Presidenten [15:27:39 ]: Etter ønske
frå næringskomiteens vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– bli gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå
medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [15:28:09 ] (ordfører for saken):
Først må jeg takke komiteen for et godt samarbeid i saken. Regjeringen
viser i saken til at reindriftsloven av 2007 har virket i 17 år,
og at det over tid har vist seg behov for en gjennomgang og revisjon
av loven. Mange hadde sett for seg en bredere og mer helhetlig gjennomgang
av loven, men det fikk vi dessverre ikke.
Reindriften baserer seg på utmarksbeite gjennom hele
året. Fra 1970 og fram til i dag har reintallet nær doblet seg.
Når beiteressursene er knappe og reintallet er for høyt i forhold
til beitegrunnlaget, er konsekvensen dårligere grunnlag for å drive
sunn reindrift. I proposisjonen legges det bl.a. fram forslag til
erstatningsbestemmelser gjennom å likestille reindriften med andre beitenæringer
og et nytt system og regler for reduksjon av reintall.
Reindriftsnæringen er en næring med mange berørte
parter og interesser, så et godt samarbeid mellom næringen og andre
interesser er viktig for å dempe konfliktnivået.
Flertallet i komiteen slår tydelig fast at
tilliten mellom næringen og til forvaltningen forutsetter at lovbrudd
følges opp. Det er derfor avgjørende at statsforvalteren benytter
de hjemlene som reindriftsloven gir, bl.a. til å gi pålegg om opphør
av ulovlig beiting og ilegge tvangsmulkt dersom slike pålegg ikke
etterkommes.
Departementet uttaler i proposisjonen at «reindriften
sjelden vil komme i erstatningsansvar, dersom eiendommen ikke er
hensiktsmessig gjerdet inn». Det kan oppfattes som at rettsregelen
endres, og at det pålegges en generell gjerdeplikt. Det medfører
ikke riktighet. Et betydelig flertall på Stortinget tar klart avstand
fra en utvikling som kan tolkes dit hen at grunneier i praksis får bevisbyrden
eller økonomisk ansvar for skade påført av andres dyr. Å innføre
et krav om at eiendommer må gjerdes inn for å kunne gjøre gjeldende
et ellers ubestridt ansvar, ville være både rettslig betenkelig
og svært kostnadskrevende for grunneierne, både økonomisk og praktisk.
Både jordbruk og reindrift er viktige samiske
næringer. Det er i alles interesse at disse to primærnæringene kan
leve side om side og utvikle seg for framtiden. Slik sikres ikke
bare matproduksjonen, men også bosetting i samiske lokalsamfunn
og at samisk språk blir brukt i hverdagen. Dessverre har konfliktene
mellom reindrift og jordbruk de siste årene vært økende i alle reindriftsfylker
fordi rein i stadig større grad trekker ned på innmark. For å dempe
denne konflikten er det helt avgjørende at antallet rein ikke overstiger
det som er økologisk bærekraftig innenfor reinbeitedistriktets egne grenser.
Jeg tar opp forslaget Fremskrittspartiet er
med på.
Presidenten [15:31:16 ]: Representanten
Bengt Rune Strifeldt har teke opp det forslaget han refererte til.
Runar Sjåstad (A) [15:31:30 ] : I proposisjonen fremmer Landbruks-
og matdepartementet forslag til endringer i reindriftsloven og jordskifteloven.
Reindriften er viktig for å bevare samisk kultur,
samfunnsliv og språk. Det er derfor viktig at endringene som fremmes,
støtter opp om reindriften som næring og de reindriftspolitiske
målene om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.
Regjeringen viser til at reindriftsloven har
virket i 17 år, og at det er behov for gjennomgang og revisjon av
loven. Nå er det ikke en full revisjon man åpner for, men det er
veldig viktige punkter man tar for seg, og viktige endringer som
er foreslått i denne saken. Enkelte regler om interne forhold, herunder
reglene om reintallsreduksjon, har etter regjeringens syn ikke fungert
helt etter sin hensikt, og erstatningsreglene har blitt kritisert av
Høyesterett.
Videre har ikke reindriften den samme tilgangen
til jordskifteretten som andre rettighetshavere til fast eiendom.
Flere steder i landet er det vedvarende høyt konfliktnivå mellom
reindrift og jordbruk. Særlig er dette knyttet til at reinen beiter
utenfor lovlig beiteområde og gjør skade på innmark.
