Stortinget - Møte tirsdag den 6. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 06.05.2025
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 237 S (2024–2025), jf. Dokument 8:87 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 7 [16:18:18]

Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tina Bru, Nikolai Astrup, Ove Trellevik og Bård Ludvig Thorheim om å lyse ut 26. konsesjonsrunde (Innst. 237 S (2024–2025), jf. Dokument 8:87 S (2024–2025))

Talere

Nils T. Bjørke (Sp) []: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [] (ordførar for saka): Først vil eg nytta moglegheita til å takka komiteen for eit godt samarbeid.

Denne saka handlar om 26. konsesjonsrunde. Oljeselskapa blir gjennom konsesjonsrundar tildelt nye løyve til å leita etter olje og gass i område som er opne og tilgjengelege for petroleumsverksemd. Det finst to typar. Det er nummererte rundar, som 26. konsesjonsrunde, som blir nemnd i denne saka, og tildelingar i førehandsdefinerte område, såkalla TFO-ar. Den førre nummererte konsesjonsrunden var då Olje- og energidepartementet lyste ut 25. konsesjonsrunde i november 2020.

Partia vil nok gå gjennom standpunkta sine i denne saka, og eg vil gå vidare med Senterpartiets meiningar om saka.

I dag har EUs energikommissær lagt fram ein plan for å forby russisk gass. Noreg og Europa står i den mest alvorlege tryggleikspolitiske situasjonen sidan andre verdskrig. Noreg vil i mange år framover vera Europas desidert største og viktigaste energipartnar, og å forsyna forbundsfellane våre med petroleum og sikra Europas energisjølvstende er avgjerande for vår eigen fridom og tryggleik. I fleire Europeiske land har det vore diskutert om planane for energilausriving frå Russland bør skrotast på grunn av kraftunderskot. Det blir interessant å sjå korleis denne planen går vidare.

Då må Noreg uansett ta ansvar der me har moglegheit, og sørgja for høg produksjon i lang tid framover. Me må utnytta dei moglegheitene norsk sokkel har til å auka utvinninga av gass. Skal Noreg halda fram med rolla som ein stabil gassleverandør og føreseieleg samarbeidspartnar innan energi til EU, hastar det med å leita meir for å halda oppe produksjonen. Tilgjengelege leiteareal er ein vesentleg del av det.

For halvannan veke sidan besøkte eg både Kårstø, Gassco og Aibel, bedrifter som ligg i nærleiken av der eg bur. Alle saman er tydelege på at me må leita meir.

Det er naturleg å starta med førebuande arbeid til ein ny konsesjonsrunde før det blir fatta vedtak om utlysing av sjølve konsesjonsrunden. Denne prosessen tok om lag halvanna år i forbindelse med 23. konsesjonsrunde og om lag eitt år i samband med 24. konsesjonsrunde. Difor har me i Senterpartiet lagt inn eit forslag om å «setje i verk førebuande arbeid for 26. konsesjonsrunde med sikte på ei mogleg utlysing av runden tidleg i 2026».

I dag legg som sagt EUs energikommissær fram ein plan for å forby russisk gass. Partiet til statsministeren i Noreg stemmer imot å leita etter meir gass, og det er uforståeleg. I dag skal utanriksministeren ha ei EU- og EØS-utgreiing, og det blir spennande å sjå om avsnittet om at Noreg skal vera ein stabil og føreseieleg gassleverandør framleis står.

Presidenten []: Vil representanten ta opp forslag?

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Ja, eg tek opp forslaget frå Senterpartiet.

Presidenten []: Då har representanten Lisa Marie Ness Klungland teke opp det forslaget ho refererte til.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Nå debatterer vi et viktig forslag om fortsatt leting og om utvikling av norsk olje- og gassektor, og det er jo Fremskrittspartiet selvfølgelig for. Vi ønsker at olje- og gassnæringen, som leverer 2 600 TWh med energi – stabil, regulerbar energi til Europa – fortsatt skal ha gode vilkår og gode forutsetninger for å opprettholde og øke produksjonen.

I dag har Arbeiderpartiet en historisk mulighet til å ta tilbake makten over olje- og gasspolitikken fra SV. Senterpartiet har her tatt første skritt på den veien, ved at de har kommet med et forslag som kanskje kan få flertall, hvis Arbeiderpartiet går med på det, om å utlyse 26. konsesjonsrunde i begynnelsen av 2026. Fremskrittspartiet har i de senere år flere ganger fremmet likelydende forslag, men med en kortere tidsfrist, og vi støtter selvfølgelig dette. Det er særdeles viktig at olje- og gassnæringen for tilgang på leteareal, får tilgang på nye blokker, og får muligheten til å være med og å opprettholde produksjonen, igangsette nye felt, og fortsette å være ryggraden i den europeiske forsyningssikkerheten. Der er Norge, som den største enkeltaktøren, den største leverandøren av stabil, demokratisk energi.

Det blir en veldig spennende debatt her – å høre argumentene fra regjeringspartiet for hvorfor de eventuelt ikke er med på forslaget, og hvorfor de mener at å utlyse 26. konsesjonsrunde ikke er viktig og bør utsettes på ubestemt tid, slik SV virker å ha fått flertall for. Det blir også veldig interessant å høre hvorfor man ikke har kjempet hardere for Norges viktigste næring, som produserer enorme skatteinntekter, sysselsetter hundretusenvis, og ikke minst reddet Europa gjennom energikrisen.

