ser på denne muligheten, og det er i dag det eneste realistiske alternativet til regjeringens planer om en massiv nedbygging av finnmarksnaturen.

Det haster å kutte utslippene av klimagasser. Utslippene fra Melkøya er et av de største utslippspunktene i Norge. Et gasskraftverk som fanger og lagrer CO₂-utslippet, vil kunne stå ferdig langt tidligere enn de konfliktfylte planene som regjeringen går for. De omfattende vindkraftutbyggingsplanene vil også medføre store naturinngrep, og det er fare for nye brudd på samenes menneskerettigheter. Derfor må det velges andre løsninger for å kutte utslippene fra Melkøya raskt og for å sikre fortsatt utvikling av andre næringer i Finnmark samt ta vare på natur og urfolks rettigheter.

Equinor har selv i dokumenter som SV har fått tilgang til, påpekt at det er flere utfordringer knyttet til tidsplan, arealinngrep, urfolksrettigheter og så videre med regjeringens plan for elektrifisering. På grunn av risikoen for at det kan bli forsinkelser i krafttilførsel, har Equinor selv også gjort studier av gasskraft med CCS og vurdert partnere som kan gjøre dette. I dag er det flere selskaper som ser på muligheten for gasskraft med CO₂-fangst, og de sier alle at de kan ha disse planene realisert før 2030. Da får vi kuttet utslipp, vi får tatt vare på naturen, vi får sendt regningen dit den hører hjemme – nemlig hos Equinor – og vi unngår nye, alvorlige brudd på menneskerettighetene, som vi risikerer med regjeringens plan.

Det er i dag et flertall på Stortinget mot regjeringens måte å elektrifisere Melkøya på. Noe av dette flertallet samler seg om det eneste realistiske alternativet, og det er å legge til rette for et gasskraftverk som fanger og lagrer CO₂-utslippene. Flere av forslagene som er lagt fram, sikrer dette, og jeg vil derfor innstendig be alle motstandere av regjeringens planer om på nytt å vurdere å støtte ett eller flere av disse forslagene.

Så vil jeg komme med en stemmeforklaring, og det at SV kommer til å støtte forslagene nr. 23 og 28, som er lagt fram som løse forslag i dag. Vi kommer også til å støtte forslagene nr. 26 og 27 dersom Fremskrittspartiet endrer dem til at denne saken skal legges fram for Stortinget – og ikke bare overlates til regjeringen, som er en mulig konsekvens av dagens tekst fra Fremskrittspartiet.

Jeg tar med det opp de forslagene SV står bak.

Sofie Marhaug (R) [13:04:18]: Rødt mener at spørsmålet om elektrifisering av Melkøya er et samvittighetsspørsmål. Vil vi ha det på samvittigheten å støvsuge en hel landsdel for kraft? Vil vi ha det på samvittigheten å skru strømprisene i taket? Vil vi ha det på samvittigheten å ødelegge finnmarksnaturen? Og vil vi ha det på samvittigheten å bryte menneskerettighetene ved å bygge ned reinbeiteområder? Var behandlingen av sannhets- og forsoningskommisjonen i denne salen bare tomme ord?

Dette handler om framtiden til enkeltmennesker og til kommende generasjoner. Skal klimavennlig og bærekraftig reindrift og andre mindre næringer måtte vike til fordel for grønnvasking av Equinor? Politikerne snakker ofte om forurenser-betaler-prinsippet, men med elektrifiseringen av Melkøya er det her Finnmark-betaler-prinsippet som gjelder, og det prinsippet er dypt urettferdig.

For Rødt er det absurd at Equinor skal smykke seg med karbonfangst og -lagring på oljemesser og i utlandet, men ikke ta kostnaden for den samme teknologien her hjemme. Rødt vil minne om to av de ti oljebudene. Bud 3 handlet om å utvikle ny næringsvirksomhet med basis i petroleumsforekomstene. Det som skjer nå, er at et Equinor støvsuger landet og velger gamle, billige løsninger i stedet for å skape nye. Bud 4 handlet bl.a. om å ta vare på natur og miljø. Med elektrifiseringen av Melkøya blir finnmarksnaturen rasert. Vi risikerer å teppelegge en hel landsdel med vindindustri.

Til sist skal jeg ta opp Rødts forslag i saken. Vi stiller en rekke forslag om å reversere elektrifiseringen og stanse vindkraftutbyggingen. Ingen av disse forslagene har foreløpig flertall. Derfor fremmer vi også to nye, løse forslag i dag. Det første løse forslaget fremmer vi sammen med Pasientfokus og representanten Irene Ojala, og det handler enkelt og greit om å stanse elektrifiseringen av Melkøya med landstrøm. Det andre løse forslaget fremmer vi sammen med Pasientfokus og representanten Irene Ojala og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde. I dette forslaget ber vi regjeringen komme tilbake til Stortinget med alternativer til elektrifisering av Melkøya. Vi mener at alle partier som er kritiske til elektrifisering av Melkøya, og som i utgangspunktet kunne dannet og bør danne et flertall i denne sal her i dag, bør støtte dette forslaget.

Rødt er også med på en rekke andre forslag sammen med ulike partier, og vi vil støtte de løse forslagene som fremmes i dag fra Fremskrittspartiet, fra SV og fra Venstre. For i dag handler det om å finne sammen. Takk for meg.

Ola Elvestuen (V) [13:07:41]: Venstre er for at vi må kutte utslipp i petroleumssektoren. Vi har også vært for at kraft fra land er en del av løsningen for å gjøre det, og da med 50 pst. fram mot 2030. Men vi har også hele tiden vært tydelige på at ikke alt kan tas med kraft fra land, fordi det er så mye kraft som kreves for å gjøre det, og det har vært lett å se at det også ville gi negative utslag. Vi la også fram forslag her på Stortinget tilbake i 2022 for å få fram flere alternativer, også med karbonfangst og -lagring, for å kutte utslipp. Og i 2023 la vi fram en sak om at Melkøya må elektrifiseres med gasskraft med karbonfangst og -lagring.

Det har vært lett å se de konfliktene og effektene som bare kraft fra land, sånn som regjeringen går inn for, vil gi i Finnmark. Vi la da fram et forslag om at vi må ha et gasskraftverk med karbonfangst og -lagring for Melkøya. Vi fikk også et flertall for en utredning tilbake i 2023, en utredning som jeg mener regjeringen ikke gjennomførte med den tyngden som man trenger. De gikk i stedet inn for det vi er sterkt imot, altså kraft fra land, og da med et kraftløft i Finnmark, med en forventning om en vindkraftutbygging som, dersom den gjennomføres, vil innebære store naturødeleggelser og vil være veldig negativt og ødeleggende for reindriften. Det er heller ikke realistisk at den vil kunne gjennomføres med de konfliktene innenfor den tidsrammen som regjeringen har lagt inn. Så den riktige løsningen for Melkøya er fortsatt å få på plass et gasskraftverk med karbonfangst og -lagring.

Så mener Venstre at de gitte tillatelsene er det ikke nødvendig eller riktig å trekke tilbake, både fordi det er riktig og også fordi det er tvilsomt om vi har hjemmel til å gjøre det fra Stortingets side. Men det er heller ikke nødvendig å trekke dem tilbake, for det arbeidet som nå gjøres på Melkøya med en trafotilknytning, står ikke i veien for å få på plass et gasskraftverk med karbonfangst og -lagring, som fortsatt må være det vi må jobbe for.

Det denne saken handler om, er hvordan vi skal dekke det ekstra kraftbehovet som det å kutte utslippene på Melkøya innebærer, og det ekstra behovet i Finnmark og Nord-Troms. Løsningene for det er enten at man bare knytter seg til det og prisene går opp, eller fortsatt satse på de negative sidene med vindkraft og den urealistiske framdriften der, eller gjøre det som er raskest, vil være billigst, og som er det riktige, nemlig å gå videre med gasskraft med karbonfangst og -lagring.

Så vil jeg ta opp Venstres forslag. Vi slutter oss til de løse forslagene nr. 24–27, og så har vi også vårt eget, nr. 28.

Une Bastholm (MDG) [13:11:16]: Miljøpartiet De Grønne sier nei til elektrifisering av Melkøya fordi vi sier ja til å bevare naturen, reindriften og energisikkerheten i nord. Det er feil å bruke dyrebar kraft på å låse Finnmark til en petroleumsnæring i solnedgang. Vi mener at det ansvarlige og langsiktige i denne saken ville ha vært å prioritere kraften til folk og bærekraftig næringsliv i den samme regionen.

Saken her viser egentlig, i kjernen, hvor langt vi er villig til å gå i Norge for å fortsette olje- og gassutvinning. Elektrifiseringen av Melkøya vil kreve halvparten av dagens kraftproduksjon i Troms og Finnmark og skaper altså et massivt press for å bygge ut vindkraft i reinbeiteområder. Det er en gave til Equinor fra regjeringen og Arbeiderpartiet på bekostning av lokalsamfunnene i Finnmark, innbyggerne og det lokale næringslivet, for å legge til rette for en ekspansjon av petroleumsvirksomheten nordover i Barentshavet. Kort sagt: Man vil rasere ren natur på land for å skaffe strøm for å pumpe skitten og forurensende olje og gass opp fra havbunnen, i tillegg i havområder med mye sårbar natur og sårbart dyreliv.

Regjeringen hadde ikke Stortinget bak seg da den lanserte krafttaket for Finnmark og lovte bort finnmarkinnbyggernes strøm til Equinor, og nå som prosessen er i gang, er det mange som mener at det er feil å stoppe den. Det kan jo skje uansett, for poenget til oss som ønsker å stoppe den prosessen, er at dette ikke har vært avklart, f.eks. menneskerettslig. Hvis forutsetningen for elektrifisering av Melkøya er at vi bygger ny energiproduksjon i reinbeiteområder, som høyesterettsdommen akkurat har vist oss at kan være i strid med internasjonale konvensjoner og menneskerettigheter, ja, da er det kanskje et ulovlig løfte som regjeringen har gitt til Equinor, og som uansett vil måtte stanses. Den åpenbare løsningen på Melkøya-problemet, er å la Equinor avvikle driften tidlig på 2030-tallet, når anlegget uansett bli ulønnsomt uten nye investeringer. Når flertallet i Stortinget likevel vil videreføre driften på Melkøya, mener Miljøpartiet De Grønne selvfølgelig at et gasskraftverk med karbonfangst er en bedre løsning enn å gå videre med elektrifiseringen, for utslippene fra Melkøya må bort.

Jeg vil avslutte med en bekymring. Både høyesterettsdommen i Fosen-saken og sannhets- og forsoningskommisjonens rapport har vært veldig tydelig overfor Stortinget på hvordan staten på vegne av storsamfunnet har brukt sin makt til å begå urett mot det samiske samfunnet, ikke minst i energisaker. Det som er en rett til å bruke landområder, er blitt redusert til en mulighet til å gi innspill i saker med store maktforskjeller og stor politisk prestisje. At man nå fortsetter på samme måte, gjør meg dypt bekymret.

