Stortinget - Møte torsdag den 15. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 15.05.2025
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 13 [18:14:30]

Interpellasjon fra representanten Sofie Marhaug til energiministeren: «Regjeringen har, etter påtrykk fra Stortinget, gitt pålegg om å bygge høyspentledning i jord mellom Oslo og Bærum. Det finnes mange gode og kloke argumenter for dette. I disse dager er det imidlertid Vestlandet, og ikke Vestkanten, som står for tur. Helt konkret har Statnett planer om en ny 420 kV-linje mellom Blåfalli–Mauranger–Samnanger og Samnanger–Kollsnes. Utbyggingsplanene setter verdifulle kulturminner – som Baroniet i Rosendal – og særlig viktig natur – som UNESCOs biosfæreområde i Nordhordland – under sterkt press. Det har allerede kommet svært negative høringssvar til planene fra en rekke organisasjoner, enkeltpersoner og kommuner. Spørsmålet er om ikke statsråden allerede nå vil gi signaler om at det er uaktuelt med monstermaster gjennom verdifulle kultur- og naturområder på Vestlandet; at Vestlandet har minst like stor verdi i møte med slik utbygging som Vestkanten?»

Talere

Sofie Marhaug (R) []: Det er planlagt store nettutbygginger på Vestlandet i tiden som kommer. Behovet for disse er det egentlig all grunn til å stille spørsmål ved. Noe av driveren bak planene er elektrifiseringen av norsk olje og gass.

Denne politikken leder til at kraftoverskuddet fra indre strøk på Vestlandet, der kraften produseres, flyttes ut til kysten, der olje og gass utvinnes. Denne politikken favoriserer olje- og gassnæringen på bekostning av mer klimavennlig fastlandsindustri og andre næringer. Den globale effekten av elektrifiseringen av sokkelen er også tvilsom. Det er ikke noe Rødt finner på; det er en rekke seriøse forskere – deriblant Asbjørn Torvanger ved senter for klimaforskning, CICERO – som sår denne tvilen.

For Rødt er det derfor uforståelig at denne politikken på død og liv skal gjennomføres. Når det likevel er besluttet å bygge mer nett på Vestlandet, er det minste vi bør kunne forvente, at det gjøres på en mest mulig skånsom måte, både av hensyn til naturverdier og av hensyn til kulturminner.

Likevel har Statnett lagt fram planer som ikke har tatt hensyn til noen av delene. Lengst sør i Vestland fylke er det blant annet planer om en høyspentledning som direkte påvirker kulturminnet Baroniet i Rosendal. Vestland fylkeskommune har gitt høringsinnspill der de skriver at delstrekningen

«frå Blåfalli/Rosendal til Ljones berører fleire landskapsvernområde og innfallsportar til Folgefonna Nasjonalpark. Traseane går også igjennom det ypperste av fjordlandskap i Noreg, Hardangerfjorden. Det er eit paradoks at føreslegne trasear har langt større konsekvens for natur, landskap, lokalmiljø og artsmangfald enn linja frå 60-talet som skal erstattast. Vestland fylkeskommune bed difor om at eksisterande trase i langt større grad er eit alternativ som må greiast ut vidare. Fylkeskommunen bed om at sjøkabel forbi Rosendal, kryssing av Mauranger og Hardangerfjorden vert utgreidd i kombinasjon med «gjenbruk av trase».»

I likhet med mange kommuner – Alver, Vaksdal, Bergen – er også Vestland fylkeskommune negativ til den foreslåtte løsningen mellom Samnanger og Kollsnes. Her ber Vestland fylkeskommune spesifikt om å se på det som omtales som «alternativ 6.1, som fremja av Naturvernforbundet, Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) og Bergen og Hordaland Turlag». Videre skriver de i uttalelsen: «Alternativet synest å ha stort potensial for auka samfunnsnytte, så vel som for mindre konfliktar med andre viktige samfunnsverdiar».

Så vet jeg at statsråden vil vise til at dette er prosesser som er under utredning, og at han ikke vil gripe direkte inn i dette. Det er i hvert fall min mistanke at det er noe av svaret jeg kommer til å få. Problemet med denne argumentasjonen er at den ikke alltid gjelder.

Storting og regjering valgte å overstyre fagmyndighetene og legge høyspentledningen i jord på vestkanten. Jeg snakker om den tolv kilometer lange kraftlinjen mellom Hamang i Bærum og Smestad i Oslo. Det var for Rødt helt greit. Det er gode grunner til at man gjorde det. Men det vi lurer på, er om vi ikke også bør gjøre det når det gjelder den verdifulle naturen og de verdifulle kulturminnene på Vestlandet. Det er de som står i fare nå.

Vi har signert en naturavtale som sier at vi skal verne 30 pst. av naturen vår. Om UNESCO-biosfæreområdet i Nordhordland, som vil bli berørt av det ene forslaget, har klima- og miljøministeren i svar til meg og Rødt bekreftet at store arealendringer kan utfordre denne statusen. Nordhordland er som kjent den eneste plassen i Norge som har denne statusen.