Fremskrittspartiet stemmer for forslaget om 26. konsesjonsrunde før sommeren 2025, hvis jeg husker ordlyden riktig, pluss Senterpartiets forslag, som har kommet på bedre tanker og tatt til orde for 26. konsesjonsrunde i starten av 2026. Jeg håper virkelig at flere andre partier støtter dette, og især regjeringspartiet Arbeiderpartiet. Jeg tar opp forslaget vi har sammen med Høyre.

Presidenten []: Representanten Marius Arion Nilsen har teke opp det forslaget han refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Verdens ledende klimaforskere har slått fast at vi har funnet mer fossil energi enn vi kan utvinne om vi skal unngå de mest alvorlige konsekvensene av klimakrisen. Da er det meningsløst å åpne for ny letevirksomhet etter olje og gass. Det var også en hovedgrunn til at SV, først ved budsjettforhandlingene høsten 2021, fikk utsatt 26. konsesjonsrunde. Ved senere budsjettforhandlinger med den daværende regjeringen, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, fikk vi slått fast at det ikke skal lyses ut noen ny konsesjonsrunde i denne stortingsperioden.

Det har vært viktig for å sikre at vi ikke setter i gang omfattende ny letevirksomhet i de mest sårbare områdene vi har. Hvor skulle denne nye letevirksomheten ha pågått? Oppover mot Nordpolen, utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, i Skagerrak eller andre plasser hvor vi heldigvis har klart å holde oljeselskapenes lange klør unna våre viktige ressurser i havet, i form av fisk.

Vi ser at Senterpartiet i dag fremmer et forslag om å bruke embetsverket i departementet til å forberede en ny 26. konsesjonsrunde, og at den da skal kunne lyses ut i januar 2026. Det er å undergrave den avtalen vi har inngått med Senterpartiet i Stortinget. Det er å bruke teknikaliteter for å presse gjennom en uforsvarlig olje- og gasspolitikk. Vi mener at Senterpartiet burde holdt seg for god for dette.

Det er derimot gledelig å se at Arbeiderpartiet er et parti som står for denne avtalen, selv om det ikke nødvendigvis er deres politikk. Det å stå for inngåtte avtaler står det respekt av, og jeg er glad for at Arbeiderpartiet gjør det.

Jeg kan også legge til at så lenge SV får ha en hånd på rattet, kommer det aldri til å bli noen 26. konsesjonsrunde. Jeg tar med det opp de forslag SV står bak.

Presidenten []: Representanten Lars Haltbrekken har teke opp dei forslaga han refererte til.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Spørsmålet om en 26. konsesjonsrunde er ikke nytt, men verden er endret i mellomtiden. For det første: krigen i Ukraina. Norge er nå den desidert største og viktigste leverandøren av gass til Europa. Punkt to: Sokkeldirektoratet viser i flere nye framstillinger at gassproduksjonen på norsk sokkel kommer til å stupe fra rundt 2030 og utover dersom vi fortsetter med den letepolitikken som er i dag, hvor vi ikke vedtar nye områder, og ikke utlyser en 26. konsesjonsrunde. Vi ser at EU inngår langsiktige avtaler med et land som Qatar for å levere gass fram til 2040, og – om så er – lenger. Vi ser også at gass fortsatt er en viktig inntektskilde for Russlands krigsmaskineri. I denne situasjonen bør det være åpenbart at Norge må lete i nye områder. Vi kan ikke være bekjent av at norsk gassproduksjon stuper fra 2030 og utover, når vi vet hvor viktig posisjon Norge har i dag.

Så er det en annen utvikling, som ikke er like viktig, og det er at Senterpartiet gikk ut av regjering. Det gjorde at selv om de har vært med på å utsette 26. konsesjonsrunde nå i fire år – vi foreslo det altså rett etter at krigen i Ukraina startet – så er det nå et nært flertall for å få en utlysning. Høyre støtter Senterpartiets forslag, som er at en slik runde må utlyses tidligst mulig i 2026.

Nå er det Arbeiderpartiet som gir inntrykk av at de er ansvarlige i den tiden vi lever i. Dette er ikke ansvarlighet. Norge er den aller viktigste aktøren for energi, stabilitet og sikkerhet for våre allierte i Europa – og den viktigste aktøren for å nekte Putins krigsmaskineri de inntektene. Det er helt åpenbart for meg at regjeringen, bestående av kun Arbeiderpartiet, som har et spinkelt parlamentarisk grunnlag, nå må se sitt ansvar og ikke bare danne et flertall, men et bredt flertall, sånn at vi kan si til Europa: Vi er her for framtiden og leverer energi.

Sofie Marhaug (R) []: Det er ikke sånn at hvis man er uenig med forslagene fra Høyre eller Senterpartiet eller Fremskrittspartiet i denne saken, så forsyner man Russlands krigsmaskineri. Det må være fullt mulig å være uenige om oljepolitikken i Norge i denne salen uten å bli tillagt den type meninger. Det vil ta mange år, kanskje tiår, før en 26. konsesjonsrunde ville gitt seg utslag i faktisk produksjon, og hvordan verden ser ut da, det vet ikke vi, og det vet heller ikke Høyre.

Men jeg vil vise til Klimautvalget 2050 sin rapport, og hva er det de peker på? Jo, de anbefaler at vi skal ta utgangspunkt i eksisterende infrastruktur og ikke begynne å lete på helt nye steder. Det handler om flere ting. Det handler ikke minst om de diskusjonene vi har hatt i hele dag om elektrifisering. Hvis det er sånn at vi skal åpne opp nye områder langt borte fra land, vil det by på nye typer konflikter, naturkonflikter, og hvis disse områdene i tillegg skal elektrifiseres med kraft fra land, vil kostnaden bli mye, mye større jo lenger nord man kommer, jo lenger ut man kommer. Det ville jo være noe av den logiske konsekvensen av å åpne for en 26. konsesjonsrunde – gå løs på Barentshavet, gå løs på Lofoten, Vesterålen og Senja, potensielt. Vi vet jo ikke nøyaktig hvilke områder det vil bli, men det vil jo bli noen andre områder enn dem som er åpnet opp fra før av.