Jeg vil ta opp forslaget fra Miljøpartiet De Grønne.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [13:14:43]: Kristelig Folkeparti har hele tiden vært tydelige: Vi er imot elektrifiseringen av Melkøya med strøm fra land. Vi mente det da vedtaket ble fattet, og vi mener det fortsatt. Beslutningen om å gå videre med elektrifisering var etter vårt syn en alvorlig feilvurdering av Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. Det er og blir en gigantisk energipolitisk tabbe.

Norge trenger politikk med substans framfor tiltak med enorme kostnader og marginal nytte. Kristelig Folkeparti har gjennomgående løftet fram karbonfangst og -lagring, CCS, som et langt mer hensiktsmessig tiltak enn elektrifisering med kraft fra land. Det gir reelle utslippskutt uten å belaste kraftsystemet unødig og uten å gjøre nordnorske lokalsamfunn og nordnorsk næringsliv til tapere i denne saken.

Dette handler ikke bare om energi, det handler også om tillit: tilliten mellom nord og sør og tilliten mellom folk og folkestyre. Mange i Finnmark og i landsdelen for øvrig opplever, med rette, at deres stemme ikke er blitt hørt i denne saken. Vi ser et storting som har latt andre hensyn veie tyngre enn lokale forståelser og behov. Det gjør noe med folks opplevelse, og det vekker, med rette, fortvilelse – en fortvilelse som jeg mener vi bør ta innover oss i denne salen i dag.

Kristelig Folkeparti har hele veien jobbet for heller å få kraft gjennom gasskraftverk med CCS. Det er slik vi har jobbet også med disse sakene og ligger inne på i denne innstillingen. Det er lenge siden konsesjonen er gitt, men investeringene som er tatt, er uansett nødvendige dersom man skal få kraften fra gasskraft med CCS.

Forrige helg hadde vi landsmøte, og et tydelig flertall understreket at Kristelig Folkeparti fortsatt vil reversere beslutningen om å ta kraften fra strømnettet. Derfor støtter Kristelig Folkeparti nå også forslagene nr. 4, 5, 6 og 15, og stemmer mot I. Vi håper samtidig forslag om CCS som et reelt alternativ for utslippskutt på anlegget kan få flertall her i dag. Vi håper særlig på at Fremskrittspartiet vil stå sammen med oss i dette, sånn at det blir et flertall, for vi må bruke kraften der den trengs mest. Finnmark vil da endelig få det politiske vedtaket det fortjener.

Statsråd Terje Aasland [13:17:32]: Hammerfest LNG er Nord-Norges største industrianlegg. Det sysselsetter nær 700 personer, pluss at det er betydelige ringvirkninger av aktiviteten på anlegget. Det skaper store verdier for Norge, det gir store inntekter til staten, og det gir gass til Europa.

Departementet godkjente i 2023 planene for Snøhvit Future etter omfattende og grundige prosesser i henhold til lover og regler. Prosjektet medfører økt gassproduksjon, forlenget levetid og utslippskutt på 90 pst. Det representerer en stor investering i milliardklassen i Finnmark. Prosjektet er under utbygging og skaper allerede betydelige ringvirkninger i landsdelen.

Som ledere i en liten, åpen økonomi må vi tilby næringslivet stabile og forutsigbare rammebetingelser for å skape et godt velferdssamfunn. Petroleumssektoren er et godt eksempel på hva stabile og forutsigbare rammebetingelser legger til rette for. Det har vært avgjørende for at vi har lyktes så godt i over 60 år som det vi har – med å skape arbeidsplasser knyttet til aktiviteten og med å skape enorme verdier for fellesskapet ved å hente inn tusenvis av milliarder kroner til staten.

Stabile og forutsigbare rammebetingelser er helt avgjørende for å videreutvikle petroleumssektoren i en urolig verden. Det at flere partier i Stortinget foreslår å trekke tilbake vedtak som er fattet etter grundige prosesser i tråd med etablert lovgivning, er i seg selv ikke bra for investeringsklimaet. Godkjenning av utbyggingsplanen for Snøhvit Future er et enkeltvedtak. Adgangen til å trekke tilbake et slikt vedtak er i norsk rett svært begrenset, og vi har ikke noe rettslig grunnlag for å omgjøre vedtakene. Det er derfor ikke aktuelt å trekke tilbake disse. Hvis departementet likevel skulle forsøke å gjøre dette, må det påregnes rettslige skritt fra berørte selskaper. En slik sak kan ende med betydelige negative økonomiske konsekvenser for staten. Det vil i tillegg medføre svært negative effekter på investeringsviljen og -klimaet generelt i Norge. Det vil alle tape på over tid.

Jeg vil understreke at ved behandlingen av Snøhvit Future vurderte nettselskapene at det er driftsmessig forsvarlig å knytte Hammerfest LNG til nettet uten at det etableres ny kraftproduksjon. Vedtakene står på egne ben, uavhengig av ny kraftutbygging. Samtidig er regjeringen svært opptatt av å legge til rette for videre vekst i Finnmark. Mer kraft og økt nettkapasitet er en forutsetning for dette og er derfor høyt prioritert av arbeiderpartiregjeringen. Jeg merker meg i innstillingen at regjeringen bes sørge for at omsøkte prosjekter sikres framdrift og realitetsbehandling. Jeg er opptatt av framdrift. Alle har krav på å få sine søknader behandlet uten ugrunnet opphold. Det er samtidig viktig å se prosjektene i Finnmark i sammenheng, slik NVE har lagt opp til.

Forslagene om å stanse Snøhvit Future er etter min oppfatning direkte uansvarlige i en tid da verden er mer utrygg enn på lenge, og jeg er glad hvis det ender opp med at forslagene som nå foreligger, ikke blir vedtatt.

Ingvild Kjerkol (A) [13:36:12] (komiteens leder): Jeg vil fortsette der finnmarking og kollega Sigurd Rafaelsen og energiministeren slapp.

Hammerfest LNG er Nord-Norges største industrianlegg og sysselsetter nær 700 personer. Det skaper store verdier for Norge og gir store inntekter til staten. Snøhvit er vårt nest største gassfelt og er viktig for Norges posisjon som en pålitelig og langsiktig leverandør av gass. Snøhvit Future øker gassproduksjonen fra feltet framover, forlenger levetiden på Hammerfest LNG og kutter utslippene med 90 pst.

Da Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen 8. august 2023 godkjente planene for Snøhvit Future, tok den også opp den manglende nettkapasiteten og en anstrengt kraftsituasjon som en av de største hindringene for vekst og utvikling i Finnmark. Samtidig med at regjeringen godkjente Snøhvit Future-prosjektet, lanserte man en plan for betydelig utbygging av kraftproduksjon og nett i Finnmark. Målet med industri- og kraftløftet er å få på plass mer kraft.

Godkjenningen av Snøhvit Future-utbyggingen er et enkeltvedtak. Som vi vet, er adgangen til å trekke tilbake et slikt vedtak veldig begrenset i norsk rett. Utbyggingen er igangsatt. En vesentlig del av investeringene er allerede gjennomført. Industrielle aktører i Norge skal kunne innrette seg i tillit til de vedtak forvaltningen fatter. Det er en rettssikkerhetsgaranti. Stabile og forutsigbare rammevilkår er en bærebjelke i norsk petroleumspolitikk, og det er avgjørende for å videreutvikle petroleumssektoren.

Vi er avhengig av at industrien for øvrig kan få fotfeste og utvikle seg i Finnmark. Derfor er mer kraft og økt nettkapasitet i Finnmark høyt prioritert av regjeringen. Aktører som vil bidra til at Finnmark får mer kraft, har krav på å få sine søknader behandlet uten ugrunnet opphold. I de urolige tidene vi lever i, må Stortinget sørge for at det er tillit til at staten Norge er forutsigbar. Derfor må også NVE behandle en søknad søker har brukt over 10 år på å arbeide fram. Vi vet at det blir bråk uansett hva slags prosjekter som skal utredes, enten det er vind-, sol- eller vannkraft. Det er ikke et argument mot at staten skal opptre forutsigbart. Konsesjonsprosesser skal være åpne, forståelige og forutsigbare.

Irene Ojala (PF) [13:39:26]: Det vi gjør i dag, er at vi snakker om mennesker, vi snakker om natur, og vi snakker om kultur. Dagen i dag er en thriller for befolkningen som bor i Finnmark.

Jeg har jobbet tett opp mot mange mennesker som blir berørt, og det er trist å høre at også folk som støtter Arbeiderpartiet eller har gjort det til nå, forteller at Arbeiderpartiet har tatt fra dem naturen deres, kulturen deres og alt håp for framtiden, og at de har lyst til å forlate Finnmark.

Det er også trist å snakke med reindriftsnæringen, som forteller om at unge reindriftsutøvere har mistet håpet og troen på egne framtidsmuligheter i reindriften, som jo også er en næring i tillegg til kultur. Det gjør noe med meg når jeg hører at noen i sin beste alder har tatt livet sitt fordi de har mistet framtidstroen. Dette er alvorlig.

Naturen er framtiden for våre etterkommere. Vi vet vi lever i en urolig tid, og før eller siden vil olje og gass være kun tomme brønner. Da sitter vi igjen i Finnmark med ingenting, og det vil høres.

Statsråden sier at det her vil bli kostbart å stoppe utviklingen. Da har kanskje regjeringen en plan om å tilby kompenserende løsninger til reindriften, slik de gjorde på Fosen? Det kan jo føles rimeligere, men i det lange løp vil vi stå overfor store etiske utfordringer med en sånn løsning, for med en slik planlagt økonomisk erstatningsplan setter regjeringen reindriften i en umulig situasjon. Det er litt sånn «Catch-22»: et dilemma med to utganger, hvor reindriften vil tape uansett. Hvis reindriftssamene fortsetter kampen mot vindindustrien i sommerbeitet, blir de beskyldt for å stanse all utviklingen i Finnmark, og hvis de tar imot penger som en økonomisk kompensasjon som staten vil gi, blir reindriften betraktet som svikere og beskyldt for at de lar seg kjøpe. På den måten gjør staten reindriftssamene til syndebukk, og så prøver de å gå fri selv. Det er ganske enkelt en skam.

Resultatet av denne prosessen er at flere reindriftsutøvere, og andre, som nevnt, sliter psykisk. Hadde vi som styrer Norge i dag, som sitter her på Stortinget, tort å overkjøre folkeviljen – 72 pst. av befolkningen i Finnmark – hvis vi selv ble stilt ansvarlig for de feilgrepene vi gjør og de konsekvensene det tar med seg?

For nesten nøyaktig 20 år siden var det stor festivitas her i salen, med store ord og fynd og klem, da finnmarkingene fikk sin egen lov – Finnmarksloven – som skulle gjøre oss finnmarkinger til herrer i eget hus. Hvordan gikk det med det? Vi fikk det bare på lån. Plutselig fant regjeringen ut at de har behov for de arealene selv, så de – jeg holdt på å si – driter i hva finnmarkingene mener.