Tilliten mellom næringene og til forvaltningen
forutsetter at lovbrudd følges opp, slik reindriftsloven gir hjemler
for. Arbeiderpartiet støtter at eierforholdene til rein som gjør
skade, må kunne avklares innen fire uker for å unngå at reinbeitedistriktet
blir erstatningspliktig, og at solidaransvaret kun gjelder når det
er umulig å identifisere eieren av den skadegjørende reinen. Denne endringen
er en oppfølging av Høyesteretts kritikk av reindriftslovens solidaransvar
i Femund-dommen.
Arbeiderpartiet støtter at det åpnes for at
reindriften gis generell tilgang til jordskiftelovens virkemidler, noe
verken reindriftsloven eller jordskifteloven åpner for i dag. Det
er da viktig at jordskifteretten innehar nødvendig reindriftskompetanse.
Et av de største grepene i forslaget er et
nytt system for reduksjon av reintall og å utvide kravene til hva
en distriktsplan skal inneholde. En utilsiktet effekt av dagens
regelverk er at det åpner for posisjonering, altså reintallstilpasning.
De foreslåtte endringene vil gi reindriften større mulighet og fleksibilitet
til å gjennomføre reduksjon i egen regi, ved at sidaen gis større mulighet
til å utforme en egen reduksjonsplan. Flere høringssvar gikk på
at det var ønskelig med et bunnfradrag for å skjerme de minste sida-andelene.
Arbeiderpartiet mener at den foreslåtte og framforhandlede reduksjonsbestemmelsen
er bedre egnet til å ivareta dette hensynet. Samtidig er det viktig
at det da kommer en evaluering.
Staten ved Landbruks- og matdepartementet på den
ene siden og Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget på
andre siden har hatt konsultasjoner. Det er oppnådd enighet. Det
har vært åpne høringer og mulighet til å komme med skriftlige innspill,
og mange har benyttet seg av det. I en tid med fokus på sannhet
og forsoning er det viktig med god dialog og gode prosesser. Det
mener jeg det har vært i denne saken.
Med det tar jeg opp det løse forslaget fra
Arbeiderpartiet, som egentlig er en teknisk justering.
Presidenten [15:34:45 ]: Då har representanten
Runar Sjåstad teke opp det forslaget han refererte til.
Lene Westgaard-Halle (H) [15:35:07 ] : Reindrift er, akkurat
som tradisjonelt landbruk, en veldig viktig del av Norges kultur
og historie. Vi vil ha begge deler. Regjeringen har nå lagt fram
et forslag med viktige endringer i reindriftsloven og for så vidt
også i jordskifteloven. Intensjonen er god, og det er å styrke reindriftens
bærekraft og forenkle regelverket. Det støtter vi. Samtidig er det
viktig at vi klarer å sikre fortsatt rettssikkerhet, en gjensidig
ansvarsforståelse og tillit til lovverket.
Et av de viktigste spørsmålene i proposisjonen handler
om ansvarsplassering, særlig i tilfeller hvor rein forårsaker skade
på innmark. Høyre ønsker å være tydelig på akkurat dette: Reindriftsutøveren
har ansvaret for å holde reinen innenfor lovlig beiteområde. Regjeringen legger
opp til en forståelse der eiendommer som ikke er det de kaller hensiktsmessig
inngjerdet, i praksis kan frata grunneieren rett til erstatning.
Det er både rettslig betenkelig og egentlig ganske urimelig. Vi
må ikke havne i en situasjon der grunneieren får ansvar for å holde andres
dyr ute fra eget beiteområde. Det bryter med rettsoppfatningen,
det bryter med Femund-dommen, og det bryter med det objektive ansvaret
som i dag gjelder i loven.
Høyre ønsker et samfunn der lover og regler
gir forutsigbarhet, og der man står ansvarlig for egne handlinger
eller egne dyr. Når skade skjer gjentatte ganger, må det forventes
at reineier følger opp med skjerpet tilsyn. Vær og føre er ikke
fritak for ansvar. Det må være et klart krav at man forebygger skade
også ved krevende forhold.
Det er også verdt å merke seg at proposisjonen
ikke foreslår realitetsendringer i det objektive ansvaret. Det er
viktig. Det er vårt ansvar som lovgivere å sørge for at prinsipper
blir tydelig videreført og praktisert.