Rødt vil ta vare på sårbare områder. Vi vil ikke åpne for nye naturkonflikter, verken på land eller til havs, og vi ønsker ikke å få nye konflikter med andre næringer, slik som fiskeinteressene, som det fort kan bli. Det er jo en grunn til at man ikke har åpnet opp de områdene som potensielt kan bli åpnet opp her. Jeg skal ikke, selvfølgelig, forskuttere nøyaktig hvilke det vil bli, men jeg vil likevel tørre å spå at det vil by på konflikter. Vi er nødt til i denne salen å tenke på både klima og natur i oljepolitikken. Vi er nødt til å tenke langsiktig og forstå at konsekvensen av den politikken vi fører nå, vil by på store konflikter, ikke minst knyttet til elektrifisering, hvis vi sier tut og kjør i oljepolitikken lenger nord, lenger ut, lenger borte fra land.

Ola Elvestuen (V) []: Fra Venstres side ser vi ingen grunn til å åpne for den 26. konsesjonsrunden nå. Vi kommer til å gå imot disse forslagene. Hovedgrunnen er, som representanten Haltbrekken var inne på, at skal vi nå de klimamålene vi trenger, kan vi ikke finne nye olje- og gassfelt, og det er ingen grunn til det. Vi har allerede funnet mer enn nok, mer enn man kan hente opp.

Det er ingen motsetning mellom det og at vi er for at vi skal produsere og eksportere så mye gass vi bare klarer, til Europa nå. Det er særlig for at Europa ikke skal kjøpe russisk gass, og at man skal klare å stå imot det russiske angrepet på Ukraina.

Vi må ta inn over oss andre vurderinger. Vi har fortsatt de forhåndsdefinerte områdene, TFO-områdene. Fra Venstres side er det ingen grunn til å si at vi nå skal åpne nye områder i tillegg til de prosessene som pågår der. Grunnen til det er at hovedmarkedet for norsk olje og gass er Europa, altså vårt viktigste marked, som raskt skal redusere sitt forbruk av olje og gass. Fram mot 2040 setter de seg sannsynligvis et mål om å redusere utslippene med 90 pst. Vi får tro de gjør det, og at Norge vil gjøre det samme, og de er godt i gang. Siden det russiske angrepet på Ukraina har EU redusert sitt gassforbruk med 20 pst.

Dette skjer samtidig som man i verden har andre omstillinger som går raskt. I Norge hadde vi sist måned 27 pst. elbilsalg. I Danmark er det nå godt over 60 pst., og det er en utvikling som går raskt. Alle land skal i løpet av året melde inn sine nye, forsterkede klimamål etter Parisavatalen, før klimatoppmøtet i høst. Man skal huske på at det man melder inn, velger man selv, men det skal være forsterket, og det er også juridisk bindende.

En 26. konsesjonsrunde kan ikke ha noen effekt med ny produksjon før om lang tid. Om det er om 10 år eller 15 år, er vanskelig å si, men det vil være en helt annen verden, og det er en helt annen verden hvor forbruket av olje og gass også vil måtte ha blitt redusert. Det er mange prosesser som pågår for å redusere det, så fra Venstres side ser vi ingen grunn til å åpne for 26. konsesjonsrunde.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Olje og gass har gjennom mange tiår vært en bærebjelke for norsk økonomi, verdiskaping og velferd. Næringen sysselsetter titusenvis av mennesker og er fortsatt vår største eksportnæring.

I en tid preget av internasjonal uro og energiusikkerhet er det forståelig at mange peker på betydningen av norsk petroleumsproduksjon for å sikre Europas energitilførsel og vår egen forsyningssikkerhet. Samtidig må vi evne å se at klimakrisen og naturtapet krever ansvarlige valg. Vi vet at petroleumsnæringen har betydelige klimaavtrykk, og at nye felt som åpnes i dag, potensielt kan produsere langt inn i en framtid hvor både Europa og verden for øvrig skal jobbe mot klimanøytralitet.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at det er nødvendig å verne særlig sårbare og verdifulle områder mot petroleumsaktivitet. Slike områder har uerstattelige naturverdier, biologisk mangfold og betydning for økosystemene. Et godt forvaltningsregime krever at vi anerkjenner verdien av både de naturressursene vi skal hente ut, og de naturverdiene vi skal bevare.

Derfor mener vi det er riktig å ikke støtte utlysningen av en 26. konsesjonsrunde. Kristelig Folkeparti støtter derimot nye tildelinger i TFO-rundene. Det er modne områder i nær tilknytning til eksisterende infrastruktur og dermed mindre sårbare områder, og det er sånn sett også mer økonomisk forsvarlig. Dette handler ikke om å snu ryggen til en viktig næring, men om å sikre at forvaltningen av norske naturressurser skjer med klokskap og ansvar.

Statsråd Terje Aasland []: Regjeringen vil utvikle petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Nye funn er viktig for å unngå et for raskt fall i produksjonen på sikt, og for at Norge skal fortsette å være en stabil og forutsigbar leverandør av olje og gass til Europa i mange år framover. Det er målet også. Dette er særlig viktig da Europa har et stort importbehov, og Norge er eneste netto eksportør av olje og gass blant våre europeiske samarbeidsland. Jeg er glad for at forslagsstillerne deler disse vurderingene.