Det er som nevnt ulikt syn på hvilke fordeler det er med regjeringens plan, men hvorfor lytter ikke Arbeiderpartiet til finnmarkingene? Vel, svaret har vi: 72 pst. av oss sier nei til elektrifisering av Melkøya, ifølge en meningsmåling som ble gjort like før jul. Hvorfor ble – og blir – vi ikke hørt?

Marit Arnstad (Sp) [13:42:54]: Senterpartiets holdning til virksomheten på Melkøya er klar: Vi ønsker at Snøhvit Future skal fortsette. Ingen av de forslagene vi støtter i dag, hindrer det. Å si noe annet er rent misvisende og preget av ganske sterk formalisme.

Vi ønsker også å sikre folk i Finnmark og næringslivet i Finnmark rimelig strøm. De fornybare prosjektene blir ikke bygd ut raskt nok, og mange av dem er svært kontroversielle. I en slik situasjon mener vi at gasskraftverket må drives videre, med eller uten CO₂. Det er det som kan bidra til kraftsikkerheten og til rimelige strømpriser for Finnmark.

Denne saken er et eksempel på hvordan ting låser seg. Sjøl om forutsetningene endrer seg og brytes, er viljen til å ta en fot i bakken liten. Viljen til å tenke på alternative kilder til å dekke kraftbehovet for Snøhvit Future og for Finnmarks befolkning og industri, er liten, men det må skje med energi en får på plass før 2030. Da er det mest åpenbare at gasskraftverket fortsetter sin drift, og så bør en samtidig utrede gasskraft med CO₂-fangst og -lagring.

Statsråden sa i sitt innlegg at siden ingen har fremmet gasskraftløsning med CCS på kommersielt grunnlag, er det ikke noe alternativ, men Arbeiderpartiet har helt siden månelandingen og Mongstad vært opptatt av at en skal snakke – og har snakket – varmt for CCS og gasskraft med CCS. Plutselig er det liksom ikke noe alternativ i det hele tatt. Hvilket selskap skal kunne realisere CCS, om ikke Equinor skal bidra til å gjøre de? Det er klart at Equinor er blant dem som har muskler til å gjøre det i Norge.

Det virker også etter replikkrunden som om statsråden ikke ser på kraftsituasjonen i Finnmark som utfordrende i det hele tatt. Han gjentar flere ganger at en kan realisere det allikevel, sjøl om man ikke bygger ut ny fornybar kraft. Spørsmålet er hvor mye mer befolkningen og næringslivet i Nord-Norge skal betale for den strømmen, sjøl om den finnes. Det spørsmålet blir ikke besvart fra statsrådens side i dag.

Jeg har også merket meg at Høyre og Arbeiderpartiet skriver side opp og side ned i innstillingen om forutsigbarhet og det de mener er å trosse faglige råd, og at Stortinget blander seg opp i noe man ikke har noe med. Det er nesten ikke måte på formalisme. Da er det også oppsiktsvekkende at de samme partiene kaster formalismen over bord og i et felles forslag pålegger regjeringen å gå på tvers av de faglige rådene og prioriteringene fagorganet NVE har gjort når det gjelder vindkraftutbygging i Finnmark. Gjennom å fremme et sånt forslag forsvinner egentlig troverdigheten knyttet til annen argumentasjon om at man her skal følge faglige råd, eller at man ikke bør gripe inn i saken, for det å gripe inn i saken på den måten Høyre og Arbeiderpartiet her foreslår, er i alle fall å trosse faglige prioriteringer NVE har gjort.

Irene Ojala (PF) [13:46:16]: Jeg forstår at ingen av mindretallsforslagene i innstillingen, slik de foreligger, får flertall. Det er trist at vi ikke klarer å samle oss om et flertall, slik at vi kunne ha lettet livet til mange mennesker. Folk i Finnmark fortjener ikke dette. Det gir heller ikke Stortinget troverdighet hvis vi ikke imøtekommer folks ønsker.

Det er mange som i dag har levert inn mindretallsforslag. Rødt og Pasientfokus har, som det ble nevnt tidligere, lagt fram et forslag i lag, og vi har også et forslag sammen med Christian Tybring-Gjedde.

Noen mener forslagene som er fremmet av Rødt, Pasientfokus og Christian Tybring-Gjedde, er for direkte. Andre problematiserer at forslagene kan tolkes i ulike retninger, men det er faktisk ikke noen andre forslag om å stoppe elektrifiseringen og ta hensyn til folkeviljen. Nå er det kommet flere forslag, så jeg forstår at det kan bli flertall for et av dem.

Vi tester nå direkte forslag som er uten krummelurer. Det er det som er bakgrunnen for forslagene våre. De skulle være sånn at folk her skulle skjønne hva vi skulle stemme over, og folk hjemme skulle forstå at vi har stilt riktige spørsmål. Nå er det opp til alle her på Stortinget. Også folk som sier de er mot elektrifisering, må vise at de faktisk er det.

Som man ser, har forslagene vi har fremmet, en prosessuell formulering som gir regjeringen ansvar for å løse problemene som regjeringen selv har skapt. Det er regjeringen som må komme tilbake til Stortinget med ulike forslag til løsning, som vi så får til behandling.

Senterpartiet gjorde et feilgrep da de i 2023 så bort fra eget landsmøtevedtak og folkeflertallet i Finnmark. Sammen med Arbeiderpartiet skapte de de problemene vi i dag prøver å rydde opp i, men jeg synes det er prisverdig at Senterpartiet ønsker å rydde opp. Jeg håper at Senterpartiet bl.a. stemmer for forslagene som Rødt, Pasientfokus og Christian-Tybring Gjedde har lagt fram.

Det er Stortingets oppgave å styre retningen for regjeringen. Når feil gjøres, må vi strekke oss ekstra langt, slik at vi kan rette det opp. Derfor utfordrer jeg også Fremskrittspartiet til å støtte de to løse forslagene vi har lagt på bordet. Jeg vil også si at Pasientfokus støtter alle gode forslag som kan gjøre at vi vinner fram for befolkningen i Finnmark. Stå på, Finnmark!

Geir Adelsten Iversen (Sp) [13:49:01]: Hvorfor driver jeg på med politikk? Jo, for å sikre framtiden for mine etterkommere. Hvorfor bor jeg i Finnmark? Jo, på grunn av naturen, folkene, alle mulighetene vi har for friluftsliv, fortsatt rent hav og mye fisk.

Vi mangler mer arbeid i Finnmark, og vi mangler flere folk. Mye positivt har skjedd med tilrettelegging for nedskriving av studielån, gratis barnehage og så videre, men de ressursene vi har, hentes bare ut fra Finnmark, og andre beriker seg på dem.

Jeg ønsker meg at all fisk som fiskes rundt Finnmark, skal produseres i Finnmark. Jeg ønsker meg tilbake til de helårlige arbeidsplassene på land, med ferdigprodusert fisk og ferdigprodusert kjøtt som pakkes og selges til hele verden for gode priser. Da får vi utvikling, og vi får folk i arbeid.

Hva får vi nå? Jo, det vi får, er det knapt noen som vil ha: en industrialisering av naturen og havvindprosjekter som kommer i konflikt med de fleste i Finnmark. En elektrifisering vil støvsuge Nord-Norge for kraft og føre til dramatisk høye strømpriser. Det umuliggjør mine drømmer om å skape mer liv i Finnmark på de fornybare ressursene våre, flere arbeidsplasser, mer produktutvikling, mindre folk på Nav og flere som vil flytte til Finnmark. Alt henger sammen, og derfor sier jeg det jeg sier.

Jeg har hatt samtaler med samiske organisasjoner som sier at de er slitne etter alt som har skjedd. Fosen-saken var meget krevende og sår, og det er fortsatt ikke helt ro i saken, og så kommer dette. Folk er altså slitne. Hva er de slitne av? Jo, at folk ikke blir hørt, og at ting bare blir bestemt over hodet på dem. I Finnmark har vi i tillegg hatt tvangssammenslåing, vi har mistet mye folk, og vi føler at den satsingen som blir gjort, ikke samsvarer med det vi ønsker.

Jeg var i Alta i går, og der var det en klok mann som sa: Når utviklingen stopper, har vi et stort problem. Fylkesordføreren ønsker seg 100 000 innbyggere i Finnmark, men hvis man bombarderer Finnmark med vindmøller, tror jeg aldri vi blir 100 000 innbyggere. Den dagen vi ikke kommer oss ut i naturen, kan jeg like godt sitte på kafé i Oslo. Naturen er så viktig for Finnmarks befolkning.

Mannen som sa dette, har en fortid som statssekretær for Fremskrittspartiet.

Hege Bae Nyholt (R) [13:52:23]: Til presidenten og tilhørerne på galleriet: Den 11. oktober 2021 slo Høyesterett fast at utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk på Fosen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27.

Konsesjonen på Fosen ble dermed kjent ugyldig. Vi var mange som jublet den dagen. Jeg og Rødt trodde dommen skulle få umiddelbare konsekvenser, men det fikk den ikke. Først nektet regjeringen å si unnskyld, så tvang staten partene til mekling. Og hvor står vi nå? Vindturbinene snurrer fortsatt, mens løftet om tilleggsbeite for reindriften fortsatt er i det blå.

Hvorfor snakker jeg om Fosen? Jeg kommer fra Trøndelag, og jeg vet at det holder med én Fosen-dom. At vi har krenket menneskerettighetene én gang, betyr ikke at det er greit å gjøre det igjen. Dommen har vist oss en svakhet ved det norske rettssystemet. Selv om Høyesterett slår klart og tydelig fast at menneskerettighetene har blitt krenket, nøler den utøvende makt, regjeringen, med å følge opp.

I stedet fikk næringsinteressene til vindindustrien forrang. Nå skjer det igjen, akkurat nå. I Finnmark skal vindindustrien nok en gang få trumfe reindriftens interesser. Dette skjer på grunn av regjeringens hodeløse vedtak om å elektrifisere Melkøya ved hjelp av vindkraft. Atter en gang er reinbeiteområder truet, og de trues fra mange kanter: gruvedrift, veiutbygging, hytteutbygging og så videre. Det er allikevel ingen tvil om at det såkalte kraftløftet regjeringen har lansert for Finnmark, vil stå i en særstilling.

Jeg snakket med en reindriftsbonde, same, i Nord-Trøndelag som sa til meg: Jeg er ekspert på rein, ikke på juss.

Jeg trodde ikke vi skulle få oppleve dette på nytt etter at Høyesterett var så klar og tydelig om Fosen-saken i 2021, men nå står vi her igjen, mange år etterpå, og risikerer Fosen 2, 3, 4, 5 og så videre.