Rødt ber om at naturen og kulturen på Vestlandet tas på like stort alvor som eiendomsprisene på vestkanten. Det er ikke for mye å forlange, synes vi.

Statsråd Terje Aasland []: Det er vel sagt tidligere fra denne talerstol at denne debatten må bli mellom meg og interpellanten, og det er jo en viss fare for det. Men det er en viktig debatt. Jeg har lyst til å understreke det.

Det planlegges store nettutbygginger, ikke bare på Vestlandet, men egentlig i hele landet. Vi trenger det fordi vi trenger mer effektuttak, og diskusjonene er viktige. Jeg forholder meg til de føringene og klare meldingene som er lagt i Stortinget.

Når det gjelder å styrke nettet i bergensområdet, er det en diskusjon jeg har vært med på i snart 20 år, tror jeg. Det har vært et sterkt behov for det fordi bergensområdet har lav kapasitet i nettet. Å legge dette ensidig på olje- og gassektoren synes jeg er litt merkelig, men det kan vel kanskje passe når det gjelder det interpellanten tar opp.

I vinter har NVE hatt på høring Statnetts tre meldinger som til sammen omhandler ny 420 kV kraftledning på strekningen Sauda–Blåfalli–Mauranger–Samnanger–Øygarden. Tiltakene har som formål å øke overføringskapasiteten mellom Sauda og bergensområdet og innebærer dels oppgradering av eksisterende nett og dels nytt nett. I mars fastsatte NVE utredningsprogram for Sauda–Blåfalli og ny Blåfalli transformatorstasjon. NVE har foreløpig ikke fastsatt utredningsprogram for de øvrige strekningene. Når NVE har fastsatt utredningsprogram, kan Statnett konsekvensutrede og deretter søke om konsesjon til tiltakene. Søknadene med tilhørende konsekvensutredninger behandles av NVE, som enten fatter vedtak eller oversender sakene til Energidepartementet som innstillinger, avhengig av hvilke tiltak det er søkt om. Jeg kan ikke foregripe saker som skal eller er til behandling i NVE, og som kan komme til mitt departement som innstillinger eller klagesaker.

Ved behandlingen av nettmeldingen i 2012 sluttet Stortinget seg til prinsipper for når sjøkabel eller jordkabel kan vurderes som alternativ til luftledning. Det er et overordnet prinsipp at bruken av kabel skal være gradvis mer restriktiv med økende spenningsnivå. Dette er bl.a. på bakgrunn av at naturinngrepene og kostnadene ved kabling øker med økende spenningsnivå. Ifølge strømnettutvalget, NOU 2022: 6, er investeringskostnadene for jordkabel normalt fem ganger høyere enn for luftledning på 420 kV i middels krevende terreng. Merkostnaden for sjøkabel er omtrent i samme størrelsesorden per km trasé. Dette er jo særlig viktige hensyn å ta i en tid hvor nettinvesteringene må opp, ikke bare på Vestlandet, men i hele landet, og nettleien vil øke. For transmisjonsnettet gjelder prinsippet om at kraftledninger på 300 kV og 420 kV skal bygges som luftledning, med mindre luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, eller ekstrakostnaden for kabling av en begrenset delstrekning kan forsvares med at det gir særlige miljøgevinster sammenlignet med luftledning. Kabling av en begrenset strekning kan også vurderes dersom det gir en vesentlig bedre totalløsning enn med luftledning, alle hensyn tatt i betraktning.

Ulike nettutbyggingsprosjekter har ulike virkninger, og det må alltid gjøres konkrete vurderinger av de enkelte sakene. Saken om 420 kV Hamang–Bærum–Smestad var spesiell, bl.a. fordi tiltaket berører et av Norges tettest befolkede områder og transformatorstasjonen der ligger slik til at det ikke er mulig å finne alternative traseer som kan avbøte nærføringsulemper av nye, omtrent dobbelt så høye luftledninger. Etter konkrete vurderinger av fordelene og ulempene ved luftledning sammenlignet med kabling på Hamang–Bærum–Smestad fant Energidepartementet at kabel i grøft og tunnel var en vesentlig bedre totalløsning enn luftledning, alle hensyn tatt i betraktning. Konsesjonen ble gitt i tråd med nettmeldingens prinsipper for kabling og energilovens krav om at tiltaket skal være samfunnsmessig rasjonelt. Jeg vil også påpeke at det i konsesjonsvedtaket til Hamang–Bærum–Smestad er understreket at gjeldende føringer om at nye 420 kV-kraftledninger som hovedregel skal bygges som luftledning, fortsatt står ved lag.

Hvorvidt kabel er et relevant alternativ til luftledning på strekningen mellom Blåfalli og Øygarden, må vurderes i den konkrete konsesjonsbehandlingen av de enkelte sakene. Som tidligere nevnt, er dette prosjekter som Statnett ennå ikke har konsekvensutredet og konsesjonssøkt, og som jeg ikke kan gå inn i konkrete vurderinger av før NVEs innstillinger eller klager på konsesjonsvedtak er oversendt Energidepartementet. Jeg kan forsikre om at det vil gjennomføres en grundig behandling av disse sakene, og at høringsinnspill og utredning av virkningene for kulturminner, natur og andre viktige samfunnsinteresser vil bli nøye vurdert.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg takker for svaret. Når det gjelder bergensområdet, er det riktig at forbruket i framtiden avhenger av flere faktorer, men elektrifiseringen av norsk olje og gass er jo en helt betydelig faktor. Det er en av hoveddriverne bak det økte behovet.