Regjeringen har sammen med næringen jobbet godt og hardt med å tilrettelegge for mer petroleumsaktivitet på norsk sokkel gjennom hele denne stortingsperioden, som nå går mot slutten. Det har vært viktig for Norge og viktig for Europa. Vi har utlyst rekordstore areal for tildeling av nye utvinningstillatelser på sokkelen, godkjent rekordstore utbygginger, og det har aldri vært eksportert like mye gass fra norsk sokkel som i denne stortingsperioden. Ja, vi har mye å være stolte av, men skal vi opprettholde aktiviteten på sokkelen, må vi finne mer, og for å finne mer må vi lete. Vi vil fortsatt jobbe utrettelig med å legge til rette for mer leteareal på norsk sokkel.

Strategien for tildeling av utvinningstillatelser i nyåpnede og mindre kjente områder har i alle år fulgt prinsippet om sekvensiell leting. Nummererte konsesjonsrunder har vært brukt for å gjennomføre en slik strategi i mindre kjente områder. På kontinentalsokkelen er det i dag få slike prospektive arealer igjen i de områdene som er åpnet og tilgjengelige for petroleumsvirksomhet. Dette vil først endre seg hvis nye områder åpnes eller utilgjengelige areal gjøres tilgjengelig for leting igjen. Det er ikke tilfellet i dag.

TFO-ordningen er en videreutvikling av systemet med nummererte konsesjonsrunder, og ble – slik vi kjenner den i dag – innført i 2003. Ordningen har vært en stor suksess. Regjeringen har videreført TFO-ordningen som en av bærebjelkene i vår petroleumspolitikk. Vi ønsker fortsatt et så høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel som vårt ressursgrunnlag tillater. For å sikre industrien tilgang på interessant leteareal, utvides TFO-området basert på petroleumsfaglige vurderinger av områdenes modenhet og særlig av behovet for stegvis leting og utnyttelse av tidskritiske ressurser. TFO-ordningen legger til rette for tidsriktig utforskning fra rettighetshaverne på kontinentalsokkelen, særlig ved at det er årlige tildelinger, og at det er arealmessig forutsigbarhet gjennom de forhåndsdefinerte områdene. Å være en stabil og langsiktig leverandør, som Norge er for energi til Europa, er ikke avhengig av de nummererte rundene per dato.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Det er bra at energiministeren er opptatt av TFO-rundene. Der er vi stort sett enig, bortsett fra at vi ikke ønsker at det gjøres endringer i budsjettenigheten. Sokkeldirektoratet er også fagorganet til Energidepartementet, og de framskriver at Norge vil produsere et betydelig lavere gasskvantum i 2035 og 2040 med dagens politikk, hvor man ikke leter i nye områder. De understreker også at det er letepolitikken som kan endre de framskrivingene. Er energiministeren uenig med sitt eget fagorgan?

Statsråd Terje Aasland []: Det er særdeles viktig at vi fortsetter å lete og finner ressurser for å kunne dempe nedgangen i produksjonsfallet etter 2030. Det er også lite tilgjengelige prospektive områder som er åpnet. Det betyr at vi må åpne eventuelle nye områder. Det er ikke det 26. konsesjonsrunde handler om, men det er en helt annen og større diskusjon. Vi ønsker å legge til rette for at sokkelen og olje- og gassindustrien kan utvikles, og at vi kan være en langsiktig og stabil leverandør av energi til Europa i fortsettelsen. Det gjør vi gjennom TFO-rundene. Om eller når vi skal lyse ut 26. runde på et tidspunkt, kommer vi tilbake igjen til Stortinget med.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg registrerer at det er økende interesse blant olje- og gassaktører selv for en 26. konsesjonsrunde, som det ikke var for fem–seks år siden. Samtidig ser vi at EU nettopp har diskusjoner rundt om man bør forby import av gass fra Russland. Dette gir et framtidsbilde hvor Norge blir enda viktigere. Som vi tydeligvis er enige om, kommer altså gasseksporten til å reduseres. Mitt spørsmål er: Når statsråden og hans parti allerede har utsatt i fire år en runde som kunne gitt oss mer gass fire år tidligere, hvor mange flere år ønsker energiministeren å trenere dette?

Statsråd Terje Aasland []: Vi trenerer ingenting – tvert om. Vi har høy aktivitet og høy leteaktivitet på norsk sokkel. Vi utlyser store, nye områder for leteaktivitet i tilknytning til TFO-områdene våre. Vi har aldri produsert og eksportert mer gass fra norsk sokkel enn det vi gjør nå. I 2024 eksporterte vi 124 mrd. Sm3 gass. Det er 1 250 TWh med energi til Europa. Jeg er veldig glad for at EU nå initierer en debatt om helt å kvitte seg med russisk gass. Det er ganske viktig i en situasjon hvor også den europeiske energiutviklingen kommer til å ende opp med at man er mindre avhengig av gass. Det betyr at Norge kan være en stabil, langsiktig, god og trygg leverandør, og at vi opprettholder vår styrke med tanke på det.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg er helt enig med statsråden i at TFO-tildelingene er utrolig viktige, og at vi sammen i regjering har gjort veldig viktige ting knyttet til TFO-tildelingene de siste årene.