Vi trenger en reindriftslov som gir likebehandling, rettferdighet
og ansvarlighet, og vi må unngå å skyve store kostnader og bevisbyrde
over på grunneiere. Høyre støtter ikke forslag som pålegger urimelige
byrder for grunneier. Vi er opptatt av å understreke at det allerede lovfestede
ansvaret ligger hos reineierne, og det skal det fortsatt gjøre.
Vi står for en lovgivning som bygger på tillit, som vil ivareta
rettssikkerhet, og som vil sikre balanse mellom to veldig viktige
næringer.
Erling Sande (Sp) [15:37:44 ] (leiar i komiteen): I dag står
vi overfor viktige endringar i reindriftslova, ei lov som har vore
grunnlaget for reindriftsnæringa i 17 år. For Senterpartiet er det
viktig at vi får ei reindriftslov som både styrkjer næringa og bidreg
til å løyse dei utfordringane som har vakse fram over tid.
Reindriftsnæringa er ein berebjelke i samisk
kultur, språk og samfunnsliv. Ho er familiebasert, byggjer på ein heilt
unik livsstil og er ein viktig kulturberar. Difor er det viktig
at vi får ei lov som støttar opp under dei tre reindriftspolitiske
måla: økonomisk, økologisk og kulturell berekraft.
Nokre moment frå Senterpartiet si side: For
det fyrste er det avgjerande at talet på rein vert tilpassa beiteressursane
i kvart distrikt. No legg vi til rette for at sidaane sjølve skal
få eit større ansvar og fleksibilitet til å utforme eigne reduksjonsplanar,
noko som er viktig for lokalt eigarskap og betre tilpassing til
realiteten på bakken.
For det andre vil eg trekkje fram kor viktig
det er å leggje til rette for redusert konflikt. Eit for høgt reintal har
i enkelte område ført til auka press på innmark og fleire konfliktar
med jordbruket. I den samanhengen er erstatningsreglene sentrale
for å unngå unødvendig konflikt. Her har det i komitéarbeidet vore
viktig med tydelege merknader, slik at desse ikkje vert misforståtte, og
at ein reduserer rommet for tolking. Det er den enkelte reineigaren
som er ansvarleg for skade, og vi viser også til at han er ansvarleg
for å halde reinen innanfor lovlege beiteområde. Vi er opptekne
av at det ikkje skal innførast ei generell gjerdeplikt for grunneigar.
For det tredje vil eg trekkje fram at reindrifta
til no har hatt avgrensa tilgang til verkemidla i jordskiftelova. Det
endrar vi no.
Med dei føreslåtte endringane får reindrifta
same moglegheit som andre rettshavarar til å løyse interne konfliktar
og usemjer gjennom jordskifteretten. Det er eit viktig steg for
å styrkje rettstryggleiken og redusere konfliktnivået.
Eg vil òg peike på at Senterpartiet ønskjer
å opne for etablering av sperregjerde i konfliktområde, sjølv om ein
av partane ikkje ønskjer det. Dette er eit konkret tiltak for å
dempe konflikt og sikre betre samspel mellom reindrift og jordbruk.
Det er eit effektivt tiltak, som det er synd fleirtalet ikkje er
med og støttar opp om. Heldigvis er det slik at Senterpartiet, i
lag med ulike fleirtal, har fått på plass viktige presiseringar
og endringar.
Til slutt vil eg understreke følgjande: Reindrifta
er ein viktig del av vår nasjonale kulturarv. Med dette får vi endringar
med mål om å leggje til rette for ei meir berekraftig, rettferdig
og framtidsretta reindrift – til beste for både næringa og samfunnet
som heilskap.
Lars Haltbrekken (SV) [15:40:42 ] : Reindriften er en viktig
næring og en kulturbærer i det samiske miljøet. I lys av sannhets-
og forsoningskommisjonens rapport ligger det et stort ansvar på
Stortinget og dets representanter for å respektere samiske rettigheter
og reindriften som en viktig kulturbærer. Det ansvaret synes jeg ikke
at alle partier tar i denne saken.
