Sofie Marhaug (R) [18:15:41 ] : Det er planlagt store nettutbygginger
på Vestlandet i tiden som kommer. Behovet for disse er det egentlig
all grunn til å stille spørsmål ved. Noe av driveren bak planene
er elektrifiseringen av norsk olje og gass.
Denne politikken leder til at kraftoverskuddet
fra indre strøk på Vestlandet, der kraften produseres, flyttes ut
til kysten, der olje og gass utvinnes. Denne politikken favoriserer
olje- og gassnæringen på bekostning av mer klimavennlig fastlandsindustri
og andre næringer. Den globale effekten av elektrifiseringen av
sokkelen er også tvilsom. Det er ikke noe Rødt finner på; det er
en rekke seriøse forskere – deriblant Asbjørn Torvanger ved senter
for klimaforskning, CICERO – som sår denne tvilen.
For Rødt er det derfor uforståelig at denne
politikken på død og liv skal gjennomføres. Når det likevel er besluttet
å bygge mer nett på Vestlandet, er det minste vi bør kunne forvente,
at det gjøres på en mest mulig skånsom måte, både av hensyn til
naturverdier og av hensyn til kulturminner.
Likevel har Statnett lagt fram planer som ikke
har tatt hensyn til noen av delene. Lengst sør i Vestland fylke er
det blant annet planer om en høyspentledning som direkte påvirker
kulturminnet Baroniet i Rosendal. Vestland fylkeskommune har gitt
høringsinnspill der de skriver at delstrekningen
«frå Blåfalli/Rosendal til Ljones berører
fleire landskapsvernområde og innfallsportar til Folgefonna Nasjonalpark.
Traseane går også igjennom det ypperste av fjordlandskap i Noreg,
Hardangerfjorden. Det er eit paradoks at føreslegne trasear har langt
større konsekvens for natur, landskap, lokalmiljø og artsmangfald
enn linja frå 60-talet som skal erstattast. Vestland fylkeskommune
bed difor om at eksisterande trase i langt større grad er eit alternativ som
må greiast ut vidare. Fylkeskommunen bed om at sjøkabel forbi Rosendal,
kryssing av Mauranger og Hardangerfjorden vert utgreidd i kombinasjon med
«gjenbruk av trase».»
I likhet med mange kommuner – Alver, Vaksdal, Bergen
– er også Vestland fylkeskommune negativ til den foreslåtte løsningen
mellom Samnanger og Kollsnes. Her ber Vestland fylkeskommune spesifikt
om å se på det som omtales som «alternativ 6.1, som fremja av Naturvernforbundet,
Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) og Bergen og Hordaland Turlag».
Videre skriver de i uttalelsen: «Alternativet synest å ha stort
potensial for auka samfunnsnytte, så vel som for mindre konfliktar med
andre viktige samfunnsverdiar».
Så vet jeg at statsråden vil vise til at dette
er prosesser som er under utredning, og at han ikke vil gripe direkte
inn i dette. Det er i hvert fall min mistanke at det er noe av svaret
jeg kommer til å få. Problemet med denne argumentasjonen er at den
ikke alltid gjelder.
Storting og regjering valgte å overstyre fagmyndighetene
og legge høyspentledningen i jord på vestkanten. Jeg snakker om
den tolv kilometer lange kraftlinjen mellom Hamang i Bærum og Smestad
i Oslo. Det var for Rødt helt greit. Det er gode grunner til at
man gjorde det. Men det vi lurer på, er om vi ikke også bør gjøre
det når det gjelder den verdifulle naturen og de verdifulle kulturminnene
på Vestlandet. Det er de som står i fare nå.
Vi har signert en naturavtale som sier at vi
skal verne 30 pst. av naturen vår. Om UNESCO-biosfæreområdet i Nordhordland,
som vil bli berørt av det ene forslaget, har klima- og miljøministeren
i svar til meg og Rødt bekreftet at store arealendringer kan utfordre
denne statusen. Nordhordland er som kjent den eneste plassen i Norge
som har denne statusen.
Rødt ber om at naturen og kulturen på Vestlandet tas
på like stort alvor som eiendomsprisene på vestkanten. Det er ikke
for mye å forlange, synes vi.
Statsråd Terje Aasland [18:20:36 ] : Det er vel sagt tidligere
fra denne talerstol at denne debatten må bli mellom meg og interpellanten,
og det er jo en viss fare for det. Men det er en viktig debatt.
Jeg har lyst til å understreke det.
Det planlegges store nettutbygginger, ikke
bare på Vestlandet, men egentlig i hele landet. Vi trenger det fordi
vi trenger mer effektuttak, og diskusjonene er viktige. Jeg forholder
meg til de føringene og klare meldingene som er lagt i Stortinget.
Når det gjelder å styrke nettet i bergensområdet,
er det en diskusjon jeg har vært med på i snart 20 år, tror jeg.