Høyres forslag var litt prematurt, for å lyse ut en nummerert runde i løpet av et par måneder en vår, er ikke den vanlige måten å gjøre det på. Det bør på en måte ta den tiden det trenger. Jeg tror at for 23. og 24. runde tok det trekvart år eller et år med forberedelser før en lyste ut runden. Senterpartiet er selvsagt bundet av en avtale ut perioden, og den går ut nå i høst, så vi bryter ingen avtale. Men vi ønsker at det skulle ha blitt lyst ut en sånn nummerert runde i starten av 2026. Mitt spørsmål er ganske enkelt: Hvis det blir flertall for det i salen i dag, vil statsråden starte det forberedende arbeidet med Sokkeldirektoratet og oljeselskapene for å gjøre ting klart til utlysing i starten av 2026?

Statsråd Terje Aasland []: Det er veldig uklokt av en statsråd å si at han bryter et stortingsflertall og et vedtak fra et stortingsflertall, hvis det er det som blir tilfellet. Jeg har understreket betydningen av at vi har forutsigbarhet og stabilitet på norsk sokkel i en rekke saker nå. Å videreføre en åpning eller tildeling av leteareal for norsk olje- og gassindustri som er relevant, og som er attraktiv, er viktig. TFO-rundene har på en god måte dekket opp det. De områdene som er igjen, og som eventuelt kan komme inn i en 26. runde, er veldig små. Det er lite sannsynlig gode prospektive områder. Da snakker vi egentlig om en helt annen sak. Hvis vi skal ha betydelig utvikling av norsk sokkel knyttet til det, er det åpning av nye områder som eventuelt blir relevant over tid.

Marit Arnstad (Sp) []: Spørsmålet var egentlig ganske enkelt: Hvis det skulle bli flertall i salen i dag, vil statsråden starte det forberedende arbeidet i samarbeid med oljeselskapene og Sokkeldirektoratet, som gjerne tar et halvt års tid, før en eventuell utlysning tidlig i 2026?

Statsråd Terje Aasland []: Det svarte jeg på. Jeg sa at jeg ikke kommer til å motsette meg et flertallsvedtak i Stortinget, jeg kommer selvfølgelig til å følge opp det, men for å lyse ut 26. konsesjonsrunde ut fra det areal som er tilgjengelig nå, tviler jeg på at vi behøver et halvt års tid eller et vedtak i Stortinget for å gjøre det. Det tror jeg er et arbeid som kan gjøres raskt hvis en bestemmer seg for å gjøre det.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det var interessant å høre representanten Lars Haltbrekken fra talerstolen forsøke å piske Arbeiderpartiet og Senterpartiet på plass i denne saken. Det er også det som har vært bildet i olje- og gasspolitikken, at det har vært SV som har styrt. De har fjernet leteblokker i Barentshavet, de har fått utsatt 26. konsesjonsrunde på ubestemt tid, og ifølge innlegget til Haltbrekken nå har de planer om å fortsette med det som et krav i tiden framover også, hvis et regjeringsflertall er avhengig av SV. Med det som utgangspunkt, og med den motviljen mot å komme med 26. konsesjonsrunde og ikke minst akseptere premisset om å fjerne leteblokker i Barentshavet: Kan statsråden avklare om det er SV eller Arbeiderpartiet som bestemmer over norsk olje- og gasspolitikk?

Statsråd Terje Aasland []: Det er Stortinget som bestemmer rammene for olje- og gasspolitikken i Norge. Så er det et interessant utgangspunkt for spørsmålet: SV har styrt, blir det sagt. Jeg bare understreker at det aldri før i historien har vært mer tilgjengelig areal for å lete etter olje og gass på norsk sokkel. Aldri før i historien har det vært tilgjengelig mer leteareal på norsk sokkel enn det det er akkurat nå. Man har heller aldri hatt høyere produksjon av gass enn akkurat nå. Som jeg sa: Norge eksporterte 124 milliarder standard kubikkmeter gass i 2024. Det er fantastiske resultater. Det er levert 1 250 TWh til det europeiske markedet.

Jeg mener det er all grunn til å være stolt av det. I hvert fall er arbeiderpartiregjeringen det, og jeg synes også Stortinget burde være det, for det er en vesentlig forskjell og et vesentlig bidrag til energisikkerheten i Europa i en krevende tid.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker for svaret. Jeg vet ikke helt om jeg skal forstå statsråden slik at han ga SV æren for all letevirksomhet og all ny økt produksjon i forbindelse med Ukraina-krigen, eller hva det var, men han svarte ikke på spørsmålet mitt, om det var Arbeiderpartiet eller SV som er førende. Selvfølgelig er det Stortinget som ved flertall vedtar, men SV har kunnet sette premissene.

Det er i Barentshavet 26. konsesjonsrunde og neste konsesjonsrunde deretter vil være mest verdifull, for det er der man har mest uoppdagede ressurser. Man finner kilometerlange oljeflak vest for Bjørnøya, store gasslommer, og man har estimater fra Sokkeldirektoratet som viser at opptil 15 Johan Sverdrup-felt kan være potensialet i Barentshavet. Hvis Arbeiderpartiet er de som regjerer her, vil man da legge til rette og gå med på å støtte forslaget fra Senterpartiet om å komme med 26. konsesjonsrunde i begynnelsen av 2026?

Statsråd Terje Aasland []: Barentshavets betydning for framtiden til norsk sokkel er ganske vesentlig, også etter min oppfatning, i likhet med det representanten Nilsen tar opp her. Derfor har vi også, når vi nå har hørt TFO 2025, lagt opp til en historisk utvidelse av TFO-området i Barentshavet, nettopp fordi vi mener det er avgjørende at man nå finner mer ressurser i det området.