Det er viktig å få til et godt samarbeid innenfor
primærnæringene mellom reineiere og bønder, men i innstillingen
er det flere plasser et svært skeivt bilde som tegnes – ganske ensidige
anklager mot reindriften, og at reindriftsutøverne ikke passer godt
nok på flokken sin. Det blir fokusert på at reinen trekker ned på
innmarka, uten å spørre seg hvorfor den gjør det. Det er jo på grunn av
mangel på mat i fjellet, noe klimaendringene og store arealinngrep
må ta ansvar for. Det kan ikke være sånn at det alltid er reindriften
som skal tilpasse seg storsamfunnet, og ikke motsatt.
Flertallet i komiteen velger i stor grad i
sine merknader å sette søkelys på tilsynsplikt, erstatningsansvar
og sanksjoner mot reindriften, uten samtidig å anerkjenne det strukturelle
presset reindriften står overfor. Reindriften omtales hovedsakelig
som et problem, et risikomoment som forårsaker skade og konflikter.
Årsakene til at rein kan befinne seg utenfor distriktsgrensene,
er sammensatte, som f.eks. tapte beiteområder, arealpress, forstyrrelser,
rovdyr og klimaendringer. De strukturelle vilkårene for reindriftens
eksistens utelates, og man reduserer diskusjonen til et spørsmål
om disiplin og ansvar hos reindriftsutøverne.
Komiteens flertall – medlemmene fra Høyre,
Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre – hevder at konfliktene
med jordbruket skyldes for mange rein i forhold til beiteressursene.
Påstandene om at det er for mye rein i de mest konfliktfylte områdene
er ikke dokumentert, og står i strid med det som står i Meld. St.
8 for 2024–2025, om dyrevelferd, som vi nettopp har behandlet. Der
står det:
«Siden 2015 har reintallet i det vesentligste
vært innenfor det fastsatte, noe som er et viktig bidrag for å nå
den overordnede målsettingen om en bærekraftig reindrift.»
Det står videre:
«Etter reindriftsloven kom i 2007, er
det gjennomført reduksjonsprosesser i Finnmark. I øvrige reinbeiteområder
er reintallet under det fastsatte øvre reintallet.»
Jeg må knytte en kommentar til forslaget til
lovendring fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, hvor
Reindriftsstyret fratas myndighet til å vedta pålegg og tvangsmulkt.
Den skal overføres til statsforvalter eller Landbruksdirektoratet.
Dette er et forslag som vil frata Sametinget og de samiske interessene
myndighet og innflytelse, og en sånn lovendring må gjennom konsultasjoner
med samiske interesser, noe forslagsstillerne ikke nevner i det
hele tatt.
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [15:44:04 ] : Reindriftsloven
av 2007 har nå virket i 18 år, og det har vist seg at det er behov
for en gjennomgang og revisjon av loven. Reindriftsloven er en næringslov
for reindriften. Norske Reindriftssamers Landsforbund og Sametinget
har gitt sin tilslutning til lovforslaget, og innledningsvis ønsker
jeg påpeke at den tilslutningen som her er gitt fra reindriftens
næringsorganisasjon og Sametinget, er bra og viktig.
Lovforslaget er delt inn i tre hovedtemaer.
Det er distriktsstyring, erstatning og tilgjengeliggjøring av jordskifteloven
på interne forhold i reindriften. Når det gjelder distriktsstyring,
vil jeg særlig trekke fram forslaget til de nye reglene om reintallsreduksjon,
som skal forhindre posisjonering. Slik posisjonering har vært en utilsiktet
effekt av dagens regler om reintallsreduksjon. Forslaget skal også
gi reindriften flere muligheter og større fleksibilitet til å gjennomføre
reduksjonen selv.
Formålet med endringen av erstatningsbestemmelsene
er å likestille reindriftens erstatningsansvar med andre beitenæringers
så langt det er mulig. Endring følger opp Høyesteretts kritikk av
reindriftslovens solidaransvar i Femund-dommen av 2018. Forslaget
legger opp til at det primært er den enkelte reineier som er erstatningsansvarlig
for skade rein gjør. Solidaransvaret slår først inn dersom det ikke
er mulig å identifisere eieren av den skadegjørende reinen innen
rimelig tid. Videre likestiller forslaget reindriftsloven med beiteloven når
det gjelder hvilke skader som kan kreves erstattet.