Det har vært et sterkt behov for det fordi bergensområdet har lav
kapasitet i nettet. Å legge dette ensidig på olje- og gassektoren
synes jeg er litt merkelig, men det kan vel kanskje passe når det
gjelder det interpellanten tar opp.
I vinter har NVE hatt på høring Statnetts tre
meldinger som til sammen omhandler ny 420 kV kraftledning på strekningen
Sauda–Blåfalli–Mauranger–Samnanger–Øygarden. Tiltakene har som formål
å øke overføringskapasiteten mellom Sauda og bergensområdet og innebærer
dels oppgradering av eksisterende nett og dels nytt nett. I mars
fastsatte NVE utredningsprogram for Sauda–Blåfalli og ny Blåfalli
transformatorstasjon. NVE har foreløpig ikke fastsatt utredningsprogram
for de øvrige strekningene. Når NVE har fastsatt utredningsprogram,
kan Statnett konsekvensutrede og deretter søke om konsesjon til
tiltakene. Søknadene med tilhørende konsekvensutredninger behandles
av NVE, som enten fatter vedtak eller oversender sakene til Energidepartementet
som innstillinger, avhengig av hvilke tiltak det er søkt om. Jeg
kan ikke foregripe saker som skal eller er til behandling i NVE,
og som kan komme til mitt departement som innstillinger eller klagesaker.
Ved behandlingen av nettmeldingen i 2012 sluttet Stortinget
seg til prinsipper for når sjøkabel eller jordkabel kan vurderes
som alternativ til luftledning. Det er et overordnet prinsipp at
bruken av kabel skal være gradvis mer restriktiv med økende spenningsnivå.
Dette er bl.a. på bakgrunn av at naturinngrepene og kostnadene ved
kabling øker med økende spenningsnivå. Ifølge strømnettutvalget,
NOU 2022: 6, er investeringskostnadene for jordkabel normalt fem
ganger høyere enn for luftledning på 420 kV i middels krevende terreng.
Merkostnaden for sjøkabel er omtrent i samme størrelsesorden per
km trasé. Dette er jo særlig viktige hensyn å ta i en tid hvor nettinvesteringene
må opp, ikke bare på Vestlandet, men i hele landet, og nettleien
vil øke. For transmisjonsnettet gjelder prinsippet om at kraftledninger
på 300 kV og 420 kV skal bygges som luftledning, med mindre luftledning
er teknisk vanskelig eller umulig, eller ekstrakostnaden for kabling
av en begrenset delstrekning kan forsvares med at det gir særlige
miljøgevinster sammenlignet med luftledning. Kabling av en begrenset
strekning kan også vurderes dersom det gir en vesentlig bedre totalløsning
enn med luftledning, alle hensyn tatt i betraktning.
Ulike nettutbyggingsprosjekter har ulike virkninger,
og det må alltid gjøres konkrete vurderinger av de enkelte sakene.
Saken om 420 kV Hamang–Bærum–Smestad var spesiell, bl.a. fordi tiltaket
berører et av Norges tettest befolkede områder og transformatorstasjonen
der ligger slik til at det ikke er mulig å finne alternative traseer
som kan avbøte nærføringsulemper av nye, omtrent dobbelt så høye
luftledninger. Etter konkrete vurderinger av fordelene og ulempene
ved luftledning sammenlignet med kabling på Hamang–Bærum–Smestad
fant Energidepartementet at kabel i grøft og tunnel var en vesentlig
bedre totalløsning enn luftledning, alle hensyn tatt i betraktning.
Konsesjonen ble gitt i tråd med nettmeldingens prinsipper for kabling
og energilovens krav om at tiltaket skal være samfunnsmessig rasjonelt.
Jeg vil også påpeke at det i konsesjonsvedtaket til Hamang–Bærum–Smestad
er understreket at gjeldende føringer om at nye 420 kV-kraftledninger som
hovedregel skal bygges som luftledning, fortsatt står ved lag.
Hvorvidt kabel er et relevant alternativ til
luftledning på strekningen mellom Blåfalli og Øygarden, må vurderes
i den konkrete konsesjonsbehandlingen av de enkelte sakene. Som
tidligere nevnt, er dette prosjekter som Statnett ennå ikke har
konsekvensutredet og konsesjonssøkt, og som jeg ikke kan gå inn
i konkrete vurderinger av før NVEs innstillinger eller klager på
konsesjonsvedtak er oversendt Energidepartementet. Jeg kan forsikre
om at det vil gjennomføres en grundig behandling av disse sakene,
og at høringsinnspill og utredning av virkningene for kulturminner,
natur og andre viktige samfunnsinteresser vil bli nøye vurdert.
Sofie Marhaug (R) [18:25:45 ] : Jeg takker for svaret. Når
det gjelder bergensområdet, er det riktig at forbruket i framtiden
avhenger av flere faktorer, men elektrifiseringen av norsk olje
og gass er jo en helt betydelig faktor. Det er en av hoveddriverne
bak det økte behovet.