Så er jeg opptatt av – jeg vil bare understreke det – at de avtalene Arbeiderpartiet inngår med andre partier, står vi ved. Vi har inngått en avtale med SV, sammen med Senterpartiet, om å ikke utlyse 26. konsesjonsrunde i denne stortingsperioden. Det står vi selvfølgelig inne for. Når jeg hører representanten Nilsen stille spørsmål, er det i hvert fall et obs til dem som ønsker å samarbeide med Fremskrittspartiet: En bør absolutt ikke stole på dem.

Lars Haltbrekken (SV) []: Vi har i løpet av dagen hørt mye varmt snakk om det å stå ved inngåtte avtaler, helt til det er en avtale som er en stor fordel for klima og miljø. Da mener Høyre og Fremskrittspartiet at avtaler skal brytes. Senterpartiet mener de skal undergraves. Jeg skal innrømme at det er litt pussig og litt merkelig for meg å stå her og skryte av oljeministeren, hvis jeg kan få kalle ham det i denne sammenheng, for at han står lojalt opp for de vedtak og avtaler han har vært med på, men det er grunn til å skryte av det. Jeg vil spørre energiministeren: Mener han at det Senterpartiet nå gjør, er et brudd på den avtalen Senterpartiet har vært med på, sammen med SV?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg velger å forholde meg til den avtalen som vi har med SV, og det er at vi ikke skal lyse ut 26. konsesjonsrunde i denne stortingsperioden. Jeg mener vi ikke trenger et signal eller et vedtak i Stortinget for eventuelt å starte eller forberede det arbeidet, eller noe sånt, jeg ønsker å forholde meg til de avtalene som er inngått. Jeg ønsker å forholde meg til de vedtak som er fattet knyttet til olje- og gassnæringen, for det har jo vært mye hopp og sprett i Stortinget denne dagen om akkurat sånne forhold.

Jeg følger opp den avtalen som foreligger, men hvis det blir et flertall i Stortinget, må jeg også forholde meg til det. Jeg ønsker imidlertid å stå ved de avtalene vi har inngått. Jeg mener det er en trygghet, en forutsigbarhet, en stabilitet og en kvalitet i det. Folk skal kunne stole på Arbeiderpartiet.

Presidenten []: Då er replikkordskiftet avslutta.

Dei talarar som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Irene Ojala (PF) []: Norge har helt siden rapporten «Vår felles framtid» ble signert i 1986, faktisk signert samtlige klimaavtaler som er inngått nærmest globalt. I snart 40 år har politikere i Norge inngått avtaler som mange folkevalgte ikke vil forholde seg til.

Alle i denne sal har ulik bakgrunn, og jeg har i mange år jobbet med økologisk økonomi og etikk, både innenfor helse og innenfor natur. Det preger også det jeg nå skal si.

Forurenset luft kommer nordover til våre områder i Arktis med luftstrømmene fra sør. Med havstrømmene kommer plast og annet søppel. Problemet med havet er at vi ikke ser de umiddelbare konsekvensene olje- og gassindustrien påfører havets økologiske bærekraft. Vi kan ikke endre naturens lover, vi kan ikke endre luftstrømmer, og vi kan ikke endre havstrømmer.

Miljødirektoratet er et statlig forvaltningsorgan som er underlagt Klima- og miljødepartementet. De skal være faglig uavhengig. Hva skal vi med et direktorat hvis vi ikke leser hva de skriver? På hjemmesiden til Miljødirektoratet står det at områdene som ikke er åpnet for olje- og gassproduksjon, er sårbare, spesielt for akutte oljeutslipp, og at utslipp av olje og kjemikalier kan gi og gir langvarige negative effekter på livet i havet. Videre står det:

«Støy fra seismiske undersøkelser kan påvirke livet i havet på flere måter. I umiddelbar nærhet kan mindre organismer som fiskelarver dø. I nærområder kan sjøpattedyr blant annet påføres midlertidig eller permanent hørselsskade.»

Det står også der at verdenshavene blir varmere, og at havet, helt ned til 2 000 meters dybde, har tatt opp mer enn 90 pst. av overskuddsvarmen fra global oppvarming siden 1970.

Når temperaturen i havet blir varmere, smelter havisen og på den måten forvandles store områder i Polhavet til åpent vann, og når havet mister islokket – hvis vi kaller det for det – øker opptaket av CO2, og havet blir surere. Det er dårlig nytt for å havmiljøet og dyrelivet.

Problemet med det vi nå gjør, er at våre etterkommere må løse de problemene vi lager.

Termodynamikkens andre lov – en naturlov – viser at vi mennesker skaper mer problemer med måten vi henter ut jordens ressurser på. Handlingens konsekvens viser at vi skaper problemer for oss selv og for kommende slekter, stikk i strid med de målene som alle klimaavtalene vi har signert, skulle hindre.

Det er ikke noe mål for meg å være noen festbrems, men det er viktig å gi ungdom framtidshåp, og ungdommen er i ferd med å miste framtidshåpet. Det kan vi ikke ta fra dem. Så jeg kommer i dag til å stemme imot forslag nr. 1 og forslag nr. 4, og jeg stemmer for forslagene nr. 2, 3 og 5. Jeg stemmer også for komiteens tilråding.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.) []: Jeg må dessverre støte representant Ojala med at jeg er uenig med henne her, selv om jeg var enig med henne i sted.

Petroleumsnæringen er Norges største og viktigste næring. Næringen sikrer verdiskaping, sysselsetting, innovasjon og teknologisk utvikling som også kommer det sivile næringsliv til gode. Næringslivet på sokkelen er også den fremste inntektskilden. Jeg må innrømme at jeg har ikke møtt noen, verken i denne sal eller andre steder, som ikke tar imot velferdsgoder og pensjoner som kommer som inntektskilder fra denne næringen, som en del nå er ganske skeptisk til.