I forslaget er det innarbeidet at skadeerstatningslovens
bestemmelser om medvirkning og lemping også gjelder for utmåling
av erstatning etter reindriftsloven. Dette er en lovfesting av gjeldende
rett. Hovedregelen er at skadelidte skal få dekket sitt økonomiske
tap fullt ut. Etter gjeldende rett kan erstatning settes ned dersom skadelidte
ved egen skyld har medvirket til skaden. Dette innebærer ikke at
en grunneier må ha inngjerdet eiendommen sin for å få erstatning,
men i lovproposisjonen er skadelidtes gjerdehold et moment i en
helhetlig vurdering av skadelidtes medvirkningsansvar etter skadeerstatningsloven.
Formålet med endringen når det gjelder jordskifte, er
at reindriften skal få tilnærmet lik tilgang til jordskiftelovens
virkemidler som øvrige rettighetshavere til fast eiendom.
Irene Ojala (PF) [15:47:27 ] : Formålet med lovforslaget vi
nå behandler, er bl.a. å gi reindriftsnæringen bedre styringsverktøy,
nye regler for reduksjon av reintall og tilgang til jordskifteretten.
Dette er også en svært vanskelig sak som jeg ikke kan se at har
fått en skikkelig juridisk utredning. Det er fremmet ett mindretallsforslag,
og det er et forslag som ikke gagner reindriften og heller ikke
bonden, for dette vil skape kjempestore konflikter ved at den ene
kan bestemme over den andre.
Fremskrittspartiet og Senterpartiet foreslår
at det åpnes for å bygge sperregjerder hvor det er konflikt mellom
grunneier og reindriften, selv om en av partene ikke ønsker det.
Det høres jo i utgangspunktet tilsynelatende greit ut, for her tenker
en det først som et konfliktforebyggende tiltak der bonden som grunneier
vil beskytte avlingen sin. Det har jeg selvfølgelig stor forståelse
for, men ordet grunneier gjelder ikke bare bonden. Det kan også
være eier av store fritidseiendommer eller kommunal grunn.
I Hammerfest er det satt opp et reingjerde
rundt hele byen for å holde reinen ute av bysentrum. Hvis Fremskrittspartiet
og Senterpartiet får flertall for sitt forslag, vil det muliggjøre
at grunneierne kan definere rein på øya ensidig som en konfliktsituasjon
med reindriften, og dette kan man bruke som modell andre steder
i Norge. Så det at dette ikke er juridisk er utredet på et skikkelig
vis, fører til konflikter i framtiden i Finnmark, og det trenger
vi ikke. Vi har nok konflikter mellom reindriften og andre. Derfor
burde reindriften bli tatt med på råd, og de burde vært snakket
med.
I Finnmark har vi det sånn at av alle kommunene
vi har, er det kun to kommuner som ikke får være med. I Øst-Finnmarkrådet
er det Karasjok, og i Vest-Finnmarkrådet er det Kautokeino. Hvis
man ikke kan snakke sammen, klarer vi ikke å løse disse problemene
på skikkelig vis. Det er et av de største problemene vi har i Finnmark
i dag.
Saken er den at reindriften er under stort
press. Vi ser det når det gjelder vindturbiner, og vi ser det under elektrifiseringen
av Melkøya. Vi hadde ikke hatt behov for å få denne saken nå, selv
om det er elementer i reindriftsloven som vi nødt til å endre. Vi
skulle ha utsatt hele saken og sagt at dette må vi ta opp når det
har fått virke. Vi ser hva som skjer på Melkøya. Vi må ta dette opp
ved en senere anledning. Økologisk bærekraft er det snakk om. Ingen
snakker om økologisk bærekraft på annen bruk av arealene i Finnmark,
men reindriften skal drive økologisk bærekraftig.
Jeg kommer ikke til å stemme med flertallet
som ser ut til å bli, og det er fordi jeg mener dette er altfor
dårlig gjennomført. Vi kan ikke levere og stemme på noe sånt her.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [15:50:46 ] : Både jordbruk og reindrift
er viktige samiske næringer, og de konkurrerer også om utmarksbeite.
Det er i alles interesse at disse to primærnæringene kan leve side
om side og utvikle seg for framtiden. Da sikrer man matproduksjon
og bosetting i samiske lokalsamfunn, og at samisk språk blir brukt
i hverdagen.
Dessverre ser vi at konfliktene mellom reindrift
og jordbruk de siste årene har vært økende i alle reindriftsfylkene
fordi reinen i stadig større grad trekker ned på innmark. For en
bonde kan det å få en reinflokk inn på et jorde bety kostnader på
mange hundre tusen kroner. I tillegg medfører det ekstra arbeidsbyrde
med å pløye og så på nytt i en kort og hektisk sommersesong.