Så er det likevel uenighet, og det har jo tidligere,
i enda tidligere faser, vært pekt på oppgradering av eksisterende
nett som et alternativ til å bygge ned nye arealer. Hvis man ser
på den alternative traseen til Naturvernforbundet mfl., handler
det i stor grad om å oppgradere eksisterende trasé. Og når det gjelder
hva som er dyrest: Det er ikke sikkert at vi kan si helt sikkert
at de minst arealkrevende inngrepene automatisk blir dyrere enn
de mer arealkrevende og naturfiendtlige tiltakene.
Så blir det vist til denne stortingsmeldingen,
der hovedregelen er høyspentledning. Men vi vet fra konkret erfaring
at politiske myndigheter, storting, regjering, har grepet inn og
overstyrt fagmyndighetene, og det er jo det som egentlig er litt
av bakgrunnen for mitt spørsmål: Kan det være aktuelt her og nå
også? Det har kommet så mange negative høringsinnspill. Det er så
tydelig, entydig nærmest, vil jeg si, fra kommunene og Vestland fylkesting
hva som er synet på disse traseene, og at det er et sterkt behov
for å ta vare på både natur og kulturminner.
Statsråden snakket om en totalløsning. Når
det gjelder vestkanten, var det særlig eiendomsprisene som var avgjørende.
Jeg kan avsløre at Vestlandet også er befolket, også bergensområdet,
som Vestland fylkeskommune bl.a. peker på, og det vil koste. Det
er en av grunnene til at Statnett ikke har sett på den traseen før,
i hvert fall har de uttalt til Bergens Tidende at det vil innebære
ekspropriasjon, som vil koste mer på grunn av eiendomsprisene. Da
er spørsmålet: Er det kun pris som er argumentet med hensyn til
å gå bort fra høyspentledning? Det var jo noe av argumentasjonen
på vestkanten, eiendomsprisene og påvirkning på det, at det kan
være dyrt, og negative konsekvenser av det. Eller har også konkrete kulturminner,
enten det er Baroniet i Rosendal eller konkrete naturverdier – enten
det er Hardangerfjorden eller naturen i Nordhordland, i Vaksdal
– en så stor verdi at det vil påvirke totalløsningen? Eller er det
kun økonomi som skal påvirke totalløsningen?
Statsråd Terje Aasland [18:28:58 ] : La meg først understreke
at alle de ulike sidene ved ulike valg knyttet til disse sakene
om linjeframføring inn mot Bergens-regionen vil bli vurdert, og
en har også utredningsplikt på det som blir satt gjennom konsekvensutredningsprogrammet.
Så har jeg bare lyst å understreke at når det
gjelder Hamang–Bærum–Smestad, var det en veldig vanskelig prinsipiell
avgjørelse som ble tatt, og den er, som jeg sa, begrunnet ut fra
at dette er i det mest befolkningstette området vi har i landet
omtrent, samtidig som strekningen var forholdsvis kort og var innenfor
det som er teknisk forsvarlig og mulig å gjøre, også på kabeltraseer.
Nå er ikke jeg teknisk ekspert på dette, men jeg har forstått det
sånn at hvis strekningene blir over to og en halv mil lange, begynner
det å bli utfordringer rent teknisk sett uten å gjøre andre store
investeringer knyttet til dette. Men det kan eventuelt representanten
stille spørsmål om, så skal jeg prøve å svare ut også de tekniske
spørsmålene på en best mulig måte.
Så er det, ut fra de tallene vi kjenner og
vet, dyrere – ja. Det er en plikt for oss å holde kostnadene ved
nettutbygging så lave som mulig, men samtidig ivareta det som er
viktige natur- og miljøverdier i tilknytning til det. Det er veldig
mange som ønsker seg at 420 kV-ledningen skal legges i bakken eller
i sjøen. Men bare et eksempel fra det å legge den i bakken: Av hensyn
til naturmangfold, miljø, virkninger osv. vil det i anleggsfasen,
hvis en skal legge en kabel i bakken, kreves en grøft og mellomlagring
av masse og anleggsvei som normalt utgjør 30 meter. Det er ganske
store og dramatiske naturinngrep, hvor man helt klart vil utfordre
naturmangfoldet, og det vil ta mange år før naturen er tilbake i
sin normale drakt rundt det. En har også byggeforbud og restriksjoner
på dette. Det er viktige temaer i tilknytning til det.
Så ja, de ulike forholdene skal vurderes i
denne saken, som i andre saker. Det er vanskelige valg, men jeg tror
det er viktig at vi har kostnadsbildet med oss i en tid hvor vi
skal bygge ut mer nett over hele landet, og det er den enkelte strømkunde,
eller industri, som betaler for kostnader og investeringer i transmisjonsnettet.
Presidenten [18:31:51 ]: Da er samtalen
i forbindelse med denne interpellasjonen over.