En dag vil det nødvendigvis ta slutt, men jeg mener at det ikke er Stortingets oppdrag å avslutte den næringen så raskt vi kan. Sokkeldirektoratet estimerer i sitt oppdaterte ressursregnskap at 22 pst. av de forventede ressursene på sokkelen ennå ikke er påvist. Det er viktig at disse ressursene utvikles mens vi ennå har aktivitet og infrastruktur for drift på sokkelen. For å få det til trenger næringen forutsigbarhet.

Vi må være ærlige om realitetene. Produksjonen fra eksisterende felt vil falle. Uten nye funn vil det få konsekvenser, ikke bare for norsk økonomi og norske arbeidsplasser, men også for Europas energiforsyning. Den geopolitiske situasjonen har endret seg dramatisk etter Russlands invasjon av Ukraina, og behovet for trygg, stabil og demokratisk energiforsyning blir tydeligere enn noen gang. Europa må gjøre seg mindre avhengig av Russland, og her spiller Norge en nøkkelrolle. Vi må fylle den rollen også i framtiden. Vi må legge til rette for langsiktighet i næringen nå.

Dette handler ikke om å velge mellom energi og klima. Det handler om å sikre styring og kontroll i en krevende omstilling, der vi trenger både sikker energiforsyning og investeringer i nye løsninger.

Med dette som bakteppe vil jeg støtte forslag nr. 4, fra Senterpartiet, om å be regjeringen sette i verk og forberede arbeidet med 26. konsesjonsrunde med sikte på en mulig utlysning av runden tidlig i 2026.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg må innrømme at alt jeg hadde skrevet nå, ble litt irrelevant med forrige talers presisering om at han støtter dette forslaget, og det er veldig lovende og veldig bra. Dette er det riktige for Norge. Det er riktig utvikling at vi videreutvikler norsk olje og gass, og det er ansvarlig av de partiene og representantene som er med på dette vedtaket. Jeg vil gi honnør til alle som velger å stemme for dette ved voteringen senere i dag.

Jeg vil også trekke fram statsrådens innlegg her i sted, i replikkvekslingen, der det ble nevnt at regjeringen står ved alle inngåtte avtaler. Da vil jeg trekke fram Meld. St. 25 for 2022–2023, der man behandlet mineralvirksomhet på norsk sokkel. Da kom Arbeiderpartiet og Senterpartiet fram til en enighet med Høyre og Fremskrittspartiet om åpning for havbunnsmineraler. Det ble forhandlet bort i regjeringens budsjettforhandlinger med SV, så det er jo en veldig, veldig selektiv hukommelse statsråden her bringer til torgs. Det er veldig spesielt at man skal sitte på sin høye hest og påstå at man alltid holder avtaler, for det gjør man tydeligvis ikke. Her har det likevel vært en riktig anledning til å bryte en avtale, for det var et dårlig vedtak SV fikk igjennom, og det er meget bra at det nå kan utfordres.

Jeg vil også nevne Klimautvalgets rapport, som ble nevnt her i sted, der man mener at olje og gass skal fases ut så fort som mulig og legges ned. Den er strengt tatt ikke engang verdt papiret den er skrevet på. Det er ingen seriøse prognoser om kostnader i rapporten. Kostnadene er slett ikke vurdert tilstrekkelig. Så det å basere olje- og gasspolitikken på slike forutsetninger, som enkelte partier i denne sal gjør, medfører at man fører en olje- og gasspolitikk og en klimapolitikk på ideologisk grunn, ikke på realistisk og faktabasert grunn.

Det blir også sagt at man har funnet nok olje- og gassreserver, men på feil sted, eller at det er funnet nok olje- og gassreserver, men problemet er at masse er funnet hos land man ikke ønsker å være avhengig av. Derfor er det så utrolig viktig at Norge leter etter, utvikler og produserer mer olje og gass.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Jeg har bare behov for å kommentere litt, og det gjelder representanten Haltbrekken fra SV, som peker på at Senterpartiet bryter en avtale. Statsråden er også i sin replikkrunde ganske langt inne på at Senterpartiet bryter en avtale.

Senterpartiet bryter ingen avtale med dette vedtaket. Det er nettopp derfor det er formet og utført slik det er, og jeg er veldig glad for at det ser ut til at det blir et flertall i denne saken. Jeg har lyst til å takke Høyre for at de fremmet dette, og jeg har lyst til å takke Høyre og Fremskrittspartiet, og nå representanten Christian Tybring-Gjedde, som sier at de vil støtte Senterpartiets forslag.

Dette er ikke noe brudd på en budsjettavtale som er i denne stortingsperioden. Senterpartiet foreslår å sette i gang 26. konsesjonsrunde i neste stortingsperiode, altså ikke i denne perioden. Senterpartiet har vært tydelig på at vi skal fortsette å lete, og vi skal fortsette med olje- og gassproduksjon i Norge. Vi vet at det kommer til å komme et stort behov for olje og gass framover. Trygghet og forutsigbarhet er viktig, og nyheten fra EU om at EU ønsker å fase ut russisk gass, gjør det enda viktigere at Norge er en forutsigbar partner innen olje- og gassproduksjon.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det burde være klart for alle og enhver at intensjonen i det vedtaket og den avtalen SV inngikk med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, var at det ikke skal lyses ut noen 26. konsesjonsrunde i denne perioden, men det skal selvfølgelig heller ikke brukes arbeidskraft i departementene til å sette i gang den type arbeid.