For å dempe denne konflikten er det helt avgjørende
at antallet rein ikke overstiger det som er økologisk bærekraftig
innenfor reinbeitedistriktets egne grenser. Behovet for å tilpasse
antallet dyr til beiteressursene gjelder uavhengig av årsaken til
at det er for lite mat, enten det er tale om overbeiting, klimaendringer
eller utbygging.
Jeg må bare kommentere litt på representanten Haltbrekken.
Ja, reintallet var innenfor det fastsatte i 2015,| men fra 1970
og fram til 2015 var reintallet, spesielt i Finnmark og også andre
deler av landet, nær dobbelt. Så vi går på grensen av det som er
økologisk bærekraftig.
Et samlet storting står bak tilråding A. Fremskrittspartiet
har i tillegg fremmet to forslag som er viktige for å dempe konfliktnivået
mellom reindriftsnæringen og landbruket – ikke eiere av store fritidseiendommer, men
mellom reindriftsnæringen og landbruket.
Tilråding B, som fremmes av Fremskrittspartiet
i lag med Senterpartiet og Høyre, innebærer at man flytter kompetansen
til Landbruksdirektoratet og statsforvalteren, og ikke reindriftsstyret.
Vi opplever at når det blir ilagt tvangsmulkt, blir det veldig ofte
opphevet av reindriftsstyret. Man skal få en mer helhetlig vurdering av
saken.
Vi har også et mindretallsforslag om at det
skal åpnes for å etablere sperregjerder i beitegrenser der det er konflikt
mellom grunneier og reindrift, selv om en av partene ikke ønsker
det. Dette er konfliktdempende midler, og det er litt merkelig at
man kun får utnytte de konfliktdempende midlene når begge parter
er enige om det.
Lars Haltbrekken (SV) [15:54:06 ] : Vi hører igjen feilaktige
påstander knyttet til reintallet. Vi hørte det også i debatten i
Stortinget for kort tid siden, da vi diskuterte elektrifisering
av Melkøya, hvor det ble påstått at reintallet hadde økt. Men det
er ikke så veldig lenge siden vi behandlet dyrevelferdsmeldingen,
og i den stortingsmeldingen står det at det er blitt gjennomført reduksjoner
i reintallet, og at man holder seg innenfor det som er bærekraftig.
Siden reindriftsloven fra 2007 er det også gjennomført reduksjonsprosesser
i Finnmark, og i øvrige reinbeiteområder er reintallet under det fastsatte
øvre reintallet.
Reduksjonen av reintallet har vært en stor
utfordring, spesielt i Finnmark. Med den nye loven får vi større
grad av rettferdighet når reintallet skal reguleres. Men gang på
gang å framsette påstander om at antallet rein har økt, det blir
ikke riktigere, når vi ser at det har blitt redusert fra 2007, med
den nye reindriftsloven, og det i store deler av de samiske områdene
er godt innenfor det som er satt som øvre grense. Det hadde vært
fint om representantene kunne forholde seg til det som er fakta
i saken.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [15:56:21 ] : Reindriftsnæringen
har hatt utfordringer med et humpete lovverk, og jeg vil berømme
de gode prosessene som har vært mellom regjeringen og NLF, Norske
Reindriftssamers Landsforbund, for å få til nødvendige endringer, og
at lovendringen bygger på næringens behov for revidering.
Jeg vil påpeke at reindriftsretten hviler på
et selvstendig rettsgrunnlag, og med klimatiske endringer som går
i rekordfart i reindriftsområdene, står næringen overfor store utfordringer.
Det er behov for gode lovverk, og denne revideringen er nødvendig
og i samsvar med næringens behov.
Det er også behov for en gjensidig vilje til
å prøve ut nye tiltak når naturen gjør at gamle driftsmønster utfordres
fra både reindriftsnæringen og andre berørte. Vi må også bruke brillene
fra reindriftens side i debatten, ikke bare snakke om jordbrukets
behov, selv om det også er viktig. Det er ikke så mange saker som
omhandler reindrift i Stortinget.
Dette er en næringslov for reindriften. Slik
forslaget fra regjeringen foreligger, er det i tråd med det som reindriften
ønsker.
Presidenten [15:57:48 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.