Rødt vil innstendig be alle partiene om å følge opp menneskerettighetene i praksis. Jeg viser særlig til forslag nr. 16, fra Rødt og SV, om å stanse behandlingen av vindkraftsøknader knyttet til kraft- og industriløftet for Finnmark. Reindriften forsvinner hvis staten bygger ned selve grunnlaget for den – reinbeiteområdet. Melkøya vil stå som en dyster påminnelse om en næring som forsvant, hvis ikke Stortinget klarer å snu i tide.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [13:55:12]: Dette er en krevende sak. Personlig er jeg imot elektrifisering, men jeg vil ikke i dag være med på å stoppe et prosjekt som har fått godkjent utbyggingsplanen. Dette ville ha introdusert politisk risiko og undergravd den langsiktige verdien av våre energiressurser. Videre er det neppe dekning for dette i regelverket. Jeg mener det er viktig at vi fortsetter å føre en langsiktig og forutsigbar petroleumspolitikk, noe som har vært vårt varemerke gjennom mange tiår. I en urolig verden blir dette enda viktigere, både for å tiltrekke oss fremtidige investorer og for å signalisere at vi er en stødig, langsiktig leverandør av gass til Europa og det globale markedet.

Jeg vil understreke at det ville ha vært en kostnad å trekke tilbake tillatelser som allerede er gitt, en kostnad som ikke bare er knyttet til Snøhvit-prosjektet, men også til fremtidige prosjekter. Denne kostnaden er det først og fremst den norske staten som må betale, gjennom skattesystemet, og det vil ikke jeg være med på.

Snøhvit Future vil legge beslag på mye kraft, og det synes urealistisk at regjeringens kraftløft for Finnmark innfris. Jeg mener derfor at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med alternativer til elektrifisering av Melkøya, og det forslaget er jeg med på å fremme. Vi må ikke stille oss slik at det blir kraftmangel i regionen på grunn av elektrifisering av Melkøya. Jeg mener at vi må legge til grunn en effektiv utnyttelse av eksisterende gassanlegg på Melkøya, også utover 2033. Utnyttelse av ressursene i Snøhvit-feltet vil kunne bidra til stabile priser i et langsiktig perspektiv. Det er et paradoks at vi kan sende gassen fra Melkøya til Europa og verden, men ikke kan bruke gassen til kraft på Snøhvit-feltet eller i regionen. Her har vi skapt oss selv et problem. Vi sitter på en gedigen gassressurs og ser etter alternative og kostbare løsninger.

Den høye CO₂-avgiften på sokkelen gjør at operatøren har råd til å betale en mye høyere pris for kraften enn landets innbyggere. Dette gjør elektrifisering isolert sett lønnsomt for feltene, men det skaper en ubalanse i markedet. Knappe strømressurser kanaliseres fra land til sokkelen. Det er ikke bærekraftig, og jeg ønsker en effektiv allokering av strømressursene våre.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:57:38]: Denne saken er et stjerneeksempel på hvordan man starter i feil ende. Her starter man med å skulle elektrifisere Melkøya, og så skal man finne kraft i ettertid. Enkelte vil kanskje hevde at det er totalt kaos uten like, skapt av Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Her er det lagt til grunn et kraftløft, som skal hente inn kraft innen 2030. Det er allerede utsatt til 2032. Når man ser at kraftlinjen fra Balsfjord til Skaidi tok nesten 30 år å realisere, og tror at det skal være realistisk å få dette på plass gjennom det tetteste reinbeiteområde i Norge på fem år, er det helt urealistisk, sett med mine øyne. Når man i tillegg ser Fosen-dommen og setter den i perspektiv, kan man se hvilke utfordringer det er her. Statsråden sier at det vil bli kostbart dersom vi stopper dette prosjektet. Ja, det er kostbart å gjøre tabber og feil. Det bruker som oftest å være veldig kostbart. Ser man på Nettavisens spørreundersøkelse i dag, sier 80 pst. at de mener Stortinget må stoppe elektrifiseringen av Melkøya, så vi har jo en regjering som i stor grad er i utakt med ikke bare innbyggerne i Finnmark, men også innbyggerne i hele landet.

Det har vært jobbet rimelig tett og godt i løpet av helgen og fram til i dag med å prøve å sikre og samle et flertall. Vi har fremmet forslag som imøtegår andre partier, og vi kommer også til å stemme for andre forslag for å prøve å få flertall. Når det gjelder forslagene som Ojala nevnte, forslagene nr. 22 og 23, kommer Fremskrittspartiet til å støtte de forslagene, i et forsøk på at vi skal kunne samle et flertall i Stortinget. Vi ønsker jo primært at vi får støtte for våre forslag, for vi mener det er det beste, men alternativt kan vi gjerne stemme for andre forslag dersom vi kanskje lander på noenlunde samme resultat som vi ville ha gjort med våre. Jeg vil oppfordre alle i salen til å tenke seg om når skal stemme i kveld i denne saken. Stem for et forslag som gjør at vi får sett på alternativ kraft, så vi kan bruke kraften i Finnmark til å utvikle arbeidsplasser og unngår å teppebombe Finnmarksvidda med vindmøller.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:01:00]: «Krafttak for Finnmark» blei lansert med brask og bram i valkampen i 2023. Men er det rett av staten, og kva gjer det med tilliten mellom staten og befolkninga i Finnmark å presse gjennom store konsesjonar til vindkraftutbygging i desse siste, store, samanhengjande naturområda i Finnmark – Europas siste villmark?

Reinbeiteområda i Finnmark har storslått natur og beitelandskap, men det er ikkje ledig areal, det er ikkje ledige ressursar. Arealet er i bruk og er fundamentet for ei næring basert på å hauste verdiane som ligg i beite- og naturbruk. Reindrift er ekstensiv og arealkrevjande matproduksjon, ja, som kanskje ikkje gjev kortsiktig profitt slik som gassindustrien, men målt i eit tusenårsperspektiv: Kva er verdien då?

Samisk kultur og levemåte truar industrialisering av landskap som fylgje av elektrifisering av Melkøya. Det var ikkje pengane, men trusselen mot kultur og levemåte som tippa Fosen-saka i reindriftsutøvarane sin favør.

I mars 2024 stilte eg spørsmål om Krafttak for Finnmark og elektrifisering av Melkøya var testa opp mot Fosen-dommen og samiske reindrifsrettar. Svaret eg fekk, var at her var alt i orden, vi har lært. Det blei svara frå statsråden at «reindriftens interesser skal ivaretas slik at de kan bygge videre på næringen sin i et generasjonsperspektiv». Dette er alvorleg.

Tre månader seinare varsla Sametinget at dei gjekk til sak mot staten fordi dei meiner det ikkje er tilstrekkeleg utgreidd eller konsultert, og at dei ordinære reglane for sakshandsaming og konsultasjonsplikt er brotne. Sametinget meiner det handlar om rettstryggleiken for deira næringsareal. Kampen om areala og naturressursane hardnar til som følgje av slike enorme arealinngrep. Er det føreseieleg?

Kva gjer dette med landet og særleg folka som skal stå i desse prosessane – i det året vi skulle starte på forsoningsprosessen etter at sannings- og forsoningsrapporten kom, lokalsamfunna som blir splitta mellom tradisjonell næring og lovnader om vekst og utvikling og stabil kraft? I tre år har turbinane på Haramsfjellet, den konsesjonen som eg kjempa mot i mi tid, stått der, og no held dei på å dette frå kvarandre.

Mitt klare syn er at av omsyn til å bevare tilliten i det norske samfunnet og næringsgrunnlaget for dei som driv næring på natur i Finnmark, må ein velje ei anna løysing enn ho som ligg føre.

Statsråd Terje Aasland [14:04:32]: Det er en noe underlig debatt, etter min oppfatning. For det første har Snøhvit Future fått tillatelser på et eget selvstendig grunnlag ut fra det som er kraftsituasjonen i Finnmark. Kraftsituasjonen i NO4 viser, ut fra NVEs kortsiktige markedskraftanalyse, et overskudd på 9 TWh i 2029. Til sammenligning har hele det sørlige Norge et beregnet overskudd på 6 TWh i 2029. Snøhvit Future omfatter et forbruk på om lag 2,8 TWh.

Det å bruke ord som at man «støvsuger Nord-Norge for strøm» for å elektrifisere Melkøya, blir ikke riktig. Jeg synes det er litt betimelig at man bruker sånne uttrykk også i en situasjon hvor det handler om forutsigbarhet og stabilitet knyttet til en av våre desidert viktigste næringer. Det er altså et vedtak som er gjort på et selvstendig grunnlag.

Industri- og kraftløftet for Finnmark handler først og fremst om å bygge infrastruktur som kan bære framtidige investeringer, ikke minst i Øst-Finnmark. Jeg har ikke hørt veldig mange her ta ordet for at man skal stoppe planlegging og utvikling av en bedre og sterkere infrastruktur i Finnmark, opp mot Varangerbotn og Kirkenes. Det har jeg ikke hørt, men er det det man også mener, ville det vært greit å høre hvilke partier som faktisk ønsker å – skal vi si – ruinere framtidsmulighetene i Finnmark.

Det er ganske sterkt å oppleve på besøk i Øst-Finnmark at det f.eks. er næringsprosjekter og industriprosjekter man ønsker å utvikle, men som det er totalt umulig å realisere slik situasjonen er med den infrastrukturen som ligger til grunn i dag.

Sydvaranger Gruve har jeg brukt som eksempel mange ganger. Jeg synes det er et veldig betegnende og godt eksempel. Man ønsker å starte opp Sydvaranger Gruve, levere grønn jernmalm til det grønne skiftet og elektrifisere produksjonen ved Sydvaranger Gruve. Det kan gi arbeidsplasser til 500 nye arbeidstakere. Det er et ganske betydelig prosjekt, og det understrekes at det vil være helårs arbeidsplasser. Det vil skape ringvirkninger i en region som ikke har så veldig mange muligheter, men som har de unike mulighetene de har. Ved å si nei til, eller alternativer til, det som handler om industri- og kraftløftet, blir de prosjektene eliminert, og det i en tid hvor vi virkelig trenger å skape aktivitet i den delen av landet vårt, ikke minst i forhold til det sikkerhetspolitiske aspektet. Det er også noe av grunnlaget for at regjeringen har sagt at ledningen fra Lebesby til Varangerbotn har sikkerhetspolitisk stor betydning.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:08:01]: Fremskrittspartiet har hele veien vært imot elektrifisering av Melkøya. Det har vi jobbet imot over tid, og vi står her i dag og er det fremdeles. Vi søker de flertall vi kan for å stoppe elektrifiseringen av Melkøya, og det er ikke på bakgrunn av det jeg hører de fleste her er oppe og snakker om – bekymringer for reindriftssamer og den type ting. Det sier jeg som nordlending, og det gjelder alle nordlendinger, i hele prisområdet Nordland, Troms og Finnmark, som er forespeilet en radikal økning i strømprisen dersom man gjennomfører prosjektet, samtidig som man selvfølgelig heller ikke får realisert den kraften, fordi den kommer til å bli stoppet av de samme reindriftssamene, som vi er inne på. Da er vi en helt håpløs situasjon. Regnestykkene som er foretatt av bl.a. Stiftelsen European Green Table, viser at det vil føre til økte energikostnadene for folk i Nordland, Troms og Finnmark i størrelsesorden 5,6 mill. kr fra 2030. Hvis man regner det om og fordeler, vil det si en økning i strømutgifter per år for en gjennomsnittlig husholdning på rundt 34 000 kr. Det er dramatiske tall, og det er derfor vi er imot dette. Det er derfor vi ønsker å stoppe det, fordi det er en hemsko for all utvikling og vekst som kommer til å skje – og som skal skje – i Nord-Norge i årene som kommer. Man legger beslag på elektrisitet, samtidig som man ikke bygger opp den elektrisiteten som trengs. Det er en håpløs situasjon.