Vi ser at Senterpartiet bruker smutthull og benytter seg av teknikaliteter for å få det jeg vil kalle en undergraving av avtalen. Det viser hvor mye eller lite det er mulig å stole på Senterpartiet når man inngår avtaler med dem. Jeg er glad for at Arbeiderpartiets representanter har vært tydelige på at de står ved avtalen, og at de derfor ikke har ønsket å støtte dette forslaget fra Senterpartiet. Det mener jeg det står respekt av, for som vi alle vet, er det ikke det Arbeiderpartiet selv egentlig ønsker, men de står ved en inngått avtale. Det ser vi at Senterpartiet ikke gjør, og det synes jeg er synd. Det synes jeg også er skadelig for det partiets omdømme med hensyn til å inngå avtaler med dem.

Jeg ser at det kan være at stortingsflertallet i dag støtter dette forslaget. Det viser at stortingsflertallet ikke tar innover seg den alvorlige situasjonen verden står i. Hver måned bryter vi nå temperaturrekorder. Hvert år bryter vi temperaturrekorder. I den situasjonen ønsker da flertallet, anført av Senterpartiet, å sette i gang enda mer leting etter olje og gass. Det er anført av et parti som kanskje burde hatt grunneiertanken fremst i pannebrasken, som sier at vi skal overlate gården i minst like god eller bedre stand enn det vi overtok den i. Det burde ha gjeldt også for jordkloden, at vi skal overlevere den i minst like god eller bedre stand enn det vi overtok den i. I stedet velger Senterpartiet å undergrave inngåtte avtaler med SV og Arbeiderpartiet.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Det gjorde inntrykk å se at vi får, antakeligvis, flertall i en så viktig sak. Dette er en sak som ikke har betydning for det neste året eller de to neste årene, men vi har allerede nå utsatt 26. konsesjonsrunde i fire år, og ved fortsatt utsettelse framskynder vi også reduksjonen i gassproduksjonen på norsk sokkel. Så dette er et signal til våre allierte i Europa om at Norge er til å stole på.

Jeg vil takke Senterpartiet, som har kommet opp med en god formulering, et godt forslag. Jeg vil takke Fremskrittspartiet, som er stødige i olje- og gasspolitikken, og står ved det. Så vil jeg også utfordre Arbeiderpartiet til å se: Nå er det et flertall. Dette er noe som selvfølgelig betyr mye for industriarbeiderne på sokkelen, som ser forutsigbarhet, et langsiktig perspektiv, men det er også et signal til våre venner og allierte i Europa. Norge står ved. Vi skal også lete i nye områder og ta det ansvaret vi har i verden i dag.

Ola Elvestuen (V) []: Nå ser det ut som om det blir et tynt flertall for 26. konsesjonsrunde. Jeg synes det er fryktelig synd. Jeg tror begeistringen til representanten fra Høyre som tror at de nå får jubelscener i Europa, er 100 pst. feil. Tvert imot: EU mener vel at vi må sette begrensninger for oljeleting nordover, og mener at Arktis bør være et område vi ikke skal gå inn i. Jeg vil tro at hvis man nå tenker som Høyre gjør, at nei, det er Lofoten, Vesterålen og Senja vi skal inn i, er det ingen som vil se den begeistringen. Så jeg tror faktisk EU har greie på hva som pågår her.

Det er som statsråden sier, det er ikke de nye områdene og de små områdene som er avgjørende. Vi har TFO-ordningen, den ligger der, og det er den utviklingen som er innenfor de tidsrammene som er viktig for Europa. Det henger sammen med det økte behovet de nå har for norsk gass, fordi de skal kutte ut russisk gass. Det er en situasjon som er nå. Ellers er Europa veldig opptatt av at vi skal nå klimamålene – både at verden skal nå dem, at vi skal holde den globale oppvarmingen ned mot 1,5 grad, og at vi selv skal ta en lederrolle i det.

Det handler om å kutte våre egne utslipp. Som jeg sa i et tidligere innlegg, har EU allerede redusert gassbehovet sitt – ikke bare russisk gass – og gassforbruket sitt med 20 pst. siden 2022. Der jobbes det helt målrettet for å redusere den delen.

Så er det den andre delen av dette som handler om at vi i Dubai fikk en enighet om at man skulle bevege seg bort fra det som er «unabated oil and gas», for å si det slik – at vi skal bevege oss bort på forbrukssiden, men også bevege oss bort på produksjonssiden, som Norge er en del av.

Det er synd hvis det blir et flertall i dag. Det er synd fordi det er feil signal. Jeg tror jeg skal si fra Venstres side – som de sier fra SVs side – at siste ordet ikke er sagt i denne saken. Dette kommer vi selvfølgelig til å følge framover.

Presidenten []: Representanten Lars Haltbrekken har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg må si jeg hører det single i glasshus når jeg hører Høyres representant stå og snakke her i denne debatten. Hvis vi hørte Høyres representant i Melkøya-debatten og debatten om Haltenbanken, var det ikke måte på hvor viktig det var å overholde inngåtte avtaler. Så kommer vi til en avtale som er til det gode for miljøet. Da er det ikke måte på hvor viktig det er for Høyre at andre partier skal bryte de avtalene. Det viser at Høyres argumenter om å overholde inngåtte avtaler er et spill for galleriet, og at Høyre også er et parti som i likhet med Senterpartiet ikke er til å stole på. Det håper jeg at de som eventuelt en eller annen gang i framtiden skulle måtte forhandle med Høyre om regjeringsmakt, merker seg.

Presidenten []: Representanten Bård Ludvig Thorheim har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Helt kort: De avtalene som representanten Haltbrekken viser til, er ikke inngått av Høyre. Det er ikke noe vi kan forholde oss til.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Forrige kapittel
Neste kapittel