Så er det likevel uenighet, og det har jo tidligere, i enda tidligere faser, vært pekt på oppgradering av eksisterende nett som et alternativ til å bygge ned nye arealer. Hvis man ser på den alternative traseen til Naturvernforbundet mfl., handler det i stor grad om å oppgradere eksisterende trasé. Og når det gjelder hva som er dyrest: Det er ikke sikkert at vi kan si helt sikkert at de minst arealkrevende inngrepene automatisk blir dyrere enn de mer arealkrevende og naturfiendtlige tiltakene.

Så blir det vist til denne stortingsmeldingen, der hovedregelen er høyspentledning. Men vi vet fra konkret erfaring at politiske myndigheter, storting, regjering, har grepet inn og overstyrt fagmyndighetene, og det er jo det som egentlig er litt av bakgrunnen for mitt spørsmål: Kan det være aktuelt her og nå også? Det har kommet så mange negative høringsinnspill. Det er så tydelig, entydig nærmest, vil jeg si, fra kommunene og Vestland fylkesting hva som er synet på disse traseene, og at det er et sterkt behov for å ta vare på både natur og kulturminner.

Statsråden snakket om en totalløsning. Når det gjelder vestkanten, var det særlig eiendomsprisene som var avgjørende. Jeg kan avsløre at Vestlandet også er befolket, også bergensområdet, som Vestland fylkeskommune bl.a. peker på, og det vil koste. Det er en av grunnene til at Statnett ikke har sett på den traseen før, i hvert fall har de uttalt til Bergens Tidende at det vil innebære ekspropriasjon, som vil koste mer på grunn av eiendomsprisene. Da er spørsmålet: Er det kun pris som er argumentet med hensyn til å gå bort fra høyspentledning? Det var jo noe av argumentasjonen på vestkanten, eiendomsprisene og påvirkning på det, at det kan være dyrt, og negative konsekvenser av det. Eller har også konkrete kulturminner, enten det er Baroniet i Rosendal eller konkrete naturverdier – enten det er Hardangerfjorden eller naturen i Nordhordland, i Vaksdal – en så stor verdi at det vil påvirke totalløsningen? Eller er det kun økonomi som skal påvirke totalløsningen?

Statsråd Terje Aasland []: La meg først understreke at alle de ulike sidene ved ulike valg knyttet til disse sakene om linjeframføring inn mot Bergens-regionen vil bli vurdert, og en har også utredningsplikt på det som blir satt gjennom konsekvensutredningsprogrammet.

Så har jeg bare lyst å understreke at når det gjelder Hamang–Bærum–Smestad, var det en veldig vanskelig prinsipiell avgjørelse som ble tatt, og den er, som jeg sa, begrunnet ut fra at dette er i det mest befolkningstette området vi har i landet omtrent, samtidig som strekningen var forholdsvis kort og var innenfor det som er teknisk forsvarlig og mulig å gjøre, også på kabeltraseer. Nå er ikke jeg teknisk ekspert på dette, men jeg har forstått det sånn at hvis strekningene blir over to og en halv mil lange, begynner det å bli utfordringer rent teknisk sett uten å gjøre andre store investeringer knyttet til dette. Men det kan eventuelt representanten stille spørsmål om, så skal jeg prøve å svare ut også de tekniske spørsmålene på en best mulig måte.

Så er det, ut fra de tallene vi kjenner og vet, dyrere – ja. Det er en plikt for oss å holde kostnadene ved nettutbygging så lave som mulig, men samtidig ivareta det som er viktige natur- og miljøverdier i tilknytning til det. Det er veldig mange som ønsker seg at 420 kV-ledningen skal legges i bakken eller i sjøen. Men bare et eksempel fra det å legge den i bakken: Av hensyn til naturmangfold, miljø, virkninger osv. vil det i anleggsfasen, hvis en skal legge en kabel i bakken, kreves en grøft og mellomlagring av masse og anleggsvei som normalt utgjør 30 meter. Det er ganske store og dramatiske naturinngrep, hvor man helt klart vil utfordre naturmangfoldet, og det vil ta mange år før naturen er tilbake i sin normale drakt rundt det. En har også byggeforbud og restriksjoner på dette. Det er viktige temaer i tilknytning til det.

Så ja, de ulike forholdene skal vurderes i denne saken, som i andre saker. Det er vanskelige valg, men jeg tror det er viktig at vi har kostnadsbildet med oss i en tid hvor vi skal bygge ut mer nett over hele landet, og det er den enkelte strømkunde, eller industri, som betaler for kostnader og investeringer i transmisjonsnettet.

Presidenten []: Da er samtalen i forbindelse med denne interpellasjonen over.