Da framstår det veldig rart å lytte til olje- og energiministeren, som var oppe her og prøvde å skape et bilde av en annen situasjon, for jeg lurer på hvem Aasland snakker med når han reiser rundt i Nord-Norge. Er det sjømatbedriften som ikke får realisert arbeidsplasser, som ikke får bygd ut og utviklet sine lokalsamfunn fordi man mangler elektrisitet, fordi alle disse grønne prosjektene står og tar kapasitet – enten det er snakk om såkalt grønt hydrogen, ammoniakk, eller elektrifiseringen av Melkøya. Batterifabrikker kunne vi også tatt med nå. De går da dunken, de fleste av dem.

Dette illustrerer problemet. Man har en teori og et ønske om å gjennomføre noe, uten at man har sett konsekvensene av det. Det er derfor Stortinget i dag bør trekke i nødbremsen og si nei til elektrifisering av Melkøya.

Mímir Kristjánsson (R) [14:11:06]: Akkurat som i prisområdet NO2, som jeg kommer fra, er det et stort kraftoverskudd i prisområdet for Nord-Norge, NO4. Både i Rogaland og i Nord-Norge har vi store kraftoverskudd, men forskjellen er at i motsetning til i Rogaland har de store kraftoverskuddene gitt lave priser for bedrifter og strømkunder i nord. De siste årene har vi rogalendinger lært – på den vanskelige måten – at det ikke er noen sammenheng mellom et stort overskudd i kraftproduksjon og stabile, lave priser for verken næringsliv eller husholdninger.

Med elektrifisering av Melkøya vil tiden med lavere strømpriser i nord gå mot slutten, og hvis ikke alle gode krefter i denne salen klarer å sette kjepphestene sine på stallen og samle seg om noe som kan stoppe dette prosjektet, da ender vi opp med et kraftsluk som sluker veldig mye av strømmen i Finnmark. Hvem er det som presser på? Hvem er det som tjener på at man skal elektrifisere Melkøya? Jo, det kalles et klimaprosjekt, men det er jo utelukkende for å øke olje- og gassutvinningen i Barentshavet, for å videreføre og forlenge olje- og gassalderen, at dette skal gjøres. Melkøya kommer til å bruke 80 pst. av all vannkraftkapasitet i Troms og Finnmark. Det er årlig like mye som fem Alta-kraftverk, og sånn kommer det nok til å forbli, uansett hvor mange vindturbiner regjeringen ser for seg å rasere finnmarksnaturen med.

Jeg skal fortelle dere en hemmelighet fra Rogaland som jeg også har lært de siste årene: Samtidig som at vi har fått hver femte vindturbin i Norge, har ikke det gitt rogalendingene lavere strømpriser. Det har gitt rogalendingene høyere strømpriser – landets høyeste strømpriser. Så ideen om at man skal løse dette problemet ved å bygge ut masse vindkraft, ja, det går på bekostning av natur, men jeg tror heller ikke på at det vil gi billige og stabile priser i nord.

Investeringene i elektrifiseringen av Melkøya er allerede i gang, og takket være de oljeskattepakkene som denne sal har vedtatt, og som bl.a. Fremskrittspartiet – for å nevne dem – har vært med på å gjøre så gunstige som mulig, er dette i praksis en enorm subsidiering fra skattebetalerne av vår aller mest lønnsomme og rikeste næring. Mens olje- og gassnæringen får store subsidier for å elektrifisere olje- og gassfelt fra land – og har fått det gjennom flere år – så er det slik at alt annet næringsliv får regningen i form av høyere strømregninger i framtiden.

Melkøya er et naturødeleggende prosjekt, det er et klimafiendtlig prosjekt, og det er et næringsfiendtlig prosjekt, som det er gode grunner til at store deler av befolkningen i Finnmark er imot, fordi det vil sende strømprisene – for alle andre enn Equinor – til himmels.

Ola Elvestuen (V) [14:14:28]: Jeg synes begeistringen fra statsråden for kraftløftet, som 72 pst. av finnmarkinger er imot, er rart. Man framstiller dette som et løft for Finnmark og for næringsutvikling, samtidig som vi vet det vil få stor motstand, både på grunn av de naturødeleggelsene og naturinngrepene det vil innebære, og fordi det kommer til å gå ut over reindriften. Hva Fosen-dommen kommer til å innebære også i Finnmark, tror jeg ikke regjeringen har tatt innover seg. Det tror jeg også er uavklart, så der vil det være mye som vil kunne holde det tilbake. Det er uansett ingenting som tyder på at dette vil kunne komme tidsnok til at det kan dekke behovet man får på Melkøya. Da blir spørsmålet om det statsråden egentlig sier, er at man her får hente ut kraft fra Finnmark, og så er det markedet som sådan som håndterer det, med de prisøkningene det innebærer.

Det statsråden også sier, er at det ikke er noen privat interesse for gasskraft med karbonfangst og -lagring, men det er det jo. Det er Ocean Power og andre, som nettopp har sett på hvordan man kan få inn flytende gasskraft med karbonfangst og -lagring. Jeg vil hevde at det for det første vil komme raskere, det vil koste mindre å få det på plass, og det er et bedre klimatiltak. Det er et bedre klimatiltak fordi det kutter utslippene på Melkøya, men det er også et bedre klimatiltak fordi det faktisk vil kunne gjøre at får man ny fornybar energi, vil det – som statsråden sier – kunne brukes til andre klimatiltak, eller det vil kunne brukes til næringsutvikling.

Sannheten er nå at uten et gasskraftverk med karbonfangst og -lagring som dekker opp det ekstra kraftbehovet Melkøya og kraft fra land gir, vil ny fornybar energi kun gå til det behovet Equinor har. Det vil ikke være nok til annen ny næringsutvikling. Resonnementet fra regjeringen henger ikke sammen. Det henger ikke sammen med hensyn til å være et klimatiltak, som man hevder, det henger ikke sammen med hensyn til at dette er noe man ønsker også for en næringsutvikling som ikke er der, og det henger ikke sammen med hensyn til den framdriften vi trenger for å dekke opp det kraftbehovet som vil være i Finnmark, og som vi trenger å få på plass før 2030. Det dette viser, er at kampen for gasskraft med karbonfangst og -lagring kommer til å fortsette. Dette er ikke avgjort med denne debatten vi har i dag.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [14:17:44]: Det er behov for å rydde i debatten.

Det snakkes om teppelegging og bombardering med vindkraft. Det er feil. 0,2 pst. av arealet i Finnmark vil kunne bli utbygd dersom nettet skal fylles med kraft fra fornybar produksjon fra vindmøller. Det er altså cornerflagget på en fotballbane som vi velger å bruke til fornybar kraftproduksjon. Det må vi også huske på når vi har debattene her i Stortinget.

Det er også snakk om forutsigbarhet for annet næringsliv. Forutsigbarhet handler også om at man har et marked. Det handler om at man har store drivere som genererer aktivitet, og som er med på å skape etterspørsel. Kimek i Sør-Varanger leverer til olje- og gassvirksomheten i Hammerfest. Det er fordi den er der – hvis ikke hadde de ikke hatt et marked når markedet mot Russland falt ut. Aktivitet avler aktivitet.

Norsk energipolitikk og norsk energiutbygging er underlagt sterkt regulerte prosesser som ivaretar de ulike hensynene, og som sikrer at alle interesser blir hørt, også nå, gjennom konsultasjonsloven. Det norske systemet sikrer også at verdier ligger igjen der de skapes. Dette har man styrket i denne perioden gjennom økning av produksjonsavgiften. Vi har også styrket behandlingen gjennom innføring av plan- og bygningsloven.

Jeg vil også si, som finnmarking som har lyst på en framtid i nord – og som også har barn som skal ha en framtid i nord – at jeg føler meg lyttet til når våre forbehold blir tatt om at vi skal ha mer kraftproduksjon før elektrifisering av Melkøya tar til. Gjennom utbygging av kritisk infrastruktur legger vi også grunnlaget for industri, også etter at oljealderen er over. Sydvaranger Gruve, som også statsråden var inne på, kan få tilgang til kraftnett som man trenger for å skape en framtidsrettet utvinning av mineraler i Sør-Varanger.

For å bevare befolkningen i Finnmark trenger vi alle med, og vi trenger flere drivere, ikke færre. Vedtaket som er gjort i kraft- og industriløftet for Finnmark, er et godt vedtak som vil stå seg inn i framtiden.

Marius Arion Nilsen (FrP) [14:20:19]: Dette er ikke den siste elektrifiseringssaken vi kommer til å diskutere her i Stortinget. Politikken som føres på dette huset, med særhøye krav om utslippskutt, kommer til å medføre mange flere slike tiltak. Det samme gjelder den klimapolitikken som føres, som vil gi et enormt kraft- og nettinvesteringsbehov. I tillegg ser vi flere steder at annen næringsutvikling fortrenges, noe man er bekymret for oppe i Finnmark. Man har hatt mange eksempler på at små og mellomstore bedrifter ikke har fått tilgang på kraft. Én ting er kraft generelt, men også regulerbar balansekraft vil det bli en mindre andel av i energimiksen hvis regjeringen får igjennom kraftløftet sitt for en stor utbygging av vindkraft i regionen.

Miljødirektoratet estimerer at det behøves 34 TWh ekstra for å nå 55 pst.-målet innen 2030, og Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, og Reguleringsmyndigheten for energi, RME, anslår et investeringsbehov på 170 mrd. kr fram mot 2030 for oppgradering av nett og erstatning av enkelte linjer. Dette er bare starten, for behovet kommer til å øke såframt flere slike prosjekter går igjennom og de høye kravene opprettholdes. Det er grunnen til at Fremskrittspartiet er imot dette. Vi mener det er negativt for utviklingen og meget kostbart, og vi mener det er feil å bruke så mye penger på kostbar symbolpolitikk som flytter utslipp.

Vi kommer til å støtte forslagene nr. 22 og 23, fra bl.a. Rødt, som representanten Strifeldt allerede har nevnt. Vi aksepterer også SVs forslag til endring i forslagene nr. 26 og 27, med tillegget om at det legges fram en sak for Stortinget.

Sofie Marhaug (R) [14:22:35]: Det er blitt snakket mye om forutsigbarhet i dag, og da spør jeg: forutsigbarhet for hvem? Det er blitt snakket om at vi lever i urolige tider. Da spør jeg: Hvem er det som lever i urolige tider? Svarene jeg har på de spørsmålene, er at det er befolkningen i Finnmark, at det er reindriften i Finnmark, at det er alle andre næringer enn Equinor i Finnmark som lever i urolige tider, som ikke opplever forutsigbarhet, som ikke har langsiktige, gode rammevilkår når man bestemmer seg for at en aktør som Equinor skal få lov til å støvsuge landsdelen for kraft.

Hvis statsråd Aasland er bekymret for ordbruken fra denne talerstolen, vil jeg be statsråd Aasland om å ta en god og grundig titt i speilet og se på seg selv. Han har stått på denne talerstolen i dag og anklaget partier som Rødt for å ville ruinere Øst-Finnmark fordi vi er imot kraftløftet i Finnmark. Det er helt greit for meg med en blomstrende språkbruk. Jeg er faktisk tilhenger av det, men det kan ikke være én lov for Loke og en annen for Tor.

Til argumentene om Øst-Finnmark, som er det statsråden trekker fram gang på gang, vil jeg si at det er veldig rart, for hvis det var Øst-Finnmark statsråden og Arbeiderpartiet var opptatt av, kunne man begynt med nettoppgradering i Øst-Finnmark. Det er jo ikke det regjeringen har gjort. Regjeringen har startet med Skaidi–Hammerfest fordi dette er et prosjekt som først og fremst handler om å elektrifisere Melkøya. Det handler ikke om å forbedre nettet i Øst-Finnmark. Det kunne regjeringen gjort helt på egen fjøl, hvis det var det som gjaldt. Å se på naturvennlige, gode løsninger der er ikke meg imot, men det er jo ikke det dette handler om. Dette handler om å elektrifisere Melkøya med kraft fra land. Det handler om å bygge ut masse vindkraft i hele Finnmark for å grønnvaske Equinor.

Gjennom denne debatten har det kommet fram at mange partier er villig til å støtte forslaget fra Pasientfokus, Rødt og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, forslag nr. 23. Det er veldig gledelig. Jeg vil oppfordre de partiene som ennå ikke har bestemt seg for det – f.eks. MDG eller Venstre, som ikke har sagt noe om det fra talerstolen – om å støtte det forslaget, for jeg tror at det er det som kan få flertall i dag. Rødt kommer som sagt til å støtte alle andre løse forslag som er fremmet her i dag, i håp om faktisk å danne et flertall.

Jeg er redd for at vi svekker tilliten til politikken hvis det flertallet som finnes på Stortinget, ikke blir brukt i denne saken. Jeg er redd for at vi allerede har svekket tilliten til politikerne i Norge med det vedtaket regjeringen gjorde, på tross av at Senterpartiet hadde et landsmøtevedtak imot.

Bjørnar Moxnes (R) [14:25:57]: Dette prosjektet innebærer milliarder av skattekroner i subsidier, kraftunderskudd i Finnmark, skyhøye strømpriser, massive inngrep i naturen og et ekstremt konfliktnivå med reindriften – alt dette for å grønnvaske Equinors fossilgasseksport uten at utslippene faktisk kuttes.

La oss ta det i tur og orden.

For det det første støvsuger man Finnmark for kraft. Melkøya vil sluke strøm tilsvarende hele Finnmarks strømforbruk. Da vil strømprisene gå i taket. Dette er, fra Arbeiderpartiets side, med vitende og vilje å styre Finnmark mot kraftunderskudd.

For det andre er det massiv nedbygging av natur og konflikt med reindriften. For å kompensere for dette kraftsluket skal det presses gjennom massiv vindkraft på land. Hvis dette blir noe av, vil Fosen-konflikten framstå som en mild bris.

For det tredje flytter man utslipp framfor å kutte dem. Klimagevinsten ved elektrifisering er tilnærmet null. Gassen som ikke lenger lager strøm på Melkøya, vil i stedet bli solgt til Europa og så brent opp der. Det gir ikke mindre klimagassutslipp, det gjør det jo ikke, men det sminker våre egne klimagassutslippstall.

For det fjerde truer strømsluket annen verdiskaping. I Alta er strømprisene lave, og de har nok av strøm, men siden Statnett har lovt bort strømmen til Melkøya, må altså næringssjefen i Alta takke nei til hundrevis av nye arbeidsplasser.

For det femte settes forurenseren på gullstol. Mens det vanligvis er forurenseren som betaler, blir det stikk motsatt her. Forurenseren Equinor betaler ikke, men bæres i stedet på gullstol av Arbeiderpartiet og Høyre, og regningen sendes til befolkningen i Finnmark.

En bedre løsning er å pålegge Equinor karbonfangst og -lagring, men det blir for dyrt, sier Equinor. Hva gjør statsråden og Arbeiderpartiet da? Jo, de logrer for Equinor – de sluker alt fra Equinor og tar det for god fisk. Det er et kroneksempel på fenomenet «wag the dog» når statens eget selskap overstyrer staten ved statsråden og Arbeiderpartiet.

I sum fører dette til milliarder av skattekroner, kraftunderskudd, økte strømpriser i nord og trusler mot reindriften for å pynte på Norges klimaregnskap.

Det finnes forslag som kan samle flertall. La oss legge vekk prestisjen og stanse galskapen fra Arbeiderpartiet, og stemme for forslag som forener flertall i Stortinget.

Lars Haltbrekken (SV) [14:29:21]: Stortinget kunne i dag ha avsluttet denne saken med å peke på det som er det eneste realistiske alternativet til regjeringens planer om elektrifisering av Melkøya. Det er et gasskraftverk som fanger CO_2-utslippet og lagrer det. De kostnadsanslagene som Fremskrittspartiet har operert med i media de siste dagene – 40 mrd. – er tatt ut av løse lufta og er ikke i samsvar med det selskapene som planlegger dette, har sagt.

Vi kunne i dag ha instruert regjeringen om å be Equinor sikre at det blir bygd et flytende gasskraftverk som fanger CO₂ og lagrer den på utsiden av Melkøya. Da ville vi ha unngått store konflikter knyttet til nedbygging av natur og med tanke på samiske rettigheter.

Så hører vi fra Fremskrittspartiet at det er klimapolitikken som er problemet. Nei, det er ikke det, det er bl.a. Fremskrittspartiets manglende interesse for å satse på norsk industri og omstilling i årene framover. For hva er det Fremskrittspartiet ønsker? I klimapolitikken ønsker de gjennom kjøp av kvoter å sende norske skattekroner ut av landet for å omstille industrien i andre land og gi dem et kraftig konkurransefortrinn på bekostning av vår egen industri.

Jeg har lyst til å dra en historisk parallell. På 1970- og 1980-tallet slåss vi for å rense de giftige utslippene fra aluminiums- og ferrosilisium-industrien i Norge. Det ble stilt krav om rensing av disse utslippene, og vi har i dag noe av den reneste industrien i verden. Jeg er sikker på at dersom kvotesystemet hadde blitt funnet opp på 1970- og 1980-tallet, hadde Fremskrittspartiet slåss for at vi i stedet skulle rense utslippene i andre land framfor i vårt eget. Hva ville det ha ført til for norsk industri? Det ville ført til store ulemper og også store vansker i dagens situasjon. Nå har vi muligheten til å utvikle et nytt industrieventyr i Norge ved å ta i bruk gasskraft som fanger CO₂ og lagrer den. Jeg håper at partiene som har sagt at de er imot dette, legger sine prinsipper til side og i stedet sørger for at vi kan få utviklet norsk industri.

Marie Sneve Martinussen (R) [14:32:35]: Spørsmålet er egentlig ganske enkelt og rett fram: Skal vi anlegge en rekke vindindustrianlegg i reindriftsområder i Finnmark for å forlenge produksjonen av fossil energi fra sårbare havområder i Barentshavet, eller skal vi ikke? Det er det Melkøya-saken handler om. Tidligere har jeg vært vant til et forurenser-betaler-prinsipp, men med det såkalte kraft- og industriløftet for Finnmark har dette prinsippet bli snudd helt på hodet, og vi har heller fått et Finnmark-betaler-prinsipp. Dette undergraver norsk klimapolitikk og skyver kostnadene for utslippskuttene over på Finnmarks befolkning og natur. For helt uavhengig av om regjeringen lykkes med å industrialisere store deler av finnmarksnaturen med utbygging av vindturbiner eller ikke, styrer man altså mot en kraftkrise. Man skal bruke 3,6 TWh på Melkøya-anlegget – det er altså 80 pst. av all vannkraftproduksjon i Troms og Finnmark – men vi vet at det ikke blåser vind bestandig. Det betyr at i perioder med lite vind, vil det uansett bli skyhøye strømpriser i regionen. Det vil ikke være mulig å utvikle noe annet næringsliv i området i en sånn situasjon. Equinor kan sikkert betale en strømregning basert på sånne situasjoner, men det er det ikke sikkert at mange andre kan. Alle meningsmålinger viser også at regjeringen har mislyktes i å overbevise folk i Finnmark om at dette er en god idé.

Høsten 2024 behandlet Stortinget Sannhets- og forsoningkommisjonens rapport med et stort og viktig alvor. Der slo flertallet i salen fast at

«en rekke arealkonflikter og utbyggingssaker har bidratt til at tilliten samer, kvener/norskfinner og skogfinner har til statlige organene og myndigheter, har blitt svekket. Det er viktig i det videre arbeidet med forsoning at det settes inn tiltak for å etablere prosesser som urfolk og nasjonale minoriteter kan ha tillit til.»

Det vi gjør, som Arbeiderpartiet og Høyre går inn for nå, er akkurat det motsatte. Man gir bare full gass i saken, selv om Sametinget har gått til sak med anførsel om manglende konsultasjon. Man har altså gitt kraftlinjene forhåndstiltredelse. Hvis noen kjenner igjen det begrepet, er det altså fra Fosen-saken.

Hvis man skal gjøre et inngrep i urfolksområder, er vi som nasjon forpliktet til at det skal følge noen viktige kriterier. Inngrepet skal være nødvendig og alternativene skal være vurdert. Likevel tar man Equinors kostnadsanslag for karbonfangst og -lagring som fersk fisk, uten å gå nøyere inn i det.

Vi i Rødt har prøvd å legge bort våre kjepphester i denne saken og stemmer for de fleste av forslagene selv om det ikke er vår primære politikk, for slik vi ser det, er status quo det verste utfallet for natur og strømpriser i Finnmark. Jeg oppfordrer alle partiene som er enig i det om å finne sammen i noe som kan skape flertall. Forslag nr. 23 er mitt «hotte» tips per nå.

Une Bastholm (MDG) [14:35:49]: Nå er vel de ulike momentene i saken godt opplyst fra ulike partier. Jeg trekker likevel et par bekymrede konklusjoner ut fra debatten. Vi hører at statsråden er veldig opptatt av at det er to forskjellige saker. Det ene er på en måte elektrifisering av Melkøya, det andre er kraftløftet for Finnmark og en forsterkning av nettet og mer produksjon til Finnmark. Utfordringen er bare at hvis du ikke gjør det ene, altså hvis du ikke f.eks. hadde investert i kraftnett og ny produksjon i Finnmark, innebærer det et voldsomt kraftunderskudd for Finnmark når du som regjering gir et løfte til Equinor om å elektrifisere Melkøya. Så det er jo ikke sant at det er to helt ulike saker; de forutsetter hverandre.

Det bekymrer meg også at statsråden er så opptatt av å understreke behovet for forutsigbarhet for næringslivet og dem han selv har gitt løfter til, mens han bruker veldig lite taletid på å snakke om utfordringene opp mot samiske rettigheter og en høyesterettsdom som henger mørkt over dette stortinget i egentlig mange tiår med urett mot en samisk minoritet i Norge. Jeg skulle ønske at neste gang vi tar Melkøya-debatten, er det en større bekymring også fra regjeringen og mer taletid til hvordan man har tenkt å løse, gi trygghet og skape tillit i konflikten mellom storsamfunnet og de samiske minoritetene våre.

Jeg er også bekymret over at en rekke partier i Stortinget som egentlig er kritiske til norsk olje- og gassutvinning, med selvfølgelighet snakker om et nytt gasskraftverk med karbonfangst og -lagring som den åpenbare løsningen. Hvor ble det av det som er aller mest naturlig å gjøre i en sånn sak, når Equinor ber om penger fra staten for å kunne fortsette driften på Melkøya, som er å si at det får de ikke, fordi dette er en næring som vi skal fase ut i Norge. Vi har allerede funnet nok gass i verden til å kunne bidra til omstillingen som trengs også i Europa, og Norge har andre felt som er mer drivverdige, mer effektive og har mindre utslipp.

Primærstandpunktet til miljøminoriteten i Stortinget burde være å legge ned Melkøya. Det er også forslaget fra Miljøpartiet De Grønne, som det så langt ser ut til at det bare er Miljøpartiet De Grønne som kommer til å stemme for – og det merker jeg meg.

Vi kommer til å stemme for forslag nr. 27, fra Fremskrittspartiet, etter at de gjorde en endring i ordlyden og presiserer at saken skal komme tilbake til Stortinget. Vi er også pragmatiske og stemmer subsidiært for en rekke forslag, så det er i hvert fall ikke kjepphester vi rir her. Jeg håper jo det blir et flertall.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [14:39:12]: Det er spennende å følge med på debatten. Jeg har jo reist litt rundt i landet etter at jeg kom på Stortinget. Jeg hadde ikke vært så mye her sør, men nå har jeg vært ganske mange plasser, og jeg ser jo at når viljen er til stede, bruker vi ganske mye penger. Jeg var en tur i Rogaland for ikke så veldig lenge siden. Da fant jeg ut at det tok 30 milliarder for å skaffe litt bedre samhandel mellom Stavanger og Bergen. Det var ikke det store spørsmålet; det har vel ikke vært så mye debatt om det.

Det jeg hadde litt lyst til å ta opp, var det som det har vært snakket om i Finnmark, det å ha forsyningssikkerhet mellom øst og vest. Jeg tror man kan se litt mer på det, det er helt klart mulig å få det til. Det er jo bygd ut en del vindkraft både i øst og vest, og hvis man gjør det mulig å bruke denne kraften, kan man få til mye utvikling også i øst. I vest har vi også en del behov, men det meste blir stoppet på grunn av at Equinor har fått sin tildeling, og det setter en stopper for det meste av vekst.

Det er ikke bare reindriften som får problem. Jeg tilhører jo et kystsamfunn, og det folk der er redde for, er at vi skal sette vindmøller på de beste fiskefeltene i hele Europa, sette vindmøller der vi ikke vet hva som vil skje, om fisken blir skadelidende, om fisken nekter å komme inn til kysten, osv. Det er mange sånne spørsmål folk stiller seg. Og man har ikke lyst på vindmøller på de beste fiskefeltene.

Jeg tror ikke dette bare er snakk om Finnmark, det gjelder hele Nord-Norge. Alle er livredde for å få store strømregninger osv., sånn som vi har sett her sør. Nå har jo Arbeiderpartiet sagt at ok, vi skal stå for 50 øre. I dag er det ikke så dyrt, men vi har tross alt vinter 8–9 måneder i året veldig ofte. Det er ikke lenge siden vi i alle fall hjemme hos meg måtte bruke snøfreser for å berge oss.

Helt til slutt har jeg bare lyst til å si at vi hadde tvangssammenslåingen av Finnmark. Folk reiste seg mot det. Jeg spår at hvis man ikke snur i dette, kommer det til å bli veldig mye bråk.

Marius Arion Nilsen (FrP) [14:42:30]: Jeg har i mine innlegg tatt for meg utfordringene en lite gjennomtenkt klimapolitikk medfører, og de store kostnadene det kan resultere i. Det er også derfor vi er skeptiske til forslaget om karbonfangst og lagring, for kostnadsnivået kan bli meget, meget stort.

Nå ser det ut til at vi kan få flertall for alternative forslag, og det er veldig bra, for man har ikke dekning i energiregnskapet med mange av de kravene som stilles, og man får store lokale kraftsluk, slik vi nå ser på Melkøya. Fremskrittspartiet foreslår derfor i denne omgangen reduserte utslippskrav, slik at man slipper sånne situasjoner over hele landet. Vi ønsker reviderte og realistiske klimamål, det er noe som vil redusere kvotebehovet, og vi ønsker selvfølgelig mer av norsk olje og gass. Det er Norges viktigste næring. Fremskrittspartiet har, som de voksne i rommet, her kommet med flere gode forslag der vi håper vi kan få flere av partiene med på et flertall. Det vil jeg appellere til med mitt siste innlegg.

Ola Elvestuen (V) [14:43:50]: Først vil jeg si at det å ta vekk utslippene fra Melkøya er et klimatiltak. Innenfor petroleumssektoren, som med alle andre områder, må man selvfølgelig fjerne utslippene i hele verdikjeden. Det er et klimatiltak som reduserer utslippene i Norge, og det reduserer også utslippene internasjonalt. Det er ikke sånn at det bare er å flytte utslipp. Det er feil, og det må vi legge til grunn. Dette handler om å redusere utslippene i Norge, og det handler om å redusere utslippene innenfor den sektoren. Så skal vi selvfølgelig redusere forbruket av olje og gass framover, sånn at også behovet blir mindre etter hvert – bare så det er sagt.

Så til selve diskusjonen om Melkøya: Det er ingenting som tyder på at dette er noe som avgjøres i dag. Det regjeringen, Arbeiderpartiet og Høyre holder fast ved, er jo noe som ikke er reelt. Det er ingen tvil om at kampen for å få på plass gasskraftverk med karbonfangst og lagring må fortsette, og Venstre kommer helt klart til å fortsette den kampen.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:45:08]: Det fremkommer mange merkelige utsagn i løpet av denne debatten. Jeg biter meg merke i særlig representanten Haltbrekken fra SV – og for så vidt delvis Venstre – som på en måte forsøker å skyve noe ansvar på Fremskrittspartiet fordi vi ikke støtter SVs forslag om karbonfangst og lagring, som om det hadde løst problemet. Forslaget Stortinget er bedt om å ta stilling til, handler om hvordan etablering av CCS kan etableres tilknyttet Melkøya og Hammerfest-regionen. Kan – det er ikke noe punktum for elektrifisering av Melkøya.

Det er en rekke forslag SV kan ta stilling til og stemme for, for så vidt Venstre også, som ville gi den muligheten for å stoppe elektrifiseringen av Melkøya, dersom det er det man ønsker, og hvis man ikke driver med et spill, noe det kan se ut som dersom man legger litt vond vilje til grunn.

Så er det helt utrolig å registrere at man i en debatt som denne ikke peker på dem som virkelig er ansvarlige. Dersom man søker opp ordet ansvarsfraskrivelse på Wikipedia, burde det være et bilde av Trygve Slagsvold Vedum sammen med definisjonen. Senterpartiet var helt instrumentelt for at vedtaket ble fattet i utgangspunktet, da de satt i regjering. Når man da snur 180 grader, er det prisverdig at man snur, men hvis man virkelig mente dette så vanvittig da man satt i regjering, hvorfor gikk man ikke da ut av regjering? Hvorfor tok man ikke konsekvensen av det? Det hadde i hvert fall vært en mer tydelig sak for Senterpartiet å trekke seg fra regjering på enn det de valgte å trekke seg på, som egentlig var langt mindre saker med mindre enorm innvirkning for Nord-Norge enn det som diskuteres her i dag.

Jeg synes også det er kommet ganske gode argumenter fra Rødt-representanter. Både representanten Moxnes og representanten Marhaug har vært veldig tydelige på det som egentlig illustrerer grunnlaget til problemet, nettopp at vi i det hele tatt snakker om dette som klimapolitikk: å sende gassen til kontinentet i stedet for å brenne den av selv, fordi det sminker klimaregnskapet. Heri ligger problemet. Feilen var fattet i utgangspunktet. Man skulle aldri gått inn for elektrifisering for å trikse med tall i klimaregnskapet. Det er grunnen, og derfor diskuterer vi dette, men nå er det på tide at vi snur.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [14:48:15]: Viss ein hadde søkt opp «ansvarsfraskrivelse» på Google, ville det nok ha kome opp fleire bilde, inkludert bilde av tidlegare statsrådar frå Framstegspartiet, og eg er ganske trygg på at «energimarkedspakke» òg ville blitt nemnd i den samanhengen. Så kan me heller leggja den diskusjonen død for no.

Debatten går mot slutten, ser det ut som. Partia har vore tydelege på sine standpunkt, og eg ønskjer å kome med ei stemmeavklaring på vegner av Senterpartiet. Me meiner at dagens tillatingar på Melkøya ikkje står i vegen for alternative kraftløysingar, og vil difor varsla at me støttar dei lause forslaga nr. 26 og 27 frå Framstegspartiet, nr. 25 frå SV, nr. 23 frå diverse representantar og nr. 28 frå Venstre.

Geir Jørgensen (R) [14:49:24]: Jeg registrerer at man har presset igjennom denne elektrifiseringen med argumenter for miljø og klima. Og det er de samme folkene, de samme partiene, som bruker miljøargumenter for å gjennomføre dette overgrepet mot finnmarksnaturen, mot reindriftsnæringen, som har brukt miljøargumenter for å få tvangsslaktet rein – med det argumentet at det er for mange rein på Finnmarksvidda. Nei, det er ikke for mange rein, verken på Finnmarksvidda eller i resten av verden.

Denne elektrifiseringen er et tapsprosjekt, en katastrofe for næringslivet og husholdningene, som får knapphet på kraft, og høye priser. Da er det interessant at saksordføreren i denne saken, Høyres Bård Ludvig Thorheim, uttalte – etter at komiteen var ferdig – at Energidepartementet må sikre at det blir framdrift og realitetsforhandlinger av vindkraftprosjektet Davvi. Vindkraftprosjektet Davvi er av NVE vurdert som et svært kontroversielt prosjekt, og i et sitat fra NVE heter det:

«NVE legger særlig vekt på de forventede negative virkningene for sammenhengende naturområder og samisk kultur og tradisjonell bruk av området. Ut fra foreliggende informasjon mener vi at det er svært liten sannsynlighet for at Davvi vindkraftverk vil kunne få konsesjon».

Her går altså saksordføreren ut, etter at komitéinnstillingen er avgitt, og forsøker å overprøve vårt eget fagorgan, og han drar dette så langt at de øvrige partiene som har støttet denne komitéinnstillingen, ikke kan kjenne seg igjen i denne framstillingen av saken. Dette synes jeg er beklagelig. Representanten Thorheim, er i likhet med meg fra et fylke som har veldig mye kraftforedlende industri, fra Nordland.

Hvis ikke disse vindkraftanleggene som er tiltenkt i kraftpakken, kommer, så vet vi hvem som må ta regningen for dette. Jo, det er den allerede eksisterende industrien som vi har i Nord-Norge, som vi må sikre vilkårene for, for vi vet hva som ligger i forlengelsen av dette. Vi kommer til å få rettssak etter rettssak etter rettssak – med reindriften, med Sametinget, som er det parlamentariske organet som er relevant her. Hvis man nå ikke snur her med det samme og avlyser denne elektrifiseringen, så vet vi at det er det øvrige næringslivet, det er husholdningene og det er den kraftforedlende industrien i nord som kommer til å blø for dette vannviddsprosjektet. Så jeg håper at vi klarer å samle oss her i dag om et flertallsvedtak for å stanse dette.

Lars Haltbrekken (SV) [14:52:36]: Det er tydelig at det er enkelte representanter i salen som ikke har lest hele innstillingen før de uttaler seg. Ja, SVs forslag om en løsning hvor man bygger et gasskraftverk som fanger CO₂ og lagrer den, ville ha løst problemet. Sammen med Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer vi i innstillingen et forslag som sier:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Equinor å stille med erstatningskraft gjennom gasskraft med karbonfangst og -lagring (CCS), eventuelt i kombinasjon med flytende havvind, slik at utslippene fra Melkøya kuttes raskt og før 2030.»

Saken blir neppe endelig avgjort her i dag. Dette kommer fortsatt til å være en strid, og jeg kan love på vegne av SV at vi fortsatt kommer til å jobbe knallhardt for å kutte utslippene fra Melkøya for å ta vare på finnmarksnaturen, og vi kommer til å stå opp for de samiske rettighetene i kampen framover.

Statsråd Terje Aasland [14:53:49]: Det er mange ulike løsninger og mange ulike forslag, og alle skal stemme på alt snart. Men det er jo ingen tydelighet i hva opposisjonen, mindretallet eller flertallet egentlig vil i denne salen, med unntak av dem som står bak innstillingen. Det er et kjempeproblem og et kjempesignal til alle som skal investere på norsk sokkel i framtiden – den usikkerheten som ligger i Stortinget om hva dette innebærer.

Når det gjelder Snøhvit Future, er det – ja – et klimatiltak, men det er også et tiltak for betydelig forlenget levetid av Snøhvit-anlegget, Hammerfest LNG, fra et tidsperspektiv rundt 2030 og litt etter 2030 til fram mot 2060. Det er en vesentlig forskjell. Det betyr også økt verdiskaping i nord, i Finnmark, med betydelige lokale ringvirkninger og betydelige inntekter til fellesskapet – ikke utgifter, som noen her velger å argumentere med. Det er også av stor betydning for den langsiktige utviklingen av norsk sokkel. Alt dette virker det som er litt parkert av mange av dem som foreslår tiltak eller fremmer forslag i dag.

Så blir dette med industri- og kraftløftet til de grader overdimensjonert når vi hører at vi skal støvsuge Norge for strøm eller teppelegge Finnmark med vindmøller. Det er jo ikke riktig. Det er riktig, som representanten Rafaelsen sa, at det kanskje er snakk om 0,2 pst., hvis ikke en kan fortette enda mer, som et cornerflagg på en fotballbane. Det er litt merkelig at så mange i Stortinget velger å ta den type argumentasjon, totalt fjernt fra fakta – totalt fjernt fra fakta.

Så er det sånn at en da ødelegger alle andre muligheter i Finnmark. Nei, en gjør ikke det. Mulighetene i Finnmark skapes ved å bygge en infrastruktur. Det handler om 420 kV til Varangerbotn. Så sier representanten Marhaug: Kunne vi ikke begynne å bygge i øst? Jo, vi kunne det, men det hadde ikke blitt 420 kV. Vi må bygge fra der det er 420 kV i dag, og nå oppgraderer vi Skaidi trafostasjon til 420 kV. Det er grunnlaget for å bygge 420 kV videre østover til Varangerbotn.

Hva vil det bety for sjømatbedriftene, som noen er opptatt av, Sydvaranger gruver eller annen aktivitet som kan komme og bidra til sysselsetting og snu en veldig krevende situasjon for veldig mange lokalsamfunn i Finnmark, hvor befolkningsnedgangen er dramatisk? Det er ikke arbeid, det er ikke framtidsutsikter på tilsvarende måte som andre steder i landet. Det er det vi bygger. Vi ønsker ikke å rasere norsk natur eller parkere reindriften, som er en viktig del av Finnmarks framtid og en viktig del av Norges framtid. Det er ikke det vi snakker om når vi snakker om å bygge en infrastruktur og få på plass mer fornybar energi.

Irene Ojala (PF) [14:57:11]: Det har vært en glede å se at så mange har sagt kloke ord om Finnmark i dag. Det har de fleste partiene gjort, og også uavhengig representant Tybring-Gjedde.

Først vil jeg si til statsråden at det ikke er vi i Finnmark som har skapt ufreden vi ser nå. Det er Arbeiderpartiet, som ikke gjorde en grundig jobb før dette ble satt i gang. Så er det heller ikke sånn at alt blir bra i Finnmark bare strømnettet i Finnmark blir utbygd, vindmøllene blir satt opp, og elektrifiseringen av Melkøya blir gjennomført. Vi er nødt til å få fisken tilbake til kysten, og vi må få en handelspolitikk som endrer tollsatsene på bearbeidede produkter. Det er det som skaper arbeidsplasser i Finnmark i et langtidsperspektiv.

Tusen takk for debatten. Jeg synes det har vært kjempespennende, og så krysser jeg fingrene for at vi vinner fram med dette i dag.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [14:58:15]: Det er blitt henvist til Fosen-saken flere ganger i løpet av debatten. Den skal man ta lærdom av, og vi har siden den tid innført plan- og bygningsloven og konsultasjonsplikten i sameloven.

Samtidig vil jeg vise til NINAs rapport om reintall fra 1800-tallet til i dag. Der kan man f.eks. se at det var 90 000 rein i Finnmark i 1959, og at det var 180 000 rein i 2010. På den tiden har vi hatt mange industriutbygginger, vi har hatt mange veiutbygginger, og vi har hatt mange hytteutbygginger på areal i Finnmark. Det viser at man faktisk får til å ha vekst i både reindrift og annen industri samtidig.

Så er det ikke sant at reindriften stopper alt. Reindriften skal ivareta sine interesser. Det er deres oppgave, og så er det vårt ansvar å ivareta helheten og gjøre de avveiningene som må til.

Bård Ludvig Thorheim (H) [14:59:29]: Jeg hadde som saksordfører egentlig håpet å kunne gå litt inn for landing her. Jeg ser at flere har tegnet seg, men jeg vil uansett – for jeg tror kanskje ikke debatten varer så mye lenger – takke alle for stort engasjement og stor innsats og det å bringe sine argumenter fram i salen i en sak som mange er opptatt av.

Jeg vil også benytte anledningen til bare å svare på en misforståelse som kan ha oppstått. Når det gjelder forslaget om alle omsøkte prosjekter, ber man regjeringen om en likebehandling av de prosjektene som er omsøkt, sånn at alle sikres framdrift og prioritet. Det er riktig at Davvi er et av prosjektene som er omsøkt, og for dem som er redde for at Nord-Norge støvsuges for kraft, kan jeg opplyse om at det dersom det blir realisert, gir 800 MW med helt subsidiefri kraft. Det er altså nesten tre ganger så mye som Melkøyas forbruk, for å sette det litt i perspektiv. For meg som er fra Nordland, som tross alt har den vannkraften som holder Nord-Norge i gang, ville det vært en veldig god ting for kraftsituasjonen i NO4.

Så synes jeg det er viktig at vi i Stortinget ikke liksom skal stå på kommandohøyden og detaljstyre ulike prosjekter og hvem som skal få, og hvem som ikke skal få. Jeg må peke på meg selv også. Det gjelder også Davvi-prosjektet. Det er ikke sånn at Høyre i Stortinget skal bestemme at det får konsesjon. Vi har konsesjonsprosesser, og i de konsesjonsprosessene ligger nettopp hensynet til alle lovene vi har vedtatt, og så må regjeringen gi ut forskrifter. Det vurderes veldig nøye ut fra de retningslinjene som folkevalgte har gitt. Så ser man om et prosjekt får konsesjon eller ikke. Det tenker jeg er en ydmykhet vi som stortingsrepresentanter kanskje bør ha litt mer av, i stedet for å si at den type kraft skal vi ikke ha, og den skal vi ha, helt løsrevet fra både kostnader og det at det faktisk er selskaper som skal gjøre investeringer.

Uansett vil jeg, kanskje prematurt, takke for debatten.

Sofie Marhaug (R) [15:02:21]: Hvis man ikke vil detaljstyre konsesjonsprosessene, er det jo rart å gå ut i media mange ganger og kringkaste at vi skal overstyre NVE og bygge ut Davvi, sånn som representanten Thorheim har gjort. Man kan kalle det mye, men ydmykt er det ikke.

Så vil jeg understreke at det som er et kjempeproblem, er at regjeringen i sin tid overkjørte det som var et parlamentarisk flertall i Stortinget allerede den gangen. Senterpartiets landsmøte hadde den sommeren allerede sagt nei til elektrifisering av Melkøya, og det var det parlamentariske grunnlaget som ble trosset med regjeringens vedtak.

Jeg mener det er regjeringens oppgave å følge flertallet i denne salen. Det er regjeringen som er den utøvende makten som skal følge det som er flertallsviljen her, og flertallsviljen her håper og tror jeg i kveld blir at vi ikke skal fortsette å elektrifisere Melkøya, men i stedet se på alternativer. Da er det regjeringens oppgave å følge det flertallet.